NO864805L - Fremgangsmaate for hurtig opploesning av polymergeler i vann - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt oppløsning av polymerer i vann og mere sepsielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for hurtig oppløsning av geler og vannoppløse-lige polymerer i vann.

Bruken av oppløsninger av vannoppløselige polymerer i fortyknings- og flokkuleringsanvendelser er velkjente. Slike anvendelser inkluderer klaring av vandige oppløsninger ved gruvedrift og papirfremstilling og behandling av avvann og industr ivann. Slike oppløsninger av polymerer er også brukbare som stabilisatorer for boreslam og ved sekundær gjenvinning av petroleum ved vannflømming.

Selv om disse polymerer hyppigst er kommersielt tilgjengelige som pulvere eller som finoppdelte faststoffer blir de hyppigst benyttet i vandige oppløsninger. Dette nødvendiggjør at den faste polymer oppløses i vann. Selv om de forskjellige polymerer er mer eller mindre oppløselige i vann, er faren hyppig vanskeligheter ved fremstilling av vandige polymeropp-løsninger på grunn av deres langsomme oppløsningshastighet og fordi den faste polymer ikke er lett oppløselig i vann.

Ytterligere problemer i forbindelse med oppløsning av polymergeler i vann.

I en tidligere metode ble en polymergel ekstrudert, forminsket og så forsiktig omrørt i vann i et tidsrom på flere timer. Mens denne tidligere metode reduserte det tidsrom som var nødvenig for fremstilling av oppløsningen, målt ut fra gelpellettrinnet, krevet den milde omrøring meget vesentlig tid. Dette krever store blandetanker og lange blandetider fordi man ikke oppnår øyeblikkelig oppløsning av polymeren. Som et resultat er den totale tid som er nødvendig for polymeroppløsningen sammenlignbar med den som er nødvendig ved bruk av tørrpolymer.

En gjenstand for oppfinnelsen er å overvinne ett eller flere av de ovenfor beskrevne problemer.

Ifølge oppfinnelsen blir partikkelformige geler av vannopp-løselige polymerer meget hurtig (eller øyeblikkelig) oppløst i vann ved en metode som omfatter tildanning av en suspensjon av polymergelpartikkel i vann og, samtidig med eller umiddelbart efter dannelsen av suspensjonen, å underkaste suspensjonen øyeblikkelig og momentane ekstremt høye skjærkraftbetingelser hvorefter gelpartiklene til slutt skjæres opp og oppløses.

Forholdet vann:gel og skjærbetingelsene velges for å unngå molekylnedbrytning av polymeren.

Partikkelstørrelsesreaksjonen gjennomføres i en apparatur som ér: egnet" 'for" størrélsésréduksjbn "av partikler som ér' suspéti-dert i en væske. F.eks. omfatter en egnet apparatur en impeller som er roterbar med høy hastighet, med et sylindrisk mønster av generelt radialt anordnede blader anordnet langs omkretsen som omgir impelleren, med utoverrettede utløpsåp-ninger definert mellom ved siden av hverandre liggende blader.

Blandingen som slynges ut fra apparaturen er i det vesentlige en oppløsning av polymer og vann, men kan inneholde enkelte ikke-oppløste mikrogelpartikler som går totalt i oppløsning i løpet av kort tid, med eller uten ytterligere omrøring.

Ved hjelp av oppfinnelsen blir det meget hurtig oppnådd en meget hurtig oppløsning av polymer og vann uten agglomerering av partikler. Behovet for blanding elimineres. Oppløsningen kan overføres til tanker for lagring, benyttes så og si umiddelbart eller alternativt benyttes i kjemiske reaksjoner med andre reaktanter.

Ytterligere gjenstander og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå for fagmannen av den'følgende detaljerte beskrivelse sett i forbindelse med tegningene og de ledsagende krav.

I tegningene er:

- fig. 1 et partielt skjematisk riss, delvis i snitt, av en apparatur egnet for å gjennomføre oppfinnelsens fremgangsmåte ; - fig. 2 et perspektivriss av en andel av apparturen i fig. 1 der enkelte elementer er utelatt for klarhetens skyld; - fig. 3 er et snittoppriss av apparaturen i fig. 1 og 2, generelt langs linje 3-3 i fig. 2; - fig. 4 er et snitt av apparturen ifølge fig. 3, generelt langs linjen 4-4 i fig. 3; og - fig. 5 er en modifisert utførelsesform av apparaturen i fig. 4.

Polymergelene som kan oppløses ifølge oppfinnelsen er velkjente i teknikken og er beskrevet i tallrike publika-sjoner og patenter. De inkluderer, men er ikke begrenset til, geler av vannoppløselige kondensasjonspolymerer og geler av venyladdisjonspolymerer slik som polyakrylamider og kopoly-merderivater av akrylamid med f.eks. akrylsyre, maleinsyrean-hydrid, akrylnitril, styren, allyl- eller diallylaminer eller dimetylaminometylakrylat, DMAEM. Slike polymerer kan være ikke-ioniske, anioniske eller kationiske.

Molekylvektene for polymerene kan variere innen vide områder, f.eks. mellom 10.000 og 25.000.000 og molekylvekten er ikke en vesentlig parameter ifølge oppfinnelsen. Oppfinnelsen er spesielt brukbar med henblikk på geler av akrylamidpolymerer hvis molekylvekter generelt ligger over 1 million.

Som brukt heri angir uttrykket "polymer" polymerer som er oppløselige i vann i en viss grad. Geler av polymerene kan ha et vesentlig vanninnhold.

Som definert i "Condensed Chemical Dictionary, 10. utg. (Van Nost rand Reinhold, 1981), er en gel en oppløsning hvori en dispers fase (i dette tilfelle polymeren) er kombinert med en kontinuerlig fase (i dette tilfelle vann) for derved å gi et viskøst, gélelignende produkt. Molekylvekten av polymeren en tilstrekkelig høy til å gjøre oppløsningen fast.

Som velkjent i denne teknikk fremstilles geler generelt ved gelpolymerisering i vann.

Geler av vannoppløselige polymerer som kan oppløses ifølge oppfinnelsen har maksimale vanninnhold som varierer med polymerens identitet. F. eks. har homopolymerpolyakrylamidgeler maksimale vanninnhold på ca. 70-75 vekt-&. Homopolymer-akrylatsaltgeler har maksimale vanninnhold på ca. 60 vekt-#. Geler av homopolymerer av de følgende vinyladdisjonsmonomerer har maksimale vanninnhold som angitt.

Akrylamid kan kopolymeri seres med akrylatsalter eller en hvilken som helst av monomerene som angitt i tabell 1 for å oppnå kopolymerer hvis geler har et maksimalt vanninnhold mellom de til homopolymerpolyakrylamidgeler og homopolymerer av de respektive komonomerer.

Efterhvert som ikke-akrylamidkomonomerinnholdet til en kopolymer øker, øker de maksimale faststoffinnhold for polymergelene.

Når pelletsstørrelsen for gelen ikke er kritisk, vil pelleten generelt være mindre enn ca. 6,3 mm i lengde og diameter.

Under henvisning til tegningene skal fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og en foretrukken utførelsesform av en apparatur egnet for å gjennomføre denne, beskrives.

Fig. 1 viser en apparatur, generelt angitt med 10, omfattende en vertikal frustokonisk faststoff/vannholdig anordning, generelt kalt trakten 12 som kan være åpen ved den øvre større ende 14. Traktens 12 frustum 16 definerer et utløp som via en sylindrisk ledning 20 står i forbindelse med en partikkelstørrelsesreduksjonsapparatur, generelt kalt 22, og beskrevet i større detalj nedenfor. En kilde for polymergelpartikler mater til gel, vist ved 23, til mateanordninger slik som en gelekstruder 24, som f.eks. ekstruderer gelen gjennom en dyseplate 25 for derved å gi gelpartikler 26.

(Ekstruderen 23 kan inkludere en ikke-vist integral for-minsker nær dyseplaten 25 for å danne partikler). Partiklene 26 mates via en ledning 28 til det indre av trakten 12.

Gelen kan fremstilles ved en for enkelhets skyld ikke vist normal gelpolymeriseringsapparatur, forminsket og ekstrudert direkte til trakten 12, eller alternativt forminsket og ekstrudert direkte i vann for å gi en suspensjon og så pumpet til trakten 12. Hvis ønskelig, og som et alternativ, kan vann tilsettes i blanding med gelen (slik som i ekstruderen 24) før ekstrudering og forminskning.

En vannkilde 30 mater til vann via en ledning 32 til vannfor-delingsanordninger slik som de viste ringformede ledninger 34 som er anordnet i den øvre ende 14 av trakten 12. Ledningen 34 er tilveiebragt med et antall utløpshull 36 på den nedre side for utslipp av vann til/ den indre koniske overflate 40 av trakten 12.

Pumper, ventiler osv. forbundet med de forskjellige kilder for polymer og vann er utelatt for enkelhets skyld.

Partikkelstørrelsesreduksjonsapparaturen 22 slipper ut polymeroppløsning gjennom et utløp 42 til en oppholdstank 44 med en utslippsåpning 46 ved bunnen. Hvis ønskelig kan tanken 44 være utstyrt med en ikke-vist blander for å understøtte fjerning av medført luft fra oppløsningen. Omrøring er imidlertid ikke nødvendig for å oppnå total oppløsning av gelen. Som beskrevet i større detalj ovenfor kan polymer-oppløsning fjernes fra tanken 44 via utløpet 46 gjennom rørledningen 50, vist i stiplede linjer, direkte til en oppholdstank eller for umiddelbar bruk. Alternativt kan oppløsningen fjernes rf ra tanken 44 via utløpet 46 og en rørledning 52 for umiddelbart in line kjemisk reakjson som beskrevet nedenfor.

Som vist i fig. 1 omfatter partikkelstørrelsesfordelings-apparaturen generelt et hovedhus 60 som bærer en motor 62, et impellerakselhus 64 og et impellerhus 66.

Under henvisning til fig. 2 og 3 vil det indre av impellerhu-set 66 beskrives i større detalj nedenfor.

Som det best fremgår av fig. 3 inkluderer utløpsåpningen 20 av trakten 12 en radial flens 70 som strekker seg utover fra ledningen 20 på et punkt noe over bunnkanten 72 til ledningen 20 for å definere en omkretsleppe 74. Den ytre periferi av flensen 70 hviler på og er båret av en ringformet hevet overflate 76 i huset 66. Trakten 12 er festet til huset 66 ved fastholdingsanordninger 80.

Montert for rotasjon i et hulrom 82 i huset 66 er det anordnet en impeller, generelt kalt 84, som omfatter en åpen dekkplate 86, en bunnplate 90 og et antall oppadragende førevinger 92 anordnet mellom dekkplaten 86 og bunnplaten 90. Hver føringsvinge ender i sin radialt ytterste ende i en skjærspiss 94. Ved siden av hverandre liggende føringsvinger definerer et antall radialutslippsåpninger 96.

Dekkplaten 86 inkluderer en invertert frustokonisk vegg 100 som definerer en sentral åpning 102. Flensen 70 til tunnelen 12 hviler på en øvre kant 104 til veggen 100 der traktleppen

74 strekker seg inn i den sentrale åpning 102.

Impelleren 84 drives med høy hastighet, f.eks. opptil 13000 omdr./min., ved hjelp av rotoren 62 gjennom ikke viste drivmidler i huset 60.

Impelleren 84 er langs omkretsen omgitt av et sylindrisk mønster 110 av skjærbladet 112. Slik det best sees i fig. 4 og 5 er bladene 112 festet slik at de definerer åpninger 114 seg imellom og med i det vesentlige enhetlig størrelse. Et gap 116 definert mellom impellerskjærspissen 94 og bladene 112 bestemmer apparaturens såkalte "skjærdybde".

Som det fremgår av fig. 4 og 5 dreier impelleren 84 seg i retning av pilen 120 og de førende kanter 122 til bladene 112 definerer skjærkanter for finoppdeling av partikkelformig materiale. Efterhvert som materiale reduseres i størrelse, blir det radialt sluppet ut gjennom åpningene 114.

De respektive bladmønstre 110 1 fig. 4 og 5 skiller seg fra hverandre kun på grunn av vinkelen tilbladene 112 med henblikk på finnen 92. Bladene 112 i fig. 4 er generelt radialt innrettet med vingene 92 mens de i fig. 5 er anordnet i en vinkel på ca. 2° i forhold til vingene 92. Som velkjent i denne teknikk vil en variasjon av vinkelen på bladene 112 variere skjærdybden 116 idet denne øker efterhvert som vinkelen mellom vinger og blader øker. En blad/vingevinkel på 0-5° er generlt egnet for gjennomføring av oppfinnelsen, avhengig av antallet blader 112 i bladmønsteret 110. Apparaturen 22 i tegningene er en kommersielt tilgjengelig "Comitrol" av modell 1500. Denne benyttes i næringsmiddel-industrien for ekstremt finpartiklet reduksjon eller emulger-ing av næringsmidler som jordnøtter (ved jordnøttsmørfrem-stilling) eller vegetabilier. Denne maskins bladmønster 110 har en indre diameter på ca. 20 cm med et antall tilgjengelige bladmønstre mellom 50 og 222 blad pr. mønster. Ifølge oppfinnelsen er et mønster med 180 blad foretrukket samtidig med en blad/fløyvinkel på 0°, åpninger 114 på mer enn 0,0207" og et gap 116 på 0,0018".

Det er funnet at det ved oppløsning av geler ifølge oppfinnelsen kan være ønskelig å benytte et bladmønster med mindre enn7200 blader, f.eks; ca. 160-200, og fortrinnvis fra 280 blader, med en blad/finnevinkel på 0° for å unngå fremstilling av for tynne eller for store skiver (eller kutt). Hvis kuttene er for tynne, kan viskositeten for den resulterende oppløsning bli så høy at man utelukker eller forhindrer effektiv luftfjerning. Hvis partiklene er for store kan det være vanskelig med øyeblikkelig oppløsning.

Apparaturen 22 i tegningene er en foretrukket apparatur for gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte selv om valget av de spesielle komponenter i apparaturen ikke er vesentlig da et antall forskjellige typer størrelsesreduksjonsutstyr er tilgjengelig. Funksjonene av de forskjellige elementer i apparaturen vil være klare for fagmannen i denne teknikk ut fra den følgende beskrivelse av den oppfinneriske fremgangsmåte under henvisning til tegningene.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringer apparaturen 22 oppløsning av polymergelpartikler i vann. Som velkjent i denne teknikk er brukbare konsentrasjoner av polymerer i vannet en funksjon av typen polymer, molekylvekten til denne polymer, temperatur osv. Med akrylamidpolymerer er f.eks. vandige oppløsninger omfattende mellom ca. 0,05 og 6 vekt-% polymer i vann, brukbar for forskjellige anvendelser. Oppfinnelsens metode tillater øyeblikkelig oppløsning av polymergelen i vann og de respektive matehastigheter for gel og vann til apparaturen 22 velges i henhold til den ønskede polymerkonsentrasj on i oppløsningen. I apparaturen ifølge tegningene er f.eks. en vannmatehastighet på ca. 25-30 gal./min. karakteristisk mens en matehastighet for polymergel velges for å gi et totalt vekt- flytforhold mellom polymer og vann der polymeren utgjør en valgt prosentandel innen området ca. 0,05 og 6 vekt-#.

I henhold til oppfinnelsen blir vann matet til fra kilden 30 for utløp fra munningen 34 i valgt hastighet. Vannutslippet fra hullene 36 definerer en strøm eller en film 130 på traktoverf laten 40. Polymergelpellets, generelt med en størrelse på ca. 6,3 mm i diameter og lengde, mates fra polymerkilden 24 til traktoverflaten 40 der de kommer i kontakt med vannstrømmen eller -filmen 130. I tegningenes utførelsesform blir polymeren sluppet ut til et punkt over og ut av senter med traktfrustum 16 for å sikre god blanding av polymer med vann i trakten. Det skal bemerkes at vannstrømmen i figurene er rettet nedover men uten "rotasjonssleng", det er imidlertid ikke kritisk at vannet strømmer uten slik virvel.

Alternativt, og hvis ønskelig, kan polymerinnløpet posisjon-eres over sentrum av frustumet 16 slik at polymeren først kommer i kontakt med vann i åpningene 102 i impelleren 84.

Hvis ønskelig kan vann tilføres til systemet ved kontakt med gelen før ekstruderingen derav.

Pumpevirkningen til impelleren 84 skaper en eduktiv virkning som trekker luft fra omgivelsene til trakten. Efter kontakt danner gel og vann en suspensjon av gelpartikler medført i vannet.

Som skjematisk vist i fig. 2, generelt angitt med 132, blir suspensjonen sluppet ut fra rørledningen 20 direkte til impelleren 84. Denne roterer med ekstrem hastighet, f.eks. 10.000 til 13.000 omdr./min. Som et resultat blir gelsuspen-sjonen umiddelbart sluppet ut radialt gjennom utløpsåpningene 96 til gapet 116 mellom finnene 92 og bladene 112 der polymerpartiklene var underkastet øyeblikkelig og momentær ekstremt høye skjærkrefter, hvorved ekstremt tynne vafler eller spor med en tykkelse på dybden av kuttet 116 ble fremstilt, noe som umiddelbart blir oppløst uten behovet for ytterligere blanding.

De ekstremt høye skjærkraftbetingelser som gjennomføres ved geipartikkeldannelsen oppnås som et resultat av oppkutting av partiklene med ekstremt fine størrelser. Imidlertid unngås vesentlig molekylvektsnedbrytning eller tap av molekylvekt for individuelle partikler, og dette er vesentlig for oppfinnelsens vellykkethet. Det antas at slik nedbrytning unngås på grunn av varmedisipergering I vann.

Det er viktig at forholdet mellom vann og gel samt skjærbetingelsene velges slik at man oppnår størrelsesredusering til tynne kutt uten molekylnedbrytning av partilene. Slik det skal forklares nedenfor kan nærværet av molekylnedbrytning lett fastslås ved å sammenligne viskositeten mellom den resulterende oppløsning og den til en oppløsning av identisk konsentrasjon, fremstilt ved konvensjonell blanding.

Ved bruk av en appartur som nevnt ovenfor er valget av antall blader og deres vinkel i bladmønstret 110 viktig, og avhenger av den spesielle polymer, gelpelletsstørrelsen, vann- og polymerstrømningshastigheten osv. Valget av bladmønstret skjer empirisk. Antallet blader 112 i mønstret 110 må være tilstrekkelig til å gi den ønskede kutt-tykkelse men ikke så stor at det resulterer i åpninger 114 med så liten størrelse at åpningene plugges på grunn av reduserte gelpartikler.

På samme måte velges vinkelen mellom skjærspissene 92 og bladene 112 for å gi optimal størrel sesreduksj on. Hvis vinkelen er for liten kan plugging inntre når partikler som ikke tilstrekkelig er redusert i størrelse prøve å bevege seg gjennom åpningene 114.

I apparaturen ifølge tegningene er det funnet at man oppnår gode resultater med en strømningshastighet på 25-30 gal./min. når det gjelder vann, et bladmønster på 200 eller mindre og en vinkel på 0-5° mellom impellerspissene og bladene. Bruken av 180 bladers mønster og en vinkel på 0° kan resultere i redusert luftmedrivning og øyeblikkelig geloppløsning.

Det er f.eks. oppnådd udmerkede resultater med en polyakryl-amidgel med 6,3 mm pellets, 70-72$ vanninnhold, ved bruk av en apparatur som nevnt ovenfor ved 180 blader og en vinkel mellom blad og vinge på 0°. En slik apparatur gir en skjære-dybde på 0,01 8" med en radial utslippsåpning på mer enn 0,02 07" mellom bladene. En vannstrømningshastighet på 28-30 ga./min. og tilstrekkelig gel til å gi 7,2 vekt-# gel i vannoppløsningen ble matet til apparaturen og man oppnådde derved en nominell 2 vekt-#-ig polymer i vandig oppløsning. Man merket ingen tilplugging og medrevet luft i oppløsningen ble meget lett separert.

Fagmannen vil fra det foregående erkjenne at valg av maskin-størrelse, bladantall og blad- impellervinkel vil avhenge av et antall variabler inkludert vann- og polymerstrømningshas-tighet, polymerens molekylvekt, type polymer osv., og at et slikt valg lett kan oppnås impirisk.

Skjærbetingelsene og således kuttdannelsen tillater øyeblikkelig oppløsning. Oppløsningen slippes ut fra impelleren 24 og gjennom åpningene 114 i bladmønsteret 110. Fra åpningene 114 slippes den ut gjennom utløpet 42 til tanken 44.

Som bemerket ovenfor er oppløsningen i tanken 44 lett for umiddelbar sluttanvendelse og kan fjernes gjennom rørlednin-gen 50 til en oppholdstank, en blandetank for ytterligere oppløsning, og efter fortynning, til sluttbruk.

Alternativt kan oppløsningen i tanken 44 trekkes av umiddelbart for bruk i en in line kjemisk reaksjon. Hvis den oppløste polymer er et ikke-ionisk polyakrylamid, inkluderer slike kjemiske reaksjoner aminometylering, en såkalt Mannich-reaksjon, eller hydrolyse til partielt polyakrylat slik som ved omsetning med kaustiske oppløsninger. Det tertiære aminometylerte polyakrylamid kan derefter kvaterniseres, f.eks. ved hjelp av metylklorid eller dimetylsulfat.

For eksempel kan oppløsningen trekkes av fra tanken 44 via utløpet 46, og ledningen 52 og pumpes som f.eks. ved hjelp av pumpen 140 gjennom en serie statiske eller mekaniske in line blandere 142. Kjemiske reaktanter som formaldehyd eller dimetylamin, kan tilføres til ledningen 52 via ledningene 144 og 146 som treffer linjen 52 i T-skjøter 150 og 152. Formaldehyd og dimetylamin mates til via ikke-viste doseringspumper i ledningene 144 og 146. Produktet fjernes ved 154 for direkte bruk eller ytterligere reaksjon.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt fordelaktig ved fremstilling av vandige polymeroppløsninger for høyvolum-anvendelse slik som ved gruvedrift, papirf remstilling, avvannsbehandling eller forbedrede oljeutvinningsoperasjoner der tidligere kjente metoder krevet store volumer blande-og/eller holdetanker. Videre tilbyr oppfinnelsens fremgangsmåte seg til oksygenutelukkelse under oppløsningsfremstillin-gen, noe som er nødvendig ved den forbedrede oljeutvinning der oksydative polymernedbryting må unngås. I dette tilfelle prepareres oppløsningen med utelukkelse av luft fra systemet og med en spyling eller et teppe av inert gass tilveiebragt i apparaturen.

Oppfinnelsen er i det foregående selvfølgelig kun illustrert, det som er skrevet skal ikke på noen måte være begrensende for oppfinnelsen slik denne er definert i de vedlagte krav.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for hurtig oppløsning av partikler av en gel av en vannoppløselig polymer i vann, karakterisert ved at den omfatter: a) å bringe partiklene i kontakt med vann for å danne en suspensjon av partiklene i vann; og b) samtidig med eller umiddelbart efter dannelse av suspensjonen, å underkaste denne øyeblikkelig og momentan høyskjaerkraftpåvirkning for finoppdeling av partiklene idet skjærbetingelsene og forholdet mellom vann og polymer i suspensjonen velges for å unngå molekylnedbrytning og samtidig å oppnå en oppløsning av polymeren i vannet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinn (b) gjennomføres i en partikkelstørrelses-reduks j onsapparatur omfattende en roterbar impeller og et cylindrisk mønster av generelt i omkrets radialt anordnede blad som omgir impelleren, med radial utslippsrom mellom bladene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at antallet blader og forskyvningsvinkler mellom impeller og bladene velges slik at partiklene skjæres til en tykkelse på ca. 0,09018" eller mindre.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at bladene og impelleren er forskjøvet med en vinkel på ca. 0 - 5° .

Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at mønsteret omfatter ca. 200 blader eller mindre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 4, karakterisert ved at polymeren omfatter mellom ca. 0,05 og 6 vekt-# av den totale vekt av vannet og polymeren.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 4, karakterisert ved at suspensjonen er tildannet før trinn (b).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at suspensjonen er tildannet ved å bringe gelpartiklene i polymeren i kontakt med en strøm av vann i blandean-ordninger som står i forbindelse med en partikkelstørrelses-reduksj onsapparatur.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at blandeanordningene omfatter en kilde for polymergelpartikler, en vannkilde, midler for å definere en strøm av vannet og midler for å avgi partiklene til strømmen for blanding dermed.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at blandeanordningene befinner seg i en vertikal frustokonisk trakt med midler for å tildanne en strøm på den indre koniske overflate derav.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at midlene for tildanning av strømmen omfatter et reservoar definert over den indre omkrets overflate av trakten, inkludert midler for utslipp av vann nedover fra reservoaret til overflaten for derved å danne nevnte strøm.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at et utløp er tildannet ved traktens frustum og at partiklene er rettet mot strømmen ved et punkt anordnet over og utenfor senter av nevnte frustum.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at et utløp tildannes ved traktens frustum og står i forbindelse med en partikkelstørrelsesreduksjonsapparatur omfattende en roterbar impeller og et cylindrisk mønster av generelt radialt rettede bladdeler omkretsanordnet impelleren, der radiale utslippsrom er definert mellom bladene.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 13, karakterisert ved at utslippsåpningene er av i det vesentlige enhetlig bredde.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at bladene og impelleren er forskutt i forhold til hverandre med ca. 0" .

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at man benytter et mønster som omfatter ca. 180 blader.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 4, karakterisert ved at oppløsningen slippes ut fra størrelses-reduks j onsapparaturen med medrevet luft til en tank for omrøring eller å frigjøre luften fra oppløsningen før ytterligere overføring eller behandling i oppløsning.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at gelen bringes i kontakt med vann før forminskning for å danne partiklene.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at polymeren er en akrylamidpolymer slik som en akrylamidhomopolymer eller en kopolymer av akrylamid og en komonomer.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at komonomeren er valgt blant dimetylaminoetylmet-akrylat, dimetylaminoetylakrylat, 2-akrylamido-2-metylpropan-sulfonsyre og derivater derav.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at polymeren er en kopolymer av akrylamid og dimetyl-aminetylmetakrylsyredimetylsulfat, dimetylaminoetylmet-akrylatmetylklor id , dimetylaminoetylakrylatetylklorid eller 2-akrylamido-2-metylpropansulfonsyre.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at polymeren er en homopolymer eller kopolymer av et akrylatsalt.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at polymeren er en vinyladdisjonspolymer eller en kondensasjonspolymer.

24. Fremgangsmåte for gjennomføring av en kjemisk reakjon, karakterisert ved at den omfatter: a) å oppløse partikler av en gel av en vannoppløselig polymer av vann for derved å danne en oppløsning av polymeren i henhold til fremgangsmåten Ifølge kravene 1 eller 4; og b) å omsette oppløsningen med en kjemisk reaktant.

25. Fremgangsmåte Ifølge krav 24, karakterisert ved at polymeren er et ikke-ionisk polyakrylamid.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at polyakrylamidet underkastes aminometylering for derved å gi aminometylert polyakrylamid som eventuelt derefter kvaterniseres.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at kvaterniserIngen gjennomføres ved omsetning av det aminometylerte polyakrylamid ved omsetning med metylklorid eller dimetylsulfat.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at polyakrylamidet omsettes med kaustisk oppløsning for å hydrolysere polyakrylamidet til partiell polyakrylat-form.