NO875092L - Sittemoebel. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sittemøbel ifølge innledningen til det etterfølgende, selvstendige krav 1.

Sittemøbler av det slag som kan innta forskjellige skrå-stillinger, i det minste av ryggstødelen, anvendes først og fremst der kravene til god sittekomfort er spesielt høye, f.eks. ved avislesing, TV-seing og lignende, men endog der forskjellige sittestillinger ønskes oppnådd av andre årsaker enn komfort, som f.eks. ved tannlegestoler.

Gjennom f.eks. SE-utlegningsskrift nr. 7808014-0, US-patentskrift nr. 4502729 og US-patentskrift 4575150, er det tidligere kjent sittemøbler, hvilke fremviser den fordel at setedelen er svingbar i forhold til stativet omkring en svingeakse i nærheten av setedelens forkant, slik at ulempen ved at setets fremre kant heves resp. senkes ved hellings-forandringer av setedelen, elimineres. Disse tidligere kjente møbler fremviser dog den ulempe at bakoversvingningen av sete- og ryggstødelen i forhold til stativet skjer synkront, dvs. når setedelen svinger i forhold til stativet så svinger samtidig ryggstødelen relativt setedelen. Det er imidlertid i visse tilfeller ønskelig i et første trinn kun å svinge setedelen relativt stativet inntil en ønsket skråstilling av denne er oppnådd, og i et andre trinn å stille inn hellingen på ryggstødelen i forhold til setedelen, under kun svinging av ryggstødelen og opprettholdelse av setedelens stilling relativt stativet. Ved en slik stol skulle det da være mulig ved en viss helling av setedelen, å oppnå hvilken som helst helling av ryggstødelen, i motsetning til sittemøblene ifølge ovennevnte skrifter, ved hvilke en viss helling på setedelen medfører en viss helling på ryggstødelen.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er i størst mulig grad å redusere ulempene ved de ovennevnte, tidligere kjente sittemøbler og tilveiebringe et sittemøbel som muliggjør at en i møbelet hvilende person, på en meget enkel måte kan bringe møbelet i en bekvem stilling med hensiktsmessig

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

helling på såvel sete- som ryggstødelen relativt underlaget som sittemøbelet står på.

Denne hensikt oppnås ved at et sittemøbel av det ovenfor omtalte slag forsynes med de karakteristiske trekk som er angitt i karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav 1.

Ved hjelp av den ifølge oppfinnelsen anordning av setedelen i forhold til stativet med en svlngeakse som strekker seg vesentlig langsmed setedelens forkant og av kraftutviklende og eventuelt endog gjennom fJaerlignende ettergivelig kraftakkumulerende organ, oppnås en rekke fordeler. For det første kan setedelen svinges bakover relativt stativet under opprettholdelse av en konstant vinkel mellom sete- og ryggstødelen, samtidig som knepartiene til den i møbelet sittende person ikke forflyttes i vertikal retning. En slik bakoversvingning med konstant vinkel mellom sete- og ryggstø-delen er på den ene side meget behagelig og på den andre side muliggjør det inntagelse av en stilling i hvilken den i møbelet sittende person virkelig hviler i møbelet, men fortsatt har en tilstrekkelig oppreist stilling for på en bekvem måte f.eks. å utføre håndarbeide eller se på TV.

Den forutbestemte vinkel til hvilken bakoversvingningen av setedelen omkring den første svlngeakse skjer, er fortrinnsvis valgt til mellom 15° og 20°, da denne vinkel på hellingen mellom setedelen og underlaget har vist seg å være optimal for en bekvem hviling i et sittemøbel.

Når den forutbestemte vinkel er oppnådd, kan ryggstødelen svinges bakover relativt setedelen under opprettholdelse av konstant vinkel mellom setedelen og underlaget. På denne måte kan en ønsket- Helling av ryggstødelen relativt stativet oppnås i avhengighet av de aktiviteter - håndarbeide, soving og lignenende - som personen ønsker å foreta seg i møbelet uten at den optimale helling av setedelen forandres av denne grunn.

Andre fordelaktige særtrekk ved oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende uselvstendige patentkrav, idet den til ryggstø-delen stive fastgjøring av i det minste et i møbelets oppreiste stilling, fremover til setedelen forløpende utspring og utspringets svingbare forbindelse med setedelen under dannelse av det andre svingesenter, bør nevnes. Av det etterfølgende krav 2 fremgår hvordan anordningen av utspringet forskyver nevnte svingesenter fremad i retning mot setedelens forkant relativt ryggstødelens ryggstøttende flate, hvilket har til følge at ved bakoversvingning av ryggstødelen relativt setedelen, elimineres den ved tidligere kjente møbler av dette slag, oppstående "skjortetreknings-effekten", hvilken utgjøres av det faktum at når ryggstødelen til et sittemøbel svinges bakover relativt setedelen, glir ryggpartiet til den i møbelet hvilende person nedover ryggstødelen på grunn av at personens hofteledd befinner seg ovenfor og foran svingesenteret for ryggstødelens bakoversvingning. Eliminering av nevnte negative effekt hos tidligere kjente sittemøbler, oppnås ved at lokalisering av nevnte andre svingesenter medfører at med bakoversvingning av ryggstødelen relativt setedelen, så forflyttes hvert punkt på ryggstødelen mer nedad og mindre bakover relativt setedelen enn om ryggstødelens ryggstøttende flate hadde vært direkte forbundet til setedelen ved det andre svingesenter.

I det etterfølgende følger en beskrivelse av en som eksempel anført foretrukken utførelsesform av sittemøbelet ifølge oppfinnelsen under henvisning til de etterfølgende tegninger, hvor

fig. 1 er et perspektivriss sett på skrå under- og bakfra av en foretrukken utførelsesform av sittemøbelet ifølge oppfinnelsen, der visse deler, blant annet stopping og støtte-flatedannende partier er utelatt for tydelighets skyld,

fig. 2 er et perspektivriss forfra av sittemøbelet ifølge fig. 1, ved hvilken samme deler er utelatt,

fig. 3 er et detaljriss av et ved møbelet ifølge oppfinnelsen, anordnet låseorgan i en sperrestilling, og hvor deler er vekkskåret for bedre å kunne vise låseorganets oppbygning,

fig. 4 er et riss tilsvarende fig. 3, av låseorganet i en frigivende stilling,

fig. 5 er et skjematisk sideriss av møbelet ifølge oppfinnelsen, i en første funksjonsstiling,

fig. 6 er et skjematisk sideriss av møbelet ifølge oppfinnelsen, i en andre funksjonsstilling, og

fig. 7 er et skjematisk sideriss av møbelet ifølge oppfinnelsen, i en tredje funksjonsstilling.

I fig. 1 og 2 vises en foretrukken utførelsesform av sitte-møbelet ifølge oppfinnelsen, i perspektivriss nedenfra, resp. ovenfra. I fig. 1 og 2 er kun de støtteflatedannende partier såsom underlagsstoff vist, mens stopping og puter er utelatt for tydelighets skyld, slik at sittemøbelets øvrige deler fremgår tydeligere.

Sittemøbelet ifølge oppfinnelsen fremviser et stativ 1, en setedel 2 og en ryggstødel 3. Stativet 1 fremviser i sin tur to innbyrdes bevegelige deler, hvor den ene består av en stolfot 4 med hjelp av hvilken møbelet er beregnet til å stå på et underlag, og en til stolfotens øvre del vesentlig vertikalt oppragende aksel 5. Akselen 5 rager inn i en ved stativets andre del anordnet hylse 6, og denne aksel-hylse-forbindelse muliggjør en dreining av stativets andre del relativt underlaget omkring den av akselen 5 definerte geometriske akse. Hylsen 6 er fastgjort til stammedannende stenger ved stativets andre del. To første stenger 7 strekker seg parallelt på hver side av hylsen 6 først hovedsakelig i horisontalplanet, fremad i retning mot sittemøbelets forkant, hvoretter de i vesentlig avstand fra nevnte forkant, høyer av oppad og danner en øvre del 8 med vesentlig konstant vinkel i forhold til underlaget. De første stengers øvre del er øverst festet midt på livet til en andre stang 9 utformet som en TJ med korte ben og bredt liv, og hvor benene rager skrått fremad-oppad og er svingbart festet til hver sin side av setedelen 2 i absolutt nærhet av setedelens forkant.

Setedelen 2 fremviser et bærende rammeverk som er dannet av en hovedsakelig TJ-formet stang, hvis liv danner setedelens forkant 10 og benene ragende vesentlig parallelt bakover og danner setedelens sidekanter 11. Et tverrgående stag 12 forbinder de to sidekantdannende ben for oppnåelse av tilstrekkelig stabilitet i setedelen.

Også ryggstødelen 3 fremviser et av en stang dannet rammeverk som består av to vesentlig parallelle sidekantdannende partier 13, som er innbyrdes forbundet ved begge ender ved hjelp av vesentlig parallelle øvre 14 og nedre 15 rammeparti-er. Også de sidekantdannende partier 13 til ryggstødelen 3 er forbundet med et stabiliserende tverrgående stag 16. Til den nedre del av hvert av partiene 13 er det stivt fastgjort et fremad utspringende utspring 17. Utspringet utgjøres av lignende stenger som sete- og ryggstødelens rammeverk. De to utspring 17 er like lange og strekker seg parallelt frem til hver sin sidekantdannende stang 11 i setedelen 2. Utspringene 17 er svingbart forbundet med setedelens sidekantstenger 11. Ved møbelet ifølge oppfinnelsen eksisterer således to svingbarheter: På den ene side er setedelen svingbar relativt stativet omkring en første svingeakse ved et første svingesenter, som dannes av stativets andre stangs 9 forbindelse med setedelen og hvis svingeakse strekker seg vesentlig langsmed setedelens forkant 10, og på den andre side er setedelen 2 og ryggstødelen 3 via utspringene 17 svingbare relativt hverandre ved et andre svingesenter 19 omkring en andre svingeakse, som er vesentlig parallell med det første svingesenters svingeakse.

På innsiden langsmed setedelens sidekantstenger 11, utspringene 17 og ryggstødelens sidekantdannende partier 13, er det festet plater 20 for å muliggjøre oppspenning av underlagsstoff T derimellom for tilveiebringelse av partier for understøttelse av stopping, puter og lignende. Disse støtte-flatepartier dekker nesten helt de av sete- og ryggstødelenes rammeverk definerte flater, og også den av utspringene 17 definerte flate. TJnderlagsstof fene er slik anbragt at de danner en stiv støtteflate uavhengig av sete- og ryggstødel-ens innbyrdes stilling. For oppnåelse av komfort er det plassert en pute ovenpå de støtteflatedannende underlags-stoffer, hvilket fremgår av fig. 5-7.

Det er selvsagt at det er nødvendig med en eller annen form for kraftuvikling og eventuelt endog kraftakkumulerende organ for å påvirke de relative svingebevegelsene, på den ene side mellom stativet og setedelen og på den andre side mellom sete- og ryggstødelen. For dette formål er den ene ende 21 av en gassfjær 22 anbragt på stativet mellom dettes første stenger 7 ved deres øvre del 9. Den andre del 23 av gassfjæren er anbragt på korte stag 24 som forbinder det nedre rammeparti 15 og det tverrgående stag 16 på ryggstødelen 3. Begge ender 21,23 er slik forbundet med stativet 1 resp. ryggstødelen 3 at de kan svinge til en viss grad omkring akser som er vesentlig parallelle med aksene til det første 18 og det andre 19 svingesenter.

Både ved bakover- nedadsvingning av setedelen 2 relativt stativet 1 omkring den første svingeakse og ved bakover-nedoversvingning av ryggstødelen 3 relativt setedelen 2, kommer gassfjæren 22 til å bli trykket sammen og akkumulere kraft, dvs. potensiell energi. Ved svingning av de nevnte deler i motsatt retning, kommer gassfjæren til å utvikle denne kraft og understøtte svingebevegelsene.

Det vises nå også til fig. 5-7. Gassfjæren 22 er dimensjonert

på en slik måte og anbragt dels til stativet 1 og dels til ryggstødelen 3 ved slike punkter, at den påvirker svingebevegelsene til sittemøbelets deler på følgende måte: Når en person setter seg i den i oppreist stilling forekommende sittemøbel (se fig. 5) og heller seg noe bakover, kommer personens tyngdepunkt til å danne en stor vektarm i forhold til svingeakselen mellom stativet 1 og setedelen 2, men en ytterst liten vektarm relativt svingeaksen mellom setedelen 2

og ryggstødelen 3. Dette har til følge at når personen forskyver sitt tyngdepunkt bakover, kommer setedelen 2 til å svinge relativt stativet under sammentrykning av gassfjæren 22 hvorved vinkelen som fortrinnsvis er ca. 90°mellom sete-

°g ryggstødelen, forblir konstant. Denne svingebevegelse fortsetter til det oppnås en stilling (se fig. 6) som definerer en for oppnåelse av størst mulig bekvemmelighet, optimal helling av setedelen relativt underlaget. Forsøk har vist at en vinkel mellom underlaget og setedelen på 15-20° oppfyller dette formål. I nærheten av forbindelsespunktene mellom stativet og setedelen er det anordnet første, i figurene ikke viste, stoppeorganer på setedelen. Disse stoppeorganer tar"oppnåelse av stillingene i følge fig. 6, c imot partier på stativets andre stang 9 og forhindrer derved ytterligere svingning omkring det første svingesenter 18. Hvis nå den i møbelet hvilende person forskyver tyngdepunktet ytterligere bakover, kommer tyngdepunktet til å danne en tilstrekkelig vektarm i forhold til svingeakselen mellom setedelen og ryggstødelen for å tilveiebringe en svingning av ryggstødelen omkring denne akse. Ryggstødelen kommer således til å kunne svinges bakover-nedover under opprettholdelse av konstant vinkel mellom setedelen og underlaget. Under bakover-nedoversvingningen av ryggstødelen 3, øker hele tiden vektarmen for personens tyngdepunkt relativt svingesenteret 19, men samtidig vokser gassfJærens fjærkonstant progressivt

ved forkortingen, slik at bakoversvingningen kan skje på en meget rolig måte og tilsynelatende med en konstant motstand. Bakover-nedoversvingningen av ryggstødelen relativt setedelen kan skje til ønsket stilling, i hvilken ryggstødelen forhindres i å svinge ytterligere bakover ved hjelp av sperring fra et låseorgan. Et eksempel på en slik stilling er vist i fig. 7. Et vesentlig særtrekk ved oppfinnelsen er anordningen av fjæren med de ovenfor omtalte hevstangforhold å oppnå det ettersøkte, fordelaktige bevegelsesmønster med en eneste f jaer.

En utførelsesform av et mulig låseorgan er vist i detalj i fig. 3 og 4 og ved sittemøbelet i fig. 1, men er utelatt i fig. 2 for tydelighets skyld. Låseorganet 25 fremviser en stang 26 som ved sin ene ende 27 sammen med gassfjærens ende 21, er forbundet med en glideplate 28 som er beregnet til å ligge an mot en mellom stativets første stenger 7 anordnet plate. Den nevnte plate fremviser et flertall høydeforskutte hull, hvilke definerer forskjellige stillinger som gassfjærens angrepspunkt på stativet kan innta trinnvis under glidning av glideplaten 28 på platen mellom de første stenger og samtidig uttrekking av en fjærbelastet knapp 29 som er anbragt ved glideplaten 28, men på den andre side av platen mellom de første stengene og er beregnet til ved hjelp av fjærvirkning å trykke glideplaten mot nevnte plate for feste av glideplaten i forskjellige stillinger. Herved kan således gassfjærens eneste angrepspunkt forskyves og som følge derav kan dens vektstangforbindelse med hensyn til de to svingesentre 18,19 forandres, hvilket muliggjør en tilpassing av fjærens virkning til vekten av den person som skal anvende møbelet. Den andre ende 23 av gassfjæren er sammen med en gaffel 30 på låseorganet 25, svingbart anordnet omkring en mellom de korte stag 24 på ryggstødelen, anordnet akse. Såvel stangen 26 som gaffelen 30 strekker seg vesentlig parallelt med gassfjæren 22. I nærheten av gaffelens ytterende er det anordnet en bøyle 31 i hvilken en plate 32 er svingbart anordnet. Platen 32 er forsynt med et hull 33 med noe større diameter enn stangen 26, gjennom hvilket stangen 26 strekker seg. Bøylen 31 fremviser et parti 34 mellom hvilket og platen 32, en fjær 35 er anbragt omkring stangen 26. Fjæren søker å svinge platen 32 til den i fig. 3 viste stilling. En spak 36 er forbundet med platens øvre kant og kan påvirkes av den i møbelet hvilende person. Ved påvirkning av spaken 36 kan platen 32 bringes til å trykke sammen fjæren 35 og svinge til stillingen ifølge fig. 4, i hvilken platens plan strekker seg hovedsakelig vinkelrett på stangens akse. Spaken 36 er kuttet i fig. 5-7, men det er åpenlyst at den i praksis har en slik lengde at den enkelt kan nåes og manøvreres av den i møbelet hvilende person, uten endring av kroppsstilling. Funksjonen til det nettopp beskrevne låseorgan 25 er som følger: Når spaken 36 holdes i en slik stilling at platen 32 befinner seg i stillingen ifølge fig. 4, kan stangen 26 forskyves gjennom hullet 33 i platen, under såvel forkortelse som forlengelse av gassfjæren 22 som medfører svingebevegelser i sittemøbel-et. Hvis derimot spaken 36 slippes og følgelig platen 32 inntar stillingen ifølge fig. 3, kommer kun forskyvning av stangen 26 gjennom hullet 33 til å være mulig ved ekspander-ing av gassfjæren 22. Forsøk på forskyvning av stangen i motsatt retning gjennom hullet kommer i denne sperrestilling til å mislykkes, takket være at stangen ligger an mot deler av hullets periferi og friksjonskrefter som ved forskyvning i denne retning søker å svinge platen til et ennå fastere anlegg mot hullets periferi mot stangen og dermed skråstille denne, dannes mellom stangen og periferiene til platens hull. Låseorganet 25 påvirker således ikke friheten til svingebevegelsene mellom på den ene side stativet og setedelen og på den andre side setedelen og ryggstødelen når spaken 36 holdes i stillingen som medfører den i fig. 4 viste låse-organtil stand, mens etter oppnåelse av ønsket stilling av sittemøbelet, kan spaken 36 slippes og ytterligere bakover-nedadsvingning av setedelen og/eller ryggstødelen forhindres slik at en inntatt stilling kan opprettholdes. Når deretter personen ønsker å svinge noe av sete- og ryggstødelen fremad-oppad, så tillater låseorganet dette.

Når den f.eks. i stillingen ifølge fig. 7 i møbelet, hvilende person ønsker å reise seg opp fra møbelet, forskyver personen sitt tyngdepunkt fremad hvorved han får assistanse av gassfjæren som har akkumulert kraft ved sin forkortning. Spesielt oppnås en relativt god hastighet av den siste oppsvingning av setedelen 2 fra stillingen ifølge fig. 6 til den oppreiste stilling ifølge fig. 5, hvorved den i møbelet sittende person kan få en betydelig hjelp ved oppreisning fra møbelet. Dette kan være en stor fordel for personer med svake knær, altså spesielt for eldre.

Nå skal fordelen med anordningen av utspringet 17 og den derved fremkommende forskyvning av svingesenteret mellom ryggstødelen og setedelen bort fra ryggstødelens rygg-støttende flate, forklares nærmere. Av fig. 5-7 fremgår at ettersom ved bakoversvingning av ryggstødelen relativt setedelen, forflyttes hvert punkt på ryggstødelen mer nedad og mindre bakover relativt setedelen enn om ryggstødelens ryggstøtende flate hadde vært direkte forbundet til setedelen ved det andre svingesenteret, så motvirkes og unngås en som følge av avstanden mellom en i sittemøbelet hvilende persons hofteledd og det andre svingsenter, frembragt nedadglidning langsmed ryggstøttedelen av personens ryggpartier under bakoversvingning av ryggstødelen. På denne måte unngås den tidligere diskuterte "skjortedragningseffekt". Av fig. 6 og 7 kan det utleses at hvert punkt i personens ryggparti forblir hvilende mot ett og samme punkt på ryggstøet. Hvor lange utspringene skal være for at nevnte effekt skal nøytrali-seres, er blant annet avhengig av tykkelsen på møbelets stopping. Det er ikke beregnet at den aktuelle person skal hvile med sitt sete hovedsakelig på støttepartiet mellom utspringene 17, og nevnte nøytralisering skal oppstå ved at vinkelen mellom personens sete og rygg holdes konstant under bakoversvingning av ryggstøet relativt setedelen takket være den konstante vinkel mellom utspringene 17 og ryggstødelen 3, men at den kommer til å bli oppnådd selv om personens sete hovedsakelig hviler på setedelen 2 og vinkelen mellom personens sete og rygg tiltar ved at hvert punkt på ryggstø-delen forflyttes mer nedad og mindre bakover relativt setedelen, enn om ryggstødelens ryggstøttende flate hadde vært direkte forbundet til setedelen ved det andre svingesenteret .

Videre bør nevnes at et andre stoppeorgan er anbragt i nærheten av det andre svingesenteret 19, for å forhindre lengre fremad-oppadsvingning av ryggstødelen relativt setedelen enn til stillingen ifølge fig. 6.

Den ovenfor beskrevne utførelsesform av møbelet ifølge oppfinnelsen, skal ikke sees som begrensende for oppfinnelsen idet en mengde muligheter for modifikasjoner derav tør være åpenbare for fagmannen på oppfinnelsens område uten at den av den grunn avviker fra oppfinnelsestanken.

Det kan således være anordnet flere kraftorganer for å utføre gassfjærens funksjon. Det er derved mulig å erstatte gassfjæren med en eller flere konvensjonelle fjærer eller f.eks. anordne en elektrisk motor som kraftutvlklende organ. Den elektriske motor skulle da kunne være anordnet til å rotere en skrue i et mutterlignende organ for å tilveiebringe ønskede svingebevegelser ved sittemøbelet, og hensiktsmessig manøvreres fra et manøverpanel på et ved møbelet anordnet armstøtte. Det er heller ikke nødvendig at det kraftutvlklende organ virker mellom ryggstødelen og stativet for oppnåelse av svingningen av ryggstødelen til forskjellige / hellingsstillinger relativt underlaget, idet kraftorganet like gjerne kan virke mellom ryggstødelen og setedelen i denne hensikt.

Likeledes kan låseorganet byttes ut mot hvilket som helst annet hensiktsmessig låseorgan, og i det tilfellet en motor er anordnet som kraftorgan, kan låseorganet utelates helt.

Det kan endog være tenkbart på annen måte enn som ovenfor beskrevet, å muliggjøre tilpassing av fjærorganet 22 til personens vekt, f.eks. ved å tilveiebringe en innstillbar plassering av fjærens andre ende.

Claims (12)

1. Sittemøbel omfattende et stativ (1), en for understøttelse av en persons sete og fortrinnsvis også lår beregnet setedel (2) samt en ryggstødel (3), hvor i det minste ryggstødelen er anordnet til gjennom stillingsforandringer å kunne innta forskjellige hellingstillinger relativt det underlag på hvilket møbelet står, karakterisert ved at nevnte forskjellige hellingsstillinger er oppnåelige ved at setedelen (2) dels er anordnet svingbar relativt stativet (1) omkring en første svingeakse som strekker seg vesentlig langsmed setedelens forkant (10) og dels er innbyrdes svingbart forbundet med ryggstødelen (3) omkring et andre svingesentrum (19), hvilket har en andre svingeakse som er vesentlig parallell med den første svingeakse, og hvor i det minste ett kraftutviklende organ (22) er anordnet til å virke dels mellom stativet (1) og setede len (2) og dels mellom ryggstødelen (3) og enten stativet (1) eller setedelen (2), hvilket kraftutviklende organ (22) fremviser angrepspunkter og dimensjoneringer som er valgt for fra en oppreist stilling (fig. 5) der setedelen (2) strekker seg vesentlig parallelt med eller heller nedad mot underlaget i retning fra ryggstø-delen (3), og tilveiebringer nevnte forskjellige hellings.-, stillinger___i to., etapper, slik at under en første etappe er ryggstødelen (3) sammen med setedelen (2) svingbar omkring den første svingeakse inntil en forutbestemt vinkel oppnås mellom setedelen og underlaget (fig. 6), og at under en andre etappe fra denne forutbestemte vinkel, er ryggstødelen (3) svingbar relativt stativet (1) og setedelen (2) omkring den andre svingeakse (fig. 7).

2. Sittemøbel ifølge krav 1, karakterisert ved at det eller de kraftutviklende organer (22) har fjærlignende ettergivelighet og er kraftakkumulerende, hvorved tilbake-stilling av sittemøbelet fra nevnte forskjellige hellings stillinger (fig. 6 og 7) til den oppreiste stilling (fig. 5) er anordnet til å skje helt eller delvis gjennom påvirkning av det kraftutviklende organ (22).

3. Sittemøbel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved to kraftutviklende organer (22), hvorav det ene er anordnet til å virke mellom stativet (1) og setedelen (2) og det andre er anordnet til å virke mellom ryggstødelen (3) og enten stativet (1) eller setedelen (2).

4 . Sittemøbel ifølge krav 1, karakterisert ved et med ryggstødelen (3) stivt forbundet utspring (17) som i det minste i sittemøbelets oppreiste stilling (fig. 5) strekker seg fremad til setedelen (2), idet utspringet er svingbart forbundet med setedelen under dannelse av nevnte andre svingesenter (19), hvorved ryggstødelen (3) er svingbar relativt setedelen (2) omkring et svingesentrum som er forskutt fremad i retning mot setedelens forkant (10) relativt ryggstødelens ryggstøttende flate, (slik at ved bakoversvingning av ryggstødelen relativt setedelen, forflyttes hvert punkt på ryggstødelen mer nedad og mindre bakover relativt setedelen enn om ryggstødelens ryggstøttende flate ved utspringets tilslutningspunkt til ryggstøet, hadde vært direkte forbundet med setedelen med det andre svingesenter,^ hvorved som en følge av avstanden mellom en i sittemøbelet hvilende persons hofteledd og det andre svingesenter indusert nedadglidning langsmed ryggstødelen av personens ryggpartier under bakoversvingning av ryggstødelen, motvirkes eller helt unngås.

5. Sittemøbel ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det eller de kraftutviklende og kraftakkumulerende organ/organer (22) utgjøres av fjærorgan, f.eks. av gasstypen, at nevnte stillingsforandringer ved møbelet er anordnet til å tilveiebringes ved at tyngdepunktet for den i møbelet hvilende person forskyves relativt i to svingesentre (18,19), og at fjærorganet (22) er anordnet til å akkumulere kraft under en bakover-nedoversvingning av sete- og ryggstø-delene (2,3) omkring det første (18) resp. andre (19) svingesenter, blir frembragt ved bakoverskyving av personens tyngdepunkt, hvorved den akkumulerte kraft akkumuleres for å assistere ved fremad-oppadsvingning av sete- og ryggstødelen når personens tyngdepunkt forskyves fremad relativt møbelet.

6. Sittemøbel ifølge krav 5, karakterisert ved at fjærorganets (22) ene ende (21) er anbragt ved stativet (1) under setedelens fremre parti og dets andre ende (23) er anbragt ved et ryggstøparti (24) som er beliggende på et lavere nivå enn det andre svingesenter (19), og at fjærorganet (22) er anordnet til å akkumulere kraft ved at det forkortes når sete- og ryggstødelene (2,3) svinges bakover relativt stativet (1) resp. setedelen (2).

7. Sittemøbel ifølge krav 6, karakterisert ved at stativet (1) fremviser middel (28,29) for innstillbar fastgjøring av nevnte ene ende (21) til fjærorganet (22) til stativet, slik at fSærorganets ene angrepspunkt kan forskyves og som følge derav dets vektarm med henblikk på at de to svingesentre kan forandres for å muliggjøre tilpassing til vekten til den person som er beregnet å bruke møbelet.

8. Sittemøbel ifølge krav 1, karakterisert ved at det kraftutviklende organ utgjøres av en elektromotor som er anordnet til å rotere og derved forskyve en skrue i et mutterlignende organ, og at organer er anordnet for manøvrer-ing av motoren ved hjelp av den i møbelet hvilende person.

9. Sittemøbel ifølge krav 5, karakterisert ved at møbelet omfatter et låseorgan (25) som er utformet til i en frigjort stilling (fig. 4) ikke å innvirke på friheten til setets- og ryggstødelenes (2,3) svingebevegelser og i en sperret stilling (fig. 3) kun tillate en fremad-oppadsvingning av setet (3) og ryggstødelene omkring det første (18) resp. andre (19) svingesenter, slik at når låseorganet (25) er i sperrestilling, forblir møbelet i en stilling selv om den i møbelet hvilende person forsøker å forskyve sitt tyngdepunkt bakover, mens forsøk på tyngdepunktforskyvning fremad medfører en fremad-oppadsvingning av sete- og ryggstø-delene (2,3), at låseorganet fremviser en stang (26) som er forskyvbar i et med noe større diameter enn stangen, forsynt hull (33) i en plate (32) ved svingning av sete- og/eller ryggstødelen omkring respektive svingeakser, og at platen (32) er svingbar mellom to forskjellige relativstill inger med hensyn til stangen (26), dels en stilling tilsvarende låseorganets frigjorte stilling, i hvilken platens plan strekker seg vesentlig vinkelrett mot stangens geometriske akse, og dels et til låseorganets sperrestilling tilsvarende stilling i hvilken platens plan strekker seg i spiss vinkel med stangens geometriske akse, slik at stangen ligger an mot deler av hullets periferi, hvorved en forskyvning av stangen (26) i den ene retning forhindres ved at friksjonskrefter, som ved denne forskyvning i denne retning søker å svinge platen til enda fastere anlegg av hullets periferi mot stangen og dermed tilta, dannes mellom stangen 26 og peri-ferien til platens hull (33).

10. Sittemøbel ifølge krav 4, karakterisert ved at utspringene (17) er to i antall, vesentlig like og symmetrisk anordnet ved ryggstødelens motsatte sider (13) i forhold til et vertikalt symmetriplan i ryggstødelen (3), at utspringene er svingbart forbundet med setedelen (2) i hvert sitt svingepunkt, hvilke har nevnte andre svingeakse som felles svingeakse, og at foruten sådanne flater for under-støttelse av stopping, dyner og lignende, dannende partier (T) som helt eller delvis dekker flater definert av sete- og ryggstødelenes elementer, er også slike partier anordnet mellom nevnte utspring (17), på en slik måte at de danner en stiv støtteflate i møbelets samtlige stillinger.

Sittemøbel ifølge krav lO^ karakterisert ved at første stopporganer er anordnet ved setedelen (2) for å definere en ytterstilling for setedelens (2) og stativets (1) relativbevegelse ved å støte imot partier på stativet og forhindre ytterligere bakoversvingning av setedelen (2) omkring det første svingesenter (18) ved oppnåelse av nevnte forutbestemte vinkel, fortrinnsvis 15-20°, og at setedelen (2) fremviser andre stoppeorganer som er anordnet ved utspringets (17) forbindelse med setedelen, hvorved de andre stoppeorganer strekker seg slik at utspringet ved en fremad-oppadsvingning av ryggstødelen (3) relativt setedelen (2) i en forutbestemt stilling, kommer til anlegg mot stopp-organene, slik at fortsatt svingning av ryggstødelen (3) relativt setedelen (2) i denne retning umuliggjøres, hvorved en ytterstilling for .ryggstø- og setedelens relative be-vegelse defineres.

12. Sittemøbel ifølge krav 6, karakterisert ved at en eneste fjær (22) av gasstypen er anordnet som kraftutviklende og kraf takkumulerende organ, og at den kan oppfylle sin definerte funksjon takket være at det første (18) og det andre (19) svingesenter er lokalisert på en slik måte at personens tyngdepunkt ved en bakover-nedadsvingning av setedelen omkring det første svingesenter ut fra den oppreiste stilling (fig. 5) oppnår en stor initial vektarm med hensyn til dette svingesenter, ved at personens tyngdepunkt i denne stilling får en ytterst kort vektarm med hensyn til det andre svingesenter (19), og at den sistnevnte vektarm tiltar kraftig i lengde ved bakoversvingning av setedelen (2) relativt stativet (1) og ryggstøet (3) relativt setedelen.