NO865317L

NO865317L - Fremgangsmaate og innretning for tidsdomene-indusert polarisasjonslogging.

Info

Publication number: NO865317L
Application number: NO865317A
Authority: NO
Inventors: Harold J Vinegar; Monroe Herbert Waxman
Original assignee: Shell Int Research
Priority date: 1985-12-31
Filing date: 1986-12-29
Publication date: 1987-07-01
Also published as: EP0229424A3; US4730162A; CA1253567A; MY100244A; JPS62159083A; EP0229424A2

Description

Oppfinnelsen angår et system for indusert polari-sas jonslogging , såsom det som er beskrevet i US-patentskrift 4 359 687 (Harold J. Vinegar og Monroe H. Waxman) som ble utgitt den 16. november 1982. I dette patentskrift er det beskrevet et verktøy og en fremgangsmåte for indusert pola-risas jonslogging for bestemmelse av kation-utvekslingskapa-siteten pr. porevolumenhet Q , elektrolyttledningsevnen Cw og vannmetningen S for skifrige sandformasjoner ved benyt-telse av målinger på stedet. Spesielt beskriver patentskrif-tet et loggingsverktøy som har en isolert sonde med strøm-

og returelektroder og en anordning for å bestemme i-fase-ledningsevnen, kvadraturledningsevnen og faseforskyvningen. Det således beskrevne verktøy for indusert polarisasjonslogging tilveiebringer kraftig forbedrede anordninger for eva-luering av en formasjon som gjennomtrenges av et borehull.

Det system som er beskrevet i ovennevnte patentskrift, er et "frekvensdomene"-indusert polarisasjonssystem. Dette betyr at et vekselstrømssignal (AC-signal) kontinuerlig tilføres til formasjonen med en gitt frekvens, og at de resulterende målinger (som utføres enten kontinuerlig eller ved hjelp av sampling med små mellomrom) kan representeres f.eks. ved hjelp av en kurve, slik som vist på fig. 2.

I denne fremstilling svarer dataene til en rekke punkter på

en ellipse. Som vist, representerer den vertikale forskyvning av ellipsens sentrum formasjonens selv-potensial (SP),

og den horisontale forskyvning representerer forskyvnings-strømmen (OC). Forskjellige frekvenser kan velges fra tid til tid, og ved passende styring av vekselstrømsinngangssig-nalet kan det også oppnås en strømforskyvning på null. Ellipsens halv-store og halv-lille akser muliggjør at i-fase-og kvadratur-ledningsevnen kan måles, slik som beskrevet i ovennevnte patent.

Så kraftfull som frekvensdomeneindusert polarisasjonslogging er blitt, er det likevel til stede flere begrens-ninger. En begrensning er for eksempel at målingen ved et-hvert gitt tidspunkt utføres med en eneste, diskret frekvens. Én annen begrensning er at formasjonsresponssignalet avleses på samme tid som stimulansspenningen tilføres. Amplituden av ute-av-fase-delen av signalet er imidlertid flere størrel-sesordener mindre enn i-fase-signaldelen. Typisk kan det derfor være nødvendig å innstille forsterkerens forsterkning 1000 ganger mindre enn hva som er ønskelig, for å hindre overbelastning for å registrere både i-fase- og ute-av-fase-delene av signalet samtidig. Dette fører til et uønsket lite signal/støy-forhold for ute-av-fase- eller kvadratur-delen av det signal ut fra hvilket kvadraturledningsevnen bestemmes. En tredje begrensning har å gjøre med begrens-ninger på den hastighet med hvilken borehull kan logges.

Med frekvensdomenelogging, særlig ved lavere frekvenser, kan verktøyet bevege segen betydelig avstand - kanskje godt inn i en annen formasjon - under en eneste vekselstrømssyklus.

Da resistiviteten til den andre formasjon kan være betydelig forskjellig, og ute-av-fase-spenningen måles samtidig med i-fase-spenningen, vil den lille ute-av-fase-respons bli vesentlig endret på grunn av resistiviteten i den nye formasjon.

Det eksisterer således et behov for en forbedret fremgangsmåte og en forbedret innretning for indusert pola-risas jonslogging. Ideelt sett vil en sådan fremgangsmåte og innretning tilveiebringe et vesentlig forbedret dynamikkområde for mottaking av ute-av-fase-responssignalet, den vil være i stand til samtidig å studere formasjonsresponsen ved et antall frekvenser, og den vil være i stand til å logge et borehull kontinuerlig med vesentlig forbedrede loggingshastigheter.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og en forbedret innretning for indusert polarisasjonslogging for måling av parametere<f>°<r>en jordformasjon.

Den ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte innretning for indusert polarisasjonslogging omfatter for dette formål en strømkildeanordning for vekselvis tilførsel av et i hovedsaken konstant, elektrisk stimulanssignal til jordformasjonen, og deretter fjerning av stimulanssignalet for å indusere en tidsdomene-polarisasjonsrespons i denne, en måleanordning for måling av amplitudene og fasene for tidsdomenespennin- gene og -strømmene som induseres i formasjonen av strømkilde-anordningen, og en forsterkningsstyreanordning for tidsstyring av måleanordningens forsterkningsnivå i det vesentlige med strømkildeanordningens syklusgjennomløpning.

Fremgangsmåten for indusert polarisasjonslogging ifølge oppfinnelsen omfatter de trinn vekselvis å tilføre et i hovedsaken konstant, elektrisk stimulanssignal til jordformasjonen, og deretter fjerne stimulanssignalet for å indusere en tidsdomene-polarisasjonsrespons i formasjonen, å måle amplitudene og fasene av tidsdomene-spenningene og strømmene som således induseres i formasjonen, og å tidsstyre det nevnte måletrinns forsterkningsnivå i det vesentlige med stimulanssignalets syklusgjennomløpning.

Kort angitt arbeider innretningen og fremgangsmåten for indusert polarisasjonslogging ifølge oppfinnelsen i tids-domenet eller tidsområdet, med forsterker-forsterknings-omkopling under strømsyklusens av-del. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen presenteres den tilførte strøm for formasjonen intermitterende, fortrinnsvis som en firkant-bølge med vekslende polaritet, med uavhengig variable strøm-på- og strøm-av-tidsperioder. Ved en sådan prosess er det tilførte signal og responssignalet adskilt i tid. Dette har en utpreget fordel ved at et vesentlig større dynamikkområde muliggjøres under ute-av-fase-signalmålingen. Dette betyr at når stimulanssignalet fjernes, kan forsterkerens forsterkning økes slik det er passende for en full avlesning av formasjonens ute-av-fase-responssignal. Det forbedrede dynamikkområde betyr at det er nødvendig med færre biter (bits) for analog/digital-omformeren i borehullet, hvilket derfor muliggjør enklere konstruksjon og større stabilitet.

En annen fordel med tidsdomenelogging er at det pulsede stimulanssignal ved analyse i virkeligheten er sammensatt av flere frekvenser, slik en enkel Fourier-analyse vil vise. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen kan derfor resultatene av indusert polarisasjonslogging for flere forskjellige frekvenser tilveiebringes samtidig i en eneste syklus (engelsk: pass), idet responsen fortrinnsvis analyse-res ved hjelp av en Laplace-transformasjon.

Tidsdomene-indusert polarisasjonslogging har enda

en annen fordel ved øket borehulloggingshastighet. Med andre ord, når stimulanssignalet skrus av, vil en eventuell senere respons som måles fra formasjonen, forståelig nok komme fra den stasjonære formasjon og ikke fra det vandrende verktøy.

Et verktøy i rask bevegelse kan således i virkeligheten fort-sette noe inn i en annen formasjon mens responssignalet er i ferd med å måles, uten å bringe forvirring i målingen.

Dette er et direkte resultat av tidsadskillelsen av resisti-vitets- eller i-fase-responsen (tilført stimulans eller lading) fra polarisasjons- eller kvadraturresponsen (hendøing).

Disse og andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende nærmere beskrivelse av ut-førelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et figurativt snittriss av et borehull som trenger gjennom flere jordformasjoner, og et i borehullet beliggende verktøy ifølge oppfinnelsen for indusert polarisasjonslogging, fig. 2 viser en opptegning av målesignaler som er oppnådd med et frekvensdomene-loggingsverktøy ifølge kjent teknikk, fig. 3 viser en opptegning av en tidsdomene-indusert polarisasjons-loggingsbølgeform, idet tiden øker fra høyre mot venstre,

fig. 4 viser mer detaljert en forsterknings-omkoplbar spennings forsterker som kan benyttes i det på fig. 1 viste loggingsverktøy og har to forsterkere med forskjellige forsterkninger, fig. 5 viser en annen passende forsterknings-omkoplbar spenningsforsterker som har en eneste forsterker med regulerbar tilbakekopling for endring av forsterkerens forsterkning, fig. 6 viser en ytterligere forsterknings-omkoplbar spenningsforsterker som er koplet til strømfor-sterkeren for å detektere strøm-på- og strøm-av-tidspunkter for endring av forsterkningsnivået, og fig. 7 er en fremstilling som viser forsterker-forsterkningene G svarende til periodene med strøm på og strøm av.

Idet det henvises til tegningene, skal den nye og forbedrede fremgangsmåte og innretning for tidsdomeneindusert polarisasjonslogging ifølge oppfinnelsen beskrives. Fig. 1 viser en representativ utførelse av et verktøy eller en sonde 13 for indusert polarisasjonslogging som er beliggende i et borehull 11 for undersøkelse av jordformasjoner 10 under jordoverflaten som krysses av borehullet. Borehullet 11 er fylt av et ledende borefluidum eller boreslam 12, slik det er vanlig praksis på området.

Sonden 13 likner på de sonder som er beskrevet i US-patentskriftene 4 359 687 (nevnt foran) og 4 583 046 hvis teknikk innlemmes i den foreliggende beskrivelse ved refe-ranse. Bortsett fra den forsterknings-omkoplbare forsterker 40 på fig. 1, er kretsen i det vesentlige den samme som den som er beskrevet i US-patentskrift 4 583 046, og den skal derfor ikke beskrives i detalj her.

Sondehuset, som omslutter en borehull-elektronikk-enhet 14 som inneholder de forskjellige elektriske kretser som benyttes ved driften av sonden, er således opphengt fra jordoverflaten ved hjelp av en flerlederkabel 15. På overflaten spoles kabelen 15 ned i opp fra borehullet ved hjelp av en konvensjonell vinsj- og trommelmekanisme (ikke vist), og verktøykontroll, databehandling, databeregning og regi-strering utføres på vanlig måte ved hjelp av en på overflaten anordnet, klokkestyrt strømkilde 17, elektronikk 18 og en registreringsanordning 19.

Til forskjell fra tidligere kjente fremgangsmåter og systemer for indusert polarisasjonslogging blir det ved den foreliggende oppfinnelse imidlertid ikke tilført noen stabil, enkeltfrekvens-vekselstrøm til formasjonen. I stedet, og som vist på fig. 3 (en opptegning av en aktuell tidsdomeneindusert polarisasjonsloggings-bølgeform), blir et i hovedsaken konstant strømsignal vekselvis tilført til jordformasjonen og deretter fjernet. Det tilførte signal eller stimulansen er vist ved hjelp av strømlinjen 25 (fig. 3), og den resulterende, induserte tidsdomene-polarisasjonsrespons i formasjonen 10 (forsterket med en faktor på 100) er vist ved hjelp av linjen 30 (fig. 3). (Den spenning som er repre-sentert ved linjen 30, er i virkeligheten ikke i målestokk under strøm-på-tiden, og bare hendøings- eller fallspenningen er derfor vist.) Slik det fremgår, veksler den tilførte strøm i polaritet i den foretrukne utførelse. Slik det også fremgår av fig. 3, har det tidsrom eller intervall 33 i hvilket strømmen tilføres til formasjonen, ikke nødvendigvis den samme varighet som "hvile"- eller strøm-av-intervallet 34.

Den tidsdomene-bølgeform som registreres av regi-streringsanordningen 19 og elektronikken 18, alt etter hva som er hensiktsmessig, er analytisk sett en folding av strøm-bølgeformen med mottaker- og formasjons-tidsresponsfunksjo-nene:

hvor v(t) er spenningsbølgeformen, p(t) er formasjonens

komplekse resistivitetstidsrespons, i(t) er strømbølgeformen, r(t) er mottakersystem-tidsresponsen, Gvrepresenterer spen-ningsforsterkningen i mottakerforsterkeren, K er en verktøy-geometrifaktor, og stjernene indikerer folding.

Fourier-transformasjon av v(t) gir:

hvor V(f) er spenningsbølgeformens spektrum, p(f) er formasjonens transfer- eller overføringsrespons, l(f) er den til-førte strøms spektrum, og R(f) er mottakersystemets over-føringsrespons.

For å fraskille formasjonens komplekse resistivi-tetsrespons, registreres bølgeformen på den overførte strøm fortrinnsvis gjennom en ikke-induktiv nedhulls-strøm-motstand R o for kalibrering^ . Fourier-transformasjJon av denne bølgeform gir da en strømkalibreringsfunksjon C(f): hvor Gcrepresenterer forsterkningen til strømforsterkeren i mottakeren. Normalisering av V(f) ved hjelp av C(f) gir

Liknende resultater kan selvsagt oppnås ved benyt-telse av en Laplace-transformasjon.

Dersom formasjonsresponsen er lineær, gir tidsdomene- og frekvensdomene-modusene identiske resultater. En hovedfordel med tidsdomenedrift er imidlertid at den induserte polarisasjons-fallspenning måles under den tid da strømmen er av. Dette betyr at det målte signal er adskilt i tid fra det tilførte signal. En endring i resistivitet, slik som når verktøyet beveger seg inn i en forskjellig formasjon, har således en vesentlig mindre virkning på tids-domenemålingen. Dette sørger for betydelig økede loggingshastigheter uten tap av nøyaktighet. Dessuten kan separate forsterkere med forskjellige forsterkninger benyttes for måling av ladings- og falldelene av tidsdomenebølgeformen (idet den mer følsomme,fallovervåkende forsterker ganske enkelt tillates å gå i metning under ladingsintervallet), eller en eneste forsterker som tids-portstyres på riktig måte til forskjellige, tilsvarende forsterkninger kan like-ledes benyttes. Enda en annen utførelse er å benytte en eneste logaritmisk forsterker med et dynamikkområde på flere dekader, idet en sådan forsterker på effektiv måte tilveiebringer automatisk forsterknings-portstyring i tid, men uten behov for en ytre klokke- og styrelogikktilkopling. En sådan logaritmisk forsterker ville bli innsatt i stedet for forsterkeren 23 som er beskrevet i US-patentskrift 4 508 346, og ville bestå av en likestrømskoplet, logaritmisk forsterker med høy inngangsimpedans. Dynamikkområdet for den induserte polarisasjonsmåling er således ikke begrenset av kravet om samtidig resisitivetsmåling, slik det er ved frekvensdomene-målinger. I stedet kan forsterkningsnivået tids-styres (dvs. varieres og styres), enten aktivt eller passivt slik det foretrekkes, som reaksjon på eller i koordinasjon med strøm-kildens syklusgjennomløpning. Fig. 4-6 viser representative kretser for ut-førelse av de tids-portstyrte (time gated) endringer i forsterkningsnivået. Hver krets er en forsterkningsomkoplbar spenningsforsteker 40 hvis virkemåte vil være åpenbar ut fra tegningsfigurene. På fig. 4, hvor klokke- og styrelogikken (CCL) på fig. 1 er gjengitt for illustrasjonsklarhet, vipper således en bryter 46 frem og tilbake mellom lavnivåforster-keren (forsterkning = 1) 48 og høyforsterkningsforsterkeren (forsterkning = 1000) 49, i synkronisme med verktøyets strøm-på- og strøm-av-sykluser.

Fig. 5 viser en krets som likner på kretsen på

fig. 4, bortsett fra at det benyttes en eneste forsterker 52, og dennes forsterkning omkoples ved hjelp av en forsterkningsbryter 54, også her under styring av verktøyets klokke-og styrelogikk CCL. Forsterkningsbryteren 54 innkopler en passende motstand i forsterkerens 52 tilbakekoplingssløyfe.

Fig. 6 viser enda en annen passende, forsterknings-omkoplbar spenningsforsterker med en forsterkningsbryter 54' som likner på bryteren 54 på fig. 5. Forsterkningsbryteren 54' står under kontroll av en nivådetektor 57 som detekterer endring i strømmen slik den rapporteres av strøm-forsterkeren 24 (fig. 1).

Slik som foran omtalt, måler den foreliggende oppfinnelse således i virkeligheten formasjonens induserte pola-risas jonsrespons ved flere forskjellige frekvenser, nemlig de frekvenser som er til stede i det forsterkede firkant-bølge-stimulanssignal, hvilke frekvenser da senere kan av-sløres ved Fourier-analyse av responsbølgeformen ifølge kjent teknikk. Således måles amplitudene og fasene av tidsdomene-spenningene og -strømmene som induseres i formasjonen av strømkildeanordningen etter fjerning av den tilførte strøm, og målingene og disses analyse kan uten vanskelighet lettes ved hjelp av en Fourier-transformasjon, slik som også for-klart foran. Formasjonens kvadraturledningsevne bestemmes således uten vanskelighet. Jordformasjonens resistivitet

er allerede bestemt ut fra formasjonens ledningsevne i stabil tilstand, hvilken ledningsevne oppnåes raskt og stabilt under det intervall da det konstante strømstimulanssignal tilføres. Formasjonens spontane potensial eller selv-potensial er

videre ganske enkelt det likespenningsledd som kommer ut av en Fourier-transformasjon av formasjonsresponsen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en vesentlig forbedret fremgangsmåte og innretning for indusert polarisasjonslogging, idet den har et vesentlig forbedret dynamikk-signalresponsområde, er i stand til samtidig å studere formasjonsresponsen ved et stort antall frekvenser, og er i stand til å logge et borehull kontinuerlig med vesentlig forbedrede loggingshastigheter. Fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen er således ikke bare meget følsom, men også velegnet for utstrakt anvendelse i mange forskjellige formasjonsanalyseformasjoner. I tillegg til at den lettvint kan tilpasses for anvendelse i et borehull, kan oppfinnelsen for eksempel også benyttes for detaljert analyse av formasjonsprøver som bringes opp til overflaten. Selv om oppfinnelsen videre er blitt beskrevet hovedsakelig i forbindelse med et stimulanssignal som er sammensatt av en styrt strøm som tilføres til formasjonen, vil det være klart at det i stedet tilføres et forutbestemt spenningssignal, i hvilket tilfelle strømmen inn i formasjonen vil bli overvåket.

Selv om de her beskrevne fremgangsmåter og former for innretninger utgjør foretrukne utførelser av oppfinnelsen, må man derfor være klar over at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse spesielle metoder og former for innretninger, og at endringer kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims

1. Innretning for tidsdomeneindusert polarisasjonslogging, for måling av parametere for en jordformasjon, karakterisert ved at den omfatter en strømkildeanordning for vekselvis tilførsel av et i hovedsaken konstant, elektrisk stimulanssignal til jordformasjonen, og deretter fjerning av stimulanssignalet for å indusere en tidsdomene-polarisasjonsrespons i denne, en måleanordning for måling av amplitudene og fasene av tidsdomene-spenningene og -strømmene som induseres i formasjonen av strømkildeanordningen, og en forsterkningsstyreanordning for tidsstyring av måleanordningens forsterkningsnivå i det vesentlige med strøm-kildeanordningens syklusgjennomløpning.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at strømkildeanordningen videre omfatter en anordning for vekselvis tilførsel av stimulanssignalet i en første forutbestemt tidsperiode, og deretter fjerning av stimulanssignalet i en andre forutbestemt tidsperiode som er forskjellig fra den første periode.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at strømkildeanordningen videre omfatter en anordning for tilførsel av et stimulanssignal som veksler i polaritet.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at måleanordningen videre omfatter en anordning for bestemmelse av formasjonens spontane potensial (selv-potensial).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at anordningen for bestemmelse av formasjonens selv-potensial videre omfatter en anordning for bestemmelse av selv-potensialet som en funksjon av det likespenningsledd som kommer ut av en Fourier-transformasjon av formasjonsresponsen.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at måleanordningen videre omfatter en anordning for utførelse av målingene ved å måle formasjonsresponssignalet som et signal som er tidsadskilt fra stimulanssignalet.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkerstyreanordningen videre omfatter to forsterkere som arbeider i hovedsaken kontinuerlig, den ene for å utføre målingene med et første forutbestemt forsterkningsnivå mens strømkildeanordningen tilfører stimulanssignalet til jordformasjonen, og den andre for å utføre målingene med et andre forutbestemt forsterkningsnivå som er større enn det første forsterkningsnivå, under de perioder da strømkildeanordningen har fjernet det tilførte stimulanssignal.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkerstyreanordningen videre omfatter en eneste forsterker som arbeider i hovedsaken kontinuerlig og har minst to portstyrte, forutbestemte for-sterkningsnivåer, idet det ene nivå er for å utføre målingene med et første forutbestemt nivå mens strømkildeanordningen tilfører stimulanssignalet til jordformasjonen, og det andre er for å utføre målingene med et andre forutbestemt nivå som er større enn det første forsterkningsnivå, under de perioder da strømkildeanordningen har fjernet det tilførte stimulanssignal.

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkerstyreanordningen videre omfatter en eneste logaritmisk forsterker som har et dynamikkområde på flere dekader.

10. Fremgangsmåte for tidsdomeneindusert polarisasjonslogging, for måling av parametere for en jordformasjon, karakterisert ved at den omfatter vekselvis tilførsel av et i hovedsaken konstant, elektrisk stimulanssignal til jordformasjonen, og deretter fjerning av stimulanssignalet for å indusere en tidsdomene-polarisasjonsrespons i formasjonen, måling av amplitudene og fasene av tidsdomene-spenningene og -strømmene som således induseres i formasjonen, og tidsstyring av det nevnte måletrinns forsterknings nivå i det vesentlige med stimulanssignalets syklusgjennom-løpning.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at stimulanssignalet tilføres vekselvis i en første forutbestemt tidsperiode, og stimulanssignalet deretter fjernes i en andre forutbestemt tidsperiode som er forskjellig fra den første periode.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det tilføres et stimulanssignal som veksler i polaritet, og formasjonens spontane potensial (selv-potensial) bestemmes som funksjon av det likespenningsledd som kommer ut av en Fourier-transformasjon av formasjonsresponsen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at målingene utføres ved å måle formasjonsresponssignalet som et signal som er adskilt i tid fra stimulanssignalet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at målingene utføres i hovedsaken samtidig ved flere forskjellige frekvenser ved hjelp av en Fourier-transformasjon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at trinnet med tidsstyring av forsterkningsnivået videre omfatter måling av amplitudene og fasene av de spenninger og strømmer som induseres i formasjonen, med minst to forsterkere som arbeider i hovedsaken kontinuerlig, den ene for utfø relse av målingene med et første forutbestemt forsterkningsnivå mens stimulanssignalet tilføres til jordformasjonen, og den andre for utførelse av målingene med et andre forutbestemt forsterkningsnivå som er større enn det første forsterkningsnivå, under de perioder da det tilførte stimulanssignal er blitt fjernet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at trinnet med tidsstyring av forsterkningsnivået videre omfatter måling av amplitudene og fasene av de spenninger og strø mmer som induseres i formasjonen, med en eneste forsterker som arbeider i hovedsaken kontinuerlig og har minst to portstyrte, forutbestemte forsterknings- nivåer, det ene nivå for utførelse av målingene ved et første forutbestemt nivå mens stimulanssignalet tilføres til jordformasjonen, og det andre for utførelse av målingene ved et andre forutbestemt nivå som er større enn det første forsterkningsnivå, under de perioder da det tilførte stimulanssignal er blitt fjernet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at trinnet med tidsstyring av forsterkningsnivået videre omfatter måling av amplitudene og fasene av de spenninger og strømmer som induseres i formasjonen, med en eneste logaritmisk forsterker som har et dynamikkområde på flere dekader.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at jordformasjonens resistivitet bestemmes i hovedsaken som en funksjon av dennes ledningsevne i stabil tilstand.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at i det minste formasjonens kvadraturledningsevne bestemmes.