NO863310L - Elektrode til anbringelse i den ytre oeregang naer trommehinnen. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt elektroder og fremgangsmåter til å tilføre resp. registrere'elektriske signaler henholdsvis til og fra en persons nerve- resp. nerve/ muskelsystem. Nærmere bestemt befatter oppfinnelsen seg med slike elektroder som innføres i en persons ytre øregang, samt fremgangsmåter hvor de brukes.

Det er velkjent at elektrisk stimulering av en persons hørsel-system kan forårsake kompleks lydoppfattelse hos menneskelige vesener. Eksperimenter av Volta foregikk i løpet av 1800-tallet. Volta førte inn metallstenger i sine ytre øreganger og ledet strøm gjennom dem samt rapporterte oppfattelse av lyd. En rekke studier ble gjennomført på slutten av 1930-årene av Jones, Stevens og Lurie, som' undersøkte sammenhengen mellom

de forskjellige parametre med hensyn til elektrisk stimulering og oppregnet former for lydoppfattelse. Under disse forsøk gjorde forskerne bruk av metallelektroder anbragt i lakefylte ytre øreganger for å levere elektrisk strøm til hørselsystemet.

I nyere tid gir elektroder kirurgisk implantert i det indre

øre en følelse av hørsel hos sterkt døve individer. Utviklingen av implantater i indre øregang har gitt opphav til betydnings-full videre forskning innen feltet elektrisk stimulering for hørselsforsterkning.

Midler til å stimulere hørselsystemet uten inngrep til forskjell fra et implantat i indre øregang er ønskelige av flere grunner. Et elektrodesystem til hørselstimulering uten inngrep ville kunne benyttes som en funksjonell hørselsprotese, som et verk-tøy i diagnostisk bedømmelse av mulige kandidater for implan-teringer i indre øregang eller for registrering av elektriske signaler som frembringes av et hørselsystem som stimuleres med andre midler.

Flere forskere har omtalt anvendelsen av elektroder kombinert med en lakefylt øregang (kjent som elektroder av Bremmer-type) for å skaffe et middel til hørselstimulering uten behov for inngrep. Denne prinsipielle metode for stimulering av hørsel- systemet har en vesentlig ulempe. Strømmer som innføres i saltoppløsningen, sprer seg raskt i alle retninger gjennom ørets og hodets vev. Den samme elektriske strøm som aktiverer hørselsnerven, kan også stimulere hudnervefibre og derved forårsake ubehagelige, eventuelt smertefulle fornemmelser.

Eksisterende systemer til hørselstimulering har betydelige ulemper. Implantater i indre øregang krever kirurgisk inngrep i kroppen. Slike implantater egner seg derfor ikke for bedøm-melses- eller diagnoseformål hvor det dreier seg om forbigående stimulering eller registrering. På den annen side har konvensjonell stimulering av ytre øregang betydelige begrensninger med hensyn til dynamisk område. Den elektriske strøm som anvendes ved stimulering av ytre øregang, må ha tilstrekkelig styrke til å overskride hørselsterskelen, men ligge under den styrke som ville forårsake smerte i ytre øregang eller eventuelt ubehagelige lydfornemmelser.

Den foreliggende oppfinnelse løser disse problemer ved å gjøre kirurgisk inngrep overflødig og allikevel vesentlig å utvide det dynamiske område av de stimuleringssignaler som kan brukes uten å genere.

Den eneste direkte fysiske strømvei fra ytre øregang til indre øre (bortsett fra selve skallen) er trommehinnen og benvevkjeden. Denne vevforbindelse utgjør hovedveien for strøm som flyter mellom indre og ytre øregang og omvendt. Elektriske signaler som frembringes i et normalt funksjonerende indre øre, tar veien gjennom omgivende vev og kan registreres utenfor det indre øre. Denne teknikk er kjent i klinisk terminologi som elektrocochleografi (ECoG). Amplituden av ECoG-signaler er størst ved overflaten av indre øre, og målingen av dem krever en inngrepsteknikk. For målinger uten inngrep er amplituden av ECoG-signaler størst ved trommehinnen. Dette forhold støtter den hypotese at benvevkjeden her er den strømvei med lavest motstand hvor strøm flyter mellom indre og ytre ørekanal. Den foreliggende oppfinnelse skaffer en elektrode og en fremgangsmåte til stimulering eller registrering hvor man drar fordel av denne lavohmiske forbindelse mellom indre og ytre øregang. Elektroden kan benyttes enten til å stimulere det indre øre med elektrisk strøm eller omvendt, eller til å måle den elektriske aktivitet som har sitt opphav innenfor det indre øre, uten bruk av noen inngrepsteknikk.

Den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på en fremgangsmåte til å stimulere nerve- resp. nerve/muskelsystemet hos en person som har en kropp og en ytre øregang samt en trommehinne grens-ende til denne. En første elektrode innføres i personens ytre øregang. Denne første elektrode har et langstrakt, fleksibelt elektrodelegeme med en nær og en fjern ende. Denne elektrode har et sammentrykkbart materiale som er anbragt på den fjerne ende av det langstrakte fleksible elektrodelegeme og bærer selv en elektrisk ledende gel. Videre er denne første elektrode forsynt med en elektrisk leder som idet den er forbundet med det langstrakte fleksible elektrodelegeme, er elektrisk tilkoblet ert elektrisk ledende gel. Elektroden plasseres med den elektrisk ledende gel tett ved personens trommehinne eller trommehinne-meatusring. En annen elektrode, som tjener som returelektrode, blir så anbragt på personens kropp. Et elektrisk stimuleringssignal påtrykkes elektrodeparet og stimulerer derved personens nerve- resp. nerve/muskel-system uten bruk av kirurgisk inngrepsteknikk. Hvis det ønskes, kan et bedøvel-sesmiddel påføres overflaten av personens trommehinne eller trommehinne-meatusring for ytterligere å utvide det dynamiske område for det elektriske stimuleringssignal. Dette bedøvelses-middel kan innlemmes i den ledende gel, leveres ionoforetisk eller injiseres.

Den foreliggende oppfinnelse gir også anvisning på en fremgangsmåte til å registrere elektriske signaler fra nerve-

resp. nerve/muskel-systemet hos en person som har en kropp med en ytre øregang og en tilgrensende trommehinne. En første elektrode innføres i personens ytre øregang. Denne første elektrode omfatter et langstrakt, fleksibelt legeme med en nær og en fjern ende. Den er forsynt med et sammentrykkbart materiale som er anbragt på den fjerne ende av det langstrakte

fleksible legeme, såvel som en elektrisk ledende gel som bæres av det sammentrykkbare materiale. Videre har denne første elektrode en elektrisk leder som idet den er forbundet med det langstrakte fleksible legeme, er elektrisk tilkoblet den elektrisk ledende gel. Den første elektrode anbringes med den elektrisk ledende gel like ved personens trommehinne eller trommehinne-meatusring. En annen elektrode, som tjener som referanseelektrode, blir så anbragt på personens kropp. Elektriske signaler frembragt av personens indre øre blir så registrert under anvendelse av det innsatte elektrodepar.

Ennvidere gir den foreliggende oppfinnelse anvisning på en elektrode som er innrettet til å benyttes i en ytre øregang for å tilføre resp. registrere elektriske signaler henholdsvis til og fra nervesystemet resp. nerve/muskel-systemet hos en person som har en ytre øregang med tilgrensende trommehinne. Elektroden omfatter et langstrakt, fleksibelt legeme med en

nær og en fjern ende. Et sammentrykkbart materiale er anbragt på den fjerne ende av dette legeme. En elektrisk ledende gel bæres av det sammentrykkbare materiale, og en elektrisk leder står i forbindelse med det langstrakt fleksible legeme med elektrisk tilkobling til den elektrisk ledende gel og innrettet til å tilkobles et stimulator-/registreringsorgan ved den nære ende. En elektrode utført på denne måte kan anbringes i den ytre øregang med den fjerne ende like ved trommehinnen eller trommehinne-meatusringen, så elektriske signaler kan tilføres resp. registreres henholdsvis til og fra nerve- resp. nerve/muskel-systemet.

Ved en alternativ utførelsesform er den elektrisk ledende gel absorbert i det sammentrykkbare materiale, som i en annen alternativ utførelsesform også kan være fjærende. Det langstrakte fleksible legeme er stivt nok til å kunne settes inn i den ytre øregang, men tilstrekkelig fleksibelt til at elektroden kan skyves mot trommehinnen og bøye seg uten å såre denne.

Ved enda en alternativ utførelsesform kan et bedøvelsesmiddel bæres av det sammentrykkbare materiale. I andre alternative utførelsesformer benyttes en fysisk festeinnretning til å feste elektroden fysisk i forhold til den ytre øregang. I alternative utførelsesformer kan den fysiske festeinnretning være en oppblåsbar mansjett, radiale ribber, en fjærende krave eller en skruefjær. Ved en alternativ utførelsesform kobler et klebebånd det langstrakte fleksible legeme til personens kropp og kan ved enda en utførelsesform benyttes som retur-resp. referanseelektrode. I enda en alternativ utførelsesform kan det sammentrykkbare materiale forbindes med den fjerne ende av det fleksible legeme ved hjelp av en skruefjær.

De ovennevnte fordeler, utførelser og virkemåter ifølge oppfinnelsen vil fremgå bedre av den følgende beskrivelse og tegningen. Fig. 1 viser en elektrode ifølge en foretrukken utførelses- form for oppfinnelsen. Fig. 2 anskueliggjør en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 anskueliggjør en annen fremgangsmåte ifølge opp finnelsen . Fig. 4 viser en elektrode ifølge oppfinnelsen innsatt i en

ytre øregang.

Fig. 5 viser en alternativ utførelse av en elektrode ifølge

oppfinnelsen forsynt med en oppblåsbar mansjett.

Fig. 6 viser en alternativ utførelse av en elektrode ifølge

oppfinnelsen forsynt med en oppblåsbar ring.

Fig. 7 viser en alternativ utførelsesform for en elektrode

ifølge oppfinnelsen forsynt med en krave.

Fig. 8 viser enda en utførelsesform for en elektrode ifølge

oppfinnelsen forsynt med finner.

Fig. 9 viser enda en utførelsesform for en elektrode ifølge oppfinnelsen forsynt med et speculum og et tilførsels-rør for bedøvelsesmiddel, og

fig. 10 viser enda en utførelsesform for en elektrode ifølge oppfinnelsen forsynt med en fjær i tuppen.

På fig. 1 ses en elektrode 10 ifølge oppfinnelsen i en foretrukken utførelsesform. Elektroden 10 dannes av et stykke av et silikon-elastomer-rør 12 som utgjør et langstrakt, fleksibelt legeme. Silikon-elastomer-røret 12 har tilstrekkelig størrelse og stivhet til å gjøre det mulig å sette inn elektroden 10 i den ytre øregang, men er fleksibelt nok til ikke å forårsake skade på trommehinnen om elektroden 10 skulle bli bragt i stilling inntil trommehinnen eller trommehinne-meatusr ingen . Et eksempel på et rør 12 som egner seg til for-målet, markedsføres under betegnelsen Dow Corning Medical Grade HP Silastic (varemerke) -slange med en utvendig diameter av 2,03'mm og en innvendig diameter av 1,96 mm. Røret 12 har en nær ende 14 egnet til å gripes f.eks. med helseteknikerens fingre, og en fjern ende 16 for anbringelse i den ytre øregang. Et sammentrykkbart materiale 18 sitter på den fjerne ende 16 av silikonelastomerrøret 12. I en foretrukken utførelsesform er det sammentrykkbare materiale et svampmateriale, f.eks.

et åpencellet sammentrykkbart skumstoff, som polyester/polyeter-svamp, og formet for å passe tett inn i den fjerne ende 16

av silikonelastomerrøret 12. Ved en foretrukken utførelsesform har det sammentrykkbare materiale 18 større ytterdiameter enn silikonelastomerrøret 12. Således er dimensjonene av det sammentrykkbare materiale 18 i en foretrukken utførelse omtrent 6,4 mm i diameter og ca. 3,2 mm i sammentrykkbar høyde. Det foretrekkes at det sammentrykkbare materiale også er fjærende. Det sammentrykkbare materiale 18 tildekker trommehinnen eller trommehinne-meatusringen når elektroden 10 føres inn tilnærmel-sesvis til denne posisjon. Fjæringen i det sammentrykkbare materiale 18 vil gjøre det mulig for elektroden 10 å trekkes ut og settes inn igjen under bibehold av stort sett uforandrede egenskaper med hensyn til innføring i den ytre øregang. Det sammentrykkbare materiale på den fjerne ende 16 av silikon-elastomerrøret 12 bærer en ledende gel. En foretrukken ledende gel er Red Dot (varemerke) nr. 2248 Solid Conductive Electrode Gel som leveres av Minnesota Mining and Manufacturing Company. En elektrisk leder, nærmere bestemt en metalltråd 22, innføres gjennom silikonelastomerrøret 12 fra den nære ende til den

fjerne ende 16 og danner forbindelse til den ledende gel 20 som bæres av materialet 18. Den elektriske leder 22 danner organet til å levere det elektriske stimuleringssignal til den fjerne ende 16 av elektroden 10 eller til å lede elektriske signaler frembragt av det indre øre fra den ledende gel 12

til den nære ende 14 av elektroden 10. Det er viktig å isolere den elektriske leder 22 elektrisk fra veggene av den ytre øregang, f.eks. med en dekkende Teflon (varemerke) -isolasjon. I den foretrukne utførelsesform bæres den elektriske leder 22 i det indre av silikonelastomerrøret 12. I andre utførelses-former er det påtenkt å kunne anbringe den elektriske leder utenfor silikonelastomerrøret 12, enten skrueviklet eller på annen måte forbundet med silikonelastomerrøret 12 for å skaffe en ledende vei"mellom den ledende gel 20 ved den fjerne ende 16 og den nære ende 14 av elektroden 10. En foretrukken elektrisk leder 22 er en 0,08 mm tykk tråd av 90% platina og 10% iridium med Teflon-isolasjon.

De trekk .som har vært beskrevet foran i forbindelse med ut-førelsen på fig. 1, omfatter alle nødvendige trekk ved elektroden 10. I tillegg har den foretrukne elektrode 10 som er vist på fig. 1, et annet stykke silikonelastomerrør 24 festet til den nære ende 14 av silikonelastomerrøret 12. En annen måte å feste det annet stykke av silikonelastomerrøret 24

til silikonelastomerrøret 12 består i å lage det førstnevnte med større diameter, nærmere bestemt med en slik diameter at det får tett pasning når det anbringes over eller innenfor den nære ende 14 av silikonelastomerrøret 12. I en foretrukken utførelsesform kan den elektriske leder 22 tre ut av elektroden på dette punkt. I en alternativ utførelse av elektroden kunne ledningstråden 22 bæres sammen med silikonelastomerrøret 24 over hele lengden av elektroden eller tre ut på et eller annet mellomliggende sted. Egenskapene med hensyn til bøyning av silikonelastomerrøret 12 er viktige for korrekt plassering av elektroden 10 i den ytre øregang. I en foretrukken utførel-sesform er silikonelastomerrøret 24 stivere og mindre bøyelig enn silikonelastomerrøret 12. Dette silikonelastomerrør 12

kan bære et klebebånd 26 som kan benyttes til å feste elektroden 10 til brukerens ytre øre, kinn eller ansikt og dermed skaffe en viss mekanisk stabilitet til elektroden 10 når den er på plass. Et hvilket som helst vanlig brukt klebebånd 26 kan benyttes, eksempelvis slike som markedsføres under varemerkene "Micropore" eller "Durapore" og leveres av Minnesota Mining

and Manufacturing Company.

En elektrode utført som beskrevet under henvisning til fig.

1, byr på adskillige fordeler fremfor eksisterende teknikk. Tuppen eller den fjerne ende 16 av elektroden 10 består av

et sammentrykkbart materiale 18, f.eks. en svamp, som er innsatt med en ledende gel 20. Hovedkroppen i elektroden 10 er et mykt silikonelastomerrør 12 som gjør det mulig å sette inn elektroden 10 i den ytre øregang. Bøyeligheten av silikon-elastomerrøret 12 i kombinasjon med det sammentrykkbare materiale 18 og den ledende gel 20 gjør det mulig å plassere elektroden 10 tett ved trommehinnen eller trommehinne-meatusringen med lite eller uten ubehag. Kontaktarealet av den ledende gel 20 med trommehinnen eller trommehinnens meatusring fører til en forbindelse med lav impedans for registrering eller stimulering. Det har vært funnet at registrering med en elektrode av en slik utførelse fører til signaler som har betydelig større styrke enn slike som fås med en naken ledende kule-elektrode, og skaffer en mer tro gjengivelse av de elektriske signaler som frembringes av den indre øregang. Registrering av potensialer som forekommer i det indre øre, er nyttig ved klinisk diagnose av øreforstyrrelser. Videre ville elektrisk stimulering av det indre øre via denne elektrode 10 kunne anvendes for prostetiske formål, dvs. hørselforsterkning, terapeutisk behandling, dvs. undertrykkelse av øresus, behandling av hydrofobe eller andre forstyrrelser i det indre øre, eller også diagnostiske formål, f.eks. testing av mulige implantater for det indre øre. Konstruksjonen av elektroden 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater å gjøre elektrisk strøm til det indre øre maksimal når strøm tilføres trommehinnen eller trommehinne-meatusringen. Mindre strøm

går tapt til omgivende vev, noe som fører til

(a) lavere terskler for hørselstimulering og

(b) mindre stimulering av hudsmertefibre.

Det vil være mulig å foreta adskillige endringer i elektroden

10 uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses ramme.

Et bedøvelsesmiddel 28 ville kunne innlemmes i det sammentrykkbare materiale 18. Dette bedøvelsesmiddel ville gi lokal anes-tesi til stimuleringsstedet for dermed ytterligere å minske ethvert ubehag fra stimuleringen eller plasseringen av elektroden 10 tett ved trommehinnen eller trommehinne-meatusringen. Et foretrukket bedøvelsesmiddel til dette bruk er lidocain. Videre regner man med at størrelsen av elektrodetuppen ved

den fjerne ende 16 kunne endres avhengig av optimal bruk av elektroden, f.eks. for stimulering eller for registrering.

For stimuleringsformål ville en relativt stor tupp være optimal, siden der ville fås lavere strømtettheter på berøringsstedet. En relativt liten tupp ved den fjerne ende 16 av elektroden 10 ville være optimal for registreringsformål hvor elektrodetuppen 10 ikke ville belaste eller hemme trommehinnens be-vegelse .

For å føre inn elektroden 10 i den ytre øregang griper et innføringsorgan, typisk helseteknikerens fingre, silikonelasto-merrøret 12 og setter den fjerne ende 16 inn i øregangen. Elektroden 10 som inneholder den ledende gel 20, fjærende materiale 18 og eventuelt bedøvelsesmiddel om det skulle ønskes, føres inn gjennom den ytre øregang inntil den ledende gel 20 på elektroden 10 får kontakt med trommehinnen eller trommehinne-meatusr ingen . Elektroden 10 kan så holdes på plass eller fastgjøres med passende fysiske festemidler, som f.eks. klebebånd 26. Den elektriske leder 22 kan så tilkobles det passende instrument for enten å stimulere det indre øre eller registrere signaler fra dette.

Fig. 2 anskueliggjør en fremgangsmåte 30 til å stimulere nerve-resp. nerve/muskel-systemet hos en person som har en kropp og en ytre øregang med tilgrensende trommehinne. En første elektrode innføres (32) til like ved trommehinnen eller trommehinne-meatusr ingen . For korrekt plassering når det gjelder egenskapene med hensyn til strømtetthet, og for å begrense den elektriske strøm til den korrekte ledende strømvei samt minske ubehag eller smertefølelse i den ytre øregang mest mulig, bør den første elektrode ha et langstrakt, fleksibelt legeme med en nær ende og en fjern ende. Et sammentrykkbart materiale anbringes på elektrodelegemets fjerne ende. En ledende gel 20 bæres på det sammentrykkbare materiale, og en elektrisk leder er forbundet med det langstrakte fleksible legeme og elektrisk tilkoblet den elektrisk ledende gel. En annen elektrode blir så anbragt (34) på personens kropp. Denne annen elektrode behøver ikke å ha noen spesiell konstruksjon eller anbringes på noe spesielt sted av kroppen. I alminnelighet blir konvensjonelle hudelektroder anbragt på en persons skalle eller muligens på kinnet. Denne annen elektrode er en returelektrode. Et elektrisk stimuleringssignal blir så påtrykket (36) det*elektrodepar som består av den første elektrode som er innsatt i den ytre øregang i nærheten av trommehinnen eller trommehinne-meatusringen, og den annen elektrode som er anbragt et annet sted på kroppen.

På lignende måte anskueliggjør fig. 3 en fremgangsmåte til

å registrere (38) elektriske signaler fra nerve- resp. nerve/ muskel-systemet hos en person som har en kropp og en ytre øregang med tilgrensende trommehinne. En første elektrode 1 likhet med den som ble beskrevet under henvisning til skritt

32 på fig. 2, vil egne seg. Likedan som i skritt 34 på fig.

2 blir en annen elektrode så anbragt (42) på kroppen hos en person for å tjene som referanseelektrode. På lignende måte behøver denne elektrode ikke å være av noen spesiell konstruksjon og kan være en konvensjonell hudelektrode som anbringes på skallen, kinnet eller en annen del av kroppen. De elektriske ledere fra det elektrodepar som består av den første elektrode og den annen elektrode, blir så tilkoblet et registrerings-apparat og de oppnådde elektriske signaler fra det indre øre blir registrert (44). Fig. 4 viser elektroden 10 ifølge oppfinnelsen innsatt i en pasients ytre øregang 46. Nærmere bestemt er elektroden 10 på fig. 1 vist brukt. Silikonelastomerrøret 12 er stivt nok til å bli ført inn i den ytre øregang, men tilstrekkelig fleksible til å bøye seg så snart det får kontakt med trommehinnen 48. Alternativt ville elektroden 10 kunne berøre trommehinne-meatusringen 50. Den ledende gel 20 på elektroden 10 får kontakt med trommehinnen 48 eller trommehinne-meatusringen 50. Det sammentrykkbare materiale 18 blir sammentrykket som følge av berøringen og plasseringen av elektroden 10 like ved trommehinnen 48. "Silastic"-røret 24 fortsetter utenfor ytre øregang 46 og festes til pasientens kinn med klebebånd 26. Den elektriske leder 22 kan så tilkobles den passende stimulerings-eller opptegnings-kilde resp. -utrustning. Etter hva som er vist på fig. 4, kan det således ses at elektroden 10 ifølge oppfinnelsen skaffer en relativt stedsbestemt kilde for stimulering og registrering ved trommehinnen 48 eller trommehinne-meatusringen 50. Således kan elektroden 10 dra fordel av den mest direkte strømvei via benvevkjeden 52 til eller fra det indre øre. Bøyeligheten av silikonelasto-merrøret og sammentrykkbarheten av det sammentrykkbare materiale 18 bidrar til unngåelse av smerte som skyldes plasseringen av elektroden 10 like ved trommehinnen 48 eller trommehinne-meatusringen 50. Til det samme bidrar også at strømmene løper slik at stimulering av hudnerveender i den ytre øregang 46

blir redusert til et minimum.

Når elektroden 10 engang er anbragt i den ytre øregang 46,

er det fordelaktig å kunne fiksere elektroden 10 fysisk i forhold til den ytre øregang 46. Slik fiksering vil muliggjøre konsekvens når det gjelder stimulerings- eller registrerings-lokalitet og også forhindre skade på trommehinnen 48 forårsaket av bevegelser av elektroden 10. Flere alternative mekaniske festeteknikker er beskrevet nedenfor.

Ved en alternativ utførelsesform for elektroden 10 kan klebe-båndet 26 gjøres ledende i form av en hudelektrode og klebe-båndet 26 danne den annen elektrode som er omtalt for skritt 34 på fig. 2 og skritt 42 på fig. 3 i beskrivelsen av henholdsvis stimulerings- og registreringsmetoden.

Fig. 5 viser en alternativ utførelsesform for elektroden 10. Her er elektroden 10 igjen utformet med et langstrakt, fleksibelt legeme av silikonelastomerrør 12. Et sammentrykkbart materiale 18 bæres på den fjerne ende 16 av elektroden 10.

Det sammentrykkbare materiale inneholder en ledende gel 20.

En elektrisk leder 22 danner elektrisk forbindelse mellom endene av elektroden 10. Fysisk fiksering av elektroden 10 oppnås med en oppblåsbar mansjett 54. Mansjetten 54 utgjøres fortrinnsvis av en sylindrisk ballong laget av en hensiktsmessig 0,18 mm tykk silikonelastomer og tilformet i likhet med en luftrørslange og er festet til silikonelastomerrøret 12. Elektroden 10 kan settes inn i den ytre øregang med den oppblåsbare mansjett 54 i en uoppblåst eller forholdsvis uoppblåst tilstand som tillater innsetning av elektroden. Så snart elektroden er anbragt i nærheten av trommehinnen eller trommehinne-meatusringen, kan mansjetten 54 blåses opp ved innføring av luft i dens indre med en injeksjonssprøyte. Skulle det siden ønskes å fjerne elektroden 10, vil den oppblåsbare mansjett 54 bli avlastet ved en omvendt operasjon.

Fig. 6 viser en elektrode 10 av lignende utførelse som elektroden 10 på fig. 5. Elektroden 10 på fig. 6 har som mekanisk festemiddel en oppblåsbar ring 56. Ringen 56 kan være utført av silikonelastomermateriale. Ved å gå frem på lignende måte som for den oppblåsbare mansjett 54 hos elektroden 10 på fig. 5 kan den oppblåsbare ring 56 være i en relativt uoppblåst tilstand før elektroden 10 settes inn i den ytre øregang.

Igjen kan så ringen 56 når elektroden 10 engang er satt inn

i den ytre øregang, bli blåst opp ved konvensjonell oppblås-ningsteknikk, f.eks. tilførsel av luft til ringen 56 gjennom en sprøyte. Ringen 56 kan avlastes ved den omvendte operasjon. En fordel ved den oppblåsbare ring 56 fremfor den oppblåsbare

mansjett 54 er at den ytre øregang ikke blir tilstoppet når elektroden 10 er på plass. Manglende tilstopning av den ytre øregang kan være gunstig i situasjoner hvor elektroden 10

har vært benyttet registreringsformål. Således kunne trommehinnen 48 fremdeles motta normale lydbølgeformer gjennom den ytre øregang uten at den er stengt.

Elektroden 10 på fig. 7 omfatter silikonelastomerrøret 12,

det sammentrykkbare materiale 18 og den ledende gel 20 ved den fjerne ende 16 såvel som den elektriske leder 22. Elektroden 10 på fig. 7 bærer for mekanisk fiksering en konisk krave

58 festet til silikonelastomerrøret 12. Kraven 58 kan utføres av et gjennomsiktig silikonelastomermateriale som ville gjøre det mulig for teknikeren å se gjennom den ytre øregang mens elektroden 10 er innført. Den smale konusende av kraven 58 vender mot den fjerne ende av elektroden 10. Således ville elektroden 10 lett bli satt inn i øregangen og kraven 58 anta formen av den ytre øregang og feste og holde elektroden 10 mekanisk på plass. Elektroden 10 på fig. 8 ligner den foregående. Her igjen bærer silikonelastomerrøret 12 den elektriske leder 22 til den fjerne ende 16 hvor det sammentrykkbare materiale og den ledende gel befinner seg. For mekanisk fiksering bærer elektroden 10 stabiliseringsfinner 60 festet til silikonelastomerrøret 12. Disse finner 60 kan være utført av samme silikonelastomermateriale som silikonelastomerrøret 12. Finnene er festet til silikonelastomerrøret 12 og stråler ut i retning bakover fra den fjerne ende 16 av elektroden 10. Således øver finnene 60 en fjærlignende virkning når elektroden 10 innføres i den ytre øregang, og tjener til å holde den mekanisk på plass. Siden finnene 60 ikke omgir silikonelastomerrøret 12 fullstendig over hele tverrsnittet, blir den ytre øregang ikke tilstoppet, og helseteknikeren kan iaktta trommehinnen visuelt mens elektroden 10 er innsatt og den ytre øregang er levnet åpen etter innsetningen. Fig. 9 viser silikonelastomerrøret 12 hos elektroden 10 benyttet i forbindelse med et konvensjonelt speculum 62. Her er den elektriske leder 22 igjen forbundet med silikonelastomerrøret 12 frem til det sammentrykkbare materiale med den ledende gel 20 ved den fjærne ende 16 av elektroden 10. Det benyttede speculum 62 er av konvensjonell konstruksjon. Det er festet glidbart til silikonelastomerrøret 12 ved sin trangeste åpning. Fordelene ved å benytte et speculum 62 ved elektroden 10 er at normale ørepleiespesialister er meget godt fortrolige med dette speculum og ville kunne benytte det til veiledning ved anbringelsen av elektroden i nærheten av trommehinnen eller trommehinne-meatusringen. Her igjen kan det indre av det anvendte speculum 62 benyttes av helsespesialistene for å gjøre den ytre øregang og trommehinnen synlige under innføringen av elektroden 10 i den ytre øregang 46. Et optimalt trekk ved elektroden 10 på fig. 9 er anvendelsen av et hjelperør 64. Hjelperøret 64 er sammenkoblet på langs med silikonelasto-merrøret 12 og kan benyttes enten i forbindelse, med et speculum 62 eller-adskilt fra det. Ved bruk av hjelperøret 64 er det mulig når elektroden 10 engang er anbragt i den ytre øregang i nærheten av trommehinnen eller trommehinne-meatusringen,

å avgi et bedøvelsesmiddel gjennom'hjelperøret 64 til stimu-leringssetet ved elektroden 10 og dermed skaffe et lokalt bedøvelsesområde som vil tillate anvendelsen av høyere strøm-tettheter på dette sted. Det vil selvsagt innses at hjelperøret 64 er vist på fig. 9-for anskuelighets skyld, og at det innenfor oppfinnelsens ramme ville være mulig å bruke mange andre utførelser og former for hjelperør 64. Hjelperøret 64 ville alternativt kunne plasseres i det indre av silikonelastomer-røret 12 eller kunne anta slike andre former som ville lette avgivelse av et bedøvelsesmiddel til den fjerne ende 16 av elektroden 10 så snart den er innført i den ytre øregang.

Ved en bestemt utførelse har det anvendte speculum 62 på sin utside et ledende bånd 68 til å tjene som retur- resp. referanseelektrode.

Fig. 10 viser en alternativ utførelsesform for elektroden 10 ifølge oppfinnelsen. Et silikonelastomerrør 12 danner igjen det langstrakte fleksible legeme hos elektroden 10. Og igjen er en elektrisk leder 22 forbundet med silikonelastomerrøret 12 frem til en sammentrykkbart materiale 18 og en ledende gel 20 ved den fjerne ende 16 av elektroden 10. Som et ekstra dempeorgan til å øke den komfort som skaffes av elektroden 10 ifølge oppfinnelsen, er der mellom det sammentrykkbare materiale 18 og silikonelastomerrøret 12 ved den fjerne ende 16 av elektroden 10 anbragt en skruefjær 66. Idet det sammentrykkbare materiale trykker mot trommehinnen 48, vil skruefjæren

66 bli komprimert og skaffe en ekstra fjæring for elektroden

10 i tillegg til den som oppnås med det sammentrykkbare materiale 18 og silikonelastomerrøret 12.

Claims (16)

1. Elektrode innrettet til å benyttes i den ytre øregang for tilførsel/registrering av elektriske signaler henholdsvis til og fra nerve- resp. nerve/muskel-systemet hos en person som har en ytre øregang med tilgrensende trommehinne, karakterisert ved at den omfatter: et langstrakt fleksibelt legeme med en nær og en fjern ende, et sammentrykkbart materiale anbragt på den nevnte fjerne ende av legemet, en elektrisk ledende gel som bæres av det sammentrykkbare materiale, og en elektrisk leder som er forbundet med det nevnte legeme og er elektrisk tilkoblet den ledende gel og innrettet til å tilkobles et stimulerings/registreringsorgan ved den névnte nære ende, hvorved elektroden kan anbringes i den ytre øregang med den fjerne ende like vel trommehinnen eller trommehinne-meatusr ingen , så nerve- resp. nerve/muskel-systemet kan stimuleres resp. registreres elektrisk.

2. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sammentrykkbare materiale er absorberende og den nevnte elektrisk ledende gel er absorbert i det.

3. Elektrode som angitt i krav 2, karakterisert ved at det sammentrykkbare materiale også er fjærende.

4. Elektrode som angitt i krav 1 , karakterisert ved at det langstrakte fleksible legeme er stivt nok til å innføres i den ytre øregang, men tilstrekkelig fleksibelt til å bøye seg hvis elektroden settes inn mot trommehinnen uten å såre denne.

5. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et bedøvelsesmiddel båret av det sammentrykkbare materiale.

6. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter fikseringsmidler til å feste elektroden fysisk i forhold til den ytre øregang, og disse fikseringsmidler er tilkoblet det nevnte legeme.

7. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sammentrykkbare materiale omfatter en svamp.

8. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte legeme omfatter silikonelastomer-rør-materiale.

9. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sammentrykkbare materiale er forbundet med den fjerne ende av silikonelastomerrøret ved en skruefjær.

10. Elektrode som angitt i krav 9, karakterisert ved at skruefjæren omfatter den nevnte elektriske leder.

11. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at det langstrakte fleksible legeme er elektrisk ledende og tjener som den elektriske leder.

12. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elektriske leder har en motstand ikke større enn omtrent 10 kohm.

13. Elektrode som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte legeme har et første parti som er mer fleksibelt enn et annet parti av legemet, og dette annet parti er nærmere den fjerne ende enn det første parti.

14. Fremgangsmåte til å stimulere nerve- resp. nerve/muskel-systemet hos en person som har en kropp og en ytre øregang med tilgrensende trommehinne og trommehinne-meatusring. karakterisert ved at den omfatter de følgende skritt: i personens ytre øregang å føre inn en første elektrode som omfatter et langstrakt, fleksibelt legeme med en nær ende og en fjern ende, et sammentrykkbart materiale anbragt på den nevnte fjerne ende, en elektrisk ledende gel båret av det sammentrykkbare materiale, en elektrisk leder som er forbundet med det langstrakte/ fleksible legeme og er elektrisk tilkoblet den elektrisk ledende gel, hvorunder elektroden blir plassert med den elektrisk ledende gel tett ved personens trommehinne eller trommehinne-meatusring, å anbringe en annen elektrode på personens kropp, og å påtrykke et elektrisk stimuleringssignal på det elektrodepar som omfatter den første og den annen elektrode.

15. Fremgangsmåte til å stimulere nerve- resp. nerve/muskel-systemet hos en person, som angitt i krav 14 , karakterisert ved at den ytterligere omfatter det skritt å påføre området av.personens trommehinne/trommehinne-meatusring et bedøvelsesmiddel.

16. Fremgangsmåte til registrering av elektriske signaler fra nerve- resp. nerve/muskel-systemet hos en person som har en kropp og en ytre øregang med tilgrensende trommehinne og trommehinne-meatusring, karakterisert ved de skritt: i personens ytre øregang å føre inn en første elektrode som omfatter et langstrakt, fleksibelt legeme med en nær ende og en fjern ende, et sammentrykkbart materiale anbragt på den nevnte fjerne ende, en elektrisk ledende gel båret av det sammentrykkbare materiale, en elektrisk leder som er forbundet med det langstrakte, fleksible legeme og er elektrisk tilkoblet den elektrisk ledende gel, hvorunder elektroden blir plassert med den elektrisk ledende gel tett ved personens trommehinne eller trommehinne-meatusring, å anbringe en annen elektrode på personens kropp, og å registrere det elektriske signal som fås fra det elektrodepar som omfatter første og annen elektrode.