NO871919L - Overvaakingsmetode og -innretning, spesielt bestemt for foedsler, og dens bruk. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en pålitelig fremgangsmåte til overvåking av fødsel hos dyr og mennesker. Den angår like-ledes en innretning for å utføre overvåkingen og bruken av denne fremgangsmåten og denne innretningen i human- eller veterinærmedisin eller i husdyravl.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i det følgende, hovedsakelig

som den angår fødsel hos dyr, men dette utelukker ikke dens bruk, med tilpasning om nødvendig, på mennesker.

Utviklingen av stadig mer ytende dyreraser følges generelt

ad med behovet for hjelp utenfra under fødselen. Konsekvensen av dette krever for oppdretterens del at han overvåker sitt dyr så nøye at det er nesten sikkert at han selv vil være tilstede under fødselen for å hjelpe eller å tilkalle veteri-nærhjelp til det riktige tidspunkt. I noen tilfeller kan det ikke å være tilstede ved det kritiske øyeblikk, føre til den nyfødtes død og undertiden til og med til morens. De økonomiske konsekvenser av dette fenomen er innlysende meget tungt å bære for oppdretteren.

I humanobstetrikk benyttes mer omfattende menneskelige og materielle resurser, men ikke desto mindre vil en innretning som muliggjør overvåking av barnefødselsprosessen på en objektiv måte være av stor potensiell interesse, muligvis i tilknytning til andre teknikker, slik som ekkografi.

I den overveiende del av tilfellene overvåker oppdretterne sine dyr på en subjektiv måte og tar hensyn til synlige trekk som f.eks. graden av irritabilitet, bekkenets form, halens stilling osv. for å bedømme hvorvidt det er sannsynlig at dyret skal føde i løpet av de nærmeste få timer. Denne under-søkelsen vil gjentas svært mange ganger, dag og natt, under de få dagene som går forut for nedkomsten.

Ikke desto mindre finnes overvåkingssystemer som supplerer

den rent subjektive overvåking som allerede finnes.

Et system beskrevet i skriftet FR-A-2 413 875 muliggjør deteksjon av et kritisk øyeblikk: det når vannet går under bruddet av fosterhinnen i fødeprosessen.

Det siste systemet har fordelen av å overvåke dyret på en objektiv måte. Imidlertid lider det av to store ulemper: 1) Deteksjonsinnretningen er intra-vaginal og påfører derfor dyret ubehag og utsetter det for risikoen for infeksjoner og er vanskelig å benytte for oppdretteren. 2) Innretningen er ikke helt pålitelig fordi det er kjent for spesialister at en stor andel av dyrefødsler finner sted uten nevneverdig avgang av vann før fødselen eller uten at avgangen detekteres av systemet.

Andre invaderende metoder, dvs. med intra-vaginal virkning

er blitt beskrevet spesielt i patentskriftene BE-A-852 331, BE-A-873 572, BE-A-892 016, FR-A-2 218 870, FR-A-2 226 489, FR-A-2 413 875, FR-A-2 565 097, EP-A-0 108 330 og DE-A-2 416 829 .

En rekke ikke-invaderende teknikker som er basert på observasjon av fenomener forbundet med fødsel er også blitt beskrevet.

En del av disse er basert på stillingen inntatt av dyret. Dette er f.eks. tilfellet hva angår patentene DE-C-2 712 854, WO-A-82/00952, BE-A-830 865, US-A-4 055 839, NL-B-7 906 774.

En annen teknikk består i å detektere nærværet av ungen etter utdrivning (FR-A-2 241 239) eller denne utdrivingen selv (US-A-4 232 686, FR-A-2 349 318, FR-A-2 353 225,

FR-A-2 514 635, GB-A-632 827, BE-A-864 477).

Endelig måler FR-A-2 389 368 fuktigheten av svettingen under nedkomsten og BE-A-867 412 horisontaliteten av dyrets hale over et tidsrom som er lengre enn normalt.

I humanobstetrikk beskriver skriftet US-A-4 299 233 målingen av kroppsvibrasjoner ved bestemmelse av lydbølger i en madrass eller pute fylt med en væske. Naturligvis finnes der også ekkografiske innretninger for å overvåke fødsler.

Alle disse teknikkene har en rekke ulemper som forøvrig for en stor del er beskrevet i nevnte skrifter selv.

Disse ulemper kan oppsummeres ved deres lave pålitelighet, deres arbeidskrevende oppstilling, risikoen for falske alarmer som skyldes bevegelsen av dyret, plagen for dyret som skyldes at dyret prøver å fri. seg selv fra innretningen, f.eks. ved å gni seg, og for noen av dem deres høye kostpris.

Endelig kan de fleste av de kjente innretninger overføres

fra en dyreart til en annen bare med vansker og krever ofte til og med en spesiell tilpasning for hver dyreart, til og med for hvert særskilt dyr.

Som resultat av det ovenstående, og på grunn av det økonomiske utbytte forbundet med en reduksjon i tapene av dyr på grunn av død, gjennom sår eller en annen verdireduksjon og til en reduksjon i arbeidskraften som er nødvendig for subjektiv overvåking, er det et betydelig behov for en fremgangsmåte og for en innretning til pålitelig overvåking av fødselen for dyret. For mennesker er enhver teknikk som kan benyttes i tillegg til kjente innretninger naturligvis sterkt ønskelig og av innlysende interesse.

Oppfinnelsen har til hensikt å skaffe en slik fremgangsmåte og innretning som i stor grad eliminerer de viktigste ulemper ved løsningene tilbudt av kjent teknikk.

Løsningen skaffet ved oppfinnelsen hviler på den iakttagelse at muskelaktiviteten i underlivsregionen og som direkte eller indirekte skyldes kontraksjoner, danner et av de mest signifi-

kante tegn på fødeprosessen.

Den foreliggende oppfinnelse foreslår bl.a. en overvåkings-metode for mennesker og dyr bestående i deteksjon, overvåking og/eller registrering av muskelaktiviteten i underlivet og spesielt livmor- og underlivskontraksjoner og endelig i å følge utviklingen i amplituden og frekvensen av disse.

Innretningen for implementering av denne fremgangsmåten består av et belte som innbefatter et detektorelement som virker i lengderetningen av deformasjonen av beltet med henblikk på å måle muskelaktiviteten forbundet med livmor- og underlivs-kontraks j oner .

Et spesielt problem med denne type belter kan belyses ved følgende eksempel. Idet det antas at beltet utstyrt med instru-menter er anbragt i stilling på et dyr i stående stilling, vil om det ligger ned den naturlige deformasjon av legemet i denne stillingen resultere i et signal som en følge av stramming av beltet. Signalet må således skjelnes fra varselsignalet som skyldes livmor- og underlivskontraksjoner. For dette formål er innretningen i henhold til et trekk utstyrt med en enhet for egnet elektronisk behandling av signalene, idet dennes de-taljer skal beskrives nedenfor.

Denne elektroniske enhet består av minst de følgende komponenter: forsterker, filtre, analog-digitalomformer, mikroprosessor og hukommelse.

Den elektroniske behandlingsenhet som benytter en teknikk

for å lagre basislinjen, gjør det mulig ved ethvert øyeblikk og under enhver ny påkjenning å bestemme hvorvidt det er et signal som gir et nytt spektrum, hvis generelle mønster svarer til det for en livmor- og underlivskontraksjon. Enheten kan straks denne identifikasjonen er utført lagre kontraksjonen og dens parametre og utløse en alarm, spesielt oppdretterens sikkerhetssystem i tilfeller hvor de detekterte kontraksjoner har forandret sitt antall og/eller sin frekvens og/eller sin

amplitude.

Detektorelementet i overvåkingsbeltet kan være en piezoelektrisk plastplate.

Det piezoelektriske fenomen, dvs. dannelsen av elektriske lad-ninger under påvirkningen av en mekanisk deformasjon og om-vendt har vært kjent i mange tiår i organiske materialer som f.eks. kvarts eller keramikk som inneholder oksyder av bly, zirkonium, barium, titan etc.

Disse materialer er generelt kostbare, skjøre og foreligger bare med små overflater, noe som impliserer at de må håndteres med forsiktighet når de benyttes som detektorer.

Nylig har noen laboratorier utviklet piezoelektriske organiske materialer av hvilke det best kjente er PVDF (polyvinyliden fluorid). Imidlertid finnes der andre, og spesielt kompositter som inneholder dekkede piezoelektriske keramiske partikler i en polymermatrise.

For den anvendelse som utgjør denne oppfinnelsens gjenstand er det fordelaktig å benytte et piezoelektrisk plastelement av følgende grunner: 1) elastisitet: da det piezoelektriske element kan være en plate så tynn som 10 til 20 mikrometer har den en fleksi-bilitet slik at den selv over et stort overflateområde vil nøye tilpasse seg dyrets form, 2) stort overflateområde: den kjensgjerning at detektorelementet kan velges til å ha en stor overflate (f.eks. et 5 til 10 cm's bredt bånd langs hele siden av subjektet) betyr at plasseringen av beltet i stilling for bruk lettes, 3) styrke: en piezoelektrisk film sikrer en høy fasthet overfor suksessive slag og støt under festing av beltet eller under dets bruk (dyret gnir seg mot vegger, bjelker etc. som forekommer i dets omgivelser).

Den piezoelektriske plate er ved sine ender stivt festet til beltet som holder den i stilling ved hjelp av et klebemiddel eller andre mekaniske festemidler.

Beltet kan med fordel bestå av et syntetisk fibermateriale (f.eks. utført i polyester) som sikrer en høy grad av elastisitet, men det kan også omfatte et ikke deformerbart parti og et elastisk parti.

Kontakttrådene som behøves er utført i ett med hver av to elektroder som forekommer på hver side av detektorfilmen, f.eks. ved hjelp av ledende klebemidler.

For å sikre den mekaniske og kjemiske beskyttelse av det hele, blir hele detektorelementet dekket med en plate av plast,

som f.eks. upolarisert PVDF eller PTFE.

I et slikt opplegg vil et elektrisk signal registreres for hver deformasjon utøvet i en retning perpendikulær eller på langs av den piezoelektriske plate.

Fjerning av støy som påvirker deteksjonen, slik som f.eks. dannelsen av pyroelektriske signaler eller dannelsen av signaler på grunn av bevegelse av gjenstanden under observasjon kan oppnås ved hvilke som helst passende midler, spesielt ved å benytte to deteksjonselementer pr. detektor.

I dette opplegg er bare et av de piezoelektriske elementer utsatt for forstyrrelser frembragt av den målte parameter, mens det andre element derimot er utsatt for alle andre felles påvirkninger. Ved en parallellkobling av transduserne eller ved en passende behandling av dataene, vil alle signaler som er felles for disse elementer, oppheve hverandre.

Det piezodetekterende element kan samtidig registrere en rekke parametre som f.eks. hjerte- og åndedrettssykler og/eller arterietrykk og dette gjøres enten ved å benytte en enkelt transduser hvis signaler analyseres sammen og dekomponeres av den elektroniske behandlingsenhet eller alternativt ved at det blir anordnet så mange piezodetekterende elementer langs omkretsen av beltet som det er funksjoner som skal observeres og ved å behandle hvert av de detekterte signaler i en separat enhet.

En temperatursensor som f.eks. et termoelement eller en tynn-skikts platinaresistanssonde kan bygges inn i beltet for i tillegg å registrere kroppstemperaturen til subjektet.

I stedet for å benytte piezoelektriske plastfilmer kan beltets detektorelement like gjerne være en piezodetekterende gummi-film eller en strekklapp eller et deformerbart kammer og en trykksensor.

Det finnes på piezodetekterende gummier som f.eks. silikoner som er forsynt med elektrisk ledende partikler og hvis elektriske resistivitet i betydelig grad modifiseres når mekaniske deformasjoner utøves på et element av dette materiale.

Ved å forbinde det piezoresistive element til en Wheatstone bro som aktiveres med en likestrøm, vil utøvelsen av en deformasjon på beltet føre til en forandring i broens utgangsspen-ning.

Strekklapper benyttes for tiden i anvendelser som varierer

fra analyse av spenninger og deformasjoner i mekaniske og byggetekniske konstruksjoner og også som detektorelement i sen-sorer som f.eks. kraft-, deformasjons- eller trykksensorer.

Strekklappene blir generelt anordnet på en bærer som glass eller polymerer som f.eks. polyimider.

Det finnes forskjellige typer av strekklappmaterialer. Grovt sett kan de deles i tre grupper:

1) metallmålere,

2) halvledermålere,

3) metallkeramiske målere (CERMET).

Metallstrekklapper er langt de vanligste.

Prinsippet for strekklappenes virkemåte er piezoresistivt, dvs. at enhver mekanisk spenning som utøves på strekklappen fører til'en deformasjon som selv fører til en forandring i den nominelle elektriske resistans i strekklappen.

Strekklappene erkarakteriserthovedsakelig ved målerfaktoren definert som:

hvor R er den nominelle resistans,

AR forandringen i resistans, og

£den relative deformasjon (AL).

"l~

Metallstrekklappene har generelt en målerfaktor på 2, CERMET-strekklappene 15 og halvlederstrekklappene 80.

Følgelig letter de siste deteksjonen av forandringer i resi-stansen, idet forandringen i resistans som fås ved lik deformasjon er omtrent 40 ganger større.

Ikke desto mindre er metallstrekklapper fortsatt de mest benyttede da de er mest stabile og minst avhengige av omgivelses-temperaturen .

Forandringene i resistans blir generelt målt ved hjelp av

en Wheatstone-bro som, når den siste mates med en likespenning tillater måling av ubalansespenningen i broen, frembragt av forandringen i resistansene som utgjør broen.

Når et deformerbart kammer som inneholder en fluid som luft for eksempel, og en trykksensor benyttes, vil enhver deformasjon som beltet utsettes for, resultere i en forandring i volumet av det deformerbare kammer. Dette siste vil frembringe en forandring i det innvendige trykk som på sin side vil bli detektert av trykksensoren.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse ligger imidlertid i den i og for seg kjente bruk av radiolinjer mellom det "overvåkede" subjekt (dyr eller menneske) og per-sonen som overvåker (oppdretter eller røkter) eller mellom det overvåkede subjekt og en databehandlingsstasjon eller en nødsentral.

Fra et rent teknisk synspunkt er det viktig å ta hensyn til det faktum at oppfinnelsen har følgende fordeler: - et aktivt belte som samtidig kombinerer en elastisk kompo-nent og belastningsoverføringen, - opphevelse av statiske komponenter (posisjonen av subjektet eller beltet, langperiodiske signaler) ved en automatisk korreksjon av feilen (offset), - analyse med et og samme belte av en rekke parametre tillater utførelse av en korrelasjon av signalene som registreres.

På grunn av dets utførelse vil beltet i henhold til oppfinnelsen, da det virker i lengderetningen, dessuten by på den fordel at posisjonen av detektorelementet med hensyn til til den overvåkede sone er forholdsvis uviktig.

Følgelig kan en livmorkontraksjon måles med et instrumentert belte som dekker bukpartiet av subjektet, men med detektorelementet anordnet på ryggen av subjektet.

Tilsvarende kan hjerteslagene i tillegg detekteres med et instrumentert belte som er festet i hjerteregionen, men uten at detektorelementet er anordnet foran hjertet.

Sammenlignet med de eksisterende løsninger tilbyr denne fordelen de følgende innlysende praktiske fordeler: - oppstilling og posisjonering av utstyret er ikke vanskelig og kan utføres av ukvalifisert personell, - mulighet av uten vanskelighet å utføre målinger under bevegelse .

På den vedføyde tegning representerer fig. 1 et skjematisk tverrsnitt av et overvåkingsbelte.

Dette belte 1 som omgir sidene eller brystkassen til dyret eller mennesket, omfatter egnede organer 3 for å feste et piezodetekterende element 5, fortrinnsvis dekket med en beskyttende film 7 som angitt ovenfor.

Kontaktene 9 og 11 er forbundet med ledninger til en elektronisk behandlingsenhet vist skjematisk ved en blokk 13.

Dessuten er en temperatursonde 15, som også er forbundet med blokken 13, vist på figuren. Fig. 2 representerer diagrammet for en kompenserende elektrisk forbindelse av to piezoelektriske elementer i parallell. To piezodetekterende elementer 5 og 5<1>er montert i parallell som vist. Et av elementene er anordnet slik at det nødvendig-vis er følsomt for de overvåkede parametre, mens det andre er anordnet slik at det ikke er utsatt for disse. Alle de støysignaler som ikke skyldes de overvåkede parametre (f.eks. dyret som gnir seg mot sitt spilltau) vil derfor bli detektert av elementene 5 og 5<1>og oppheve hverandre. I motsetning her-til, vil de overvåkede parametre som nødvendigvis detekteres av bare ett av de to elementene, gi et brukbart signal. Fig. 3 viser en skjematisk skisse av overvåkingsbeltet med strekklapper som detektorelement.

I dette tilfelle består beltet 1 av et lett deformerbart eller ikke deformerbart materiale (f.eks. en tekstil) og et deformerbart element 21 som piezoresistorene 23 er anordnet på og som er festet stivt til beltet ved en festeanordning eller et klebemiddel 25 og to festestykker 27 og 27'.

Det deformerbare element 21 kunne f.eks. være en elastomer eller alternativt en tynn metallplate.

Piezoelementene (R^til R^) er anordnet som vist på fig. 4

for å maksimere forandringen i resistans og minimere støy som f.eks.,en temperaturforandring.

Piezoelementer er forbundet i en Wheatstone-bro som vist på fig. 5, med inngangen V, og utgangen V .

For å unngå en overflødig deformasjon av piezoresistorene er det deformerbare område av beltet på hver side utstyrt med et metallisk beskyttel.sesdeksel 31, festet med en festeanordning 33. Dette forhindrer: 1) en overflødig deformasjon ved perpendikulær stimulering eller deformasjon,

2) en overflødig langsgående deformasjon.

Denne siste funksjon oppnås f.eks. på følgende måte.

Dekslet 31 er festet til beltet på bare én side av detektorelementet med festeanordningen 33. På den annen side kan dekslet gli på det siste som vist. Festestykket 27' som forbinder det deformerbare element med beltet, vil (på den ufestede side) tjene som stopp for den langsgående deformasjon.

Fig. 6 viser en annet utførelse av beltet utstyrt med strekklapper.

I dette tilfelle er det deformerbare element 21 som bærer strekklappen 23, anordnet slik at de langsgående deformasjoner omdannes til tverrgående deformasjoner i det deformerbare element.

Denne utførelse tillater at en forholdsvis stiv, deformerbar bærer kan benyttes, noe som sikrer en deformasjon som relativt egnet for målingen.

Som vist på fig. 6 overføres den langsgående deformasjon av beltet 1 til det deformerbare element 21 ved hjelp av to stive armaturer 41 og 41', festet stivt til hver ende på beltet 1 og som utøver en bøyepåkjenning på det deformerbare belte 21.

Deformasjonsarmaturene er i tillegg utstyrt med en arm 43

som tjener som en stopp for den annen armatur, og således forhindrer overflødige forlengelser under anbringelsen eller lagringen av utstyret.

Således skaffes utførelsesformen på fig. 3, hovedsakelig for å arbeide i langsgående deformasjon, og den på fig. 6 for å arbeide hovedsakelig i den tverrgående deformasjon.

En utførelsesform av en elektronisk behandlingskrets i henhold til oppfinnelsen beskrives eksempelvis nedenfor i tilknytning til fig. 7.

I henhold til oppfinnelsen består den elektroniske behandlingskrets av minst én anordning for forsterking av signaler, en anordning for differensiering av signalet detektert blant støysignaler og en anordning til automatisk korreksjon av signalenes basislinje.

Med henvisning til denne figuren består den elektroniske behandlingskrets hovedsakelig av en forsterker for inngangssignalene, montert som en differensialforsterker 51 og eventu-elt en høyvinningsforsterker montert etter denne, hvis signaler føres til en analog-digitalomformer 53 for å behandles av en prosessorenhet 55, såsom en mikroprosessor. De forskjellige utganger (ikke vist) på mikroprosessoren benyttes for å styre noen forbundne funksjoner og for å styre alarmutstyr etc. Forbundne funksjoner betyr den automatiske korreksjon av basislinjen, regulering av forsyningsspenningen og andre funksjoner .

Med fordel kan sondesignallinjen 55 montert i parallell være forbundet med en referansespenning 57 før den kobles til den første inngang inn i differensialforsterkeren 51 og måle-sondesignallinjen 59, er forbundet til basislinje-korreksjons-spenningen 61 før den kobles til den annen inngang på differensialforsterkeren 51.

En passende programvare gjør det mulig å utføre en serie funksjoner som på en ikke-begrensende måte er oppført nedenfor:

- initial kontroll av den statiske spenning i beltet for

å begrunne dens anbringelse på subjektet som skal undersøkes,

- avlesing av de sekvensielle signaler,

- filtrering av de målte signaler,

- beregning av en ny kontrollverdi for basislinjen og automatisk justering av posisjonen til den siste, - identifikasjon av underlivs- og/eller livmorkontraksjoner,

- analyse av kontraksjonsparametrene,

- utløsning av en alarm når et av de følgende fenomener registreres:

- første livmorkontraksjoner,

- forekomst av de første underlivskontraksjoner,

- forekomst av de første utdrivningskontraksjoner,

- forsvinning av det ene de andre av disse fenomenene etter et visst tidsforløp, - tester av driften av sensoren og utsendelsen av signaler i tilfelle av feil.

Utgangen 63 på mikroprosessoren 55 som er ment til korreksjon av basislinjen, er forbundet med en digital-analogomformer 65 som er koblet (61), om nødvendig via en forsterker 67 til differensialforsterkeren 51.

Figurene 8, 9 og 10 representerer en sekvens av den analyserte parameter, funnet ved å skaffe en representasjon i serie av detekterte fenomener. Et register økes med en verdi på "1" eller "0" avhengig av hvorvidt et fenomen er blitt detektert eller ikke. En komparativ og differensiell undersøkelse mulig-gjør evaluering av forandringer i fenomenet.

På fig. 8 er ennå ingen fremhevende effekt detektert i grafen.

På fig. 9 observeres begynnelsen på intensiv aktivitet, og

på fig. 10 er aktiviteten meget intens.

En rekke andre utførelser er naturligvis mulig innenfor oppfinnelsens ramme.

På figurene er identiske henvisningsbetegnelser benyttet for komponenter som har samme funksjon, men som ikke nødvendigvis er identiske. Valget av benyttede materialer vil naturligvis i hvert tilfelle være tilpasset til de påkjenninger som skal motståes og de funksjoner som skal utføres.

Ved hjelp av eksempler skal to mulige opplegg for bruken av overvåkingsbeltet beskrives.

EKSEMPEL 1

Belte som vist på figurene 1, 3 og 6 er utstyrt med en autonom elektronisk behandlingsenhet drevet med tørrceller eller med akkumulator. Enheten muliggjør deteksjon av de første livmor-og/eller underlivskontraksjoner og i dette øyeblikk sendes et alarmsignal over radio fra behandlingsenheten til en bærbar mottager som permanent bæres av oppdretteren eller røkteren.

EKSEMPEL 2

Beltet er utstyrt med en forbehandlingsenhet (forsterker)

som sender over radio de mottatte signaler til en sentralpro-sessor som er anbragt ikke langt fra det overvåkede subjekt og som kan behandle signaler som kommer fra en rekke over-våkingsfelter.

Straks sentralenheten registrerer en kritisk observasjon, sendes et signal enten til en sentral alarm eller til radio-mottakere som bæres av røkteren og hans stab.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til overvåking av fødsler hos dyr og mennesker, karakterisert ved at underlivsmuskelaktivitet og spesielt livmor- og underlivskontraksjoner detekteres, overvåkes og/eller registreres, og at utviklingen i amplitude og i frekvens deretter følges.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at underlivsmuskelaktiviteten detekteres ved hjelp av et belte som omfatter minst et detektorelement som virker i lengderetningen av deformasjonen på beltet, og at underlivsmuskelaktiviteten overvåkes og/eller registreres ved hjelp av en elektronisk krets for evaluering, behandling og/eller registrering av dataene levert av detektorelementet.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at en basislinjekorreksjon relativ til den absolutte muskelaktivitet utføres for evaluering og overvåking av de signaler som skal detekteres.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at basislinjekorreksjonen utføres ved å behandle de detekterte signaler i henhold til et ferdig program i en mikroprosessor.

5. Innretning egnet til utførelse av fremgangsmåten i henhold til et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den består av et overvåkingsbelte som omfatter minst ett detektorelement (5) som virker i lengderetningen av deformasjonen på beltet som mulig-gjør deteksjon av underlivsmuskelaktiviteten og spesielt livmor- og underlivskontraksjoner og som er forbundet med en elektronisk krets (13) for evaluering, behandling og/eller registrering, idet denne kretsen muliggjør utløsning av et alarm eller sikkerhetssystem.

6. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at den omfatter detektorelementer (5) plassert i underlivs eller brystregionen, noe som muliggjør at minst en av de følgende parametre kan registreres : - kroppstemperatur - åndedrettssykel - hjertesykel - arterietrykk.

7. Innretning i henhold til et av kravene 5 eller 6, karakterisert ved at beltet består i det minste delvis av en kunstfiber som polyester, som sikrer en grad av elastisitet, og at detektorelementet er stivt festet ved sine ender til beltet som støtter dette ved hjelp av klebemidler eller andre mekaniske festeanordninger.

8. Innretning i henhold til et av kravene 5 til 7, karakterisert ved at detektorelementet (5) på overvåkingsbeltet (1) består av en piezoelektrisk plastplate, f.eks. bestående av PVDF (polyvinylidenfluorid) eller av kompositter inneholdende belagte piezoelektriske keramiske partikler i en polymermatrise, eller av en piezofølende gummi-film eller av minst én strekklapp eller av et deformerbart kammer som inneholder en fluid som luft og en trykkføler.

9. Innretning i henhold til et av kravene 5 til 8, karakterisert ved at overvåkingsbeltet (1) omfatter to detektorelementer (5, 5') pr. detektor, montert slik at bare det ene av detektorelementene utsettes for forstyrrelser frembragt av de overvåkede parametre, mens det andre element utsettes for alle andre felles stimuleringer, idet de to detektorelementene er forbundet slik at alle signaler felles for de to elementer opphever hverandre.

10. Innretning i henhold til et av kravene 5 til 9, karakterisert ved at den elektroniske krets (13) omfatter en forsterker, filtre, en analog/digitalom former, en mikroprosessor og en hukommelse.

11. Innretning i henhold til krav 10, karakterisert ved at den elektroniske krets (13) består av en forsterker for inngangssignalene, montert som en dif.f erensialf orsterker (51), idet detektorelementets signallinje (55) er montert i parallell og koblet til en referansespenning (57) foran en første inngang på differensi-alf orsterkeren (51), og at detektorelementsignallinjen (59) er forbundet til en basislinje-korreksjonsspenning (61) foran den annen inngang på differensialforsterkeren (51), idet basislinje-korreks j onsspenningen leveres av mikroprosessoren etter analog/digital-omforming og analyse.

12. Innretning i henhold til et av kravene 5 til 11, karakterisert ved at den er trådløst forbundet, spesielt ved radiobølger, ved infrarødt lys eller ved ultralyd, til en databehandlingsstasjon eller til en alarm-sentral eller en bærbar mottager.

13. Innretning i henhold til et av kravene 5 til 12, karakterisert ved at den omfatter forskjellige alarmindikatorer som muliggjør at en feil i innretningen og/eller tilstanden for forløpet av fødselen kan detekteres.

14. Innretning i henhold til et av kravene 5 til 13, karakterisert ved at den omfatter organer som tillater at alarmen utløses ved å ta hensyn til den indi-viduelle basislinjevariasjon for subjektet utstyrt med denne.

15. Anvendelse av innretningen i henhold til et av kravene 5 til 14, til deteksjon, overvåking og/eller registrering av muskelaktivitet, spesielt underlivs- og livmorkontraksjoner i human- eller veterinærmedisin eller i husdyravl.