NO880103L - Tilleggsutstyr for en telefon tilsluttet en telefonledning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår tilleggsutstyr av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Et slikt tilleggsutstyr for en telefon tillater f.eks. overhøring av en telefonsamtale av flere personer. For dette formål er inngangstilslutningen til en forsterker forbundet med telefonledningen, som kan aktiveres via en bryter med en batteri-forsyningsspenning og via en høytaler tillater at flere personer i et rom kan overhøre en telefonsamtale.

En ulempe her er at det er nødvendig med en separat spen-ningskilde i form av batterier. Disse vil etter en forholdsvis kort tid være oppbrukt og det er nødvendig å skifte batteriene.

Det er derfor kjent å anvende nettledningen for spenningsfor-syningen til tilleggsutstyr og tilføre den nødvendige driftsspenningen for forsterkeren via en nettdel med en transformator, en likeretter og en glattekondensator. Dette er imidlertid forholdsvis komplisert og krever at det er en stikkontakt i nærheten av telefontilslutningen. Videre kan det lett oppstå brum- eller interferensproblemer.

Myndighetene forbyr imidlertid å avgrene tilstedeværende energi i telefonledningen og ta denne ut f.eks. å opplade akkumulatoren.

Et ytterligere til nå uløst problem består deri at ved telefonanlegg er det ofte ønskelig å avvise telefonsamtaler. For utkopling av uønsket forstyrrelse som følge av telefoner, er det mulig å løfte av telefonrøret slik at ankommende telefonsamtaler ikke kommer igjennom. I dette tilfellet er imidlertid telefonen innkoplet som forbruker, noe som belaster telefonledningen. For å unngå et slikt misbruk, blir ledningen av knutestedet etter en viss tid, ved hvilken det foreligger en innkoplet stilling av telefonen uten at en telefonsamtale utføres, blir for en ytterligere på forhånd gitt tid utkoplet, idet den andre på forhånd gitte tiden tiltar proporsjonalt med den første på forhånd gitte tiden. Dette betyr at når ankommende telefonsamtaler skal bli blokkert for en kortere tidsperiode, og telefonrøret for dette formål blir løftet av, og man glemmer å legge telefon-røret tilbake, kan telefonledningen etter pålegging av telefonrøret være utkoplet i en lengre tid.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til oppgave å tilveie-bringe tilleggsutstyr for en telefon tilsluttet en telefonledning av den art som angitt i innledningen til krav 1, hvor det ved optimal energiutnyttelse ved feilbetJening er utelukket med mislighet.

Denne oppgaven blir ifølge foreliggende oppfinnelse løst ved hjelp av tilleggsutstyrene av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Fordelaktige videreutførelser av foreliggende oppfinnelse fremgår av underkravene.

Spesielt fordelaktig er forsyningen av totalkretsen fra telefonledningen, idet det foregår en minst mulig belastning av telefonledningen. For det første kan brukeren med foreliggende krets via en bryter formidle en samtale til en opptatt telefon uten at han risikerer at telefontilslutningen blir utkoplet sentralmessig, da opptattilstanden til telefonen uten føring av en telefonsamtale foreligger utover den tillatte tiden.

Spesielt fordelaktig er kopling av lastbryteren i strømkret-sen. Ved lastbryteren blir en last mellom tilslutningsklemmen og telefonledningen innkoplet. Dette foregår imidlertid kun da når ringespenningen aktiverer en styredel i lasttilkoplingsinnretningen. Derved tilveiebringes at tilleggsutstyret virker høyohmig unten ringesignal og belaster ikke telefon-ledningene .

Spesielt fordelaktig er videre brooverbyggingen av lastbryteren via en seriekrets bestående av en motstand og en kondensator. Herved sikres forsyningen av styredelen til lastbryterinnretningen så vel som signalfrembringelseskretsen også når lastbryteren er utkoplet. Dessuten foregår et galvanisk skille ved hjelp av kondensatoren Cl, slik at ringespenningen kan bli redusert på en tapsfattig måte på den ønskede verdien ved hjelp av tilsvarende valg av kondensator for å avlede f orsyningsspenningen på f.eks. 12 V fra en rlngespennlng på f.eks. 110 V ved 25 Hz.

Videre er en kapasitiv blindkomponent dessuten gunstig ved telefonkretsen, da de fleste induktive komponentene er fremherskende og det således tilveiebringes en viss kompen-sasjon .

Spesielt fordelaktig er videre spenningsbegrensningen over mothverandre koplede zenerdioder. Disse virker ikke bare som del av lastkretsløp, men danner et første sikkerhetstrinn for spenningsspisser koplet inn i telefonledningen, som kan forekomme ved inn- og utkopling av sterke elektriske forbrukere i umiddelbar nærhet av telefonledningen.

Som et ytterligere sikkerhetstrinn er et spenningsbegrensningselement anordnet i forbindelse med en bufferkondensator på likespenningssiden til en spenningstilpasningskrets. Spenningstilpasningskretsen foretar samtidig likerettingen av ringespenningen, idet det kan anvendes et helbølge- eller enkeltlikeretterelement.

Spesielt fordelaktig er det at spenningen nødvendig for den totale styringen kan beredsstilles temmelig tapsfri. En kondensator, som er anordnet i forsyningsledningen i seriekretsen forhindrer dessuten at likestrømmer som flyter i hviletilstanden av telefonen ikke blir uønsket brukt. Kretsen har i forhold til likespenningen en uendelig høy motstand, når ikke så vel påvirkningsbryteren som også lastbryteren er innkoplet. Da lastbryteren kun kan bli innkoplet når en rlngespennlng tilføres, blir herved likespenningsmotstanden til kretsen uendelig høy utenom tidspunktet for tilførsel av ringespenningen.

Da lastbryteren blir automatisk frakoplet ved et på forhånd gitt tidspunkt etter innkoplingen, kan kretsen utenfor tidsrommet på maksimalt 15 s etter opptreden av ringesignalet ikke bruke noen likestrøm.

Spesielt fordelaktig er videre den tilbakevirkningsfrie innkoplingen av oscillatorenergien i telefonledningen. Derved er det mulig uavhengig av belatningstilstanden å tilveie-bringe et opptattsignal tilsvarende det normale opptattsignalet til telefonnettet. Dessuten blir på en energimessig gunstig måte en selvansvingende oscillator eller sinusgenerator inn- og utkoplet via en taktgenerator eller multivibrator. Driftsspenningsledningen til oscillatoren blir herved forbundet på en enkel måte med utgangen til multivibratoren. Oscillatoren har en emitterfolger for avkopling, idet tonesignalet blir innkoplet via utgangsoscillatoren i telefonledningen. Innkoplingen foregår fortrinnsvis ved den delen av tilleggsutstyret som kan avkoples via lastbryteren fra telefonledningen, slik at ved samtalen foregår ingen belastning av telefonledningen via utgangskondensatoren.

Fortrinnsvis blir tilleggsutstyret utkoplet når en telefonsamtale skal gjennomføres. Det er imidlertid også mulig å anordne ytterligere en motstand til utgangskondensatoren for å velge total impedansen til tilleggsutstyret, slik at den ikke utgjør noen kortslutning for taleeffekten ved parallellkopling i forhold til telefonen.

Ringespenningen som opptrer ved oppringingen tjener til trigging og aktivering av tilleggsutstyret. Ved triggingen blir lastbryteren innkoplet slik at den fulle ringespenningen blir lagt på likeretterelementet og begrenses ved spen ningsbegrensningselementet på en størrelse, som er uskadelig for elektronikken, men tilstrekkelig for å holde reléet, som styrer lastbryteren, i innkoplet tilstand. Når oppringingen blir avbrudt, er restenergien tilstede i telefonledningen ikke mer tilstrekkelig for å holde reléet i innkoplet tilstand, slik at lastbryteren avbrytes. Derved blir kretsen ført inn i en innaktiv tilstand. Når ringingen varer lengre enn innkoplingstiden for styredelen på lasttilkoplingsinnretningen, som f.eks. er valgt 15 sek., blir derved kretsen med en gang på nytt trigget ved det ennå tilførte ringesignal, slik at det tilveiebringes et nytt opptattsignal.

Ifølge en ytterligere fordelaktig utførelsesform er tempera-turføleren integrert som isvokter ved innretningen. For dette formål kan f.eks. en temperaturfølsom motstand med en negativ temperaturkoeffesient og en terskel på tilnærmet +5°C være integrert i styredelen til lastbryterinnretningen, slik at lastbryteren ikke innkoples når temperaturen til temperatur-føleren ligger under +5°C. I stedet kan forsyningsledningen for oscillatoren f.eks. bli ledet via en tilsvarende motstand med negativ temperaturkoeffesient og en terskel på ca. 5<0>C, slik at oscillatoren ikke begynner å svinge når temperaturen til rommet, i hvilket tilleggsinnretningen befinner seg, er for kaldt.

Videre kan i stedet for motstanden med negativ temperatur-koef fesient også anvendes en såkalt kaldleder, dvs. en motstand med positiv temperaturkoeffesient og som har samme koplingsterskel. Denne kan være parallellkoplet direkte eller via en emitterfølger med utgangen til oscillatoren og kortslutte oscillatoren når romtemperaturen er mindre enn + 5°C.

Valgvis kan også ved tilsvarende kopling bli tilveiebrakt en omvendt karakteristikk, slik at ved kaldere temperaturer enn +5°C blir opptattsignalfunksjonen automatisk innkoplet, mens det ved varmere temperaturer blir opptattsignalfunksjonen frakoplet.

Ved kombinasjon av tilleggsinnretningen med en temperatur-følsom motstand kan det bli tilveiebrakt en fjernovervåkning av temperaturen til et rom. Når det angjeldende rommet er kaldere enn +5°C og det dermed er nødvendig med tiltak for frostbeskyttelse, endrer innkoplingstilstanden seg til tilleggsinnretningen. For bestemmelse av temperaturen til rommet er det derved kun nødvendig å foreta en oppringning med telefonen som er koplet med tilleggsutstyret. Ut fra opptattilstanden til telefonen kan man trekke en slutning med hensyn til temperaturen i rommet.

Naturligvis er det også mulig å automatisere temperaturover-våkning f.eks. for flere rom, idet det foretas en syklisk og periodisk oppringing fra en sentral, som kun avgir en alarm når temperaturen i et av rommene er sunket under terskel-verdien. Herved er det spesielt fordelaktig at det for den periodiske oppringingen ikke registreres gebyr, da det ved tilleggsutstyret ikke blir utløst noen løftefunksjon av telefonrøret.

Ytterligere enkelheter, fordeler og karakteristiske trekk ved oppfinnelsen skal beskrives i det påfølgende ved hjelp av to utførelseseksempler og med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et forenklet kretsdiagram for tilleggsutstyret ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser en impedansekarakteristikk for tilleggsutstyret . Fig. 3 viser et detaljert kretsdiagram av en ut-førelsesform av tilleggsinnretningen ifølge fig. 1.

Fig. 4 viser et detaljert kretsdiagram av en ytterligere utførelsesform av tilleggsutstyret ifølge foreliggende oppfinnelse.

Tilleggsutstyret 10 har to tilslutningsklemmer KLI og KL2, som er forbundet parallelt med en telefon med en ikke nærmere vist telefonledning. Via en hovedbryter 12, som er forbundet med en av tilslutningsklemmene KLI og KL2, blir strømkretsen til tilleggsutstyret 10 tilveiebrakt. Hovedbryteren 12 er koplet etter en spenningstilpasningskrets 14 som foretar en begrensning av vekselspenningen som ligger an ved Inngangs-klemmene KLI og KL2, og har for dette formål to mot hverandre i serie, koplede zenerdioder Dl og D2, som er koplet tvers over Inngangen til tilleggsutstyret. Ved hjelp av spenningstilpasningskretsen blir den maksimale vekselspenningen liggende over kretsen begrenset til en for halvlederkomponen-tene uforklarlige verdi.

Den påførte vekselspenningen blir tilført et likeretterelement D6, som også kan bestå av en helbølgel ikeretter i en i og for seg kjent brokrets. Utgangslikespenningen ved likeretterelementet D6 blir glattet av en bufferkondensator C2 og begrenset til +12 V via et ytterligere spenningsbegren-sende element i form av en zenerdiode D3, som er koplet parallelt til bufferkondensatoren C2. Matespenningen liggende over spenningsbegrenserelementet D3 blir tilført en styredel 16, som i det vesentlige består av en monostabil multivibrator. Matespenningen blir videre tilført en signalfrem-bringerkrets 18, som består av en taktgenerator og en oscillator koplet etter taktgeneratoren. Utgangssignalet til signalfrembringerkretsen tilsvarer en opptattone til en telefon.

Dette signalet blir koplet inn i telefonledningen via en kondensator C7.

Tilslutningsklemmen KL2 er videre forbundet med en lastbryter 20, som er brooverbygget en seriekrets bestående av en motstand RI og en kondensator Cl. Kondensatoren C7 er videre forbundet med siden av lastbryteren 20 som ligger bortenfor klemmen. En lastmotstand R2 er koplet i serie med lastbryteren 20, idet ringespenningen tilføres spenningstilpasningskretsen 14 via lastmotstanden R2.

Lastbryteren 20 er utformet som bryterkontakten til et relé, som er anordnet i styredelen 16. Lastbryteren 20 og styredelen 16 danner lasttilkoplingsinnretningen 22. Da motstanden RI er betydelig mer høyohmig enn lastmotstanden R2, blir inngangsimpedansen til tilleggsutstyret 10 betydelig og plutselig redusert ved lukkingen av lastbryteren 20. Dette blir på ledningssiden tolket som avløfting av telefonrøret.

På fig. 2 er karakteristikken til inngangsimpedansen vist i forhold til inngangsspenningen. Ved små inngangsspenningsver-dier er inngangsimpedansen stor, da summen av impedansen til motstanden RI, kondensatoren Cl, lastmotstanden R2 og koplingskretsen tilsluttet via likeretterelementet D6, nemlig tilsvarer styredelen 16 den i parallellkopling med signalfrembringerkretsen 18. Ved en inngangsspenning på noe mer enn 12 V virker spenningsbegrensningselementet D3 slik at dets differensialmotstand blir null. Tilsvarende blir inngangsimpedansen lik summen av impedansene av RI, Cl og R2. Ved ytterligere økning av inngangsspenningen blir koplings-terskelen til reléet nådd. Dette foregår ved koplingsspenningen Uscn. Ved innkopling av lastbryteren 20 blir inngangsimpedansen igjen redusert betydelig og er tilnærmet impedansen til lastmotstanden R2. På grunn av koplingshysterese for reléet ligger koplingsspenningen ved innkopling noe over koplingsspenningen ved utkoplingen. Ringespenningen Ujq ligger tydelig over koplingsspenningen Uscn.

Ved valgt karakteristikk for tilleggsutstyret blir det derved effektmessig tilveiebrakt en karakteristikk tilsvarende telefonens. Samtidig blir ringingen i telefonen koplet parallelt med tilleggsutstyret forhindret, da ringespenningen blir betydelig redusert ved innkopling av lastbryteren 20.

På fig. 3 er vist et detaljert kretsdiagram av tilleggsutstyret Ifølge foreliggende oppfinnelse. Samme henvis-ningstall som på fig. 1 viser at dette er de samme komponentene. Likeretterelementet D6 er utformet som helbølgelikeret-ter for å muliggjøre en bedre utnyttelse av spenningen som står til rådighet. Styredelen 16 har to motstander R3 og R4 , som virker tidsbestemmende sammen med kondensatorne C3 og C4 og som bestemmer innkoplingstiden til en som en integrert koplingskret ICI utformet monostabilmultivibrator. Innkoplingstiden til den integrerte kretsen ICI blir f.eks. valgt lik 15 sek. og tilsvarer tiden som lastbryteren er tiltrukket og dermed foreligger en lavere inngangsimpedans for tilleggsutstyret 10. Utgangssignalet til den integrerte kretsen tilføres reléet RI via en diode D4. For å beskytte den integrerte kretsen ICI for negative induktive spenningsspisser er det koplet en diode D5 parallelt til reléet RL1.

Valgvis kan den integrerte kretsen ICI også være utformet som en multivibrator med en periode på 16 sek. , Idet det er viktig at innkoplingen av multivibratoren blir trigget ved hjelp av en tilstedeværelse av inngangsspenningen.

Signalfrembringerkretsen 18 har en taktgenerator 24 som i det vesentlige består av en integrert IC2, som arbeider som multivibrator. Innkoplingstiden til denne multivibratoren utgjør imidlertid kun 20$, slik at det foreligger usym-metriske pulser på utgangssiden til multivibratoren. Som frekvensbestemmende komponent har taktgeneratoren 24 motstandene R5 og R6 så vel som kondensatorne C5 og C6.

Utgangssignalet til multivibratoren tilføres en sinusgenerator 26, som er konvensjonelt oppbygt og starter å svinge av seg selv. Selv om også andre kretser kan anvendes, er spesielt en sperresvingkrets på grunn av sitt lave strømforbruk spesielt egnet. Ved spenningstilbakekoplings-banen til en transistor T2, altså mellom emitter og kollektor til transistorne, er koplet to kondensatorer C8 og C9 i serie, hvilke forbindelsespunkt er forbundet med jord via en motstand R14. Videre er kollektoren og basisen til transistorne T2 forbundet med hverandre via motstandene R12 hhv. R13, idet forbindelsespunktet til motstandene er forbundet med jord via en kondensator CIO. Basisen til transistoren T2 er videre forbundet over en motstand Ril likespenningsmessig med jord. For strømtilbakekopling er i emitterbanen til transistoren T2 anordnet en motstand RIO. Denne kretsen starter å svinge av seg selv og genererer sinusbølger, idet frekvensen bestemmes via kondensatorne C8 til CIO og motstandene R12 til R14. Driftsspenningen blir tilført transistoren T2 og over en ytterligere motstand R9. Signal-uttaket foregår hensiktsmessig ved kollektoren til transistoren T2, idet det er anordnet en ytterligere emitterfølger i form av en transistor Tl, som foretar en impedanstransfor-masjon og forhindrer en for sterk belastning av sinusgeneratoren 26.

Transistoren Tl har på i og for seg kjent måte anordnet seriebasismotstanden R8 og en emittermotstand R7, over hvilken det uttaes utgangssignalet. Utgangssignalet til transistoren Tl blir umiddelbart tilført utgangskondensatoren C7 og ført inn i telefonledningen.

Med denne kretsen er det med enkle midler mulig å utforme en telefonopptatthet, slik at en som ringer opp får inntrykk av at telefonen er opptatt og samtidig blir ringesignalet til telefonen parallellkoplet tilleggsutstyret 10 undertrykt.

Ifølge en fordelaktig videreutførelse er det anordnet en temperaturfølsom motstand, som enten kopler inn eller kopler ut tilleggsutstyret 10 ved en kritisk romtemperatur for å bestemme den kritiske romtemperaturen. For dette formål kan den temperaturfølsomme motstanden være anbrakt ved et vilkårlig egnet sted innenfor kretsen til tilleggsutstyret 10.

Videre er det også mulig å integrere den varmefølsomme motstanden som tids- eller frekvensbestemmende ledd i taktgeneratoren 24 eller sinusgeneratoren 26, slik at under en på forhånd gitt temperatur på f.eks. +10" endrer seg enten hyppigheten til opptattsignalet pr. tidsenhet eller tone-høyden på opptattsignalet. Herved kan det bli foretatt en temmelig nøyaktig temperaturmåling, idet registreringen foregår fortrinnsvis automatisk.

Den andre utførelsesformen vist på fig. 4 har en varistor R16, som er forbundet med mellom klemmene LI og L2 og begrenser overspenningen på telefonledningen. Mellom klemmen LI og en vekselspenningsinngang til likeretteren, som ved denne utførelsesformen består av fire høyspenningsfaste dioder D4 til D7, er koplet en strømbegrensningsmotstand R15, mens den andre klemmen L2 er forbundet med bryteren SW, ved hjelp av hvilken den her som telefonopptattutformet tilleggsutstyr blir koplet inn eller ut. Den andre tilslutningen til bryteren SW er forbundet med den andre vekselspenningsinn-gangen til 1ikeretterbroen D4 til D7 og med vekselspennings-triggerinngangen via en motstand R22, en zenerdiode D8 og en kondensator C13, som er koplet i serie i forhold til hverandre. Over denne komponenten blir vekselspenningen ved tilført ringesignal i størrelsesorden fra 30 til 120 volt med 25 eller 50 Hz ledet til basisen til en transistor T10, som er koplet sammen med en ytterligere transistor Til og motstandene R27 og R28 som en tyristoroppbygning. Ved hjelp av vekselspenningssignalet blir den således dannede tyristor innkoplet, da det fra seriekretsen av de tre tidligere nevnte komponenter fremkommer en positiv puls på basisen til transistoren T10. Den nedre triggersterskelen blir herved bestemt ved hjelp av sperrespenningen til zenerdioden D8, slik at det er mulig med en entydig differensiering mellom forstyrrelse på telefonledningen og det minimale ringesignalet i størrelsesorden av 30 V. Via en motstand R29 blir basisen til transistoren T10 holdt i hviletilstand mot jord. Herved blir det forhindret en for tidlig trigging av telefonopptattheten som følge av støypulser, mens det foregår en dynamisk stabilisering ved hjelp av en i forhold til motstanden R29 parallellkoplet kondensator C17.

Ved å gjøre tyristoren, dannet av transistoren T10 og Til, ledende med en ved tyristoranoden liggende batterispenning på +9 V med tyristor-gjennomstrømnings-spenningsfallet avgitt ved katoden og tjener som andre forsyningsspenning for totalkretsen, mens den positive utgangen til likeretterbroen D4 til D7 danner en første forsyningsspenning og samtidig muliggjør tilveiebringelse av opptattsignalet som følge av kortslutning.

Ved tilførsel av den andre forsyningsspenningen blir en transistor Tl Innkoplet via en formotstand RI. Transistoren er forbundet med sin emitter med jord og med sin kollektor med parallellkoplingen bestående av en zenerdiode Dl og en kondensator Cl, som i serie med motstanden R2 er forbundet med den første forsyningsspenningen.

Parallellkoplingen av zenerdioden og kondensatoren i forbindelse med seriekretsen med motstanden muliggjør en tilveiebringelse av øyeblikkelig gjennomgang til det jordnære potensialet for den første forsyningsspenningen og dermed en kortslutning av likeretterbroutgangen, mens zenerdioden når nødvendig, avgir et lengre opptattegn, som reduserer strømmen som flyter gjennom motstanden R2 og transistoren Tl.

Kondensatoren Cl sørger videre for at amplituden til tonepulsen i det vesentlige forblir konstant uavhengig av likespenningen som tilføres telefonledningen etter avløftin-gen av telefonrøret.

Parallelt hertil blir den første forsyningsspenningen ledet via en seriekrets bestående av motstandene R8 og R9 på basisen til en transistor T5, idet forbindelsespunktet mellom motstandene R8 og R9 er forbundet via en kondensator C5 med jord. Transistoren T5 blir likeledes ledende etter forløpet av oppladningstiden til kondensatoren C5 og forbinder den første forsyningsspenningen likeledes med jord via en kollektormotstand RIO. Den dobbelte kortslutningen av transistoren Tl og T5 blir av sentralen betraktet som en "avløfting" av telefonrøret.

Videre er det anordnet en integrert krets i CMOS-teknikk ICI, som er oppbygt av NOG-porter, og som består av fire porter ICla ti ICld, av hvilke det er kun nødvendig med tre for kretsen. Porten ICla er forbundet med begge inngangene over en kondensator C8 med jord og over en motstand R17 med sin utgang og danner en firkantgenerator, idet det tilveiebringes en frekvens på 425 Hz ±25 Hz ved tilsvarende valg av komponentene. Utgangssignalet for den således dannede firkantgeneratoren blir likespenningskoplet via en kondensator C9 og lagt på jord likespenningsmessig over en motstand R18, slik at det foreligger en symmetrisk firkantsvinging om symmetrilinjen 0 V. Via flere integreringsledd R19 til R21 og CIO til C12 blir f irkantsvingingen omformet til en hoved-sakelig sinusformet tone, slik at kretsen utgående av NOG-porten ICla tilsvarer sinusgeneratoren 26.

En ytterligere NOG-port IClb er på analog måte koplet med en motstand R23 og en kondensator C14 som firkantgenerator, idet den frembrakte utgangsfrekvensen ligger tilnærmet ved 2 Hz. Via en motstand R24 blir denne ledet til en transistor T8, som forbinder utgangen til sinusgeneratoren i innkoplet tilstand med jord.

Det tilveiebringes således ved sammenkopling av begge firkantgeneratorne et signalforløp tilsvarende vanlig opptattsignal.

Denne opptattonen blir påmodulert på telefonledningen, idet den ledes til den første forsyningsspenningen ved utgangen til likeretterbroen D4 til D7. For dette formål blir den ledet via en kondensator C6 til en transistors T6 basis, som er forbundet i Darlington-kopling med en ytterligere transistor T7. En emittermotstand R13 til transistoren T7 er for økning av forsterkningen brooverbygget av en seriekrets bestående av en motstand R14 som er mindre enn motstanden R13 og en kondensator C7. Kollektoren til transistoren T6 og T7 er forbundet med den positive utgangen til likeretterbroen D4 til D7, altså den første forsyningsspenningen.

Transistorens T6 basis er forbundet med jord via en motstand R12 og forbundet via en motstand Ril med den andre forsyningsspenningen. Darlington-forsterkeren dannet av transistoren T6 og T7 blir altså kun innkoplet når avløfte-signalet blir frembrakt, slik at ellers kan ikke opptattsignalet bli ført inn i telefonledningen.

Den ønskede amplitudestørrelsen på opptattonen kan bli tilpasset kravene ved tilsvarende valg av motstanden R14 og kondensatoren Cl.

Videre er det anordnet en overvåkningskrets. Når det oppstår et lavfrekvenssignal på telefonledningen, hvis amplitude er større enn opptattonesignalet, reagerer over seriekretsen bestående av en motstand R3 og en kondensator C3, en Darlington-forsterker oppbygt av en transistor T2 og en transistor T3, idet transistorens T2 basis forbindes med jord via en motstand R5 og en kondensator C3 (sistnevnte for å filtrere ut høyfrekvente bestanddeler). Felleskollektor-motstanden R6 til Darlington-forsterkertrinnet bestående av transistoren T2 og transistoren T3 og basismotstanden R4 til transistoren T2 er forbundet med den andre forsyningsspenningen.

Videre er det felles kollektorpunktet til Darlington-forsterkertrinnet forbundet med transistorne T2 og T3 med en pol til en kondensator C4, hvilken utgang er forbundet med masse via en motstand R7. Utgangen til kondensatoren C4 er videre forbundet med en anode til en diode D2 , hvilken katode er forbundet med en transistors C4 basis, hvilken emitter er forbundet med jord. Transistorens T4 kollektor er forbundet med det allerede beskrevne felles forbindelsespunktet til motstandene R8 og R9 og kondensatoren C5. Funksjonen av overvåkningskretsen består i å registrere om det er tilført et lavfrekvent signal på telefonledningen. Så blir det via dioden D2 avgitt en innkoplingspuls til transistoren T4, slik at forbindelsespunktet mellom motstanden R8 og R9 trekkes til jord og dermed koples transistoren T5 ut. Kondensatoren C5 tjener herved til glatting av forsyningsspenningen til transistoren T5.

Ved utkopling av transistoren T5 blir inngangsimpedansen til telefonopptatt-innretningen igjen øket, da kun seriekretsen bestående av motstanden R2, zenerdioden Dl og transistoren Tl er virksom som last.

En ytterligere NOG-port IClc er koplet foran som monostabil multivibrator, idet de med hverandre forbundne innganger er forbundet med jord via en kondensator C16 og via en motstand R25 med den andre forsyningsspenningen.

Når den av transistorne T10 og Til bestående tyristor innkopler den andre forsyningsspenningen, blir kondensatoren C16 langsomt oppladet via motstanden R25. Når koplingsterske-len til CMOS-porten IC1C nås, blir det da positive utgangssignalet ledet via en motstand R26 til en transistors T9 basis, som i innkoplet tilstand kortslutter basis og emitter til transistoren T10 og dermed kopler ut tyristoren.

Den andre forsyningsspenningen er videre forbundet via en kondensator C15 med jord og er således noe avledet, idet den andre forsyningsspenningen også anvendes for spenningsfor-syningen av den integrerte kretsen ICI.

Likespenningsutgangen til likeretterbroen av diodene D4 til D7 er videre brooverbygt med en zenerdiode, som har en temmelig stor zenerspenning, hvor imidlertid zenerspenningen er valgt slik at den sikkert forhindrer at spenningsspisser på telefonledningen kan slå igjennom til kretsen slik at halvlederelementene kan bli ødelagt.

Hensiktsmessig anvendes for de nevnte transistorne Tl til Til forholdsvis spenningsfaste småsignaltransistorer, f.eks. av typen BC547 med en sperrespenning på 80 V.

Claims (21)

1. Tilleggsutstyr for en til en telefonledning tilsluttet telefon med en hovedbryter, med hjelp av hvilken tilleggsutstyret med telefonledningen kan forbindes i parallellkopling med telefonen, idet det kan avgis et ringesignal via telefonledningen,karakterisert vedat lastkoplingsinnretningen (22) fører en elektrisk last (R2) inn i telefonledningen når ringespenningen tilføres, og at samtidig forbindet en intermitterende påvirket signalfrem-bringelseskrets (18) med telefonledningen.

2. Tilleggsutstyr Ifølge krav 1,karakterisertved at lasten (R2) tilsvarer Impedansen til telefonen i innkoplet tilstand hhv. med avløftet telefonrør.

3. Tilleggsutstyr ifølge krav 1 eller 2,karakterisert veden inngangsimpedanse (Zj), som i avhen-gighet av tilført inngangsspenning har i det vesentlige to diskrete tilstander, idet tilstanden med høy impedans består ved en Inngangsspenning, som er under ringespenningen (Ujq).

4 . Tilleggsutstyr ifølge krav 3,karakterisertved at innenfor de respektive diskrete impedansetilstan-dene avtar impedansen med tiltagende inngangsspenning.

5 . Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat impedansen til lastkopleinnretningen (22) er betydelig lavere enn impedansen til telefonen i utkoplet tilstand.

6. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lastkopleinnretningen (22) har en lastbryter (20), som kopler ut hhv. kopler inn lasten som ligger mellom begge tilslutningsklemmene (KLI, KL2) til telefonledningen.

7. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lastbryteren (20) til lastkoplingsinnretningen er koplet i serie med den ytterligere koplingsdelen til tilleggsutstyret (10).

8. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lasttilkoplingsinnretningen (22) har en lastbryter (20) og en styredel (16) som påvirker lastbryteren (20), idet styredelen (16) ved lukket og ved åpen lastbryter (20) forsynes med spenning fra telefonledningen.

9. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lasten (R2) er koplet i serie med styredelen (16) til lasttilkoplingsinnretningen (22) og signalfrembringelseskretsen (18), som er koplet parallelt med hverandre.

10. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lastbryteren (20) til lasttilkoplingsinnretningen (22) er brooverbygget av en seriekrets av en kondensator (Cl) og en motstand (RI) og at i serie med parallellkoplingen av kondensatoren (Cl) og motstanden (RI) på den ene siden og lastbryteren (20) på andre siden er koplet en lastmotstand (R2), hvis motstand- verdi er betydelig mindre enn den til den første motstanden (RI).

11. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat mellom tilslutningsklemmene (KLI, KL2) til telefonledningen på den ene siden og styredelen (16) til lasttilkoplingsinnretningen (22) og signalfrembringelseskretsen (18) på andre siden er koplet en spenningstilpasningskrets med et likeretterelement (D6), en bufferkondensator (C2) og et spenningsbegrensningselement (D3).

12. Tilleggsutstyr ifølge krav 11,karakterisertved at bufferkondensatoren (c2) er valgt større enn det er nødvendig for å filtrere ringespenningen som består av tilslutningsklemmene (KLI, KL2).

13. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat signalbringelses-kretsen har en sinusgenerator (26), hvis utgangsimpedans tilsvarer inngangsimpedansen til telefonledningen.

14. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat sinusgeneratoren (26) er utformet som en krets som starter å svinge av seg selv, hvis driftsspenningsledning er forbundet med utgangen til en firkant-taktgenerator (24), som aktiveres tilsvarende på ringespenningen.

15. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat sinusgeneratoren (26) er forbundet via en utgangskondensator (C7) med telefonledningen .

16. Tilleggsutstyr ifølge krav 15, karakterisert vedat utgangskondensatoren (C7) er forbundet med tilslutningsklemmen (KL2) til telefonledningen via lastbryteren (20) til lastutkoplingsinnretnin-gen (22).

17. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat en temperaturfølsom motstand endrer tilstanden til tilleggsutstyret (10) ved en temperatur rett over 0°C.

18. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lasten kan deles opp i to dellaster (R2, RIO), som er separat koplbare.

19. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat en toneovervåknings-innretning (R3, C2, C3, R4, R5, T2, T3, R6, C4, R7, T2, T4, C5) er anordnet for overvåkning av signalene på telefonledningen, som er koplet parallelt vekselspenningsmessig i forhold til lastbryteren og ved tilstedeværelsen av et lavfrekvent signal på telefonledningen i det minste delvis kopler ut lasten.

20. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det tilføres to av hverandre uavhengige forsyningsspenninger, av hvilke den første utvinnes ved likeretting av spenningen fra telefonledningen, og det tilveiebringes en andre forsyningsspenning fra en intern spenningsforsyning, fortrinnsvis i form av et batteri, som kun ved aktivering av tilleggsutstyret kan tilkoples.

21. Tilleggsutstyr ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat for å holde klar opptattonen, er to firkantgeneratorer forbundet med hverandre, som fortrinnsvis har to CMOS-NOG-porter (ICla, IClb), idet utgangen til en firkantgenerator tilføres en slgnal-formerkrets (R19 til R21, CIO til C12) for tilveiebringelse av et slnussignal.