NO854879L - Pusleterning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en pusleterning som består av flere rommessig i hverandre gripende byggedeler som utfyller terningens volum og som kan løses fra hverandre.

Et stort antall terninger av denne art til spill og under-holdning er allerede kjent på markedet. En terning er f.eks. kjent som består av et ubetydelig antall byggestener av tre som rommessig strekker seg gjennom hverandre for å sammenføyes til en terning. Som følge av det lille antallet av byggedeler taper en slik terning raskt sin spilleverdi og tiltrekning fordi den kan settes sammen uten anstrengelse når grunnprinsip-pet først en gang er blitt kjent.

En annen type terninger er kjent som Rubik's kube. I denne terning kan byggedelene riktignok prinsippielt tas fra hverandre, men under bruk forskyves de bare i forhold til hverandre i flere land slik at de på yttersiden opptredende flater av byggedelene forandrer sin plass på de forskjellige sideflater av terningen. På denne måte er det mulig å ordne de forskjellig farvede ytterflater av byggedelene etter farvene eller i geometriske mønstre på terningens sideflater. Forskyvningen av forskjellig farvede ytterflater kan da skje etter et : matematisk formulerbart prinsipp som etter at det først en gang er blitt kjent gjør anordningen av flatene til en rutinebeskjeftigelse. Denne terning brukes derfor av vedkommende bare for å tilveiebringe et visst ordnet geometrisk mønster på en flate og trenges ikke med tanke på og for å forme eller orientere tredimensjonale legemer til et mønster. Spilleverdien taper seg derfor etter kort tid hos mange brukere.

Oppgaven ved denne oppfinnelse er å tilveiebringe en pusleterning av den innledningsvis nevnte art som under bruken som en tredimensjonal terning påvirkes av brukerens rommessige fore-stillingsevne også med hensyn til den rommessige orientering og utforming av de enkelte byggedeler.

Ifølge oppfinnelsen er denne oppgave løst ved at terningens volum er delt inn i fireogseksti like store småterninger, at det forefinnes tretten geometrisk forskjellige byggedeler, hvorav hver består av flere med sine sideflater tett inntil hverandre anbragte og fast med hverandre forbundne små terninger, og at i hver av byggedelene i hver av tre på hverandre vinkelrette romretninger i det minste to små terninger er satt inntil hver-

andre.

Ved denne oppfinnelsesmessige utforming oppnås at løsnin-gen av spillet, nemlig sammensetningen av terningen av fra hverandre løste byggedeler ikke vil lagres i brukerens hukommel-se etter at det har lykkes brukeren en gang å sette terningen sammen på riktig måte. Derimot vil brukeren ved hvert nytt forsøk konfronteres med den kravfulle oppgave å sammenligne under oppbygningen av terningen en foreliggende luke med de i tilfeldig orientering foreliggende øvrige byggedeler, under-søke de enkelte byggedeler med hensyn til deres form, og eventuelt ordne dem for å tilpasse dem den luke som må fylles ut ved logisk rommessig reorientering av de enkelte byggedeler. Vanskeligheten med denne oppgave er først og fremst at det på den ene side finnes et ganske stort antall byggedeler og at det på den andre side forekommer byggedeler som er sammensatt av i tre forskjellige hovedretninger inntil hverandre satte småterninger. Erkjenneligheten av formen av en vilkårlig orientert byggedel er der forbundet med betydelige vanskeligheter som heller ikke etter lang øvingstid gjør sammensetningen av terningen til et rutinearbeid.

En særlig fordel med terningen ifølge oppfinnelsen er at de enkelte byggedeler også kan sammensettes til et geometrisk romlegeme som har en annen form enn terning slik at spilleverdien vil holde seg lenge på topp og brukerens evne til å forestille seg ting i rommet vil stadig på ny utfordres for ut-tenkning av nye sammensatte legemer.

Ved en foretrukken utførelse av oppfinnelsen er det forutsatt at tolv byggedeler består av fem små terninger, hvor det i hver to av tre på hverandre vinkelrette hovedretninger finnes to små terninger og i den tredje hovedretning tre små terninger, og at en av byggedelene består av fire små terninger, og hvor det i hver av de tre hovedretninger to små terninger er satt inntil hverandre. Ved en slik utførelse er det særlig vanske-lig å kjenne igjen de vilkårlig og løst i forhold til hverandre foreliggende byggedeler når det gjelder deres form for å tilpasse dem den luke som skal fylles ved rommessig hensiktsmessig orientering under sammenligning av byggedelene og luken.

Ved denne utførelse er det forutsatt at overflaten av hver byggedel som består av de fem små terninger består av toogtjue små terningsideflater og at overflaten av den av fire små terninger bestående overflate omfatter atten små terningsideflater.

Det er særlig fordelaktig når de inntil hverandre liggende kanter av de i en byggedel sammenholdte små terninger er utført synlige. Det vil si at .småterningenes inntil hverandre liggende kanter i en byggedel har samme utseende som de løst inntil hverandre liggende kanter av to tilstøtende byggedeler. Ved sammenbygget terning er det derfor ikke mulig å skille støtte-fugene av de enkelte byggedeler som er ved siden av hverandre fra støttefugene av småterningene innenfor en byggedel.

Fordelaktig består byggedelene av et materiale hvis over-flater har stor friksjonskoeffisient mot hverandre. For-trinnsvis består byggedelene av et glidefast kunststoffmateriale. På denne måte lettes rent mekanisk sammenbinding av terningen fordi de allerede sammenføyde byggedeler ikke så lett kan gli i forhold til hverandre.

En særlig fordelaktig utforming går ut på at hver av de

på overflaten av hver byggedel frittliggende småterningsideflater bærer en markering av et farvestoff som lyser i mør-ket. Dermes økes gleden med terningen under spill. Særlig er disse markeringer anbragt i runde fordypninger i småterningenes sideflater slik at det på en side oppnås en viss mekanisk beskyttelse for markeringene og på den annen side gir fordypnin-gene en mekanisk, avfølbar markering.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp >.av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 er et perspektivriss av en sammensatt pusleterning ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser i perspektiv de tretten byggedeler av terningen ,

fig. 3 viser i perspektiv terningens byggedeler i riktig orientering i en terning, men trukket fra hverandre, og

fig. 4 er et perspektivriss av en byggedel i forstørret målestokk.

Fig. 1 viser i perspektiv pusleterningen i sammenbygget tilstand. Terningen er sammensatt av 64 like store småterninger. Disse småterninger er sammensatt til tretten byggedeler hvorav fig. 1 viser byggedelene 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12 og 13.

De tilstøtende kanter av de synlige byggedeler er på fig. 1 antydet med tykkere linjer for å gjøre gjenkjennelig utformingen av de enkelte byggedeler. Ved en praktisk utførelse av terningen er disse til hverandre støtende kanter imidlertid ikke til å skille fra de til hverandre tilstøtende kanter av de innenfor en byggedel fast med hverandre forbundne småterninger.

På fig. 2 er de enkelte byggedeler vist i perspektiv og betegnet med 1 til 13. Et koordinatsystem med romhovedretninger X, Y og Z er inntegnet i fig. 1 for å gjøre beskrivelsen lettere, og de enkelte byggedeler 1-13 er da orientert slik at kantene

av småterningene som danner byggedelene forløper i disse retnin-ger, henholdsvis parallelt med dem. Det kan sees at byggedelene 1-13 er utformet forskjellig slik at det ikke finnes to like byggedeler.

Under den følgende forklaring av den rommessige utforming av hver enkelt byggedel gås ut fra at nullpunktet for koordinat-systemet i dette tilfellet ligger i midtpunktet av én av småterningene, hvor småterningenes kanter er orientert parallelt med koordinataksene tilsvarende den på fig. 2 viste orientering: Byggedel 1: ; Til en i koordinatnullpunktet beliggende småterning 01 slutter seg i +Z-retningen oppover en ytterligere småterning, mens ytterligere to småterninger slutter seg til i +Y-retningen. Til den første +Y-retningen tilordnede småterning finnes dessuten tilordnet i +X-retningen en ytterligere småterning.

Byggedel 2: En småterning 02 ligger i koordinatnullpunktet og en småterning slutter seg til småterningen 02 i hver av retningene +X, +Y og -X. Over den i +Y-retning forløpende småterning er i +Z-retningen tilordnet en ytterligere småterning.

Byggedel 3: Til en småterning 0 3 som ligger i koordinatnullpunktet slutter seg i hver av retningene +Y, -X, -Y og +Z

en ytterligere småterning.

Byggedel 4: I koordinatnullpunktet ligger en småterning

04 og har tilordnet en småterning i hver av retningene +X, -X

og -Y. Ytterligere er det på den i +X-retningen tilføyd småterning anbragt en ytterligere småterning forløpende i +Z-retningen.

Byggedel 5: En småterning 05 som ligger i koordinatnullpunktet har på en side tilordnet en småterning i +Z- retningen og en ytterligere småterning slutter seg til den sistnevnte i +Y-retningen. I -X-retningen har småterningen 05 tilordnet en småterning som igjen har tilordnet en ytterligere småterning i -Y-retningen.

Byggedel 6: En småterning 06 i koordinatnullpunktet har tilordnet en ytterligere småterning i hver av retningene +Y,

-X og -Z.

Byggedel 7: Til en småterning 07 i koordinatnullpunktet slutter seg på en side i -Z-retningen nedover en småterning som har tilordnet en småterning i +X-retningen, mens småterningen 07 i +Y-retningen har tilordnet en småterning som selv har tilordnet en småterning i -X-retningen.

Byggedel 8: En småterning 08 i koordinatnullpunktet har tilordnet en ytterligere småterning i +Y-retningen som selv i +Y-retningen har tilordnet en ytterligere småterning. Videre har småterningen 08 anordnet en ytterligere småterning i -X-retningen som igjen har tilordnet i +Z-retningen en ytterligere småterning.

Byggedel 9: En småterning 09 i koordinatnullpunktet har tilordnet i hver av retningene -Y, +Z og -X en småterning hvorav terningen i -X-retningen har i -Z-retningen tilordnet en ytterligere småterning.

Byggedel 10: Til en småterning 010 i koordinatnullpunktet slutter seg en terning i +X-retningen og en terning i -X-retningen, og småterningen i +X-retningen har tilordnet en ytterligere småterning i -Z-retningen, mens småterningen i -X-retningen har tilordnet en ytterligere småterning i +Y-retningen.

Byggedel 11: Til en småterning 011 i koordinatnullpunktet slutter seg etter hverandre i -Y-retningen to småterninger,

og i -X-retningen en ytterligere småterning som igjen har tilordnet en småterning som forløper i -Z-retningen.

Byggedel 12: Til en småterning 012 i koordinatnullpunktet slutter seg i -Z-, -X- og -Y-retningen en småterning hvorav den sistnevnte har tilordnet en småterning i +X-retningen.

Byggedel 13: En småterning 013 i koordinatnullpunktet

har tilordnet ytterligere småterninger i +X-retningen og i +Y-retningen og to etter hverandre anordnede småterninger i -Z-retningen.

Av den ovenfor gitte beskrivelse fremgår under henvisning til fig. 2 at de tolv byggedeler 1-5 og 7-13 hver består av fem småterninger, hvor det i hver to av tre vinkelrett: på hverandre løpende hovedretninger er anordnet to småterninger og i den tredje hovedretning tre småterninger. Den resterende byggedel 6 består bare av fire småterninger hvor to småterninger er anordnet i hver av de tre hovedretninger. Småterningene er som vist slik føyd inntil den tilstøtende småterning at sideflatene er i flukt med hverandre og de mot hverandre støtende kanter av nabosmåterningene er sammenpasset.

Videre fremgår at overflaten av hver av fem småterninger bestående byggedel 1-5 og 7-13 i hvert tilfelle består av 22 småterningsideflater, mens overflaten av den av fire småterninger bestående byggedel 6 har 18 småterningsideflater. Småterningene i hver av byggedelene 1-13 er forbundet fast med hverandre, f.eks. ved at småterningene i hver byggedel er ut-felt i et stykke med hverandre eller ved at de enkelte småterninger etter enkeltvis fremstilling er klebet til hverandre, sveiset til hverandre eller forbundet på annen måte. Materialet i de enkelte småterninger, henholdsvis i byggedelene er et glidefast kunststoffmateriale, f.eks. et materiale med over-flater med stor friksjonskoeffisient. Med den høye friksjonskoeffisient oppnås at byggedelene ikke er lett forskyvbare i forhold til hverandre under sammenføyningen slik at sammensetningen blir derved lettere.

Fig. 4 viser byggedel 8 i perspektiv og i større målestokk. Byggedelen 8 består av enkelte småterninger 08, 81, 82, 83 og 84 som er sammensatt som angitt ovenfor. Som vist, er alle frie kanter 15 av de enkelte småterninger avrundet noe. De innenfor byggedelen 8 inntil hverandre liggende kanter 16 danner en rille med omtrent V-formet tverrsnitt som ser ut på omtrent samme måte som til hverandre satte frie kanter 15 av tilstøtende byggedeler i delvis eller fullstendig sammensatt terning ifølge fig. 1. På denne måte oppnås at i sammensatt terning er konturene av de enkelte byggedeler 1-13 ikke synlige. Brukeren kan derfor ikke legge spesiell merke til orienteringen og anordningen av de enkelte byggedeler idet han går ut fra en sammensatt terning.

Alternativt kan selvfølgelig de frie kanter 15 av de enkelte småterninger være skarpe. I et slikt tilfelle vil de inntil hverandre liggende kanter 16 av de i en byggedel sammenholdte småterninger bare være antydet med et smalt innsnitt, slik at det ikke er mulig å skille mellom kantene 16 og de frie kanter 15 når terningen er sammensatt.

Ved den på fig. 4 viste utførelse er det i hver av sideflatene på de enkelte småterninger av byggedelen 8 utformet på midten av flaten en rund-fordypning 14 med en liten størrelse hvori det er anbragt en markering av et farvestoff som lyser i mørket.

Ved denne markering av sideflatene i deres fordypninger oppnås at farvestoffet ikke slites av mekanisk under bruken.

Fig. 3 viser de tretten enkelte byggedeler 1-13 i perspektiv og langs de tre romaksene X, Y, Z trukket til en sekskantet terning som antydet med strekpunkterte linjer. Den rommessige orientering av de enkelte byggedeler svarer da anordningen i den sammensatte terning ifølge fig. 1. Videre er det på fig. 3 som hjelp til etterfølgende sammenføyning av de enkelte byggedeler enkelte kanter av småterningene i de enkelte byggedeler betegnet med små bokstaver som er innsatt i sirkler, hvor de kanter av den tilstøtende byggekloss som er forsynt med de samme bokstaver under sammenføyningen skal settes i flukt med den førstnevnte. Man begynner f.eks. med byggeklossen 1 og setter dennes kant a til byggeklossens 2 kant a. Deretter føyes kanten b av byggeklossen 3 til kanten b av byggeklossen 2 osv., hvor kantparene c-c, d-d til n-n tilveiebringes og hvor til slutt f.eks. byggeklossen 13 med sin kant m støtter til kanten m av byggeklossen 12 og med sin kant n til den tilsvarende kant n av byggeklossen 2, slik at terningen blir fullstendig som vist på fig. 1.

Claims (8)

1.P usleterning bestående av et antall rommessig i hverandre gripende byggedeler som utfyller terningens volum og kan løs-gjøres fra hverandre, karakterisert ved at terningens volum er delt i 64 like store småterninger (08, 81...

84), at tretten geometrisk forskjellige byggedeler (1-13) er dannet, hvorav hver består av flere med sine sideflater bindende inntil hverandre satte og fast med hverandre forbundne småterninger (08, 81-84), og at det i hver byggedel (1-13) i hver av de tre vinkelrett på hverandre forløpende hovedretninger (X, Y, Z) i det minste to småterninger (08, 81-84) er satt inntil hverandre.

2. Terning ifølge krav 1, karakterisert ved at tolv av byggedelene (1-5, 7-13) består av fem småterninger (08, 81-84), hvor i hver av to hovedretninger (Y, Z) av de tre på hverandre vinkelrett forløpende hovedretninger (X, Y, Z) finnes to småterninger (08, 83; 81, 82) og i den tredje hovedretning (X) finnes tre småterninger (81, 08, 84) og at en av byggedelene (6) består av fire småterninger hvor to småterninger er satt inntil hverandre i hver av de tre hovedretninger (X, Y, Z) .

3. Terning ifølge krav 2, karakterisert ved at overflaten av hver av de av fem småterninger bestående byggedeler (1-5, 7-13) består av 22 småterningsideflater og at overflaten av den av fire små terninger bestående byggedel (6) har atten småterningsideflater.

4. Terning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de på ytteroverflaten av en byggedel inntil hverandre liggende kanter (16) av de i en byggedel sammenholdte småterninger (08, 81-84) er utført synlige.

5. Terning ifølge et av krav 1 til 4, karakterisert ved at byggedelene (1-13) består av et materiale hvis overflaterhar stor friksjonskoeffisient like overfor hverandre.

6. Terning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at byggedelene (1-13) består av glidefast kunststoff.

7. Terning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det på hver av de på overflaten av hver byggedel (1-13) frittliggende småterningsideflater er anbragt en markering av farvestoff som lyser i mørket.

8. Terning ifølge krav 7, karakterisert ved at markeringen er anbragt i runde fordypninger (14).