NO874660L - Fremgangsmaate for aa bestemme flyhoeyde for et luftfartoey. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for bestemmelse av høyden over bakken for et luftfartøy, som er utstyrt med en radar-høydemåler og med en ytterligere ikke-utstrålende flyhøyde-måleinnretning.

På luftfartøyer, idet det her skal forstås luftfartøyer og missiler med faste vinger og rotor, blir en radarhøydemål-er ofte benyttet for å bestemme høyden over bakken. En ulempe ved denne måling er utsendelsen av høyfrekvensenergi, idet mottagningen av denne gjør det mulig å detektere og lokalisere luftfartøyet altfor tidlig. Deteksjonsområdetøker med høyden over bakken, vinkelposisjonen og den utsendte energi, som f.eks. på moderne radarhøydemålere blir styrt som en funksjon av signal/støy-forholdet hos det mot-tatte signal, slik at den utsendte energi øker med høyden.

I henhold til den vedføyde figur 1 er det mulig å anslå avstandene til bakken. På denne figur betegner:

For den maksimale avstand til bakken vil følgende ligning komme til anvendelse:

Det er her antatt at for <\ > eller 9 > a vil radarhøydemåler-en ikke lenger bli benyttet for å bestemme høyden over bakken. Ved mange radarhøydemålere som blir benyttet, er a—20°.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å redusere i vesentlig grad sannsynligheten for detektering av et luft fartøy som et resultat av høyfrekvensutstrålingen fra en radarhøydemåler.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte for å bestemme høyden over bakken for et luftfart som er forsynt med en radarhøydemåler, og med en ytterligere flyhøyde-måleinnret-ning, fortrinnsvis en barometrisk høydemåle-innretning som er knyttet til et inerti-navigasjonssystem, eller med en inerti-amplitudemåle-innretning som del av et kurs- og posisjonsreferansesystem, og oppfinnelsen erkarakterisertved at det høyfrekvenssignal som er nødvendig for å opp-

nå radarhøyden hRoblir repetert, men ved hver målepro-

sess blir utstrålt bare kort og ved intervaller mellom utsendelsene som er hovedsakelig lenger enn den sende-

tid som er nødvendig for å oppnå en gyldig radarhøyde-måling, og at den spesielle aktuelle verdi av radarhøy-

den hRoblir subtrahert fra den høydeverdi hg som fremskaffes av den ytterligere flyhøyde-måleinnretning, og forskjellen &h blir lagret i det minste for varigheten av det følgende intervall mellom utsendelse, og at den spesielle aktuelle gyldige høyde h blir sendt ut som en høydeverdi hg korrigert med mengden av den lagrede forskjell 6 h.

I henhold til den foreliggende oppfinnelses lære vil der-for, i den hensikt å unngå den ovenfor angitte ulempe med kontinuerlig radarhøydemåling som i stor grad for-ringer sannsynligheten for at luftfartøyet skal overle-

ve, høyfrekvens-utstrålingen fra radarhøydemåleren bli undertrykket under mesteparten av en flyvningsvarighet,

og radarhøydemåleren blir bare benyttet for kalibrering av trykkhøyden eller brukt for kalibrering av den høyde-verdi som blir oppnådd fra baro-inerti-sløyfen hos et inerti-navigasjonssystem eller inerti-høydeverdien som fremskaffes av et kurs- og posisjonsreferansesystem.

Oppfinnelsen og dennes spesielle fordeler vil i det følg-ende bli beskrevet nærmere i forbindelse med et eksempel på en utførelsesform, under henvisning til de vedføyde tegn-ingsfigurer. Figur 1 viser en allerede forklart vinkelfremvisning for bakkebestemmelse av graden av høyfrekvenssignal som utstrål-es av en radarhøydemåler. Figur 2 viser et systemblokkdiagram for kalibreringsme-toden i henhold til oppfinnelsen.

I henhold til figur 2 vil kalibreringen av trykkhøydeverdi-en eller inerti-høydeverdiene kunne utføres for eksempel ved at der dannes forskjellen h fra trykkhøyden eller inerti-høyden hBog radarhøyden hRo, når en bryter S-^som for eksempel representerer utstrålingen fra radarhøyde-måleren blir lukket. Forskjellen «5h blir lagret i et lager M i det minste for varigheten av det mellomliggende intervall for høyfrekvenssignalet, og blir sammen med et korrekt fortegn, addert til trykkhøyden eller inerti-

A

høyden hg. Således vil den høydeverdi h som man oppnår og sender ut, representere den høyde over bakken som foreligger under kalibrering, og for varigheten av det følg-ende mellomrom mellom utstråling til den neste radarhøyde-måling er tilgjengelig, svare til den kontinuerlige verdi av trykkhøyden eller inerti-høyden hg som er korrigert med verdien av kalibreringsverdien eller forskjellen& h.

Ifølge figur 2 gjelder:

Kalibreringsintervallene for å oppnå forskjellen 6h kan være periodisk, eller fordelaktig variere innenfor faste tidsintervallgrenser i henhold til en statistisk koding. Den maksimale tid mellom to suksessive kalibreringer er avhengig av været, spesielt lufttrykkvariasjoner og følge- lig av variasjoner i trykkhøyden eller inerti-høyden, fly-høyden og variasjonen av terrenget. Dersom terrenget va-rierer skarpt, er det nødvendig med forholdsvis hyppige radarhøydemålinger for oppnåelse av kalibreringsverdien eller trykkforskjellen 6 h. Men ved denne spesielle bruk er området vanligvis mindre. På grunn av den ytterligere høyfrekvensutstråling, kan imidlertid oppfinnelsen også være spesielt gunstig i forholdsvis flatt terreng, for å kunne redusere sannsynligheten for deteksjon.

Den lære som går ut på at høyfrekvensutstrålingen kan be-grenses til meget korte tidsintervaller, gir opphav til en spesiell fordel med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, ved at det er mulig i forbindelse med raket-ter og såkalte SRSOM (Short Range Stand-Off Missiles),

å greie seg fullstendig uten en radarhøydemåler, fordi den ovenfor omtalte kalibrering av trykkhøyden eller inerti-høyden utføres før missile forlater bæreluftfar-tøyet.

Claims (8)

K

1. Fremgangsmåte for å bestemme høyden h over bakken for et luftfartøy som er forsynt med en radarhøydemåler og med en ytterligere flyhøyde-måleinnretning, karakterisert ved at det høyfrekvenssignal som er nødven-dig for å oppnå radarhøyden hRQ blir repetert, men hvor hver måleprosess blir utstrålt bare kort og med intervaller mellom utstrålingene som er vesentlig lenger enn den sende-tid som kreves for å oppnå en gyldig radarhøydemåling,

ved at den spesielle aktuelle verdi av radarhøyden hRo blir subtrahert fra høydeverdien hB som blir fremskaffet av den ytterligere flyhøyde-måleinnretning, og forskjellen & h blir lagret i det minste for varigheten av det følg-ende intervall mellom utstråling, og ved at den spesielle

A

aktuelle gyldige høyde h blir en utgangsverdi representer-ende en høydeverdi hB som er korrigert med verdien for den lagrede forskjell Sh.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forskjellen S h blir addert til høyde-verdien hB som fremskaffes av den ytterligere flyhøyde-måleinnretning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den lagrede forskjell S h blir slettet når et nytt høyfrekvens-sendesignal blir trigget for å oppnå en aktuell verdi for radarhøyden hRQ .

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at intervallene mellom utstråling varieres innenfor forhåndsbestemte maksimale og minimale varigheter ved hjelp av en statistisk koding.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at intervallene mellom utstråling blir innstilt i tilnærmet samsvar med formen på terrenget.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en barometrisk trykkhøydemåler for-bundet med et inerti-navigasjonssystem blir benyttet som en ytterligere flyhøyde-måleinnretning.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en inerti-høydeverdi som fremskaffes av et kurs- og posisjonsreferansesystem blir benyttet som den amplitudeverdi hg som skal korrigeres.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den baro-inerti-høydemåleinnretning som foreligger i et missil, blir kalibrert ved hjelp av radarhøydemåleren i et bære-luftfartøy like før missilet forlater fartøyet.