NO874702L - Fremgangsmaate og innretning for aa fastslaa gjenstanders identitet og stilling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for

å fastslå eller gjenkjenne identiteten og stillingen av gjenstander som befinner seg i forskjellige felter i et område som er oppdelt i et bestemt antall like store felter, og særlig bestemmelsen av identiteten og posisjonen av sjakkbrikker på et sjakkbrett. Oppfinnelsen angår videre en innretning for utførel-se av fremgangsmåten.

Fra datamaskiner som kan spille sjakk er det kjent at tilstedeværelsen av de enkelte sjakkbrikker i de enkelte av et sjakkbretts ruter kan registreres ved hjelp av permanent-magneter som er plassert på undersiden av hver av sjakkbrikkene og ved hjelp av tungereleer eller tilsvarende brytere som rea-gerer på magnetfelter, plassert på undersiden av sjakkbrettet. Befinner nå en sjakkbrikke seg i en av sjakkbrettets ruter be-virker det magnetfelt som utgår fra permanentmagneten underst i brikken at den anordnede elektriske bryter lukkes slik at en strømkrets sluttes i forbindelse med en dertil anordnet over-våkingsinnretning, slik at det kan registreres i hvilken av sjakkbrettets ruter den bestemte sjakkbrikke befinner seg. Med en mikroprosessor og et lager kan likeledes bevegelsen av hver enkelt sjakkbrikke i form av en rekke trekk tenkes utført, hvorved mottrekk kan beregnes ved hjelp av mikroprosessoren og for eksempel ved hjelp av lysdioder i sjakkbrettets ruter eller ved hjelp av et panel med flytende krystaller hvor sjakkbrettets rekker og spalter angis, kan det indikeres hvilket mottrekk som anbefales.

De kjente innretninger er imidlertid ikke istand

til å kunne angi identiteten av den aktuelle sjakkbrikke som befinner seg på en bestemt plass på sjakkbrettet, utover å kunne angi at en rute i sjakkbrettet er okkupert eller ikke av en eller annen ukjent sjakkbrikke. Når sjakkproblemer således skal løses ved hjelp av datamaskiner som kan spille sjakk, er det derfor nødvendig at spilleren taster inn situasjonen på sjakkbrettet ved å angi hvilke ruter som er okkupert av de bestemte sjakkbrikker. Det er bare i sjakkspillets begynnelsesplassering at dette ikke er nødvendig, da brikkenes plassering i utgangs-posisjonen er innprogrammert på forhånd.

Det er en oppgave for den foreliggende oppfinnelse

å angi en fremgangsmåte og en innretning som gjør det mulig å

fastslå både posisjonen og identiteten av en gjenstand som befinner seg på et bestemt delområde i et område som er oppdelt i et gitt antall like store slike delområder eller felter, idet en fri forskyvning av gjenstanden innenfor de enkelte delområder i hovedområdet skal være mulig.

Utover dette har foreliggende oppfinnelse som oppgave å angi en fremgangsmåte og en innretning for utførelse av denne fremgangsmåte, hvorved det med få byggekomponenter og begrenset koblingsteknisk innsats, men samtidig med største grad av sikkerhet kan tilveiebringes en bestemmelse av både en gjenstands identitet og stilling.

En videre oppgave er å skaffe til veie en fremgangsmåte og en innretning for å gjennomføre denne, rettet på bestemmelse av identitet og stilling av sjakkbrikker på et sjakkbrett, idet det med begrenset kompleksitet og størst mulig sikkerhet

muliggjøres gjenkjenning av sjakkbrikkene på sjakkbrettet.

Dette løses erfaringsmessig ved en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved at det på de ruter som i det minste er inndelt i to rutedeler påtrykkes et elektrisk signal, at gjenstandene er forsynt med en identifikasjonsinnretning som danner bro over rutens begge rutedeler, og at rutene avkjennes,hvorved de endringer av det elektriske signal som er påtrykt rutedelene som følge av gjenstandens identifikasjonsinnretning føres til en tolkningsinnretning som lagrer tilordnede signaler for hver av gjenstandene og sammenligner disse med de tilførte signaler for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av gjenstandene.

Den løsning som oppfinnelsen angir på dette mulig-gjør en sikker identifikasjon av gjenstanden og bestemmelse av dennes posisjon i et større antall felter eller ruter i et område, hvorved det med liten koblingsteknisk kompleksitet og få byggeelementer også tillates fri plasseringsmulighet av gjenstanden inne i hvert enkelt felt eller hver rute.

En innretning for å kunne utføre fremgangsmåten er kjennetegnet ved at hver av rutene i området er inndelt i minst to rutedeler, at de flater av ruten i området som berører gjenstanden er slik dimensjonert at det i hver stilling av gjenstanden i en rute skjer en overdekking av i det minste deler av begge rutedeler, at hver gjenstand er forsynt med et gitt motstandskompleks av motstander, hvilket motstandskompleks er forbundet med minst to kontaktpunkter som er anordnet på den berørende flate i ruten på en slik måte at to kontaktpunkter berører hver sin rutdel, at den ene rutedel er tilkoblet en signalgiver som sender ut et bestemt elektrisk signal, mens den andre rutedel er forbundet med en signalmottager som ved okku-lt pasjon av en rute av en gjenstand, som følge av' motstandskomplekset på denne gjenstand mottar et endret signal som overføres til en tolkningsinnretning som anviser okkupasjonen av den aktuelle rute i området såvel som, som følge av sammenligning mellom det endrede signal og . lagrede verdier for de endrede signaler som er knyttet til hver av de aktuelle gjenstander fastslår identiteten og stillingen av disse ved generering av et anvisende signal.

Innretningen kan bygges opp med få byggeelementer

og med liten kompleksitet og utmerker seg takket være at den baserer seg på enkel motstandsmåling ved en stor grad av sikkerhet ved identifikasjonen av den aktuelle gjenstand.

En foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de elektroniske sjakkbrett som er anordnet for å fastslå sjakkbrikkers identitet og stilling genererer posisjons- og identifikasjonssignaler til et videogrensesnitt som på den ene side genererer videosignaler til en videoskjerm og på den annen side lagringssignaler til en avkjennings- og lagringsenhet, og at denne enhet fører videre både videosignalet og lagringssignalet til et EDB-apparat.

Den løsning som dette representerer gjør det mulig

å overvåke de enkelte trekk ved å anvende elektroniske sjakkbrett, hvorved dommerfunksjonen lettes og kan sentraliseres slik at bedømmelsen av større turneringer med et stort antall deltagende sjakkspillere kan foregå i løpet av kortest mulig tid, at de enkelte sjakkpartier automatisk protokollføres og lagres, at kommentarer til de enkelte spill kan bringes frem i oversiktlig form til fremvisningsskjermer eller indikator-paneler for store bilder såvel som via fjernoverføring til andre lokaliteter, og at turneringene automatisk gis dokumentasjon og kan samles, f.eks. for internasjonale sjakkforbund.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med støtte

i de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et blokkskjema for

identifikasjon og posisjonsbestemmelse av sjakkbrikker på et sjakkbrett, fig. 2 og 3 viser skjematisk forskjellige posisjo-ner som en gjenstand med tilknyttet motstandsanordning kan inn-ta i en todelt rute, fig. 4 viser skjematisk en gjenstands motstandsanordning i en tredelt rute, fig. 5 viser skjematisk en rute som er oppdelt i fire rutekvadranter og med tilkoblings-punkter for alternativ tilknytning, fig. 6 viser skjematisk et sjakkbrett med oppdelte ruter og tilkoblet både en signal-

giver og en -mottager, fig. 7 viser skjematisk en kobling for registrering av de forskjellige signaler som vil oppstå når det på rutene i det sjakkbrett som er vist på fig. 6 er plassert sjakkbrikker, fig. 8 viser et blokkskjema av en innretning for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av sjakkbrikker på et sjakkbrett som er innrettet med rekke- og spaltevis avkjenning av sjakkbrettets enkelte ruter, fig. 9 viser et blokkskjema av en oppkobling for overvåking, indikasjon, kommentarer og dokumentasjon av sjakkpartier, fig. 10 viser et blokkskjema over et videogrensesnitt, fig. 11 viser en skjematisk oppstilling i samsvar med fig. 9 av flere videogrensesnitt tilkoblet en avkjennings- og lagringsenhet, og fig. 12 viser i blokkform en oppkobling med en rekke videogrensesnitt tilkoblet EDB-utrustning via en enhet for nettverkskommando.

Det blokkskjema som er vist på fig. 1 viser et sjakkbrett 1 med 64 enkelte ruter 10 som på kjent måte er for-delt med åtte rekker og åtte spalter i sjakkbrettet. De enkelte av sjakkbrettets 1 spalter er tilkoblet utgangene av en signalgiver 4 via ledninger 41, mens de åtte sjakkbrettets 1 rekker er tilkoblet en registreringsinnretning 5 i form av en signalmottager via ledninger 51. Signalmottageren 5 er tilkoblet inngangen av en tolkningsenhet 3 hvis utgang på sin side er tilkoblet en fremvisningsenhet 9, f.eks. et lysdiodepanel (-display) eller et vindu basert på flytende krystallteknologi, eventuelt en annen passende fremvisningsenhet såsom en bildeskjerm. En taktgiver 6 synkroniserer over taktledninger T arbeidsgangen til både signalgiveren 4 såvel som signalmottageren 5 og tolkningsenheten 3.

Som det fremgår av den skjematiske fremstilling på fig. 1 er hver av sjakkbrettets 1 ruter 10 delt i to tilnærmet like rutehalvdeler som er isolert elektrisk fra hverandre ved hjelp av et isolasjonssjikt. Til det ene sett rutehalvdeler i rutene 10 føres et signal fra signalgiveren 4 via ledningene 41, mens det andre sett rutehalvdeler i rutene 10 er tilkoplet signalmottageren 5 via ledningene 51.

Ved å etablere en galvanisk forbindelse fra den ene halvdel av hver rute 10 til den andre ved hjelp av en anordnet identifikasjonsinnretning på undersiden av hver sjakkbrikke, overføres et signal fra det ene sett rutehalvdeler som er tilkoblet signalgiveren 4 til det andre sett rutehalvdeler tilkoblet signalmottageren 5 via ledningene 51, hvorved både okkupasjonen av en bestemt rute av de 64 sjakkrutene i sjakkbrettet 1 såvel som bestemmelsen av hvilken type sjakkbrikke som okku-perer- denne rute kan bestemmes, dvs. om det dreier seg om en hvit eller sort konge, en hvit eller sort dame, et hvitt eller sort tårn, en løper, springer eller bonde. Det tilsvarende over-førte signal U clføres så videre til tolkningsenheten 3.

De signaler som går ut fra signalgiveren 4 kan

både være likespennings- og vekselspenningssignaler med vilkårlig frekvens. Via et motstandskompleks på undersiden av hver sjakkbrikke overføres en like- eller vekselstrøm som er avhengig av den resulterende motstand og som er forskjellig fra brikke til brikke fra signalgiverens 4 utgang og fra den ene halvdel av den todelte sjakkrute til den andre når det befinner seg en sjakkbrikke i denne rute, hvorved det ut fra den overførte strøm via signalmottageren 5 i tolkningsenheten 3

kan fastslås hvilken type sjakkbrikke som befinner seg i ruten.

Tolkningsenheten 3 sammenligner den strøm som over-føres fra hver okkuperte rute via signalmottageren 5 med tilsvarende strømverdier som ligger lagret og er tilknyttet hver av de mulige sjakkbrikker. Da det i utgangspunktet forefinnes tolv forskjellige sjakkbrikker i et vanlig sjakkspill må tolkningsenheten 3 ha lagret strømverdier som er representative for hver av disse tolv muligheter hvorved en sammenligning mellom disse lagrede verdier og den strømverdi som overføres via signalmottageren 5 gjør det mulig å identifisere hvilken sjakkbrikke det i hvert tilfelle dreier seg om. Da dessuten avkjenningen av hver enkelt sjakkrute er synkronisert ved hjelp av taktgiveren 6, kan det også fastslås om den i øyeblikket avkjente rute er okkupert eller ikke, siden det ved uokkupert rute ikke foreligger noen elektrisk forbindelse mellom de to rutehalvdeler i ruten 10, slik at det heller ikke overføres noen strøm til signalmottageren 5.

Avkjenningen eller avsøkingen av hver enkelt sjakkrute 10 i sjakkbrettet 1 kan foregå på forskjellige måter, men den enkleste mulighet består i å tilkoble hvert sett rutehalvdeler direkte til signalmottageren 5. Dette ville imidlertid medføre 64 ledninger 41 såvel som 64 ledninger 51, hvilket ville gi en relativt stor koblingsmessig kompleksitet.

En enklere mulighet ligger i å sammenkoble den ene halvdel av samtlige ruter i én og samme spalte med én av i alt åtte utgangslinjer fra signalgiveren 4, slik at denne påtrykker et signal over åtte utgangsledninger til hver av de åtte rutehalvdeler i sjakkbrettets 1 åtte spalter. Ved syklisk omkobling kan så signalmottageren 5 avkjenne de tilsvarende andre rutehalvdeler, og når det befinner seg en sjakkbrikke på en bestemt rute i sjakkbrettet overføres da et signal som er avhengig av hvilken type sjakkbrikke dette er til tolkningsenheten 3 via de tilsvarende åtte ledninger 51 til signalmottageren 5.

Det oppnås således et minimalt antall ledningsfor-bindelser mellom de enkelte sjakkruter 10 i sjakkbrettet 1 og henholdsvis signalgiveren 4 og signalmottageren 5. De åtte ledninger 51 som fører til signalmottageren 5 er da tilsvarende forbundet med den andre halvdel av hver rute i en rekke i sjakkbrettet 1. Anordningen forutsetter at signalgiveren 4 kun påtrykker et signal over en viss tid til én bestemt spalte i sjakkbrettet 1, og hvor dette signal syklisk deretter påtrykkes de øvrige spalter, mens signalmottageren 5 syklisk og synkront med signalgiveren avkjenner de enkelte rekker i den matrise som sjakkrutene danner i sjakkbrettet. Synkroniseringen skjer ved hjelp av taktgiveren 6, og tolkningsenheten 3 er likeledes synkronisert med både signalgiveren 4 og signalmottageren 5 slik at tolkningsenheten 3 til enhver tid "vet" hvilken rute som i øyeblikket avkjennes. Den strømverdi som overføres ved at en bestemt sjakkbrikke befinner seg på en rute i sjakkbrettet 1 overføres som tidligere omtalt til tolkningsenheten 3 hvor strømverdien sammenlignes med de lagrede tilsvarende verdier og hvor det da etableres et signal X^, X£som er bestemmende for både posisjonen av den aktuelle sjakkbrikke innenfor sjakk brettets matrisemønster såvel som for den type sjakkbrikke det dreier seg om. I forbindelse med fig.2 - 4 skal selve identifikasjonen av en bestemt gjenstand som er plassert i et delområde i et større område forklares nærmere.

Som fig. 2 viser er hvert delområde, her vist som ruten 10, oppdelt i to tilnærmet like rutehalvdeler 11, 12 som er isolert fra hverandre med et isolasjonssjikt 13. De to rutehalvdeler 11, 12 er i seg selv elektrisk ledende og i samsvar med beskrivelsen ovenfor er de tilkoblet henholdsvis signalgiveren 4 og -mottageren 5. En gjenstand som skal identifise-res har på sin underside, dvs. på den flate som kommer i be-røring med ruten, tre kontaktpunkter 24, 25, 26 som innbyrdes er forbundet med tre motstander 21, 22, 23 slik at det dannes et motstandskompleks utført som en trekantkobling. Kontaktpunktene 24, 25, 26 kan f.eks. være utført av elektrisk ledende gummi eller plast slik at det dannes en galvanisk forbindelse mellom kontaktpunktene og rutehalvdelene 11, 12.

Kontaktpunktene 24, 25, 26 ligger fortrinnsvis som hjørnene i en likesidet trekant hvis høyde H er valgt noe mindre enn halvparten av sidelengden D av den kvadratiske rute 10. Derved sikres at gjenstanden f.eks. i form av en sjakkbrikke fritt kan beveges innenfor ruten og således ikke behøver å plasseres midt i denne for å tilveiebringe en elektrisk forbindelse mellom de to rutehalvdeler 11, 12 over motstandskomplekset som består av motstandene 21, 22 og 23. Ved trekant-anordningen av disse motstander sikres videre at minst to av kontaktpunktene 24, 25, 26 blir liggende på forskjellige rutehalvdeler 11 og 12 som antydet på fig. 3 i den stilling hvor gjenstanden er slik plassert i ruten 10 at ett av kontaktpunktene, her kontaktpunktet 24 blir liggende rett over isolasjonssjiktet 13.

Fig. 3 viser også en ytterligere betingelse for sikker identifikasjon av den aktuelle gjenstand i ruten 10,

og denne betingelse består i at diameteren av hvert kontakt-punkt må være mindre enn bredden av isolasjonssjiktet 13, da det ellers ville oppstå en form for kortslutning mellom de to rutehalvdeler 11, 12 i den ..stilling av gjenstanden som er vist på fig. 3, hvilket ville umuliggjøre en motstandsmåling ved denne bestemte plassering i ruten. Et alternativ til en slik

betingelse er antydet på fig. 5 hvor ruten er delt i fire rutekvadranter.

Fra fig. 2 og 3 fremgår tydelig at den trekantkon-figurasjon som motstandene 21, 22, 23 danner, avhengig av gjenstandens stilling i ruten 10 presenteres som en parallellkobling mellom to av motstandene, på fig. 2 motstandene 21 og 23, eller en parallellkobling av én av motstandene med en seriekobling av de to øvrige motstander, på fig. 3 vist som en parallellkobling mellom motstanden 22 og seriekoblingen av motstandene 21 og 23. Det skal bemerkes at motstandsverdien for hver av motstandene kan være kompleks og representere en impedans, og antas at denne impedans er lik for samtlige motstander 21, 22 og 23 og har verdien Z, vil den bestemte gjenstand som har impedanser med denne verdi Z presentere en resulterende motstand mellom de to rutehalvdeler på Z/2 eller 2/3 Z avhengig av gjenstandens plassering. I avhengighet av antallet gjenstander som kan tenkes å okkupere rutene 10, fremkommer således et dobbelt antall presenterte impedansverdier for identifikasjon. Når impedansene for hver av gjenstandene skal fastlegges, må det sørges for at for-skjellene er tilstrekkelig store til at det også ved mindre god kontakt mellom kontaktpunktene 24 , 25 , 26 og rutehalvdelene og ved eventuelle signalfluktuasjoner foreligger tilstrekkelig sikker avstand til det neste motstandsområde. På den' annen side bør et for stort måleomfang, dvs. en for stor dynamikk i målingen unngås, da dette gir problemer i forbindelse med anvendelse av f.eks. multipleksinnretninger i forbindelse med måleverdiregistreringen. På grunn av at gjenstandens stilling i ruten 10 gir et impedansomfang mellom Z/2 og 2/3 Z, kan motstandsverdiene for hver enkelt gjenstand bestemmes slik at det for å oppnå et minimalt måleomfang kan settes opp følgende skjema for gjenstandenes komplekse motstand:

Som kompleks motstand kan enhver vilkårlig kombinasjon av

ohmske motstander, kapasiteter eller induktiviteter komme på tale, "dersom det fra signalgiveren overføres et vekselspen-ningssignal. Fortrinnsvis gir signalgiveren imidlertid en likespenning og da benyttes kun ohmske motstander som identifikasjons-

nettverk for de enkelte gjenstander. Dette skal utredes nærmere i forbindelse med identifikasjon og posisjonsbestemmelse av sjakkbrikker på et sjakkbrett.

De seks ulike sjakkbrikker av hver farge (konge, dame, tårn, springer, løper, bonde), idet fargene er hvit og sort, tilord-nes en bestemt ohmsk motstand R^, , ..... R12's^-^ at ^et for hver enkelt sjakkbrikke fremkommer en total motstand ifølge rekken

Motstandsverdiene for de enkelte sjakkbrikker fastlegges slik at det blir samme avstand (langs en bestemt skala) mellom de enkelte motstandsverdier for den totale motstand, slik at det etableres en maksimal sikker avstand ved minimal forskjell mellom største og minste motstandsverdi. Ved dette oppnås at måleomfanget holdes på et minimum.

På fig. 4 og 5 er ytterligere utførelseseksempler for oppdeling av rutene 10 i forbindelse med anvendelse av motstander anordnet i trekant.

Fig. 4 viser en rute 10 oppdelt i tre like rutedeler 14, 15, 16, idet hver av disse rutedeler er adskilt med isolasjonssjikt 17, 18 for å holdes elektrisk isolert fra hverandre. I dette tilfelle må betingelsen

være oppfylt, og i dette tilfelle kan berøringsflaten av den gjenstand som skal plasseres i ruten 10 være mindre enn i det foregående utførelseseksempel som er indikert på fig. 2 og 3, uten at det oppstår den fare at det ikke fremkommer noe måle-resultat ved at samtlige tre kontaktpunkter 24, 25 og 26 blir liggende i én og samme rutedel ved en bestemt plassering i ruten. I utførelseseksemplet ifølge fig. 4 kan f.eks. et signal fra signalgiveren føres til rutedelen 15, mens rutedelene 14 og 16 er sammenkoblet og forbundet med signalmottageren. Alternativt kan avvekslende rutedelene 14 og 16 tilføres signalet fra signalgiveren, mens rutedelen 15 kobles til signalmottageren, og på denne måte kan feilmålinger på grunn av

eventuelle kortslutninger unngås på tilsvarende måte som den som skal beskrives i forbindelse med fig. 5.

På fig. 5 er vist et utførelseseksempel hvor ruten 10 er oppdelt i fire like store og kvadratiske rutekvadranter 10a, 10b, 10c, 10d, og disse kvadranter er isolert fra hverandre med isolasjonssjikt på samme måte som i de tidligere om-talte eksempler. De enkelte rutekvadranter 10a - 10d har til-koblingspunkter S-^- S^, og disse punkter kan tilkobles signalgiveren såvel som signalmottageren og f.eks. skiftevis være tilkoblet den ene eller den andre av disse. Ved omkobling kan enten f.eks. rutekvadrantene 10a og 10b eller 10a og 10c kobles sammen til en sammensatt rutehalvdel som da forbindes med signalgiveren, mens det resterende ruteområde tilkobles

det

signalmottageren. Ved dette oppnås at'når kontaktpunktene er bredere enn bredden av isolersjiktet og hvor det således kan oppstå fare for kortslutning i en annen form for ruteoppdeling, i dette tilfelle også ved den mest ugunstige stilling av en gjenstand i ruten 10 vil kunne oppnås en identifiserende motstandsmåling, siden i alle fall én av to påfølgende målinger med tilhørende omkobling mellom de to rutedelsammenkoblinger unngår denne eventuelle kortslutning.

Det prinsippskjerna som er vist på fig. 6 for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av sjakkbrikker på et sjakkbrett 1 tydeliggjør oppdelingen av de enkelte ruter i rutedeler som enten er tilkoblet signalgiveren 4 eller signalmottageren som i dette tilfelle er indikert med operasjonsforsterkere 70. Det matriseformede sjakkbrett er på kjent måte inndelt i åtte rekker og åtte spalter, og disse angis ifølge internasjonal overenskomst med henholdsvis tallene (1) - (8) for rekkene og bokstavene (a) - (h) for spaltene. Med den anordning som er indikert på fig. 6 er hver rute inndelt i to rutehalvdeler, og den første rutehalvdel i hver av spaltene (a) - (h) er innbyrdes sammenkoblede og forbundet med hver av åtte respektive utganger på signalgiveren 4.

De andre rutehalvdeler i hver rekke (1) - (8) i det matriseformede sjakkbrett er forbundet med hver sin respektive ledning til én av åtte respektive operasjonsforsterkere 70 som indikert på fig. 6. Utgangen fra hver av disse operasjonsfor sterkere 70 er ført til hver av de åtte respektive innganger på tolkningsenheten 3.

Som det fremgår av fig. 7 og sett i sammenheng med fig. 6, forbindes inngangen på hver av operasjonsforsterkerne 70 med de respektive åtte rutehalvdeler i en rekke (1) - (8),

og det kan i de tilsvarende sjakkruter være plassert sjakkbrikker av forskjellig type eller rutene kan være ubesatte. I fremstillingen på fig. 7 er vist én enkeltrekke i sjakkbrettmatrisen og okkupasjonen av bestemte sjakkruter med ulik tenkt plassering av forskjellige sjakkbrikker, hvilket gjenspeiles i en faktor og en motstandsverdi. Fra fig. 7 kan da sluttes at det f.eks. i spalte (a) og i den aktuelle rekke finnes en sjakkbrikke som er knyttet til motstandsverdien RQo.Rutedelene for spaltene (b), (c), (e) og (f) er ubesatte, mens de øvrige ruter i spaltene (d), (g) og (h) er okkupert av forskjellige sjakkbrikker .

Siden signalgiveren 4 påtrykker en likespenning + over Ut_ s de enkelte spalter (a) - (h) syklisk kan denne likespenning kun foreligge på én av spaltene av gangen, i fremstillingen ifølge fig. 7 er dette spalte (h). Følgelig er det fra denne spalte (h) signalet eller i dette tilfelle likespenningen på<+>Ug tilføres operasjonsforsterkerens 70 inngang. Det kan kun overføres spenning, dvs. strøm kan kun flyte inn i operasjonsforsterkeren 70 fra denne spalte (h) forbi isolasjonssjiktet i ruten dersom denne er okkupert av en sjakkbrikke.

På fig.7er vist at operasjonsforsterkeren 70 er tilbakekoblet med en motstand 71 med motstandsverdien R a, og operasjonsforsterkerens utgang får i dette tilfelle en spenning Uclifølge uttrykket:

I analogi med dette overføres forskjellige utgangs-spenninger fra hver av de syv ytterligere operasjonsforsterkere 70 såfremt det finnes sjakkbrikker i de enkelte rekker (1) til

(8) for spalten (h). Tolkningsenheten 3 får således åtte forskjellige måleverdier og kan ut fra disse bestemme i hvilken rute det befinner seg sjakkbrikker og hvilken bestemt sjakkbrikke det i hvert tilfelle er tale om, når det gjelder spalten

(h) .

I den neste målesyklus overføres spenningen +UB fra signalgiveren via rutehalvdelene i spalten (a) osv. slik at samtlige ruter i sjakkbrettmatrisen gjennomløpes og på denne måte avkjennes.

En forenklet anordning i forhold til den som er

vist på fig. 5 er vist i blokkskjemaet på fig. 8, og denne fremstilling viser også et sjakkspill.

Sjakkbrettet 1 har på kjent måte også her åtte spalter og åtte rekker med like store ruter 10 som i samsvar med de hittil beskrevne sjakkbrett er inndelt i to like store rutedeler. Rutedelene i den ene spalte er på den ene side sammenkoblet og forbundet med hver av de åtte utganger på signalgiveren 4 som her har form av en 8-bits holdekrets. Holdekret-sen har i tillegg til de åtte utganger og spenningstilførsel for spenningen +Ug tre adresseinnganger Aq, A^og A^'

De øvrige rutedeler i hver rute er sammenkoblet rekkevis og tilkoblet de respektive åtte innganger på signalmottageren 5 som i dette tilfelle er en multipleksenhet. Multipleksenheten har likeledes tre adresseinnganger A^ , A^og Aj. ,

og enheten er på utgangen forbundet med inngangen av en opera-sjonsforsterker 7. Denne operasjonsforsterkers utgang er ført til analoginngangen på en A/D-omvandler 8 hvis digitale utgang eller utganger er forbundet med inngangen eller inngangene på

en prosessor 31. Prosessoren 31 er på sin side tilkoblet en lagringskrets, f.eks. et arbeidslager av RAM-typen. De tre adresseinnganger A-g, A^ , A2på signalgiveren 4 når denne er en holdekrets, såvel som de tre adresseinnganger A^, A^og A^på multipleksenheten som i dette eksempel tjener som signalmottager 5 er samtlige tilkoblet prosessoren 31. En utgangsled-ning fra prosessoren 31 fører eventuelt til en ikke her vist fremvisningsinnretning eller til et EDB-apparat for videre be-handling av identifikasjons- og posisjonssignalene.

Under kommando fra prosessoren 31 og over dennes adresseutganger kobles syklisk holdekretsens spenning +UD fra den ene spalte til den neste slik at hver av de første rutehalvdeler i en bestemt spalte i det matriseformede sjakkbrett påtrykkes denne spenning. Styrt via adresseutgangene A^ - A,-kobler multipleksenheten om fra én rekke til en neste og fører således måleverdien fra hver av hver rekkes rutehalvdeler til inngangen på operasjonsforsterkeren 7, siden multipleksenheten er tilkoblet hver av de åtte rekkene i sjakkbrettmatrisen. Da spenningen er null i samtlige rekker unntatt den hvis spalte er påtrykt spenningen +Ug, måles følgelig strømmen i en spalte og som passerer en (kompleks) motstand som er avhengig av hvilken type sjakkbrikke som er plassert i den angjeldende rute, såfremt ruten ikke er ledig. Måleverdien forsterkes i operasjonsforsterkeren 7 og føres til A/D-omvandleren 8 hvor det genereres et digitalt signal som tilsvarer den analoge tilførte måleverdi. Det digitale signal føres i parallell eller seriell form til inngangen eventuelt inngangene på prosessoren 31.

Ved sammenligning med digitale signaler som ligger lagret i lagringskretsen 32 og som er knyttet til de enkelte sjakkbrikker, bestemmes i samsvar med et passende program hvilken sjakkbrikke som det signal som kommer ut fra A/D-omvandleren 8 skal knyttes til. I samsvar med styringen av signalgiveren 4 og signalmottageren 5 i form av henholdsvis den 8-bits holdekrets og multipleksenheten over adresseledningene Aq - A^ kan prosessoren 31 bestemme hvilken av de 64 ruter i sjakkbrettmatrisen som i øyeblikket avkjennes og dessuten hvilken sjakkbrikke som i samsvar med det mottatte digitale signal fra denne rute befinner seg i ruten. I samsvar med dette genereres signaler , X_ for posisjonsangivelse og identifikasjon av den aktuelle sjakkbrikke.

Som fremstillingen på fig. 8 viser er de rutehalvdeler i sjakkbrettet som er forbundet med signalgiverens 4 utganger utført som ledende strimler, mens de øvrige rutehalvdeler, som er forbundet med hver av de åtte innganger på signalmottageren 5 i form av en multipleksenhet, er utført som isolert plasserte ledende rektangler som er innbyrdes sammenkoblet rekkevis ved hjelp av ledninger.. For isolasjon mellom disse ledende rektangler og lederstrimlene er det anordnet isolasjonsstrimler 19 mellom de enkelte ruter og rutedeler.

Lederkonfigurasjonen for det sjakkbrett som er vist på fig. 8 kan f.eks. være utført slik at en ledende folie da både danner de gjennomgående spaltehalvdeler såvel som de separat isolerte rektangler som ledende folieelementer, og disse elementer kan klebes på en treplate slik at isolasjons- strimlene 19 i dette tilfelle dannes av de mellomliggende åpne partier.

Som eksempel på en 8-bits holdekrets kan typen

HEF 40373B angis, mens multipleksenheten kan være en åttekanals analog kombinert multiplekser og demultiplekser (demux) av typen HEF 4051B.

I stedet for å benytte en analog/digital-omvandler kan det f.eks. benyttes en spennings/frekvensomformer som genererer et signal med en bestemt frekvens når det påtrykkes en bestemt inngangsspenning. Det genererte signal kan da f.eks. føres over filterledd for identifikasjon av den aktuelle gjenstand som måtte befinne seg i en avkjent rute. Det kan også tenkes andre muligheter hvorved en bestemt måleverdi knyttes til en bestemt gjenstand.

Selv om den ohmske motstandsmåling i eksemplene er vist spesielt, lar det seg på helt analog måte anordne måling av komplekse motstander når en vekselspenning påtrykkes, uten at den angitte løsning i prinsippet fravikes.

Det blokkskjema som er vist på fig. 9 viser prin-sipielt en oppstilling for overvåking, fremvisning, kommentering og dokumentering av sjakkpartier, og oppstillingen omfatter et elektronisk sjakkbrett 1 hvis utgang er forbundet med et videogrensesnitt 60. Grensesnittets øvrige innganger er koblet til et sjakkur- 45 og et tastatur 80 for inntasting av data, mens grensesnittets utganger er tilkoblet en videoskjerm 90 såvel som inngangen på en avkjennings- og lagringsenhet 50.

Denne enhet 50 er på sin side forbundet med flere tilsvarende videogrensesnitt som i sin tur er koblet til andre elektroniske sjakkbrett, tastaturer, sjakkur og videoskjermer, idet antallet tilkoblede videogrensesnitt kan varieres vilkårlig. Avkjennings- og lagringsenhetens 50 utgang er koblet til inngangen av et EDB-apparat 30 som f.eks. består av en bord-datamaskin (PC) eller av en kraftigere datamaskin for bearbei-ding av data.

EDB-apparatet 30 er på utgangen forbundet med en monitor 35, et panel 100 for storbildefremstilling og en skriver 33 som fortrinnsvis er av laserstråletypen. I tillegg er EDB-apparatet 30 forbundet med en lagringskrets 32 som fortrinnsvis både omfatter et arbeids- og et leselager.

Fig. 10 viser et eksempel i blokkform på den in-terne oppbygning av et videogrensesnitt som omfatter en I/O-port 603 for dataoverføring og som er forbundet med sjakkuret 45, det elektroniske sjakkbrett 1 og tastaturet 80. I/O-porten 603 er likeledes tilkoblet en adresse- og databuss til en hovedprosessor (CPU) 606, et RAM-arbeidslager 604 og et ROM-leselager 605. På utgangssiden er I/O-porten 603 tilkoblet en video-styreenhet 601, idet fortrinnsvis åtte utgangsledninger benyttes i denne overførsel til videostyreenheten 601 som på

sin side over en intern videostyrebuss er tilkoblet et arbeidslager kalt video-RAM 602. I dette videoarbeidslager kan bilde-registreringer såvel som forskjellige tegn som er nødvendige for kommentering og overvåking såvel som for presentasjon av sjakktrekk, fremvisning av sjakkbrettet eller lignende lagres. På utgangssiden er video-styreenheten 601 koblet til en monitor eller videoskjerm 90. Det ovenfor fremstilte og beskrevne elektroniske sjakkbrett 1 er i stand til både å angi posisjonen

og typen av den enkelte sjakkbrikke og overføre denne in-formasjon i form av elektriske signaler til videogrensesnittet 60. Dette setter sammen de overførte elektriske signaler til en tilsvarende sjakkbrettmodell med den gitte stilling av sjakkbrikkene og fører dette sammensatte bilde som et videosignal på i og for seg kjent måte til monitoren eller videoskjermen 90. I tillegg kan spilletiden og/eller hver enkelt spillers registrerte anvendte tid for hvert trekk registreres ved hjelp av sjakkuret 45 og indikeres på videoskjermen 90 f.eks. som akkumulert tid i øvre eller nedre bildekant.

Ut over dette er det mulig å tilføye kommentarer

til hvert enkelt sjakkparti over tastaturet 80, og disse kommentarer kan også føres til videoskjermen 90 for fremvisning.

En slik kommentar kan f.eks. bestå i at det respektive siste trekk angis ved en farget markering av den sist benyttede sjakkrute. Videre er det mulig å angi de ruter eller den bevegelse som de forskjellige sjakkbrikker kan følge, f.eks. langs en rekke, en spalte eller diagonalt, ved fargede markører eller ved hjelp av intensitetsforskjell på et sort/hvitt bilde. En ytterligere mulighet består i å indikere alternative trekk ut over det trekk som ble foretatt, eller de mulige neste trekk, som kan tenkes etter et utført trekk .

De signaler som videogrensesnittet 60 overfører vedrørende identifikasjon og posisjonsbestemmelse av de enkelte sjakkbrikker på det elektroniske sjakkbrett 1 føres eventuelt sammen med tidsanvisningen og kommenteringen til avkjennings-og lagringsenheten 50.

Denne enhet 50 lagrer de data som overføres fra de enkelte videogrensesnitt 60 sammen med disse respektives adres-ser og gir ut de lagrede data for de enkelte grensesnitt ved forespørsel ifølge en syklisk rekkefølge eller i samsvar med et bestemt forhåndsinnlagt program til EDB-apparatet 30 som viderebehandler de data som angår spillingen og spilleturne-ringene. På elektronisk måte er det således mulig å takle admi-nistrative oppgaver såsom turneringsinnbydelser, utarbeidelse av spilleresultater og lignende.

Utover dette finnes muligheten for å benytte EDB-apparatet 30 til spesielt utvalgte sjakkbrett 1 for anvisning på panelet 100 for storbildefremvisning eller monitoren 35. Samtlige av de partier som gjennomføres på de enkelte elektroniske sjakkbrett 1 skrives ut mad skriveren 33 og lagres fort-løpende i lagringskretsen 32 med det enkelte partis identifi-kasjonsangivelse, slik at hvert parti kan oppkalles og gjennom-gås senere. Via et modem 34 kan enkelte eller utvalgte data overføres til et fjernoverføringsnett 101, hvorved de enkelte turnerings- og sjakkpartidata kan forespørres, presenteres eller føres inn i et fjernsynsnett på et helt annet sted.

Det at de enkelte sjakkpartier direkte skrives ut ned skriveren 33 muliggjør at man kan spare utarbeidelsen av separate spilleprotokcller, utført av en protokollfører eller av sjakkspilleren selv. Dermed avlastes også sjakkspilleren fra belastende registreringsoppgaver. Videre finnes muligheten at et nettopp fullført remis-parti, avhengig av betyd-

ningen av dette,angis foran spillebordet og slik at turnerings-resultatene kan komme frem vesentlig tidligere, i motsetning til de tidligere gjennomførte turneringer hvor samtlige partier måtte utredes manuelt av turneringsledelsen.

Siden legaliseringsovervåking, dvs. overvåking av om hvert enkelt trekk er tillatt eller ikke, allerede utføres i videogrensesnittet 60 for de elektroniske sjakkbrett 1, kan dommerfunksjonen forenkles betydelig, idet forbudte trekk allerede på dette stadium eller på dette plan hindres eller stanses. De feil som begås kan protokollføres og vises på skjermen og skrives utmed skriveren. Likeledes kan tidsoverskridelser angis med én gang og tas hensyn til av turneringsdonunerne. I ekstreme tilfeller kan det være mulig å greie seg med kun én dommer på et sentralt sted, dvs. ved EDB-apparatet 30, idet samtlige partier kan overvåkes derfra og eventuelt inngrep kan foretas dersom dette finnes nødvendig.

En ytterligere fordelaktig innsatsmulighet for den beskrevne innretning innebærer muligheten for å gjennomføre simultanpartier hvor én enkelt sjakkspiller spiller mot flere motspillere, hvilket tidligere medførte at spilleren etter tur måtte gå rundt til hver enkelt av motspillerne for å gjennom-føre sitt trekk. Med den beskrevne innretning vil det imidlertid være mulig å føre hvert enkelt av de løpende sjakkpartier frem til den monitor 35 som er tilknyttet EDB-apparatet 30, og spilleren kan taste inn mottrekkene på apparatets 30 tastatur, idet de presenterte sjakkbrettmodeller f.eks. ved hjelp av blink-ing viser det angjeldende elektroniske sjakkbrett som spilleren ønsker å utføre et trekk på. Det ligger naturligvis innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse at overføringsled-ningene ikke bare fører signal fra de enkelte elektroniske sjakkbrett 1 over videogrensesnittene 60 til avkjennings- og lagringsenheten 50 og videre til EDB-apparatet 30, men også i motsatt retning.

Forskjellige muligheter for tilknytning av de enkelte elektroniske sjakkbrett til den sentrale databehand-lingsenhet som representeres av EDB-apparatet 30 er angitt på fig. 11 og 12.

Fig. 11 viser en oppkobling hvor inntil 256 elektroniske sjakkbrett la, lb er tilkoblet over videogrensesnitt 61, 62 til en avkjenningsinnretning 52 som f.eks. er oppbygget som en multipleksenhet og som ivaretar overføringen av de ut-gangssignaler som ligger på de inntil 256 ledninger fra de enkelte videogrensesnitt 61, 62.

Avkjenningsinnretningen 52 som utfører multipleks-omskifting forespør hver enkelt av de videogrensenitt 61, 62 som er tilkoblet dens innganger og fører de avkjente signaler videre til EDB-apparatet 30.

Her lagres data fra de enkelte enheter og skrives ut ved hjelp av skriveren 33, eventuelt føres et passende ut-valg av de presenterte data til monitoren 35 for fremvisning eventuelt tolkning.

Hvert av videogrensesnittene 61, 62 er tilkoblet et tastatur 81, 82 slik at hvert enkelt av de elektroniske sjakkbrett la, lb hvor det foregår sjakkpartier kan kommenteres. I tillegg har videogrensesnittene 61, 62 sin tilknyttede separate monitor 91, 92 slik at partiene som gjennomføres på de enkelte sjakkbrett la, lb separat føres til den tilhørende monitor 91 hhv. 92 sammen med de eventuelle kommentarer som er tilføyet via tastaturet 81, 82.

På det blokkskjema som er vist på fig. 2 er vist flere elektroniske sjakkbrett la, lb....l(n -.1), ln tilknyttet inngangene på respektive videogrensesnitt 63, 64, 65, 66 slik at flere elektroniske sjakkbrett er tilknyttet hvert grensesnitt 63, 64, 65, 66. Analogt med de oppkoblinger som er vist tidligere er hvert videogrensesnitt knyttet til et tastatur såvel som en monitor 93, 94, 95, 96. På denne måte kan f.eks. ti elektroniske sjakkbrett sammenkobles gruppevis over videogrensesnittene 63 - 66, slik at hvert av disse ti sjakkspill kan kommenteres via tastaturet og fremvises på monitoren 93.

En enhet 53 for nettverkskommando er forbundet med utgangene av de enkelte videogrensesnitt 63 - 66. Enheten 53 avkjenner grensesnittenes utganger, lagrer de avkjente verdier og videre-fører de lagrede verdier sekvensielt eller programstyrt til EDB-apparatet 30.

På denne måte kan f.eks. tretti av enhetens 53 innganger belegges slik at de f.eks. ti tilknyttede elektroniske sjakkbrett til ett videogrensssnitt tilsammen i dette tilfelle gir mulighet for overvåking av inntil 300 elektroniske sjakkbrett la - ln.

Som tidligere beskrevet bearbeider EDB-apparatet 30 de data som tilføres over enheten 53 for nettverkskommando og fører en spilleprotokoll til utskrift på en skriver 33 samt tar ut spesielle utvalgte sjakkpartier til fremvisning på monitoren 35 eller til panelet 100 for storbildefremvisning. Utover dette finnes fortsatt den mulighet som er beskrevet ovenfor at samtlige turneringsdata eller utvalgte sjakkpartier i en turnering kan føres over en modem og fjernoverføringsledning til et vilkårlig sted, hvor data for fremvisning eller tolkning kan bearbeides videre.

Den oppstilling som er vist på fig. 12 har vist seg særlig egnet for å gjennomføre større turneringer, idet det f.eks. til hvert av videogrensesnittene kan finnes en dommer eller kommentator som kan overvåke eller kommentere et over-skuelig antall sjakkpartier. Da samtlige av de data som føres til videogrensesnittene føres videre til enheten 53 for nettverkskommando, muliggjøres en fullstendig protokollførsel og oppfølging av hvert enkelt sjakkparti i EDB-apparatet 30. Dessuten sikres at spilleresultatene umiddelbart føres til registrering og raskt kan gå videre i turneringsbehandlingen for å komme frem til turneringenes seierherrer.

Ved den automatiske prokollførsel av de enkelte spill sikres ytterligere at særlig i sluttfasen av turnerings-spillene, hvor den totalt to timer lange samlede trekktid for hver spiller er i ferd med å brukes opp, er det gunstig at spillerne fritas for overflødig skrivearbeide. Ved lagerfore-spørsel. er det uten videre mulig å kunne fullføre enkelte partier også etter at turneringen er ferdig, idet spillet også da kan betraktes på monitoren. På denne måte lar særlig interes-sante partier seg til enhver tid rekonstruere og kan benyttes til opplærings- og demonstrasjonsformål.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av gjenstander (2) som befinner seg i forskjellige ruter (10) i et oppdelt område, idet rutene (10) selv er oppdelt i et bestemt antall like store rutedeler (11, 12), særlig for å fastslå identiteten og stillingen av sjakkbrikker på et sjakkbrett (1), KARAKTERISERT VED at det på rutene (10) som i det minste er inndelt i to rutedeler (11, 12) påtrykkes et elektrisk signal, at gjenstandene (2) er forsynt med en identifikasjonsinnretning (21, 22, 23) som danner bro over rutens (10) begge rutedeler (11, 12), og at rutene (10) avkjennes hvorved endringene av det elektriske signal som er påtrykt rutedelene som følge av gjenstandens (2) identifikasjonsinnretning (21, 22, 23) føres til en tolkningsinnretning (3) som lagrer tilordnede signaler for hver av gjenstandene (2) og sammenligner disse med de til-førte signaler for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av gjenstandene (2).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de enkelte ruter (10) avkjennes sekvensielt av tolkningsinnretningen (3) og at denne identifiserer gjenstanden (2) som eventuelt måtte befinne seg i ruten (10) i samsvar med et avkjen-ningsforløp, idet det foretas en sammenligning mellom et lagret signal (Y) og et signal (U ) som er forandret i forhold til et påtrykt signal, i avhengighet av den aktuelle gjenstand (2).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at rutene (10) avkjennes ifølge et multipleksforløp av tolkningsinnretningen (3).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det elektriske signal består av en likespenning (U_.) og at identifikasjonsinnretningen består av et motstandskompleks med motstander (21, 22, 23), at likespenningen (Ug) påtrykkes sekvensielt under kommando av tolkningsenheten (3) .såvel som av en taktgiver (6), over de enkelte ruter (10) eller rutedeler (11, 12), idet de enkelte ruter (10) ifølge et multi-pleksforløp avkjennes av tolkningsinnretningen (3) samtidig med en avkjenning av den i øyebJikket påtrykte rute (10), hvorved det ved okkupasjon av en rute (10) av en gjenstand (2) etableres en strøm gjennom motstandene (21, 22, 23), hvilken strøm måles.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at de målte analoge signaler (U^ ) omformes til digitale signaler (D) og føres til en prosessor (31) som sammenligner de digitale målesignaler (D) med lagrede digitale signaler (Y) som er til-ordnet de enkelte gjenstander (2), hvorved det ved overensstemmelse genereres et signal (X^ , X2 ) som er knyttet til identiteten og stillingen av den aktuelle gjenstand (2).

6. Innretning for utførelse av fremgangmåten ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at hver av rutene (10) i området (1) er inndelt i minst to rutedeler (11, 12), at de flater av ruten (10) i området (1) som berører gjenstanden (2) er slik dimensjonert at det i hver stilling av gjenstanden (2) i en rute (10) skjer en overdekking av i det minste deler av begge rutedeler (11, 12), at hver gjenstand er forsynt med et gitt motstandskompleks av motstander (21, 22, 23), hvilket motstandskompleks er forbundet med minst to kontaktpunkter (24, 25, 26) som er anordnet på den berørende flate i ruten (10) på en slik måte at to kontaktpunkter berører hver sin rutedel (11, 12), at den ene rutedel (11) er tilkoblet en signalgiver (4) som sender ut et bestemt elektrisk signal, mens den andre rutedel (12) er forbundet med en signalmottager (5) som ved okkupasjon av en rute (10) av en gjenstand (2), som følge av motstandskomplekset på denne gjenstand (2) mottar et endret signal (U ) som overføres til en tolkningsinnretning (3) som anviser okkupasjonen av den aktuelle rute (10) i området (1) såvel som, som følge av sammenligning mellom det endrede signal (U^ ) og lagrede verdier (Y) for de endrede signaler som er knyttet til hver av de aktuelle gjenstander (2) fastslår identiteten og stillingen av disse ved generering av et anvisende signal (X^ ,

7. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at tolkningsenheten (3) er tilkoblet signalgiveren (4) og gir ut kodede signaler (Ag, A^ , A2 ) for sekvensiell styring av rutehalvdelene (11) fra signalgiveren (4), og at signalmottageren (5) består av en multipleksenhet som avkjenner de enkelte signaler som ligger over rutehalvdelene (12) og fører disse signaler sekvensielt til tolkningsenheten (3).

8. Innretning ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at signalgiveren (4) avgir et likespenningssignal sekvensielt til rutehalvdelene (11).

9. Innretning ifølge ett av kravene 6 elle.r 8, KARAKTERISERT VED at motstandskomplekset består av tre motstander (21, 22, 23) som er anordnet i en likesidet trekant, at motstandene er ohmske og at forbindelsespunktene mellom motstandene danner kontaktpunktene (24, 25, 26).

10. Innretning ifølge krav 6 og 9 for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av sjakkbrikker på et sjakkbrett, KARAKTERISERT VED at sjakkbrettets (64) kvadratiske ruter (10) med sidelengde (D) hver består av to like store rutehalvdeler (11, 12) med et mellomliggende isolasjonssjikt (13) og at kontaktpunktene (24, 25, 26) på undersiden av hver sjakkbrikke tilfredsstiller ulikheten H > Pi 2 ' hvor H er høyden av den likesidige trekant.

11. Innretning ifølge krav 6 og 7 for identifikasjon og posisjonsbestemmelse av sjakkbrikker på et sjakkbrett, KARAKTERISERT VED at sjakkbrettets (64) kvadratiske ruter (10) med sidelengde (D) hver består av tre like store rutedeler (14,

15, 16) med mellomliggende anordnede isolasjonssjikt (17, 18), og at kontaktpunktene (24, 25) på undersiden av hver sjakkbrikke tilfredsstiller ulikheten H ^ — , 3 hvor H er høyden av den likesidige trekant.

12. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tverrsnittet av kontaktpunktene (24, 25,

26) er noe mindre enn bredden av isolasjonssjiktene (13; 17, 18) .

13. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at signalgiveren består av en 8-bits holdekrets (4) hvis tre adresseinnganger er tilkoblet de tre første adresseutganger (Aq-A2 > på tolkningsenheten (3) hvis åtte utganger er koblet til de åtte spalter ((a-h)) i sjakkbrettet (1), og at signalmottageren består av en 8-bits multipleksenhet (5) hvis åtte innganger er koblet til de åtte rekker ((1-8)) i sjakkbrettet (1), idet de tre adresseinnganger på multipleksenheten (5) er tilkoblet de tre resterende adresseutganger (A,-) på tolkningsenheten (3) .

14. Innretning ifølge krav 13, KAFAKTEPJ SERT VED at utgangen av multipleksenheten (5) er ført via en A/D-omvandler (8) som omvandler den mottatte likestrømsverdi fra en sjakkrute som er okkupert av en sjakkbrikke til et digitalsignal, til en prosessor (31) som sammenligner det dannede digitalsignal fra A/D-omvandleren (8) med den lagrede verdi som er knyttet til hver enkelt sjakkbrikke, og ved overensstemmelse mellom disse sammenlignede verdier gir ut et signal (X^, X2 ) som angir identifikasjon og posisjonsbestemmelse av den aktuelle sjakkbrikke.

15. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at utgangen fra multipleksenheten (5) er ført over en spennings/frekvensomformer som omformer den likestrøms-verdi som mottas fra en rute i sjakkbrettet, hvilken er okkupert av en sjakkbrikke, til et signal med en bestemt frekvens, og at spennings/frekvensomformeren er koblet til en prosessor (31) som mottar det omformede signal og sammenligner dette med et lagret signal som er representativt for hver sjakkbrikke, idet det ved overensstemmelse avgis et signal (X^ , X^ ) som angir identifikasjon og posisjonsbestemmelse av den aktuelle sj akkbrikke.

16. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at rutedelene (11, 12; 14, 15, 16) såvel som de mellomliggende isolasjonssjikt (13; 17, 18) er dannet av en elektrisk ledende folie som er festet på en elektrisk isole-rende plate, idet folien tilsvarer konfigurasjonen av rutedelene .

17. Innretning ifølge ett av de foregående krav for et sjakkspill med en sjakkbrettmatrise som består av henholdsvis åtte rekker og åtte spalter og danner kvadratiske ruter, KARAKTERISERT VED at de rutehalvdeler (11) som er tilkoblet signalgiveren (4) også er innbyrdes koblet sammen, og at de rutehalvdeler (12) som er tilkoblet signalmottageren likeledes er koblet sammen innbyrdes og med den som multipleksenhet anordnede signalmottager.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for overvåking, fremvisning, kommentering og dokumentering av sjakkpartier, KARAKTERISERT VED at de elektroniske sjakkbrett (1) som er anordnet for å fastslå sjakkbrikkers identitet og stilling gene rerer posisjons- og identifikasjonssignaler til et videogrensesnitt (60) som på den ene side genererer videosignaler til en videoskjerm (90) og på den annen side lagringssignaler til en avkjennings- og lagringsenhet (50, 52, 53), og at denne enhet fører videre både videosignalet og lagringssignalet til et EDB-apparat (30).

19. Anordning ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at minst ett elektronisk sjakkbrett (1) som er innrettet for å fastslå stillingen av sjakkbrikker, er forbundet med et videogrensesnitt (60) hvis utgang både er tilkoblet en videoskjerm (90) og en avkjennings- og lagringsenhet (50, 52, 53), at denne enhet (50, 52, 53) er koblet til inngangen av et EDB-apparat (30), og at videogrensesnittet (60) er tilkoblet et tastatur (80) for inntasting av identifikasjons- eller spilleinformasjon som skal vises på videoskjermen (90) og/eller føres videre til EDB-apparatet (30), og at videogrensesnittet (60) er tilkoblet et sjakkur (19) som kan betjenes av sjakk-spillerne.

20. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at flere videogrensesnitt (61-66) som hvert er tilkoblet et elektronisk sjakkbrett (la-ln) er koblet til adskilte innganger på avkjennings- og lagringsenheten (50).

21. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at EDB-apparatet (30) på utgangssiden er tilkoblet en videoskjerm (38) og/eller en skriver (33),fortrinnsvis en laserstråleskriver og/eller er koblet til et lerret eller panel (100) for storbildefremvisning.

22. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at avkjennings- og lagringsenheten (50) består av en enhet (53) for nettverkskommando til hvis innganger utgangen av flere videogrensenitt (63-66) er tilkoblet og hvis data lagres i enheten (53) og avgis syklisk eller programstyrt til EDB-apparatet (30).

23. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at EDB-apparatet (30) er tilkoblet et fjern-overføringsnett (101) over et modem (34).

24. Anordning ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at videogrensesnittet (60) inneholder en video-styreenhet (601) som er koblet til en I/O-port (603) og en video-RAM (602) slik at ved korrekt betjening av tastaturet (80) enkelte eller grupper av sjakkbrettruter fremheves ved farge- eller lys-intensitetsforskjeller.

25. Anordning ifølge krav 24, KARAKTERISERT VED at videogrensesnittet (60) omfatter en prosessor (606) som over en adresse- og databuss er tilkoblet et leselager (605) og et arbeidslager (604) såvel som I/O-porten (603), og at video-styreenhetens (601) utgang er koblet til videoskjermen (90) og I/O-porten (603) er koblet til inngangen av avkjennings-og lagringsenheten (52).