NO861535L - Anordning ved bore- og produksjonsplattform. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbedringer av under-støttelse for bore- og produksjonsplattformer til havs og spesielt et tårn for å understøtte en slik plattform på vanndyp fra 300 til 450 m.

Etter hvert som olje- og gassreserver er blitt oppdaget

på dypere og dypere vann, har oljeindustrien gjort forsøk på å gjøre plattformer til havs mere kostnadseffektive uten at deres driftspålitelighet og sikkerhet ofres. Når det gjelder dypvannsoperasjoner, som f.eks. på vanndyp over 300 m,

blir byggeomkostningene for understøttelseskonstruksjoner generelt en viktigere del av de totale utbygningskostnader enn bore-, overbygnings-, og transportkostander som dominerer ved bygging på grunt vann.

I de senere år er det gjort fremskritt når det gjelder tilgjengeligheten av utstyr for bygging av store plattformer til havs. Slikt utstyr har hjulpet til å utvide dybdeområdet for faste plattformunderstell til godt over 300 m. Faste plattformunderstell har bevist sin godhet ved vanlig boring og produksjon, men kostanden for selve understellskonstruk-sjonen ved 300 m vanndyp er ofte i området 100 til 150 mill $, dette omfatter hverken produksjonsutstyr, boreutstyr eller rørledninger. Dette legger tunge økonomiske byrder på olje-

og gassfunn i Mexico-gulfen.

Der er et klart behov for mere kostandseffektive plattformer ved store vanndyp hvorved vanlig boring og produksjon kan utføres med utstyr som har bevist sin brukbarhet og med mindre materiale. Dette behovet vil øke i årene fremover hvis byggeverkstedene fylles og enhetsprisen for stålkonstruk-sjoner fortsetter å øke. Den foreliggende oppfinnelse anordner en ettergivende tårnkonstruksjon som oppfyller disse beho-vene og gir kostnadsbesparelser på 20 til 30% i forhold til faste, stive tårnkonstruksjoner.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter en ettergivende tårnkonstruksjon som omfatter en rammekonstruksjon med fire hovedben med stor diameter hvor disse er knyttet sammen ved hjelp av enkle tverrelementer med stor diameter både i verti-kalplanet og i horisontalplanet. Benene er rørformet og hvert ben inneholder et antall foringer eller føringer som er festet ved hjelp av skjærplater til benets indre overflate. Hver foring inneholder en rørformet pæle hvis øvre ende er festet til den tilhørende foringens øvre ende. Hver pæle strekker seg utover fra de respektive bens nedre ende slik at pælen kan strekke seg et anselig stykke ned i sjøbunnen for å anordne et fundament for tårnkonstruksjonen.

Brønner bores gjennom alle eller i det minste noen av pælene i benene slik at pælene også tjener som foringsrør

for brønnene. Dette resulterer i at der ikke er noen pæler

og et minimum eller ingen foringsrør som utsettes direkte for vær og vind. Dette særtrekket reduserer de påførte strøm-og bølgekrefter. Tårnunderstellet oppfører seg på en ettergivende måte overfor bølger på grunn av sin lange svingeperiode på over 25 sek. uten behov for staging.

Den foreliggende oppfinnelsens tårnkonstruksjon er kost-nadseffektiv i vanndybdeområde ca. 300 til 450 m. Fundamenteringen som utgjøres av pælene som strekker seg fra toppen av tårnkonstruksjonen og ned i sjøbunnen gir en myk eller ettergivende fundamentering. Dette reduserer virkningen av bølge- og havstrømskrefter ved å anordne øket svingeperiode, noe som minsker de dynamiske bølgekrefter.

Et primært særtrekk med den foreliggende oppfinnelsens ettergivende tårnkonstruksjon er dens forholdsvis enkle rammekonstruksjon, noe som reduserer stålmengden sammenlignet med en stiv fast konstruksjon. Tårnkonstruksjonen kan sjøsettes sideveis eller endeveis og hovedsiderammen eller de horisontale rammer kan brukes som sjøsettingsfagverk.

Hovedbenene og fagverkstiverne har innebygget en stor grad av oppdrift som kan brukes for å oppveie brukslasten og vekten av konstruksjonen og for å oppnå den ønskede funda-mentreaksjon. En hvilken som helst del av hvert understells-ben kan deballasteres avhengig av forholdene på stedet. I hele oppdriftssonen er der vanntette skott ved hvert punkt i tillegg til kontinuerlige foringer for å huse pælene inne i understellsbenene for at sikkerhet mot vanninntrengning ved et uhell skal oppnås.

Et hovedformål med den foreliggende oppfinnelsen er å anordne en ettergivende tårnkonstruksjon for å understøtte en bore- og produksjonsplattform til havs hvor tårnkonstruksjonen er meget kostandseffektiv, passer spesielt godt for bruk på vanndyp i området 300 til 450 m eller mer, og er i stand til å motstå vind-, bølge- og strømkrefter på en ettergivende måte på grunn av sine lange rørformede pæler som strekker seg i hele tårnkonstruksjonens lengde og ned i sjøbunnen for å anordne en ettergivende fundamentering for tårnkonstruksjonen.

Andre formål med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende spesifikasjonen hvor henvisning gjøres til de medfølgende tegninger for illustrasjon av én utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et perspektivriss av den foreliggende oppfinnelsens ettergivende tårnkonstruksjon hvor tårnkonstruksjonen er vist i en driftssituasjon for understøttelse av en bore-

og produksjonsplattform over midlere havvannstand,

fig. 2 er et sideriss av den ettergivende tårnkonstruksjonen med plattformen fjernet,

fig. 3 er et skjematisk plansnitt av tårnet som viser benene og foringene innen benene som er beregnet på å inneholde pæler som drives ned i sjøbunnen for å anordne fundamentering for tårnkonstruksjonen,

fig. 4 er et forstørret delsnitt av én av tårnkonstruksjonens ben som viser en pæle deri og en brønn inne i pælen, og

fig. 5 er en kurve som viser tårntoppens tverramplitude

i forhold til tiden på to forskjellige bølgehøyder, noe som viser den foreliggende oppfinnelsens tårnkonstruksjons effek-tivitet.

Den foreliggende oppfinnelsens ettergivende tårnkonstruksjon er generelt angitt med tallet 10 og er tilpasset for montering på vanndyp mellom 300 og 450 m eller mer. Når den er riktig montert er tårnkonstruksjonen 10 i opprettstående stilling med sin nedre ende 11 nedgravet i sjøbunnen under sjøbunnlinjen 12 (fig. 2). Når tårnkonstruksjonen er i driftsstilling er der plassert en plattform eller et dekk 14 på toppen av den over middelvannstandslinjen. Dekk 14 er utstyrt med utstyr for å bore brønner i sjøbunnen og for å anordne midler for å motta hydrokarbonprodukter som strømmer opp fra brønnene ved produksjon. I sin oppreiste stilling som vist i fig. 1, trenger ikke tårnkonstruksjonen 10 noen staging som støtte mot vind-, bølge- og strømkrefter.

Tårnkonstruksjonens lengde velges slik at dekk 14 typisk er godt over middelvannstand og de nedre endene til benene på tårnkonstruksjonen 10 strekker seg litt ned under sjøbunn-linjen. Tårnkonstruksjonen som beskrives i det etterfølgende er utstyrt med et antall pæler som strekker seg anda lenger nedover under sjøbunnlinjen 12, f.eks. 90 m. Brønner eller brønnforingsrør som beskrives i det følgende huses inne i pælene. Disse brønnene kan strekke seg ned godt under pælenes nedre ende, f.eks. til en dybde på 1500 til 4500 m ned i jorden under sjøbunnlinjen.

Tårnkonstruksjonen 10 omfatter fire ben 20 med stor diameter som er anordnet i forhold til hverandre på den måten som er vist i fig. 3. Benene befinner seg i tårnkonstruksjonens hjørner som vist i fig. 3, og benene er generelt parallelle med hverandre. Bendiameteren er typisk ca. 3,6 til 4,8 m og hvert bens nedre ende har generelt større diameter enn benets øvre hoveddel og diameteren på benets nedre del er typisk i området 6 til 7,5 m.

De fire ben 20 er knyttet sammen ved hjelp av et system med tverravstivere med stor diameter både i vertikalplanene og horisontalplanene. I fig. 3 er de horisontale avstiverne merket med 22 og skråstiverne med 24 (fig. 2). Stiverne anordner en økning i tårnets stabilitet og kompenserer for tverrkrefter som påføres fundamentet på grunn av vind, bølger og strøm. Ved bunnen av tårnkonstruksjonen kan skjærpæler 23 (fig. 1) i hylser 24 (fig. 3) brukes for å øke tårnkonstruk-sjonsfundamentets tverrmotstand som beskrevet senere.

Hvert ben 20 har en flerhet generelt vertikale foringer

26 inne i seg som vist i fig. 3 og 4. For illustrasjonsformål er foringene 26 i fig. 3 vist liggende om benets sentrale akse i en sirkelform, men foringene kan anordnes i et hvilket som helst mønster innen benet.

Hver foring 26 er forbundet med det korresponderende

bens 20 indre overflate 30 ved hjelp av en skjærplate 28

(fig. 4). Foringene er således stivt festet til de samhørende ben og foringer eller pæleføringsrør strekker seg gjennom hele benets lengde.

Hvert ben kan utstyres med en flerhet horisontale skott

32 i en viss vertikal avstand fra hverandre som er festet til foringene og som forbinder foringene med tilhørende bens indre overflate 30. Hver plate 32 har således skiveform og er sveiset eller festet på annen måte til og omslutter hver foring 26 for å avstive foringen. De horisontale platene 32 deler hvert ben inn i en rekke lukkede luftkammere 34 av vertikal utstrekning og som ligger ende mot ende for å anordne oppdrift for tårnkonstruksjonen. Oppdriftskamrene 34 inneholder luft og har ikke fluidforbindelse med hverandre. Tårnkonstruksjonen 10 kan imidlertid utstyres med et rørsystem (ikke vist) for å tillate at de forskjellige oppdriftskammere 34 åpnes til atmosfæren eller forårsakes fylt med sjøvann for å redusere oppdrift. Et slikt rørsystem vil styres fra plattformen 14

på toppen av tårnkonstruksjonen.

Hver foring 26 er utstyrt med en rørformet elastisk pæle

38 som strekker seg innen foringen over hele foringens lengde og stikker ut av foringens nedre ende og forbi det samhørende benets 20 nedre ende som vist i fig. 1 og 2. Når tårnkonstruksjonen 10 er i driftsstilling, som vist i fig. 1, vil således pælene 38 strekke seg ned i sjøen godt under sjøbunnlinjen 18, f.eks. til en dybde av 90 m eller mer.

Hver pæle 38 er i sin øvre ende festet til sin respektive foring ved hjelp av sveising angitt ved 40 og ved hjelp av betonginngytning 42 i et øvre ringrom mellom foringen og pælen.

Hver pæle 38 gjør tjeneste som en kompresjonsfjær for

det tilhørende benet 20 da pælene er laget av et elastisk stålrør. Denne innbyggingen av en kompresjonsfjær anordnet ved hjelp av hver pæle, gir en oppoverrettet rettende kraft som motvirker den nedoverrettede kraften på grunn av plattformens vekt. Pælene 38 anordner trykk- og strekkrefter som gir strekk-trykkraftpar for å motvirke tårnets svingebevegelse omkring fundamentet på grunn av vind-, bølge- og strømkrefter.

Hver pæle kan motta en brønn 4 4 som strekker seg nedover fra dekket 14, gjennom pælen og ut av pælens nedre ende ned i sjøbunnen til en dybde hvor hydrokarbonene som skal produseres befinner seg. Hver pæle 38 anordner således et lederør som huser den tilsvarende brønnen og pælene beskytter dermed brønnene 60 fra bølgenes og strømmens ødeleggende virkning.

Tårnkonstruksjon 10 understøttes fullstendig i driftsstilling ved hjelp av de luftfylte oppdriftskamrene 34 og ved hjelp av fundamenteringen som utgjøres av benenes 20 nedre ender, og pæler 3 8 som strekker seg ned i sjøbunnen. Staging er således ikke nødvendig for videre stabilisering av tårn-konstruks jonen .

I bruk, når tårnkonstruksjonen 10 er reist som vist i

fig. 1, strekker pæler 38 seg nedover gjennom de respektive foringer 26 og ned i sjøbunnen til en typisk dybde på 90 m eller mer. Såsnart pælene er på plass, kan boring ta til

for å plassere brønner 44 i de respektive pæler 38. Såsnart brønnene er på plass, kan produksjon av hydrokarboner eller andre mineraler begynne, og fortsette over en lang tidsperiode.

Tårn 10 motstår vind-, bølge- og strømkrefter ved hjelp

av de følgende to reaksjoner: reaksjonen på grunn av den rettende kraften av fundamenteringen til tårnkonstruksjonens nedre del og oppdriftskraften som anordnes ved hjelp av luftkammere 34. Fundamenteringen gir rettende krefter fordi pælene 38 er plassert i konstruksjonens hjørner inne i hovedbenene og strekker seg et godt stykke ned i sjøbunnen. Når vind-, bølge- og strømkrefter påføres tårnkonstruksjonen, gir pælene strekk-trykkraftpar som tjener .til å motstå bølgekrefter. Oppdriftskamrene 34 gir plattformen en stor rettende kraft

og kompenserer for vekten. Tårnkonstruksjonen reagerer på bølgene på en ettergivende måte på grunn av sin lange svingeperiode på over 25 sek. Tårnkonstruksjonens bøyeperiode er vanligvis mindre enn 4 sek.

Siden pælene 38 befinner seg inne i tårnkonstruksjonens hovedben 20, finnes der ingen utvendige utsatte foringsrør-føringer eller pæleforinger. Stigerør o.l. befinner seg utenfor hovedbenene på vanlig måte.

Pæler 38 er samlet i de respektive foringer 26 og gruppe-effekten av at pælene er samlet på denne måten kan minskes ved å gi dem en svak bøyning på ca. 1,5° i tårnkonstruksjonens nederste område. Dette gjør at de kommer lenger bort fra hverandre idet de går ned i sjøbunnen. Selv om en viss gruppe-effekt vil forekomme i de øvre 15 til 30 m av sjøbunnen, er dette ikke noen alvorlig ulempe fordi dette øvre sjøbunnområde allikevel ikke gir noen større aksiell bærekraft.

I tillegg til hovedpælene 38 kan der være behov for skjærpæler 23 (fig. 1) der hvor sjøbunnen er bløt. Disse skjærpælene vil bare være konstruert for å motstå tverrkrefter og derfor vil de ikke være festet til føringene 24 (fig. 3) som inngår nederst på tårnkonstruksjonen 10. Disse skjærpælene kan for-installeres i tårnkonstruksjonen 10 og drived ned ved hjelp av forholdsvis tynne forlengere fra overflaten for på denne måten å minske installasjonstiden.

Pæler 38 befinner seg inne i benene 20 for å minske vann-strøms- og bølgekrefter på pælene. Anordninger både med én borerigg og to borerigger er mulig med brønner i to ben, men hvis alle fire plattformben inneholder brønner, regnes det med bruk av to borerigger. Pæler 38 kan for-installeres på byggeverkstedet og på denne måten spares installasjonstid til havs. Fordi tårnkonstruksjonen 10 har store mengder reser-veoppdrift på grunn av oppdriftskamrene 34 skaper ikke monte-ringen av pæler 38 noe problem når tårnkonstruksjonen flyter eller reises opp.

Faste tårnunderstell på dypt vann krever en lav svingeperiode for å unngå dynamisk forsterkning av konstruksjons-bølger og utmattningsproblemer på grunn av vanlige sjøtilstan-der. Den ettergivende tårnkonstruksjonen 10 ifølge foreliggende oppfinnelse, går den motsatte veien på den måten at svinge-perioden beregnes å være lenger enn ekstreme bølgeperioder. Dette gir en reduksjon i maksimalt beregnet bølgekraft. I tillegg er tårnkonstruksjonens relative hastighet i forhold til bølgepartiklene ganske vesentlig og dette reduserer de påførte krefter. Det at tårnkonstruksjonen 10 har lang egen svingeperiode resulterer i at treghetskreftene motvirker og balanserer effektivt de maksimalt påførte bølgekrefter.

Bøyeperioden til tårnkonstruksjonen 10 er også viktig

og denne må holdes lav for å unngå at tårnkonstruksjonen settes i svingninger ved vanlig sjøtilstand og de utmattningsproblemer dette kunne ført til. Tårnkonstruksjonens 10 bøye-periode er i området 2,5 til 4 sek. som er godt utenfor området for signifikant bølgeenergi. Dekkbevegelsen er akseptabel og i mange tilfelle bedre enn den som gjelder for faste, stive tårnkonstruksjoner på dypt vann ved vanlig sjøtilstand. Dette er på grunn av at sjøtilstander i området 4 til 8 sek. som ikke setter den ettergivende tårnkonstruksjonen i naturlige svingninger, har en tendens til å eksitere store faste, stive

tårnkonstruksjoners svingeperiode.

Det ble gjort en preliminær vurdering av hvordan tårn-konstruks jonen 10 ville oppføre seg ved driftsbetingelser og under ekstreme betingelser. To forskjellige vanndyp, nemlig 300 m og 420 m ble utvalgt for å undersøkes. Det ble utviklet en tredimensjonal datamaskinmodell for ettergivende tårnkonstruksjon 10 for det dynamiske analyseprogrammet SEARISER. Modellen omfattet eksplisitt alle hovedrammedeler, skjærpæler og totalt 48 pæler i tårnkonstruksjonens fire ben og hver pæle hadde en diameter på ca. 650 mm. Massene for kompletterte brønner, dekk, overbygning an innelukket sjøvann ble samlet ved hoved-rammenivåene.

Miljøforhold representative for storm i Mexico-gulfen

med ett års sannsynlighet og hudre års sannsynlighet ble brukt for å bestemme konstruksjonens karakteristiske oppførsel.

En rekke lineære luftholdige bølger i kombinasjon med storm-strøm og stormvind ble kjørt for å undersøke maksimale utsving. Resultatene er vist i nedenstående tabell:

I fig. 5 er den tverrgående dekkutsvingresponsen vist for eksemplet for 420 m vanndyp i tabell 1.

Resultatene i tabell 1 og fig. 5 viser at tårnkonstruksjonens 10 respons på ekstrem sjøtilstand gir maksimale utsving, aksellerasjoner og krefter som er godt innenfor akseptable konstruksjonsnivåer. Plattformens respons på drifts-sjøtil-stander indikerer imidlertid at tårnkonstruksjonen er en meget stødig bore- og produksjonsplattform.

Reduserte byggekostnader er det primære kostbesparelses-området ved ettergivende tårnkonstruksjon 10. I tillegg til reduserte fremstillingskostander for tårnkonstruksjonen, er der egentlig ingen pælekostander hvis alle de 3 8 pælene brukes for brønner. Det er mulig at tårnkonstruksjonens vekt bare vil være halvdelen til to tredjedeler av en fast, stiv plattform og av denne vekten utgjør benene 20 50-60% av totalen.

Da byggeverft nær installasjonsstedet kan være oppfylt vil plassbehovet for sluttsammenstillingen av store tårnkon-struks joner 10 være meget viktig. En av fordelene med den ettergivende tårnkonstruksjonen 10 er at dens ben 20 kan bygges utenfor verkstedet, på et annet sted innen verkstedet, på

et annet verksted i nærheten eller til og med på et oversjøisk skipsverft og deretter fraktes inn ved hjelp av lekter. Dette vil redusere virkelig sammenstillingstid ved sluttsammenstillingen nær sjøen til et minimum.

Claims (13)

1. Anordning for understøttelse av en bore- og produksjonsplattform til havs, karakterisert ved at den omfatter et tårnunderstell som kan monteres i en generelt opprettstående driftsstilling på sjøbunnen og som strekker seg oppover til et sted over sjøens middelvannstandsnivå hvor tårnunderstellets øvre ende kan tilkobles plattformen i et understøttende forhold til denne, hvor nevnte tårnunderstell har en flerhet ben i en viss avstand fra hverandre hvorav minst ett ben er rørformet og har oppdriftskammerinnretninger for å utøve en rettende oppdriftskraft på tårnunderstellet når tårnunderstellet er i sin nevnte driftsstilling, hvor der i og gjennom nevnte ben strekker seg en rørformet pæle som i sin øvre ende er festet til nevnte ene ben nær dettes øvre ende, hvor nevnte pæle strekker seg utover og nedover fra nevnte ene bens nedre ende hvorved pælens nedre ende kan strekke seg ned i og inn i sjøbunnen når tårnunderstellet er i nevnte driftsstilling, hvor nevnte pæle kan motta en brønn som strekker seg nedover ...fra plattformen når plattformen er montert på og understøttes av tårnunderstellets øvre ende, og hvor brønnen kan strekke seg ned i sjøbunnen for produksjon av ressurser fra et sted under sjøbunnen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte ene ben er utstyrt med en serie oppdriftskammere som generelt ligger ende mot ende og som definerer nevnte kammerinnretninger.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at pælen er laget av stål for å anordne dannelsen av strekk-trykkraftpar for å motvirke tårnunderstellets svingebevegelse når tårnunderstellet er i sin nevnte operative stilling.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det ene benet inne i seg har en stiv foring og hvor der er platemidler for å feste foringen til nevnte ene bens indre overflate og hvor nevnte pæle er innen og i sin øvre ende festet til nevnte foring.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at foringen har en lengde som er inntil det samme som nevnte ene bens lengde.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at tårnunderstellets svingeperiode og bøyeperiode er ca. 27,3 og 2,8 sek. hhv. når tårnundersetllet befinner seg på en vann-dybde på ca. 300 meter.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at tårnunderstellets svingeperiode og bøyeperiode er ca. 44,0 og 3,8 sek. hhv. når tårnunderstellet befinner seg på en vann-dybde på ca. 450 meter.

8. Anordning for å montere en bore- og produksjonsplattform til havs over forekommende havs vannivå, karakterisert ved at den omfatter et tårnunderstell med en øvre ende og en nedre ende hvor tårnunderstellet kan monteres i opprettstående stilling med sin nedre ende understøttet på sjøbunnen og med sin øvre ende i en viss avstand over havnivået, hvor nevnte tårnunderstell har en flerhet rør-formede ben i en avstand fra hverandre hvis nedre ender er slik at de kan strekke seg ned i sjøbunnen en første avstand når tårnet er i nevnte driftsstilling, midler i hvert av de nevnte ben for å anordne et antall oppdriftskammere for dette, en flerhet stive foringer i en viss avstand fra hverandre innenfor hvert ben hvor foringene innen hvert ben generelt er parallelle med hverandre og hvor de strekker seg i det respektive bens lengderetning og hvor der er midler for å feste foringene stivt til de respektive bens indre overflater og en rørformet pæle for hver foring resp., hvor hver pæles øvre ende er festet til den resp. forings øvre ende, hvor hver pæle strekker seg gjennom den resp. foring og utover fra det resp. bens nedre ende en andre avstand større enn nevnte første avstand, hvor hver pæle kan mottat og inneholde en brønn som strekker seg fra nevnte plattform til og ned i sjøbunnen til et sted under den resp. pælens nedre ende når tårnunderstellet er i nevnte driftsstilling hvorved ressurser under sjøbunnen kan produseres og føres gjennom brønnen til plattformen.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at tårnets lengde er tilstrekkelig til å tillate at det plasseres i vanndyp på 300 til 450 meter.

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at hvert bens oppdriftskammere ligger ende mot ende i forhold til hverandre.

11. Tårnunderstell som kan monteres i en generelt opprettstående driftsstilling på sjøbunnen for å strekke seg oppover til et nivå over havets middelvannstand, hvor tårnunderstellets øvre ende er anordnet slik at det kan kobles sammen med en overbygnings-dekkonstruksjon i et understøttende forhold til denne, karakterisert ved at det omfatter en flerhet på minst fire ben som strekker seg fra sjøbunnen til overbygnings-dekkonstruksjonen, avstivningsmidler for å bibeholde nevnte ben parallelle med hverandre og i en viss avstand fra hverandre, oppdriftsmisler stivt festet til nevnte ben for å utøve en rettende oppdriftskraft på tårnunderstellet når tårnunderstellet er i sin driftsstilling, en flerhet rørformede pæler hvor hvert ben har minst én tilknyttet pæle som strekker seg langsetter nedover hvor hver pæle har tilstrekkelig lengde til å strekke seg fra et nivå vesentlig over sjøbunnen til et nivå vesentlig under sjøbunnen når tårnunderstellet er i sin driftsstilling, midler for å feste hver av de nevnte pælene til sitt tilknyttede ben nær pælens øvre ende og styringsmidler, som bæres på hvert ben, for å bibeholde nevnte pæler generelt parallelt med og i en viss avstand fra deres tilknyttede ben samtidig som relativ aksiell bevegelse tillates.

12. Tårnunderstell ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte flerhet ben omfatter fire ben kvadratisk anordnet.

13. Tårnunderstell ifølge krav 11, karakterisert ved at hver av de nevnte pælene er plassert innen dens tilknyttede ben.