NO864902L - Beholderlukkeanordning med innvendig tetningsorgan. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører beholdere med lokk og særlig foringer som bedrer avtettingen mellom lokk og beholder.

Beholderindustrien har ofte vært opptatt av lokk til beholdere hvor det oppbevares stoffer under trykk. Vanligvis anvendes det lokk av den type som omfatter en lokkdel med en topp-plate og et gjenget skjørt som rager fra platen, idet et tet-ningsorgan eller en foring inne i lokket er tilpasset slik at det utøver den virkelige tetningsfunksjon når lokket skrus på beholderen .

For beholderindustrien er det et velkjent problem at den nødvendige kraft for å åpne beholderen som, står under trykk, er for stor, og særlig gjelder dette for eldre mennesker eller per-soner som også ellers har problemer med å skru av lokk som er satt på slike beholdere. Mens det således er nødvendig å utøve et høyt vridningsmoment på lokket for å oppnå et tilstrekkelig opp-bevaringstrykk i beholderen, har ikke beholderindustrien i tilstrekkelig grad redusert den vridning som må til for å fjerne lokket. En slik åpningsvridning er stort sett lik eller større enn den som skal til for å skru på lokket.

Det er således helt tydelig et utilfredsstilt behov for beholderindustrien å frembringe beholderlokk hvor forholdet mellom lokkets åpne- og lukkevridning reduseres i forhold til de nåværende lokk.

Søkerne har også rettet søkelyset på at man ikke har kunnet gi de involverte parter, dvs. produsenter, distributører og bruk-ere de nødvendige garantier for at beholderne over tid, er i stand til å opprettholde de høye opprinnelige trykk.

Det er et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe bedrede beholderlokk.

Det er særlig et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe beholderlokk som har et redusert forhold mellom åpnings- og lukkevridningen.

Det er et særlig formål med oppfinnelsen å frembringe bedrede foringer i beholderlokk og en bedret lokkdelutforming som er tilpasset til foringen.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å frembringe bedrede beholdere for oppbevaring av stoffer under trykk.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å frembringe bedrede foringer og beholderlokk som kan indikere at det opprinnelige trykk i beholdere opprettholdes.

For å imøtekomme de foran nevnte og andre formål, frem-bringer oppfinnelsen et beholderlokk som har en lokkdel med en topplate og en foring som kan holdes roterbar i lokkdelen. Foringen har en første flate som vender mot topplaten og har en ut-forming som er innrettet til å begrense anlegget mellom foringen og topplaten til en fraksjon av de mot hverandre vendende flater. Foringen har en andre flate som vender i motsatt retning av den første flate og et tetningslegeme (eller legemer) som rager ned fra foringens andre overflate for tettende anlegg mot beholderen.

I en foretrukket utførelse omfatter en slik første foringsflate et sirkelformig opphøyet parti med en fordypning i toppen,

og følgelig dannes det første og andre radielt adskilte øvre utadragende flater som består av flere slike avgrensede anleggslo-kaliseringer mellom topplaten og foringen. I en slik utførelses-form kan tetningselementet omfatte en konus, lokalisert i flukt med fordypningen i foringens første flate, av grunner som skal omtales senere.

Anvendt i forbindelse med en vakuumbeholder vil vakuumet øke tetningskonusens virkning, idet den bues utover når lokket ifølge oppfinnelsen settes på beholderen. Når det ikke anvendes lokk med en konstruksjon ifølge oppfinnelsen vil en konsekvens av den envnte tetningsøkning være at vridningsmomentet for å skru av eller fjerne lokket øker.

En fordel som følger av anleggbegrensningen mellom lokkdelens topplate og foringen ifølge oppfinnelsen, er at lokkets åpningsvridning reduseres. Således kan lokkdelen gli dreibart på de opphøyede patiers flater, mens foringens periferi løftes under rotasjonen og medfører en aksial forskyvning oppad og følgelig avlaster vakuumkreftene som virker mot foringen.

Foringen kan videre være utformet med et sentralt opphøyet parti på sin første (øvre) flate og kan være anbrakt i en sentral kanal som løper gjennom lokkdelens topplate, slik det fremgår av US-patentsøknad 766.381 som omhandler "Trykkindikerende beholderlokk og fremgangsmåte til fremstilling av samme" hvor det fremgår at foringen er trukket sentralt bort fra lokkdelens topp-plate av vakuumet og det opphøyede parti er forskjøvet, slik at de hviler i topplatekanalen. Når vakuumet forsvinner returnerer foringen tilbake til plasseringen ved siden av topplaten og det opphøyede foringsparti blir synlig over topplaten.

For beholder med overtrykk utformes beholderforingen ifølge oppfinnelsen med et slikt første opphøyet overflateparti som aksialt flukter med en slik sentral kanal som løper gjennom lokkdelens topplate. Her er foringen utformet med en konus som på fleksibel måte rager nedad fra foringsoverflaten som danner inngrep med topplaten, idet en slik konus tvinges oppover mot topp-platen av det positive trykk i beholderen, slik at det opphøyede parti blir synlig over montasjens topplate. Ved tap av det positive trykk fra beholderen, returnerer foringen til stillingen hvori den som vender bort fra topplaten, idet det opphøyede parti hviler i topplatekanalen, under eller i flukt med dens øvre flate.

Oppfinnelsen vil forstås bedre på bakgrunn av den følgende detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelsesformer under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et planriss sett ovenfra av en foretrukket ut-førelse av en foring ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forstørret tverrsnitt av foringen, vist langs planet II-II ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et snitt av foringen, vist langs planet II-II

ifølge fig. 1, samt en foretrukket utførelse av en lokkdel.

Fig. 4 viser lokket ifølge fig. 3, hvor lokket er forsvar-lig anbrakt på beholderen. Fig. 5 viser et planriss sett ovenfra av en annen foretrukket utførelse av en foring ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser et forstørret sidesnitt av foringen vist langs planet VI-VI ifølge fig. 5. Fig. 7 viser igjen sidesnittet av foringen som vist i fig. 6, idet det ytterligere vises en foretrukket lokkutførelse. Fig. 8 viser et snitt gjennom det sentrale parti av en foring ifølge en tredje utførelsesform. Fig. 9 viser et snitt gjennom det sentrale parti av en foring ifølge en fjerde utførelsesform. Fig. 10 viser en repetisjon av tverrsnittet ifølge fig. 9 og omfatter videre en foretrukket lokkutførelse vist i forbindelse med foringen. Fig. 11 viser et snitt gjennom det sentrale parti av en foring, ifølge en femte utførelsesform.

I fig. 1 og 2 vises en foring 10 i form av et sylindrisk legene 12 som er fremstilt av et elastisk plastmateriale og som har en nedre åpen ende 14. Foringens 10 øvre flate 16 har et opp-høyet parti 18 som rager oppad langs foringens periferi. Et spor eller en forsenkning 18a er utformet i det opphøyede parti 18, slik at det avgrenser to øvre utadragende flater 20 og 22 som forløper radialt og er innbyrdes adskilt .

Tetningslegemer 24 og 25 rager nedad fra foringens 10 nedre flate 28 (undersiden), idet hvert tetningslegeme har en konisk skråstilt form som rager radielt utad og danner tetningstopper . Foringens 10 sidevegg 30 er utvidet med en avrundet kant 32 som vender innover.

På fig. 3 er det vist en foring 10 som er anbrakt i en lokkdel 34, idet foringen er innsatt gjennom åpningen 36, forbi tilbakeholdelsesleppen 38 og inn i det øvre parti av det hule lokkets indre. Foringen 10 holdes således dreibart i lokkdelen 34, dvs. de er dreibare i forhold til hverandre, idet tilbake-holdelsen er mekanisk, som følge av at slike deler er fremstilt separat.

Den viste lokkdel 34 er fremstilt av et syntetisk materi-ale, men kan være av metall dersom det ønskes. Lokkdelen omfatter topplaten 40 og et nedadragende skjørt 42 som bestemmer tilbakeholdelsesleppen 38 og den indre gjenging 42. Undersiden av lokkdelens topplate 40 og foringenes overside 16 danner anlegg mot hverandre, slik montasjen ifølge fig. 3 viser. Anlegget mellom slike mot hverandre vendende flater begrenses til en brøkdel av det opphøyede parti 18. Følgelig er anlegget begrenset til foringens øvre opphøyede flater 20 og 22 som vender mot topplatens underside. Selv om flatene 20 og 22 er vist som plane flater, kan de hovedsakelig utformes som punktflater ved å øke sporets 18a bredde dersom det ønskes.

I fig. 4 vises lokket ifølge fig. 3 i forbindelse med beholderen 44 som har gjenger 46 og er vist i perspektiv. Beholderen 44 har en plan tetningsflate 48. Under anbringelsen av lokket ifølge fig. 3 på beholderen 44, bringes tetningslegemenes 24 og 26 spisser i anlegg med beholderflaten 48 og ved fortsatt påskruing øker tetningsvirkningen både på grunn av foringens 10 elastisitet og vakuumet i beholderen 44.

I den foretrukne, viste utførelse fluktet sporet 18a på tetningslegemenes 24 og 26 spisser med lokkets aksiale retning. Følgelig har en del av det opphøyede parti 18 et avsmalnet parti 50 under sporet 18a. Det har vist seg at slike partier 50 deformeres oppad under monteringen (slik det fremgår av fig. 4), noe som ytterligeere forsterker tetningsvirkningen siden partiet 50 forspenner tetningslegemene 24 og 26 skrått nedover mot beholderflaten 48.

Under åpning og fjerning av lokket dreies lokkdelen 34 motsatt urviserretningen noe som gir lokkdelen en oppad vertikal bevegelse i forhold til beholderen 44. Uavhengig av den opptredende tetningskraft, fremgår den innledende dreining av lokkdelen 34 uten større motstand på grunn av den minimale kontaktflate mellom foringen 10 og topplaten 40. Ved fortsatt avskruing kommer tilbakeholdelsesleppen 38 i inngrep mot den innovervendende kant 32 og gir den en løftevirkning. Følgelig løftes foringen og mulig-gjør særlig at partiet 50 kan returnere til sporets 18a opprinnelige form og avlaste tetningslegemene 24 og 26, slik at vakuumet frigjøres og følgelig avlaster kraften som virket mot foringen.

En andre utførelsesform ifølge oppfinnelsen er vist ved 52 i fig. 5 og 6. Denne foringsutforming samsvarer med den som er vist i fig. 1 og 2, og det er anvendt de samme henvisningstallene som foran, men den avviker i den nedre region i forhold til den som er angitt i US-patentsøknad 766.381 og som referert til foran.

Lokket på fig. 5-7 omfatter en kapsel eller lokkdel 56 som har en topplate 58 og et skjørt 60 som er gjenget innvendig ved 62. En åpning eller kanal 64 er utformet gjennom tapplaten 58. Lokkets 54 foring 52 har et sentralt opphøyet parti 66 som er anbrakt i topplateåpningen 64 og rager stort sett over foringens øvre flate. Foringen 52 inntar selv en slik normalfasong ved fremstilling, slik at den passer inn méd en beholder, slik det er vist på fig. 7. På samme måte som for foringen 10 og lokket som er vist i fig. 3, fremstilles lokkdelen 56 og foringen 52 av plast som ikke kleber seg sammen og følgelig danner ikke foringens overside 16 og topplatens 58 underside sammenklebende anlegg mot hverandre, dvs. at de ikker er sammenbundet med hverandre. Følgelig er foringen fri til å bevege seg fra den posisjon som er vist på fig. 7, og den kan deformeres når den påvirkes av under-trykk ettersom lokket 54 skrus på en vakuumbeholder.

De undertrykkforhold som følger av tilpasningen av lokket 54 til en beholder, medfører at det indre av foringen 52 trekker seg tilbake fra sin normalstilling i forhold til lokkdelen 56, idet foringen anbringes på beholderhalsen.

En følge av denne handling er at det opphøyede parti 66 trekkes tilbake fra sin opprinnelige stilling innenfor lokkdelen 56, dvs. godt over topplaten 58, slik at den flukter stort sett med eller ligger under topplatens overside. Dersom beholderen taper sitt vakuum vil lokket innta den form som er vist i fig. 7, med det opphøyede parti 66 anbrakt over lokkdelens topplate, og følgelig kan produsenten, detaljisten eller brukeren få en indi-kasjon på tap av vakuum. Synliggjøringen av vakuumtapet bedres ytterligere dersom foringsmaterialet og lokkmaterialet fremstilles i forskjellige farger.

Fig. 8 viser ved 68 en tredje utførelse av foringen ifølge oppfinnelsen. På den sentrale foringsstrukturs overside er det

her, i forhold til det som fremgår av fig. 5-7, oppbygget en kup-pel 70 som begrenser foringens anlegg mot lokket. Kuppelen rager altså oppad fra foringens overside, mens en enkelt tetningskonus 74 rager nedad fra foringens underside 76.

Under henvisning til fig. 9 og 10 omfater lokket 78 en kapsel eller lokkdel 80 med en topplate og et skjørt 84 som er gjenget innvendig ved 86, mens en åpning eller kanal 88 er utformet gjennom topplaten 82. Lokkets 78 foring 90 har et sentralt opp-høyet parti 92 anbrakt i topplateåpningen 88 og anbrakt under eller i flukt med den øvre lokkflate 82a.

Foringen 90 omfatter videre tetningslegemer 94a, 94b som rager nedad fra dens nedre flate 90a og innrettet til å danne anlegg mot beholderens øvre halsflate for å avtette denne. Foringen 90 inntar selv sin normalstilling (fig. 9) under fremstilling, dvs. forut for tilpasningen til en beholder. Foringen 90 omfatter et ringformet skjørt 96 som rager nedad og. ender i en flate 96a som er anbrakt innenfor en ringformet låseribbe eller leppe 98 som er utformet innvendig i lokkdelens 80 skjørt 84. Foringens 90 indre koniske parti 100 er fri til å beveges bort fra den viste stilling og kan deformeres.

De positive trykkforhold som følger av anbringelsen av lokket på beholderen medfører en deformasjon av foringens 90 indre koniske parti 100 fra den nevnte normalstilling i forhold til lokkdelen (fig. 9 og 10). Ved denne handling forskyves det opphøyede parti 92 fra sin opprinnelige stilling hvori den er vendt bort fra lokkdelen 80, dvs. godt under dets topplate 82, til en ny stilling betydelig over topplatens overside 82a. De radielt innadrettede tetningsflater 94a, 94b danner da tettende anlegg mot beholderhalsens toppflate og lokkgjengene er i nøye avmålt inngrep med de motsvarende beholdergjenger for å sikre montasjen. Ved trykkfall i beholderen vil lokket innta den normale stilling som er vist i fig. 10, hvor foringspartiet 92 er vist under eller i flukt med lokkdelens topplate. Produsenten, detaljisten eller forbrukeren kan følgelig tydelig se når trykket i beholderen er gått ned.

Foringen 90 ifølge fig. 9, omfatter i likhet med de tid-ligere omtalte foringsutførelser, et ringformet sport 102 som tjener til å begrense inngrepet mellom foringen og lokket. I den foring som er vist i fig. 11, er imidlertid tilsvarende spor ute-latt, slik at foringens flate 106 er kontinuerlig.

Det har vist seg at lokk som er utformet ifølge oppfinnelsen kan fjernes fra beholderen med ca. halvparten av den åpningskraft som trenges for å fjerne konvensjonelle lokk.

Det kan gjennomføres ulike forandringer av de beskrevne foringer og lokkdeler, samt modifiseringer i de beskrevne metoder uten at det derved avvikes fra oppfinnelsens ramme.

Som eksempel kan foringens opphøyde overflatepartier utformes diskontinuerlig istedenfor kontinuerlig forløpende som be-skrevet foran. De foretrukne utførelsesformer og fremgangsmåter er således kun illustrative og på ingen måte begrensende. Oppfinnelsen ide og ramme fremgår av de etterfølgende krav.

Claims (11)

1. Beholderlokk bestående av en foring og en lokkdel, karakterisert ved at lokkdelen har en topplate og et skjørt, som rager nedad fra topplaten, samt en indre gjenging i skjørtet, idet skjørtet avgrenser en indre sylindrisk utsparing og har et indre opphøyet parti lokalisert aksialt mellom utsparingen og gjengene for å kunne holde foringen aksialt på plass, at foringen har en sirkelformet sidevegg anbrakt i utsparingen for å kunne dreie i lokkdelen og foringen har en første flate rettet mot topplaten og en andre flate rettet i motsatt retning av den første flate, idet foringen har en første anordning som rager utad fra den første foringsflate for å begrense anlegget mellom den første foringsflate og topplaten og at foringen har en andre anordning som rager nedad fra den andre flate for å danne tettende anlegg med en beholder.

2. Beholderlokk i samsvar med krav 1, karakterisert ved at foringens første og andre anordninger flukter med lokkets aksiale retning.

3. Beholderlokk i samsvar med krav 2, karakterisert ved at foringen er selektivt derformerbar i for-ingspartier hvori de første og andre anordninger er utformet.

4. Beholderlokk i samsvar med krav 3, karakterisert ved at foringen er sylindrisk og den første anordning omfatter et sirkelformig opphøyet parti som rager utad fra den første foringsflate.

5. Beholderlokk i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den andre anordning omfatter minst en konus som rager radielt utad fra den andre foringsflate mot foringens omkrets.

6. Beholderlokk i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det i det opphøyede parti er utformet et spor som danner henholdsvis første og andre radielt adskilte oppadragende flatepartier som danner et antall lokaliseringer for anlegg mellom topplaten og foringen.

7. Beholderlokk i samsvar med krav 1, karakterisert ved at topplaten har en gjennomløpende kanal eller åpning hvori det er anbrakt et opphøyet parti av foringen og det opphøyede parti rager utad gjennom kanalen.

8. Beholderlokk i samsvar med krav 6, karakterisert ved at foringen har en tykkelse og elastisitet avpasset slik at de deler av foringen som flukter med det nevnte spor, er elastisk deformerbare når lokket anbringes på en beholder .

9. Beholderlokk i samsvar med krav 8, karakterisert ved at en åpning er utformet gjennom topplaten, idet foringen omfatter et ytterligere opphøyet parti som er anbrakt i nevnte topplateåpning og som rager utad gjennom åpningen.

10. Beholderlokk i samsvar med krav 1, karakterisert ved at foringen omfatter et parti som er anordnet innenfor den første foringsanordning og som er anbrakt nær lokkdelen, men som kan beveges bort fra lokkdelen under innvirkning av undertrykket i lokket, idet foringspartiet omfatter et opp-høyet parti, mens en kanal er utformet i lokkdelen for opptagelse av det opphøyede parti, og det opphøyede parti er utformet slik at det rager utad gjennom kanalen i foringens normale stilling og er anbrakt inne i kanalen ved den nevnte bevegelse av foringspartiet bort fra lokkdelen.

11. Beholderlokk i samsvar med krav 1, karakterisert ved at foringen omfatter et parti som er anordnet innenfor den første foringsanordning og som er anbrakt vendt bort fra lokkdelen, men som kan beveges mot lokkdelen under innvirkning av overtrykk i lokket, idet foringen omfatter et opphøyet parti, mens en kanal er utformet i lokkdelen for opptagelse av det opphøyede parti og det opphøyede parti er utformet ti å opp-tas i det indre av kanalen i sin normale stilling og innrettet til å rage utad i kanalen under den nevnte bevegelse av foringspartiet mot lokkdelen.