NO863115L

NO863115L - Medikament-utleveringsutstyr som forhindrer lokal og systemisk giftighet.

Info

Publication number: NO863115L
Application number: NO863115A
Authority: NO
Inventors: Thomas E Needham; Jeremy C Wright; Steve Pearson; Rao N Chilamkurti; Clinton V Kopp
Original assignee: Baxter Travenol Lab
Priority date: 1984-12-03
Filing date: 1986-08-01
Publication date: 1986-10-02
Also published as: CA1261701A; NO863115D0; EP0246715A3; AU5233186A; ZA859248B; JPS62501270A; EP0203186A4; DE3585530D1; WO1986003416A1; US5024657A; EP0246715A2; EP0203186B1; EP0203186A1; AU592546B2

Description

Det er en søknad inngitt samtidig hermed, med be-nevnelsen "Kapsling som muliggjør passiv blanding av et fordelaktig middel med en fortynner" inngitt i navnet Brian D. Zdeb m.fl., U.S. patent søknadsserienummer 72199.1.

Den foreliggende oppfinnelse angår levering av et fordelaktig middel til en pasient og er især rettet mot passiv levering av et medikament til en pasients intrave-nøse system på en sikker og effektiv måte.

Mange medikamenter blir blandet med en fortynner før de blir tilført intravenøst til en pasient. Fortynneren kan for eksempel være en glykoseoppløsning, en saltoppløs-ning eller bare vann. Mange slike medikamenter er i pulverform og er pakket i glass, flasker eller ampuller. Andre medikamenter slike som brukt i kjemoterapien, er pakket i glass, flasker eller ampuller i flytende form.

Medikamenter i pulverform kan omdannes på velkjent måte ved å anvende en sprøyte som brukes for å innsprøyte væske inn i flasken for innblanding, og hvor sprøyten til slutt trekker ut den blandete oppløsning fra flasken. Når et medikament må fortynnes før det tilføres en pasient er ofte medikamentet innsprøytet inn i en beholder med fortynner etter at det er omdannet, hvor beholderen kan være koplet til et tildelingsutstyr for levering til en pasient. Især er oppløsningen ofte pakket i glassflasker, eller fleksible plastbeholdere slik som solgt under navnet MINI-BAG og VIAFLEX fra Travenol Laboratories, Inc. of Deerfield, Illinois. Disse beholdere har tildelingsåpninger for kopling til et tildelingsutstyr som avleverer beholderens innhold fra beholderen til pasienten. Medikamentet er typisk tilført beholderen gjennom et innsprøytingssted på beholderen.

Medikamentet kan pakkes adskilt fra fortynneren av forskjellige grunner. En av de viktigste grunner er at mange medikamenter ikke beholder sin kjemiske og fysiske stabilitet etter innblanding av en fortynner, og kan således ikke lagres i en lengre tidsperiode. Medikamentet er også ofte pakket adskilt fra fortynneren på grunn av at

Medikamentet kan pakkes adskilt fra fortynneren av forskjellige grunner. En av de viktigste grunner er at mange medikamenter ikke beholder sin kjemiske og fysiske stabilitet etter innblanding av en fortynner, og kan således ikke lagres i en lengre tidsperiode. Medikamentet er også ofte pakket adskilt fra fortynneren på grunn av at mange bedrifter som fremstiller medikamenter ikke er beskjeftiget med å fremskaffe medisinske fluider i beholdere for intravenøs tilførsel, og omvendt.

Derfor må en lege, pleier, farmasøyt eller annet medisinsk personale blande medikamentet og fortynneren. Dette medfører et antall problemer. Omdanningprosedyren er tidkrevende og krever antiseptisk teknikk. Operatøren må først fremskaffe den riktige fortynner og en sprøyte. Ofte har medikamentet i pulverform kåket seg på bunnen av flasken. Når væske blir innsprøytet i flasken fra en sprøyte, vil således kontaktflateområdet mellom væsken og pulvermedikamentet først være ganske lite, og således gjøre blandeprosedyren enda mer tidkrevende. På grunn av flaskens begrensete rominnhold, gjør den økete medikamentkonsentrasjon i fortynneren det vanskeligere å avslutte omdannings-prosessen. Operatøren kan forsøke å løse dette ved å gjenta innsprøyting av oppløsning inn i flasken, blande og trekke ut oppløsningen, men dette gjør det nødvendig med ekstra innsprøytinger og bevegelse av sprøyten, som øker sannsyn-ligheten for forurensning. Noen ganger er det også vanskelig å få alt medikamentet og/eller væsken ut av flasken, slik at det går lengre tid for å utføre omdanningsprosedyren.

Omdanningsprosedyren bør utføres under fortrinnsvis sterile forhold. I tillegg til et slikt krav som naturlig vil gjøre operatøren mer forsiktig og bruke lengre tid, er sterile forhold ofte vanskelig å opprettholde. I noen tilfeller kan en laminær strømningshette være påkrevet hvor omdanningsprosedyren kan utføres under.

Noen medikamenter slik som noen kjemoterapeutiske medikamenter, er giftige. Å utsette operatøren for medika-mentene under omdanning kan være farlig, spesielt hvis operatøren arbeider med slike medikamenter daglig og blir gjentatte ganger utsatt for dem.

Et annet problem er at omdanningsprosedyren kan gi grunn til tvil om hvilken beholder som inneholder hvilket medikament. Fortynnerbeholderen bør merkes med medikamentet som det har blitt innsprøytet med, og navnet på pasienten

som det skal tilføres på.

Etter at et medikament er omdannet og trukket ut inn i en sprøytebeholder, kan medikamentet i noen tilfeller innsprøytes umiddelbart inn i en pasients intravenøse system. Mer typisk er imidlertid det omdannete medikament innsprøytet fra sprøyten inn i en større beholder med oppløsning som diskutert ovenfor, for kopling til et intravenøst tildelingsutstyr. Dette er på grunn av at medikamentet som er omdannet i sprøyten, fremdeles har en så høy konsentrasjon at det kan forårsake lokal forgiftning i en pasients årer nær innsprøytingsstedet hvor nålen gjennomtrenger huden. Dette kan forårsake alvorlig åreirritasjon som kan være medisinsk skadelig. Mens den riktige medikamentdose er i sprøyten, kan dessuten umiddelbar innsprøyting i pasientens blodstrøm skape en tilstand med systemforgiftning hvor nivået av medikamentkonsentrasjon i pasientens hele blodstrøm er farlig høyt. Enda en annen grunn for ikke å utføre innsprøyting fra sprøyten direkte i pasienten, er at det skaper et ekstra innsprøytingssted på pasienten som kan være smertefull for pasienten og gi enda en anledning for infeksjon.

Av disse grunner, er omdanningsmedikamentet mer typisk innsprøytet i en fortynningsbeholder.

En pasient kan typisk være tildelt en glykose eller saltoppløsning fra en hovedbeholder med stort volum, for eksempel slik som en liters beholder, levert gjennom et tildelingsutstyr slik som et CONTTNU-FLO tildelingsutstyr solgt av Travenol Laboratories. Hvis det omdannete medikament blir innsprøytet inn i hovedbeholderen med det store volum, vil en avlevering av medikamentet vanligvis skje over en altfor lang tidsperiode. Ofte er disse store mengder fluider avlevert ved meget lave strømningshastig-heter.

Mer typisk er det omdannete medikament innsprøytet inn i en liten hovedbeholder, slik som en 50 milliliters beholder solgt av Travenol Laboratories. Denne MINIBAG beholder er hengt opp på et høyere nivå enn den store hovedbeholder og er koplet ved hjelp av et annet tildel ingsutstyr til et innsprøytingssted på det første tildelingsutstyret. På grunn av at det er opprettholdt på et høyere nivå, blir det omdannete medikament i den lille beholder avlevert, hvoretter fluid fra den større beholder begynner å strømme en gang til.

Et lukket omdanningsleveringssystem er vist i U.S. patent nr. 4,410,321; 4 , 411,662 ;. 4 , 432,755; og 4,458,733 , alle tildelt Baxter Travenol Laboratories Inc., som er tildelingsmottaker av den foreliggende oppfinnelse. Som vist der, inneholder en beholder et medikament og en fortynner i separate avdelinger som blir omdannet i et lukket system før medikamentet avleveres til pasienten.

Typisk er beholderen koplet til et tildelingsutstyr som er koplet ved dets andre ende til det første tildelingsutstyret, slik som med den lille hovedbeholder beskrevet ovenfor. Beholderen som er vist i disse patenter løser mange av problemene i forbindelse med sprøyteomdanning. Produktet nødvendiggjør imidlertid en serie omdanningstrinn som må utføres av pleieren eller annen operatør før avlevering av fluidet fra beholderen.

Avlevering av et medikament eller annet fordelaktig middel på en måte som ikke krever omdanningstrinn av en operatør, er vist i U.S. patent nr. 4,424,056; 4,432,756; 4,439,183; 4,474,574; 4,479,793; og 4,479,794 og Kanada patent nr. 1,173,795 tildelt Alza Corporation of Palo Alto, California. Som vist i disse patenter er et hovedleverings-system vist, som inneholder et formuleringskammer for tildeling av et fordelaktig middel slik som et medikament. Systemet er fordelaktig ved at det gir omdanning av medikamentet ved hjelp av fluid som strømmer fra en stor hovedbeholder for eksempel, gjennom tildelingsutstyret som inneholder formuleringskammeret med medikamentet. Systemet er ment å eliminere behov for den tidkrevende omdanningsprosedyre beskrevet ovenfor og ser ut til å eliminere problemene i forbindelse med omdanningsprosedyren. Et annet passivt omdanningssystem er vist i Europa patentsøknad

nr. 0059694 til Aktiebolaget Hassle i Sverige. Enda en annen innretning for avlevering av et medikament "in-line",

det vil si i tildelingsutstyret, er vist i Australia patent nr. 15762/83 og tilsvarende Europa patentsøknad nr. 0100296, tildelt Ciba Geigy AG i Sveits. Innretningen holder medikamentet og omfatter en avdeling hvor væsken passerer gjennom i en retning vesentlig motsatt den generelle retning som væsken strømmer til pasienten i.

Enda et annet system som forsøker å omdanne medikament "in-line", uten manuell omdanning av en pleier eller annen operatør, er vist i U.S. patent nr. 4,465,471, tildelt Eli Lilly and Co. i Indianapolis, Indiana. Patenten viser konstruksjoner for et mottak i selve tildelingsutstyret. En separat beholder som inneholder medikamentet som skal omdannes og avleveres til pasienten, er plugget inn i mottaket. Ettersom væske tilføres beholderen for omdanning av medikamentet og etterfølgende levering ut av beholderen og mottaket og inn i pasienten, fortsetter noe eller det meste av fluidet å strømme gjennom tildelingsutstyret helt utenom beholderen.

Alle de ovenfornevnte publikasjoner er rettet mot løsninger på den tidkrevende omdanningsprosedyren, og tilhørende problemer. I de fleste tilbudte løsninger, er levering av medikamentet ment å være passiv, det vil si at når medikamentet en gang er tilført tildelingsutstyret, er manuelle omdanningstiltak ikke påkrevet.

Enda et annet trekk i forsøksløsningene vist i disse publikasjoner, unntatt for U.S. patent nr. 4,410,321; 4,411,662; 4,432,755; og 4,458,733, er at avlevering av medikamentet er ment å kunne utføres på en måte som er vesentlig uavhengig av fluidets strømningshastighet gjennom tildelingsutstyret og inn i pasienten. Sagt på en annet måte er systemene konstruert for å levere en viss dose medikament i løpet av en forvalgt tidsperiode, innenfor store fluidstrømningshastigheter. Avlevering av et medikament uavhengig av strømningshastigheten er ønskelig på grunn av at det sikrer at den nødvendige dose vil bli avlevert innenfor en terapeutisk akseptabel tidsperiode, som kan typisk være omkring 20 til 30 minutter, selv om denne tidsperiode kan variere avhengig av medikamentet og

doseringen.

Ved å gjøre avlevering av medikamentet eller annet fordelaktig middel uavhengig av strømningshastigheten, sikrer systemet at medikamentet ikke vil bli avlevert for hurtig hvis strømningshastigheten skulle bli satt for høyt av pleieren eller annen operatør, og derved hindre problemet med systemforgiftning diskutert ovenfor.

Noen av dokumentene som for eksempel U.S. patent nr. 4,424,056; 4,479,793; og 4,479,794 er også rettet mot systemer med et fordelaktig middel plassert "in-line" i et tildelingsutstyr for blanding av middelet og avlevering til en pasient, hvor avlevering av middelet kan bli gjort i en gitt mengde fluid. Også en ventil for å kontrollere fluidstrømmen kan bli manuelt betjent for å avlevere middelet på en måte som kan gjøre den avhengig av fluid-strømmen.

Det er antatt at alle automatiske omdanningssystemer lider av en kritisk ulempe som ikke tar i betraktning typiske forhold i et sykehusmiljø. Den kritiske ulempe er at ved lave strømningshastigheter, er det en fare for at konsentrasjonen av medikament i fluidet som avleveres til pasienten, vil bli altfor høy, og derved føre til lokal forgiftning hos pasienten nær tilføringsstedet på kroppen.

Pleieren arbeider typisk under tunge arbeidsbelast-ninger og må reagere hurtig i nødsituasjoner. Det er mulig at en pleier som klargjør en av de passive leveringssys-temer som er nevnt ovenfor, vil måtte forlate pasienten for å være til stede i et nødstilfelle et annet sted. Pleieren kan forsøke å holde stillingen ved å skru av fluidstrømmen eller å skru den svært ned før pasienten forlates i all hast. Alternativt kan pleieren glemme å stille inn en tilstrekkelig høy strømningshastighet. Enda en mulighet er at strømningshastigheten kan minske over tid ettersom fluidet som avleveres til pasienten på grunn av for eksempel forandringer over tid gir tildelingssystemets slanger som er forsynt med en kontrollanordning slik som en rulleklemme, eller forandringer i systemet forårsaket av bevegelse av pasienten eller avleveringssystemet eller

begge deler.

Det er antatt at muligheten for at en slik situasjon finnes i et passivt medikamentomdanningssystem ved lave strømningshastigheter, er betydelig. Det . er videre antatt at den resulterende skade på pasienten kan være alvorlig.

En annen ulempe med noen av de passive medikamentleveringssystemer er at de krever at kammeret eller kapslingen for medikamentet eller annet fordelaktig middel er innpasset i tildelingsutstyret slik at medikamentet må bli solgt som en enhet sammen med tildelingsutstyret. Et slikt arrangement er medisinsk upraktisk og kommersielt uhensiktmessig på grunn av at det gjør det nødvendig at sykehuset holder et stort lager av utstyr alt etter type av medikament og dosering. Sykehusets innkjøper må beregne bruken av de forskjellige typer medikamenter i tillegg til å beregne bruken av de forskjellige typer tildelingsutstyr. Videre gjør et slikt arrangement det nødvendig å forandre utstyret hver gang det er ønskelig å avlevere en dose med fordelaktig middel, og derved å øke sykehusets kostnader for utstyr, og å gjøre det nødvendig med betydelig ekstra pleietid, og å øke sjansene for infeksjon og forstyrrelse av pasienten. For eksempel hvis fire doser var påkrevet hver dag, ville fire forskjellige tildelingsutstyr være nødvendig, mens ett typisk tildelingsutstyr kunne bli brukt for 24 eller kanskje 48 timer. En slik ordning skaper også. problemer med å holde medikamentet på et sted vekk fra fuktighet og luft under lagring, som kan minske virkningen av medikamentet.

Kjente beholdertypesystemer kan løse problemene i forbindelse med et "in-line" medikamentsystem, men kan ha den ulempe at det krever midlertidig avkopling av tildelingsutstyret som avleverer medikamentet for å innpasse kapslingen som inneholder medikamentet, inn i avleveringssystemet.

Eksisterende beholdertype innretningskonstruksjoner kan ha andre ulemper slik som behovet for en lufteliminerende innretning inn i beholderen for å få innretningen til å virke, og derved fordyre beholderen, behovet for en væskegjennomtrengelig barriere for den tørre medisinen i beholderen; eller tilstedeværelsen av strømningsmønsteret som ikke ser ut til å utføre effektiv avlevering av en stor andel av medikamentdosen i den bestemte tidsperiode. Eksisterende beholderinnretningskonstruksjoner dirigerer ikke all fluidstrøm gjennom beholderen, noe som fører til et mer komplisert leveringssystem som er vanskelig å kontrollere med forskjellige medikamenter og kan kreve mer enn en mottaksanordning avhengig av type medikament i den innsatte beholder.

Eksisterende beholderinnretningskonstruksjoner sørger ikke for at fluid strømmer rundt alt det fordelaktige middel i beholderen fra begynnelsen av fluidstrømmen, noe som fører til en ujevn blanding over tid.

Eksisterende beholderinnretningskonstruksjoner inneholder ikke anordning for å hindre innretning av beholderen i mottaket på en uhensiktmessig måte, og omfatter ikke noen visuell indikator som viser at medikamentdosen har blitt blandet og levert videre.

Den foreliggende oppfinnelse løser det medisinsk uakseptable problem med altfor høye medikamentkonsentra-sjoner nær tilføringsstedet på pasientens intravenøse system ved lave fluidstrømningshastigheter med et passivt omdanningstype medikamentleveringssystem. Innretningen i den foreliggende oppfinnelse anerkjenner og omfatter fordelene med et passivt medikamentleveringssystem som eliminerer den tidskrevende manuelle omdanningsprosedyre og problemene i forbindelse med manuell omdanning.

Innretningen i oppfinnelsen anerkjenner og omfatter fordeler med et passivt system for levering av et fordelaktig middel i en hastighet som er vesentlig uavhengig av fluidets strømningshastighet. Innretningen i oppfinnelsen eliminerer effektivt problemet med en farlig høy leverings-konsentrasjon, eller lokal forgiftning, noe som er forbundet med kjente passive typer medikamentleveringssystemer rettet mot avlevering av et fordelaktig middel på en måte som er vesentlig uavhengig av strømningshastigheten.

Oppfinnelsen er rettet mot en innretning som gir passiv omdanning av et fordelaktig middel mens den effektivt hindrer både system- og lokalforgiftning.

Innretningen i oppfinnelsen muliggjør passiv omdanning av et fordelaktig middel og avlevering av en terapeutisk fordelaktig dose av middelet til en pasient innenfor en terapeutisk akseptabel tidsperiode.

Innretningen i oppfinnelsen tillater avlevering av en terapeutisk fordelaktig dose med et fordelaktig middel innenfor en tidsperiode på omkring 20 til 30 minutter etter behov.

Oppfinnelsen er videre rettet mot en innretning som muliggjør sikker levering av en valgt del av det tilgjengelige fordelaktige middel i en gitt mengde fluid, selv om fluidstrømmen er tidligere blitt stoppet. En annen valgt del av det tilgjengelige fordelaktige middel kan også bli avlevert etterpå, om ønskelig, og derved muliggjøre fler-dosering.

Innretningen i oppfinnelsen har de ovennevnte fordeler mens den løser den farlige situasjon som oppstår med andre passive typer systemer ved lave strømningshastig-heter, ved å omfatte en kapsling som danner et kammer tilpasset for å motta et fordelaktig middel. En fluid bane strekker seg gjennom kapslingen. Kammeret kan komme til sykehuset inneholdende det fordelaktige middel, eller kapslingen kan konstrueres slik at det muliggjør tilsetning av et fordelaktig middel i kapslingen av sykehusets personele.

Innretningen i oppfinnelsen omfatter videre anordning for å kontrollere leveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av kapslingens utløp. Kontrollanordningen er i stand til å få frem første og andre leveringsstillinger for det fordelaktige middel, avhengig av fluidets strømningshastighet gjennom utløpet. I den første leveringsstilling, ved fluidstrømningshastigheter ved eller over et forvalgt strømningshastighets overgangsområde, er leveringshastigheten av det fordelaktige middel vesentlig uavhengig av fluidets strømningshastighet gjennom kammeret, og derved gjør det mulig både (1) å levere en terapeutisk fordelaktig dose raskt nok for å være innenfor en terapeutisk akseptabel tidsperiode og (2) hindre systemforgiftning av medikamentet i pasientens blodstrøm. Systemforgiftning er hindret på grunn av at middelets leveringshastighet har en øvre grense, som hindrer et system som løper løpsk, hvor altfor mye middel ellers ville komme inn i pasientens blodstrøm på grunn av en høy strømningshastighet. I den andre leveringsstilling eller under et fluidstrømnings-hastighets overgangsområde forvalgt ved hjelp av kontrollanordningen, er leveringshastigheten av det fordelaktige middel i det minste delvis avhengig av fluidets strømnings-hastighet gjennom kammeret. Ved fluid strømningshastigheter ved eller under den forvalgte fluidstrømningshastighets overgangsområde, hindrer den andre leveringsstilling forgiftning av pasienten med det fordelaktige middel.

Enda viktigere enn å skaffe til veie en innretning med kontrollanordninger som gir både første og andre leveringsstillinger, er oppfinnelsen rettet mot en innretning som har kontrollanordninger som kan kontrollere strømningshastighetsområdet i den andre leveringsstilling og hvor fluidets strømningshastighets overgangsområde mellom den første og andre leveringsstilling er i et forvalgt område av fluidstrømningshastigheter, som er tilstrekkelig høye for å hindre forgiftningskonsentrasjon av det fordelaktige middel i fluidet som avleveres til pasienten (lokal forgiftning).

Kapslingen kan videre omfatte en bærer for det fordelaktige middel inn i kammeret. Bæreren kan være del av kontrollanordningen og kan ha forskjellig form for å kunne utløse middelet. Bare som et eksempel kan bæreren være en oppløselig substans slik som mannitol. Bæreren kan være et ikke oppløsende materiale slik som polipropylen. Bæreren og det fordelaktige middel kan være i form av en enkelt tablett, mindre kuler eller for eksempel pulver. Bæreren kan være i en forskjellig form slik som en membran som dekker middelpartikler.

Kontrollanordningen for dannelse av fluidets flythastighetsovétgangsområde omfatter en eller flere konstruksjonstrekk for å omdanne levering av det fordelaktige middel fra en stilling uavhengig av fluidstrømnings-hastigheten, det vil si en konstant mengde middel avlevert pr. tidsenhet, til en stilling avhengig av fluidstrøm-ningshastigheten, det vil si en relativt konstant mengde middel avlevert pr. fluid mengdeenhet. Denne kritiske leveringsstilling som bestemmer konstruksjonen kan omfatte tverrsnittsområdet av fluidets bane i innretningen, den lokale hastighetsprofil av fluidets bane i innretningen, den lokale hastighetsprofil av fluidet som passerer over det fordelaktige middel, tykkelsen av diffusjonsgrenselaget av fluidet som passerer over det fordelaktige middel eller et flertall av ikke-seriekoplete fluidbanesegmenter som danner fluidets bane i kapslingen, hvor minst et fluidbane-segment bare for eksempel er i fluidbane i forbindelse med det fordelaktige middel. Kontrollanordningen kan videre omfatte andel av overskuddsmengde av det fordelaktige middel eller bærer, det fordelaktige middel eller bærerens oppløsningshastighet, deres partikkelstørrelse, overflateområdet av det fordelaktige middel eller bærers kontakt med fluidstrømmen gjennom fluidbanen eller formen av det fordelaktige middel eller bæreren inn i kammeret.

Kontrollanordningen kan videre omfatte vektforholdet av det fordelaktige middel i forhold til bæreren for middelet, andel av overskuddsmengde av bæreren målt med eller uten det fordelaktige middel, oppløsningshastigheten av den oppløselige bærer og middelet, størrelsen av overflateområdet av bæreren med det fordelaktige middel som er i kontakt med fluidstrømmen gjennom fluidets bane, formen av bæreren med det fordelaktige middel, eller tykkelsen av diffusjonsgrenselaget av fluidet som passerer over bæreren eller over kombinasjonen av bærer og middel.

Oppfinnelsen er også rettet mot en fremgangsmåte for passiv blanding av et fordelaktig middel med en fortynner og avlevering av middelet til en pasient, mens det hindrer både lokal og systemforgiftning.

Figur 1 er et planriss av et intravenøst leverings system som omfatter en fluid kilde og en fluid leder, inkludert innretningen i den foreliggende oppfinnelse;

Figur 2 er et planriss av et medikamentleveringssystem av kjent teknikk, som anvender store og mindre hovedbeholdere for oppløsningen, holdt i forskjellige nivå; Figur 3 er et gjennomskåret riss av en kapsling, som omfatter et mottak "in-line" i et tildelingssystem og en separat beholder tilpasset for å motta et fordelaktig middel; Figur 4 er et gjennomskåret riss av kapslingen vist i figur 3, men som viser beholderen festet til mottaket; Figur 5 er en grafisk fremstilling som viser utløsningstiden av et fordelaktig middel som funksjon av fluidets strømningshastighet med visse kontrollanordninger, med fluidstrømningshastighetens overgangsområde og første og andre leveringsstillinger; Figur 6 er et gjennomskåret riss som viser en alternativ kapsling, brukt for å få frem dataene som er vist i figur 5; Figur 7 er et skjematisk riss av en porøs polypropylen partikkel slik som er brukt for å lage tabletten i kapslingen i figur 6; Figur 8 er et skjematisk fragmentert forstørret snitt av tabletten vist inn i kapslingen i figur 6, og som viser både det fordelaktige middel og polypropylenbæreren; Figur 9 er et skjematisk, fragmentert forstørret snitt av tabletten inne i kapslingen i figur 6, og som viser kanaler med fordelaktig middel inn i polypropylenbæreren; Figur 10 er et skjematisk, gjennomskåret riss som viser lokale hastighetsprofiler og et diffusjonsgrenselag; Figur 11 er et gjennomskåret riss av en kapsling med kuler; Figur 12 er et gjennomskåret tverrsnitt av en kapsling med pulver; Figur 13 er et gjennomskåret riss av en kapsling med en tablett som omfatter et fordelaktig middel og en oppløselig bærer; Figur 14 er et skjematisk, gjennomskåret snitt som viser en delt fluidbane med parallelle flytende segmenter, med et fordelaktig middel i et av disse fluidsegmenter; Figur 15 er et gjennomskåret riss av en kapsling lik kapslingen vist i figurene 3 og 4, men uten strømnings-styrer og med fordelte, paralleltflytende segmenter; Figur 16 er et perspektivriss av en annen kapsling; Figur 17 er et gjennomskåret riss av kapslingen vist i figur 16; Figur 18 er et gjennomskåret riss av enda en kapsling, som omfatter et "in-line" mottak, en separat mellomdel og en separat beholder tilpasset for å motta et fordelaktig middel; og Figur 19 er et gjennomskåret riss av kapslingen vist i figur 18, med mellomdelen av mottaket festet til både den "in-line" del av mottaket og beholderen.

I figur 2 er det vist et intrevenøst leveringssystem 20 av kjent teknikk som omfatter en første fluidkilde slik som en første fluidbeholder 22 inneholdende en væske som for eksempel vann, en glykoseoppløsning eller saltoppløsning. Et første tildelingsutstyr 24 er koplet ved hjelp av et første sett med spisskontakt 26 i nærheten av dens ende mot en første beholder tildelingsport 28 på den første beholder 22, og ved hjelp av et første sett Luer kontakt 30 til et kateter 31 som tilføres pasientens intrevenøse system gjennom huden.

Det første tildelingsutstyr 24 omfatter en kon-trollventil 32, en første strømningsreguleringsanordning slik som et første sett rulleklemme 34 og en "Y"-adapter for innsprøytingssted 36. Det intrevenøse leveringssystem 20 av kjent teknikk omfatter videre en annen fluidkilde slik som en annen fluidbeholder 38 som inneholder en fortynner slik som for eksempel sterilt vann, glykose eller saltoppløsning. Et omdannet medikament kan innsprøytes inn i den andre fluidbeholder 38 ved hjelp av den andre containers innsprøytingssted 40.

Et andre tildelingsutstyr 42 er koplet ved hjelp av et annet sett spisskontakt 44 nær dets ende mot den andre beholders tildelingsport 46, og ved hjelp av en nål 48 ved dets bortre ende av det første tildelingsutstyr 24 gjennom "Y"-adapter innsprøytingssted 36. Det andre tildelingsutstyr 42 omfatter en andre strømningsregulatoranordning slik som et annet sett rulleklemme 50. Hvert av det første og andre tildelingsutstyr 24, 42 omfatter et dryppkammer henholdsvis 52, 54 ved hjelp av hvilket fluid som strømmer gjennom systemene 24, 42 kan bestemmes ved å telle dråper som kommer inn i dryppkamrene.

Den første og andre fluidbeholder 22, 38 kan henges opp ved hjelp av metallhengere 56 fra en IV utstyrssøyle (ikke vist). Den andre fluidbeholder 38 er opphengt på et høyere nivå enn den første fluidbeholder 22 slik at medikament og fortynner i den andre beholder 38 vil avbryte levering av fluid i den første beholder 22 på grunn av høyere trykk ovenfra. Etter at fluid i den andre beholder 38 er avlevert, vil levering av fluid fra den første beholder 22 til pasienten gjenopptas.

Som kontrast er det vist i figur 1 et intravenøst leveringssystem 58 som omfatter en innretning 60. En fluidkilde slik som en beholder 62 inneholder et fluid, slik som for eksempel sterilt vann, gykoseoppløsning eller saltoppløsning, som skal leveres pasienten. Beholderen 62 omfatter et innsprøytingssted 64 og en tildelingsport 66. En fluidleder som omfatter et tildelingsutstyr 68 omfatter en spisskontakt 70 nær enden for å gjennomtrenge en membran i tildelingsporten 66 for å tillate fluid å strømme fra containeren 62 til systemet 68. Nedenfor spisskontakten 70 er et dryppkammer 72 ved hjelp av hvilket en pleier eller annen operatør kan telle dråper pr. tidsenhet for å bestemme fluidets strømningshastighet gjennom leverings-systemet 58. En strømningsreguleringsinnretning slik som en rulleklemme 74 er anordnet rundt plastrøret 76 nedenfor trykkammeret 72. Innretningen 60 er anordnet "in-line" i fluidlederen.

Innretningen 60 omfatter en kapsling 78. Det er foretrukket at kapslingen omfatter et mottak 80 som er anordnet i fluidlederrøret 76 og en separat innpluggings- beholder 82. Nedenfor kapslingen 78 er det et fluidfilter 84 som kan for eksempel være et hult fiberfilter. Fluid-filteret 84 omfatter luftelimineringsanordninger slik som en luftelimineringsmembran 86 for eliminering av. luft som er fanget inn i fluidlederen. Luft som er i fluidlederen kommer ut gjennom fluidlederen og ut i omgivelsene gjennom

. den lufteliminerende membran 86.

Den bortre ende av tildelingsutstyret 68 omfatter en hann Luer adapter 69 som koples til en kateterhette 90 på et kateter 92, som går inn i pasientens intravenøse system gjennom huden. Mange andre former av tildelingsutstyr 68 er mulig sammen med innretningen 80. For eksempel kan den strømningsregulerende anordning være en separat pumpe hvor røret 76 er montert til, og derved eliminere behovet for rulleklemmen 74.

I denne presentasjon er kapslingene og innretning-ene diskutert med referanse til intravenøse leveringssystem og det intravenøse system i en pasient. Imidlertid kan kapslingene og innretningen bli anvendt for innførelse av et fordelaktig middel på en pasient på steder utenom pasientens intrevenøse system. "Intravenøs" er ment å omfatte disse andre steder. Innretningen og kapslingene er tilpasset for å motta et fordelaktig middel. "Fordelaktig middel" er ment å omfatte diagnosesubstanser såvel som substanser ment å ha en medisinsk fordelaktig virkning.

Med referanse nå til figurene 3 og 4 er det vist innretningen 60. Innretningen 60 omfatter en kapsling 78 som har et mottak 80 med et innløp 94 koplet til en oppadgående del 76a av fluidlederen og et utløp 96 koplet til en nedadgående del 76b på fluidlederen. Kapslingen 78 omfatter en separat beholder 82 som er plugget inn i mottaket 80 for å danne den komplette kapsling 78. Kapslingen 78 kan også konstrueres slik at beholderen 82 og mottaket 80 er laget som en enhet.

Kapslingen 78 danner en fluidbane 98. Innløpet 94 og utløpet 96 danner del av den fluide bane 98. Fluidets bane danner del av fluidlederen i det intravenøse leveringssystem 58..

Kapslingen omfatter et fluid mottakssegment 100 med en oppadgående ende 102 i fluidforbindelse med innløpet 94, og en nedadgående ende 104. Et kammer 106 som er tilpasset for å motta et fordelaktig middel 108 og en bærer 110 dannet ved hjelp av beholderen 82. Kammeret 106 danner del av den fluide bane 98 i kapslingen 78. Som vist i figurene 3 og 4 er middelet og bæreren i kuleform, men også andre former er mulig som diskutert nedenfor.

Kammeret omfatter en oppadgående ende 112 tilpasset for fluid forbindelse med mottakssegmentets nedadgående ende 104. Kammeret omfatter også en nedadgående ende 114. Kapslingen 78 danner videre et tømmesegment 116 på fluidets bane 98, omfattende et tømmesegments oppadgående ende 118 tilpasset for fluid forbindelse med kammerets nedadgående ende 114, og et tømmesegments nedadgående ende 120 i fluid forbindelse med utløpet 96.

Kapslingen 78 omfatter videre koplingsanordninger i både mottaket 80 og beholderen 82 for å feste beholderen til mottaket og skaffe fluid strømningsforbindelse mellom dem. Koplingsanordningen omfatter første og andre krysningssegmenter 122, 124. Det første krysningssegment 122 er anordnet mellom og tilpasset for å gi fluid forbindelse mellom mottakssegmentets nedadgående ende 104 og kammerets oppadgående ende 112.

Det andre krysningssegment 124 er anordnet mellom og tilpasset for fluid forbindelse mellom kammerets nedadgående ende 114 og tømmesegmentets oppadgående ende 118. Det første og andre krysningssegment 122, 124 er anordnet i både mottaket 80 og i beholderen 82.

Punkterbare anordninger er anordnet i og blokkerer både det første og andre krysningssegment 122, 124 i kapslingen 78. Den punkterbare anordning brukt i kapslingen 78 er elastiske, gummiliknende innsprøytingssteder 126, 128 anordnet i henholdsvis det første og andre krysningssegment 122, 124. Innsprøytingsstedene er montert i endene av mottakets deler av det første og andre krysningssegment, og danner del av koplingsanordningen mellom beholderen og mottaket.

Punkterihgsanordning" er" anordnet i både det første og andre krysningssegment 122, 124 for punktering av den punkterbare anordning. I kapslingen 78 kan punkteringsanordningen omfatte spisse, hule kanyler 130, 132 montert i beholderdelen på første og andre krysningssegment 122, 124. Kanylene 130, 132 danner del av koplingsanordningen. Når beholderen og mottaket er ført sammen, vil kanylene 130, 132 gjennomtrenge innsprøyingsstedene henholdsvis 126, 128, og derved plassere mottakssegmentet 100, kammeret 106 og tømmesegmentet 116 i fluid forbindelse med hverandre.

Det første krysningssegments innsprøytingssted 126 er del av en strømningsstyrer 134 som er en punkterbar anordning. I tillegg til innsprøytingsstedet 126, omfatter strømningsstyreren 134 et rør 136 med en oppadgående ende 138 fluidtett koplet til mottakssegmentets nedadgående ende 104. Innsprøytingsstedet 126 lukker den motstående ende 140 i røret 136. Det er foretrukket at strømningsstyreren 134, sammen med røret 136 og innsprøytingsstedet 126 er laget som et enkelt stykke.

Strømningsstyreren 134 danner en strømningsforbi-passerende åpning 142 i veggen av røret 136. Det er foretrukket at røret 136 er elastisk og tilpasset for å forsegle rundt den ytre omkrets av kanylen 130 som gjennomtrenger innsprøytingsstedet 126 som vist i figur 4. Strømningsstyreren'134 avskjærer, men tilstopper ikke tømmesegment 116.

Med referanse til figur 3; når beholderen 82 ikke er plugget inn i mottaket 80, vil fluid som strømmer fra fluidkilden gjennom fluidlederen 76 strømme fra lederens oppadgående del 76a, gjennom innløpet 94 og inn i mottakssegmentet 100 i fluidets bane 98. Fluidet strømmer ut av mottakssegmentets nedadgående ende 104, inn i strømnings-styreren 134 og deretter ut av strømningsstyreren 134 gjennom strømningens forbipasserende åpning 142, hvoretter det fortsetter å strømme ut utløpet 96 inn i den nedadgående del 76b av plastrøret 76.

Med referanse nå til figur 4; når kammeret er i fluid forbindelse med mottakssegmentet og tømmesegmentet, tetter røret 136 rundt den ytre omkrets av kanylen 130 slik at fluid som kommer inn i strømningsstyreren 134 ikke kommer ut gjennom den strømningspasserende åpning 142. I stedenfor vil fluid som kommer inn i strømningsstyreren 134 strømme igjennom kanylen 130 inn i kammeret 106. Fluidet fortsetter å strømme gjennom kanylen 132 inn i tømmeseg-mentet 116. Fluid i tømmeren 116 strømmer rundt strømnings-styreren 134 inn i utløpet 96 og den nedadgående del 76b av lederen. Det vil fremgå fra figur 4 at retningen som fluid strømmer gjennom ved minst en del av kammeret, er i en retning generelt motsatt retningen som fluidet strømmer fra fluidkilden til pasienten i. I kapslingen 78 er fluid som strømmer gjennom kammeret 106 i en generelt oppadgående retning, som er generelt motsatt den nedadgående retning som fluid strømmer i fra containeren 62 til pasienten.

Ettersom fluid strømmer gjennom kammeret 106, blandes det fordelaktige middel 108 i kammeret 106 med fluidet og blir etterpå sammen med dette avlevert til pasienten. Som vil bli forklart nedenfor kan det fordelaktige middel 108 plasseres i kammeret 106 alene eller sammen med et oppløselig eller ikke oppløselig bæremateri-ale 110. Det fordelaktige middel 108 eller kombinasjonen av fordelaktig middel og bærer 108, 110 kan være i kuleform som vist i figurene 3 og 4, eller i en større tablettform eller i pulverform med meget små, separate partikler.

Det er funnet at kapslingen 78 tillater passiv medikamentlevering. Pleieren, farmasøyten eller annen operatør trenger ikke å gå gjennom en rekke manuelle omdanningsoperasjoner. Når en gang beholderen 82 er plugget inn i mottaket 80 og fluid begynner å strømme, blir medikamentet eller annet fordelaktig middel 108 automatisk blandet inn sammen med fluidet for avlevering til pasienten.

Den oppadgående strømningsbane i kammeret 106 i kapslingen 76 er viktig. På grunn av at den nedadgående eller tømmende ende 114 av kammeret 106 er ved den øverste del av kammeret 106, av fluidet ved den nedadgående ende 114 i kammeret i en konsentrasjon av fordelaktig middel 108 lavere enn hvis den nedadgående ende av kammeret var ved et lavere nivå enn den oppadgående ende av kammeret. Dette hjelper til å få frem en kapsling som tillater levering av det fordelaktige middel 108 på en måte som er vesentlig uavhengig av fluidstrømningshastigheten, slik at mengden av fordelaktige middel 108 avlevert pr. tidsenhetsperiode er vesentlig en konstant for en gitt kapsling og fordelaktig middel.

Således tillater kapslingen 78 levering av det fordelaktige middel 108 i en tidsperiode som er tilstrekkelig kort for å være terapeutisk effektiv, slik som mellom 20 og 40 minutter. Denne tidsperiode er ikke ment å være en begrensning, men representere en typisk ønskelig leverings-periode for mange intravenøst leverte medikamenter. Kapslingen 78 hindrer også medikamentet fra å bli levert for fort ved høye strømningshastigheter, slik at den medisinsk uakseptable situasjon med systemforgiftning diskutert ovenfor ikke vil oppstå. Sagt på en annen måte hindrer kapselen 78 pasientens blodstrøm fra å få en altfor høy konsentrasjon av det fordelaktige middel 108.

Den oppadgående strømningsbane i kammeret 106 hjelper også til ved blandingen ved å danne en omvirvling av fluidet ettersom det strømmer oppover gjennom og rundt det fordelaktige middel 108. Den oppadgående strømningsbane hjelper også i å tvinge luften som er innestengt i kapslingen og i systemets oppadgående del av kapslingen, ned ut gjennom utløpet 96. Dette muliggjør lettvint ladning av kapslingen sammen med beholderen. Faktisk er beholderen 82 selvladende. Videre eliminerer den oppadgående strømnings-bane i kammeret 82 i kapslingen 78, behovet for en lufte-ventil eller andre lufteliminerende anordninger inn i selve beholderen 82.

Det er antatt at lufteliminerende anordninger bør innmonteres i fluidets leder i det intravenøse leveringssystem 58. Som vist i figur 1, kan den lufteliminerende anordning ganske enkelt være den lufteliminerende membran 86 av et kommersielt tilgjengelig fluidfilter 84. Den lufteliminerende anordning eliminerer luft som er inne stengt i fluidets leder, inkludert kapslingen. Selv om det er mulig for denne lufteliminerende membran å være anordnet inn i kapslingen, er det fordelaktig at den ér anordnet nedenfor kapslingen. Derved har systemet 58 fordel av den lufteliminerende membran 68 som allerede er i det kjente fluidfilter 84, noe som sannsynligvis vil være ønskelig i systemet selv uten , kapslingen. Ved å tillate at den lufteliminerende membran er utenfor kapslingen 78, og især utenfor beholderen 82 sammen med kammeret 106, blir fremstillingskostnaden av kapslingen og især beholderen 82 vesentlig redusert.

Fortrinnsvis har kammerets oppadgående del nærliggende kammerets oppadgående ende 112, en traktliknende form slik som den skrånende oppadgående kammervegg 148. Som det er vist i figurene 3 og 4 utvides den traktliknende form seg i den nedadgående retning. Denne form hjelper til i blandeprosessen og hjelper til å rette fluidstrømmen rundt alt det fordelaktige middel 108, fra begynnelsen av fluidstrømmen gjennom kammeret. Også fordelaktig er en traktliknende form nærliggende kammerets nedstrømmende ende 114, slik som den skrånende nedadgående kammervegg 150 som danner en vesentlig traktliknende form som smalner av i den nedadgående retning. En slik konstruksjon hjelper til å få fluidstrømmen ut av kammeret 106.

En ekstra fordel med kapslingen 78 er en kammer-plugg 152 som forsegler en kammertilgangsport 154. Det fordelaktige middel 108 kan være plassert inn i kammeret 106 gjennom kammerets tilgangsport 154. Denne konstruksjonen tillater fremstilling av kapslingen 78 sammen med det fordelaktige middel 108, eller fremstilling av en beholder 82 som kan leveres til sykehuset uten et fordelaktig middel. Sykehusets farmasøyt eller operatør kan da ganske enkelt ta ut pluggen, sette inn det fordelaktige middel 108 og tette igjen med kammerpluggen 152 i tilgangs-porten 154, under antiseptiske forhold. Kammerpluggen 152 kan være et elastisk, punkterbart, forseglende materiale, som hjelper til å fylle kammeret med en sprøyte og nål gjennom pluggen 152 i de tilfeller hvor det fordelaktige

middel blir tilsatt beholderen 82 i flytende tilstand.

Hvis beholderen 82 er fremstilt sammen med det fordelaktige middel, kan pluggen 152 forsegles véd hjelp av ultrasonisk sveising, et oppløst bindemiddel eller andre permanente anordninger. Hvis beholderen 82 er fremstilt for tilsetting av et fordelaktig middel av sykehuspersonalet, kan pluggen 152 bli konstruert med en tett friksjonstilpasning som hindrer forurensning av kammeret gjennom tilgangs-porten 154 etter at kammeret har blitt tettet igjen av farmasøyten.

Fortrinnsvis omfatter beholderen 82 beskyttende hylser 156, 158 anordnet rundt og i avstand fra kanylene henholdsvis 130, 132, for å hindre berøringsforurensning. Hylsene 156, 158 kan være dekket ved hjelp av flyttbare folieplater henholdsvis 160, 162, festet ved hjelp av lim til hylsene 156, 158. Platene 160, ' 162 er fjernet før beholderen 82 er innsatt inn i mottaket 80.

De beskyttende hylser 156, 158 tjener også den viktige funksjon med riktig tilpasning av kanylene 130, 132 inn i innsprøytingsstedene 126, 128. Dette er spesielt viktig for riktig innsetting i innstrømningsstyreren 134. Hylsene 156, 158 kan ha en innvendig diameter på for eksempel 0,01 - 0,05 cm større enn den ytre diameter av delene henholdsvis 122a, 124a på første og andre krysningssegment på mottaket 80. Når således beholderen er plugget inn i mottaket, vil kanylen 130 være sentrert i innsprøy-tingsstedet 126 slik at kanylen 130, på innsiden av røret 136 i strømningsstyreren.

Et ekstratrekk med beholderen 82 er en låsbar anordning for å hindre beholderen 82 fra å festes til mottaket 80 opp-ned. Den låsbare anordning omfatter en nøkket 164 som kommer slik som vist i figur 3, er montert på innerveggen av hylsen 156. Nøkkelen passer inn i en åpning 166 på delen 122a på det første krysningssegment 122 på mottaket 80. Den låsbare anordning kan ha mange forskjellige former og er anordnet på det andre krysningssegment 124 i tillegg til eller i stedenfor det første krysningssegment 122. Den låsbare anordning hindrer den andre kanyle 132 fra å gjennomtrenge det ene innsprøytings-sted 126 og hindre den første kanyle 130 fra å gjennomtrenge det andre innsprøytingssted 128.

Fortrinnsvis er minst en del av beholderen optisk transparent slik at kammeret 106 og kammerets innhold klart kan sees. Som det videre vil bli forklart nedenfor, kan en bærer 110 bli plassert i kammeret 106 sammen med det fordelaktige middel 108. Denne bærer 110 kan være relativt treg og ikke oppløselig inne i fluidet som strømmer gjennom bæreren 82. Derfor kan det være vanskelig å forvisse seg ved visuell inspeksjon om eller ikke hele dosen med det fordelaktige middel 108 er blitt blandet og avlevert til fluidlederen nedenfor kammeret. Imidlertid kan visuell inspisering av komplett doseringslevering være en god sikkerhetsforanstaltning i det intravenøse system 58.

Derfor omfatter kapslingen 78 visuell inspeksjons-anordninger som i tillegg til den optisk transparente beholderdel, også kan omfatte en eller flere hule plastsfærer 129 eller annet flytende visuell indikator. I den foretrukne utførelse er flere plastsfærer 129 anordnet i kammeret 106, og hver flyter i fluider som har forskjellig egenvektsområde. Et identisk sett sfærer 129' er anordnet i mottakssegmentet 100. Mottakssegmentet 100 i mottaket 80 er også laget optisk transparent for å kunne se sfærene 129'. På grunn av at det fordelaktige middel ikke kommer inn i mottakssegmentet 100, vil antall sfærer 129' som flyter i mottakssegmentet 100, være avhengig av egenvekten av fluidet fra fluidkilden.

Sfæren 129' tjener som referanse for å bestemme når middelet har blitt blandet inn og avlevert nedenfor kammeret 106, ved å sammenlikne sfærene 129 i kammeret med sfærene 129' i mottakssegmentet. Når samme antall sfærer 129, 129' blir flytende i både kammeret 106 og i mottakssegmentet 100, vet man at egenvektene av fluidet i kammeret og mottakssegmentet 100 er vesentlig den samme, slik at nesten alt det fordelaktige middel 108 har blitt transpor-tert nedenfor kammeret 106. Før middelet 108 og den eventuelt oppløselige bærer 110 forlater kammeret 106, vil egenvekten av fluidet i kammeret være større enn av egenvekten av fluidet i mottakssegmentet, og derfor vil flere sfærer 129 flyte i kammeret enn i mottakssegmentet.

Sfærer kan anordnes i tømmesegmentet 116 i tillegg til, eller i stedet for sfærene 129 i kammeret 106 for å bestemme om det fordelaktige middel 108 forblir i fluidet i tømmesegmentet, eller om middelet 108 har passert nedenfor tømmesegmentet. Tømmesegmentet i mottaket 78 bør være optisk transparent og sfærene i tømmesegmentet 116 bør også kunne sammenliknes med sfærene i mottakssegmentet 100.

Virkningen av den nedadgående strøm i mottakssegmentet 100 på sfærene 129' sitt sted, kan minimeres ved å forstørre volumet av mottakssegmentet. Alternativt kan operatøren ved hjelp av rulleklemmen 74 for eksempel, umiddelbart stoppe fluidstrøm for å sammenlikne sfærene 129, 129'.

En annen utførelse av den visuelle indikatoranord-ning, er at sfære 129 bare finnes i kammeret 106 og ikke i mottaks- og tømmesegmenter 100, 116. I denne utførelse er det flytende tyngdepunktsområde for hver sfære forvalgt i samsvar med det fordelaktige middel 108, og den eventuelt oppløselige bærer som skal anordnes i kammeret 106. Ettersom blanding av middelet 108 nærmer seg slutten, begynner sfærene å falle, og gir en indikasjon på at blanding er nær slutten. Etter at blanding av middelet 108 er fullstendig og er blitt ført ut av kammeret 106, vil den siste sfære 129 falle.

Enda en annen utførelse av den visuelle indikator-anordning er å omfatte en enkelt sfære 129 i kammeret 106, som enda en gang flyter i fluider ned til et forvalgt minimumstyngdepunkt, avhengig av middelet 108 og den eventuelt oppløselige bærer 110. Ettersom fluid strømmer gjennom kammeret 106 og den siste del av det fordelaktige middel 108 er blandet og avlevert videre nedover, vil fluidets tyngdepunkt i kammeret i denne utførelse bli mindre og sfæren 129 begynner å falle inntil den hviler nærliggende bunnen på den oppadgående del av kammeret 106. Den visuelle indikator er ment å vise om- eller ikke hele

dosen har blitt blandet og avlevert nedover.

Fortrinnsvis er de flytende sfærer 129, 129' laget av et materiale som små luftbobler ikke så lett .'fester seg til, slik at sfærene 129s flyteevne ikke er endret ved dette.

Selv om kapslingen 78 som beskrevet ovenfor muliggjør passiv medikamentomdanning og avleverer medikament ut utløpet 96 på en måte som er uavhengig av fluidets strømningshastighet gjennom kapslingen 78, løser ikke kapslingen 78 som ovenfor beskrevet, det medisinsk uakseptable problem med altfor høy medikamentkonsentrasjon nær innførselsstedet i en pasients intravenøse system ved lave strømningshastigheter, kalt lokalforgiftning. Dette problem er forbundet med andre kjente passivt type medikamentleveringssystemer. Sagt på en annen måte hindrer den foreliggende innretning 60 en medisinsk uakseptabel høy konsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet som avleveres i pasienten, og derved hindrer alvorlig åreirritasjon og andre medisinske problemer i forbindelse med en forgiftningskonsentrasjon av medikament eller annet fordelaktig middel i fluidet som går inn i pasientens intravenøse system.

Innretningen 60 hindrer lokal forgiftning mens den også tillater avlevering av det fordelaktige middels dose i en tilstrekkelig kort tidsperiode for å være medisinsk akseptabel. Innretningen 60 omfatter kapslingen 78 og anordning for å kontrollere avleveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av kapslingens utløp 96. Kontrollanordningen danner to forskjellige avleveringsstillinger for det fordelaktige middel avhengig av fluidets strøm-ningshastighet ut av utløpet 96. Kontrollanordningen kan omfatte et eller flere konstruksjonsmessige trekk. I innretningen 60 vist i figurene 3 og 4 for eksempel, omfatter kontrollanordningen kuler som ikke bare inneholder det fordelaktive middel 108, men også en bærer 110 slik som et ikke-oppløsende, porøst polypropylen plastmateriale, som vil bli forklart nedenfor i detalj.

Kontrollanordningen danner en første leveringsstil ling hvor fluidets hastighet gjennom kammeret 106 er tilstrekkelig høy til at leveringshastigheten av det fordelaktige middel er vesentlig uavhengig åv fluidets strømningshastighet gjennom kammeret, og derved har alle fordeler med uavhengig strømningshastighets avlevering av middelet som diskutert ovenfor. Dessuten danner kontrollanordningen også en annen leveringsstilling hvor fluidets hastighet gjennom kammeret er tilstrekkelig langsom for at leveringshastigheten av det fordelaktige middel er avhengig av fluidets strømningshastighet gjennom kammeret. Den første og annen leveringsstilling omfatter et fluid strømningshastighets overgangsområde mellom de høyere fluidstrømningshastigheter i forbindelse med den første avleveringsstilling og den lavere fluidstrømningshastighet i forbindelse med den andre leveringsstilling. I dette overgangsområdet for fluidstrømniirgshastigheten vil avhengighetsgraden av fordelaktige middels leveringshastighet av fluidets strømningshastighet forandre seg vesentlig.

Sagt på en annen måte: I den første leveringsstilling vil mengden av det fordelaktige middel avlevert pr. tidsenhet, for eksempel gram pr. minutt, være vesentlig en konstant. Ved lavere strømningshastigheter i den andre leveringsstilling, blir mengden av det fordelaktige middel avlevert pr. tidsenhet en variabel og avtar ettersom fluidets strømningshastighet avtar.

Innretningen 60 med kontrollanordningen hindrer også lokal forgiftning hvis fluidstrømmen er skrudd helt av for en lengre tidsperiode og deretter gjenopptatt i en lav eller høy strømningshastighet. Fler-dosering selv ved lave strømningshastigheter, er mulig med innretningen 60. For eksempel kan en brøkdel av middelet 108 i kammeret 106 avleveres ved strømningshastigheter som er tiltrekkelig lave for å kunne virke i den andre leveringsstilling i en gitt tidsperiode. Fluidstrøm kan deretter bli skrudd av eller skrudd ned til en lavere strømningshastighet. En annen del av det tilgjengelige middel 108 kan avleveres senere på samme måte om ønskelig.

Med referanse til figur 5 er det vist et diagram som viser virkningen av kontrollanordningen. Den horisontale akse på diagrammet viser fluidets strømningshastighet og den vertikale akse viser tiden som går med for å levere 90 % av det tilgjengelige fordelaktige middel 108. Kapslingen, fordelaktige middel og bæreren brukt for å få frem disse data er beskrevet nedenfor. I figur 5 er fluidets strømningshastighets overgangsområde generelt mellom fluidstrømningshastigheter på omkring 30 og 60 milliliter pr. time. Den første leveringsstilling begynner i fluid-strømshastighetens overgangsområde og strekker seg helt mot den høyeste strømningshastighet som ble testet, 240 ml/t. Spesielt ved strømningshastigheter ved eller over 60 ml/t, er den inntegnete linje vesentlig horisontal, og viser første leveringsstilling hvor middelets leveringshastighet er vesentlig uavhengig av fluidets strømningshastighet.

Den andre leveringsstilling begynner et sted i fluidstrømningshastighetens overgangsområde og strekker seg ned til 15 ml/t, som er den laveste strømningshastighet som ble testet. Den inntegnete linje i dette området i diagrammet, skråner bratt, og representerer middelets leverings-hastighets store avhengighet av fluidets strømningshastig-het.

Figur 6 er et gjennomskåret snitt av en innretning 168 med en kapsling 170 som har et utløp 172 og et utløp 174 tilpasset for forbindelse med henholdsvis oppadgående og nedadgående deler av en fluidleder. Pilene viser

fluidstrømningsretningen gjennom innretningen 168. Kapslingen 170 ble brukt for å få frem dataene vist i diagrammet i figur 5.

Kapslingen 170 omfatter en øvre kopp 176 festet til en nedre kopp 178 som danner et kammer 171. Kammeret 171 har en sentral sylinderisk del med en indre diameter på omkring 1,8 cm og øvre og nedre koniske deler dannet av henholdsvis den øvre og nedre kopp 176, 178. En nedre metallnetting 180 er montert ved dens omkrets ved for eksempel en friksjonstilpasning, til den nedre kopp 178, ved festet mellom den sylinderiske og nedre koniske del. Den gjenværende del av nettingen 180 er holdt i avstand fra den nedre kopp 178. En øvre métallnetting 181 er montert ved dens periferi mellom for eksempel den øvre og nedre kopp 176, 178. En tablett 182 hviler på den nedre netting 180 og er holdt i stilling ved hjelp av den øvre netting 181. Tabletten 182 inneholder et fordelaktig middel 184 og en bærer 186. Brukt i testprosedyren, og bare for illustra-sjonsformål, og ikke ment for å begrense omfanget av presentasjonen, har tabletten 182 en diameter på 1,4 cm og inneholder en 500 mg dose natrium ampicillin som fordelaktig middel 184. Tabletten inneholder også bæreren 186 som er et porøst polypropylen plastmateriale. Vektforholdet natrium ampicillin til polypropylen plast er omkring 10 til 1.

Før fremstilling av tabletten 182, var polypropylen plastmaterialet i partikler 188 med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på omkring 53 mikron pluss/minus 10 mikron, selv med en større variasjon av partikkelstørrelse antas å virke. En plastpartikkel 188 er vist skjematisk i figur 7. Plastforsyningspartiklene 188 er porøse, med mellomkoplete tomrom 190, hvor hvert av disse er omkring 7 til 10 mikron i diameter. Plastpartiklene 188 kan være som fremstilt av Armak Laboratories og McCook, Illinois under navnet Accurel.

Tabletten 182 er dannet ved å presse sammen natrium ampicillin 184 og plastforsyningspartiklene 188 med en kompresjonskraft hvorav omkring 560 kg er cm<2>, og danner en struktur som vist skjematisk i figurene 8 og 9. Det er antatt at under kompresjonen av den formete tablett 182, vil noen av de dannete tomrom 190 i de individuelle plastforsyningspartiklene 188 bli sammenpresset. Det er antatt at strukturen blir som vist i figur 8, med fordelaktige middelpartikler 192 blandet inn sammen med plastforsyningspartiklene 188. Med unntakelse av et tomrom 190 på overflaten av plastforsyningspartiklene 188, er det ikke antatt at det fordelaktige middel 184 kommer inn i de dannete tomrom 190 i plastpartiklene 188.

Med referanse nå til figur 9, er det antatt at på grunn av at det er vesentlig mer fordelaktig middel i 184 enn bærer 186 i tabletten 182, er det derfor dannet kanaler 194 med fordelaktig middel 184, som omfatter de sammenpres-sete middelpartikler 192.

De innelukkete kanaler 194 med fordelaktig middel 184 i tabletten 182 vil få det fordelaktige middel til å sive ut av tabletten 182 i en gitt hastighet som er typisk mindre enn det fordelaktige middels innebyggete oppløs-ningshastighet. Denne gitte hastighet, uavhengig av strømningshastigheten i den første leveringsstilling, er kontrollert av kompresjonshastigheten brukt ved forming av tabletten, og derved justere tomrommet i plastpartiklene 188, tomrommet i middelpartiklene 192 og tomrommet i tabletten 182. Denne gitte hastighet er videre kontrollert ved justering av overflateområdet på tabletten, vektforholdet mellom det fordelaktige middel og bæreren, det fordelaktige middels partikkelstørrelse og bæreren, og formen av

tabletten 182.

Jo større kompresjon som er brukt ved forming av

tabletten, jo mindre vil den gitte hastighet bli. Jo mindre overflateområde på tabletten som utsettes for fluid strøm, jo mindre vil den gitte hastighet bli. Jo mindre vektforholdet er mellom det fordelaktige middel og bæreren, jo mindre vil den gitte hastighet bli. Det er viktig å huske på at den gitte hastighet ikke er en absolutt nøyaktig verdi, men at den gitte hastighet ikke varierer vesentlig over en viss strømningshastighet slik som 60 ml/t i figur 5 eksempelet.

Som vist i figur 6 vil fluid som strømmer gjennom kapslingen 170 passere over den utvendige overflate av

tabletten 182. Et annet strømningsarrangement er vist i figur 10 hvor det er vist en kapsling 196 som danner en fluid bane 198 hvor det er anordnet en tablett 200 med et fordelaktig middel og en bærer. Fluid strøm er fra venstre til høyre i figur 10, som viser skjematisk hva som også skjer i innretningen 168 vist i figur 6. Tablettene 182 og 200 tillater kapslingene 170, 196 å bruke masseoverførings-konsepter for å frembringe en annen leveringsstilling hvor laveringshastigheten til det fordelaktige middel er av-

hengig av fluidets strømningshastighet.

Tablettene 182, 200 danner en masseovergangsmotstand mot transport av det fordelaktige middel fra det innvendige av tabletten til overflaten av tabletten. Dette betyr at den gitte leveringshastighet er mindre enn det fordelaktige middels innebyggete oppløsningshastighet, slik som beskrevet ovenfor. Dessuten er en ekstra motstand mot masseoverføring representert av diffusjonsgrenselaget som eksisterer fra overflaten 202, 204 på hver av tablettene henholdsvis 182, 200 ut en kort avstand "A" inn i det strømmende fluid. Massehastigheten av det fordelaktige middel 184 gjennom dette diffusjonsgrenselag, benevnt ved tykkelsevariabelen "A", avhenger av den lokale hastighetsprofil. Den lokale hastighetsprofil er i sin tur bestemt av slike variabler som volumet av fluid avlevert gjennom banen i en gitt tidsperiode, tverrsnittområdét av fluidets bane, især ved tabletten, og formen på fluidbanens tversnitt. Den venstre side av pilene i figur 10 viser skjematisk en lokal hastighetsprofil ved relativt lave strømningshastigheter mens det høyre pilsett i figur 10 viser den lokale hastighetsprofil ved en relativt høy fluidstrømningshastighet, hvor lengdene av pilene er proposjonelt med hastigheten av fluidet på det sted i fluidets banetverrsnitt.

I samsvar med kjente fluiddynamiske prinsipper, er fluidhastigheten større ved den midtre del av fluidets bane og lavere ved banens vegger slik som for eksempel ved koplingsveggen 197 og tablettens overflate 204. Ved lavere strømningshastigheter er forandringen i fluidhastighet ved forskjellige steder over fluidets banes tverrsnitt, mindre enn ved høyere strømningshastigheter som vist av henholdsvis det venstre og høyre pilsett. Ved omhyggelig tilpasning av de ovennevnte tablettegenskaper og formen av fluidets bane i innretningen 168 eller innretningen 60 nedenfor et visst fluidstrømningshastighets overgangsområde, er masseovergangsmotstanden i diffusjonsgrenselaget betydelig, det vil si verdien av "A" er høy i forhold til masseover-gangsmotstandens egenskap i tabletten 182, 200. Ved fluidstrømningshastigheter over overgangsområdet, minsker den økete fluidhastighet og den resulterende større forandring i den lokale hastighetsprofil, tykkelsen "A" på diffusjonsgrenselaget tilstrekkelig til at vesentlig hele masseovergangsmotstanden kommer fra masseovergangsmotstand i tabletten 182, 200 og ikke fra masseovergangsmotstand i diffusjonsgrenselaget. Når dette oppstår bli det fordelaktige middels leveringshastighet uavhengig av fluidets strømningshastighet.

Enda viktigere er evnen til å tilpasse tabletten og de ovennevnte variabler i forbindelse med dette, til fluidets bane i innretningen 60, 168 for å kontrollere fluidets strømningshastighetsområde i fluidhastighetens overgangsområde. Sagt på en annen måte: Ved å forandre bæreren, det fordelaktige middel, fluidets bane og veksel-virkningsegenskapene som beskrevet ovenfor, er det ikke bare mulig å få til et 'område med strømningshastighetsav-hengig middellevering (annen stilling); men verdiene av fluidets strømningshastighetsområde, hvor middelets levering skifter fra avhengighet av til uavhengighet av fluidets strømningshastighet, kan også bli kontrollert.

Denne evne til å kontrollere fluidets strømnings-hastighets overgangsområde og å få det høyt nok til å hindre lokal forgiftning ved lave fluidstrømningshastig-heter i innretningen 60, 168 er en vesentlig forskjell fra andre passive omdanningssystemer.

Ved en gitt strømningshastighet kan to forkjellige innretninger 60, 168 ha to forskjellige lokale hastighetsprofiler. Således kan strømningshastighetene som bestemmer strømninghastighetens overgangsområde bli forandret ved å variere tabletten, som kan eller ikke kan inneholde en bærer, for å forandre dens masseovergangsmotstand, eller ved å forandre formen av fluidets bane i kapslingen 78, 170 og især formen av kammeret 106, 171 for å forandre den lokale hastighetsprofil og således tykkelsen på diffusjonsgrenselaget.

Den innebyggete oppløsningshastighet til det fordelaktige middel som skal avleveres, og eventuelt sammen med bæreren, og den resulterende form, for eksempel tablett, kuler eller pulver, hvor det fordelaktige middel er plassert inn i innretningen, vil også bestemme formen og tverrsnittsområdet på fluidets bane i innretningen over det fordelaktige middels overflateområde. Viktigheten av vekselvirkningen av masseovergangsmotstanden gitt av et diffusjonsgrenselag med masseovergangsmotstand til det fordelaktige middel/bærer er vist ved hjelp av den horisontale linje tegnet inn i figur 5 like nedenfor 17 minutters merket. Linjen ble tegnet inn ved å bruke en tablett slik som beskrevet ovenfor. Tabletten ble plassert i et stort kar som inneholdt en liter vann som ble heftig omrørt. Et slikt arrangement eliminerer effektivt et diffusjonsgrenselag rundt det fordelaktige middel. Den horisontale linje i diagrammet i figur 5, representerer middelets egenleveringshastighet fra tabletten som bestemt av eksperimentet i det store kar. Denne egenleveringshastighet er hastigheten som var tilnærmet av den første leveringsstilling i eksempelet.

Det er viktig å legge merke til at innretningen 60, 168 ikke trenger å inneholde det fordelaktige middel eller kombinasjonen fordelaktig middel/bærer bare i tablettform. Med referanse til figur 11 er det vist en innretning 168' lik innretningen 168 i figur 6, unntatt at den inneholder et fordelaktig middel 206 og en bærer 208 i kuleform. Hver kule 210 kan lages lik den enkelte tablett 182. For eksempel kan hver kule 210 inneholde natrium ampicillin og porøs polypropylen. I drift fungerer innretningen 168' lik innretningen 168, unntatt at strømningsmønstrene 168 over og rundt kulene 210 er mer kompleks enn strømningsmønstrene rundt tabletten 182.

Med referanse til figur 12 er det vist en innretning 168'<1>lik innretningen 168, 168', unntatt at kammeret 171'' omfatter meget små partikler eller pulver med et fordelaktig middel 212 og en bærer 214. Fortsatt i eksempelet, kan middelet 212 være natrium ampicillin eller et annet medikament, og bæreren 214 kan være porøs polypropylen eller en oppløselig substans. I innretningen 168'' i figur 12, er middelet 212 partiklene og bærer 214 partik lene anordnet . separaf ^'V-.^aitimeret 17111 . Imidlertid ville det også være mulig å kombinere middelet og bæreren inn i mindre partikler meget mindre enn kulene vist i figur 11. Det er antatt at dette vil virke bedre enn i separate partikler med middel og bærer. Strømningsmønstrene i innretningen 168'' kan være mer kompleks enn strømningsmøn-strene som virker i innretningen 168 i figur 11. Siden middelet 212 og bærer 214 imidlertid ikke er presset sammen i innretningen 168'', er det antatt at den gitte hastighet av vesentlig strømningshastighetsavhengig levering av middelet, ville være høyere enn i innretningen 168', 168.

Videre er det viktig å legge merke til at kulefor-men og pulverformen vist i figurene 11 og 12 kan virke like godt i - eller til og med bedre i en oppadgående rettet fluid bane slik som vist ved innretningen 60 vist i detalj i figurene 3 og 4.

Med referanse nå til figur 13, er det vist en innretning 216 lik innretningen 168. Innretningen 216 omfatter en tablett 218 med et fordelaktig middel 220 og en oppløselig bærer 222, slik som mannitol. Det fordelaktige middel kan være natrium ampicillin. I dette eksempel er mengden av bærer nødvendigvis mye høyere enn med en ikke-oppløselig bærer. For eksempel er vektforholdet mellom bæreren 222 og det fordelaktige middel 220 10:1. Kontrollanordningen virker slik som beskrevet ovenfor, som innbe-fatter avhengighet av et stort diffusjonsgrenselag ved lavere strømningshastigheter for å få frem en annen leveringsstilling for strømningshastighetsavhengig levering av middelet. Ved høyere strømningshastigheter er middelets levering vesentlig uavhengig av fluidets strømningshastig-het. Siden bæreren 222 oppløses sammen med middelet 220, er imidlertid maksimumshastigheten for middelets oppløsning styrt mindre av masseovergangsmotstanden dannet av tabletten 218, og mer av oppløsningsevnen av bæreren 222 som konkurrerer sammen med middelet 220 for det tilgjengelige fluid. Sagt på en annet måte: Med en oppløselig bærer 222 erstatter tabletten 218s egen oppløsningshastighet sannsynligvis masseovergangsmotstanden i tabletten 182 som den kritiske faktor for å bestemme den maksimale leveringshastighet for middelet. Det er antatt at det kombinerte fordelaktige middel 220 og oppløselige bærer 222.'kan brukes i pulver og kuleform som vist i figurene 11 og 12 for en ikke-oppløselig bærer. Dessuten kan kombinasjonen av et middel 220 med en oppløselig bærer 222 anvendes i innretningen 60.

Med både en ikke-oppløsende bærer og en oppløselig bærer, er det viktig ikke bare å ha en riktig dimensjonert bane over og rundt middelet, men også viktig å begrense størrelsen av kammeret hvor middelet er lagret i, og derved begrense mengden av det oppløste konsentrerte middel som er tilstede inne i beholderen.

Det er antatt at det med enten en oppløselig eller ikke-oppløselig bærer, er pulverformen illustrert i figur 12 mer følsom enn enten kule eller tablettformen for å øke strømningshastighetene, på grunn av at den større turbulens forårsaket av større strømningshastighet, vil ha en større virkning på økningen av middelets oppløsningshastighet ved pulverformen. Det er også antatt at det med pulverform kan være vanskeligere å kontrollere fluidets strømningshastig-hets overgangsområde.

Det er antatt at en oppløselig bærer 222 kan skape et system som er mer påvirket av en økning i strømningshas-tigheten enn en ikke-oppløselig bærer; imidlertid sikrer bruken av en oppløselig bærer en vesentlig konstant leveringshastighet av middelet over tid ved høyere strøm-ningshastigheter .

En fordel med en oppløselig bærer 222 er at den gir en visuell indikator på om - eller ikke dosen med det fordelaktige middel 222 har blitt avlevert ut av innretningen 60, 168. For eksempel kan tabletten 218 med en oppløselig bærer bli plassert inn i beholderen 82 i innretningen 60. Beholderen 82 kan være optisk transparent for å muliggjøre innsyn inn i kammeret 106. En pleier eller annen operatør kan konstatere at middelet 220 har blitt vesentlig avlevert ved å legge merke til om tabletten 218 er oppløst. Et slikt arrangement kan eliminere behovet for den hule plastsfære 129 eller annen flytende indikator.

Med referanse nå til figur 14 er det vist skjematisk en delt fluidbane med to ikke-seriekoplete •'f luidbane-segmenter 224a, 224b i en fluid bane i en innretning 226. Den skjematisk viste innretning 226 omfatter et fordelaktig middel 228 i løs pulverform for eksempel, fanget inn mellom netting 230. Figur 14 viser bruken av en delt strømnings-bane for å få frem en annen leveringsstilling høy nok for å hindre lokal middelforgiftning ved fluidets avlevering til en pasient. Ved skikkelig dimensjonering av de ikke-seriekoplete segmenter 224a, 224b, kan innretningen 226 bli konstruert slik at den ved strømningshastighet på 60 ml/t for eksempel, 20 ml/t, går gjennom segment 224a og 40 ml/t strømmer gjennom segment 224b. På grunn av at motstanden forårsaket av det fordelaktige middel 228 i segmentet 224a, kan segmentet 224b ha et meget mindre tverrsnittsområde.

Med denne konstruksjon vil økning av fluidstrøm-ningshastigheten fra 60 til 120 ml/t, resultere i bare ca.

40 ml/t gjennom segment 224a og 80 ml/t gjennom segmentet 224b. Likeledes ved å senke fluidstrømningshastigheten til 30 ml/t, resultere i ca. 10 ml/t gjennom segmentet 224a og 20 ml/t gjennom segmentet 224b. Avhengig av det fordelaktige middel 228 sin egen oppløsningshastighet, kan avlevering av middel 228 ut utløpet 232 ved strømningshastigheter på 60 og 120 ml/t være uavhengig av fluidets strømningshas-tighet, mens det ved den lavere strømningshastighet på 30 ml/t, vil strømmen av væske gjennom segmentet 224b være bestemmende for middelets leveringshastighet slik at middelets levering blir avhengig av fluidets strømningshas-tighet .

Det vil fremgå at med arrangementet med innretningen 226 hvor strømningen er delt, vil begrensningen med fluidstrøm over segmentet 224a variere meget over tid, ettersom det fordelaktige middel oppløses. Virkningen av denne forandring kan minskes ved å anvende en ikke-oppløs-ende bærer eller det kan være vanskelig å utvikle en slik konstruksjon uten helt å blokkere strømmen gjennom segmentet 224a. Således vil det fremgå at innretningen 226 er bedre rettet mot leveringen av et fordelaktig middel 228 over meget lengre tidsperioder som for eksempel 24 timer. Ved å gjøre slik, vil forandringen i fluidstrømsmotstanden gjennom segmentet 224a være mindre pr. tidsenhet, og gi rom for levering av et middel som er mer uavhengig av strøm-ningshastigheten, ved strømningshastigheter ved eller opp over et bestemt ønsket nivå.

Figur 15 viser en innretning 234 som likner i utseende på innretningen 60 vist i figurene 3 og 4, men som fungerer helt annerledes. Innretningen 234 gjør bruk av den delte strømningsbane for fluidet som diskutert med henvisning til innretningen 226. Når beholderen 82' er plugget inn i mottaket 80' uten en strømningsstyrer, vil noe fluid fortsette å strømme ut uttaket 96', uten først å strømme gjennom beholderen 82' med det fordelaktige middel 236. Innretningen 234 er ikke foretrukket, spesielt i mindre leveringsperioder for middelet, slik som omkring 30 minutter.

Det er viktig å legge merke til at middelet eller middel/bærer-kombinasjonen anordnet inne i kammeret i innretningen 60, 168, 168", 168'', 216, 226, 234, kan ha andre utførelser og; etter riktig tilpasning med strøm-ningsbanen for å få frem en spesifikk lokal hastighetsprofil og diffusjonsgrenselag, kan oppfatte kontrollanordninger for å få frem en annen leveringsstilling som kan utvide fluidstrømningshastighetene tilstrekkelig høyt for å hindre lokal middelforgiftning. For eksempel kan middelet og bæreren omfatte medikamentpartikler som er nesten helt dekket av polymer. En annen mulighet er medikament oppbe-vart i en innvendig tablettformet masseoverføringsleder eller reservoar, hvor nevnte leder eller reservoar er omgitt en ytre hastighetskontrollerende membran. Fluidstrøm vil være rettet over membranen. Andre muligheter omfatter bionedbrytende eller vannedbrytende bærere som inneholder middelpartikler hvor produktene av errosjonen begrenser videre nettoerrosjon, og middelpartikler med en ikke-oppløselig bærer hvori det dannes en buktet utløsningsbane for middelet. Enda flere muligheter for bærertype og bærer/ middelkombinasjoner er for' eksempel vist i U.S. patent nr.4,424,056; 4,432,756; og 4,439,183. Med referanse nå til figurene 16 og 17 er det vist en innretning 238 for plassering i et intravenøst leveringssystem slik som vist i figur 1 og som erstatter innretningen 60. En fluid leder slik som et plastrør 76' omfatter en oppadgående rørdel 76a' tilpasset for kopling til en fluid kilde og nedadgående rørdel 76b' tilpasset for fluid forbindelse med en pasients intravenøse system.

Innretningen 238 omfatter en kapsling 240 med et mottak 242 med et innløp 244 koplet til den oppadgående del 76a' i fluidlederen og et utløp 246 koplet til den nedadgående del 76b' på fluidlederen. Mottaket 242 kan være et innsprøytingssted av hvilken som helst standardkonstruk-sjon, slik som "Y"-adapter innsprøytingssted 36 vist i systemet i figur 2 av kjent teknikk.

Kapslingen 240 omfatter en separat beholder 248 som er plugget inn i mottaket 242 for å danne den komplette kapsling 240. Kapslingen 240 kan også konstrueres slik at beholderen 248 og mottaket 242 er en enhet.

Liksom kapslingen 78, danner kapslingen 240 en fluidbane 250. Innløpet 244 og utløpet 246 danner del av fluidets bane 250. Fluidbanen danner del av fluidlederen i det intravenøse leveringsystemet.

Kapslingen omfatter et fluid mottakssegment 252 med en oppadgående ende 254 i fluid forbindelse med innløpet 244 og en nedadgående 256. Et kammer 258 tilpasset for å motta et fordelaktig middel 260 og en bærer 262 slik som for eksempel av natrium ampicillin og porøs polypropylen, er dannet av beholderen 248. Kammeret 258b danner del av fluidbanen 250 i kapslingen 240.

Mottaket 242 omfatter fortrinnsvis et håndtak 243 for å kunne gripe mottaket 242 når det er festet til beholder 248. Mottaket 242 omfatter en polyisopren eller annet punkterbart, gjenforseglingsbart pakningsmateriale 266 som stenger av et tilgangsrom 268 dannet av veggen 270 på mottaket 242. Veggen 270 danner også en smalere kanal 272 nærliggende utløpet 246.

Beholderen 248"omfatter en nål 274 med dobbelt hull tilpasset for gjennomtrenging av mottakets pakningsmateriale 266. Nålen med det dobbelte hull 274 er montert mot beholderens vegg 276 slik at begge hull på nålen 274 er i forbindelse med kammeret 258. En beholderhylse 278 montert rundt og i avstand fra nålen med det dobbelte hull 274, hindrer berøringsforurensning av nålen 274 og sikrer en tett tilpasning av beholderen 248 til mottaket 242. En åpning 280 i hylsen 278 passer rundt fluidmottakssegmentet 252 i mottaket 242. En spissbeskytter 282 lukker hylsen 278 og nålen 274 under lagring og blir fjernet før festet av beholderen til mottaket.

Beholderen 248 omfatter videre en holdesløyfe 284 for feste av beholderen til den oppadgående rørdel 76a'. Kammeret 258 omfatter en kammeroppadgående ende 286 tilpasset for fluid forbindelse med mottakssegmentets nedadgående ende 256, og et kammer nedadgående ende 294, motstående den oppadgående ende 286. Det første og andre hull 290, 298 i nålen med det doble hull 274, sammen med pakningen 266 danner forbindelsesanordning for feste av en beholder 248 til mottaket 242 og for å gi fluidstrøm i mellom dem. Koplingsanordningen omfatter første og andre krysningssegmenter som tilsvarer det første og andre hull 290, 298. Det første krysningssegment, som i dette tilfel-let er det første hull 290, er anordnet mellom og tilpasset for å gi fluid forbindelse mellom mottakssegmentets nedadgående ende 256 og kammerets oppadgående 286.

I kapslingen 240 omfatter det andre krysningssegment, i dette tilfelle det andre hull 298, tømmes segmentet 296 slik at det andre krysningssegment er anordnet mellom og tilpasset for fluid forbindelse mellom kammerets nedadgående ende 194 og utløpet 246. Tømmesegmentet 296 omfatter et tømmesegments oppadgående ende 300 som er den åpne ende i det andre hull 298 inn i kammeret 258, tilpasset for fluid forbindelse med kammerets nedadgående ende 294. Tømmesegmentets nedadgående ende 302 er dannet av den bortre ende 304 av det andre hull 298.

Tilgangsrommet 268 som er lukket av pakningsmateri alet 266 danner også del av både det første og andre krysningssegment. Således er det første og andre krysningssegment anordnet i både mottaket 242 og beholderen 248.

Pakningsmaterialet 266 omfatter punkterbare anordninger. Den lukkete bortre ende 288 i det første hull 290 og den åpne bortre ende 304 i det andre hull 298, som alle er del av nålen med det doble hull 274, omfatter punkteringsanordningen. Når beholderen 248 ikke er plugget inn i mottaket 242, vil fluid som strømmer fra fluidkilden gjennom fluidlederen 76' strømme gjennom kapslingens innløp 244 og inn i mottakssegmentet 252. Fluidet strømmer ut av mottakssegmentets nedadgående ende 256, hvoretter det fortsetter å strømme ut uttaket 246 inn i den nedadgående del 76b' av røret 76'. Når beholderen 248 er plugget inn i mottaket 242 slik at kammeret 258 er i fluid forbindelse med mottakssegmentet 252 og tømmesegmentet 296, vil nålet med det dobbelte hull 274 tette mot den smalere kanalen 272 inne i mottaket 242, slik at fluid som kommer inn i mottakssegmentet 252 ikke går ut derfra umiddelbart inn i utløpet 246, men må istedet først komme inn i nålen med det doble hull 274. Fluid strømmer fra mottakssegmentets nedadgående ende 256 inn i den første sideåpning 292 i det første hull 290, og opp det første hull 290. Fluid strømmer ut av det første hull 290 ved den andre sideåpning 293 i det første hull 290, inn i kammeret 258 ved kammerets oppadgående ende 286. Fluidet strømmer opp gjennom og rundt det fordelaktige middel 260 og bærer 262 oppover til nærliggende kammerets oppadgående ende 294, hvoretter det begynner å strømme nedover gjennom tømmesegmentet 296 og deretter gjennom utløpet 246.

Det fordelaktige middel 260 kan kombineres med en bærer 262 og kan være i form av pulver, kule, tablett eller annen form. Bæreren kan være oppløselig eller ikke-oppløse-lig. Når grensene for middeloppløsning som er gitt av tabletten, kulen, pulveret eller annet middel eller middel/bærer-utførelse, er kombinert med begrensningene i fluidbanen i kapslingen 240, vil innretningen 238 derved omfatte nødvendige kontrollanordninger for å skyve fluid- strømningshastighetens overgangsområde opp inn i et strømningshastighetsområde som tillater levering av strømningshastighetsavhengig middel i tilstrekkelige høye strømningshastigheter for å hindre lokal forgiftning.

Selv uten kontrollanordning tillater kapslingen 240, passiv medikamentomdanning og omfatter alle fordelene med en oppadgående bane som diskutert med henvisning til kapslingen 78. Som med kapslingen 78, tillater kapsling 240 levering av det fordelaktige middel 260 i en tilstrekkelig kort tidsperiode for å bli terapeutisk effektiv. Imidlertid hindrer kapslingen 240 medikamentet fra å leveres for hurtig ved lavere strømningshastigheter slik at det medisinsk uakseptable forhold med systemforgiftning ikke vil oppstå.

Liksom med kapslingen 78, er det antatt at lufteliminerende anordninger bør inkluderes i fluidlederen i det intravenøse leveringssystem inkludert kapslingen 240. Som med kapslingen 78, behøver imidlertid ikke den lufteliminerende anordning å være anordnet inn i selve kapslingen 240, men snarere være anordnet nedenfor kapslingen.

Som med kapslingen 78, kan kapslingen 240 være kontruert for skipning til et sykehus sammen med det fordelaktige middel, eller konstruert for påfylling av middelet ved sykehuset.

Åpningen 280 i beholderens hylse 278 sammen med hylsen 278 gir en låsbar innretning for å sikre at den første sideåpning 292 er anordnet mot den oppadgående rørdel 76', selv om det er antatt at selv hvis den første sideåpning 292 blir dreiet 180° vil kapslingen 240 fremdeles virke skikkelig.

Med referanse nå til figurene 18 og 19 er det vist enda en annen kapsling 306, med et mottak 80 som kan være identisk til mottaket i kapslingen 78. Mottaket 80 er montert "in-line" i et intravenøst leveringssystem mellom oppadgående og nedadgående deler 76a"', 76b'' i forhold til plastrøret 76 ' ' .

Kapslingen 306 omfatter et separat mottak 80, mellomdel 308 og beholder 310. Beholderen 310 kan være en medikamentflaske av standard utførelse. Muligheten for å bruke en medikamentflaske av standard utførelse representerer en av fordelene med kapslingen 306. Figur i8 viser de tre separate enheter. Før de tre enheter er koplet sammen, strømmer fluid gjennom mottakssegmentet 100 fra innløpet 94 til utløpet 96. Figur 19 viser kapslingen 306 med de tre enheter 80, 308, 310 koplet slik at praktisk talt all fluid som strømmer ut av utløpet 96, først strømmer gjennom alle tre mottakssegmenter 100, kammeret 312 dannet av beholderen 310, og tømmesegmentet 116, som danner en fluid bane i kapslingen 306.

Når beholderen 310 er en medikamentflaske av standard utførelse, omfatter den typisk en optisk transparent glassvegg 314 dannet av kammeret 312 og en beholderhals 316. En stopper 318 eller pakningsmateriele av gummi eller annet punkterbart, forseglende materiale', er anordnet inn i åpningen 320 dannet av halsen 316 på. Et metallbånd 322 er festet rundt åpningen 320, og holder stopperen 318 i beholderen 310.

Koplingsanordninger tillater fluid forbindelse mellom mottaket 80, mellomdelen 308 og beholderen 310. Koplingsanordningen omfatter første og andre krysningssegment 324, 326. Deler av både det første og andre krysningssegment er inkludert i mottaket 80. Innsprøytingsstedet 126, 128 blokkerer det første og andre krysningssegment 324, 326 i mottaket 80 og tjener som punkterbar anordning som beskrevet ovenfor med referanse til kapslingen 78. Punkteringsanordning for innsprøytingsstedene 126, 128 omfatter første og andre mellomkanyle 328, 330 montert inn i mellomdelen 308, og tjener som del av første og andre krysningssegment 324, 326. Mellomdelen 308 omfatter hylsene 332, 334 montert rundt og i avstand fra delene av kanylene 328, 330 som gjennomtrenger innsprøytingsstedene 126, 128, og derved hindrer berøringsforurensning. Når anordnet som vist i figur 19, er kammerets oppadgående ende 336 nærliggende gummistopperen 318 og kammerets nedadgående ende 338 er overfor stopperen. Det første og andre krysningssegment 324, 326 omfatter skarpe flaskeender 340, 342 for punkter ing av stopperen 318. Det første krysningssegments flaskeende 340 er dimensjonert slik at det akkurat gjennomtrenger stopperen 318, og stikker akkurat litt inn i kammeret 312. Det andre krysningssegments flaskeende 342 stikker meget lengre inn i kammeret 312, nærmere til kammerets nedadgående ende 338.

Beholderen 310 omfatter et fordelaktig middel 344 som er mest kjent i en pulverform og, som vist i figur 19, er anordnet inn i beholderens hals 316 som har en naturlig traktliknende form.

Ved å plassere det første krysningssegments flaskeende 340 like innenfor kammeret, er et turbulent strømningsmønster dannet rundt det fordelaktige middel 344. Ved å plassere det andre krysningssegments flaskeende 342 godt innenfor kammeret 312, og vertikalt i avstand fra det første segmentets flaskeende 340, er et oppadgående strømningsmønster dannet inne i kammeret 312.

Det første krysningssegment 324 gir fluidstrømsfor-bindelse mellom mottakssegmentets nedadgående ende 104 og kammerets oppadgående ende 336. Krysningssegmentet 326 sørger for fluid forbindelse mellom kammerets nedadgående ende 338 og tømmesegmentets oppadgående ende 118.

Avstanden mellom det andre segments flaskeende 342 og kammerets oppadgående ende 3 36, benevnt som avstand "D", sammen med rommet i kammeret 312, er to faktorer som bestemmer middelkonsentrasjonen i fluidet som strømmer inn i det andre krysningssegments flaskeende 342, nedover mot utløpet 96. Det bør bemerkes at den kritiske avstand "D" også samsvarer med avstanden mellom den andre sideåpning 293 og tømmesegmentets oppadgående ende 300 i kapslingen 240 i figuren 16 og 17. Ved å løfte det første segments flaskeende 340 vil turbulensen minske gjennom det fordelaktige middel 344 lagret i kammeret, og minske blandingsvirk-ningen og derved avhenge mer av det fordelaktige middels oppløsningshastighet 344, for blanding av middelet 344 med fluidet. Dessuten kan oppløsningsevnen av det fordelaktige middel og dosering av middelet 3 44 inn i kammeret, også bestemme den nøyaktige avstanden mellom det andre segments flaskeende 342 og stopperen"318 (avstand "D"), for å levere middeldosen innenfor en terapeutisk akseptabel tidsperiode. Nedenfor er det gitt en liste med middel-dosering og omtrentlig nålavstand "D" og flaske (beholder), volum for fire forskjellige medikamenter testet med et likt hus 306, for avlevering av middelet innenfor de foreskrevne tidsperioder .

De ovennevnte data er ment å bare være eksempler og kan variere. Forskjellige nållengder i samme flaskevolum for samme doseringsvekt med forskjellige medikamenter er gjort nødvendig på grunn av forskjellig medikamentoppløs-ninger og oppløsningshastigheter.

Kapslingen 306 kan også konstrueres på en måte ved at mellomdelen 308 og beholderen 310 er vendt opp-ned i forhold til mottaket 80, slik at den andre kanyle 330 er på oversiden av den første kanyle 328.

Selv om kapslingen 306 er ment for å brukes sammen med en standard medikamentflaske slik som beholderen 310, hvor flasken typisk inneholder et medikament i pulverform, kan beholderen 310 i stedenfor inneholde en tablett, kuler, pulver eller annen form av fordelaktig middel og bærer som diskutert ovenfor. Videre er det mulig ved å kontrollere variablene av kammervolum, tverrsnittsformen av strømnings-banen og plasseringene av krysningssegmentenes flaskeender 340, 342, og få frem en innretning som omfatter de nødven-dige kontrollanordninger for å danne både første og andre leveringsstillinger hvor den andre leveringsstilling med strømningshastighetsavhengig middellevering er ved strøm-ningshastigheter som er medisinsk akseptable tiltrekkelig høye for å hindre lokal forgiftning av middelet. Liksom med kapslingen 78, bør det intravenøse leveringssysten inkludert kapslingen 306 også inkludere lufteliminerende anordninger, fortrinnsvis nedenfor kapslingen 306.

Kapslingen 306 tillater passiv middelomdanning og tillater bruk av standard medikamentflasker slik som brukes av mange bedrifter for medisiner.

Selv om flere utførelser og trekk har blitt beskrevet i detalj her, og vist i de medfølgende tegninger, vil det være åpenbart at forskjellige andre modifikasjoner er mulig uten å gå vekk fra omfanget av oppfinnelsen.

Claims

1. Innretning inn i hvilken det anbringes et fordelaktig middel for sikker levering av det fordelaktige middel til en pasient når innretningen er anbragt i et intra-venøst leveringsutstyr omfattende en fluidumkilde og en fluidumkanal, karakterisert ved at innretningen omfatter: a) en kapsling som avgrenser et kammer bestemt for å motta et fordelaktig middel, hvor kammeret har en fluidledning derigjennom, kapslingen omfatter et innløp og et utløp som avgrenser del av fluidledningen, idet fluidledningen, innløpet og utløpet er bestemt for å danne del av fluidkanalen til pasienten; og b) anordning for styring av leveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av nevnte utløp, idet nevnte styreanordning er istand til å danne første og andre leveringsstillinger for det fordelaktige middel, slik at fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer i den første leveringsstilling er stor nok til at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det vesentlige uavhengig av fluidstrømningsmengden gjennom kammeret, og slik at fluid-strømningsmengden gjennom kammeret er tilstrekkelig liten slik at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det minste delvis avhengig av fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer.

2. Innretning for sikker levering av et fordelaktig middel til en pasient, karakterisert ved at den omfatter: a) en kapsling som avgrenser et kammer tilpasset for å motta et fordelaktig middel, hvor kammeret har en fluidledning derigjennom, kapslingen omfatter et innløp og et utløp som avgrenser del av fluidledningen; og b) anordning for å styre leveringsmengden av det fordelaktige middel ut av nevnte utløp, idet nevnte styreanordning er istand til å danne første og andre leveringsstillinger for det fordelaktige middel, slik at fluidstrøm-ningsmengden gjennom nevnte kammer i den første leveringsstilling er stor nok til at leveringsmengden av det fordel aktige middel er i det vesentlige uavhengig av fluidstrøm-ningsmengden gjennom kammeret, og slik at fluidstrømnings-mengden gjennom kammeret er tilstrekkelig liten slik at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det minste delvis avhengig av fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer.

3. Innretning for sikker levering av et fordelaktig middel til en pasient, karakterisert ved at den omfatter: a) en fluidkanal med nær ved og distalte ender, idet den nære ende er tilpasset for å stå i forbindelse med en fluidkilde, den distalte ende er tilpasset for å stå i forbindelse med pasientens intravenøse utstyr; b) en kapsling innskutt i og som danner del av nevnte fluidkanal, idet kapslingen avgrenser et kammer tilpasset for å motta et fordelaktig middel, kammeret har en fluidledning derigjennom, kapslingen omfatter et innløp og et utløp som avgrenser del av fluidledningen, idet fluidledningen er i fluidforbindelse med fluidkanalen både ved innløpet og ved utløpet; og c) anordning for styring av leveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av nevnte utløp, idet nevnte styreanordning er istand til å danne første og andre leveringsstillinger for det fordelaktige middel, slik at fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer i den første leveringsstilling er stor nok til at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det vesentlige uavhengig av fluidstrø mningsmengden gjennom kammeret, og slik at fluid-strømningsmengden gjennom kammeret er tilstrekkelig liten slik at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det minste delvis avhengig av fluidstrø mningsmengden gjennom nevnte kammer.

4. Innretning for sikker levering av et fordelaktig middel til en pasient, når innretningen er anbragt i et intravenøst leveringsutstyr omfattende en fluidkilde og en fluidkanal, karakterisert ved at innretningen omfatter: a) en kapsling som avgrenser et kammer som har en fluidledning derigjennom, hvor huset omfatter et innløp1 og et utløp som avgrenser del av fluidledningen, idet fluidledningen, innløpet og utløpet er tilpasset for forbindelse med fluidkanalen i det intravenø se leveringsutstyr slik at fluidledningen danner del av fluidkanalen; b) et fordelaktig middel innenfor nevnte kammer; og c) anordning for styring av leveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av nevnte utløp, idet nevnte styreanordning er istand til å danne første og andre leveringsstillinger for det fordelaktige middel, slik at fluid-strømningsmengden gjennom nevnte kammer i den første leveringsstilling er stor nok til at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det vesentlige uavhengig av fluid-strømningsmengden gjennom kammeret, og slik at fluidstrøm-ningsmengden gjennom kammeret er tilstrekkelig liten slik at leveringsmengden av det fordelaktige .middel er i det minste delvis avhengig av fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer.

5. Innretning for sikker levering av et fordelaktig middel til en pasient, når innretningen er anbragt i et intravenøst leveringsutstyr omfattende en fluidkilde og en fluidkanal, karakterisert ved at innretningen omfatter: a) en kapsling som avgrenser et kammer som har en fluidledning derigjennom, hvor huset omfatter et innløp og et utløp som avgrenser del av fluidledningen, idet fluidledningen, innløpet og utløpet er tilpasset for forbindelse med fluidkanalen i det intravenøse leveringsutstyr slik at fluidledningen danner del av fluidkanalen; b) et fordelaktig middel innenfor nevnte kammer, c) en bærer for nevnte fordelaktige middel, innenfor kammeret; d) anordning for styring av leveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av nevnte utløp, idet nevnte styreanordning er istand til å danne første og andre leveringsstillinger for det fordelaktige middel, slik at fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer i den første leveringsstilling er stor nok til at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det vesentlige uavhengig av fluidstrømningsmengden gjennom kammeret, og slik at fluid-strømningsmengden gjennom kammeret er tilstrekkelig liten slik at leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det minste delvis avhengig av fluidstrømningsmengden gjennom nevnte kammer.

6. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den videre omfatter det fordelaktige middel innenfor kammeret.

7. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den videre omfatter en bærer for det fordelaktige middel innenfor kammeret.

8. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den videre omfatter en bærer for det fordelaktige middel innenfor kammeret.

9. Innretning ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at nevnte, styreanordning bevirker at nevnte første og andre leveringsstillinger adskilles ved et strømningsmengdeovergangsområde stort nok til å forhindre en lokal giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

10. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at styreanordningen bevirker at den første og andre leveringsstilling adskilles ved et fluidumstrømningsovergangsområde høyt nok til å forhindre en lokal giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

11. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at styreanordningen bevirker at den første og andre leveringsstilling adskilles ved et fluidumstrømningsovergangsområde høyt nok til å forhindre en lokal giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

12. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at styreanordningen bevirker at den første og andre leveringsstilling adskilles ved et fluidumstrø mningsovergangsområde høyt nok til å forhindre en lokal giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

13. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at strømningsmengdeovergangs-området er lavt nok til å forhindre en systemisk, giftkonsentrasjon av et fordelaktig middel i pasientens blod-strøm.

14. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at strømningsmengdeovergangs-området er lavt nok til å forhindre en system.isk giftkonsentrasjon av et fordelaktig middel i pasientens blod-strøm.

15. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at strømningsmengdeover-gangsområdet er lavt nok til å forhindre en systemisk giftkonsentrasjon av et fordelaktig middel i pasientens blod-strøm.

16. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at strømningsmengdeover-gangsområdet er lavt nok til å forhindre en systemisk giftkonsentrasjon av et fordelaktig middel i pasientens blod-strøm.

17. Innretning ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en første leveringsstilling som muliggjø r at en helbredende dose av det fordelaktige middel kan leveres i en tidsperiode som ikke er større enn den maksimalt tillatte helbredende tidsperiode.

18. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en første leveringsstilling som muliggjø r at en helbredende dose av det fordelaktige middel kan leveres i en tidsperiode som ikke er større enn den maksimalt tillatte helbredende tidsperiode.

19. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en første leveringsstilling som muliggjø r at en helbredende dose av det fordelaktige middel kan leveres i en tidsperiode som ikke er større enn den maksimalt tillatte helbredende tidsperiode.

20. Innretning ifølge, krav 11, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en første leveringsstilling som muliggjør at en helbredende dose av det fordelaktige middel kan leveres i en tidsperiode som ikke er større enn den maksimalt tillatte helbredende tidsperiode.

21. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en første leveringsstilling som muliggjø r at en helbredende dose av det fordelaktige middel kan leveres i en tidsperiode som ikke er større enn den maksimalt tillate helbredende tidsperiode.

22. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at den første leveringsstilling muliggjør at en helbredende dose av det fordelaktige middel leveres i en tidsperiode på omtrent 30 minutter.

23. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at den første leveringsstilling muliggjør at en helbredende dose av det fordelaktige middel leveres i en tidsperiode på omtrent 30 minutter.

24. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at den første leveringsstilling muliggjør at en helbredende dose av det fordelaktige middel leveres i en tidsperiode på omtrent 30 minutter.

25. Innretning ifølge krav 20, karakterisert ved at den første leveringsstilling muliggjør at en helbredende dose av det fordelaktige middel leveres i en tidsperiode på omtrent 30 minutter.

26. Innretning ifølge krav 21, karakterisert ved at den første leveringsstilling muliggjør at en helbredende dose av det fordelaktige middel leveres i en tidsperiode på omtrent 30 minutter.

27. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at styreanordningen omfatter tverrsnittsflaten av nevnte fluidledning.

28. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at styreanordningen omfatter den lokale hastighetsprofil av fluid som passerer over det fordelaktige middel.

29. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at styreanordningen omfatter tykkelsen av diffusjonsgrenselaget av fluidet som passerer over det fordelaktige middel.

30. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at styreanordningen omfatter et stort antall av fluidledningsstykker som ikke er forbundet i serie og som danner nevnte fluidledning, i hvilken minst ett fluidledningsstykke er utelukket fra strømnings-ledningforbindelse med det fordelaktige middel.

31. Innretning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at styreanordningen bevirker at første og andre leveringsstilling adskilles ved et fluid-strømningsmengdeovergangsområde høyt nok til å forhindre en giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

32. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at styreanordningen omfatter prosentinnholdet av tomt volum av det fordelaktige middel.

33. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at styreanordningen omfatter mengden av oppløsning av det fordelaktige middel.

34. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at det fordelaktige middel omfatter adskillbare partikler og i hvilket styreanordningen omfatter partikkelstørrelsen av det fordelaktige middel.

35. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at styreanordningen omfatter verdien av overflatearealet av det fordelaktige middel i berø ring med fluidet som strømmer gjennom fluidledningen.

36. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at styreanordningen omfatter formen av det fordelaktige middel innenfor kammeret.

37. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at styreanordningen bevirker at første og andre leveringsstilling adskilles ved et fluid-strømningsmengdeovergangsområde høyt nok til å forhindre en giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

38. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved åt styreanordningen omfatter vektforholdet av det fordelaktige middel til bæreren.

39. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter prosentinnholdet av tomt volum av bærer med det fordelaktige middel deri.

40. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter prosentinnholdet av tomt volum av bæreren som er målt uten det fordelaktige middel deri.

41. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at bæreren er oppløselig i denne og i hvilken styreanordningen omfatter mengden av opplø sning av bæreren.

42. Innretning ifølge krav 41, karakterisert ved at i det minste en del av kapslingen som avgrenser kammeret er optisk transparent og videre at fullstendig oppløsning av bæreren og midlet til-veiebringer en visuell anvisning at midlet er blandet med godt resultat og levert nedstrøms for kammeret.

43. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at bæreren omfatter adskillbare partikler og i hvilken styreanordningen omfatter stør-relsen av bærerpartiklene.

44. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter verdien av overflatearealet av bæreren, med det fordelaktige middel deri, i berø ring med fluid som strømmer gjennom fluidledningen.

45. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter formen av bæreren, med det fordelaktige middel deri.

46. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at bæreren er mannitol (engelsk: mannitol).

47. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at bæreren omfatter en porøs polypropylentablett.

48. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at bæreren omfatter poly-propylenkuler.

49. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter tykkelsen av diffusjonsgrenselaget av fluidet som passerer over midlet.

50. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter tykkelsen av diffusjonsgrenselaget av fluidet som passerer over bæreren.

51. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at styreanordningen omfatter tykkelsen av diffusjonsgrenselaget av fluidet som passerer over midlet og bæreren.

52. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at bæreren ikke oppløser seg.

53. Fremgangsmåte for å blande et fordelaktig middel med et fluid og levere midlet sikkert til en pasient, karakterisert ved at den omfatter de trinn: a) å tilveiebringe et intravenøst leveringsutstyr omfattende en fluidkilde og en fluidkanal forbundet med fluidkilden for levering av fluid i kilden til pasienten; b) å tilveiebringe en kapsling innenfor fluidkanalen hvor kapslingen avgrenser et kammer med det fordelaktige middel deri, idet kammeret har en fluidledning derigjennom i fluidforbindelse med fluidkanalen både oppstrøms og nedstrøms av kapslingen; og c) å styre automatisk leveringsmengden av det fordelaktige middel ut av kapslingutløpet, idet styretrinnet omfatter: i) å danne en første leveringsstilling i hvilken leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det vesentlige uavhengig av fluidstrø mningsmengden gjennom kammeret, ii) å danne en andre leveringsstilling ved fluidstrø mningsmengder mindre enn ved den første leveringsstilling, i hvilken leveringsmengden av det fordelaktige middel er i det minste delvis avhengig av fluidstrømnings-mengden gjennom kammeret og iii) å adskille den første og andre leveringsstilling ved et fluidstrømningsmengde-overgangsområde høyt nok til å forhindre en giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i fluidet levert til pasienten.

54. Fremgangsmåte ifølge krav 53, karakterisert ved at styretrinnet videre omfatter dannelse av en første leveringsstilling slik at leveringsmengden av det fordelaktige middel er lavt nok til å forhindre en giftkonsentrasjon av fordelaktig middel i pasientens blodstrøm.