NO872687L - Superkritisk fluidekstrahering av animalavledende stoffer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ekstrahering av ønskede stoffer fra komplekse komponenter der det ønskede stoff er en del. Spesielt angår oppfinnelsen ekstrahering via superkritiske eller subkritiske fluider. Disse fluider benyttes for å ekstrahere ønskede stoffer fra animalvev, -celler og

-organer.

Superkritiske fluider, SCF, har hatt og fortsetter å ha stor oppmerksomhet. Kort sagt er et superkritisk fluid en gass underkastet temperatur og trykk over grenser kjent som kritisk trykk, Pc, og kritisk temperatur, Tc. Over disse punkter har disse SCF andre egenskaper enn de har i gass-formig tilstand. Fig. 1 viser et diagram over de superkritiske betingelser for en gass, CO2. Forskjellige betingelser er nødvendige for å gi andre superkritiske fluider slik man f.eks. kan se i tabell 7 nedenfor.

En egenskap som er karakteristisk for SCF er øket oppløs-ningsevne. Det er kjent at SCF ved temperaturer og trykk over Pc og Tc,-ekstraherer stoffer som ellers kun kan fjernes ved giftige, prohibitivt kostbare eller ineffektive midler. F.eks. har forskjellige kjemiske oppløsningsmidler slik som kloroform og metanol vært brukt. Mens bruken av disse produkter gir gode resultater er og har faren vært at rester av oppløsningsmidlet enten er toksisk per se eller er promotere for sykdommer (f.eks. kan de være karsinogene).

SCF-ekstrahering har vært spesielt brukbar for å oppnå aromatiske og lipidkomponenter fra plantevevet. F.eks. tyr oljeindustrien i stor grad til prosesser der vegetabilske oljer slik som soyabønner-, bomullsfrø- og maisoljer fjernes fra de vegitative komponenter. Kaffeindustrien bruker superkritiske prosesser for å fjerne kaffein fra kaffe, og smaksekstrahering ved bruk av SCF har vært anvendt f.eks. på humle, vegetabilier, frukt (citroner) og krydder. Slik man skal kunne forvente fra bruken av SCF som smaksekstraktor har de vært benyttet for å ekstrahere duftemner også.

Det er viktig å merke seg at mens SCF har vært og i utstrakt grad benyttes for ekstrahering av vegetabilier og frø, har ingen benyttet prosessen for ekstrahering av komponenter fra animalske stoffer slik som organer, vev eller celler.

Det er ønskelig å ha en effektiv metode for ekstrahering av animalsk vev på grunn av brukbarheten til det oppnådde materiale. Spesielt når det gjelder lipidholdige molekyler inneholder animalvevangiogene faktorer, hormoner, regulator-iske molekyler osv. Lipidrike organer slik som lever, hjerne, nyrer og epitelvev er rike kilder for nødvendige og ønskelige biologiske produkter. En metode for ekstrahering av disse via superkritiske prosesser har til nå manglet.

Således er det en gjenstand for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en metode for å oppnå ønskede komponenter av animalvev, celler og organer ved bruk av superkritiske fluider. Det er videre en gjenstand for oppfinnelsen å oppnå komplekse og enkle animalavledede lipidholdige stoffer ved superkritiske prosesser.

Ytterligere en gjenstand for oppfinnelsen er å oppnå amino-syre-, nukleotid- og sakkeridholdige stoffer såvel som andre molekyler ved bruk av superkritiske prosesser.

Hvordan disse og andre gjenstander ifølge oppfinnelsen oppnås vil fremgå av den følgende beskrivelse.

Superkritisk gassekstrahering har vært kjent i teknikken i lang tid. Anvendelsen har imidlertid vært begrenset til plantevev. Stahl , et al, Agricultural and Food Chemistry 28:1153-1157 (1980), beskriver ekstrahering av frøolje (f.eks. soyabønneolje) ved bruk av superkritisk COg. Trykket som beskrives ligger i området 350-700 bar, og temperaturen fra 20-40°C. Kun soyabønner, solsikkefrø og rapsfrø ekstraheres ved prosessen og under de betingelser som er gitt ovenfor, i Chemistry and Industry (June 19, 1982), s. 399- 402, beskriver Calame et al isolering av luft- og smaks-ekstrakter ved bruk av superkritisk C02. Ekstraher ingen er begrenset til syrin (34°C, 90 bar); citronskall (40°C, 300 bar); svart pepper (60°CC, variert trykk); og mandler (40°C,

600 bar). Det bemerkes at Calmane et al angir at teknikken har plass for utvikling, dette på side 401.

Federal Register, 48:57269 (nr. 251, des. 29, 1983), antyder

at "Food and Drug Administration", FDA, har angitt C02, N2, He, C3H3, C4H10»iso-C^io og N20 som sikre humannæringsmid-delbestanndeler. Denne rapport tolkes dit at den antyder at FDA vil betrakte reguleringer i forbindelse med superkritiske C02, på et senere tidspunkt.

Ytterligere -anvendelser av superkritisk COg er angitt hos Vollbrecht, Chemistry and Industry 19:397-399 (June, 1982)

(ekstrahering av humle, ingen trykk- eller temperaturdata er gitt). Friedrich, et al, Jaocs 59(7) :288-292 (1982) (soyabøn-ner, heksan eller C02ble benyttet); Fillippi, Chemistry and Industry t9:390-394 (juni, 1982) (C02oppløsningsmiddelegen-skaper; ingen lære om ekstrahering); Johnson, Food Engineer-ing News (s. 1, 8-10, 15) (Nov. 1983), (bomul1sfrøolje-ekstrahering) ; Friedrich, et alJaocs:61(2) 223-228 (soya-bønneekstrahering); Bulley, et al Jaocs 61:8:1362-1365 (august, 1984) (kanolafrøekstrahering); Christianson, et al.,

J. Food Sei 49:229-232 (1984 ) (maisspireekstrahering); Snyder et Jaocs 6lfl2) (desember, 1984) (soyabønneekstraher-ing); Friedrich, et al, J. Agr. & Food Chem (januar-februar 1982) s. 192-193 (soyabønneekstrahering). Det er bevilget patenter, spesielt på superkritisk ekstrahering av kaffebøn-ner, i denne forbindelse skal det henvises til US-PS 4.255.461 (60-100°C, 200 atm); Roseleius, et al, US-PS 4.25 5.458 (C02, N20, SF6, Xe, CF4, CH4, C2H6, C2H4, cyklo-C3H8, 50-300 bar trykk); Zasel, U.S. 4.247.570 (dekaffeiner-ing, 32°C-140°C, 75-350 atm).

To US-patenter er bevilget med henblikk på bruk av superkritisk gass som anvendt på dyrevev. US-PS 4.280.961 beskriver en fremgangsmåte der dyrefett separeres fra kjøtt ved produktet slik som involler, skrapfett osv. Metoden angår f.eks. ekstrahering av renset nyrefett eller spekklignende materiale, men beskriver ikke rensede lipider eller lipidholdige stoffer. Som kjent i teknikken er, selv om fett inneholder lipider, de to typer ikke-ekvivalente. Schneider nevner i det sistnevnte patent ingen parametre for ekstraheringen.

US-PS 4.466.923 beskriver anvendelse av temperaturer ut over 60° C og trykk ut over 550 bar for å oppnå lipider fra lipidholdige ^stoffer. De eneste eksempler som gis er imidlertid vegetabilske frø. Ved de beskrevne trykk- og temperatur-områder, ville fagmannen forvente at mere delikat animalsk materiale disintegrerer.

Således er det i teknikken ikke funnet noen lære eller noen antydninger at superkritisk gassekstrahering kan benyttes for å oppnå ønskede lipidholdige stoffer fra dyrevev, -celler og

-organer. Som de følgende eksempler viser er dette mulig. Fig. 1 gjengir grafisk faseendringene hos en gass, C02, med en beskrivelse av de betingelser der gassen blir et superkritisk fluid, SCF.; Fig. 2 viser en eksemplifisering av en ekstrahering med en apparatur for bruk ved ekstrahering av ønskede stoffer fra animalavledede produkter.

Seks prøver ble valgt for analyse: homogenater av svineadi-poseyev, svineomentum og bovinomentum,, og CMFr-ekstrakter av hver av disse.

Homogenatprøvene ble fremstilt ved tilsetning av destillert vann i to ganger vedvolumet. Homogeniseringen ble gjennomført ved sentrifugering ved 22.ooo omdr. pr. minutt i 90 sek.

fulgt av f rysetørking overnatt. Klorof orm/metanolf raks jon CCMFr)-prøvene ble preparert ved å tilsette 4 ganger volumet

av fosfatbuffret saltoppløsning, PBS, med homogenisering og sentrifugering som angitt ovenfor. Dette ga en lipidkake som så gjenvinnes og ekstraheres med 10 ganger volumet av klorof orm/metanoloppløsningsmiddel, 2:1 v/v. Sentrifugering og fordamping av oppløsningsmidlet fulgte deretter med derpå følgende gjenvinning av filtrert, viskøs supernatant.

En prosessutviklingsenhet, PDU, som vist i fig. 2, benyttes. Kort sagt består denne av en ekstraktor og tre separatorer som befinner seg i en ovn med på forhånd bestemt temperatur.

Et superkritisk oppløsningsmiddel, i dette tilfelle COg, pumpes inn i ekstraktoren 101 og strømmer deretter sekven-sielt gjennom separatorer 102, 103 og 104 og til utgangsbe-holderen 105. Trykket holdes ved tilbaketrykksregulatorer 106-109. Gass, f.eks. COg, ved omtrent vanlig atmosfærisk trykk, går ut gjennom ventilen 110 når ekstraheringen er ferdig.

EKSEMPEL 1

Prøver ble smeltet i en separat, nitrogenspylt pvn ved ca. 40°C, og så overført til ekstraktoren 101. Beholderne 102-104 ble spylt med lavtrykks COg og ble så bragt til de temperaturer og trykk som er angitt i tabellene 1-6. COg ble deretter pumpet inn i en mengde av ca. 0,3 lb/min. gjennom systemet inn til en<*>vekt på ca. 200 ganger prøven var pumpet. Trykket ble avlastet og prøvene i hver av beholderne og ekstraktoren fjernet, veiet og analysert. I disse forsøk ble det observert at nær og over det kritiske punkt til den benyttede COg øket oppløsningsevnen med en økning i temperaturen, ved konstant densitet og med øket densitet ved konstant temperatur. F.eks. felte en andel av prøven, oppløst i ekstraktoren ved 3500 psig, ut ved 1500 psig i den første separatorbeholder. Ytterligere reduksjoner i trykk/densitet forårsaket at ytteligere fraksjoner presipiterte inntil, ved omgi vel sestrykk, den superkritiske gass ikke inneholdt oppløst materiale.

Restene som oppnås fra ekstraktoren, ble funnet å være uoppløselige i COg. Polare andeler av materialer slik som gangl i os i der, var forventet å forbli i fraksjonen mens ekstraktfraksjonene var forventet å være rike på nøytrale, ikke-polare komponenter. Dette har vist seg å være tilfelle da den uoppløselige rest finnes å inneholde polare stoffer slik som gangliosider mens ikke-polare stoffer slik som triglyserider finnes i ekstraktene. Mens en enkelt ekstraktor, tre separatorer og samlebeholdere og en utfellingsbehol-der benyttes i denne utførelsesform, vil fagmannen selvfølge-lig erkjenne lat antallet og kombinasjoner av hver av disse er et konstruksj-onsvalg.

POLAR IKKE- POLAR

Tabell 1

Materiale: Porsinhomogenisert adiposevev

BETINGELSER

Separator Separator Separator

EKSEMPLENE 2- 18

Prosedyren i eksempel 1 benyttes for å ekstrahere de ønskede komponenter som finnes i andre dyrevev, -organer og -celler. F. eks. benyttes sentralnervesystemvev og -organer (hjerne, ryggmark , spinalfluid osv.); per if ernervesystemvev og-organer Ckranienerver, spinalnerver etc); myokardialt og vaskulært vev og -organer (hjerte, arterier og vener); sirkulatorisk vev og organer (blod, erytrocyter, leukocyter, blodplater og -plasma); lymfesystemvev og -organer (lymfe-kjertel, milt, tymus); åndedrettssystemvev og -organer (øvre luftkanal, lunger); fordøyelsessystemvev og -organer (inkludert munn, tenner, tunge, spyttkjertler, pharynz, esofagus, peritonium, mave, -tykk- og tynntarm, lever, galleblære og pankreas); skjelettvev og -organer (aksial- og appendikulær-skjelett, benmarg); muskler (glatte og skjelett); endotelisk og epitelisk vev; membraner, omentum og kartiligenvev (sener, ligamenter, ledd); oppfattelsesorganer (øyne, øre, nese, tunge); endokrint eller annet glandulært vev (tyroidkjerte-len, paratyroidkjertelen, pituitærkjertelen, adrenalkjerte-len); urinvev og organer (nyrer, urinblære, urinrør osv.); reproduktive organer og vev (testikler, ovarier osv.) og adiposevev slik det inneholdes i subkutane og i indre organer såvel som biologiske eksudater slik som f.eks. urin, svette, sæd, melk osv. I hvert tilfelle blir et superkritisk fluid valgt som, under superkritiske betingelser, fjerner den ønskede komponent eller komponenter (f.eks. lipidholdige molekylæe proteiner osv.) med minimal skade på den resulter-ende ekstrakt.

Eksempelene 19- 66

De følgende gasser i tabell 7 benyttes i superkritiske ekstraheringsprosesser på stoffene som beskrevet i eksemplene 1-18. Ikke alle disse gasser er ønskelige for hvert vev og hver ønsket ekstrakt. Hvis f. eks. den kritiske temperatur ligger over den temperatur ved hvilken en ønsket ekstrakt er funksjonell blir denne gass ikke benyttet. For fagmannen er det imidlertid en lett oppgave å bestemme hvilken gass som kan anvendes eller som er ønskelig, basert på de kjente egenskaper for vev og ønskelige komponenter såvel som gass-spesifikasjoner inkludert de superkritiske temperaturer og trykk. De stoffer som kan ekstraheres ved bruk av de her beskrevne fremgangsmåter inkluderer men er ikke begrenset til komplekse lipider slik som acylglyseroler, fosfoglyserider, sfingoli-pider og vokser; enkle lipider, slik som terpener, pigmenter, steroider og deres alkoholer (steroler), prostaglandiner osv. Glykolipider, lipoproteiner, membransupramolekylære komplekser og deres metabolske mellomprodukter, være disse katabolske eller anabolske, og metabolske produkter av disse molekyler, såvel som molekyler oppvarmer seg på en måte tilsvarende lipider, kan oppnås på en måte tilsvarende det som sies i eksempel 1.

Ytterligere molekyler kan også oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan "proteinholdige" stoffer slik som aminosyreholdige stoffer (inkludert ikke-prot einaminosyrer ) , ol igopeptider , peptider, polypeptider, hormoner, proteiner, enzymer, antistoffer, fraksjoner og komponenter av disse såvel som metabolske mellomprodukter og produkter oppnås. Mens valget av SCF og reaksjonsparametre vil variere avhengig av stoffet som skal ekstraheres, vil fagmannen være istand til å bestemme hvilke reaksjoner og betingelser som må brukes.

Sakkar ider inkludert mono-, di-, oligo- og polysakkarider såvel som glykoproteiner kan ekstraheres på denne måte også. Igjen kan metabolske mellomprodukter og andre produkter oppnås på samme måte.

Nukleotidfamilien av molekyler inkludert pyriner og pyrimi-diner og alle molekyler inneholdende nukleinsyrebaser, nukleoslder (ribonukleosider og deoksyribonukleosider) , nukleinsyrer, supramolekylære komplekser av nukleinsyrer og proteiner, viruser osv. såvel som disses mellomprodukter og produkter, metabolske produkter kan også oppnås.

I tillegg kan stoffer som ikke er grupper i noen av de ovenfor angitte "familer" oppnås. Disse inkluderer alle fetter og/eller vannoppløselige vitaminer, smaksstoffer, smakspotensiatorer, disses mellomprodukter, både katabolske og anabolske, og propdukter også.

Det skal ikke antas at metoden kan benyttes kun for å oppnå ønskede produktr. Uønskede stoffer slik som toksiner, alergener osv. kan fjernes fra en prøve ved å følge oppfinnelsen. Såvel vil fagmannen merke seg at metoden har anvendelse for biologiske renseprosesser der det er nødvendig å fjerne uønskede stoffer. -

Forskjellige metoder kan benyttes for å fremstille stoffer som benyttes i ekstraheringsprosessen inkludert, men ikke begrenset ti*l, maling, knusing, oppkutting, høy- og lav-trykkspressi-ng, kryooppmaling, flakdannelse, sonikering, frysing, frys-tin-behandling, frysetørking, emulgering, homogenisering, filtrering, høyhastighetsblanding, sentrifugering, celleseparering, mekanisk separering, termisk behandling og andre fysikalske behandlinger; kjemisk behandling slik-som behandling med uorganiske og organiske syrer, baser, oppløsningsmidler, overflateaktive midler, farvestof-fer, ioniseringsstrålingsbehandling; enzymatisk behandling slik som endogen og/eller eksogenenzymatisk behandling og en hvilken som helst kombinasjon av mer enn én av de ovenfor angitte metoder for behandling av prøven.

Prøven behøver ikke å behandles før SCF-ekstrahering men kan f.eks. behandles etter ekstrahering når stoffene allerede er fjernet fra prøven. Videre vil fagmannen se at forskjellige kombinasjoner av SCF kan benyttes ved forskjellige anvendelser for generelle formål. SCF kan kombineres eller kan benyttes en etter en i sekvenser eller trinn.

I praksis benyttes ved ekstrahering ved bruk av SCF forskjellige modifiserere eller hjelpestoffer for å optimalisere prosessen. Disse kan øke oppløseligheten og forbedre selekti-viteten og utbyttene ved ekstraheringene. Eksempler på slike stoffer er vann, alkoholer slik som etanol og n-propanol, ketoner, slik som aceton og andre.

Slik fagmannen vil erkjenne, kan denne metode benyttes ved fremgangsmåter andre enn animalvevekstrahering. Den har anvendelsesområder på et hvilket som helst område der separering av forskjellige komponenter er ønskelig eller nødvendig. I eksperimentelle prosesser der separering av en blanding av polare og ikke-polare stoffer er vanskelig kan f.eks. ekstrahering med SCF muliggjøre denne rensing av biologiske stoffer slik som medikamenter og andre farmasøy-tiske produkter, kosmetika, næringsmidler, vitaminprodukter osv. ved hjelp av fremgangsmåten. I industriell skala kan en hvilken som* helst kjemisk proses som krever molekylær separering gjennomføres ved bruk av den her antydede fremgangsmåte .

Oppfinnelsen skal ikke være begrenset av de gitte eksempler, fagmannen vil erkjenne at variasjoner kan gjennomføres og oppfinnelsens grense er de ledsagnde krav.

Claims (65)

1. Fremgangsmåte for å oppnå komponenter av animalmateriale, karakterisert ved at den omfatter å bringe materiale i kontakt med minst ett superkritisk fluid under betingelser som favoriserer ekstrahering av komponentene, og å samle komponentene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det benyttes et antall superkritiske fluider.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter lipidholdige molekyler.

4- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at-komponentene omfatter aminosyreholdige molekyler.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter molekyler inneholdende sakkaridrester.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter nukleotidholdige molekyler.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at komponentene omfatter komplekse lipider inkludert acylglyseroler , f osf orglyserider , sf ingolipider , vokser og anabolske og katabolske mellomprodukter og produkter av komplekse lipide molekyler.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at komponentene omfatter molekyler som omfatter enkle lipider inkludert terpener, pigmenter, steroider, steroler, prostaglandiner og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av de enkle lipider.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte lipidholdige molekyler omfatter glykolider, 1ipoproteiner, cellemembransupramolekulære komplekser og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av nevnte lipidholdige molekyler.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at de aminosyreholdige molekyler omfatter peptider, olegopeptider, polypeptider, hormoner, proteiner, enzymer, antistoffer, aminosyreholdig fraksjon av molekyler og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av de aminosyreholdige molekyler.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte sakkaridrestholdige molekyler omfatter mono-, di-, oligo- og polysakkarider, glykoproteiner og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av molekylene.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at de nukleotidholdige molekyler omfatter nukleo-sider, nukleinsyrer, proteinnukleinsyrekomplekser, viruser, nukleotidholdige organismer og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av nevnte molekyler.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter vitaminer og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av komponentene.

14. Fremgangmsåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter duftstoffer, duftpotensia-torer og katabolske og anabolske mellomprodukter og produkter av komponentene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter å fjerne uønskede komponenter fra en prøve.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at nevnte komponenter omfatter toksiner.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter molekyler oppløselige i organiske oppløsningsmidler.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene omfatter molekyler oppløselige i uorganiske oppløsningsmidler.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk vev.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter celler.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter eksudater.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalske organer.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalske indre organer.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk nervevev.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk muskelvev.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk adiposevev.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk kartiligent vev.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved. at animalmaterialet omfatter animalsk kjertelvev.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk epitelvev.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk endotelvev.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk myokardialt vev.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk vaskulært vev.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk sirkulatorisk vev.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk lymfatisk vev.

Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk respiratorisk vev.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk fordøyelses-organvev.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk skjelettvev.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk følelsesorgan-vev.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk urinveisvev.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at animalmaterialet omfatter animalsk reproduktivt vev.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det superkritiske fluid er en gass.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er en elementærgass.

43. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at den elementære gass er en inertgass.

44. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen inneholder karbon.

45. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er en edelgass.

46. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er karbondioksyd.

47. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er en alkangass.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er en alkengass.

49. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er en alkyngass.

50. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er en nitrogenholdig gass.

51. Fremgangsmåte ifølge krav 50, karakterisert ved at gassen er valgt blant ammoniakk, nitrogenoksyd, nitrogendi-oksyd og dinitrogenoksyd.

52. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen inneholder silisium.

53. Fremgangsmåte ifølge krav 52, karakterisert ved at gassen er valgt blant silan, klortrifluorsilan og silisiumtetrafluorid.

54. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen inneholder svovel.

55. Fremgangsmåte ifølge krav 54, karakterisert ved at gassen er valgt blant gruppen svoveldioksyd og svovelheksafluorid.

56. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen inneholder hydrogen.

57. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen inneholder halogen.

58. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at gassen er vanndamp.

59. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at metoden videre omfatter tilsetning av et modifi-serings- eller medførerhjelpemiddel til det overkritiske fluid.

60. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at midlet er vann.

61. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at midlet er alkohol.

62. Fremgangsmåte ifølge krav 61, karakterisert ved. at alkoholen er etanol.

63. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at alkoholen er n-propanol.

64. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at midlet er et keton.

65. Fremgangsmåte ifølge krav 64, karakterisert ved at ketonet er aceton.