NO864291L - Uretralt kateter. - Google Patents

Abstract

Et uretralt kateter innbefatter en slange (10) som har åpninger i begge ender og i det minste ett parti av slangen haren veggdannelse som tillater føyelighet av veggen med den uretrale form under bruk. Lengdefleksjon i den ovalt utformede slange reduseres eksempelvis ved å innarbeide et fortykket veggparti (12) som forløper langs katetret omkring ovalens lille akse, og/eller bøyningsfyeligheten i tverr-retningen kan også reduseres ved å tilveiebringe et fortykket veggparti (17) omkring den store akse. Katetret er egnet for pasienter av hankjønn, og veggdannelsen kan velges for tilfredsstillende funksjon under en rekke ulike forhold.

Description

Oppfinnelsen vedrører katetre av den art som brukes for drenering av blæren via uretra. De mest kjente former for uretrale katetre består av en stiv eller halvstiv slange som innsettes i blæren for å bevirke hurtig eller kontrollert drenering av denne, hvor slangen har åpninger i begge ender. Slike katetre tjener som konstante dreneringsanordninger hvor slangen for-blir åpen og er konstruert til å motstå en rimelig grad av sammentrykning eller overensstemme med formen av uretra, hvor den siste er ikke-sirkulær og tenderer mot en smal slisse.

En annen form for uretralt kateter er beskrevet i patentskrift GB 2113554, og består av en tynnvegget preformet slange av et materiale som vil hurtig tilnærme seg i tverrsnitt til formen av det uretrale hulrom, slik at det vil undergå i hovedsak fullstendig sammentrykning under normalt uretralt trykk for således å føye seg etter det irregulære og slisselignende hulrom, men tillate adekvat distensjon for normal drenering eller vannlating.

Mens en tynnvegget kateterslange av den foran nevnte type har den nødvendige egenskap for føyelighet i sideretningen, har den begrenset motstand mot bøyning i lengderetningen. Dersom slangen bøyes langs sin akse, hvilket er sannsynlig under katet-erinnføring, kan den bukte seg og således forhindre passering av urin.

En<y>tterligere vanskelighet med den tynnveggede konstruksjon er tendensen til at veggen faller sammen i prostataområdet når den brukes for kateterinnføring hos menn. I dette området er det nødvendig for slangen å inneha en motstandsgrad for både sideveis sammentrykning og bøying i lengderetningen.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et tynnvegget, uretralt kateter som har én eller flere soner med forøket bøyemessig motstand for tilfredsstillende ytelse

i visse anvendelser.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det tilveie-bragt et uretralt kateter innbefattende en slange som har åpninger i begge ender, og har i det minste ett parti av den del av slangen som plasseres i uretra, en bøyningsstiv vegg-formasjon, og i det minste én sone av forøket stivhet som for-løper langs nevnte parti, slik at, i samsvar med den tiltenkte bruk, enten den langsgående fleksjon reduseres eller bøynings-føyeligheten i sideretning reduseres, eller begge deler.

Slangen i det forannevnte parti vil ha et preformet tverrsnitt

i hvilke det vil returnere elastisk i en ubelastet tilstand. Dersom sonen med forøket stivhet dannes ved å øke veggtykkelsen bør det i hovedsak ikke være noen aksiell eller omkretsmessig diskontinuitet på den indre veggoverflate av slangen, hvilke bør være en jevn tilnærming til en oval form. Veggen er ikke støttet ved indre stivere eller ved rigger eller spor, hvilke kunne minske føyeligheten av kateteret under sammentrekking i uretrea eller til og med forhindre dens sammentrekning og hvilke kunne redusere det tilgjengelige hulromområde for drenering og tilveiebringe en vegg mer utsatt for beleggdannelse å bli infisert. Den reduserte føyelighet i sideretningen og fleksjon i lengderetningen tilveiebringes ved forøket veggstivhet i visse'utvalgte områder.

Eksempler på uretrale katetre som innehar oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor:<*>Fig.1 er et tverrsnitt av et såkalt tynnvegget kateter med en i lengderetningen utspilbar slange for en Foley-ballong som beskrevet i britisk patent 21 1 2554 , fig.2a-2d er tverrsnitt av tynnveggede kateterslanger som hver har i det minste én sone av forøket stivhet som forløper langs i det minste ett parti av

slangelengden, i samsvar med oppfinnelsen; fig.3a-3c er ytterligere tverrsnitt av tynnveggede kateterslanger som hver har i det minste én sone av forøket stivhet som forløper langs i det minste ett parti av slangelengden, og

fig.4a og 4b er delskisser av kateteret som innehar oppfinnelsen og anvendbare for pasienter respektivt av han-kjønn og hunkjønn.

Det vises nå til tegningene, hvor fig.1 viser slangeveggen gene-relt ved 10 som er fremstilt av et bøyningsstivt og elastisk materiale som er klinisk aksepterbart og tilstrekkelig holdbart i bruk, og er fortrinnsvis i området av 0,2 mm tykt. Eksempler for materialer som slangen kan dannes av er latex, silikon, uretan, eller polyvinylklorid. Som beskrevet i britisk patent 2113554, vil de bøyestive og elastiske egenskaper av slangen tillate elastisk ekspansjon av denne når normal uretral åpning oppstår under utdriving av urin gjennom slangen, mens det maksimale transmurale trykk nødvendig for å sammentrykke slangen til halvparten av dens vanlige tverrsnittsareal er i området av 100 cm vannsøyle.

Et kateter med sammentrykkbar vegg som har disse egenskaper vil tillate i hovedsak normal, eller enhver gjenværende ring- eller lukkemuskelvirkning i pasienter som lider av inkontinens, og vil på denne måte simulere vanlige fysiologiske funksjoner i størst mulig utstrekning. Dette er i direkte motsetning til den konstante dreneringsfunksjon av de mer konvensjonelle katetre med stive slanger.

Mens slangen av den art vist i fig.1 har den nødvendige egenskap av sideveis føyelighet, har den liten motstand mot langsgående fleksjon til tross for støtten som gis av en utspilbar slange 11 som passerer langs hele lengden av den tynnveggede slange

i tilfelle av et kateter har en retensjonsballong. Rørets vegg, dersom bøyd langs sin lengdeakse, vil bukte og således forhindre

eller alvorlig motsette seg passering av urin. Det vises nå til fig.2a-2d, i samsvar med oppfinnelsen, hvor hvert vist rør innbefatter over deler av sin periferi, én eller flere langsgående rettede soner 12 av forøket tykkelse, som avsmalner til opprinnelige tykkelse ved Deres sidekanter slik at den indre overflate bibeholder sin glatte eliptiske eller ovale form med ingen indre fremspring. Således tilveiebringes motstand mot aksiell fleksjon ved det fortykkede parti. En utspilingsslange eller passasje 13 (fig.2a-2c) er innarbeidet. Hulrommet i kateterslangen bør ha et tverrsnittsareal tilstrekkelig til å opprettholde den nødvendige strømningspassasje. Motstand mot aksiell fleksjon oppnås uten en signifikant økning i sideveis føyelighet når de eller hvert fortykket parti begrenses til et snitt om den minste akse av et eliptisk tverrsnitt, som vist i fig.2a-2d. I fig.2c er avstivningsstaver eller nylontråder 14 innhyllet i en fortykket sone 12 for å gi ytterligere forøket stivhet og langsgående strekkfasthet.

Den fortykkede sone må imidlertid avsmalne jevnt til det tynnveggede rør for å gi de nødvendige føyelighetsegenskaper. Ribber eller spor ville gi en diskontinuitet som ville virke som en hengsel og være et punkt for forøket påkjenning hvor materialsvikt kunne oppstå.

i I fig.2d er en avstivet utspilingsslange 15 innhyllet i en fortykket sone 16 hvilke er av redusert bredde eller asimututstrekning, hvor det ikke er noen diskontinuitet på den indre veggoverflate, med en jevn overgang mellom sonen 16 og det gjenværende av veggen. Det er derfor klart at sonen av forøketlbøyestiv mostand kan tilveiebringes ved å forøke tykkelsen av veggen og/eller dens iboende stivhet, og dette kan suppleres om nødvendig ved ilegging av fibre, strimler eller staver av mer stivt materiale.

i Sonen eller sonene av forøket stivhet bør være av begrenset asimutustrekning. Hver sone bør være mindre enn 1/4 av den

totale omkrets. Når den innbefatter mer enn én sone, kan de fortykkede veggsoner i tilstøtende områder kombineres for å danne et snitt av øket asimututstrekning. Den totale asimut-tilstrekning av de fortykkede soner i slangen bør begrenses til mindre enn 3/4 av den totale omkrets.

Veggegenskapene som tilveiebringes for øket motstand mot aksiell fleksjon mens de bibeholder sideføyeligheten beskrives enklest med henvisning til et ikke-sirkulært eller ovalt slangetverr-snitt. Kateterslanger av ovalt tverrsnitt, som er foretrukket for å føye seg til det likeledes utformede hulrom av uretra,

er vist i tegningene. For å tilveiebringe motstand mot lengdefleksjon med liten reduksjon i sideføyelighet, bør de fortykkede partier av veggen begrenses til området omkring den minste akse som vist i fig.2a-2d. Det vesentlige krav er at treghetsmomentet, eller motstandsmomemntet til veggen, økes ved økning av veggtykkelsen, eller modulen ved posisjoner av minimal veggkrumning i det tverrgående plan. Sideveis føyelig-het i en oval slange reduseres kun noe om veggen fortykkes på disse steder.

Til tross for den økede lengdestivhet, bør den totale sideveis føyelighet av slangene vist i fig.2a-2d være slik at de maksimale transmurale trykk som trengs for å sammentrykke slangen til halvparten av dens vanlige ytre tverrsnittsareal er 100 cm vannsøyle.

Et kateter, hvis slange tillates å bli fullt ut sammentrykket, kan imidlertid ikke anvendes gjennom hele uretrea av en han-kjønnspasient med prostatautvidelse eller innsnevring. Slike pasienter lider av påholdelse av urin istedenfor inkontinens, og det er nøvendig å tilveiebringe for disse en kateterseksjon som vil bli delvis åpen under ytre trykk, mens det frembringer minimal distensjon og trykk på uretrea hvor det passerer gjennom prostataområdet, i hvilke den antar en snirklet bane. Således må kateterslangen være istand til å iverksette den nød-vendige drenering av urin. Graden av sideveis bøyestivhets-føyelighet må reduseres med hensyn til de illustrert i fig. 2a-2d.

For å omdanne en tynnvegget slange til en som vil sammenfalle til en begrenset utstrekning er det nødvendig å øke veggmot-standen mot fleksjon i det tverrgående plan. Sideveis tøyelig-het minimaliseres således ved fortykning eller avstivning av veggen omkring området med maksimal krumning. Slik fortykkelse bør avsmalne til de tynnveggede seksjoner av slangen som gir en glatt indre veggoverflate uten diskontinuiteter. Fortyk-kelsen minsker den sideveis føyelighet ved økning av motstanden til veggen mot fleksjon, men tilveiebringer ikke rygger, for-lengelser eller andre fremspring inn i hulrommet av slangen, siden slike fremspring ville redusere det tilgjengelige areal for drenering og tendere til beleggdannelse ved inngrepspunkt-ene, og forhindre enspansjon av slangen og således føre til bypassing av urin. Den fortykkede seksjon, dersom slangen er av i hovedsak eliptisk form, er i sonene 17, hvilke ligger omkring hovedaksen av elipsen som illustrert i fig.3a-3c.

Et utspillbart rør eller passasje 13 kan innarbeides i en av de fortykkede soner 17 ved eller nær inntil hovedaksen som i j

fig.3a. Alternativt kan sonene 17 ved eller nær inntil hovedaksen forbindes for å forløpe gjennom en hovedside og innarbeide røret i denne posisjon ved eller nær inntil den minste akse som i fig.3b og 3c. I fig.3c er den ytre veggoverflate preformet for ^å tilpasse seg mer nært til den naturlige form av det uretrale

hulrom, mens den indre veggoverflate er fullstendig glatt.

Fig.4a viser et eksempel på et kateter for menn som har et inn-løp 22 ved sin indre ende og en Foley bibeholdelsesballong 23 .5 bak hvilke er en første seksjon A —av begrenset sideveis føye-lighet, med et utspillbart rør, slik som vist i fig.3a-3c.

Dette etterfølges av en seksjon B hvilke kan være av formen illustrert i en av fig.2a-2d, eller hvis fleksjon i lengderetningen tillates, typen illustrert i fig.1. Det gjenværende av katetret, hvilke vil plasseres utenfor uretrea i bruk kan være av en konvensjonell stiv type.

Et kateter av den type illustrert i fig. 4b er egnet for pasienter av hunkjønn og består av en kortere indre seksjon vist ved C, hvilke kan være av den føyelige form som illustrert i fig. 2a-2d eller av den art som har redusert sideveis føyelighet som illustrert i fig.3a-3c.

i

i

Claims (11)

1. Uretralt kateter, Innbefattende en slange (10) med åpninger 1 begge ender og som har i minst et lengdeparti av slangen som er beregnet på plassering inne i uretra, en tynn fleksibel vegg med en glatt, Indre overflate av oval tverrsnittsform, slik at i nevnte parti vil veggen gjennomgå i det vesentlige fullstendig sammenklapping under vanlig uretralt trykk, og har bøyelige og elastiske egenskaper som tillater elastisk utvidelse av slangeveggen når normal uretral åpning skjer under vannlating gjennom slangen, hvilke tynne, bøyelige vegg er tildannet av et materiale som har en sideveis føyelighet slik at det maksimale transmurale trykk som ville være nødvendig for å sammenklappe en slange fullstendig tildannet av slikt materiale til halve sitt normale tverrsnittsareal ville være 100 cm vannsøyle, karakterisert ved at, forløpende langs det uretrale parti av slangen og rundt en valgt del av den tverrsni ttsmessige omkrets av denne, er minst en sone (12,17) av forøket veggtykkelse for å forhindre veggen fra å fullstendig sammenklappe, bortsett fra ved normalt uretralt trykk eller fra å brette seg lengdeveis i den valgte del.

2. Uretralt kateter ifølge krav 1, karakterisert ved at sonen (12,17) med forøket veggtykkelse forløper langs den delen av slangeomkretsen som har minst krumning.

3. Uretralt kateter ifølge krav 2, karakterisert ved at det innbefatter to motsatt plasserte soner (12,17) med forøket veggtykkelse.

4 . Uretralt kateter Ifølge krav 2, karakterisert ved at det innbefatter et oppblåsningsrør (13) eller passasje som forløper inne i den fortykkede veggsone (12,17).

5 . Uretralt kateter ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en avstivningsstav eller spile (15) forløper i lengderetningen av slangen inne i sonen (12,17) med forøket veggtykkelse.

6. Uretralt kateter ifølge krav 1-5, karakterisert ved at et forsterket oppblåsningsrør forløper i lengderetningen gjennom hele sonen (12,17) med forøket veggtykkelse .

7. Uretralt kateter ifølge krav 1, karakterisert ved at sonen med forøket veggtykkelse forløper langs den delen av slangeomkretsen som har maksimal krumning.

8. Uretralt kateter ifølge krav 7, karakterisert ved at det innbefatter et par motstående, fortykkede veggsoner som forløper langs den delen av slangeomkretsen med maksimal krumning, hvor en av disse innbefatter et oppblås-ningsrør (13) eller en passasje.

9. Uretralt kateter ifølhge krav 8, karakterisert ved at paret av fortykkede veggsoner (12,17) er sammen-ført mellom to korresponderende ender for å forløpe langs den minste akse av slangen, og at det foreligger et oppblås-ningsrør eller passasje som forløper gjennom den fortykkede veggsone på eller nær inntil den minste akse.

10. Uretralt kateter Ifølge krav 1, karakterisert ved at den indre veggoverf late av slangen har en kontinuerlig krumning, idet det er en jevn overgang mellom den eller de fortykkede veggsoner og det gjenværende av slangeveggen.

11. Uretralt kateter ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter en Foley-ballong som omgir slangen inntil den innerste ende av et første parti av slangelengden nær inntil en ende av kateteret som skal først innføres i uretra.