NO860281L - System for fremvisning av spillefilm. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et system for behandling og frerftvisning av spillefilmer på en måte som tillater at en hel oppvisning kan plasseres på en enkelt filmspole. Filmkopiene inneholder to separate bilder (5, 6; 7, 8) som er forskjøvet sideveis, sammen med deres respektive lydspor (4), slik at et filmbilde vil bli riktig projesert med projeseringsapparatet i bevegelse i fremoverret-ningen (1) mens det andre filmbilden vil bli riktig projesert med projeseringsapparatet i bevegelse i den motsatte retning (2). Det er et viktig trekk ved oppfinnelsen at hele programmet vil være umiddelbar klar for omavspilling i det øyeblikket som tidligere program har avsluttet sin kjøring, ettersom den siste rammen (8) i programmet vil være hosliggende eller i tett nærhet til den første rammen (5) i programmet, selv om i den motsatte retning, hvilket gir den samme virkning som en endeløs sløyfe. Oppfinnelsen vedrører også apparatet for å kjøre de spesielle filmer ifølge den foretrukne fremgangsmåte.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fremstillingen og bruken av sammensatte spillefilmkopier som inneholder bilde og lyd i liketalls multipla, slik at den første og siste rammen i filmen vil være omtrentlig hosliggende hverandre, men løpende med handling omsnudd i den motsatte retning. Det er et viktig trekk ved denne oppfinnelse at filmen vil løpe i omtrentlig like halvdeler, eller liketalls multipla i to retninger, men med den samme orientering.

Det er vanlig praksis i behandlingslaboratorier å lage filmkopier av 35 mm, 16 mm og 8 mm filmer i 35 mm bredde, med de riktige perforer-inger. Dette har den klare fordel ved at samtlige formater kan kjøres gjennom samme behandlingsmaskiner og så deles til de riktige bredder for projesering forut for levering.

Det system som foreslås ifølge denne oppfinnelse foreslår at filmene skal kopieres halvparten slik som det nå gjøres, dvs. med den første halvdelen av spilleformen startende på toppspolen av projektoren, med bilde ned, løpende på bunnspolen, visende spillefilmen i sin riktige konfigurasjon og med den riktige bevegelse. Når filmen når den siste rammen i den første halvdelen, vil mekanismen i projektoren snu seg, samtidig som filmen beveges over projeksjonsåpningen, som er fast på den optiske senterlinjen for projektoren. I denne modus vil matespolen være på bunnen og oppviklingsspolen på toppen. Således vil filmen løpe tilbake, ende sin kjøring slik at den umiddelbart klar til å starte igjen uten å måtte fjerne spolen fra projektoren og for å spole den påny. Dette system sparer ikke bare håndteringen, ettersom hele systemet kan automatiseres, men vil også gi filmen dens lengst mulige levetid ettersom den kun vil bli kjørt med projeseringshastighet og aldri vil bli utsatt for hurtigspoling, idet hurtigspoling har en tendens til å skade film. Det fremvisnings-system som dekkes av den foreliggende oppfinnelse har bl.a. samtlig av fordelene knyttet til et endeløst sløyfesystem, uten komplikasjonene, kostnadene og ulempene ved dette.

Den andre delen av filmen (i det etterfølgende betegnet som ikke-standardseksjonen) behøver forskjellig håndtering i laboratoriet for prepareringen av det sammensatte filmkopinegativ som så kan håndteres konvensjonelt i vanlig praksis. For at filmen kan korrekt orienteres på skjermen, vil det forstås at bildet må kopieres i den samme konfigurasjon som den første halvdelen, dvs. bilde ned. For å betrakte dette format riktig, er det imidlertid nødvendig at projektoren løper i den motsatte retning av den som ansees som vanlig. Derfor er det nødvendig å lage kopien med dens handling omsnudd. Dette krever bruken av optiske effekter eller spesielt tilpasset kopieringsinnretning, som vil eksponere kopieringsnegativet med bildet ned, slik at den første rammen av denne seksjon vil være horisontalt ved siden av den siste rammen i den tidligere seksjon. Det følger at den siste rammen for den ikke-standard-messige seksjon vil være horisontalt hosliggende eller nær den første rammen i standardseksjonen. (Ved prepareringen av disse kopierings-negativer, vil redigeringsoperatøren forsøke å kutte bildet i like sek-sjoner, men det vil forstås at dette ikke alltid vil være mulig og at en viss forskyvning kan forventes.)

Dessuten og i alternativet, kan det samme prinsippet for denne oppfinnelse anvendes på forskjellige filmbredder og forskjellige filmformater. Eksempelvis kan fire bredder av 8 mm spillefilm plasseres på 35 mm film, to bredder av 35 mm eller fire bredder av 16 mm på 70 mm film, etc. Selv om det kan være hensiktsmessig, som omtalt senere, å kopiere noe materiale i kun en retning, er det et ønsket trekk ved den foreliggende oppfinnelse å splitte programmaterialet i omtrentlig like halvdeler eller multipla av to, slik at den siste rammen i spillefilmen alltid vil være hosliggende eller i tett nærhet til den første rammen i spillefilmen.

Det er et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse at på visse krav til filmfremvisning, slik som forfilmer og reklamemateriale som krever hyppige endringer under kjøringen av hovedfilmen, kan filmen kopieres på kun en remse i enten standard eller ikke-standardsiden for å passe til det spesielle behov. Man vil forvente at standardsiden anvendes for materialet som skal projeseres før hovedfilmen og ikke-standardsiden som kan anvendes for materiale som skal projeseres umiddelbart etter hovedfilmen. Det er innlysende at en viss tid må forløpe mellom visninger for å muliggjøre at publikum som nettopp har sett filmen kan forlate kinosalen og at det nye publikum kan innta sine plasser. Under dette avbrudd, vil projeseringsutstyret automatisk avsøke gjennom den blanke siden, lese og handle ved eventuelle styredata som kan være tilstede og å plassere seg til start for den neste visning enten manuelt eller slik som kommandert av et automatisert system.

Selv om der er mange forskjellige utformninger for spillefilmfremvisere, hvorav samtlige er velkjente for fagfolk, er der ikke desto mindre visse fundamentale og viktige trekk ved den foreliggende oppfinnelse som er relatert til de ytterligere spesielle anordninger som må inkorporeres i vanlig projeseringsutstyr for å gjøre maksimal bruk av foreliggende oppfinnelse. Det vil forstås at det er nødvendig å reversere retningen av projektoren øyeblikkelig. Samtidig må filmplanet forskyves sideveis for derved å projesere det motstående bildet. Dette krever oppmerksomhet på fire områder i utstyret. (Spillefilmprojektorer har to helt forskjellige drivsystemer. Det ene som viser spillefilmen er intermittent, slik at bildet beveges hurtig mellom belysninger fra projeseringslyskilden og forblir stasjonær i belysningsøyeblikket. Det andre som leser lydsporene kreves til å løpe kontinuerlig med det absolutte minimum av variasjon. Dette blir normalt oppnådd ved å bruke et omhyggelig balansert svinghjul som er festet til lydtrommelen.)

De fire områder som krever spesiell behandling er: 1) De øvre og nede spoleviklingsanordninger. 2) Hoveddrivmotorsystemet. 3) Lydtrommelen.

4) Portmekanismen og den intermittente bevegelse.

Ideelt .behøver .filmen, å .bli viklet med tilstrekkelig stramming til å holde den jevnt og tett viklet på topp og bunnspolene uten å bevirke påkjenning på drivmekanismen, eller i det ekstreme å deformere filmen. Dette kan oppnås på den mest mulig effektive måte ved å anvende en servomekanisme i lukket sløyfe som styres av en mikroprosessor. I den alternative løsning kan dreiemomentmotorer eller mekanisk slippkoplinger også anvendes.

Idet man tar hensyn til den hurtige akslerasjon eller retardasjon som kreves for å utføre en umerkelig omveksling mellom fremover og bak-overgående bevegelse av filmen i auditoriet, kan man anvende en konvensjonell reversibel motor som behøver å være betydelig overdimen-sjonert for å kunne motstå hurtige tilstandsendringer. I den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse blir imidlertid en servomotor styrt av en mikroprosessor koplet til en toveis drevet svinghjulenhet. De to motsatte svinghjulene på en felles akse drives etter behov til den ønskede hastighet for normal drift. Ved å feste en toveis, selvsentrer-ende elektrisk styrt koplingsmekanisme, kan svinghjulene forbindes etter ønske for optimal ytelse. Disse anordninger, når de er frakoplet, reduserer massen, bringer mindre påkjenning på filmen og mekanismen, og muliggjør omsnuing av bevegelsen. Den samme type av drevne svinghjul og koplinger anvendes for lydtrommelen for å utføre øyeblikkelig omsnuing og en konstant drivhastighet.

En viktig del av denne oppfinnelse som sikrer vellykket drift av toveis projektoren er den bevegelige portsammenstillingen. Denne sammenstilling må kunne beveges sideveis for derved å plassere den ønskede filmseksjon i senteret av det optiske plan, mens linsen, aperturplaten og lyskilden forblir fast. Den intermittente mekanismen må virke toveis, samtidig som den understøtter filmen adekvat til å sikre stabilt bilde på skjermen og å unngå hopp og frem og tilbakebevegelse. I tillegg behøver en variabel og fjernstyrbar aperturplate å bli innbefattet akkurat foran filmen mot linsen for derved å vise filmen med det riktige sideforhold. I den foretrukne utformning vil valg av den passende linse og linse-setting også å bli koplet til denne anordning. Disse anordninger vil normalt bli satt automatisk ved hjelp av data på toppinnføringen for hver film. Hvis ytterligere masse kreves for å drive den intermittente mekanismen, kan de tidligere beskrevne toveis svinghjul og koplinger tilføyes.

Selv om den intermittente mekanismen kan være en standardinnretning slik som en velkjent "Geneva Movement", er det nødvendig å anvende en drivaksel av tilstrekkelig lengde som er fastkilet eller lignende, for derved å tillate bevegelsen som kreves av det intermittente ledehjul til riktig plassering av filmen i åpningen. Ettersom toveis intermittent bevegelse kreves, skal den foretrukne anordning anvende enten to koplete og synkroniserte ledehjul, en ved hver ende av porten, eller et endeløst tannet belte. I det ene eller annet tilfelle foretrekkes det at et visst trykk skal utøves på filmen for derved å gi den bedre føring gjennom porten. Den foretrukne utførelsesform av portmekanismen ifølge den oppfinnelse skal være sentrert på den latente tilstand og beveges inn og ut ved hjelp av elektrisk drevne koplinger for å plassere bilden i senteret for det optiske plan. Styring for denne operasjon i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen vil bli styrt ved hjelp av en mikroprosessor som også vil styre samtlige andre, nødvendige funksjoner i projektoren. For å fullføre systemet, behøves at en elektrisk koplet slukker (dowser) plasseres bak portsammenstillingen og foran lyskilden for. derved å avstenge den mekanisk under omveksling av bevegelse og mellom forestillinger. Det er også ønskelig å tilveiebring sikkérhetsfølere for å stenge lyset umiddelbart i tilfellet av en feilfunksjonering i utstyret. (Ettersom høyintensitetslyskilder slik osm xenon-pærer krever flere minutter for å nå deres normale driftsparametre, er det normalt å la dem være tent under hele den tid som kinolokalet holder åpent.

Et eksempel på en film som skal anvendes i foreliggende system er vist i fig. 1. I dette eksempel anvendes en 35/32 mm film fremstilt ifølge American National Standard PH22.73 som tilsvarer ISO 3022. Figurene viser filmene betraktet ved å se bakover fra fronten av projektoren gjennom linsen. 1 viser bevegelsesretningen for standardseksjonen. 2 viser bevegelsesretningen for ikke-standardseksjonen. 3 viser perforer-inger i filmen. 4 viser det areal som i øyeblikket er tilegnet lydsporene. 5 og 6 viser første og siste ramme i spillefilmen i standardseksjonen. 7 og 8 viser første og siste ramme i filmen i ikke-standardseksjonen. I tillegg til å anvende henvisningstallet 4 for lydsporene, kan arealet utenfor. perforeringene også. anvendes. I tilfellet med det foreliggende eksempel utgjør dette 0,24384 cm på hver side av filmen, som effektivt dobler det arealet som er tilgjengelig for lydsporene i hver retning. Det forestilles at et flertall av fotografiske og/eller magnetiske lydspor eller eventuelle andre midler ved hjelp av hvilke lyd kan registreres og/eller gjengis vil bli anvendt for derved å ha monofonisk og/eller stereofonisk lyd og styrespor i den hensikt å betjene teateret og utstyret på en måte som er beskrevet i US-patentsøknad 06/630.234.

Fig. 2 viser skjematisk den reversible drivmekanismen. Selv om en lydtrommel er vist i denne figur, gjelder det samme prinsippet de andre reversible drivinnretninger som er omtalt her. I den hensikt å klargjøre figuren, er kun de vesentlige deler som danner nyhet vist i figuren. Henvisningstallet 1 angir hovedmonteringsbraketten. 2 er lydtrommelen med dens enhetlige drivaksel. 3 er lagerne som understøtter lydtrom-melens aksel og de to motsatt roterende svinghjul separat. 4 er de motsatte roterende svinghjul. 5 er drivmotorene og rullene for svinghjulene. 6 er drivmotorenes solenoider. På tegningen er ikke vist føringer og fjærer. Når solenoidene er energisert med elektrisk strøm, vil motorene, som holdes ved tilbakestoppere ved hjelp av trykkfjærer, gli ned langs føringene og bevirke motorrullene til å bli holdt i fysisk kontakt med svinghjulene, hvorved disse drives. Når strømmen fjernes fra solenoidene, vil motorene gå tilbake til deres bakre stoppere ved fjærtrykket og svinghjulene vil være frittløpende. 7 betegner den direktive aktiverende solenoid for trommelakselen. 8 er koplingsplater. Henvisningstallet 9 betegner koplingsholderhylser som er fastkilt eller lignende og som tillater koplingsplaten å bevege seg sideveis. 10 betegner skyvefjærer. 11 betegner fjærstoppere. Det vil forstås at når ingen strøm passerer gjennom hovedsolenoiden 7, er trommelsammen-stillingen fri til å bevege seg med sin egen masse. Når strøm føres gjennom solenoiden vil enten den ene eller den andre av koplingsplatene danne inngrep med trommelakselen med et svinghjul, avhengig av polariteten for den elektriske strømmen som er ført gjennom solenoiden. Denne handling vil tilføye masse til lydtrommelsammenstillingen øyeblikkelig i den ene eller annen retning.

Fig. 3 viser den bevegelige portsammenstilling. Fig. 3a viser et frontriss fra filmsiden av den bakre sammenstillingen sammen med den intermittente drivanordning, som i dette eksempel er et par av endeløse belter og mekanismen til å plassere den ønskede seksjon av filmen i den optiske senterlinjen. Fig. 3b viser et sideriss av portsammenstillingen som i dette eksempel er et par av synkront koplete ledehjul. 1 er den bevegelige bakplaten. 2 er utskjæringen bak filmen for å slippe lys gjennom platen. 3 er presisjonsføringer. 4 er presisjonsglidere. 5 er sentreringsfjærer, slik at portsammenstillingen naturlig vil være i den nøytrale stilling. 6 er den toveis virkende solenoiden. 7 er port-bevegelsesakselen. 8 er de justere posisjonerings stopporganer. 9 er stopp treffplater. 10 betegner den intermittente bevegelse. 11 er den intermittente drivaksel, som er fastkilt eller lignende i portarealet, slik at de filmdrivende anordninger vil bli riktig drevet i en hvilken som helst posisjon ved hjelp av den bevegelige portsammenstillingen. 12 er ledehjulet eller beltetennene som danner inngrep og driver filmen gjennom porten. 13 er uttagninger i bakplaten for å tillate at tennene rager igjennom og danner inngrep med filmen. 14 er et sideriss av bakplaten. 15 betegner portens frontplate. Denne plate er fast sideveis, men er bevegelig fremover og bakover, for derved å tillate innføring og fjerning av filmen. I sin lukkede (drifts) stilling, vil trykkplater i denne sammenstilling hvile mot filmen som skrever over ledehjulene eller drivtappene, for derved å holde filmen i intim kontakt og riktig strammet bestandig. 16 betegner drivledehjulene. 17 betegner den fastkilte intermittente drivakselen. 18 er koplingsanordningen for å opprettholde synkronisme mellom øvre og nede ledehjul. 19 betegner den justerbare aperturplaten som tillater projesering i det ønskede sideforhold. 20 betegner linsesammenstillingen. 21 betegner filmbanen. 22 angir den optiske senterlinje for projektoren.

Claims (12)

1. Spillefilm, karakterisert ved at den er utformet til å oppta et flertall av bilder i sideveis plan som, når betraktet med den tilsiktede opp eller ned bevegelse av filmen, alltid vil være riktig fremvist fra topp til bunn og fra venstre mot høyre, og med den riktige og tilsiktede bevegelse av de bevegelige bilder.

2. Spillefilm som angitt i krav 1, karakterisert ved at programmaterialet er oppdelt i omtrentlig like halvdeler og er beregnet til å bli projesert i nedadretningen for en halvdel og oppadretningen for den andre halvdelen.

3. Spillefilm som angitt i krav 1, karakterisert ved at programmaterialet er oppdelt i to eller flere par av bilder som er forskjøvet sideveis fra hverandre, og som vil bli fremvist i nedadretningen for halvparten av bildene og oppadretningen for den andre halvparten av bildene.

4. Spillefilm som angitt i krav 1 og 2 eller krav 1 og 3, karakterisert ved at den kun inneholder programmateriale i et av segmentene.

5. Spillefilm som angitt i krav 1, 2, 3 og 4, karakterisert ved at den bærer individuelle eller flere lyd eller dataspor som bærer et synkront forhold til bildene på filmene.

6. Spillefilm som angitt i et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den bærer registrerte data som vil konfigur-ere fremvisningssideforholdet, velge den riktige linsen eller linseutform- ning samt den ønskede retning for projeseringsapparatet, og det passende lydsystem og styre kinoens lys og tepper.

7. Spillefilm projeseringsapparat, karakterisert ved at det er utformet til å være i stand til å reversere sin bevegelse øyeblikkelig og å bevege filmen sideveis på en slik måte at publikum ikke vil være klar over at der har vært noe avbrudd med hensyn til filmens kontinuitet.

8. Spillefilm projeseringsport og intermittent bevegelsesammenstilling, karakterisert ved at den kan plassere et hvilket som helst sideveis bilde på filmen i den optiske senter av apparatet ved kommando.

9. Variabel aperturmaske, karakterisert ved at den kan endres automatisk til å vise bildet med riktig sideforhold for den film som projeseres.

10. Spillefilm lydlesemekanisme, karakterisert ved at den er innrettet til å reversere sin bevegelse øyeblikkelig ved kommando på en slik måte at publikum ikke vil bli klar over at der har vært noe avbrudd med hensyn til filmens kontinuitet.

11. En direktiv, selektiv drivmekanisme, karakterisert ved at den har sin rotasjon kommandert til å gi en kontinuerlig bevegelse av tilstrekkelig masj(e slik at en opservatør ikke vil være klar over at der er noen diskontinuitet i bevegelse.

12. Integrert mikroprosessorstyresystem, karakterisert ved at det kan koples til en datamaskin eller anordning for å automatisere driften av projeseringsapparatet og kinolokalet som angitt i krav 7 og virke som følge av data angitt i krav 6.