NO863469L - Herbicid og fremgangsmaate for anvendelse derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et herbicid og en fremgangsmåte for anvendelse derav.

De enestående herbicidegenskapene av glyfosat og flere av dets mer oppløselige salter er velkjente. Som angitt av Grossbard og Atkinson i "The Herbicide Glyphosate", Butterworths, Boston, 1985 og av J.E. Franz i US-patent nr. 3.799.758 er glyfosat et bredspektret, ikke-selektivt, post-emergensherbicid som har høy enhetsaktivitet på en lang rekke både ettårige og flerårige planter. Den kan fremstilles og påføres som glyfosat per se eller et hvilket som helst av en svært lang rekke glyfosatderivater og homologer som, ifølge Franz, innbefatter halogen; hydroksy; tio; ammonium; mono- og di-alkylamin; hydroksyalkyl og alkenylamin, hydrokarbyl, hydrokarbonoksyhydrokarbyl, halohydrokarbyl, og halo-hydrokarbonoksyhydrokarbyletere og tioestere; aminohydrokarbyl; metalloksy innbefattende alkali- og jordalkali, kobber, sink, mangan og nikkel-oksy; aminooksy; organisk aminooksy; og/eller derivater av sterke syrer og homologer derav. Ifølge Franz, supra, er alkali-, jordalkali-, ammonium- og organiske aminsalter foretrukket. Isopropylaminsaltet er markedsført av Monsanto Chemical Company som "Roundup".

Ifølge Grossbard et al., supra, overføres flyfosat når det bringes i kontakt med plantebladverket til planterøttene, "rhyzomes", og det øvre delings-vevet, dette er årsaken til de systemiske egenskapene og resulterer i total ødeleggelse av mange resistente flerårige ugresstyper så som "rhyzome sorghum halepense", Agropyron repens, Cirsium arvense (åkertistel), Cyprus spp., C. dactylon, og andre. Glyfosat per se har en relativt bred herbicidanvendelighet siden den er aktiv på en lang rekke vegetasjoner. Den er systemisk, ikke-vedvarende, og metaboliseres lett av mikroorganismene i jorden slik at det dannes næringsstoffer for plantene, innbefattende fosforsyre, ammoniakk og karbondioksyd. Følgelig er glyfosat miljømessig hensiktsmessig sammenlignet med mange alternative herbicider. Av disse grunner markedsføres glyfosat-holdige herbicider i mer enn 100 land og benyttes til å kontrollere uønsket vegetasjon innenfor nyttevekster, gårdsdrift, frukthager, industriområder og park-områder, og i privathager.

Imidlertid finnes det stadig rom for forbedring. Selv om glyfosat er svært aktivt, bredspektret, systemisk, miljømessig relativt ufarlig herbicid, er oppløseligheten i vann ved 25"C bare 1,2 vekt-%, og mange av dets homologer og salter er bare lite oppløselige eller i det vesentlige uoppløselige i vann og organiske oppløsningsmidler. F.eks. har Franz vist at glyfosat-saltsyre-"saltet" er i det vesentlige uoppløselig i både vann og tetrahydrofuran. Glyfosat er dyrt og, når det anvendes i anbefalte doser som isopropylaminsaltet, kontrollerer det ikke fullstendig alle plantespesies og maksimal kontroll oppnås ikke før 1 til 3 uker avhengig av plantespesies, dose osv. Videre viser mange av de organiske aminsaltene som foretrekkes av Franz negative miljømessige virkninger som utgangs-forbindelsen selv ikke viser. F.eks. er isopropylaminsaltet toksisk for fisk og er ikke godkjent, i det minste ikke i USA, for anvendelse på akvatisk vegetasjon. Den aktive delen av molekylet i anvendelige (vannoppløselige) forbindelser - glyfosatsegmentet - er relativt kjemisk ustabilt selv i svakt basiske omgivelser. Følgelig hydrolyseres glyfosat i svak base, dette forklarer forbindelsens manglende evne til å kontrollere vegetasjon i noen tilfeller. Mineralstøv som akkumuleres på vegetasjonen er generelt alkalisk, og hydrolyse som kan finne sted i slike omgivelser (sannsynligvis ved amidforbindelsesleddet i forbindelsen) deaktiverer glyfosat som et herbicid.

Flere forskere har funnet at herbicidaktiviteten av glyfosat og dets forbindelser kan forøkes i visse henseender ved sammensetning med andre forbindelser. F.eks. angir Grossbard og Atkinson, supra, på side 226, at under egnede betingelser kan ammoniumsalter, så som ammoniumsulfat, øke fytotoksisiteten av en rekke vannoppløselige blad-påførte herbicider, innbefattende visse vannoppløselige glyfosatderivater. Ifølge Grossbard et al. er disse virkningene spesielt tydelige når ammoniumsalter så som ammoniumsulfat blandes med det egnede overflateaktive midlet (ibid., side 228). Virkningene av flere andre forbindelser er også undersøkt. F.eks. angir Grossbard et al. på side 229, at andre ammoniumsalter enn ammoniumsulfat har vist forbedrede herbicidvirkninger i isolerte under-søkelser og at disse virkningene er mindre enn man tidligere har observert i andre tilfeller med ammoniumsulfat. De angir også at i et forsøk på C. rotundas, ble det observert svak forbedring i glyfosatakti-vitet ved tilsats av urea til preparatet. Andre forskere har undersøkt de relative virkningene av hydrofile og lipofile overflateaktive midler i nærvær eller fravær av andre komponenter, så som ammoniumsalter (Grossbard et al., ibid., side 228). Flerverdige syrer så som orthofosfor-syre og oksalsyrer er angitt å ha gitt forbedring av kontrollen av Agropyron repens benyttet i kombinasjon med visse oppløselige glyfosatderivater (Grossbard et al., supra, side 230). Selv om den nøyaktige virkningsmåten for de tidligere undersøkte ammoniumsaltene, de overflateaktive midlene, de flereverdige syrene og andre additiver, ikke er kjent med sikkerhet, er det foreslått at visse ammoniumsalter modifiserer membranpermeabiliteten for plantene, men synes ikke direkte å påvirke translokasjonen, mens de flerverdige syrene kan forbedre aktiviteten av isopropylaminsaltet ved å utskille og/eller immobilisere metaller så som kalsium (ibid., side 230). Imidlertid påvirkes herbicideffektiviteten, per se, av glyfosatforbindelser og preparater, ifølge Franz, ikke av typen salt, dvs. glyfosatmotionet. Følgelig angir Frans i kapitlet som behandler oppdagelsen, utviklingen og kjemien for glyfosat publisert av Grossbard et al., supra, at "etter penetrering inn i bladvevet eksisterer glyfosat derfor i apoplasten, hovedsakelig i den monoanioniske formen og vandrer via bløtbasten som dianionet. Den lignende herbicidaktiviteten av glyfosatsyre og mange av dens oppløselige salter ... tyder på at motionet kan påvirke sammensetningens oppløselighet, men ikke den samlede biologiske aktiviteten." (Grossbard et al., supra, side 9.)

Kort uttrykt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse nye flytende, vannoppløselige, herbicidpreparater av glyfosat, eller dets derivater, og svovelsyre og/eller blandinger av glyfosat, svovelsyre og chalkogenforbindelser av formelen Rj-CX-R2hvor X er oksygen eller svovel, Rj og R2er uavhengig valgt fra hydrogen, enverdige organiske rester, NR3R4og NR5hvori R3og R4er uavhengig valgt fra hydrogen og enverdige organiske rester og R5er en toverdig organisk rest, forutsatt at minst en av Rj og R2er NR3R4eller NR5. Disse preparatene inneholder (eller danner ved fordampning av oppløsningsmidlet) reaksjonsprodukter av glyfosat, eller dens derivater, og svovelsyre og/eller glyfosat, svovelsyre og de angitte chalkogenforbindelsene. Oppfinnelsen tilveiebringer videre nye fremgangsmåter for kontrollering av vegetasjon med slike preparater. Disse preparatene har mange fordeler sammenlignet med glyfosat og dets homologer og derivater, innbefattende metall- og aminsaltene beskrevet av Franz, supra, og de kommersielt tilgjengelige, vannoppløselige organiske aminsaltene (f.eks. fra Roundup). De svovelsyre-holdige preparatene er langt mer oppløselige enn glyfosat, og de er vesentlig mer kjemisk stabile, mindre toksiske, lar seg billigere fremstille, og er mer aktive på en bredere gruppe vegetasjon enn aminsaltene så som isopropylaminsaltet. Glyfosat-svovelsyre- og glyfosat-svovelsyre-chalkogenf or - bindelse-preparatene kan være enten faste stoffer eller væsker, og konsentrerte flytende systemer kan fremstilles inneholdende bare glyfosat og svovelsyre og er oppløsningsmiddel-frie, fullstendig stabile ved romtemperatur og blandbare med vann og andre polare oppløsningsmidler i alle forhold. Følgelig eliminerer de behovet for toksiske, dyre organiske aminderivater, så som isopropylaminsaltet, som kan være toksisk overfor miljøet og for dyr så som fisk. Likevel tilveiebringer det konsentrerte, vannoppløselige, kjemisk stabile, hurtigvirkende, bredspektrede, ikke-kaustiske, herbicidpreparater som lett kan fremstilles, forsendes, lagres og anvendes. Følgelig reduserer disse preparatene og fremgangsmåtene kostnadene og miljøskadene og helsefarene forbundet med plantekontroll ved at de reduserer prisen og toksisiteten av herbicidmidlet og mengden materiale som må påføres. Det er også funnet av glyufosat svekker flere egenskaper ved svovelsyre, innbefattende dens korrosivitet.

De nye preparatene virker hurtigere og er mer bredspektrede herbicider, og de muliggjør rask, fullstendig kontroll av spesies som ikke kan kontrolleres i tilstsrekkelig grad ved hjelp av organoamin-glyfosatpre-paratene. De utvider dermed området av spesies som glyfosatkomponenten er aktiv overfor. Nærmere bestemt er forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse mer aktive for kontroll av bredbladede planter enn andre glyfosat-holdige preparater. De er også mer kjemisk stabile enn andre preparater som inneholder glyfosat siden de minimaliserer aktivitetstapet som ellers oppstår ved hydrolyse av glyfosatenheten under alkaliske betingelser som kan foreligge på støvet bladverk, i påførelsesutstyret, og i vannet som benyttes for fortynning.

Den kjemiske stabiliteten og tilsynelatende potensieringen av glyfosat i de nye preparatene kan delvis skyldes direkte potensiering av glyfosat- aktivitet ved hjelp av syre- og ureakomponentene og motstanden mot basehydrolyse som kan tilveiebringes av svovelsyrekomponenten. Mens svovelsyre tilsynelatende potensierer glyfosatets herbicidaktivitet og forbedrer dets kjemiske stabilitet og oppløselighet, svekker glyfosatkomponenten syren ved å svekke dens korrositet og reaktivitet overfor utstyr, personell og bekledning. Mens, f.eks., reaksjonsproduktet med molforhold 1/1 glyfosat/H2S04inneholder 36 vekt-% svovelsyre, vil det ikke øyeblikkelig brenne hud eller ødelegge bekledning på samme måte som vandige oppløsninger inneholdende en ekvivalent mengdre fri svovelsyre.

På grunn av disse og andre fordelaktige egenskaper reduserer de glyfosat-svovelsyre-holdige preparatene ifølge oppfinnelsen kostnaden forbundet med vegetasjonskontroll; de er lettere å håndtere, lagre, forsende og anvende. De er mindre toksiske for omgivelsene, og etterlater mindre rester i vekster på grunn av den høyere spesifikke aktiviteten.

Herbicidpreparatene ifølge oppfinnelsen innbefatter blandinger av svovelsyre og glyfosat [N-(fosfono-metyl)glycin] og av svovelsyre, glyfosat og chalkogenforbindelser av formelen Rj-CX-R2hvor X er oksygen eller svovel, Rj og R2er uavhengig valgt fra hydrogen, enverdige organiske rester, NR3R4og NR5hvori R3og R4er uavhengig valgt fra hydrogen og enverdige organiske rester og R5er en toverdig organisk rest, forutsatt at minst en av Rj og R2er NR3R4eller NR5. Disse preparatene inneholder (eller danner ved inndampning av oppløs-ningsmidlet) reaksjonsprodukter av glyfosat, eller dets derivater, og svovelsyre og/eller av glyfosat, svovelsyre og de omtalte chalkogenforbindelsene. Fremgangsmåtene innbefatter kontrollering av vegetasjon med slike preparater.

Det er funnet at svovelsyre er i stand til reversibelt å reagere med glyfosat og med kombinasjoner av glyfosat og de omtalte chalkogenforbindelsene under visse reaksjonsbetingelser, og at glyfosatreaksjonsprodukter av svovelsyre kan dannes. Under egnede betingelser, som beskrevet nedenfor, kan også glyfosat-chalkogenforbindelsens reaksjonsprodukt med svovelsyre, som inneholder et mol av hver av de tre bestanddelene, dannes. Påføring av en hvilken som helst av eller en kombinasjon av disse bestanddelene på plantebladverk kontrollerer raskt og effektivt den behandlede planten.

Overraskende dehydrerer ikke den konsentrerte svovelsyren, en sterk Lowry-Bronsted-syre og svært sterkt dehydreringsmiddel, glyfosatkomponenten på samme måte som forskjellige sukkertyper og mange andre organiske forbindelser. Heller ikke reagerer den med glyfosat under dannelse av en krystallinsk, vann-uoppløselig salt som angitt av Franz, for konsentrert saltsyre. 1/1 glyfosat/svovelsyrereaksjonsproduktet er en vannoppløselig, kjemisk og fysisk stabil, ikke-korrosiv, ikke-toksisk væske ved værelsesbetingelser. De 2/1 glyfosat/H2S04og 1/1/1 glyfosat/chalkogenforbindelse/H2S04molare produktene er svært oppløselige i vann ved værelsesbetingelser, og de er også kjemisk og fysisk stabile, ikke-toksiske, ikke-korrosive væsker. Svovelsyre-glyfosatreaksjonsprodukter som inneholder 2 mol svovelsyre pr. mol glyfosat, så vel som de som inneholder 3 mol svovelsyre pr. mol glyfosat, kan også dannes. Overskudd av svovelsyre kan også være tilstede, selv om slike preparater er mindre foretrukne på grunn av den høyere korrositeten. Derimot danner kombinasjoner av glyfosat og saltsyre vann-uoppløselige, korrosive, toksiske, kjemisk ustabile blandinger som gradvis utvikler hydrogenklorid, og til sist etterlater bare glyfosat.

Uten at man ønsker å være begrenset til en spesiell teori, kan svovelsyrereaksjonsproduktene med glyfosat eller med glyfosat og chalkogenforbindelsene inneholde en eller flere kombinasjoner av reaktantene innbefattende addisjonsprodukter av svovelsyre og glyfosat eller av svovelsyre, glyfosat og chalkogenforbindelsen, (2) N-sulfonsyreglyfosatet, (3) N-fosfonometyl-N-sulfonometylaminet, og/eller (4) sulfatet eller bisulfatet av glyfosat hvori glyfosatmolekylet er protonert med ett eller to hydrogenatomer slik at det tilsvarende kationet dannes som deretter forbinder seg med henholdsvis bisulfat- eller sulfatanionet. Svovelsyreaddisjonsproduktene, N-sulfonsyrederivatene, og N-fosfonometyl-N-sulfonmetylaminderivatene kan, når de er tilstede, også være protonert i nærvær av konsentrert svovelsyre slik at de tilsvarende sulfat og/eller bisulfatsaltene dannes. Diglyfosataddisjonsproduktet av svovelsyre er vist skjematisk ved følgende strukturformel:

En tilsvarende struktur antas å gjelde for glyfosat-chalkogenforbindelse-svovelsyreaddisjonsproduktet hvori chalkogenatomet i chalkogenforbindelsen er forbundet med syre-svovelatomet. Mono-glyfosataddisjonspro-duktet av svovelsyre antas å ha en struktur lignende den viste, med bare et glyfosatmolekyl forbundet med hvert svovelsyremolekyl.

N-sulfonsyrederivatet antas i dag å ha struktur formelen:

mens N-fosfonometyl-N-sulfonometylaminet antas å ha følgende strukturformelen:

Bisulfatsaltet antas, når det er tilstede, å ha strukturformelen:

og sulfatsaltet antas å ha en struktur svarende til den for bisulfatsaltet hvori det andre protonet fra svovelsyren protonerer glyfosatmolekylet, sannsynligvis ved fosfonsyregruppen, slik at det tilsvarende toverdige kationet forbundet med et sulfatanion dannes. Protonerte salter av addisjonsproduktene, N-sulfonsyre og N-fosfonometyl-N-sulfonometylamin antas, når de er tilstede, å være protonert og forbundet med bisulfat-eller sulfatanioner på en måte svarende til den som er vist for bisulfat-og sulfatsaltene av glyfosat.

De eventuelt chalkogen-holdige forbindelsene som også kan anvendes i disse preparatene har den empiriske formelen:

hvor X er oksygen eller svovel og Pq og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen, enverdige organiske rester, NR3R4og NR5, hvor minst en av Rj og R2er NR3R4eller NR5. R3og R4er uavhengig valgt fra oksygen og enverdige organiske rester, og R5er en toverdig organisk rest. Når Rj, R2, R3og/eller R4er enverdige organiske rester, kan slike rester innbefatte, f.eks., alkyl, aryl, alkenyl, alkenylaryl, aralkyl, aralkenyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, eller alkynyl, som kan være substi-tuerte eller usubstituerte med sidestående funksjonelle grupper så som

hydroksyl, karboksyl, oksyd, tio, tiol, eller andre, eller de kan inneholde heteroatomer så som oksygen, svovel, nitrogen eller andre. R5kan være en hvilken som helst toverdig organisk rest så som alkdyl, ardyl, alkendyl, alkyndyl, aralkdyl, aralkendyl, osv., som kan inneholde sidestående atomer eller substituenter og/eller heteroatomer som beskrevet for R3og R4. Fortrinnsvis er R3og R4hydrogen eller hydrokarbylrester som sammen inneholder ca. 10 karbonatomer eller mindre, og X er fortrinnsvis oksygen. Slike substituenter er i dag foretrukket på grunn av deres relativt høyere kjemiske stabilitet. Spesielt foretrukne chalkogen-holdige forbindelser innbefatter urea, tiourea, formamid, og blandinger av disse.

I det vesentlige et hvilken som helst forhold mellom glyfosat og svovelsyre kan anvendes, viktig er bare at en tilstrekkelig mengde av hver bestanddel er tilstede slik at man oppnår en herbicidisk effektiv mengde av ett eller flere av de fosfat-svovelsyrereaksjonsproduktene. Det er funnet at glyfosat-svovelsyre- og glyfosat-chalkogenforbindelse - svovelsyrereaksjonsproduktene er mer oppløselige og mer herbicidisk aktive enn glyfosat alene, og at slike addisjonsprodukter kontrollerer en videre variasjon av vegetasjon enn glyfosat og organoaminglyfosatsaltene, så som isopropylaminsaltet. Følgelig kan preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholde bare mindre mengder av ett eller flere av de omtalte reaksjonsproduktene i nærvær eller fravær av overskudd glyfosat eller svovelsyre. Som regel er imidlertid en betydelig andel av glyfosatet og svovelsyren tilstede som ett eller flere slike reaksjonsprodukter. Følgelig vil glyfosat/H2S04-molforholdet vanligvis være minst ca. 0,1, generelt minst ca. 0,5. Preparater som har glyfosat/r^SO.molforhold på 0,5 inneholder (eller danner ved fordampning av oppløsningsmidlet fra fortynnede oppløsninger) 50% av svovelsyren som mono-glyfosat-svovel-syrereaksjonsproduktet. Glyfosat/I^SC^-molforholdet er generelt under ca. 10, vanligvis under ca. 5 og fortrinnsvis ca. 2 eller mindre. Molforhold på 2 betegner di-glyfosat-svovelsyrereaksjonsproduktene. De fleste preparater vil ha glyfosat/I^SO^-molforhold i området fra ca. 0,1 til ca. 10, fortrinnsvis ca. 0,1 til ca. 2. Mono-glyfosat-svovelsyrepreparatet, f.eks. reaksjonsproduktet av et mol av hver reaktant, foretrekkes i dag idet det kan fremstilles, lagres, forsendes og påføres som en væske uten noe oppløsningsmiddel. Dette produktet er en stabil væske ved 210 C, og det inneholder 63,3 vekt-% glyfosat og 36,7 vekt-% svovelsyre som tilsvarer et glyfosat/I-^SO^-molforhold på 1. Di-glyfosat-svovelsyrereak-sjonsproduktet er et fast stoff under værelsesbetingelser og kan fremstilles, forsendes, og lagres som sådant. Det er oppløselig i vann ved 21 "C i et omfang på ca. 60 vekt-% og kan også fremstilles, lagres, og forsendes i denne formen. Preparater som har glyfosat/F^SO^-molforhold over 1 og under 2, betegner preparater som inneholder en kombinasjon av mono- og di-glyfosat-svovelsyrereaksjonsproduktene. Reaksjonsprodukter som i dag er foretrukket, spesielt for fremstilling og/eller anvendelse som konsentrater, inneholder f.eks. 5 vekt-% eller mer av kombinasjonen av fosfat og svovelsyre, og har glyfosat/F^SO^-molforhold på ca. 1/3 til ca. 1/1. Innenfor dette området av molforhold kan stabile, ikke-korrosive flytende preparater og konsentrerte oppløsninger oppnås. Når glyfosat/H2S04-molforholdet økes mye over 1/1 i konsentrerte væsker eller oppløsninger, vil en fast fase vise tendens til å utskilles. Når molforholdet reduseres mye under 1/3 (dvs. 3 mol svovelsyre pr. mol glyfosat), kan blandingen bli korrosiv hvilket tyder på at oksydasjons- og dehydreringsaktivitetene av svovelsyre ikke er fullstendig svekket av glyfosatet.

De nye preparatene innbefatter også kombinasjoner som inneholder en av de omtalte chalkogenforbindelsene i tillegg til glyfosat og svovelsyre. Nærværet av chalkogenforbindelsen resulterer i dannelsen av glyfosat-chalkogenforbindelse-svovelsyrereaksjonsproduktet som inneholder et mol av hver av de tre bestanddelene. Dette tre-komponentreaksjonsproduktet kan være tilstede i blanding med mono- og/eller di-glyfosat-svovelsyrereaksjonsproduktene avhengig av de respektive molforholdene av de tre bestanddelene. Svært små mengder av chalkogenforbindelsen relativt til glyfosat og svovelsyre kan anvendes. Når imidlertid chalkogenforbindelsen anvendes, vil chalkogenforbindelses/H2S04-molfortioldet vanligvis være minst ca. 0,1, generelt minst ca. 0,5, fortrinnsvis ca. 0,5 til under 2, og mest fortrinnsvis ca. 1. Følgelig er de mest foretrukne chalkogenforbindelses-holdige preparatene de som inneholder ett mol av hver av de tre bestanddelene: glyfosat, chalkogenforbindelse og svovelsyre.

Nærværet av mono- og/eller di-glyfosat-svovelsyrereaksjonsproduktene og av glyfosat-chalkogenforbindelse -svovelsyrereaksjonsproduktene er fastslått ved flere observasjoner. F.eks. oppløses glyfosat, som er oppløselig i vann bare i et omfang på 1,2 vekt-% ved 25 °C, i konsentrert (100%) svovelsyre i et omfang på 63.3 vekt-%. Selv høyere glyfosatkon-sentrasjoner kan oppnås ved dannelse av di-glyfosat-svovelsyrereaksjons-produktet. For det andre gir oppløsning av glyfosat i konsentrert svovelsyre en betydelig eksoterm hvilket tyder på at det finner sted en reaksjon mellom glyfosat og svovelsyre. Videre svekkes flere av de karakteristiske kjemiske aktivitetene av svovelsyre i stor grad eller er ikke tilstedeværende når syren blandes med glyfosat. Reaksjonsproduktene forkuller ikke cellulose eller andre materialer som normalt angripes av konsentrert svovelsyre. Ikke dessto mindre foreligger svovelsyren fremdeles som syre og er ikke nøytralisert, f.eks. ved omvandling til et Bronsted-salt, hvilket fremgår ved titrering med standard base. Det samme gjelder de chalkogenforbindelses-holdige preparatene. Tilsats av en av de omtalte chalkogenforbindelsene til preparatene som inneholder glyfocat og svovelsyre gir en eksoterm reaksjon som er karakteristisk for reaksjonen mellom urea og svovelsyre som finner sted ved dannelsen av urea-svovelsyreaddisjonsproduktene omtalt i US-patent nr. 4.445.925.

Flere av de nye glyfosat-svovelsyrereaksjonsproduktene, så som di-glyfosatproduktet, kan fremstilles som faste stoffer, mens alle de omtalte reaksjonsproduktene kan fremstilles og anvendes som rene væsker eller oppløsninger. F.eks. er mono-glyfosatproduktet (glyfosat/F^SC^-molforhold på 1/1) flytende under værelsesbetingelser i fravær av noe oppløs-ningsmiddel, og er blandbart i alle forhold med vann og andre polare oppløsningsmidler.

De nye reaksjonsproduktene påføres vanligvis på vegetasjon i flytende form, og slike væsker inneholder herbicidisk effektive mengder av glyfosat-syrereaksjonsproduktene. Selv om disse reaksjonsprodutkene viser herbicid aktivitet ved svært små konsentrasjoner og i svært små doser, er glyfosatet vanligvis tilstede i preparatet i en konsentrasjon på minst ca. 0,05 vekt-%, og fortrinnsvis minst ca. 0,1 vekt-%. Høyere konsentrasjoner er vanligvis foretrukket for fremstilling, forsendelse og lagring. I slike preparater vil glyfosatkonsentrasjonen være minst ca. 10 vekt-%, generelt minst ca. 20 vekt-%, fortrinnsvis minst 30 vekt-%, og kan også overskride 50 vekt-%. Som beskrevet heri kan glyfosatkonsen-trasjoner så høye som 63,3 vekt-% oppnås i de flytende preparatene.

De nye flytende og faste preparatene kan inneholde ett eller flere andre materialer som ikke ødelegger herbicidaktiviteten av glyfosat-svovelsyre-reaksjonsproduktet. Slike ytterligere materialer innbefatter typisk overflateaktive midler som letter fuktingen av bladverket og korrosjons-inhibitorer som de som er beskrevet i US-patentene 4.402.852 og 4.404.116.

Glyfosat kan fremstilles ved reaksjonen mellom glycin og klormetylfos-fonsyre som beskrevet av J.E. Franz i US-patent nr. 3.799.758. Alternative fremgangsmåter for fremstilling av glyfosat er omtalt og/eller henvist til av Grossbard et al., supra.

De aktive glyfosat-svovelsyrerreaksjonsproduktene kan fremstilles ved å tilsette svovelsyre til fortynnede oppløsninger av glyfosat (idet glyfosat ikke er svært oppløselig) eller tilsette glyfosat til enten fortynnet eller konsentrert svovelsyre. Reaksjonen mellom glyfosat og svovelsyre er sterkt eksoterm. Når følgelig konsentrerte preparater fremstilles, er det foretrukket å enten avkjølte reaktantene eller på annen måte sørge for varmedissipasjon. Selv om glyfosat er termisk stabilt ved temperaturer på opptil ca. 200 "C, er det foretrukket å opprettholde mye lavere temperaturer i nærvær av sterke syrer, så som svovelsyre. Følgelig foretrekkes det i dag å tilveiebringe kjøling for å sikre at reaksjonstemperaturen holdes ved ca. 70"C eller lavere, mest fortrinnsvis ca. 50°C eller lavere i konsentrerte systemer, f.eks. systemer hvori glyfosatet og svovelsyren, i kombinasjon, utgjør minst ca. 20 vekt-% av kombinasjonen, og spesielt når de utgjør mer enn 40% av sammensetningen.Egnet avkjøling kan tilveiebringes ved hjelp av isbad, anvendelsen av på forhånd avkjølte reaktanter, anvendelse av en del av på forhånd fremstilt materiale, resirkulerende avkjølingssystemer, gradvis tilsetning av glyfosat til svovelsyren, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Reaksjonstemperaturen og termisk stabilitet for reaktant og produkt er av mindre betydning i mer fortynnede systemer, f.eks. systemer hvori glyfosatet og svovelsyren utgjør mindre enn 20 vekt-% av det samlede preparatet. Når følgelig glyfosat tilsettes til en fortynnet oppløsning, f.eks. 5 til 10 vekt- %, av svovelsyre, er gradvis tilsetning av glyfosat vanligvis tilstsrekkelig til å forhindre for høye temperaturer i reaksjonsfasen.

Glyfosat-svovelsyrepreparater som har glyfosat/I^SC^-molforhold på ca. 1 kan fremstilles i flytende form ved romtemperatur i fravær av noe oppløsningsmiddel. Preparater som inneholder betydelige overskudd glyfosat vil imidlertid utfelle, eller ikke oppløse, di-glyfosatreaksjonsproduktet av svovelsyre og/eller overskudd glyfosat i fravær av fortynn-ingsmidler så som vann eller andre polare oppløsningsmidler. I slike tilfeller kan di-glyfosatproduktet, i nærvær eller fravær av overskudd uomsatt glyfosat, separeres fra den flytende fasen og senere oppløses i vann eller annet oppløsningsmiddel før anvendelse.

De nye glyfosat-chalkogenforbindelse-svovelsyreherbicidene kan fremstilles ved å tilsette chalkogenforbindelsen til på forhånd fremstilte glyfosat-svovelsyrereaksjonsprodukter, ved samtidig eller trinnvis tilsats av chalkogenforbindelsen og glyfosatet til svovelsyre, tilsats av svovelsyre til oppløsninger av chalkogenforbindelsen og glyfosatet, eller ved tilsats av glyfosat til på forhånd fremstilte chalkogenforbindelse-svovelsyreaddisjonsprodukter. Når på forhånd fremstilte glyfosat-svovelsyrereaksjonsprodukter eller chalkogenforbindelse-svovelsyrereaksjonsprodukter anvendes i slike preparater, hvilket i dag er foretrukket, har det på forhånd fremstilte materialet, selv om det ikke er viktig, et glyfosat/F^SO^ eller halogenforbindelse/I^SO^-molforhold lavere enn 2. Denne forholdsregelen vil sikre tilgjengeligheten av reaktive seter på svovelsyren for reaksjon med den tredje komponenten, f.eks. enten glyfosat eller chalkogenforbindelsen. Fremgangsmåter som er egnet for fremstilling av urea-svovelsyreaddisjonsprodukter er omtalt i US-patent nr. 4.445.925, supra, og addisjonsproduktene av andre chalkogenforbindelser beskrevet heri kan fremstilles ved disse fremgangsmåtene.

I det vesentlige alle typer vegetasjon kan kontrolleres ved å påføre en herbicidisk effektiv mengde av glyfosat-svovelsyre og/eller glyfosat-chalkogenforbindelse-svovelsyrekombinasjonene på bladverket. Selv om svært små doser av de nye preparatene hindrer plantevekst, innbefatter egnet kontroll vanligvis påføring av tilstrekkelig herbicid til enten å eliminere uønsket vegetasjon eller hindre dens vekst. Dosene som er påkrevet for å oppnå disse virkningene varierer naturligvis avhengig av plantetypen (på grunn av variasjoner i spesifikk planteresistens) og plantestørrelse og modenhet. Modnere planter er generelt mer resistente overfor herbicider og krever høyere doser for et sammenlignbart kon-trollnivå. Nyttige doser kan best uttrykkes ved glyfosatdosene og tilsvarer generelt minst ca. 115 ml glyfosat pr. hektar, fortrinnsvis minst ca. 235 ml pr. hektar. Doser svarende til glyfosatdoser på ca. 235 ml til ca. 23 liter pr. hektar er generelt tilstrekkelig til å kontrollere de fleste ugresstyper og kratt som finnes på jordbruksområder. De omtalte glyfosatdosene tilsvarer grovt sett minst ca. 1,1, fortrinnsvis minst ca. 2,2, og vanligvis fra ca. 2,2 til ca. 225 kg pr. hektar av sammensetningen av glyfosat og svovelsyre eller glyfosat-kalkogenforbindelse-svovelsyre (på en oppløsningsmiddelfri basis).

De omtalte herbicidene kan anvendes for effektivt å kontrollere vegetasjon både på tørt land og aquatisk vegetasjon innbefattende alle typer gress, bredbladede planter og sukkulenter varierende fra fingerhirse til alle typer trær, innbefattende løvtrær og nåletrær. Eksempler på uønsket vegetasjon som typisk kontrolleres for jordbruksformål på tørt land er: svartsennep (brassica nigra), krushøymole (rumex crispus), åkersvineblom (senecio vulgaris), "pineapple wed" (matricaria matricarioides), "swamp smartweed" (taic) (polygonum coccineum), taggsalat (lactuca scariola), "lance-leaved groundcherry" (physalis lanceifolia), kålmolke (sonchus oleraceus), blanksennep (sisymbrium irio), ugressgullurt ((amsinckia intermedia), "hairy nightshade" (solanum sarrachoides), gjetertaske (capsella bursa-pastoris), solvendel (helianthus annus), tungrass (polygonum aviculare), toppamarant (amaranthus hybridus), hestehamp (conyza canadensis), mykvitann (laminum ampexicaule), grønnkrokfrø

(xanthium strumarium), møllekattost (malva parviflora), meldestokk (chenopodium album), "puncture vine" (tribulus terrestris), "common purslane" (portulaca oleracea), "prostrate sprunge" (euphorbia supina), Telegraph plant" (heterotheca grandiflora), "carpetweed" (mollugo verticillata), stjerneknoppurt (centaurea solstitialis), maritistel (silybum marianum), tappgåseblom (anthemis cotula), smånestle (urtica urens), svinemelde (atriplex patula), vassarv (stellaria media), honsblom (anagallis arvensis), duskamarant (amaranthus retroflexus), "minners lettuce"

(montia perfoliata) "turkey mullein" (eremocarpus setigerus), gatemelde

(chenopodium murale), meldeanarant (amaranthus blitoides), "silverleaf nightshade" (solanum elaeagnifolium), honningkarse (cardaria draba), "largeseed dodder" (cuscuta indecora), kroksnegleskolm (medicargo polymorpha), "horse purslane" (trianthema portulacastrum), "field bindweed" (Iconvolvulus arvensis), "Russian knapweed" (centaurea repens), "flax-leaved fleabane" (conyza bonariensis), reddik (raphanus sativus), hvitamarant (amaranthus albus) "stephanomeria" (stephanomeria exigua), "wild turnip" (brassicia campestris), "buffalo goard" (cucurbita foetidissima), filtkongslys (verbascum thapsus), løvetann (taraxacum officinale), tistelkrokfrø (xanthium spinosum), sikori (cichorium intybus), fennikel (foeniculum vulgare), orientsteinkløver (melilotus indica), giftkjeks (conium maculatum), "broadleaf filaree" (erodium botrys), moskustranehals (erodium moschatum), tranehals (erodium circutarium), "ivyleaf morning-glory" (ipomea dederacea), "shortpod mustard" (brassica geniculata), smalkjempe (plantago lacenolata), "sticky chickweed"

(cerastium viscosum), "himalaya blackberry" (rubus procerus), vandre-veronika (veronica peregrina), sitronmelde (chenopodium ambrosioides) "spanish clover" (lotus purshianus), "australian brassbuttons" (cotula australis), kanadagullris (solida californica), "citron" (citrullus lanatus), orientsennep (sisymbrium orientale), "black nightshade" (solanum nodiflorum), "chinese thornapple" (datura ferox), tornbeiske (picris echiodes), veitistel (cirsium vulgare), stivdylle (soncus asper), "tasmanian goosefoot" (chenopodium pumilio), eikemelde (chenopodium botrys), "wright groundcherry" (physalis acutifolia), "tomatillo groundcherry"

(physalis philadelphica), byvortemelk (euphorbia peplus), "bitter apple"

(cucumis myriocarpus), "indian tobacco" (nicotiana bigelovii), ormevindel (ipomoea purpurea), vassgro (alisma triviale), rødt hønsegress (polygonum lapathifolium), "mature sowthistle" (sonchus asper), "yellow nutsedge"

(cyperus esculentus), "purple nutsedge" (cyperus rotundus), "lupine"

(lupinus formosus), og gresstyper av familien Gramineae såsom ettårig vanlig ryegress, rappgressarter, kildegress, hønsehirse, bermudagress, svingel, finntopp, durra o.l.

Oppfinnelsen skal videre beskrives ved hjelp av de følgende eksmplene som illustrerer spesifikke utførelser av oppfinnelsen og som ikke er ment å begrense omfanget av oppfinnelsen definert av de følgende kravene.

Eksempel 1

Fire forsøksparseller på 0,04 hektar, som alle inneholdt modne popula-sjoner av perumelde, dylle, hønsehirse, "jungle grass" og møllekattost ble behandlet med glyfosat-isopropylaminsaltet (som "Roundup") påført i en dose på 4,7 liter pr. hektar i et samlet sprayvolum på 470 liter pr. hektar. Alle ugresspopulasjonene var modne og hadde en gjennomsnittlig plantehøyde på ca. 300 mm. Tre dager etter påføringen ble omfanget av skade på alle planter av hvert spesies i hver forsøksparsell vurdert og bedømt ifølge en skala fra 1 til 10, 1 indikerer overhode ingen skade og 10 indikerer fullstendig nekrose. Disse resultatene er gjengitt ikolonne A under hvert ugress-spesies i tabell 1. Vurdering av ugress-kontrollen ble gjentatt 5 dager etter påføring ved å anvende det samme bedøm-melsessystemet. Disse resultatene er gjengitt under kolonne B for hvert ugress-spesies i tabell 1.

Eksempel 2

Fremgangsmpten beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt på fire forsøks-parseller med den samme ugresspopulasjonen med det unntak at glyfosat-isopropylaminsaltet ble påført i en dose på 2,3 liter pr. haktar. Alle andre betingelser var uendrede. Resultatene av dette forsøket er gjengitt for hvert ugress-spesies i tabell 1.

Eksempel 3

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt på fire ytterligere forsøksparseller med den samme ugresspopulasjonen, med det unntak at glyfosat-isopropylaminsaltet ble påført i en dose svarende til 585 ml pr. hektar (som "Roundup"). alle andre betingelser var de samme. Resultatene for hvert ugress-spesies er gjengitt i tabell 1.

Eksempel 4

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt på ytterligere fire forsøksparseller av den samme ugresspopulasjonen, med det unntak at plantene på disse parsellene ble behandlet med bladpåføring av en glyfosat-svovelsyresammensetning som hadde et glyfosat/P^SC^molforhold på 1. Dette preparatet ble påført i en dose, basert på ekvivalent glyfosatinnhold, svarende til 4,7 liter pr. hektar av glyfosat-isopropylaminsaltet. M.a.o. var mengden glyfosat påført i dette tilfellet ekvivalent med mengden glyfosat som finnes i 1,9 liter av glyfosat-isopropylaminsaltet (uttrykt som "Roundup"). Dette preparatet ble fortynnet til et samlet spray-volum på 470 liter pr. hektar før påføring. Skade på hvert ugress-spesies ble bedømt som i eksempel 1, og disse resultatene er gjengitt i tabell 1.

Eksempel 5

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4 ble gjentatt, med det unntak at glyfosat-svovelsyrepreparatet ble fåført på fire ytterligere forsøksparseller med den samme ugresspopulasjonen i en dose svarende til 2,3 liter pr. hektar ekvivalent glyfosat-isopropylaminsalt (basert på glyfosatekvi-valent). Bedømmelse av ugress-skade ble gjentatt som i eksempel 1, og resultatene er gjengitt i tabell 1.

Eksempel 6

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4 ble gjentatt på ytterligere fire forsøksparseller ved den samme ugresspopulasjonen, med det unntak at glyfosat-svovelsyresammensetningen ble påført i en dose svarende til 585 ml pr. heektar ekvivalent glyfosat-isopropylaminsalt. Alle andre betingelser var de sammen som i eksempel 4, og bedømmelsen av ugress-skaden ble gjentatt som i eksempel 1. Resultatene fra disse bedøm-melsene er angitt i tabell 1. Sammenligning av resultatene fra eksemplene 1 t.o.m. 6 viser at glyfosat - svovelsyrepreparatene ifølge foreliggende oppfinnelse gir tidligere kontroll av alle ugress-typer enn glyfosat-isopropylaminsaltet (resultater fra kolonne A) med unntak av hønsehirse ved den første bedømmelsen. Disse resultatene viser at glyfosat-svovelsyrepreparatene ga bedre langvarig kontroll av flere ugress-spesies innbefattende dylle og møllekattost og bevirket i det vesentlige ekvivalent kontroll av perumelde, hønsehirse og "jungle grass".

Eksempel 7

"Roundup" og reaksjonsproduktetmed molforhold 1/2 glyfosat/H2SO4ble påført på separate forsøksparseller av modne vinterugresstyper innbefattende blandede spesies av mottagelige gresstyper og bredbladede planter, såvel som noen bredbladede typer som generelt er mer tolerente overfor "Roundup". "Roundup"-påføringer ble utført i doser på 585, 1170 og 1775 ml pr. hektar av en oppløsning innkjøpt som "Roundup" og sammensatt slik at den inneholdt 120 g pr. liter ekvivalent glyfosat. Hver dose ble påført ved tre forskjellige sprayvolumer - 94, 280 og 470 liter pr. hektar, og hvert forsøk ble gjentatt 4 ganger i totalt 36 forsøk. Hver forsøksparsell ble bedømt visuelt 7, 15 og 25 dager etter spraying, og resultatene er gjengitt i tabell 2 som følger etter eksempel 8, inf ra.

De overveiende gressartene innbefattet trollfaks (bromus rigidus) og "wild barley" (hordeum leporinus). Dominerende bledbladede ugresstyper var reddik (raphanus satvius), hestehamp (conyza canadensis), tranehals (erodium cicutarium), slåpetorn (prunus sp.), åkersvineblom (senecio vulgaris), kålmolke (sonchos oleiaceus), vassarv (stellaria media) og ugressgullurt (amsinckia intermedia). Mindre bredbladede ugresstyper var "red maids" (calandrinia ciliata) og tungress (polygonum aviculare). Den eneste betydlige flerårige ugressplanten var bermudagress (cynodon dactylon).

Eksempel 8

Feltforsøket beskrevet i eksempel 7 ble gjentatt, med det unntak at herbicidet ble påført som et glyfosat/svovelsyre-reaksjonsprodukt inneholdende 2 mol svovelsyre pr. mol glyfosat og tilstrekkelig vann til at man fikk en sammensetning inneholdende 120 g pr. liter ekvivalent glyfosat. Som i eksempel 7 ble dette materialet påført i doser på 585, 1170 og 17551 pr. hektar, og hver dose ble påført ved sprayvolumer på 94, 280 og 470 liter pr. hektar. Hvert forsøk ble reprodusert fire ganger. Bedømmelse av ugress-frodighet for de tretten ugress-spesies inndelt som gresstyper og beredbladede ugress ble bedømt 7, 15 og 25 dager etter spraying og disse resultatene er gjengitt i tabell 2. Resultatene gjengitt i tabell 2 viser at, med bare to unntak hvori herbicidene var ekvivalente, var svovelsyre-glyfosatreaksjonsproduktet gjennomgående mer effektivt enn glyfosat-isopropylaminsaltet ("Roundup") ved 15 og 25 dager etter påføring på både gresstyper og bredbladede ugresstyper i alle doser og spray volumer. Svovelsyre-gly f osatreaksjons-produktet viste ekvivalent herbicid-aktivitet på både gresstyper og bredbladede ugresstyper i alle doiser og sprayvolumer; isopropylaminsaltet gjorde det ikke. Saltet viste betydelig mindre herbicid-aktivitet på bredbladede ugresstyper enn det gjorde på gresstyper. Svovelsyre-glyfosatreaksjonsproduktet viste også ekvivalent aktivitet ved alle fortynninger (sprayvolumer), mens isopropylaminsaltet ikke gjorde dette. F.eks. var aktiviteten av svovelsyre-glyfosatreaksjonsproduktet påført i en mengde på 470 liter pr. hektar sprayvolum ekvivalent med, og muligens overlegen, dets aktivitet ved lavere sprayvolumer på 94 og 280 liter pr. hektar. I motsenting til dette avtok aktiviteten av isopropylaminsaltet tydelig med fortynning. Følgelig var aktiviteten av saltet ved 470 liter pr. hektar sprayvolum betydelig mindre enn ved 94 og 280 liter pr. hektar for både gresstyper og bredbladede ugresstyper.

Selv om spesielle utførelser av oppfinnelsen er beskrevet skal det naturligvis understrekes at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse idet mange åpenbare modifikasjoner kan utføres, og oppfinnelsen innbefatter eventuelle slike modifikasjoner som faller innenfor rammen av de følgende kravene. F.eks. kan svovelsyrereaksjonsprodukter med herbicidisk aktive derivater og homologer av glyfosat ha fysiske egenskaper og herbicid-egenskaper svarende til de som vises av de omtalte svovelsyre-glyfosatreaksjonsproduktene, og slike reaksjonsprodukter er innbefattet innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Claims (37)

1. Herbicidpreparat, karakterisert ved at det innbefatter glyfosat og svovelsyre.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre innbefatter en kalkogen forbindelse av formelen R]^ - CX - R2 , hvori X er valgt fra oksygen og svovel, Rog R2 er uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen, énverdige organiske rester, NR3 R4 og NR5 , minst én av Rj og R2 er NR3 R4 eller NR5, R3 og R4 er uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen og énverdige organiske rester, og R5 er en toverdig organisk rest.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at den kalkogene forbindelsen innbefatter urea.

4. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at glyfosat/H2 S04 molforholdet er minst ca. 0,1.

5. Preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at glyfosat/H2 S04 molforholdet ikke er høyere enn ca. 10.

6. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at glyfosat/H2 SO4 molforholdet ikke er høyere enn ca. 1,5.

7. Preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at glyfosat/H2 S04 molforholdet ligger i området fra 1/3 til 1/1.

8. \ Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at glyfosat/H2 S04 molforholdet er ca. 1.

9. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det innbefatter minst 20 vekt-% glyfosat.

10. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at glyfosatet og svovelsyren, i kombinasjon, utgjør minst ca. 20 vekt-% av preparatet, glyfosatet utgjør minst ca. 10 vekt-% av preparatet, glyfosat/H2 S04 molforholdet er ca. 1 eller mindre, og preparatet er flytende.

11. Preparat ifølge krav 10, karakterisert ved at preparatet innbefatter en vndig oppløsning av glyfosatet og svovelsyren.

12. preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det innbefatter misnt ca. 0,1 vekt-% glyfosat, glyfosat/H2 SO4 molforholdet ligger i området fra ca. 0,1 til ca. 5, og preparatet innbefatter en vandig oppløsning.

13. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det innbefatter minst ca. 30 vekt-% glyfosat, og hvori glyfosat/H2 S04 molforholdet ligger i området fra ca. 0,5 til ca. 1.

14. Preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det videre innbefatter et overflateaktivt middel.

15. Vannoppløselig herbicid-preparat, karakterisert ved at det innbefatter reaksjonsproduktet av glyfosat og svovelsyre.

16. Preparat ifølge krav 15, karakterisert ved at glyfosatet utgjør minst ca. 20 vekt-% av preparatet.

17. Preparat ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at det videre innbefatter en chalkogenforbindelse av formelen Rj-CX-R2 hvori X er valgt fra oksygen og svovel, R\ og R2 er uavhengig valgt fra hydrogen, enverdige og organiske rester, NR3 R4 og NR5 , minst en av Rj og R2 er NR3 R4 eller NR5 , R3 og R4 er uavhengig valgt fra hydrogen og enverdige organiske rester, og R5 er en toverdig organisk rest.

18. Preparat ifølge krav 17, karakterisert ved at chalkogenforbindelsen innbefatter urea.

19. Preparat ifølge krav 15, 16, 17 eller 18, karakterisert ved at det videre innbefatter et overflateaktivt middel.

20. Vannoppløselig herbicidpreparat, karakterisert ved at det er fremstilt ved å omsette glyfosat med svovelsyre ved en temperatur på ikke mer enn ca. 70 "C.

21. Preparat ifølge krav 20, karakterisert ved at glyfosatet utgjør minst ca. 20 vekt-% av preparatet.

22. Preparat ifølge krav 20 eller 21, karakterisert ved at det videre innbefatter en chalkogenforbindelse av formelen Rj-CX-R2 hvori X er valgt fra oksygen og svovel, Rj og R2 er uavhengig valgt fra hydrogen, enverdige organiske rester, NR3 R4 og NR5 , minst en av R^ og R2 er NR3 R4 eller NR5, R3 og R4 er uavhengig valgt fra hydrogen og enverdige organiske rester, og R5 er en toverdig organisk rest.

23. Preparat ifølge krav 22, karakterisert ved at den chalkogene forbindelsen innbefatter urea.

24. Preparat ifølge krav 20, 21, 22 eller 23, karakterisert ved at det innbefatter minst ca. 30 vekt-% glyfosat.

25. Preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 20 til 24, karakterisert ved at det innbefatter en vandig oppløsning av reaksjonsproduktet av glyfosat og svovelsyre.

26. Herbicid preparat, karakterisert ved at det innbefatter en herbicidisk aktiv komponent, denne komponenten består hovedsakelig av reaksjonsproduktet av glyfosat og svovelsyre, hvori molforholdet mellom glyfosat og svovelsyre er ca. 1.

27. Preparat ifølge krav 26, karakterisert ved at det innbefatter minst ca. 30 vekt-% glyfosat.

28. Herbicid preparat, karakterisert ved at det innbefatter en kombinasjon av glyfosat, svovelsyre og en chalkogen forbindelse av formelen R1 -CX-R2 hvori X er valgt fra oksygen og svovel, Rj og R2 er uavhengig valgt fra hydrogen, enverdige organiske rester, NR3 R4 og NR5 , minst en av Rj og R2 er NR3 R4 eller NR5, R3 og R4 er uavhengig valgt fra hydrogen og enverdige organiske rester, R5 er en toverdig organisk rest, molforholdet glyfosat/^SO^ ligger i området fra ca. 0,1 til ca. 2, og molforholdet mellom chalkogenforbindelse/^SC^ er minst ca. 0,1.

29. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at glyfosat/H2 S04 -molforholdet ligger i området fra ca. 0,1 til ca. 1, chalkogenforbindelsen innbefatter urea, og urea/F^SO^ -molforholdet ligger i området fra aca. 0,5 til ca. 1,5.

30. Herbicid preparat, karakterisert ved det innbefatter en vandig oppløsning av glyfosat og svovelsyre hvori glyfosat/^SC^ -molforholdet ligger i området fra ca. 1/3 til ca. 1/1, og for oppløsningen inneholder minst ca. 10 vekt-% glyfosat.

31. Herbicid preparat, karakterisert ved at det innbefatter reaksjonsproduktet av glyfosat og svovelsyre hvori glyfosat/^SC^ -molforholdet ligger i området fra ca. 0,1 til ca. 2.

32. Preparat ifølge krav 31, karakterisert ved at glyfosatet og svovelsyren, i kombinasjon, utgjør minst ca. 20 vekt-% av preparatet, glyfosatet utgjør minst ca. 10 vekt-% av preparatet, glyfosat/^SO^ -molforholdet er ca. 1 eller mindre, og preparatet er en vann-blandbar væske.

33. Preparat ifølge krav 31 eller 32, karakterisert ved at preparatet innbefatter en vandig oppløsning av glyfosatet og svovelsyren.

34. Preparat ifølge krav 31, 32 eller 33, karakterisert ved at det innbefatter minst ca. 30 vekt-% glyfosat, og hvori glyfosat/H2 S04 -molforholdet ligger i området fra ca. 1/3 til ca. 1/1.

35. Herbicid preparat, karakterisert ved at det innbefatter reaksjonsproduktet av glyfosat, svovelsyre og urea.

36. Preparat ifølge krav 35, karakterisert ved at glyfosat/H2 S04 -molforholdet ligger i området fra ca. 0,1 til ca. 2, og urea/H2 S04 -molforholdet er ca. 0,5 til ca. 1,5.

37. Fremgangsmåte for kontrollering av vegetasjon, karakterisert ved at den innbefatter at bladverket av vegetasjonen bringes i kontakt med en herbicidisk effektiv mengde av preparatet ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 36.