NO880194L - Seilanordning med busdannende midler. - Google Patents

Description

Seilanordning med busdannende midler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en seilanordning. Nærmere bestemt vedrører den en seilanordning som er forsynt med busdannende midler.

Oppfinnelsen finner spesiell anvendelse for seilbrettseil.

I sin enkleste form omfatter et seilbrettseil et seil som har en forlikslomme som seilbrettets mast kan føres inn i med trang glidepasning. Et slikt seil gir langt fra optimal vingeprofilfasong i bruk, idet den hovedsakelige svakhet befinner seg ved seilets forlik hvor selve seilet og forlikslommen møtes. Overgangen her skjer brått fra forlikslommen (som utvides til hovedsakelig rund tverrsnittsform av masten) til den enkle vingeprofil av selve seilet.

Søkeren er kjent med bruk av busdannende midler for å for-bedre vingeprofilformen av et seil. I en slik konstruksjon omfatter de busdannende midler fjærende spiler i seilets hele lengde, hvilke spiler har en delt fremre eller forliksende. Forliksenden av spilen er utvidet slik at den ene halvdel strekker seg på en side av masten og den andre halvdel på den andre side av masten. Seilet er utformet slik at når seilet strekkes i retning fra forlik til akterlik langs spilene, utsettes spilene for langsgående sammen-trykning, og masten (som er fjærende) bøyer seg noe. Dette gjør at det dannes bus i seilet, hvilken bus kan skifte fra den ene til den andre side ved bauting. I en annen konstruksjon omfatter de busdannende midler spiler i seilets hele lengde som er tilordnet et gaffelformet element som er plassert mellom forliksenden av spilen og masten. Gaffelelementenes fremre ender sitter på hver side av masten. For å gi plass for den utvidede forliksende av spilen eller gaffelelementet, avhengig av hvilken konstruksjon det dreier seg om, er forlikslommen utvidet noe. Den hovedsakelige ulempe ved disse konstruksjoner er at den mak-simale effektive vidde av forlikslommen er meget begrenset på grunn av mangelen på kontroll over spilenes bøyelige forliksender. Jo strammere seilet er, desto mere vil spil enes forliksender søke å bøye seg utover den optimale vingeprofilform. For det andre er tykkelsen av seilet umiddel-bart bak masten begrenset hovedsakelig til mastens diameter. For det tredje, jo større vidden av forlikslommen er, desto mere må forlikslommen være i stand til å gli mot masten ved bauting. Jo strammere seilet er, desto vanskeligere blir denne glidende bevegelse. På den annen side, når seilet er for slakt, har det en tendens til å rynke seg,

og eventuell bus som dannes ved den fremre kant av seilet fortsetter ikke i partiene av seilet mellom tilstøtende spiler.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe en seilanordning med busdannende midler som er i stand til å understøtte en mye bredere del av forliket av seilet i form av en reversibel asymmetrisk vingeprofil med dobbeltflate, uten de vanskeligheter man tidligere har er-fart, og som er bedre i stand til å tilnærme seg den med optimal vingeprofilform.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en seilanordning som omfatter: et seil som har et overlik, en halsbarm, et akterlik og en forlikslomme, en mast som kan opptas i forlikslommen; og

busdannende midler som omfatter en forkantunder-støttelse som opptas i forlikslommen, og én eller flere spiler som strekker seg fra forkantunderstøttelsen til akterliket, hvilken forkantunderstøttelse omfatter en flerhet vertikalt adskilte, tversgående ribbeelementer og en bane av et bøyelig arkmateriale som i bruk kan strekkes stramt over ribbeelementene.

Ved forkant menes det den fremre del av seilet som strekker seg bakover fra masten på lesiden av seilet.

Hvert ribbeelement kan ha et neseparti for å hvile mot masten, og et par fjærende grener som strekker seg bakover fra nesepartiet, hvilke grener divergerer bakover i upå kjent, uvirksom tilstand, og som i bøyet, operativ tilstand med de bakre ender av grenene bragt sammen gir ribbeelementet dråpeform.

Nesen på hvert av ribbeelementene kan være konkav på forsiden for å styre ribbeelementet sideveis i forhold til masten.

I det minste ett av ribbeelementene kan ha et justerbart neseparti for å justere vinkelen som bena på dette divergerer bakover med i upåkjent, inaktiv tilstand.

Nevnte bane kan være festet med sin øvre ende til overliket av seilet og kan ved sin halsbarmende være forsynt med justeringsmidler for justering av strekket i banen i ret-ningen mellom overlik og halsbarm i forhold til strekket av seilet i denne retning..

Banen kan være i form av to vertikalt forløpende strimler av arkmateriale, én på hver side av forkantunderstøttelsen, idet det videre befinner seg en stropp på høyde med hver av-i det minste noen av ribbeelementene, hvor hver stropp er' innrettet til å strekke seg tvers over nesen av det respektive ribbeelement og forbinde de vertikale strimler.

Hver vertikal strimmel kan på høyde med hvert ribbeelement

ha en tversgående lomme for opptagelse og lokalisering av den tilsvarende gren på ribbeelementet.

Det kan foreligge en fleksibel forbindelse mellom hver av spilene og det respektive ribbeelement, idet forliksenden av spilen strekker seg forover mellom grenene på det respektive ribbeelement.

Seilet-kan ved halsbarmen være forsynt med en omvendt U-formet fitting, som med sitt ene ben er plassert i forhold til én side av forlikslommen og med sitt andre ben er plassert i forhold til den andre side av for1ikslommen, for befestigelse til denne av et halsbarmnedhalingstau på en slik måte at nedhalingstauet opptas i det minste delvis i forlikslommen.

Oppfinnelsen omfatter også et ribbeelement for en seilanordning som angitt ovenfor, hvilket element har et neseparti som kan hvile mot masten, og et par fjærende grener som strekker seg bakover fra nesepartiet, hvilke grener divergerer bakover i upåkjent, inoperativ tilstand og gir ribbeelementet dråpeform i bøyet, operativ tilstand med de bakre ender av grenene bragt sammen.

Oppfinnelsen skal beskrives i større detalj som et eksempel under henvisning til vedføyede tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk oppriss av en seilanordning ifølge oppfinnelsen for bruk med et seilbrett; Fig. 2 er et skjematisk snitt av seilanordningen langs lin-jen II-II på fig. 1; Fig. 3 er et detaljert snitt gjennom forlikslommen av seilanordningen og viser busdannende midler som inngår i anord-ningen ; Fig. 4 er et perspektivisk riss av de busdannende midler brettet åpen for å vise de innvendige deler; Fig. 5 viser et ribbeelement som inngår i de busdannende midler i upåkjent, inoperativ tilstand; Fig. 6 viser ribbeelementet i bøyet, operativ tilstand; Fig. 7 viser konstruksjonen av halsbarmområdet av seilanordningen; og Fig. 8 viser nesepartiet av et alternativt utformet ribbeelement .

Det skal først vises til fig. 1 og 2, hvor henvisningstallet

10 stort sett betegner en seilanordning for et seilbrett forsynt med en seilbrettmast 12. Seilanordningen 10 omfatter et seil 14, som har en forlikslomme 16 (det skraverte parti på fig. 1), og busdannende midler som omfatter en for-kantunderstøttelse 18 (det prikkede parti på fig. 1) inne i forlikslommen, og et antall vertikalt adskilte spiler 20 som strekker seg i den hele lengde fra forkantunderstøttel-sen 18 til akterliket 22 av seilet. Vidden av forlikslommen 16 (i retning av forlik til akterlik) er omtrent 60%

av den totale bredde av seilet.

Ytterligere spiler 23 er anordnet, én ved overliket av seilet og en annen ved underliket av seilet. Spilene 23 utgjør imidlertid ingen del av de busdannende midler.

Seilet 14 er forsynt med en utskjæring 24 for å gi plass

for å feste en nøkkelbensbom (ikke vist) til masten 12, og et øye 26 for et uthalingstau (ikke vist). Seilet 14 har også passende plasserte vinduer 27. På grunn av utstrek-ningen av forlikslommen 16, ligger vinduene helt innenfor forlikslommens område, idet gjennomsiktig materiale er nødvendig på begge sider av forlikslommen. Prikkede linjer 28 angir permanente stivere som er plassert i lommer fast-sydde til materialet av forlikslommen 16. Det er to stivere

28 på hver side av forlikslommen.

På hver side av forlikslommen 16 er det langs den bakre kant av denne og på høyde med hver av spilene 20 skåret en halv-måneformet åpning 29 i forlikslommens materiale. Disse åpninger vil lette drenering av vann fra forlikslommen og dessuten gi adkomst for styring av spilene 20 under disses innsetting.

Det skal så vises til fig. 3 og 4, hvor forkantunderstøttel-sen 18 omfatter et antall vertikalt adskilte ribbeelementer 30 (det foreligger et ribbeelement for hver av spilene 20

og videre et ytterligere ribbeelement midtveis mellom hvert spilepar 20), og et par vertikalt forløpende strimler av seilduk 32, som i bruk trekkes stramt over ribbeelementene.

Ribbeelementene 30 og spilene 20 er av fjærende materiale, såsom f.eks. glassfiberarmert plast. Ribbeelementene 30 har et konkavt neseparti 34 og, når de befinner seg i upåkjent tilstand som vist på fig. 5, et par bakover diverger-ende grener 36. Når de frie ender av grenene 36 bringes sammen, inntar ribbeelementet en symmetrisk dråpeform som vist på fig. 6. Grenene 36 av ribbeelementene 30 midtveis opp på seilanordningen er lengre enn de av ribbeelementene mot overliket og underliket av seilet i henhold til bredden av forkantunderstøttelsen 18 på angjeldende punkt. Det vil forstås at ribbeelementene kan være støpt i den form som er vist på fig. 6 istedenfor å være gitt denne form ved fjærende bøyning.

Hvert ribbeelement 30 holdes på plass av sine grener 36

som er anbragt i lommer utformet av tversgående tøystrimler 38 som er fastsydd til innsiden av de vertikale strimler 32. På nivå med hver av spilene 20 er konstruksjonen videre som følger. En lengde banemateriale er brettet dobbelt og sydd langs sine øvre og nedre kanter for å danne en bakentil åpen lomme 40 for den fremre ende av spilen 20. Hver ende av banematerialet er brettet tilbake enda en gang slik at det dannes fire lag. Disse er sydd sammen oppe og nede for på hver side av lommen 40 å danne en sterk fortil åpen lomme 42. De frie ender av banematerialet er sydd til hver sin vertikale strimmel 32. Endene av grenene 36 trenger inn i lommene 42, idet lommene 42 er sterke nok til å holde endene av grenene sammen.

På nivå midtveis mellom hvert par spiler 20 er konstruksjonen lik den som er beskrevet ovenfor, bortsett fra at lommen 40 er utelatt og at en enkel, fortil åpen lomme 42

er laget, hvori endene av begge grener 36 opptas.

Den del av hver spile 20 som strekker seg bakover forbi

den bakre kant av forlikslommen 16 er plassert i en spile-lomme som er utformet i seilet 14 og strekker seg fra den bakre kant av forlikslommen til akterliket 22 av seilet. Ved akterliksenden er spilelommen forsynt med en konven-

sjonell spenneforsynt stropp (ikke vist) for å stramme seilet langs spilen og således utsette spilen for langsgående kompresjon.

På nivå med hvert ribbeelement 30 er hver av de vertikale strimler 32 langs sin forkant forsynt' med en stropp 44,

idet de to stropper 44 er forsynt med hvert sitt element av en borelås. Etter innføring av grenene 36 i lommene 38 festes stroppene 44 til hverandre slik at de strekker seg over nesepartiet 34 av ribbeelementet 30. Dette vil for-spenne de vertikale strimler 32 på tvers, dvs. i retning mellom forlik og akterlik. Dersom det er ønskelig å fjerne ribbeelementene 30, løsnes borelåsene. Et antall vertikalt adskilte banematerialstrimler 46 (hvorav kun én er vist på tegningene) er anordnet og forbinder permanent forkantene av de vertikale strimler 32.

De øvre ender av de vertikale strimler 32 er sydd fast til seilet 14 ved toppen eller overliket 48 av dette. Som vist på fig. 7, er den nedre ende av hver strimmel 32 forbundet med seilet 14 ved halsbarmen 50 av dette via en dobbel ringspenne 52 og en stropp 54, idet den nedre ende av stroppen 54 er sydd fast til den respektive side av forlikslommen 16. Strimlene 32 er for øvrig ikke forbundet med seilet. Dobbeltringspennen 52 og stroppen 54 gjør det mulig å stramme strimmelen 32 vertikalt.

Det skal fortsatt henvises til fig. 7. Ved halsbarmen 50

er seilet på hver side av forlikslommen 16 forsynt med en oppad åpen lomme 60 (hvorav kun én er vist). En U-formet fitting 62 av et stivt materiale er med hvert av sine ben innsatt nedad i én av lommene 60. En halsbarmnedhaler (ikke vist) for seilet 14 er festet til det avrundede, øverste parti av fittingen 62. Denne konstruksjon muliggjør an-bringelse av nedhaleren inne i forlikslommen 16 og gjør det mulig å hale ned halsbarmen 50 på seilet inntil det nesten kommer i kontakt med seilbrettet (vist med brutte linjer ved 64 på fig. 1). Derved vil åpningen mellom seilbrettet 64 og underliket 66 av seilet kunne reduseres til et minimum.

Ved rigging av seilanordningen innføres masten 12 i forlikslommen 16 slik at den ligger foran stroppene 44 (dvs. med stroppene 44 anbragt mellom masten og nesepartiene 34

av ribbeelementene 30) og bak banestrimlene 46, som vist på fig. 3. De spenneforsynte stropper ved akterlikenden av spilene 20 strammes nå slik at seilet 14 strekkes langs spilene (dvs. i retning fra forlik til akterlik) og utset-ter således spilene for langsgående kompresjon. Dette har den effekt å bringe nesepartiet 34 til anlegg mot masten 12, slik at stroppene 44 presses av masten 12 inn i konka-viteten i nesepartiet. Dette strammer strimlene 32 ytterligere på tvers, dvs. i retning fra forlik til akferlik.

Riggingen av seilet fullføres så ved å stramme uthalings-

og nedhalingstauene. Stroppene 54 som de nedre ender av de vertikale strimler 32 er forbundet med halsbarmen 50

med, justeres slik at strimlene 32 strammes i lengderetning-en (dvs. i retning fra overlik til underlik) i større grad enn seilet 14. På den ene side vil dette sikre at strimlene 32 strekkes stramt over ribbeelementene 30 slik at ikke bare de partier av strimlene 32 som befinner seg umid-delbart inntil ribbeelementene, men også de deler som ligger mellom ribbeelementene, vil innta ribbeelementenes dråpeform og vil således være i stand til å understøtte lesiden av seilets forlik. På den annen side kan seilet 14 forbli tilstrekkelig slakt til at det ved bauting lett kan gli over strimlene 32 og masten 12 i retning av den doble pil A på f ig . 2 .

Forbindelsen mellom spilene 20 og grenene 36 er fleksibel slik at, som vist på fig. 3, spilen 20 ved bauting kan be-vege seg fra en grensesti 11ing (angitt med brutt linje 20.1) hvor den fremre ende av spilen hviler mot innsiden av den ene gren 36 av ribbeelementet 30, til den motsatte grensestilling (angitt med brutt linje 20.2) hvor den hviler mot innsiden av den andre gren 36. I hver av stilling-ene 20.1 og 20.2 danner spilen 20 i realiteten en jevnt krummet, kontinuerlig forlengelse av det tilsvarende ben 36 .

Det skal til slutt vises til fig. 8, hvor det modifiserte ribbeelement 30.1 som er vist der har et neseparti 70 som består av to krumme deler 70.1 og 70.2 og et par rette, fjærende grener 72 som ér festet til hver sin av delene 70.1, 70.2. De to krumme deler 70.1, 70.2 kan justeres i forhold til hverandre i retning av den doble pil B for å øke eller minske (som vist med brutt linje) vinkelen som grenene 72 divergerer med i upåkjent tilstand. Når de befinner seg i forønsket vinkelstilling kan delene 70.1 og 70.2 låses sammen. Arrangementet kan være slik at delene 70.1 og 70.2 låses automatisk sammen når grenene 72 bøyes. Denne justerbarhet vil gi ytterligere fleksiblitet ved at brukeren til en viss grad kan justere profilen av forkant-understøttelsen 18 i de busdannende midler.

Konstruksjonen beskrevet ovenfor gir en seilbrettseilanord-ning en funksjonell form som antas mye bedre å nærme seg - den optimale vingeprofilform som erønskelig for et slikt seil. Det gir en forutformet og kontrollert vingeprofil, spesielt ved forkanten eller lesiden av forliket og det fremre parti av seilet, og reduserer turbulensen på losiden.

Claims (10)

1. Seilanordning som omfatter et seil som har et overlik, en halsbarm, et akterlik og en forlikslomme, idet en mast kan opptas i forlikslommen, karakterisert ved at det videre omfatter busdannende midler som omfatter en forkantunderstøttelse som opptas i forlikslommen, og én eller flere spiler som strekker seg fra for-kantunderstøttelsen til akterliket, idet forkantunderstøt-telsen omfatter en flerhet vertikalt adskilte, tversgående ribbeelementer og en bane av et fleksibelt arkmateriale som i bruk kan strekkes stramt over ribbeelementene.

2. Seilanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert ribbeelement har et neseparti som kan hvile mot masten, og et par fjærende grener som strekker seg bakover fra nesepartiet, hvilke grener divergerer bakover når de befinner seg i upåkjent, uvirksom tilstand og gir ribbeelementet dråpeform når de befinner seg i bøyet, virksom tilstand med sine bakre ender bragt sammen.

3. Seilanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at nesen på hvert ribbeelement er konkav på forsiden for å fastholde ribbeelementet sideveis i forhold til masten.

4. Seilanordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at i det minste ett av ribbeelementene har et justerbart neseparti for justering av vinkelen som dettes grener divergerer bakover med i upåkjent, uvirksom tilstand.

5. Seilanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte bane er festet med sin overliksende til overliket av seilet og er ved sin halsbarmende forsynt med justeringsmidler for justering av strekket i banen i retning mellom overlik og halsbarm i forhold til strekket i seilet i denne retning.

6. Seilanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte bane har form av to vertikalt forløpende strimler av arkmateriale, én på hver side av forkantunderstøttelsen, og at det videre foreligger en stropp på høyde med hver av i det minste noen av ribbeelementene, idet hver stropp er innrettet til å strekke seg over nesen av det respektive ribbeelement og forbinde de vertikale strimler.

7. Seilanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at hver vertikal strimmel har en tversgående lomme på høyde med hvert av ribbeelementene for å oppta og fastholde den tilsvarende gren av ribbeelementet.

8. Seilanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 2-7, karakterisert ved at det foreligger en fleksibel forbindelse mellom hver spile og det respektive ribbeelement, idet forliksenden av spilen strekker seg forover mellom grenene av ribbeelementet.

9. Seilanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at seilet ved sin halsbarm er forsynt med en omvendt, U-formet fitting som med sitt ene ben er fastholdt i forhold til én side av forlikslommen og med sitt andre ben er fastholdt i forhold til den andre side av forlikslommen for befestigelse av et halsbarmnedhalingstau på en slik måte at nedhalingstauet i det minste delvis opptas i forlikslommen.

10. Ribbeelement for en seilanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 2-8, karakterisert ved at det har et neseparti som kan hvile mot masten og et par fjærende grener som strekker seg bakover fra nesepartiet, hvilke grener divergerer bakover når de befinner seg i påkjent, uvirksom tilstand og gir ribbeelementet dråpeform når de befinner seg i bøyet, virksom tilstand med sine bakre ender bragt sammen.