NO860998L - Forbedring i forbindelse med tv-monitorsystem. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et system for å samle statistikk over seerundersøkelse om bruk av fjernsyn. Oppfinnelsen ved-rører særlig slike systemer for å skaffe informasjon med. hensyn til programmer som for tiden sendes så vel som på forhånd opptatte eller innspilte programmer som spilles om-igjen i hjemmet.

Ved innsamling av statistikk over seerundersøkelse om bruk av fjernsyn har det vært vanlig praksis å benytte en såkalt TV-måler for å bestemme og registrere hvilken kanal man for tiden ser på så lenge programmet iakttas i en "på luften" eller direkte sending på det tidspunkt den virkelig kringkastes eller som for tiden sendes via kabelnett i sann tid.

Den tradisjonelle TV-måler har en alvorlig begrensning med hensyn til programmer som ble tatt opp noen timer, dager eller uker før det tidspunkt seeren spiller av et slikt program fra et bånd eller annet opptakermedium slik tilfelle ville være når en innspilt videokassett er i bruk. Under slike omstendigheter kan den tradisjonelle TV-måler være i stand til å registrere at en innspilt videokassett ble benyttet, men den ville være ute av stand til å identifisere naturen av programmet som spilles av selv om innspillingen skulle være bare noen få minutter gammel. Den kunne heller ikke identifisere den fjernsynskanal som opprinnelig kring- kastet programmet eller kabelkanalen i tilfelle av kabel-f j ernsyn.

Dessuten har den tradisjonelle TV-måler en annen alvorlig begrensning, nemlig at - selv om den er i stand til å registrere detaljer ved direktesendinger som sendes for tiden - er den ikke i stand til å identifisere individuell reklame når disse sendes. Den er også ute av stand til å identifisere en innspilt videokassetts avspilling av en spesiell reklame som betales av en annonsør, som man samler data for ved seerundersøkelsen.

Det primære formål med oppfinnelsen er å skaffe tilveie såkalte V.CR. (video cassette recorded) TV-målere for å samle statistikk for bruk i seer-undersøkelse, hvilke målere er i stand til å registrere eksakt hvilket program som iakttas direkte på det tidspunkt programmet mottas i en seers hjem eller hvilket program som spilles av.

Ytterligere formål med oppfinnelsen innbefatter midler for å tilveiebringe: (i) Det tidspunkt en V.C.R.-innspilling ble foretatt i hjemmet .

(ii) Den kanal hvorfra innspillingen ble reprodusert.

(iii) Identifikasjonen av en reklame som sees direkte eller under avspilling av innspilt videokassett, eller på det tidspunkt reklamen ble frembrakt. (iv) Med en enkelt måler, en mangfoldighet av ulike kanal-identiteter som samtlige iaktas eller spilles in på et gitt tidspunkt ved hjelp av en mangfoldighet av fjernsynsmottakere eller videokassettspillere som deler et felles signal-fordelingsnett fra antenne eller kabel.

Eksempel 1. En videokassettspiller/fjernsynskombinasjon kan benytte to ulike kanaler på samme tid, idet den ene spilles inn mens den annen kanal iakttas.

Eksempel 2. I et hjem med mange sett kan flere fjernsyn være i bruk på et gitt tidspunkt, idet forskjellige seere iakttar ulike programmer.

Innenfor denne oppfinnelses rammer oppnås alle disse formål ved anvendelse av én teknikk hvor det mates inn kjente koder (signaturer) i den melding e.l. som mottas innspilt eller frembrakt; hvilke koder skal gjenvinnes enten øyeblikkelig eller på et senere tidspunkt som bevis på de hendinger kodene fremstiller. Med uttrykket "signatur" menes en deskriptiv kode eller indikator som angir et område av data eller informasj on.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det skaffet tilveie et system for fjernsynsseer-undersøkelse omfattende følgende trinn: tilførsel av subliminale indikatorkoder i fjernsyn/- videokassettspiller-installasjonen, omkoding av indikator-kodene, og påvisning og dekoding av kodene i fjernsyn/videokassettspiller-installasjonen i sann tid eller senere for å oppnå informasjon med hensyn til programmer eller kanaler som iakttas innspilt eller avspilt, hvilke koder tillater innsamling av et område av data for seerundersøkelsesformål.

Når annonsøren frembringer sin reklame i laboratoriet eller studioet, kan subliminale koder tilføyes til lydsporet. Disse koder kan omfatte et kjennemerke for reklameselskapet, for eksempel et serienummer for å identifisere en bestemt reklame i en serie av mange av den samme annonsør. Kodingen gjentas hyppig gjennom hele båndet hvor reklamen spilles inn, eksempelvis 10 til 30 ganger, avhengig av reklamens varighet, men mer eller mindre etter som det ansees nødven-dig .

Innspillingsbåndet eller -filmen leveres deretter av annon-søren til de ulike fjernsynskanaler og kabelnett hvor annon-søren har valgt å sende sin reklame.

Kodene kunne alternativt kodes subliminalt ved bruk av bilder med kun én farge matet inn i bildeinformasjonen. Ute-lukkende som et eksempel og ikke som den eneste mulige fremgangsmåte kunne et enkelt rødt bilde (f.eks.) etterfulgt av 50 reklamebilder fulgt av (f.eks.) et grønt bilde og nye 50 reklamebilder og deretter (f.eks.) et blått bilde og 50 nye reklamebilder og så videre i det uendelige danne flere hundre kjennemerker.

Det ville igjen være praktisk å representere kodene som digital informasjon mellom bilder i videoinformasjonens til-bakeløpsperiode, men det kan hende at dette ikke alltid er hensiktsmessig.

Hvilken fremgangsmåte som enn måtte velges, er det kun nød-vendig å påvise kodene som er overlagret på det mottatte signal ved fjernsynsmottakeren og å rekonstruere informa-sjonen i en form som passer for innmating i målerens lagerenhet for senere videresending eller rapportering til en sentral datamaskin som deretter kan søke opp kodene og bestemme opprinnelsen av reklamen som enten kringkastes i sann tid eller senere spilles av på et eller annet etterfølgende tidspunkt.

Til denne informasjon kan videokassettspiller/fjernsynsmåleren tilføye ytterligere omkodede detaljer vedrørende dato og tid da reklamen er blitt spilt inn, og fra hvilken kanal eller fra hvilken kabelstasjon kringkastingen eller sending-en stammet.

Den samme fremgangsmåte anvendes ved oppfinnelsen for å til-føye subliminale koder til innspillingsmediet for video kassettspilleren eller annet innspillingsapparat når den/det er i ferd med å ta opp magnetisk et direktesendt program eller et program via kabel. Ved avspilling vil dektoren, som er samme type eller som til og med kunne være det samme apparat som benyttes for å gjenkjenne annonsøren og reklame-kodene, også gjenkjenne de koder som ble tilføyd av videokassettspiller/fjernsynsmåleren. Selvom disse koder ligner hverandre, representerer de ulike data. Denne data kunne være en kanalnummerkode etterfulgt av et innspillingsserie-nummer som også innbefatter data eller annen informasjon til bruk for den som foretar seerundersøkelser.

Behovet for å tilføre slike ytterligere koder kaster lys over en begrensning ved tradisjonelle fjernsynsmålere som bare er i stand til å bestemme en enkelt kanal om gangen.

Ved en typisk videokassettspillerinstallasjon kan fjernsynsmottakeren være innstilt på én kanal mens videokassettspillerens kanalvelger (avstemningskrets) mottar programmer fra en annen kanal for innspillingsformål.

Det ville følgelig være nødvendig med to målere av tradisjonell type. På den annen side tillater denne oppfinnelse flerkanalsidentifikasjon på samme tid ved bruk av en enkelt videokassettspiller/fjernsynsmåler, slik at faktisk et hvilket som helst antall fjernsynsmottakere eller videokassettspillere som deler et felles antennesystem eller kabelsystem kan overvåkes ved hjelp av en enkelt videokassettspiller/- fjernsynsmåler selv om samtlige mottakere og kanalvelgere er innstilt på ulike programmer på et hvilket som helst tidspunkt .

På det tidspunkt den mottatte kringkasting spilles inn, er detektoren i beredskap for subliminale annonsørkoder som er tilstede på det mottatte signal fra opphavsstasjonen eller

-kabelen. Disse får anledning til å passere direkte til

videokassettspillerens innspillingshode uendret og under disse tidspunkter sperres den subliminale kanalnummerkode og innspillingsserienumrene som genereres gjentatte ganger inne i videokassettspiller/fjernsynsmåleren for å unngå for-veksling eller forurensning av den kodede informasjon. De måler-genererte subliminale koder på båndene gjentas kon-stant mens avspillingen fortsetter slik at videokassettspiller/fjernsynsmåleren til enhver tid er klar over identiteten av det materiale (inklusive reklame) som spilles av og er likeledes klar over avspillingskilden, medmindre denne kilde er en film eller lignende forhåndsinnspilt videokassett som ikke er mottatt ved direkte elektromagnetisk strål-ing eller ved kabel. I et slikt tilfelle identifiserer

videokassettspiller/fjernsynsmåleren "VIDEO" som spiller av og vet at det enten er en film eller video ved fornuftsslut-ning fordi disse innspillinger ikke vil inneholde noen gjen-kjennbare (for videokassettspiller/fjernsynsmåleren) subliminale koder.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet mer detaljert under henvisning til de vedføyde skjemaer hvor fig. 1 er et blokkskjema av en videokassettspiller/fjernsynsmåler som omfatter de deler som vedrører oppfinnelsen, slik det vil fremgå tyde-ligere senere. Andre, mer konvensjonelle deler av fjernsynsmålere er ikke vist. Fig. l(a) og l(b) viser skjematiske helhetsarrangementer av en videokassettspiller/fjernsynsmåler. Fig. 2 viser en grafisk fremstilling av videosignaler som spilles av fra en videokassettspiller på et bilde for bilde bas is. Fig. 2a viser videosignaler til fjernsynsmottakeren, den manglende puls 20 og det grå blankingbilde 21. Fig. 2b viser FSK-signalene 22 til modemen fra detektorene". Fig. 4 er et blokkskjema over apparat for bestemmelse av hvilken kanal en fjernsynsmottaker er avstemt mot ved et gitt tidspunkt. Fig. 5 er et detaljert blokkskjema over omkoderen ifølge fig. 4. Fig. 6 viser et blokkskjema over en ytterligere foretrukket utførelsesform for bruk med en indikatorpuls. Fig. 7 er et blokkdiagram over en flerkanalsbestemmelse. Fig. l(a) viser et mulig arrangement for en videokassettspiller /fjernsynsmåler ifølge denne oppfinnelse. Fig. l(a) er bare en skjematisk skisse og dens enkelte komponentdeler beskrives detaljert andre steder i denne beskrivelse for så vidt de vedrører nye trekk ved oppfinnelsen. Mikroprosessoren eller datamaskinen M styrer hele apparatet og behandler de samlede data.

Under styring fra mikroprosesssoren eller datamaskinen M frembringer omkoderen A kanalsignaturer ved alle de mulige frekvenser som er tilgjengelige for fjernsynsmottakeren TV og videokassettspillerens kanalvelger VT og den stiplede linje fra omkoderen EA kan føre bekreftende informasjon tilbake til mikroprosessoren eller datamaskinen M.

Hver kanalsignatur er en unik kode som representerer én av kanalene, her kalt kode av type A. Denne kode mates ved IA inn i den underretning ved radiofrekvens som kommer fra antennen og for denne beskrivelses formål vil den være i form av en lydmodulert bærebølge, men som like gjerne kunne vært videomodulert. Når den endelig er demodulert, enten ved punktene p eller q, kan kodene omkodes ved hjelp av omkoderen DA av type A, slik at de frigjør tilbake til datamaskinen eller mikroprosessoren M identiteten av de kanaler som videokassettspillerens kanalvelger VT eller fjernsynsmottakeren TV er avstemt etter selv om disse skulle være ulike kanaler. Kanalsignaturer for disse kanaler som ikke benyttes, undertrykkes av de avstemte kretser i de to mottakere som er høyfrekvensselektive.

Kanalkoden (type A) frembrakt av kanalvelgerens VT detektor benyttes når som helst innspillingsapparatet er i drift, for å aktivere omkoderen EB og mate den inn ved IB som en videomodulert bærebølge. Den kunne like gjerne vært en lydmodulert bærebølge og danne en kode av type B. Denne kode påtrykkes på den magnetiske innspilling som foretas. Senere når avspilling er virksom, blir koden igjen tilgjengelig og gjenkjennes av dekoderen DB og ledes herfra til mikroprosessoren M som en indikasjon på kilden (ved kanalidentitet) av det opprinnelige innspilte program.

Mikroprosessoren M utnytter også omkoderen EB til å frembringe dato- og tidskoder i tillegg til kanalkoden og ved avspilling beskriver all denne informasjon opphavene for de innspilte programmer. Disse kalles samtlige for koder av type B.

Dekoderen DB har en annen funksjon som består i å dekode tilleggsinformasjon med hensyn til det program som spilles av hvor slik ekstra informasjon har blitt omkodet til den opprinnelige sending fra en fjernsynskringkastingssender (eller kabelnettkilde) som for eksempel når en annonsør frembringer sin videoreklame og omkoder informasjon for å identifisere seg selv og sin reklame. I et slikt tilfelle ville kodene som er tilføyd til reklamen måtte være subliminale og det samme er også kodene av type A og B som genereres lokalt inne i videokassettspiller/fjernsynsmåleren. Annonsørkoden ville typisk også bli frembrakt ved anvendelse av formatet for den lokalt genererte kode av type B dersom det var ønskelig å benytte den samme dekoder DB selv om det til måleren kan tilordnes et annet format og en ekstra dekoder. Annonsøren kan benytte et apparat som er identisk med måleren for å frembringe sine koder.

Fig. l(b) viser reposisjoneringen av IA ifølge fig. l(a) for tilpasning til innmating i et kabelsystem. Alle andre kretser og operasjoner for kabelfjernsynet er de samme som beskrevet for fig. l(a).

EKSEMPLER

1. Skulle fjernsynsmottakeren TV i fig. l(a) være avstemt etter modulatorens M frekvens og det program man ser på er avstemt av videokassettspillerens kanalvelger VT til en annen kanal, leveres de to sett av informasjon til mikroprosessoren MPL. (i) At mottakeren TV er på videokassettspillerens faste kanal; og (ii) At programmet man ser på er fra kanal 'n'som innstilt ved hjelp av videokassettspillerens styreenheter. 2. I fig. l(b) er fjernsynsmottakeren TV alltid avstemt etter kabelens frekvens uten hensyn til det program man ser på. Uansett dette leveres det igjen to sett av informasjon til mikroprosessoren MPL. (i) At mottakeren TV er innstilt på kabel;

(ii) At det program man ser på er fra kabelkanal 'n'.

Kodene av type A er den mekanisme som benyttes i begge de

ovenstående eksempler for å sørge for denne informasjon.

En del av den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen er det i fig. 1 viste arrangement.

Dette er et forenklet blokkskjema av de deler av videokassettspiller /f jernsynsmåleren som vedrører de nye aspekter ved oppfinnelsen.

Andre deler av videokassettspiller/fjernsynsmåleren som ikke er vist på tegningene er detaljer ved styresystemet for av-stemning, klokketidskretsene, styreenhetene for lydbånddek-ket, samt innspillingsmetoden som medlemmer av husstanden ser på. Disse representerer teknikkens stilling og behøver ikke noen forklaring her.

Arrangementet ifølge fig. 1 er hovedsakelig beregnet for de gruppehusstander som har deres egen videokassettspiller, selvom videokassettspilleren i en annen foretrukket versjon av oppfinnelsen vil være en integrerende del av videokassettspiller /fjernsynsmåleren som skal installeres av den som står for seerundersøkelsene i en husstand som er valgt for overvåking (gruppemedlem).

Ved de omstendigheter som er avbildet i fig. 1, er husstandens egen videokassettspiller delvis demobilert ettersom den ikke vil ha noen antenne koplet til sin indre kanalvelger (avstemningskrets). Videokassettspillerens indre kanalvelger er erstattet av kanalvelgeren G i denne videokassettspiller/fjernsynsmåler ifølge fig. 1. Alle innspillinger foretatt "off-air" av videokassettspilleren gjøres via kanalvelgeren G og dens eventuelle utganger ved V og W.

Enda et annet foretrukket arrangement innbefatter innmonter-ing av en radiofrekvensmodulator mellom V og W og sending av radiofrekvensmodulatorens utgangssignaler inn i videokas settspillerens antennesokkel som deretter avstemmes permanent på sin indre videokassettspillerkanalvelger til radiofrekvensmodulatorens frekvens. Nok en gang kommer alle "off-air" innspillinger via kanalvelgeren G i videokassettspiller/fjernsynsmåleren ifølge fig. 1.

Husstandens antenne X i fig. 1 er koplet til de to kanalvelgere B og G via en tradisjonell sparelyddemper A, som vil kompensere for eventuelle kabeltap innenfor videokassettspiller /fjernsynsmålerens ledningsføring og for å sørge for impedanstilpasning.

FC i fig. 1 betegner et apparat for innmating av en indika-torkode eller en kode (signatur) for hver kanal etter tur mens det på samme tid avstemmer en oscillator til frekvensen for denne kanal og mater inn en subliminal indikator eller kode i strømmen av underretning som kommer fra kilden X (i dette tilfelle antennen eller som et alternativ en kabeltil-koplingskontaktanordning). Apparatets FC natur er beskrevet senere i denne fremstilling. Opp til flere hundre kanaler kan behandles av apparatet FC.

Avstemningskretsen eller kanalvelgeren B skaffer "off-air"-programmer for hjemmefjernsynsmottakeren. Lyd ved D og video ved C sendes til radiofrekvensmodulatoren F via omkopleren E som er under mikroprosessorens M kontroll. Omkopleren E er en topolet vender, som kan være enten et relé eller en elektronisk svitsj. Når man ser på et "off-air"-program, omkastes denne omkopler til 'R'-koplingen og kanalvelgerens B utgang, og via behandlingskretser i C og D moduleres radiofrekvensmodulatoren F til å sørge for et signal i VHF- eller UHF-fjernsynsbåndet som kommer inn i hjemmefjernsynsmottakeren ved en eller annen passende kanal, for eksempel 3 eller 36, avhengig av lokale forhold i området.

Når omkopleren eller svitsjen E omkastes til Pb-koplingen, gjøres avspillingsprogrammet fra hjemmevideokassettspilleren Cd tilgjengelig for hjemmefjernsynsmottakeren slik at husstandens medlemmer kan se på det. Når polvenderen E vendes

ved hjelp av mikroprosessoren M, vet sistnevnte alltid hvorvidt "systemet" som helhet befinner seg i avspillings- eller innspillingsmodus som innstilt av seeren eller ved hjelp av tidsinnstillingshukomme»lsen. "System" er definert som sam-mensatt av hjemmefjernsyn, hjemmevideokassettspiller, videokassettspiller /fjernsynsmåler og ulike lokale eller fjern-styringer .

Beskrivelsen av svitsjens E kontakter som Pb og R som betyr avspillingsmodus og innspillingsmodus, har en viss betyd-ningstvetydighet.

I den såkalte innspillingsmodus trenger systemet faktisk ikke spille inn, men er tilgjengelig til å gjøre dette når anmodes om dette.

I innspillingsmodus ser fjernsynsseeren faktisk på de mottatte signaler fra kanalvelgeren B mens programmet som skal spilles inn via kanalvelgeren G kan være det samme som for kanalvelgeren B, eller en annen kanal valgt av seeren i begge tilfeller.

Når innspillingsprosedyren er aktiv, gir den et lyd-ut signal til videokassettspilleren Cd ved W når det kommer frem ved videokassettspillerens lyd-inn tilkoplingskontakt.

Video-ut signalet ved V betjener videokassettspilleren på lignende måte som det ovenfor nevnte lyd-ut signal, medmindre passende data er blitt tilføyd av videokassettspiller/- fjernsynsmåleren.

I den i fig. 1 avbildede versjon sendes informasjon som skal omkodes på videokassettspillerbåndet til videokassettspil leren i en tiddelende modus idet "off-air" programmet som skal spilles inn, mottas via kanalvelgeren G.

De midler som er beskrevet her er ikke den eneste mulige mekanisme for koding av båndet. I fig. 1 foretas kodingen ved kromanansfrekvens innenfor videoinformasjonen for den valgte kanal. Den kunne like gjerne vært utført innenfor luminans-frekvensbåndet eller til og med lydbåndet via passende fil-tre på et særskilt spor eller kanal dersom videokassettspilleren er en integrerende del av videokassett/fjernsynsmåleren .

"Off-air" videosignaler fra mellomfrekvensforsterkeren og detektoren H fordeles til vertikalsynkseparatoren J, hvor-etter de vertikale pulser 23 (fig. 2(b)) som avbilder bilde-rammer, telles ved K.

Telleren K er forinnstilt til å gi en utgangspuls av én bilderammevarighet ved forutbestemte intervaller, for eksempel en gang hvert 30 sekund, men ikke nødvendigvis slik.

"Off-air" videosignaler går også til en hurtig diodesvitsj T via et forsinkelseselement S. Denne forsinkelse kan være så stor som 64 u.s. eller større eller så liten som 250 n.s. Enhver forsinkelse over 64 u.s. kan være uønsket, ettersom forsinkelsen spiller en begrenset, ikke-kritisk rolle. I den beskrevne prosess er formålet med forsinkelsen å gi diode-svitsjen T tilstrekkelig tid til å overføres til sin annen inngang som kommer fra oscillatoren R. Den tilnærmede frekvens for oscillatoren R er 4 MHz, men den behøver ikke nød-vendigvis å være det.

I den uvirksomme tilstand (såsom vist) transporterer svitsjen T "off-air" video til videokassettspilleren via buffertrinnet U og tilkoplingskontakten V.

Som fastsatt av telleren K blir ved regelmessige intervaller Q lav for én bildeperiode og svitsjen T kopler bort "off-air" video til videokassettspilleren og i stedet kopler den til oscillatoren R og hindrer at den vertikale synkpuls som satte igang overføringen, fra å nå frem til videokassettspilleren. I omkoplingsperioden mottar mikroprosessoren M et programavbrudd INT fra telleren K via fasevendetrinnet L.

Dette bringer mikroprosessoren til å overføre data fra sin lagerenhet N til den universelle asynkrone sender (del av UART) 0 via databussen Y.

I sin tur blir denne data serieomkodet inne i senderen 0 og ledet til TX modemet P.

Fig. 1 viser et modem P som kan være 1200 baud, men dette modem kan arbeide ved en hvilken som helst ønsket verdi.

Modemet P vender digitaldatastrømmer fra UART O til fre-kvensskiftnøklingstoner (FSK) som ledes til modulatoren Q som i sin tur frekvensmodulerer oscillatoren R.

Andre foretrukne arangementer ville tillate alternative mo-duler ingsmetoder såsom amplitude, faseskift, amplitudekon-trollert faseskiftnøkling for å nevne noen få, og for ulike deler av det frekvensspektrum som skal anvendes.

Den av mikroprosessoren M valgte data blandes således i "off-air" videostrømmen i varigheten for én bilderamme, men ikke nødvendigvis for en slik nøyaktig angitt periode, for eksempel kunne det velges én linje av bilderammen. Ved av-slutningen av perioden uansett dens varighet vender svitsjen T tilbake til den uvirksomme tilstand når "off-air" video igjen er kanalisert ut til videokassettspilleren.

Resultatet er det som er gjemt inne i bildesignalene som spilles inn, idet også en datastrøm spilles inn og dataen gjentas eller endrer seg hver gang den skrives på båndet, for eksempel en gang hvert 30 sekund.

Ved en senere avspilling av denne innspilling frembringer videokassettspilleren lyd som mates til svitsjen E og deretter til hjemmefjernsynsmottakeren via radiofrekvensmodulatoren F.

Videosignalet fra videokassettspilleren kommer inn i videokassettspiller /fjernsynsmåleren via buffertrinnet 'a' og fordeles tre veier.

Dets normale bane er via forsinkelseselementet 'b' på for eksempel 64 u.s. Formålet med forsinkelsen er å gi detektoren 'i' for manglende puls tid til å påvise den bilde-innholdende kodede informasjon og til å omkople den hurtige diodesvitsj ' C' i tid for å hindre at kodet informasjon går til fjernsynsmottakeren via radiofrekvensmodulatoren F.

Under bildetiden når kodet informasjon ankommer fra videokassettspilleren, mates et blankingbilde 21 ved grått signal (se fig. 2 (a)) nivå og frekvens inn i videostrømmen som går til hjemmefjernsynsmottakeren. Dette grå signal frembringes av oscillatoren 'd' under kontroll av manglendepulsdetek-troen 'i' (Q utgang). En annen versjon av oppfinnelsen klarer seg helt uten dette trekk. Så snart pulsene 23 fra V-synk-frasortereren 'h' gjenopptas, vender svitsjen ' c' tilbake til sin normale uvirksomme tilstand og tilfører video fra videokassettspilleren til radiofrekvensmodulatoren F og herfra til hjemmefjernsynsmottakeren.

Detektoren 'e' overvåker videoinnhold som kommer fra videokassettspilleren hver gang den aktiveres av et signal fra Q-utgangen av manglendepulsdetektoren 'i' som også aktiverer porten 'g'.

Detektorens 'e' utgang reproduserer frekvensskiftnøklings-tonene som opprinnelig ble påført båndet av TX-modemet P hver gang de spilles av gjennom systemet.

Disse oversettes til databitstrømmer ved hjelp av RX-modemet 'f' og føres til den universelle asynkrone mottaker 0 (den annen del av UART) via porten 'g'.

UART 0 transporterer dataen til lagerenheten N via mikroprosessoren M.

Passende koder genereres av mikroprosessoren M når innspilling finner sted.

Typiske eksempler på koder benyttet i en videokassettspiller /fjernsynsmåler ville være for

(a) Dato og tid for innspilling; (b) Kanal som tas opp; (c) Antall innspillinger foretatt den dag; (d) Innspillinger igangsatt av tidsinnstillingshukommelsen;

selvom disse ikke er de eneste koder eller informasjon oppfinnelsen tilsikter.

Under henvisning til fig. 2, 2a og 2b ville beskrivelsen for fig. 1 resultere i bare 2 tegn på 8 biter hver (to bitgrup-per) eller 4 binære kodede desimaltegn i ett bilde.

Flere tegn ville kreve høyere baudtakter eller - ved at baudtakten forble ved 1200 - ville det kreves flere bilder ved hensiktsmessig angitte intervaller.

Bemerk: I det foretrukne system ifølge fig. 1 er det til-siktet at komplette koder ville bli gjentatt ved regelmessige intervaller langs båndet for hele varigheten av innspillingen, selvom dette ikke nødvendigvis må være slik.

Det kan hende at ulike koder tilføyes til videosignalene. Ett eksempel på en slik kode ville være den tilhørende en bestemt annonsør når denne lager sin reklame for distribu-sjon ved kommersielle fjernsynskanaler.

Under henvisning til fig. 3 mottas annonsør-koder "off-air" og videosignalene, som inneholder dem, mates til detektoren 'e' ifølge fig. 1 og V-synk-frasorteren 'h' ifølge fig.

1, eller når systemet befinner seg i enten avspillings-eller innspillingsmodus via 'ADD' 1 ifølge fig. 3.

For video fra den ene eller annen kilde går banene til ven-stre for ADD 1 til manglendepulsdetektoren 'i' fig. 1 til adressedekoderen 2. Den angjeldende vil registrere tilstede-værende informasjon. Ved videotilbakespilling henvises til arrangement vist i fig. 1.

Ved "off-air" video filtreres gråsonefrekvensen ut ved hjelp av smalbåndsfilteret 3 og de resulterende signaler tilføres til dekoderen 2.

Når dekoderen 2 gjenkjenner en adresse som den er blitt programmert til å motta, aktiverer den telleren 4.

Denne teller antallet av bilder spesifisert av systemkon-struktørene som bebuder ankomsten av et "off-air" databilde på et noe senere tidspunkt eller det kan faktisk være at denne data og adresse befinner seg i det samme bilde.

Den forutbestemte utgang av telleren 4 aktiverer detektoren 'e' fig. 1 og porten 'g' fig. 1 via ELLER-porten (nei- lerporten) 5. Den annen inngang til porten 5 er det aktiverte signal for avspillingsvideo via manglendepulsdetektoren 'i' f ig. 1.

Telleren 4 leverer det aktiverte signal til datadetektoren e' og porten 'g' fig. 1.

Den kan også avbryte mikroprosessoren M fig. 1 for å for-sinke eller forhindre skriving av lokalt genererte koder på bånd dersom kanalvelgerens G utgang spilles inn og kanalvelgeren G befinner seg på samme frekvens som kanalvelgeren B. Se Tl avbrudd fig. 3.

For å dekke den situasjon hvor kanalvelgeren G sørger for et annet "off-air" program enn kanalvelgeren B, ville det være nødvendig å duplisere en del av fig. 3 for å påvise denne "off-air" data og signalisere til mikroprosessoren M om ikke å skrive lokalt genererte koder på toppen av "off-air" koder .

Ganske enkelt tilføy et smalbåndfilter, adressedekoder og en annen teller til fig. 1 på videodistribusjonen ut av mellomfrekvensforsterkeren 'H '.

Telleren som således nylig er tilføyd til fig. 1 kan sende et TO-avbruddssignal til mikroprosessoren M hver gang et databilde påvises "off-air" via kanalvelgeren G, smalbåndsfilteret og adressedekoderen, nøyaktig som ifølge beskrivelsen av fig. 3 ved anvendelse av identiske komponenter. Det er ikke nødvendig å dekode dataen som kommer via kanalvelgeren G. Den vil bli automatisk innspilt på bånd og kan dekodes og lagres i lagerenheten N fig. 1 når den spilles av på et senere tidspunkt eller dato.

Ifølge oppfinnelsen er det sørget for midler til å bestemme hvilken kanal fjernsynsmottakeren er avstemt etter på et- hvert tidspunkt ved innmating av en kodet melding i antenne-systemet slik at en distingtiv kode gjennom en signatur påtrykkes på eller blandes med de signaler som mottas av hver fjernsynsmottaker fra tid til tid.

I én foretrukket versjon av oppfinnelsen, avbilder fig. 4 de essensielle trekk.

PS representerer den mellomliggende overføringskilde som mottas av fjernsynsmottakeren enten fra en antenne eller en kabeltilkoplingskontakt.

FS er en hurtig elektronisk polvender som styres av det logiske system ifølge fig. 4 som kan innbefatte en mikropro-sessor men som kan bringes til kortvarig å avbryte det mottatte program tilstrekkelig lenge til å la en kodet melding bli matet inn i strømmen av signaler som kommer fra kilden PS, hvilken melding kommer fra omkoderen E som er vist mer detaljert i fig. 5.

Den kodede melding må være av en slik kort varighet at den blir subliminal for seeren, og denne melding som faktisk er en signatur for den kanal seeren ser på, kan være enten video eller lyd.

Fig. 4 representerer et lydfrekvens- eller lydsignatursystem og i dette tilfelle aktiverer omkoderen E også en andre elektronisk svitsj SW i nøyaktig samme øyeblikk som svitsjen FS aktiveres.

Svitsjen SW kopler bort lyden til fjernsynsmottakerens TV høyttaler LS i et kort tidsrom og avleder den forbigående til dekoderen D.

Hver gang dekoderen D gjenkjenner en gyldig signatur eller kode, sørger det logiske system for den nødvendige informa sjon vedrørende hvilken kanal man ser på på dette tidspunkt.

Svitsjen SW er ikke alltid essensiell idet dekoderen D i en annen versjon av oppfinnelsen kan være permanent koplet til fjernsynsmottakerens TV lyduttak eller kan til og med fange opp lyd som kommer fra høyttaleren LS via en mikrofon. I dette tilfelle er dekoderen programmert til å se etter en adressekode fra omkoderen E som går foran signaturkoden. Dekoderen vil således ignorere normal programlyd og bare bli aktiv når dens adressedekodingskretser signaliserer at en kanalsignatur er i ferd med å ankomme.

Fig. 5 forklarer mer detaljert én måte hvor den riktige signatur kan genereres ved hjelp av omkoderen E, slik at enhver signatur som gjenkjennes av dekoderen D blir betydningsfull.

Leselageret ROM kan programmeres til å holde signaturkoder

for opp til flere hundre kanaler, slik at for eksempel adresse 1 av leselageret holder en signatur for kanal 1 og adresse N av leselageret holder signaturen for kanal N. Denne form for adressekartlegging er selvfølgelig ikke obligatorisk.

Sekvenseringslogikken S er programmert til å flytte de to oscillatorer 01 og 02 trinnvis gjennom alle kanaler én for én eller den kan faktisk hoppe over kanaler som ikke anvendes på et bestemt sted, idet bare de som er nødvendige kan programmeres.

Den korrekte oscillator 01 eller 02 for en gitt kanal avstemmes ved avstemningsspenningene V og V såsom koplet

tv tu

ved hjelp av sekvenseringslogikken S, slik at frekvensen for den valgte oscillator blir identisk med frekvensen for sender- eller kabelsystemet som overfører programmet for denne kanal.

Ved oppnåelse av frekvensen for hver kanal i sin tur blir aktiverings- og leseutgangene fra sekvenseringslogikken ak-tive og påvirker derved svitsjene FS og SW og lagerenheten

ROM.

Likesom å tilføre den korrekte avstemningsspenning V til den rette oscillator 01 eller 02, adresserer sekvenseringslogikken leselageret til å velge den signaturkode som passer for denne kanal og lesesignalet forårsaker at denne signatur mates inn i USART U som omformer signalet til en bit-serie-signatur som omformes av modemet Mm til lydtoner som deretter påtrykkes på den oscillator som er valgt via modulatoren Mr.

Dette resulterer i at oscillatorutgangen moduleres med ka-nalsignaturens lydinnhold som en digital datastrøm. De svitsj-aktiverende styresignaler har tilstrekkelig varighet slik at svitsjene FS og SW forårsaker et momentant avbrudd i mottakelsen av programmet som kommer fra kilden PS ifølge fig. 4 og mater signaturen inn i fjernsynsmottakerens TV, fig. 4, antennetilkoplingskontakt og avleder på samme tid fjernsynsmottakerens TV lydutganger fra høyttaleren LS til dekoderen D, fig. 4.

Bare hvis fjernsynsmottakeren er avstemt etter den kanal som for tiden er valgt av sekvenseringslogikken vil det komme en lydsignatur fra fjernsynsmottakerens utgang. Alle andre signaturer for kanaler man ikke ser på vil bli forhindret fra å nå frem til dekoderen i fig. 4 takket være selektiviteten

for fjernsynsmottakerens radiofrekvenskretser, fig. 4.

Fig. 6 viser en skisse av en annen foretrukket versjon av oppfinnelsen som overflødiggjør behovet for en egentlig overføring av kodet signatur. I denne versjon kreves bare en indikatorpuls, slik at det oppnås en besparelse vedrørende innmatet informasjon, noe som resulterer i større antall av kanaler som er tilgjengelige for identifikasjon innenfor den tilgjengelige tidsskala.

Sekvenseringslogikken S virker nøyaktig som i det foregående eksempel til å mate inn en indikatorpuls ved hvert trinn mens den passerer gjennom samtlige kanalfrekvenser etter tur. Denne indikatorpuls vil bare bli påvist når den av sekvenseringslogikken S valgte frekvens faller sammen med den frekvens ved hvilken seeren har avstemt mottakeren TV.

Kanalindentitetdataen er nå tilgjengelig som en direkte ka-naltelling i form av en digital kode ved inngangen av di-rektelageret RAM og når indikatorpulsdetektoren R gjenkjenner en gyldig indikator, aktiverer den skrivesignalet som tillater at kanalidentiteten for den stasjon man for tiden ser på kan spilles inn eller behandles på annen måte.

Den hurtige svitsj FS, fig. 4 og 6, er ikke obligatorisk, ettersom alternative fremgangsmåter til påtrykking av signaturen eller indikatorpulsen på en kontinuerlig strøm av meldinger, underretninger e.l., som kommer fra kilden PS, er lett tilgjengelige.

Fig. 7 er tatt med for å illustrere det forhold hvor flere enn én mottaker overvåkes mens man ser på ulike kanaler.

I for eksempel et 200 kanalkabelmiljø ville omkoderen E be-vege seg trinnvis eller gli gjennom 200 frekvenser, idet den effektivt ville ta en pause ved hver som er tilstrekkelig lang til å sende koden for denne frekvens eller indikatoren. Typisk kunne de 200 indikatorer leveres i løpet av to milli-sekunder eller mindre, hvilket ville være passende for et målesystem som krever avlesninger en gang per minutt. 200 koder ville selvsagt kreve en lengre avsøkingsperiode.

I spesielle tilfeller kan avlesninger for bestemte kanaler fra tid til tid kreves utført ved for eksempel 3 sekunders intervaller. I slike tilfeller kunne omkoderen programmeres til å velge disse kanaler hyppigere enn de andre ved visse tider på dagen eller som instruert av en sentral datamaskin ved bruk av radio til fjernstyring av videokassettspiller/ fjernsynsmåleren, eller til og med ved bruk av selve kabelsystemet for dette formål.

I fig. 7 har PS, FS og E de samme funksjoner som de har i de tidligere tegninger.

Fordelingsforsterkeren DA ville være en normal del av byg-ningsfjernsynssystemet for eksempelvis leiligheter eller en-heter eller flersetts-husstander.

Dekoderne 1 til 12 er utstyrt med korttidslagerenhet for å sperre kodene når de mottas og å holde denne kode inntil en ny ankommer.

Multiplekseren MP er en hensiktsmessig måte til kanalisering av resultatene til en felles behandler.

En fullstendig gjennomgang av alle tilgjengelige kanaler er kun periodevis nødvendig.

Etter å ha fastslått at en gitt fjernsynsmottaker er innstilt på kanal 'n', kan oscillatoren fasthohldes på kanal 'n<*>frekvens inntil indikator eller kode opphører å bli mottatt av mikroprosessoren.

Dette signaliserer en forandring i kanalvalg eller en av-skrudd tilstand hvorpå en fullstendig gjennomsøking er igjen nødvendig.

Claims (9)

1. System for fjernsynsseerundersøkelse, karakterisert ved at det ved varierende tider påføres en signatur til og i ulike deler av en fjernsyns/videokassettspiller-installa-sjon, herunder omkoding av nevnte signatur, påvisning av nevnte signatur i installasjonen i sann tid eller på et senere tidspunkt for å oppnå informasjon vedrørende programmer eller kanaler man ser på, innspilt eller som spilles av, hvilken signatur tillater innsamling av et område av data for seerundersøkelsesformål.

2. Apparat for et system for fjernsynsundersøkelse, karakterisert ved at det omfatter signatur-genererende organ innrettet til å modulere oscillatororgan for å skaffe tilveie en modulert bærebølgefrekvens knyttet til ett av en serie programmer eller kanaler som er tilgjengelige for fjernsyns-seerne, organ som er innrettet til å sette inn nevnte bære-bølgef rekvens i stedet for de UHF- og VHF-signaler som mottas av en fjernsynsmottakers kanalvelger eller en videokassettspillers kanalvelger, når samme er i bruk, organ som allerede finnes i fjernsynet eller videokassettspilleren for å ta imot den signaturfrekvens som kanalvelgeren er avstemt etter for å utelukke alle andre signaturfrekvenser, dekoderorgan for å samle utgangen som er i form av et demodulert signal som er representativt for den opprinnelige underretning, melding etc. inneholdt i signalet for å godtgjøre hvorvidt fjernsynsmottakeren eller videokassettspilleren er koplet til den kanal eller det program som er representativt for nevnte signatur.

3. Apparat som angitt i patentkrav 2, karakterisert ved at nevnte oscillatororgan er variabelt for å skaffe tilveie variable modulerte bærebølgefrekvenser og signaturer representative for samtlige kanaler som er tilgjengelige i seer-området for å skaffe seg kjennskap til den fjernsynskanal eller program som benyttes.

4. Apparat for et system for fjernsynsundersøkelse, karakterisert ved at det omfatter mikroprosessororgan for å ge-nerere en signalindikator innrettet til å modulere eller kople en oscillator med variabel frekvens for å skaffe tilveie en modulert bærebølge eller pulsstyrt bærebølge, organ for et øyeblikk å sette inn nevnte bærebølge i stedet for fjernsynssettets eller videokassettspillerens antenne, organ som allerede finnes i fjernsynet eller videokassettspilleren for å ta imot nevnte signal ved utelukkelse av samtlige andre signalfrekvenser, datamaskinsignaliseringsorgan som på-viser tilstedeværelsen av en signalindikator som angir den frekvens som fjernsynsmottakeren eller videokassettspilleren er avstemt etter.

5. Apparat for et system for fjernsynsundersøkelse, at det omfatter signatur-genererende organ innrettet til å modulere oscillatororgan for å skaffe tilveie en modulert bærebølge-frekvens knyttet til en videokassettspillers videokanal-inn-spillingsfrekvens, organ innrettet til å erstatte det videoinnhold som spilles inn med nevnte signaturmodulerte bære-bølgeorgan, dekoderorgan som er virksomme når en innspilling spilles av hvorved signaturen dekodes for å skaffe tilveie melding til en datamaskin med hensyn til tidspunktet og den kanal hvorfra innspillingen ble foretatt.

6. Apparat som angitt i patentkrav 5, karakterisert ved at flerdekoderorgan er innrettet til å sørge for informasjon fra et like antall fjernsynsmottakere.

7. Apparat som angitt i patentkrav 5, karakterisert ved at nevnte dekoderes utgang mates inn i en multiplekser for å forenkle utgangen.

8. Apparat som angitt i patentkrav 5 eller 6, karakterisert ved at det omfatter organ for innspilling av nevnte signatur på videokassettspillerbåndet synkront med en spesifikk begivenhet i tid, hvilke dekodingsorgan identifiserer asyn-kront nevnte spesifikke begivenhet ved avspilling av videokassettspillerbåndet for å signalisere til datamaskinen den nær forestående ankomst av nevnte signatur.

9. System for fjernsynsseerundersøkelse, karakterisert ved at det omfatter påføring av en subliminal deskriptiv kode på et bånd i løpet av varigheten av et reklamesegment, herunder omkoding av nevnte bånd med nevnte kode, dekoding av nevnte bånd ved overføring eller avspilling av båndet for å oppnå nevnte informasjon i relasjon til programmets eller kanalens natur for å tillate innsamling av data for seerundersøkelsesformål.