NO863821L - Innretning for aa bringe i kontakt fluider som foreligger i form av forskjellige faser. - Google Patents

Abstract

Innretning for å bringe i kontakt fluider som opptrer i form av forskjellige faser av hvilken minst en er i varm og gassform omfattende et ytre omdreiningslegeme (1) som i den øvre del er utstyrt med et tak (2) og i den nedre del med en konvergent-divergent dyse (5) som definerer en snever passasje (6) hvori den varme gassfase sirkuleres, drevet i skruebevegelse, og hvori nedstrømsenden av et materør (7) for en av de andre faser som opptrer i flytende eller pastatilstand eller i form av en suspensjon munner ut aksialt, idet for å frigi all termisk påkjenning på omhyllingslegemet (1) og taket (2) og for å holde nedstrmsenden av materøret (7) i sin første nøyaktige possisjon i forhold til aksen og planet for den snevre passasje (6), oppstrømsenden av røret er separert fra det ytre omhyllingslegeme (1) via elastiske, fluide tettemidler for å til-late å absorbere ekspansjoner på grunn av forskjell-er i temperatur mellom rør og omhylling.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for å bringe i kontakt fluider der i det minste en av disse opptrer i form av en gassfase.

Spesielt angår oppfinnelsen behandling med en gass ved høy temperatur av produkter i flytende form som eventuelt har faststoff i suspensjon.

Å bringe i kontakt forskjellige fluider med et annet som opptrer i form av minst en varm og gassfase, og i form av flytende faser, semiflytende faser eller pastalignende faser som eventuelt inneholder faststoffer i suspensjon, har medført tallrike vanskeligheter for fagmannen i lang tid.

Problemet oppstår i et stort antall teknikker slik som f. eks. behandling av avfallssyrer, restvann eller også ved tørking av faststoffer i suspensjon i en flytende fase. I ethvert tilfelle består behandlingen i å underkaste væsken eller suspensjonen påvirkning av en gass som er bragt til høy temperatur slik som røkgasse eller varmluft, slik at ved en dobbeltvirkning av varmeoverføring og masseoverføring, det inntrer en reaksjon mellom gassfasen eller fasene og den flytende fase som så resulterer i fordamping eller dekomponering av væsken og en separering av de faste partikler som således kan gjenvinnes etter en modifisering av overflatetil-standen. Gjennomføring av en slik behandling nødvendiggjør oppnåelse av en så grundig kontakt som mulig mellom de forskjellige faser som er tilstede for derved å oppnå en varmeoverføring fra den varme og gassfasen til den flytende fase med maksimal effektivitet.

Forskjellige innretninger er foreslått for å oppnå dette. Spesielt er det i FR-PS 2 257 326 foreslått en prosess for å bringe i kontakt stoffer som opptrer i forskjellige faser der den ene er gass og den andre er dispergert slik som i en væske, oppløsning eller suspensjon. Denne prosess omfatter: å gi gassfasen en skruelinje virvelbevegelse før fasen blandes med den flytende fase som skal dispergeres,

å mate den flytende fase inn i en rettlinjet strøm koaksialt med symmetriaksen for gassfasen, og å gi gassfasen en beveg-elsesmengde meget større enn den til væskefasen som skal dispergeres, tilstrekkelig til å forårsake ved treffpunktet samtidig dispersjon av denne fase og dens overtagelse av gassfasen.

Således oppnås det en så grundig kontakt som mulig og som letter reaksjonen mellom de to faser.

Behandlingen er av flashtypen og kan ledsages av en høy forskjell i temperatur mellom de to faser.

I det samme patent beskrives innretninger som kan benyttes for å oppnå en kontakt mellom stoffene.

Denne foreslåtte innretning omfatter fremfor alt et omhyll-ingslegg som i sin nedre ende ender med et skrått element hvis lille bunn utgjør en sirkulær åpning med snevert tverrsnitt og omfatter ved den øvre ende en fluid tett vegg som tilveiebringer en passasje for et materør koaksialt med omhyllingen og som er fast med dette. Nedstrømsenden av dette rør kommer ut i en avstand fra midtplanet i den sirkulære åpning på mellom 0 og åpningens radius mens det ytre tverrsnitt av det indre rør høyst er 1/4 av tverrsnittet av åpningen av det snevre tverrsnitt.

Den foreslåtte innretning omfatter videre en anordning for mating til omhyllingen rundt det koaksiale rør av gassfasen som skal bringes i kontakt, å gi denne en skrueformet bevegelse symmetrisk i forhold til aksen sammenfallende med materøret og med omhyllingen såvel som en beholder anbragt nedstrøms fra omhyllingen og som utgjør et kammer for separering av fasene. Den øvre del av denne beholder har form av en divergerende kon forbundet med sin vertex med den sirkulære åpning og omdreiningsaksen er sammenfattende med den ytre omhylling.

Ifølge denne innretning får det gassformige fluid i skruebevegelse sin hastighet øket etterhvert som det strømmer i det skrådde rom som avgrenses av denne nedre del av den ytre omhyll ing og av materøret. Denne hastighet er maksimal i nærheten av passasjen av den sirkulære åpning.

Dette gir grunn til, på den andre side av åpningen, til en gruppe veier fordelt langs en hyperboloide hvis akse faller sammen med den til åpningen. Disse bevegelsesveier disper-gerer inntil de treffer veggene til nedstrømsbeholderen der de igjen danner en pseudoskruelinjebevegelse. Gruppen som omfatter de konvergentformede utløp av den ytre omhylling og den divergerende høyere del av beholderen har form av en skorsten.

Forskjellige varianter ble tildannet etterhvert i forhold til innretningen beskrevet i FR-PS 2 257 326 for å øke effektiviteten av kontakten mellom fasene og å tilpasse operasjonen av innretningen enten til behandling av varme fluider eller sogar en forbrenningsprosess.

Spesielt er anvendelsen av fremgangsmåten når det gjelder forbrenning beskrevet i FR-PS 2 276 086.

Brennstoffet kan komme inn i reaksjonskammeret i gass- eller væskeform og utgjør den aksiale rettlinjede strøm. Skrue-strømmen kan bestå av gasser istand til å reagere med den aksiale rettlinjede strøm. Når det gjelder en forbrennings-strøm er denne gass helst luft.

Strømmen og fordelingen av strømningsveiene av skruelinje-gasstrømmen er slik at det dannes et undertrykk i den aksiale sone av denne strøm ved munningen av den sirkulære åpning. Dette undertrykk har fordelen av å forårsake et sug på den aksiale rettlinjede strøm av brennstoff, noe som igjen har fordelen at man letter blanding av fasene men også begrenser det trykk som er nødvendig for injisering av brennstoffet.

Tenningen av brennstoffet tilveiebringes ved hjelp av en standardanordning slik som en tennplugg mellom elektroder og hvorfra det utlades en gnist.

Takket være FR-PS 2 404 173 er det også kjent en variant av samme innretning omfattende koaksialt et oppstrømskammer for flammedannelse og et nedstrøms eller forbrenningskammer i det kamrene står i forbindelse med hverandre via en snever sone som f. eks. omfatter en konvergerende sone fulgt av en sylindrisk del som utgjør en struping.

I det første oppstrømskammer for flammedannelse dannes det en symmetrisk "virvelavløps" strøm med en oksygenholdig gass, hvorved et flytende brennstoff mates langs en aksial symmetri og dannelse av flamme tilveiebringes.

I det andre brennstoffkammer blir en gassfase som skal behandles matet til flammen fra den første sone idet gass-fåsene kan bestå av termonedbrytbart brennbart materiale som kjemisk omdannes under påvirkning av varme.

Til slutt er det fra FR-PS 2 431 321 kjent en forbedret anordning der forbrenning oppnås i et reaksjonskammer der det i nedstrømsenden er anordnet en konvergent-divergent dyse hvis minste tverrsnitt utgjør en snever passasje, der en strøm av varme gasser dannes og som sirkuleres i en symmetrisk skruelinjebevegelse gjennom den snevre passasje og mates gjennom et egnet rør til den partielle vakuumsone av "virvel-avløpet" som dannes av strømmen av røk, langs dennes symme- triakse, av en flytende, halvflytende eller pastallgnende f ase.

Materøret for denne fase kommer ut på høyde med det snevre rom 1 omdreiningsaksen til den ytre omhylling. Drifts-effektiviteten for slike innretninger ment til å bringe i kontakt minst to faser hvorav den ene er gassformig og varm, styres av tallrike parametre der en av de viktigste er å oppnå en perfekt blanding av væske, halvflytende eller pastalignende fase med gassfasen i bevegelse. Dette medfører at gassfasen på sammenstøtspunktet med den flytende fase oppviser en tilstrekkelig kinetisk energi til å forårsake en dispersjon av fine dråper av væske i gassvolumet og at denne fase med dette i henhold til en homogen fordeling overtar et tilsvarende volum forbundet med hver dråpe.

Dette resultat kan kun oppnås på betingelse av at: gasstrømmen nær treffpunktet med væskefasen har en

perfekt symmetri rundt omdreiningsaksen,

posisjonen for sammenstøtet i nærheten av det snevre rom er geometrisk godt definert i rommet og forblir upåvirket av temperaturforskjeller.

Spesielt medfører dette en nøyaktig utførelse av den konvergent-divergerende dyse og en strikt geometrisk posisjonering av munnen av materøret for den flytende fase i forhold til den strupe som defineres av dysen.

Når det gjelder behandlingsmetoder slik som f. eks. tørking eller reaksjoner som medfører forskjellige faser av hvilken minst en mates ved eller bringes til høy temperatur blir den mekaniske oppførsel til elementene i innretningen som underkastes høye temperaturer, f. eks. over 400°C, generelt påvirket av belastninger på grunn av temperaturen. Hvis mere nøyaktig det i den ytre omhylling bringes til sirkulasjon en varmegassfase (brenngasser eller varmluft) ved en temperatur som minst er lik den som tidligere er angitt, og materøret mates med en væske, halvvæske eller en pasta ved en temperatur klart under den til den varme gassfase, forårsaker ekspansjonen av den ytre omhylling slik søkeren har kunnet påvise, en bevegelse av materøret som er fast med dette, og spesielt av munningen i forhold til aksen og til planet av strupingen til den konvergerende-divergerende dyse.

Som et resultat har det vært vesentlige mangler slik som: for det første en dårlig symmetri til "virvelavløpet"

og bevegelsen av sammenstøtsonen av gass-flytende (halv-flytende eller pasta) fase, noe som gir en

reduksjon av effektiviteten til blandingen av fasene,

den direkte avskjæring av en del av væskestrømmen på

grunn av veggene til utløpet som divergerer med, og på grunn av temperaturen som hersker langs kammerveggene, en progressiv dannelse av avsetning som stammer enten fra dekomponering av væsken eller fra utfelling av

faststoffer som bæres i suspensjon,

til slutt okkludering av kammeret for separering av fasene, et resultat av den gradvise og irregulære tilmåt-ning av veggen som i sin tur forårsaker en aksenturing av mangelen på balanse av strømmen i rette vinkler med og ved utløpet av strupingen.

Som et resultat har det vist seg nødvendig ved påvirkning av høye temperaturer å unngå at det muliggjøres et justeringstap for posisjoneringen av munningen av materøret i forhold til strupen til den konvergerende-divergerende dyse. Av denne grunn har søkeren studert og utviklet en forbedring av innretningene ifølge den kjente teknikk for å unngå disse mangler idet disse forbedrede innretninger er ment å bringe i kontakt fluider som opptrer i form av forskjellige faser der i det minste en befinner seg i en skruelinjeformet bevegelse i gass- og varm form.

Den forbedrede innretning ifølge oppfinnelsen omfatter et ytre omdreiningsomhylling, i den øvre del utstyrt med et lokk og i den nedre del med en konvergerende-divergerende dyse som definerer en snever passasje der gass og varmfase sirkulerer, drevet med en skruelinjebevegelse, og der nedstrømsenden av et materør for en av de andre faser som opptrer i flytende eller pastatilstand eller i form av en suspensjon, munner ut aksialt og det hele karakteriseres ved at for å frigjøre alle termiske belastninger for omhylling og lukke og for å holde nedstrømsenden som fremdeles kalles munning, til materøret i opprinngelig justert posisjon i forhold til aksen og til planet til den snevre passasje, oppstrømsenden av røret er separert fra den ytre omhylling ved hjelp av elastiske, fluidtette midler istand til å absorbere ekspansjoner på grunn av temperaturdifferanser mellom rør og omhylling. Dette betyr ifølge oppfinnelsen først og fremst at man forhindrer deformering av den ytre omhylling, oppstått på grunn av termisk ekspansjon av omhyllingen slik at det ikke oppstår noen bevegelse av materøret som i den kjente teknikk var fast med den øvre beholder.

Videre tilveiebringes det en fluid tetthet på forbindelses-punktet mellom materør og ytre omhylling for å forhindre utløp til det utvendige av gasser eller røk som mates til omhyllingen.

Den fluide tette og elastiske anordning kan oppnås ved bruk av en belg, fortrinnsvis av metall, med et antall folder som absorberer deformasjoner av den ytre omhylling nær dennes forbindelse med materøret.

Det kan også skje ved bruk av en teleskopenhet slik som f. eks. en avst i vningsboks, utstyrt med fjærer og fluid tette pakninger anordnet mellom de forskjellige glideelementer sammenlignbart med det som benyttes på fluidtette anordninger på roterende aksler.

I dette sistnevnte tilfelle er midlene som gir fluidtettheten konstruert for samtidig å oppta en aksialbevegelse og en lett radial bevegelse.

De fluidtette pakninger er generelt fremstilt fra ethvert brukbart materiale som fagmannen kjenner og som oppfyller funksjonen i et gassformig og varmt medium, slik som f. eks. graf ittr inger, impregnerte mineral fibre, fordelaktig er imidlertid disse fluidtette pakninger utført av asbestmateri-ale som motstår høye temperaturer.

Hele sammensetningen av den nedre ende av den elastiske fluidtette anordning istand til å absorbere ekspansjoner, og av den ytre omhylling, fremstilt ved bruk av en mellomliggende del slik som flenser utstyrt med tetninger ment å forhindre enhver passasje av gass eller røk mellom den nedre ende av anordningen og omhyllingen.

På samme måte blir den øvre ende av anordningen gjort fast med materøret ved bruk av mellomliggende deler slik som flenser utstyrt med fluidtette pakninger hvilke også forhindrer enhver passasje av gass eller røk mellom den øvre ende av anordningen og materøret.

I henhold til en utførelsesform ved oppfinnelsen og slik at posisjonen for munningen av materøret i forhold til aksen og planet til strupen av den konvergerende-divergerende dyse ikke påvirkes av def ormasj onsavvik mellom materør og ytre omhylling på grunn av temperaturvirkningen, blir separeringen av røret og omhyllingene fullført ved midler som er istand til å bibeholde posisjoneringen med den opprinnelige justering.

For dette formål og for å fastslå et første stasjonært punkt er den konvergerende-divergerende dyse på høyde med strupen, gjort fast med en stiv ytre konstruksjon som bærer anordningen .

På utsiden av omhyllingen og for å gi et andre stasjonært punkt, er oppstrømsenden av materøret også gjort fast med strupen til den konvergerende-divergerende dyse ved hjelp av kontruksjonen.

På denne måte er oppstrømsenden av materøret og strupen til dysen to stasjonære punkter i innretningen, forbundet med hverandre og gjort stive i forhold til hverandre, ufølsomme overfor temperaturpåvirkninger og derfor tilveiebringer disse to stasjonære punkter fastholdingen av materøret i den opprinnelige justerte posisjon i forhold til aksen og strupens plan.

Den ytre forbindende struktur kan ha utseende av en flens eller lignende og kan f. eks. være fremstilt ved bruk av en stål rammekonstruks j on eller et betongmateriale som fordelaktig også bærer innretningen.

Festingen av strupen av den konvergerende-divergerende dyse og av oppstrømsenden til materøret til denne konstruksjon, gjennomføres ved bruk av deler slik som f. eks. skruer eller lignende som muliggjør en nøyaktig justering ved posisjonering av materøret og av strupen til dysen ved den første montering.

Det er imidlertid nødvendig å holde denne justering varm, slik at materøret som er adskilt fra den ytre omhylling og fast med strupen til dysen via oppstrømsenden, ikke defor-meres under de temperaturpåvirkninger som skjer. For dette formål og i henhold til den samme utførelsesform av oppfinnelsen er materøret over hele lengden utstyrt med en ytre kjølekappe som under drift holdes ved en temperatur tilstrekkelig lav til å unnngå enhver ekspansjon av røret og som et resultat enhver modifisering når det gjelder posisjonering justeringen.

Kjølingen kan f. eks. gjennomføres ved bruk av et rør konsentrisk med materøret og der det tilveiebringes sirkulasjon av et kjølemiddel.

Det er imidlertid mulig at innløpet av materøret er anbragt i den ytre omhylling, og ikke i aksen av denne men lateralt i det rørmunningen forblir koaksial med omhyllingen. Dette rør viser i det sistnevnte tilfelle ikke rettlinjethet, det er krummet. Det er således vanskelig å tildanne en kjølekappe ved bruk av et rør i et enkelt konsentrisk element som passer til formen av materøret over hele lengden. Fordelaktig bringes man til å lage kjølekappen f. eks. ved å bruke rørelementer med kort lengde, tredd på materøret og føyet sammen ved sveising for å gi en kontinuerlig omhylling, eller ved å benytte metallbelger som lett passes til rørets krumming, eller videre et rør med liten diameter, viklet i en kontinuerlig spiral på røret, idet kjølevæsken sirkulerer i dette rør.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger og eksempler som kun skal være illu-strerende . Figur 1 er et vertikal aksialsnitt av anordningen ifølge oppfinnelsen der materøret er koaksialt med den ytre omhylling og der elastiske, fluidtette midler er istand til å absorbere ekspansjoner ved hjelp av en metallbelg. Figur 2 er et vertikalt aksialsnitt av en innretning hvis materør er anordnet lateralt på den ytre omhylling og der munningen av røret er koaksialt med omhyllingen og der de elastiske fluidtette anordninger som absorberer ekspansjonen foreligger i form av en metallbelg. Figur 3 er et vertikalt aksialsnitt av innretningen der materøret er koaksialt med omhyllingen og der de elastiske fluidtette midler som absorberer ekspansjoner er utformet som en teleskopenhet.

Figur 4 som beskrives i utførelseseksemplet er et vertikalt aksialsnitt av en innretning fra kjent teknikk hvis materør er koaksialt med den ytre omhylling og fast med lokket av omhyllingen.

I henhold til Figur 1 består anordningen av en ytre omhylling (1), i den øvre del utstyrt med et lokk (2) bestående av en flens (3) og en utsparing (4), og, i den nedre del, med en konvergerende-divergerende dyse (5) som begrenser en snever passasje (6) hvori et materør (7) munner i det denne går gjennom utsparingen (4). Omhyllingen omfatter et rør (8) for tilmatning av varmgassfasen.

Materøret (7) omfatter en kjølekappe (9) hvori det sirkulerer et kjølefluid tilmåtet via røret (10) og som trer ut via røret (11).

Innretningen omfatter også en elastisk fluidtett pakning istand til å absorbere ekspansjoner, bestående av en belg (12) fast med det øvre lokk (2) via en flens (13) og med en oppstrømsdel (14) av materøret (7) via flensen (15), festet til en flensring (16) til kjølekappen (9), hvorved flensrlngen er fast med materøret (7).

Fluidtettheten mellom belgen (12), flensen (3) og flensrlngen (16) tilveiebringes med pakninger (17) og (18). Flensringen (16) som er festet til kjølekappen (9) er gjort fast med den ytre forbindende konstruksjon (19) via skruer (20) som gjør det mulig å posisjonere materøret (7).

Den konvergerende-divergerende dyse (5) på høyde med innsnevringen (6) er gjort fast med konstruksjonene (19) via en flensring (21).

På denne måte kan posisjonen av munningen (22) til materøret (7) lett justeres i forhold til aksen og planet til innsnevringen (6) og holdes fast uansett driftsbetingelsene til innretningen.

I henhold til Figur 2 består innretningen av en ytre omhylling, i den øvre del utstyrt med et lokk (2) bestående av en åpning (23) som gjør det mulig med koaksial innføring langs pilen (35) av den varme gassfase som drives i en skrueformet bevegelse ved hjelp av en ikke vist generator, av røkgasser eller varmluft, og i den nedre del fra en konvergerende-divergerende dyse (5) som begrenser en snever passasje (6) der materøret (7) munner. Materøret (7) som delvis er krummet, omfatter en kjølekappe (9), strukket i den kurvede del (24) opp til munningen (22) av røret. Inne i kjølekappen sirkuleres en kjølevæske ved hjelp av røret (10) og forlater det hele via røret (11).

I tillegg omfatter innretningen en elastisk, fluid tett anordning istand til å absorbere ekspansjoner og bestående av en belg (12), gjort fast med sideveggen (25) til omhyllingen (1) ved hjelp av en flens (13), og med oppstrømsdelen av materøret (7) ved hjelp av en flens (15) festet til en flensring (16) til kjølekappen (9) idet flensringen er fast med materøret (7).

Fluidtettheten mellom belgen (12), flensen (13) og flensringen (16) tilveiebringes via pakninger (17) og (18).

Flensringen (16), festet til kjølekappen (9), er fast med den ytre forbindende konstruksjon (19) ved hjelp av skruer (20) som muliggjør justering-posisjonering av materøret (7).

Den konvergerende-divergerende dyse (5) er på høyde med innsnevringen (6) også gjort fast med konstruksjonen (19) ved hjelp av flensringen (21).

På denne måte justeres posisjonen av munningen (22) til materøret (20) lett i forhold til aksen og planet til innsnevringen (6) og holdes i denne posisjon uansett innret-ningens driftsbetingelser.

I henhold til Figur 3 omfatter denne de samme elementer som i

Figur 1, det vil si en ytre omhylling (1), en konvergerende-divergerende dyse (5) og materøret (7), hvorved de elastiske, fluidtette midler som er istand til å absorbere ekspansjoner, består av en pakningsboksenhet omfattende et første sylindrisk element (26) fast med flensen (3) til lokket (2) via flensen (27), og et andre, ytre element (28) som er koaksialt med det første og fast med flensringen (16) eller kjølekappen (9), via en flens (29).

Fluidtettheten mellom de to sylindriske elementer (269 og (28) som utgjør pakningsboksenheten tilveiebringes ved hjelp av en gruppe fjærer (30) og fluidtette pakninger (31) idet disse hviler mot anlegget (32) og (33). Således sikres fluidtettheten mellom pakningsboksenheten på den ene side, flensen (3) og flensringen (16) på den annen side, ved hjelp av pakninger (17) og (18).

Eksempel

En innretning ifølge kjent teknikk har vært benyttet indu-strielt for tørking av uorganisk materiale i suspensjon i et vandig medium der det uorganiske materiale etter tørking skulle gjeninnta partikkelstørrelsen det hadde før tørking. Innretningen ifølge den kjente teknikk er vist i Figur 4 og består av en ytre omhylling (1), den øvre del utstyrt med et lokk (2) med en flens (3) og en utsparing (4) og i den nedre del med en konvergerende-divergerende dyse som avgrenser en snever passasje (6) der gass og varm fase sirkuleres, drevet i skruebevegelse og der materøret (7) for suspensjonen som skal behandles trer ut gjennom innsnevringen (4).

Gassen, den varme fase, ble matet til via rørledningen (8). Innløpsrøret (7) omfattet en kjølekappe (9) hvor kjølefluid ble sirkulert, tilmåtet via røret (10) og trukket av via røret (11).

Innløpsrøret (7) var fast festet til lokket (2) ved hjelp av flense (3) og (16) mellom hvilke det var anordnet en pakning (34).

Den snevre passasje (6) til dysen (5) hadde en diameter på 310 mm og matemunningen (22) for røret (7) hadde en diameter på 233 mm og ble ved justeringen før drift anordnet koaksialt i forhold til omhyllingen (1) og i planet til innsnevringen (6). Ringrommet mellom disse var således 38,5 mm.

Driftsbetingelsene for apparaturen var som følger:

midlere diameter i pm for uorganisk materiale: 2 konsentrasjon i vekt-# av suspensjonen av uorganisk

materiale: 64 massestrøm av tørrfaststoff tonn/time: 5 temperaturen til røkgassen ved innløpet i<0>C: 700 temperaturen til det tørre produkt ved utløp i<0>C: 120

Etter fem måneders kontinuerlig drift i løpet av hvilken dannelse av agglomerater (6 vekt-#) ble observert, ble det funnet en så og si total okklusjon av utløpet av dysen der 3,2 tonn uorganisk materiale var akkumulert, noe som utgjorde en tilkaking på veggene med høy densitet.

Således ble det målt en vertikal deformasjon av den øvre flate lik 62 mm, noe som forårsaket en oppadgående bevegelse av suspensjonsmaterøret og en forskyvning av munningen (22) til dette røret i forhold til innsnevringens akse slik at, i henhold til den første diameter, det kunne måles en reduksjon av ringrommet på 20 mm og i henhold til dette en andre diameter loddrett på den første, en økning av ringrommet på 57 mm.

Etter en modifisering av den kjente teknikk for å bringe den i overensstemmelse med oppfinnelsen som beskrevet i Figur 1, det vil si etter å ha anbragt elastiske, fluidtette midler istand til å absorbere ekspansjoner (belger 12), ble den forbedrede innretning bragt tilbake i bruk idet man beholdt de samme geometriske definisjoner som ifølge den kjente teknikk, spesielt i forbindelse med de som angitt innsnevringen (6) med diameter 310 mm, og posisjoneringsjusteringen av materøret med et ringrom spillrom på 38,5 mm.

Driftsbetingelsene for den forbedrede innretning ble holdt identisk med det som ble benyttet ifølge den kjente teknikk, det vil si den samme suspensjon av uorganiske stoffer som skulle behandles og med den samme temperatur- og strømnings-betingelser.

Etter flere års kontinuerlig industriell drift ble det ikke funnet noen avsetning av uorganisk materiale ved utløpet av dysen eller noen justeringsforandringer i forbindelse med posisjoneringen av munningen (22) til materøret for suspensjon, begge deler i forhold til aksen til innsnevringen (6) og denne plan, ringspillerommet var fremdeles 38,5 mm.

Videre gjorde innretningen ifølge oppfinnelsen det mulig under denne lange driftsperiode uten tilkaking, å fremstille ved tørking av den vandige suspensjon, et pulverformig uorganisk materiale hvis partikkelstørrelse var den samme før og etter tørking, det uorganiske materiale som således ble fremstilt var så og si fritt for agglomerater (5 vekt ppm agglomerater) i motsetning til det uorganiske materiale som ble fremstilt ved hjelp av den kjente anordning (6 vekt-$ agglomerater).

Således gjorde Innretningen ifølge oppfinnelsen det mulig, sammenlignet med kjent teknikk, å avlaste alle varmebelast-ninger på den ytre omhylling (1) og lokket (2) for derved å holde nedstrømsenden av materøret (7) i sin opprinnelige posisjon i forhold til aksen og planet til innsnevringen (6), og samtidig å sikre utmerket fluidtetthet for forbindelsen mellom røret (7) og lokket (2) til omhyllingen (1).

Claims (9)

1. Innretning for å bringe i kontakt fluider som opptrer i form av forskjellige faser der minst en er i varm og gassform, omfattende en ytre omhylling (1) som i den øvre ende er utstyrt med et lokk (2) og i den nedre del med en konvergerende-divergerende dyse (5) som definerer en snever passasje (6) hvori den varme gassfase sirkulerer, drevet i en skruebevegelse, og der nedstrømsenden av et materør (7) for en av de andre faser som foreligger i væske- eller pastatilstand eller i form av en suspensjon, mates ut aksialt, karakterisert ved at, for å avlaste alle termiske belastninger på omhyllingen (1) og det øvre lokk (2) og for å holde nedstrømsenden av materøret (7) i opprinnelig justert posisjon i forhold til aksen og planet til innsnevringen (6), '—op'ps t r øms enden til røret ( ev) separert fra den ytre omhylling (1) ved hjelp av elastiske, fluidtette midler istand til å absorbere ekspansjoner på grunn av temperaturdifferanser mellom rør og omhylling.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved de elastiske fluidtette midler som absorberer ekspansjonene er ekspansjonsbelger.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at de elastiske, fluidtette midler for absorbering av ekspansjon er en teleskopisk rørformet enhet utstyrt med fjærer og fluidtette pakninger.

4. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den elastiske, fluidtette anordning for absorbering av ekspansjonen i den nedre ende er gjort fast med den ytre omhylling og i den øvre ende fast med materøret ved bruk av mellomliggende deler som sikrer forbindelser av disse anordninger, på den ene side med den ytre omhylling og på den annen side med materøret.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at de mellomliggende deler er flenser.

6. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at materøret er fast med den konvergerende-divergerende dyse som utgjør en inn-snevring, ved hjelp av en fast konstruksjon utvendig omhyllingen .

7. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at materøret er utstyrt med ytre kjøleanordninger.

8. Innretninger ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at materøret er rettlinjet og at oppstrømsenden koaksialt er forbundet med den ytre omhylling.

9. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at materøret partielt er krummet og at oppstrømsenden befinner seg lateralt på den ytre omhylling mens nedstrømsenden er koaksialt med den ytre omhylling.