NO872644L - Trykkfsomme adhesivprodukter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår trykkfølsomme adhesivprodukt-er, spesielt i form av etiketter, der adhesivet er et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv.

Trykkfølsomme adhesiver er adhesiver som ikke krever spesifikk aktivering for å gjøre dem adhesive overfor målsustrat. Mere generelt blir disse adhesiver benyttet i form av belegg på et arkmateriale som så kan adheres uten ytterligere aktivering til målsubstratet. Typiske eksempler inkluderer trykkfølsomme adhesive tape- og etikettmaterialer. Fordi det trykkfølsomme adhesiv vil gi en adhesivbinding til et substrat uten aktivering, blir det adhesivbelagte materiale vanligvis beskyttet mot for tidlig adhesjon ved at det holdes i kontakt med en frigivende overflate. For trykkfølsomme adhesivbånd basert på polymerfilmer er slippoverflaten vanligvis den overflate av polymerfilmen som ligger bort fra det adhesive belegg og som så muliggjør at båndet konvensjonelt kan lagres i form av en oppviklet rull. For andre former trykkfølsomme adhesivbelagte materialer er det vanlig at det adhesivbelagte materiale lett adherer til en separat tilveiebragt slippoverflate som vanligvis tilveiebringes ved et frigivende belegg, karakteristisk i form av en silikonpolymer på et substrat. Trykksensitive adhesiver kalles også enkelte ganger "autoadhesiver" eller "selvklebende".

Trykkfølsomme adhesivbelagte materialer kan funksjonelt deles inn i to generelle klasser. Den første av disse represen-teres ved de såkalte "permanente" materialer der egenskapene ved det trykkfølsomme adhesiv velges for å gi en adhesivbinding med målsubstratet som er sterk og (bortsett fra ødelegg-else) ikke svekkes med tiden. De fleste former for trykkføl-somme adhesivtape- og de fleste varieteter av trykkfølsomme adhesivetiketter er "permanente" i denne henseende. Den andre generelle klasse er av typen "fjernbare" eller "av trekkbare" trykkfølsomme adhesivbelagte materialer der det trykkfølsomme adhesivet utgjør en adhesivbinding av funksjonell adekvat styrke med målsubstratet men som, etter en viss utstrakt adhesjonsperiode som kan ligge fra dager til månederr, kan trekkes av fra målsubstratet, aller helst uten å skade substratet og uten å etterlate trykkfølsomt adhesiv på substratet, eller med det adhesivbelagte materialet i seg selv ødelagt. Foreliggende oppfinnelse angår denne andre type generelle klasse trykkfølsomme adhesivbelagte materialer .

Uttrykket "fjernbar" og "avtrekkbar" benyttes i denne teknikk som i det vesentlige synonyme men for hensiktsmessighetens skyld og fordi det er egnet beskrivende vil uttrykket "avtrekkbar" benyttes. Det skal være klart at disse yttrykk ikke angår fjerning av trykkfølsomme adhesivbelagte materialer fra spesifikke slippoverflater fordi dette bestemmes ved de angitte slippegenskaper av overflaten men adhesivegenskap-ene i det trykkfølsomme adhesiv. For å være avtrekkbar krever et trykkfølsomt adhesivbelagt materiale en kombinasjon av egenskaper. Det trykkfølsomme adhesiv må gi en binding med adekvat styrke med målsubstratet, men en der bindingen ikke i det vesentlige svekkes drastisk, i hvilket tilfelle det adhesivbelagte materiale kan falle av målsubstatet, eller øker vesentlig i styrke, da dette ville tendere til å begrense avtrekkbarheten. Ut fra dette er det klart at adhesivet må ha adekvat kohesiv styrke for å minimalisere enhver tendens til adhesivfilmen selv til å ryke og må binde sterkt nok til substratet på hvilket adhesivet er belagt. Det er klart at, i det minste delvis, disse krav står i konflikt med hverandre. Spesielt er det en konflikt mellom dannelsen av en sterk binding mellom det trykkfølsomme adhesiv og dettes beleggsubstrat og en relativt meget svakere binding mellom adhesivet og målsubstratet. Mange av "avtrekkbare" trykkfølsomme adhesivbelagte produkter som idag finnes på markedet løser ikke helt ut denne tekniske konflikt og er i virkeligheten kun mindre permanente enn typiske "permanent" trykkfølsomme adhesivbelagte materialer.

En tilnærmelse for å overvinne denne vanskelighet har vært å modifisere, overflaten av beleggssubstratet før belegning for derved å oppmuntre til en sterkere binding med det trykkføl-somme . adhesiv . En tilnærmelse til dette benytter et toppbe-legg inkludert partikkelformig materiale slik som stivelse, på beleggssubstratet for å gjøre overflaten av beleggsubstra-tet ruere og derved å gi en bedre mulighet for det trykkføl-somme materialet til belegning. Denne tilnærmelse har hatt en viss suksess der adhesivet belegges direkte på beleggssubstratet-.-i form - av ^ en vrioppløsning i et relativt- flyktig organisk oppløsningsmiddel. Belegget øker kontakten mellom oppløsningen av trykkfølsomt adhesiv med beleggssubstratet og kan understøtte . ved adhesivoppløsningens penetrering av substratet for . å gi i en sterk binding. Imidlertid krever oppløsningsmiddel belegningsteknikker spesialiserte anlegg tilpasset til å behandle flyktige og vanligvis brennbare oppløsningsmidlet og slike anlegg har en tendens til å være relativt små og arbeider relativt langsomt. Disse krav forringer produksjonseffektiviteten og gjør oppløsningsmld-delbelagte materialer kostbare.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på et avtrekkbart trykk-følsomt adhesivbelagt substrat omfattende et arksubstrat hvor det på en side finnes et primerbelegg som fast er bundet til arksubstratet, og som inkluderer en kontaktsement, og over primérbelegget, et belegg av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv som inkluderer en < kontaktsement, idet den eller de benyttede -kontaktsementer tjener til fast å binde primérbelegget* og adhesivbelegget sammen. •«<. ■. r.-*..> - ..<.v,.-.

Oppfinnelsen "finner spesiell anvendelse i forbindelse med etiketter der substratet er et fleksibelt arkmateriale og, som et industrielt produkt, vanligvis før bruk vil holdes på et bærerark med en slippoverf late. I henhold til dette inkluderer oppfinnelsen en avtrekkbar trykkfølsom adhesivbelagt merkelapp, som omdannet merkelapp eller Ikke omdannet lagermateriale, omfattende en bærer med en slippoverflate og frigivbart laminert dertil, den trykkfølsom adhesivbelagte side av en avtrekkbar trykkfølsom adhesiv merkelapp, som omfatter en fleksibelt arkmerkelapp materiale og på en side derav et primerbelegg, fast bundet til arksubstratet, som inkluderer en kontaktsement, og overliggende primerbelegget et belegg av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv inkludert en kontaktsement, idet kontaktsementen tjener til fast å binde primerbelegget og adhesivbelegget sammen.

Oppfinnelsen inkluderer videre det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelagte arksubstrat ifølge oppfinnelsen, spesielt i form av en etikett, i bruk, avtrekkbart festet til et målsubstrat.

Det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelagte arkprodukt Ifølge oppfinnelsen er i struktur og sammensetning i det vesentlige konvensjonelt i forbindelse med avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelagte produkter bortsett fra tilveie-bringelsen av et primerbelegg som Inneholder en kontaktsement og innarbeiding av en kontaktsement i det trykkfølsomme adhesiv.

Kontaktsementer er en klasse adhesiver som virker ved å eksploatere egenskapene til visse polymerer som viser høy kohesiv styrke og en lett tendens til kohesjon mellom to overflater av polymeren når de anbringes i kontakt. Eksempler inkluderer de kommersielt tilgjengelige "slag" adhesiver og de såkalte "selvklebende" belegg som nu er vanlige på konvolutter. Eksempler på polymerer som oppviser disse egenskaper og som således er egnet for bruk som kontaktsementer inkluderer polymerer av isopren inkludert naturgummi (ikke vulkanisert), syntetisk cis-polyisopren og polykloropren og en klasse akrylpolymerer. En egenskap som er felles for polymerer som kan benyttes i kontaktsementer er en lav glassdannelsestemperatur. Foreliggende søkere har med hell benyttet begge typer polymerer som nevnt ovenfor som kontaktsement ifølge oppfinnelsen. Det_antas.at grensene for arten av kontaktsement stilles av prosesskravene som diskuteres nedenfor, kompatibiliteten mellom kontaktsement og det trykkfølsomme adhesiv, adhesjon av primeren til beleggssubstratet og effektiviteten for polymerene som benyttes ved dens funksjon som kontaktsement i produktet. Kravet til kompatibilitet er effektivt - at ved belegning skal det trykkfølsomme adhesivpreparat inkludert kontaktsementene ikke være offer for faseseparering. Mens man kan betrakte dette som et teoretisk problem har man ikke erfart noen seriøse vanskeligheter- i denne henseende og -skulle heller ikke forvente at dette er en vanskelighet for andre fagfolk. Adhesjon av primerbelegget til beleggssubstratet er nevnt nedenfor. Isoprenpolymerer er generelt overlegne som kontaktsementer ifølge oppfinnelsen når det gjelder akrylpol-ymerene som er nevnt ovenfor. Polykloropren slik som den kommersielt tilgjengelige "neopren" er spesielt god. Ikke-vulkanisert naturgummi er teknisk god men ømfindtlig overfor oksydasjon og i praksis vil dette materiale . sannsynligvis nødvendigvis inkludere en antioksydant. Innenfor oppfinnel-sens ramme og forutsatt at de funksjonelle krav møtes kan kontaktsementen som benyttes i primerbelegget være den samme eller en annen enn den som benyttes i det trykkfølsomme adhesivbelegg.,

Primerbelegget på beleggssubstratet kan være i det vesentlige kun av kontaktsement polymeren. Imidlertid er det funnet at fortynningspolymerer kan innarbeides i primerbelegget og dette, kan . forbedre primerbeleggets ytelse. Enhver slik fortynningspolymer rb,ør .være, .en ..f ilmdanner og ikke. påvirke i vesentlig grad.,, hverken bindingen av primerbelegget -.til beleggssubstratet eller de ønskede egenskaper av kontaktse-mentpolymeren. Bortsett fra fordelaktige økonomiske virkninger kan innarbeiding av en fortynningspolymer understøtte fylling av overflaten av beleggssubstratet, hvis denne er ru slik tilfellet vil være med papir, kan dette understøtte dannelse av en barriere som kan være viktig hvis adhesivbelegget inneholdt materialer som kan migrere, dette kan bevirke å forbedre binding av primerbelegget til beleggssubstratet og kan tilveiebringe fordelaktige mekaniske egenskaper i primerbelegget. Det er med hell benyttet en styren butadiengummi, SBR, som fortynner i primerbelegget. Det SBR som benyttes er fortrinnsvis en relativt "myk" SBR polymer, det vil si en som inkluderer en relativt høy andel av butadien, karakteristisk mellom m50 og 80$ og særlig ca. 70 vekt-# butadien. Selv om høyere andeler av butadien kan benyttes er det ikke funnet noen spesielle fordeler ved dette.

Den spesielle andel som velges vil karakteristisk representere en balanse som sikre at SBR er fleksibel nok til å stemme overens med beleggssubstratet i bruk og ha høyt nok styreninnhold til å forbedre bindingen til beleggssubstratet. Man har med hell benyttet karboksylerte styren butadien gummier som slike fortynningsmidler idet karboksyleringen primært skjer på grunn av at kildematerialet er en SBR lateks (se nedenfor ved prosessdiskusjonen). Da kontaktsementene karakteristisk inkluderer dienpolymerer er det funnet fordelaktig å innarbeide små mengder, karakteristisk opptil 156 og vanligvis fra 0,3 til 0,6 vekt-# av den totale tørrpol-ymer vekt av primerbelegget, av en antioksydant. Hoved-grunnen til dette er å forhindre misfarging som ellers kan skje. Innarbeiding av en antioksydant kan også ha en fordelaktig virkning på ytelsen, f. eks. etter langtidslagr-ing, selv om det ennu ikke er observert. Antioksydanter som er kjent for denne bruk med polymertypen som benyttes som kontaktsementer, spesielt for polydienpolymerene, vil velges. Små mengder fyllstoffer kan innarbeides i primerbelegget hvis dette er ønskelig men innarbeiding av mer enn ca. 5,0$ vil sannsynligvis ha en skadelig virkning på de ønskede egenskaper .

Primerbelegget vil karakteristisk være tilstede på beleggssubstratet i en mengde fra 2 til 20 og helst fra 5 til 10 g/m2. Den nedre grense bestemmes av kravene for å sikre total dekning av beleggssubstratet med et godt beleggsmønster og den øvre grense er primært bestemt av omkostninger da det synes ikke å være noen vesentlig fordel ved å øke beleggsvekten ut over den antydede grense.

Man har med hell benyttet konvensjonelle avtrekkbare trykk-følsomme adhesivmaterialer for å utføre denne funksjon i produktet ifølge oppfinnelsen. Så langt den trykkfølsomme adhesive komponent angår er egenskapene som bidrar til avtrekkbarheten en prinsippielt begrenset vedhefting, en lav oppbyggingsfaktor og et relativt mykt adhesiv. Disse egenskaper kan oppnås konvensjonelt ved å utelate eller kun å bruke et lavt nivå av klebriggjører inkludert klebrighets-fjernere slik som voks og ved å inkludere myknere. Kjemien i polymeren har også en virkning men bortsett fra valget blant polymerer som er kommersielt tilgjengelige styres kjemien primært av produsenten av polymeren og ikke av adhesivformu-lereren. Kjemisk sett er avtrekkbare adhesivpolymerer tilgjengelige basert på akrylpolymerer, styrenbutadiengummier og isoprenpolymerer. De typiske akrylavtrekkbare adhesiver inkluderer en høy andel av alkyl, f. eks. butyl- eller 2-etylheksyl akrylat monomer enheter. Styrenbutadiengummier vil karakteristisk ha et relativt høyt innhold av butadien slik at de er relativt myke, karakteristisk mer enn 60 vekt-# butadien men dog vanligvis ikke mer enn ca. 80$ da polymerer med slike lave andeler styren har en tendens til å mere ligne på polybutadien som er meget mykt og i seg selv ikke et trykkfølsomt.. adhesiv.. Styrenbutadiengummier kan være av karboksylert eller ikke-karboksylert type. Valget mellom disse vil primært bestemmes av belegningsmetoden som benyttes. For vandig belegning vil f. eks. karboksylerte styrenbutadiengummier slik som latekser være foretrukket. Isoprenpolymerer, f. eks. ikke-vulkaniserte naturgummier og poly kloropren kan formuleres til trykkfølsomme adhesiver ved innarbeiding av klebriggjørere. For disse polymerer er disse klebriggjøringsmidlene nødvendig da polymerene i seg selv ikke utgjør noen trykkfølsomme adhesivfilmer. Der polymeren er en isopren polymer kan derfor en del av polymeren virke som kontaktsement tilstede i det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelegg og derfor behøver det ikke være nødvendig å tilsette en separat kontaktsement komponent.

Hvis tilstede vil de klebriggjørende midler for avtrekkbare trykkfølsomme adhesiver karakteristisk være kollofoniumestere der hovedpolymeren er en akrylpolymer eller en styrenbutadiengummi eller en hydrokarbonharpisk der hovedpolymeren er en polyisopren- eller en styrenbutadiengummi. For akrylpolymer- og styrenbutadiengummier behøver Ikke klebriggjørere være tilstede men for polyisoprenpolymerer slik som naturgummi vil det være naturlig at det er tilstede i en mengde av minst 5 vekt-# av faststoffvekten av adhesivet. Mengden klebriggjører som benyttes vil velges for å gi tilstrekkelig klebing for de ønskede egenskaper til adhesivet men ikke vesentlig mer, da en økning av klebingsevnen ut over dette nivå vil ha en tendens til å gjøre adhesivet mindre avtrekkbart. Bruken av mer enn ca. 25 vekt-# av det totale adhesiv av klebriggjørende middel vil vanligvis, og mer enn 50% vil så og si uunngåelig føre til at adhesivet er ikke-avtrekkbart og, når det brukes, vil typiske mengder mykner være fra 5 til 10 vekt-56 av det faste adhesiv.

Myknere kan innarbeides i det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelegg for å mykgjøre adhesivet og derfor for å forbedre avtrekkbarheten. Imidlertid må man være forsiktig da enkelte myknere kan ha en viss klebriggjørende virkning på adhesivpolymerer og dette kan begrense den benyttede mengde. Typiske myknere inkluderer ftalatestere og polyoksyalkylen-eterderivater av fenoler, idet hovedkravet er kompatibilitet med hovedadhesivpolymeren og det klebriggjørende middel for å unngå eller minimalisere migrering av mykneren. Det er mulig å bruke heller store mengder mykner helt opp til 50 vekt-# av det faste adhesiv. ...xNår: imidlertid; vanligvis myknere ,er tilstede vil de benyttes i en mengde fra ca. 10 til 20 vekt-# av det faste adhesiv.

Den kjemiske art av kontaktsementen som innarbeides i adhesivsjiktet er nevnt ovenfor.

Når kontaktsementkomponenten tilsettes til adhesivet vil den karakteristisk være tilstede i en mengde av minst 5 vekt-& av det faste adhesiv da mindre enn 5Sé har vist seg ineffektiv og vanligvis vil den maksimale mengde være ca. 7%. Karakteristisk vil andelen være fra 10 til 20 vekt-£ av det faste adhesiv men høyere mengder som f. eks. opptil 50% vil også virke. Da imidlertid den beste kontaktsement som er funnet er polyklorofren som er dyrere enn de andre polymerer, har det vært et økonomisk: _insentiv å begrense mengden som benyttes til det som er nødvendig for å oppnå det tilsiktede mål. Som kort angitt ovenfor, der hovedpolymeren i adhesivet er en isoprenpolymer kan andelen av denne polymer representere andelen av kontaktsement som den del av den som ligger ved siden av primerbelegget som utfyller denne funksjon.

Mengden avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv som er belagt på substratet vil karakteristisk ligge innen området 10 til 25 g/m<2>. Å forsøke å benytte mindre adhesiv vil gjøre det vanskelig å tilveiebringe tilstrekkelig adhesivytelse og enhetlig belegning. Bruken av større mengder adhesiv har en tendens til å føre til en relativ sterk binding mellom adhesivet og målsubstratet som benyttes, noe. som gjør produktet mindre avtrekkbart. Generelt finner man at lavere beleggsvekter gjør avtrekkbarheten av produktet under bruk lettere å oppnå men den gjør det også vanskeligere å oppnå et mere enhetlig belegg. Det antas at beleggsvekten vil være minst 12 g/m<2>og helst mellom 14 og 20 g/m<2>, avhengig av typen adhesiv.

Arten av beleggssubstratet vil bestemmes av den tilsiktede sluttbruk. Karakteristisk vil det være et ark av papir, polymerfilm, folie eller tilsvarende materiale. Vanligvis vil det ha en flatevekt (vekt/arealenhet) på minst 50 g/m<2>selv om den for papir karakteristisk vil være minst 70 g/m<2>da lavere flatevekter vil gjøre det vanskelig å tilveiebringe den nødvendige styrke for å muliggjøre avtrekking fra målsubstratet. Det er Ingen spesifikk funksjonell øvre grense for flatevekten for beleggssubstratet men papir vil vanligvis ikke ha en flatevekt på over 100 m<2>/g og filmer og folie sannsynligvis ikke mer enn ca. 150 m<2>/g på omkostnings-basis selv om "fancy" folier av trykkfølsomme adhesivmaterialer fremstilles med adskillig høyere flatevekter.

Der det er innarbeidet et separat bærersubstrat med en slippoverflate i produktet vil bærersubstratet i seg selv karakteristisk være av papir, polymerfilm, folie, polymerbe-lagt papir eller tilsvarende materiale. Nærværet av dette bæreersubstratet bestemmes i det vesentlige av funksjonen og denne vil bestemme flatevekten men karakteristisk vil denne ligge i området 60 til 100 g/m<2>. Lavere flatevekter har en tendens til ikke å være sterke nok og høyere flatevekter er relativt kostbar. Slippoverflaten vil vanligvis som i denne teknikk tilveiebringes ved hjelp av et belegg av en silikonpolymer eller et materiale som tilveiebringer tilsvarende slippegenskaper, belagt på bæreren. Imidlertid behøver det der bærersubstratet er av en relativt hård polymerfilm med en glanset overflate, behøver det ikke være mulig å tilveiebringe et separat slippbelegg for å tilveiebringe det ønskede resultat. Der det benyttes et belegg av en silikonpolymer for å oppnå slippoverflaten vil beleggsvekten karakteristisk være fra 0,5 itl 10 m<2>og vanligvis ikke mere enn 2 g/m<2>. Bærersubstrater med slippoverflater slik de vanligvis benyttes i denne teknikk kan også benyttes ifølge oppfinnelsen .

Produktet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved konvensjonelle beleggsmetoder. På grunn av den lette drift ved høy hastighet som tilveiebringes ved bruk av vandige beleggsblandinger har man benyttet denne metode med hell for å belegge både primerbelegget og det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelegg ved fremstilling av produktene ifølge oppfinnelsen.

Å belegge primeren på beleggssubstratet medfører at en vandig beleggsblanding tilveiebringes der komponentene i primerbelegget er findispergert og karakteristisk inntar formen av en lateks. Prosesshjelpemidler slik som avskummingsmidler og fuktemidlerkan benyttes og det totale faststoffinnhold justeres, hvis nødvendig etter tilsetning av ytterligere vann, for derved å oppnå en tilfredsstillende viskositet for belegningen, hvorved beleggsblandingen legges på substratet og tørkes for derved å gi primerbelegget. Deretter blir adhesivbelegget belagt på det primerbehandlede substrat enten på tilsvarende måte ved belegning direkte ved vandig adhesiv-belegningsblanding eller indirekte ved belegning av den vandige adhesivblanding på en slippoverflate, tørking av denne på overflaten og etterfølgende laminering av det adhesive sjikt med det primerbehandlede substrat. Slik man vil erkjenne vil slippoverflaten vanligvis være slippoverflaten av bærerarket når dette er tilstede.

Ved vandig belegning vil tørkingen og derfor filmdannelsen av belegget oppnås ved å fjerne vann, karakteristisk ved bruk av oppvarmede tørkere. Hyppig begrenser kapasiteten til tørkerne effektivt hastigheten for beleggeren og det er en oppgave og et økonomisk insentiv å minimalisere mengden vann i - beleggsblandingen. Den grad med hvilken dette kan skje avhenger hovedsakelig av beleggsytelsen av blandingen og spesielt viskositeten. Karakteristisk har man arbeidet med hell ved ca. 53$ faststoffer men man ser ingen vanskeligheter i prinsippet ved å gå helt opp til 60$ faststoffer. Dette er i tråd med den generelle erfaring i denne teknikk der vanligvis faststoffInnholdene ligger i området 40-60 vekt-£ av beleggsblandingen og eksprimentell opptil 70%. Avskummere vil vanligvis benyttes fordi polymerene er tilstede som dispersjoner eller latekser i vann og den generelt hydrofobe art av polymerene betyr at vesentlige mengder overflateaktive midler er nødvendige for å opprettholde stabiliteten i dispersjonene. I fravær av avskummingsmiddel kan det overflateaktive middel føre til overdreven skumming under belegning. Konvensjonelle avskummere slik som mineraloljer og vokser eller silikoner kan benyttes karakteristisk i en mengde av ca. 0,25 vekt-# av våtbeleggsblandingen. Fuktemidler kan være brukbare for å oppnå enhetlige belegg, spesielt ved beleggsblandinger med lav viskositet. Genrelt vil et substrat som har dårlig fuktbarhet tilsi bruk av fuktemidler. som nevnt ovenfor kan adhesivbeleggsblandingen indirekte belegges ved først å føre den på en slippoverf late. Karakteristisk er en slik slippoverflate markert hydrofob og fuktehjelpemidler kan være meget brukbare for å optimalisere beleggsytelsen. Karakteristisk fuktehjelpemidler er alkyl-succinater og brukes i en mengde på opptil 1% og vanligvis opptil 556 på vektbasis av våtbeleggsblandingen. Det er imidlertid også gjennomført arbeider uten å benytte fuktemid-del i det hele tatt.

Ved å bruke vandige belegningsteknologier der polymeren som påføres er en styren butadiengummi er det vanlig praksis å benytte en karboksylert styrenbutadiengummi for å øke den mekaniske stabilitet i vann for belegning. Således er det genrelt at der styren butadiengummier benyttes ifølge oppfinnelsen og der de påføres ved hjelp av en vandig belegningsteknikk, vil de vanligvis være karboksylerte styrenbutadiengummier.

Ved tildanning av belegnlngsblandingen for det avtrekkbare trykkfølsomme adhesiv og der en mykner benyttes har man funnet det fordelaktig å tildanne blandingen ved først å blande dispersjonen eller lateksen av kontaktsement, f. eks. kloroprenlateks, med mykner som vanligvis tilføres som en væske. Dette innarbeider mykneren inn i kontaktsementen før tilsetning av hovedadhesivpolymeren. Denne prosedyre synes å redusere enhver tendens i mykneren til å underløpe uønsket migrering i det ferdige produkt.

Når polymerlatekser formuleres til beleggsblandinger er det velkjent at spesielle detaljer i formuleringsprosessen kan påvirke blandingsegenskapene, spesielt viskositet og emul-sjonsstabilitet. Det antas at slike virkninger kan inntre ved fremstilling av blandinger for bruk ifølge oppfinnelsen men at de kan unngås ved å endre rekkefølgen av tilsetningen av komponentene, f . -eks. som kjent i denne teknikk.

Mekanismen for den spesielle belegningsmetode er ikke kritisk for oppfinnelsen. Således vil konvensjonelle Meyer bjelker, reversvalser, reversgravyre, luftkniv og rakelbelegning være brukbare etter ønske.

Oppfinnelsen inkluderer forskjellige metoder for fremstilling av det adhesivbelagte arkprodukt ifølge oppfinnelsen. I henhold til dette tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for.fremstilling av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesivbelagt arkprodukt, hvilken metode omfatter belegning av et substrat med en første vandig belegningsblanding inkludert deri dispergert en kontaktsement, og fjerne vannet fra belegget for å tilveiebringe et primerbelegg på substratet og deretter å belegge det primerbehandlende substrat med et avtrekkbart trykkfølsomt adhesivpreparat inneholdende en kontaktsement.

Oppfinnelsen omfatter videre en fremgangsmåte for fremstilling av en avtrekkbar, trykkfølsom adhesivbelagt etikett som er laminert til slippoverflaten til et bærersubstrat og som omfatter å påføre en første vandig beleggsblanding med deri dispergert kontaktsementmateriale på en side av etikettsubstratet, å fjerne vannet fra belegget for å oppnå et primer belegg på merkelappsubstratet, belegning av slippoverflaten på bærersubstratet med en vandig belegningsblanding bestående av en dispersjon av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv med deri inkludert kontaktsement, å fjerne vann fra belegget på bærersubstratet for derved å oppnå et belegg av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv på bærersubstratet og deretter å laminere primerbelegningsflaten av etikettsubstratet til den adhesivbelagte flate av bærersubstratet.

Produktene ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved andre belegningsteknologier men visse modifikasjoner av materialene kan være nødvendig for tilpasning til slike teknologier. Selv om det ikke er spesielt foretrukket er det mulig å påføre et av beleggene ved en teknologi og det andre ved hjelp av en annen, men dette vil kreve off-line belegning mens ved å benytte en enkel belegningsteknologi kan man benytte in-line belegning som generelt har øket produksjons-effektivitet.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen. Alle deler og prosentandeler er på vektbasis hvis ikke annet er sagt.

Prøvemetoder

Avtrekkingsprøve.

En prøve av trykkfølsomt adhesivbelagt arksubstrat med en bredde på 2,54 cm og ca. 10 cm lengde festes til et målsubstrat (glass hvis ikke annet er sagt). En ende av det adhesivbelagte ark plukkes av substratet og holdes i et plan loddrett på substratet. Substratet holdes i sitt opprinne-lige plan. Det belagte ark trekkes av fra substratet i en konstant lineær hastighet på 300 mm/min. og slik at vinkelen med hvilken det belagte ark trekkes av fra substratet holdes ved 90° . Den kraft som er nødvendig for å trekke av det belagte ark fra substratet måles. Instrumentet som benyttes gir en numerisk utlesning som er det numeriske resultat som er.angitt nedenfor. Nominelt har denne utlesning dimensjon-ene gram kraft per lineære tomme idet 1 gf/tomme = ca. 0,39 N/m. Oppførselen til prøven og adhesivbelegget under avtrekkingen og tilstanden for prøvestykket og substratet etter avtrekking noteres også. Spesielt merker man seg mengden hvis noen av adhesiv som overføres til substratet, uttrykt som prosentandel av arealet av substratet som dekkes av overført adhesiv. Et fenomen som antas å representere et trinn før adhesivoverføring er der, under avtrekningen, adhesivet temporært forblir adherende til substratet til den åpne side av avtrekkingslinjen. Her gir adhesivet inntrykk av strenger eller ben som trekkes bort fra substratet etter en kort forsinkelse. Dette kalles generelt i denne teknikk som "legging". Prøven blir vanligvis utført 1 duplikat og hvis ikke annet er gitt angis resultatene som et middel av slike duplikater. Prøven gjentas med et antall prøver idet man varierer den tid prøvestykkene er festet til substratet. I de foreliggende prøver brukte man intervaller fra noen sekunder til 1 måned. Dette er ment å vise enhver endring, spesielt som skyldes oppbygning av bindingsstyke mellom adhesiv og substrat, med tiden inkludert visse aldringseffek-ter. I de nedenfor angitte resultattabeller har symbolene i parentes etter de numeriske data følgende betydning:

Stoffer som ble benyttet i eksemplene.

(Se tabellen nedenfor for ytterligere data når det gjelder SBR latekser). Egenskaper til SBR latekser

Generell prosedyre i eksemplene

Primerbeleggsblandingen ble påført på etikettkvalitetspapir som beleggssubstrat og tørket for å utgjøre primerbelegget. Den avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbeleggsblanding ble påført på et papirbærersubstrat med en herdet silikonslipp overflate og så tørket. Det primerbelagte substrat og det adhesivbelagte bærersubstrat ble laminert for å gi produktet. Ut fra dette fremstilte man etiketter eller strimler. I eksemplene 1-11 samt 13 og 14 ble beleggene produsert på en laboratoriemaskin og i eksempel 12 på et pilot plant beleggs-utstyr

Sammensetning av primerbeleggsblandinger

(Prosentandel er vekt-# tørrpolymer hvis ikke annet er angitt)

Sammensetnlg av adhesivbeleggsblandingene

(Prosentandel er vekt-Sé tørrpolymer hvis ikke annet er angitt)

Eksempel 1

Pl ble benyttet som primerbelegg for å gi en beleggsvekt på ca. 6 g/m<2>og Ali til v og Ale (som kontroll) ble benyttet som adhesiv. En ytterligere kontroll ble gjennomført ved bruk av Ale som adhesiv og ikke-primerbehandlet etikettpapir. Resultatene av avtrekkingsprøven på et PVC folliesubstrat er angitt i Tabell I nedenfor. Fra Tabell 1 ser man den fordelaktige virkning av innarbeiding av kontaktsementen på avtrekkbarheten er spesielt åpenbar der adhesivet inneholdt relativt høye mengder kontaktsement.

Eksempel 2

Pl ble benyttet som primerbelegg som i Eks. 1. A21 til v ble benyttet som adhesiv. Avtrekkingsresultatene på et PVC arksubstrat er gitt i Tabell 2 nedenfor. Disse resultater viser også forbedret avtrekkbarhet med økende andeler kontaktsement.

Eksempel 3

P21 til v og P2c som kontroll ble benyttet som primerbelegg og A2v som adhesiv. Dette eksempel viser innarbeiding av en styrenbutadiengummi i primeren. En indre kontroll ved bruk av primer Pl ble også innarbeidet. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 3 nedenfor.

Eksempel 4

P3 ble benyttet som primer og A31 til v som adhesiv. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 4 nedenfor.

Eksempel 5

Pl ble benyttet som primer og A41 til iv som adhesiv. Alv som adhesiv ble benyttet som interkontroll. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 5 nedenfor.

Eksempel 6

Pl ble benyttet som primer og A51 til v samt A5c som adhesiv. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 6 nedenfor.

Eksempel 7 .; .

Pl ble benyttet som primer og A5v som adhesiv ved forskjellige beleggsvekter av adhesivet. Avtrekkingsprøver på glass-og PVC substrater ble gjennomført og resultatene er gitt nedenfor i tabellene 7a henholdsvis 7b.

Eksempel 8

Pl og P4 ble benyttet som primer og A6i til iv som adhesiv. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 8 nedenfor.

Eksempel 9

Pl ble benyttet som primer og A7i til v som adhesiv. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 9 nedenfor.

Eksempel 10

Pl ble benyttet som primer og A8i til ili som adhesiv. Avtrekkingsresultatene er gitt i Tabell 10 nedenfor.

Eksempel 11

P5i til v og Pl som Internkontroll ble benyttet som primere og A8I som adhesiv. Avtrekkingsresultatene er gitt I Tabell 11 nedenfor.

Eksempel 12

Ved bruk av et pilotbelegningsutstyr og P6 som primer og A9 som adhesiv ble produktet belagt og laminert. Adhesivbelegg-svekten var 19,3 g/m<2>. Avtrekkingsresultatene på de forskjellige målsubstrater er angitt i Tabell 12 nedenfor.

Eksempel 13 ..-

P7 og P5ii ble benyttet som primere (for å sammenligne virkningen av å innarbeide 76 D 41 i P7 sammenlignet med XA 83352 i P5ii) og A6ii som adhesiv. Avtrekkingsresultatene på PVC og rustfritt stål er angitt I Tabell 13 nedenfor.

uti

Eksempel 14

P7 ble benyttet som primer og A10 som adhesiv. Avtrekkingsresultatene på et antall målsubstrater er angitt i Tabell 14 nedenfor.

Claims (18)

1. Avtrekkbart trykkfølsomt adhesivbelagt substrat, karakterisert ved at et arksubstrat på en overflate har et primerbelegg fast bundet til arksubstratet Idet belegget inkluderer en kontaktsement og over primerbelegget,

   et belegg av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv som inkluderer en kontaktsement, idet kontaktsementen eller sementene tjener til fast å binde primerbelegget og adhesivbelegget sammen.
2. 2....

   Adhesivbelagt substrat ■ifølge krav * 1, karakterisert ved at kontaktsementen i primerbelegget og kontaktsementen i det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelegg hver uavhengig er en naturgummi, en syntetis cis-polyisopren,

   et polykloropren eller en akrylisk polymerkontaktsement.
3. 3.

   Adhesivbelagt substrat ifølge kravene 1 eller 2,

   karakterisert ved at kontaktsementen i det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelegg er det samme som kontaktsementen i primerbelegget.
4. 4.

   Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det omfatter en kontaktsement og en filmdannende fortynningspolymer.
5. 5.

   Adhesivbelagt substrat ifølge krav 4,

   k a_r a k t e r i s e r t ved- at den filmdannende fortynningspolymer er en styrenbutadiengummi.
6. 6.

   Adhesivbelagt substrat ifølge krav 5,

   karakterisert ved at styrenbutadlengummien inneholder minst 50 vekt-# butadien.
7. 7.

   Adhesivbelagt substrat ifølge krav 6,

   karakterisert ved at styrenbutadlengummien inneholder fra 50 til 80 vekt-56 butadien.
8. 8.

   Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at primerbelegget inneholder en antioksydant for kontaktsementen.
9. 9.

   Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at primerbelegget har en flatevekt fra 1 til 10 g/cm <2> .
10. 10.

    Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at det avtrekkbare trykkfølsomme adhesiv er basert på en eller flere akrylpolymerer, styrenbutadiengummier og/eller isoprenpolymerer.
11. 11.

    Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10. karakterisert ved at andelen av kontaktsementet av det avtrekkbare trykkfølsomme adhesiv er fra 10 til 20 vekt-# av det faste adhesivet.
12. 12.

    Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at det avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelegg har en flatevekt fra 10 til 25 g/m <2> .
13. 13.

    Adhesivbelagt substrat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at substratet er av papir.
14. 14 .

    Adhesivbelagt substrat Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 13, karakterisert ved at det foreligger i form av en merkelapp.
15. 15.

    Merkelapp ifølge krav 14, karakterisert ved at det avtrekkbart er adhert til et målsubstrat.
16. 16.

    Avtrekkbare trykkfølsomme adhesivbelagte merkelapp,

    karakterisert ved at den omfatter et

    baerersubstrat med en slippoverf late og løsbart laminert dertil den trykkfølsomme adhesivbelagte side av en avtrekkbar trykkfølsom adhesivmerkelapp som omfatter et fleksibelt ark merkelappsubstrat og på den ene side derav et primerbelegg fast bundet til arksubstratet, idet primerbelegget inkluderer en kontaktsement, og der det over primerbelegget ligger et

    belegg av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv som inneholder en kontaktsement idet denne tjener til fast å binde primerbelegget og adhesivbelegget sammen.
17. 17.

    Fremgangsmåte for fremstilling av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesivbelagt arkprodukt, karakterisert ved

    at den omfatter å belegget et substrat med en første vandig beleggsblanding hvori det er dispergert en kontaktsement, å fjerne vann fra belegget for å gi et primerbelegg på substratet og deretter å belegge det primerbehandlede substrat med en avtrekkbar trykkfølsom adhesivblanding Inneholdende en kontaktsement.
18. 18.

    Fremgangsmåte for fremstilling av en avtrekkbar trykkfølsom adhesivbelagt etikett laminert til slippoverflaten av et

    baerersubstrat, karakterisert ved at den omfatter å påføre en første vandig belegningsblanding hvori det er dispergert en kontaktsement på en side av etikettsubstratet, å fjerne vann fra belegget for å tildanne et

    primerbelegg på etikettsubstratet, å belegge slippoverflaten på bærersubstratet med en vandig beleggsblanding omfattende en dispersjon av et avtrekkbart trykkfølsomt adhesiv hvori er inkludert en kontaktsement, å fjerne vann fra belegget på bærersubstratet for å gi et belegg av et avtrekkbart trykk-følsomt adhesiv på bærersubstratet og deretter å laminere primerbeleggsflaten av etikettsubstratet til den adhesivbelagte flate av bærersubstratet.