NO137980B - Anordning for regulerbar mating av minst to grupper elektriske lamper - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for regulerbar mating

av minst to grupper elektriske lamper, hvor lampene i hver gruppe er seriekoplet med et styrt halvlederkoplingselement som er tilordnet denne gruppe, hvor kombinasjonen av en lampegruppe og et halvlederkoplingselement ligger i en gren som forbinder to inngangsklemmer i anordningen,og hvor det er anordnet en for samtlige halvlederkoplingselementer felles, første styresignalgenerator som er forbundet med en styreelektrode i hvert halvlederkoplingselement.

En anordning av denne art er f.eks. kjent fra britisk patentskrift

nr. l.o92.59o« Et utførelseseksempel i dette patentskrift viser at antall lamper i hver gruppe er en. Antallet kan imidlertid også være flere enn en. En ulempe ved denne kjente anordning er at hvis det i en lampegruppe ikke mottas styresignal gjennom forbindelsen med en felles styresignalgenerator, forblir vedkommende styrte halvlederkoplingselement sperret, slik at de i serie med dette element koplede lamper forblir slukket. Særlig når et slikt system anvendes for belysning av tunneller kan d.erved en eller flere avsnitt av tunnellen ligge fullstendig i mørke slik at en for trafikken meget stor fare oppstår.

Det er allerede foreslått i slike tilfeller for hver lampegruppe å anvende en elektromagnetisk bryter som i tilfelle av forstyrrelser kortslutter halvlederkoplingselementet. En ulempe ved dette forslag er at det som oftest er nødvendig med et stort antall slike brytere som må dimensjoneres for en stor lampestrøm.

Hensikten med oppfinnelsen er .å tilveiebringe en enkel anordning ved hvilken det styrte halvlederkoplingselement allikevel tilføres et styresignal hvis signalet fra den felles styresignalgenerator faller bort, slik at de i serie med dette koplingselement koplede lamper ikke slukker fullstendig.

Dette oppnås ifølge oppfinn-elsen ved at det'.i nærheten av hver lampegruppe er anordnet en hjelpematekilde for styreformål av denne lampegruppe, og en hjelpestyresignalgenerator, slik at når en lampegruppe via forbindelsen med den felles styresignalgenerator ikke mottar styresignal, frembringer hjelpematekilden sammen med vedkommende hjelpestyresignalgenerator et slikt hjelpestyresignal for styreelektroden i det styrte halvlederkoplingselement, at lampens • lysstyrke antar en. fast verdi som er høyst lik den i stadig ledende tilstand av halvlederkoplingselementet opptredende verdi og minst er lofo av denne maksimalverdi.

En fordel ved en slik anordning er at når av en eller annen grunn styresignalet fra den felles styresignalgenerator ikke når en lampegruppe, forblir ikke denne lampegruppe slukket, men ved hjelp av en tilordnet hjelpestyresignalgenerator frembringes et enkelt styresignal som styrer lampelysstyrken til en fast verdi. Dette hjelpestyresignal er et fast signal som bringer lampens lysstyrke til f.eks. en ublendet verdi, dvs. maksimalverdien eller på en lavere verdi på minst lo% av den ublendede tilstand av lampen.

En verdi "som er mindre enn loo%, dvs. av den ublendede tilstand,

kan ofte være ønskelig f.eks. ved natt i tunnellen.

En av grunnene til at det i nærheten av en lampegruppe ikke opptrer noe styresignal over forbindelsen med den felles styresignalgenerator, kan f.eks., være at det i den felles styresignalgenerator opptrer en feil. En annen mulighet er at det i forbindelsen mellom den felles styresignalgenerator og lampegruppen er opptrådt en feil. Av hvilkenart feilen måtte være, har ved manglende opptreden av styresignal på stedet for lampegruppen ved en anordning ifølge oppfinnelsen til følge at styreoppgaven overtas av hjelpestyresignalgeneratoren som i dette tilfelle mates av den for lampegruppen anordnede hjelpematekilde.

En anordning ifølge oppfinnelsen har sammenlignet med den kjente anordning hvor halvlederkoplingselementet kortsluttes ved hjelp av en elektromagnetisk.bryter, den fordel at bare ett styresignal behøver å frembringes og at ikke noe ekstra elementer dimensjonert for maksimal lampestrøm er nødvendig.

For å skille styresignalkretsen fra lampestrømkretsen kan det i forbindelsen mellom den felles styresignalgenerator og en styreelektrode i halvlederkoplingselementet, anordnes f.eks. en transformator.

Ved en foretrukket utførelsesform er det i forbindelsen mellom den felles styresignalgenerator og en styreelektrode i et av de styrte halvlederkoplingselementer, anordnet et koplingselement som er fritt for energioverførende egenskaper, særlig et optoelektronisk koplingselement. Et slikt koplingselement er vanligvis . meget mindre og billigere enn en transformator. Ved en anordning ifølge oppfinnelsen er anvendelsen av et koplingselement som er fritt for energioverførende egenskaper særlig fordelaktig fordi allikevel en hjelpematekilde er nødvendig i nærheten av lampegruppen, for i tilfelle av forstyrrelser å frembringe et hjelpestyresignal. Denne hjelpematekilde kan også anvendes om ingen forstyrrelse opptrer.

En indikering om det via forbindelsen med den felles styresignalgenerator mottas et styresignal eller ikke, kan oppnås på forskjellig måte, f.eks. ved hjelp av et rele som ved opptreden av et styresignal befinner seg i energisert tilstand og ved manglende styresignal befinner seg i avenergisert tilstand.

Ved en foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor det i hver lampegruppe er anordnet en egen måledel som kan fastslå at det via forbindelsen med den felles styresignalgenerator ikke mottas styresignal, kan ifølge oppfinnelsen måledelen bestå

av en seriekopling av en kondensator og en motstand, som bare ved opptreden av et styresignal, er forbundet med hjelpematekilden,

idet kondensatoren er forsynt med en utladningskrets, slik at kondensatorens ladetilstand er et mål for tilstedeværelsen av eller mangel på styresignal. En slik anordning har den fordel at man_på enkel måte ved hjelp av kondensatorens spenningstilstand kan utløse hjelpe-styresignalkretsen.

Ved en ytterligere fortrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen hvor hjelpematekilden er en likespenningskilde, kan en av kondensatorens klemmer være forbundet med basisen i en transistor og den andre klemme kan være forbundet med transistorens hovedelektrode.

En fordel ved denne utførelsesform er at ved hjelp av den nevnte transistor utløses hjelpestyresignalgeneratoren. Hjelpestyresignalgeneratoren kan være utformet på forskjellig måte, og kan f.eks. bestykkes med zenerdioder.

Ved en ytterligere foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen, kan hjelpestyresignalgeneratoren ha to portkretser, hvor en inngang i den første portkrets er forbundet med hovedelektroden i transistoren, en inngang i den andre portkrets er forbundet med en utgang i den første portkrets, og den andre inngang i den andre portkrets kan være forbundet med et forbindelsespunkt mellom kondensatoren og motstanden på den ene side, og på den annen side med et koplingselement som er fritt for energioverfør-ende egenskaper, idet de to portkretser kan ha slike egenskaper at et inngangssignal med lav spenning, tilveiebringer et utgangssignal med høy spenning, og at når begge innganger tilføres en høy spenning, er utgangsspenningen lav.

En fordel ved den sistnevnte utførelsesform er at den felles styresignalgenerator frembringer en firkantspenning som ved manglende forstyrrelser uendret kan ledes videre til utgangen av den andre portkrets, og som når signal ikke tilføres fra den felles styresignalgenerator, frembringer et permanent .styresignal som styrer vedkommende styrte halvlederkoplingselement til permanent ledende

tilstand.

Ved en ytterligere foretrukket utførelsesform av den sistnevnte anordning kan de to portkretsers utgang via en forsterker være forbundet med styreelektroden i det styrte halvleder - koplingselement. En fordel ved denne utførelsesform er at et signal med antagelig styrke alltid når styreelektroden i det styrte halvlederkoplingselement.

En anordning ifølge oppfinnalsen kan f.eks. anvende

en likestrømmatning av lampene. I dette tilfelle er halvlederkop-lings elementet f.eks. en transistor.

Ved en ytterligere foretrukket utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen hvor lampene er beregnet på veksel-strømmatning, hvor det for hver lampegruppe er anordnet to tyristorer, en for hver strømretning, kan det ifølge oppfinnelsen være anordnet en hjelpestyresignalgenerator for hver tyristor.

En fordel ved denne utførelsesform er at også at når det samtidig opptrer feil i den felles styrekrets og i en av hjelpestyresignalgenerator ene, er det allikevel til stede en hjélpestyring for den andre tyristor, som da styrer til en lampelysstyrke på ca. 5o$ av ublendet tilstand.

Hjelpematespenningen kan f.eks. være utformet som et særskilt batteri.

Ved en foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen kan hjslpespenningskilden være den samme som matekilden som lampene mates fra. -

I dette tilfelle er det således ikke nødvendig med noen særskilt matning.

Ved en ytterligere foretrukket løsning hvor det for hver lampegruppe er anordnet en måledel som fastslår at det via forbindelsen med den felles styresignalgenerator ikke mottas styresignal, kan ifølge oppfinnelsen en gren som iineholder en primærvikling i en transformator, forbindes med hjelpematekilden, og to sekundærviklinger i denne transformator kan være forbundet med styreelektroden i to antiparallelt koplede, styrte halvlederlikerettere.

Denne utførelsesform kan ytterligere forbedres ved at den felles styresignalgenerators forbindelse med styreelektrodene, inneholder en andre primærvikling i transformatoren.

En fordel ved denne løsning er at transformatoren kan anvendes såvel i uforstyrret som forstyrret tilstand.

En anordning ifølge oppfinnelsen er anvendelig over

alt for en regulerbar matning av lamper anvendes og hvor det er farlig eller uønsket at belysningen slukker helt i tilfelle av en feil. En anordning ifølge oppfinnelsen er særlig egnet for an-vendelse for belysning av en tunnel, fordi hvis en eller flere be-lysningsavsnitt i dette tilfellet faller bort, kan det opptre fare' for trafikken.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et elektrisk koplingsskjema for en del

av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et koplingsskjerna for to portkopiinger

som bare er antydet på fig. 1.

Fig. 3 viser et koplingsskjerna for en del av en andre utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er inngangsklemmene 1 og 2 tilsluttet en nettspenning på f.eks. 2oo volt og 5° Hz.- Lavtrykkskvikksølvdamp-utladningslamper 3 °g4 er f«eks. på 4° Watt. Disse lamper er forsynt med foroppvarmede elektroder som er tilsluttet glødestrømtrans-formatorer 5 resp. 6. Lampen 3 ligger i serie med en induktig sta-biliserings innretning 7« På tilsvarende måte ligger lampen 4 i serie med en induktig stiabiliseringsinnretning 8. Den andre ende av stabiliseringsinnretningene f og 8 er forbundet med to antiparallelt koplede tyristbrer 9 °S 1°« Den andre elektrode i disse tyristorer er forbundet med inngangsklemmen 2„ En felles styresignalgenerator 2o er via to ledninger 21 og 22 forbundet med et optoelektronisk koplingselement 23. Dette koplingselement består av en lysemitterende diode og en lysfølsom transistor 24- Koplings - elementet 23 ligger i en forbindelse mellom den felles styresignalgenerator 2o og styrelektroden i tyristoren lo. Denne forbindelse tjener tilÅstyring av tyristoren lo. Generatoren 2o leverer fir-kantsignal hvis fase er regulerbar i forhold til spenningen på inngangsklemmene 1 og 2. For styring av tyristoren 9 tjener et andre koplingselement 25 som er utformet på samme måte som koplingselementet 23 og ligger i styrekretsen for tyristoren 9» Koplingselementet 25 danner en del av en krets som frembringer en styrespenning mellom klemmene 26 og 27 for transistoren 9• Den ikke viste kretsdel mellom koplingselementet 25 og tyristoren 9 tilsvarer den kretsdel somer vist mellom koplingsslementet 23 og tyristoren lo. To ytterligere tilslutninger 28 fører til lignende koplingselementer som 23 og 25^ Denne styring, gjelder for en ikke vist gruppe lamp-

er. Tilslutningene 28 kan føre til et par koplingselementer men også til 2,3 osv.par. De med tilslutningene 28 forbundne kretser betegnes ofte ekstra blendingsutstyr. Når avstanden fra den felles styresignalgenerator 2o til koplingselementene f.eks. 23og 25 bare er liten, kalles kretsen gjerne hovedavblendingsutstyr.

Den krets som inneholder transistoren 24 skal nedenfor forklares nærmere. Hjelpelikespenningskildens 3° plussklemme er forbundet med en kondensator 31 °g en motstand 32. Den andre ende av motstanden 32 er forbundet med kollektoren i transistoren 24• Emitteren i denne transistor er forbundet med minusklemmen for hjelpelikepsenningskilden 30. Motstanden 32 er parallelkoplet meQ-seriekoplingen av kondensatoren 31, en motstand 33 °g en diode 34. Forbindelsespunktet mellom kondensatoren 31 og motstanden 33 er

via en motstand 35 forbundet med basisen i en transistor 36.PIUS6-klemmen for spenningskilden 30 er via en motstand 37 forbundet med emitteren i transistoren 36. Kollektoren i transistoren 36 er forbundet med spenningskildens minusklemme. Forbindelsespunktet mellom motstanden 37 og transistoren 36 er forbundet med en inngang Gl i en første portkrets hvis utgang er bete<g>net med Ql. En andre inngang G2 i denne portkrets er ikke forbundet med noe. Nærmere enkeltheter ved denne portkrets er vist på fig. 2. Portkretsen er matet via klemmer P og Q som også er forbundet med hjelpelikespenningskilden 3°« Utgangsklemmen Ql i den første portkrets er forbundet med inngangsklemmen G3 i en andre portkrets. En ytterligere inngang G4 i den andre portkrets er forbundet med forbindelsespunktet mellom motstanden 32 og transistoren 24» Utgangen Q2

fra den andre portkrets er via en forsterker 38 forbundet med styreelektroden resp. katoden i tyristoren lo.

Virkemåten for denne kopling er som følger: I den felles styresignalgenerator 2o frembringes en firkantspenning. Denne blir tilført koplingselementene 23 og 25 og ytterligere ikke viste koplingselementpar i- hjelpeblendingsutstyret som er forbundet med tilslutningene 28. Når retningen av firkantspenningen er den samme som passeringsretningen for dioden i koplingselementet 23, lyser dioden slik at transistoren 24 blir ledende. Som følge derav lades kondensatoren 31 via kretsen 3°>31>33>34>24>30' Under den neste halvperiode av firkantspenningen fra kilden 2o, sperres transistoren 24. Kondensatoren utlades noe gjennom kretsen 31>37>36> 35* Tidskonstanten for denne utladningskrets eråmidlertid stor, slik at utladningen bare er liten. I denne normale tilstand beholder kondensatoren 31 således alltid en viss spenning slik at transistoren 36 befinner seg i ledende tilstand. Dette betyr at inngangssignalet mellom Gl og minusklemmen av spenningskilden 3° har en lavere spenning, dvs. at spenningen mellom Ql og minusklemmen er stor. I. og for seg betyr dette at inngangsspenningen på inngangsklemmen G3 i den andre portkrets er høy, hvilket betyr at spenningen i utgangen Q2 for den andre portkrets er betinget av inngangsspenningen på inngangen G4 i denne andre portkrets. Når transistoren 24 er ledende, er spenningen på inngangsklemmen G4 lav og dermed spenningen på ut-gangs kl emmen Q2 høy, og omvendt når transistoren 24 er sperret, er spenningen på inngangen G^ høy og på utgangen Q2 lav. Dette betyr at signalet som tilføres fra den andre portkrets til forsterkeren 38 også med hensyn til fase er nøyaktig lik firkantspenningen på ledningene 21 og 22. Dette gjelder for en normal uforstyrret tilstand. Hvis det imidlertid oppstår en forstyrrelse, enten i styre-kilden 3° eller i ledningene 21,22, slik at koplingeelementet 23 ikke lenger er virksomt, forblir transistoren 24 stadig sperret. ;Som følge derav utlades kondensatoren 31 slik at transistoren 36 blir sperret, og derved vil detpå inngangsklemmen G-^ i den første portkopling opptre en høy spenning. Som følge derav vil det på ut-gangs klemmen Ql og dermedogså på inngangsklemmen G3 for den andre portkrets opptre en lav spenning. Dette betyr at det i utgangen Q2 stadig opptrer et sterkt signal som holder styreelektroden i tyristoren lo på en spenning med hvilken lampene 3 °g 4 styres til ublendet lysstyrke. Hvis det opptrer en feil, slukkes således ikke lampene 3 og 4 men styres fortsatt med loo$ lysstyrke. Dette skjer altså ved hjelp av en hjelpestyresignalg-enerator som inneholder transistoren 36 °g de to portkoplinger. På lignende måte som ved tyristoren lo skjer styringen av tyristoren 9 °g også av ytterligere bi-blendingsutstyr som er forbundet med tilslutningene 28. Den venstre del på fig.2 viser den første portkrets som er i og for seg kjent. Den høyre del danner den andre portkrets. Henvisningstallene for inn- og utgangene på fig. 2 tilsvarer henvisningstallene på fig. 1. Klemmene P og Q er forbundet med plussklemmen resp. minusklemmen for hjelpelikespenningskilden 3°> (se fig. 1). ;På fig. 2 er inngangsklemmen Gl forbundet med en diode loo. Inngangsklemmen G2 er også forbundet med en diode loi. De elektroder i dioden loo resp. loi som vender fra inngangsklemmene, ;er forbundet med hverandre. Forbindelsespunktet mellom diodene er gjennom en tredje diode lo2 forbundet med en motstand I03. Den andre ende av.denne, motstand er på den ene side gjennom en ytterligere motstand I04 forbundet med den positive mateklemme P og på den annen side gjennom en seriekopling av en zenerdiode I05 og to mot-stander I06 og I07 forbundet med den negative mateklemme Q. Klemmene P og Q er også gjennom en seriekopling bestående av en motstand I08, en transistor I09, en diode llo og en. ytterligere transistor ;111 forbundet med hverandre. I forbindelsespunktet mellom transistoren I09 og dioden llo er anordnet en utgangsklemme Ql som er forbundet med den første portkrets. Denne klemme Ql er også forbundet med inngangsklemmen G3 i den andre portkopling (se også fig. 1). ;Forbindelsespunktet mellom motstandene I04 og I08 er gjennom en motstand 112 forbundet med basisen i transistoren I09. Denne basis er videre forbundetmed forbindelsespunktet mellom dioden llo og transistoren 111. ;Sluttelig er forbindelsespunktet mellom transistoren ;I09 og dioden llo forbundet med en hovedelektrode i transistoren ;II3. Den andre hovedelektrode i transistoren 113 er forbundet med basisen i transistoren 111. Basisen i transistoren II3 er på sin side forbundet med forbindelsespunktet mellom zenerdioden I05 og motstanden I06. ;Den resterende del av fig. 2 viser en kopling som praktisk talt tilsvarer den allerede nevnte del danne den første portkrets mens den andre del (den høyre del) på fig. 2 viser den andre portkrets. ;Virkemåten for portkretsen beror på den kjennsgjerning ;at ved en liten spenningsforskjell mellom Gl og Q er transistoren I09 ledende og transistoren 111 sperret, slik at spenningsforskjell-en mellom Ql og Q er forholdsvis stor. Ved en stor spenningsforskjell mellom Gl og Q har de to transistorer I09 og 111 motsatt led-ningstilstand, slik at spenningen mellom Ql og Q er forholdsvis liten. ;Fig. 3 viser en annen utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen. Her er inngangsklemmene 60 og 6l forbundet med en vekselspenningskilde på 22o volt, ^ oUz. ■ To glødelamper 62 ;og 63 er parallelforbundet. En felles spenningsgenerator 64 tilsvarer generatoren 2o på fig. 1. Generatoren 64 er gjennom to ledninger 65 og 66 forbundet med en første primærvikling 67 i en transformator hvis andre primærvikling 68 er forbundet med klemmene 60;og 6l. Transformatoren har to sekundærviklinger 69 og 7°« Viklingen 69 er via en diode- .71 -forbundet med styreelektroden i en. tyristor 72. Viklingen 7° er gjennom en diode 73 forbundet med styreelektroden i en andre tyristor 74* Tyristorene 72 og 74 er koplet antiprallelt. Katoden i tyristorene er forbundet med de andre ender av sekundærviklingene i transformatoren. Tyristorene ligger i serie med glødelampene 62 og63 mellom inngangsklemmene 60 og 6X. Et terkselverdielement (diac) 75 °S et første kontaktsett 76a i et rele 76 ligger i serie med primærviklingen 68 i transformatoren. En måledel 77 inneholder et optoelektronisk koplings element " jQ med en lysfølsom transistor 79» Transistoren 79 er seriekoplet med energiseringsspolen for releet 76 og denne seriekopling er forbundet med en likespenningskilde 80. Energiseringsspolen er paralellkoplet med en kondensator 8l.

I forstyrrelsesfri tilstand gjøres transistoren 79 i koplingselementet periodisk ledende ved hjelp av et signal fra generatoren 64. Det flyter da en strøm i kretsen 80, 79» 76-, 7° som holder kontakten 76a brutt. Derved lades også kondensatoren 8l. Denne kondensator 8l utlades i transistorens 79 ikke ledende tilstand gjennom viklingen 76. Som følge derav forblir releet stadig brutt i forstyrrelsesfri tiitand. I denne,forstyrrelsesfrie tilstand blir da også normal via 64,65,66 og 67 spenninger induserti viklingene 69 og 70 i transformatoren, hvilke spenninger tilføres styreelektroden i tyristorene 72 og 74« Når imidlertid styresignalet fra generatoren 64 ikke opptrer, mottar transistoren 69 i koplings element et " jQ ikke lengernoe lys slik at det i kretsen for likespenningskilden 80 ikke lengér flyter noen strøm. Som følge derav vil releviklingen 79 bli avenergisert slik at relekontakten 76a sluttes. Transformatorviklingen 68 mottar da strøm via inngangsklemmene 60 og 6l. I dette tilfelle vil denne vekselspennirg i viklingen 68 overføres til viklingene 69 og 70. På denne måte forsynes et lampeavsnitt 62,63 med en egen hjelpestyreinnretning som frembringer et hjelpestyresignal for tyristorene 72 og 74 n^ r generatoren 64 faller ut. Tilslutningene 82 til generatoren 64 er beregnet på ytterligere tilslutning av en lampegruppe (ikke vist).

Terskelverdien for terskelverdielementet 75 er med-bestemmende for lysstyrkenivået for lampene 62 og 63 etter opptreden av forstyrrelse i generatoren 64. For å minske lysstyrkenivået til en forholdsvis lav ,verdi., . f .eks . lo% av ublendet lysstyrke, kan releet 76 på den måte som er vist på fig. 3 være utstyrt med to ytterligere kontaktpar 76b og 76c. Derved oppnås at etter opptreden av en forstyrrelse i generatoren 64 koples en ekstra motstand 83 i serie med glødelampene 62 og 63. Når kontakten 76a er sluttet, vil kontakten 76b være brutt og kontakten 76c sluttet. Det er selvsagt også tenkelig at ved en annen utførelsesform kan hjelpestyresignalgeneratoren forsynes med en fast RC-krets for å tilveiebringe en bestemt faseforskyvning mellom hjelpestyresignalet og spenningen på inngangsklemmene (f.eks. 60,6l), for derved å oppnå en bestemt lampelysstyrke etter opptreden av en forstyrrelse.

Claims (10)

1. lo Anordning for regulerbar mating av minst to grupper elektriske lamper, hvor lampene i hver gruppe er seriekoplet med et styrt halvlederkoplingselement som er tilordnet denne gruppe, hvor kombinasjonen av en lampegruppe og et halvlederkoplingselement ligger i en gren som forbinder to inngangsklemmer i anordningen,og hvor det er anordnet ■ en for samtlige halvlederkoplingselementer felles, første styresignalgenerator som er forbundet med en styreelektrode i hvert halvlederkoplingselement, karakterisert ved at det i nærheten av hver lampegruppe er anordnet en hjelpematekilde for styreformål av denne lampegruppe, og en hjelpestyresignalgenerator, slik at når en lampegruppe via forbindelsen med den felles styresignalgenerator mkke mottar styresignal, franbringer hjelpematekilden sammen med vedkommende hjelpestyresignalgenerator et slikt hjelpestyresignal for styreelektroden i det styrte halvlederkoplingselement, at lampens lysstyrke antar en fast verdi som er høyst lik den i stadig ledende tilstand av halvlederkoplingselementet

   opptredende verdi og minst er lo$ av denne maksimalverdi.
2. 2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i forbindelsen mellom den felles styresignalgenerator og en styreelektrode i et av de styrte halvlederkoplingselement er er anordnet et koplingselement som er fritt for energi-overførende egenskaper, særlig et optoelektronisk koplingselement.
3. 3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, hvor det i hver lampegruppe er anordnet en egen måledel som kan fastslå at det via forbindelsen, med den ..f elles . styresignalgeneia tor ikke mottas styresignal, karakterisert ved at måledelen består av en seriekopling av en kondensator og en motstand, som bare ved opptreden av et styresignal, er forbundet med hjelpematekilden, idet kondensatoren er forsynt med en utladningskrets, slik at kondensatorens ladetilstand er et mål for tilstedeværelse av eller mangel på styresignal.
4. 4. Anordning ifølge krav 3j hvor.hjelpematekilden er en likespenningskilde, karakterisert ved at en av kondensatorens klemmer er forbundet med basisen i en transistor og den andre klemme er forbundet med transistorens hovedelektrode.
5. 5. Anordning ifølge krav 2 ;og 4>karakterisert ved at hjelpestyresignalgeneratoren har to portkretser, hvor en inngang i den første portkrets er forbundet med en hovedelektrode i transistoren, en inngang i den andre portkrets er forbundet med en utgang i den første portkrets, og en andre inngang i den andre portkrets er forbundet med et forbindelsespunkt mellom kondensatoren og motstanden på den ene side og på den annen side med det koplingselement som er fritt for energioverførende egenskaper, idet de to portkretser har slike egenskaper at et inngangssignal med lav spenning, tilveiebringer et •utgangssignal med høy spenning, og at når begge innganger tilføres en høy spenning, er utgangsspenningen lav.
6. 6. Anordning ifølge krav 5>karakterisert ved at de to portkretsers utgang via en forsterker er forbundet med styreelektroden i det styrte halvlederkoplingselement.
7. 7. Anordning ifølge et av kravene 1-6, for mating av lamper med vekselstrøm, hvor det for hver lampegruppe er anordnet to tyristorer, en for hver strømretning, karakterisert ved at det for hver tyristor er anordnet en hjelpestyresignalgenerator.
8. 8. Anordning ifølge krav.l, karakterisert ved at hjelpematekilden er-den samme som matekilden som lampene mates fra.
9. 9. Anordning ifølge krav 8, hvor det for hver lampegruppe er anordnet en måledel som fastslår at det via forbindelsen med den felles -styresignalgenerator ikke mottas styresignal.. karakterisert ved at når intet styresignal opptrer, forbindes en gren.som inneholder en .primærvikling i en transformator til hjelpematekilden, og at to sekundærviklinger i denne transformator er forbundet med styreelektroden i to antiparallelt koplede, styrte halvlederlikerettere.
10. 10. Anordning ifølge krav 9>karakterisert ved at den felles styresignalgenerators forbindelse med styreelektrodene inneholder en andre primærvikling i transformatoren.