NO854702L

NO854702L - Impregneringsmiddel for celluloseholdige produkter.

Info

Publication number: NO854702L
Application number: NO854702A
Authority: NO
Inventors: Robert M Leach; Richard J Ziobro
Original assignee: Osmose Wood Preserving Co
Priority date: 1984-04-04
Filing date: 1985-11-25
Publication date: 1985-11-25
Also published as: FI854786A; DE3590150T1; JPS61501763A; ZA852282B; BE902109A; BR8506433A; SE8505739L; FR2562463A1; GB2166956A; EP0175771A1; AU4118285A; GB8529662D0; SE8505739D0; FI854786A0; WO1985004668A1; MX161835A

Description

TRE- KONSERVERINGSMIDDEL

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører et middel og en fremgangsmåte for konservering av trevirke og andre cellulosebaserte material som papir, fiberplater, tekstiler, tauverk, etc. mot nedbrytende organismer som er ansvarlige for råte og nedbrytning, nemlig sopp og insekter. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen et organometall-konserveringsmiddel med insektiside og fungiside egenskaper, i form av en vandig oppløsning av en forbindelse av metallammoniumkomplekser av visse nærmere angitte dikarboksylsyrer eller mono-, di- eller tri-karboksyliske hydroksysyrer.

TIDLIGERE TEKNIKK

Metallforbindelser har lengde vært kjent for deres fungiside egenskaper. Kobbersulfat ble anbefalt for bruk ved trekon-servering så tidlig som 1767 og patentert for dette formål i England i 1937 av Margary. Etter dets initiale anvendelse i de tidlige 1800 år har kobbersulfat spilt en viktig rolle innenfor trekonserveringsindustrien. Bruken av kobbersulfatet som et trekonserveringsmiddel har imidlertid to vesentlige ulemper. For det første blir kobbersulfatet ikke permanent fiksert i trevirket og har derfor tendens til utvasking og for det annet er kobber alene ikke et effektivt konserveringsmiddel mot alle former av treødeleggende organismer.

I de tidligere 1940 år ble det utviklet en ny generasjon av vannholdige konserveringsmidler med overlegen utvaskningsmot-stand. Disse nye konserveringssystemer var basert på kobber pluss innlemmelse av krom og/eller arsen. Disse konserveringssystemer er kjent som kromholdig kobberarsenat (CCA) og ammoniakalsk kobberarsenat (ACA). Disse systemer er effektive konserveringsmidler og er de overveiende vannholdige systemer som i dag anvendes innenfor trekonserveringsindustrien.

Bruken av metallselter og organiske syrer som trekonserver-ingsmidler har vært kjent siden de tidligere 1900 år. Under kreosotmangelen i midten av 1940 årene ble blandinger av naftensyrer, avledet fra petroleumbiprodukter, kombinert med metallsalter til å danne en rekke forbindelser for trekon-servering. En av disse forbindelser var kobbernaftenat. Kobbernaftenat ble dannet ved reaksjon mellom kobbersalter og en gruppe av organiske syrer kjent som syklopentankarboksyl-syre. Kobbernaftenat er et oljeholdig konserveringsmiddel og selv om det er et effektivt konserveringsmiddel har det en sterk lukt og på grunn av dets voksaktige natur er trevirke behandled med dette konserveringsmiddel vanskelig å male.

Ytterligere antifungale vannholdige konserveringsmidler basert på metallsalter og fettsyrer er blitt utviklet senere. US patentskrift 4.061.500 beskriver et trekonserveringsmiddel som er effektivt mot blåsopp, inneholdende en fettsyre med 6 til 11 karbonatomer karbonatomer, borsyre og en alkaliforbindelse i støkiometrisk overskudd utover fettsyrene. Innlemmelsen av kobbersaltene med rettkjedede fettsyrer og fettalkoholer er beskrevet i US patentskrift 4.001.400. Her blir kobber, sink, nikkel, kadmium og kobolt kombinert med et ammoniakalsk fett-syresalt til å gi et vannholdig konserveringsmiddel som hevdes å være effektivt mot muggsopp og blåsopp. Fettsyren med forgrenet kjede inneholder 6 til 12 karbonatomer pr. molekyl.

En fremgangsmåte for fremstilling av en homogen flytende

blanding omfattende et kuprammoniumkompleks av en eller flere monokarboksylsyrer inneholdende 1 til 4 karbonatomer pr. molekyl er beskrevet i US patentskrift 4.175.090. Denne spesielle blanding anvendes som fungisider for behandling av trevirke,

malingoverflater, tekstilstoffer og også for å inhibere alge-vekst. US patentskrift 4.220.661 beskriver et konserveringsmiddel egnet for å forhindre vekst av mugg, bakterier og sopp omfattende en vandig oppløsning av et komplekssalt av et ion valgt fra NH+4og et gruppe I eller gruppe II metallion og en eller flere karboksylsyrer valgt fra mettede og umettede

alifatiske monokarboksylsyrer inneholdende fra 2 til 8 karbonatomer .

US patentskrift 4.193.993 lærer en fremgangsmåte for fremstilling av en vandig fungisid konserveringsoppløsning omfattende en forbindelse av et konserverende metall, en karboksylsyre med forgrenet kjede med 6 til 20 karbonatomer eller en dipenten-monokarboksylsyre eller en dipenten-di-karboksylsyre og ammoniakk og/eller en ammoniumforbindelse. Tilsvarende beskriver i US patentskrift 4.380.561 et konserveringsmiddel-system omfattende alifatiske karboksylsyrer med forgrenet kjede inneholdende 6 til 20 karbonatomer eller deres alkali-eller ammonium-salter. Denne blanding er spesielt egnet for kortvarig beskyttelse av trevirke mot rødved og muggsopp, men ikke mot angrep av insekter.

Det har lenge værtønskelig å fremstille treprodukter som er estetisk godtatt av kundene men likevel konservert mot de trenedbrytningsmekanismene. Konservert trevirke er ønskelig for hjemmene og anvendes for paneler, innhegning og takindu-strien. Uheldigvis er mange av fettsyre-konserveringsoppløs-ningene beskrevet i det foregående effektive bare mot sopp- og bakterieangrep og har liten beskyttende virkning for treet mot insektangrep og spesielt maur. Det er imidlertid nå oppdaget av ved å endre den organiske syresubstituent i tidligere anvendte konserveringsmidler fra en normal fettsyre til en dikarboksylsyre eller til en mono-, di- eller tri-karboksyl-hydroksysyre vil det resulterende konserveringsmiddel være effektivt både mot angrep av sopp og insekter.

OPPFINNELSEN

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en blanding egnet for bruk som et trekonserveringsmiddel som kan hindre nedbrytning av trevirke eller andre cellulosebaserte materialer på grunn av soppnedbrytning og/eller insektangrep.

Et ytterligere formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe et trekonserveringsmiddel med fungiside og insektiside egenskaper som er spesielt effektivt mot insekter som maur.

Et ytterligere formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for behandling av trevirke og andre cellulosebaserte materialer som omfatter å bringe disse materialer i

kontakt med den vandige oppløsning i henhold til oppfinnelsen.

For at et spesielt kjemisk system skal være et effektivt lang-tidsvirkende konserveringsmiddel for trevirke må det tilfreds-stille følgende kriterier: 1) I det minste en av komponentene må være et effektivt biocid mot de organismer som er ansvarlige for nedbryt-ningen av trevirket inklusive bakterier, sopp og insekter. 2) De konerverende komponenter må være i stand til lett gjennomtrengning av trevirket.

3) Komponentene må bli permanent fiksert i trevirket.

Det er også ønskelig at råmaterialene skal være lett til-gjengelige og at deres pris ikke er prohibitive for kommer-siell anvendelse. Det erønskelig at konserveringsmidlet er et vannbasert system da vann er lett tilgjengelig og er et billig fortynningsmiddel. De resulterende behandlede treprodukter bør også lett kunne males og bør ikke fremby noen mulig brannfare til forskjell fra enkelte av de oljebaserte systemer .

Den følgende oppfinnelse tilveiebringer således et vandig konserveringsmiddel for behandling av cellulosebaserte produkter som f.eks. trevirke til å forhindre nedbrytning av disse produkter bevirket av kjente nedbrytnings-forårsakende organismer og insekter omfattende:

a) en sammensetning at et konserverende metall valgt fra gruppen bestående av kobber, kobolt, kadmium, nikkel og sink i en konserverende mengde; b) en organisk syre, også i en konserverende mengde, valgt fra gruppen bestående av alifatiske dikarboksylsyrer inneholdende 2 til 10 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske mono-, di- eller tri-karboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, en blanding av disse syrer og/eller deres salter, og c) ammoniakk og/eller en ammoniumforbindelse som ammoniumforbindelse som ammoniumkarbonat, ammoniumhydroksyd, ammoniumbikarbonat, ammoniumsulfat eller blandinger derav i en mengde tilstrekkelig til oppløslig-gjøring av sammensetningen i (a) ovenfor og nøytrali-sering av den organiske syre i (b) ovenfor.

Når cellulose eller cellulose-biprodukter som trevirke behandles med det ovennevnte vandige konserveringsmiddel f.eks. ved neddypping, bløtlegging, sprøyting, pensling, impregnering, etc. er det behandlende material effektivt beskyttet både mot angrep av sopp og insekter.

DEN BESTE METODE FOR UTFØRING AV OPPFINNELSEN

De konserverende metaller som er egnet for bruk i dette system omfatter kobber, kobolt, kadmium, nikkel eller sink. Kobber er det mest foretrukne metall og kan innlemmes i systemet som et salt som f.eks. kobberoksyd, kobberkarbonat, kobbersulfat, kobberhydroksyd eller som kobbermetall, på betingelse av at et egnet oksyderende middel som luft, hydrogenperoksyd eller saltpetersyre er tilstede. Når kobolt, kadmium, nikkel eller sink anvendes kan de innlemmes i systemet som en metallfor-bindelse eller metallsalt som f.eks. et metalloksyd, metall-hydroksyd, metallkarbonat, etc. eller som selve metallet på betingelse av at et passende oksydasjonsmiddel er tilstede. Disse metallforbindelser er vanligvis oppløselige i vann men kan oppløseliggjøres i nærvær av ammoniakk og/eller ammoniakkholdige forbindelser.

Forholdet mellom organiske syre og konserverende metallfor-bindelse som anvendes ved denne prosess vil generelt avhenge av enkle støkiometriske forhold, dvs. en ekvivalent metall pr. ekvivalent syre. Det er foretrukket å ha en mengde tilstrekkelig til å reagere støkiometrisk med dikarboksylsyren eller med den mono-, di- eller tri-karboksyliske hydroksysyre. Forholdet mellom metall og organisk syre kan imidlertid varieres til mindre eller mer enn den støkiometriske mengde i avhengighet av den ønskede konserverende virkning.

Eksempler på alifatiske dikarboksylsyrer som er egnet for anvendelse i dette konserverende system er oksalsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, femilinsyre, korksyre, azelainsyre og sebasinsyre. Alifatiske dikarboksylsyrer inneholdende 2 til 10 karbonatomer pr. molekyl foretrukkes, basert på oppløselighetsbetraktninger. Ennå mer foretrukne syrer er dem som inneholder 2 til 4 karbonatomer pr. molekyl. Dikarboksylsyrer med forgrenet kjede er ikke ansett egnet for bruk ved gjennomføring av denne prosess da det hører med til teori-en at slike forbindelser ikke har tilstrekkelig mobilitet til å tillate god penetrering inn i trevirket. Det er funnet at bare rettkjedede dikarboksylsyrer kombinert med metall-konserveringsmidler fremviser både fungiside og insektiside egenskaper .

Eksempler på egnede alifatiske mono-, di- eller tri-karboksyliske hydroksysyrer er glykolsyre, melkesyre, alfahydroksy-smørsyre, glyserinsyre, eplesyre, vinsyre, mesovinsyre og sitronsyre. Det foretrekkes å ha en alifatisk mono-, di-eller tri-karboksylisk hydroksysyre inneholdende fra 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

Kombinasjoner av to eller flere organiske syrer og/eller saltene av disse syrer kan anvendes ved utøvelse av denne oppfinnelse og det kan godtas å anvende et hvilket som helst kjent kommersielt tilgjengelig profukt. Isomerer av disse syrer eller blandinger av isomerer er også brukelige innenfor oppfinnelsens ramme.

Nærværet av ammoniakk og/eller ammoniakk og karbondioksyd i dette system er nødvendig for oppløseliggjøring av metallforbindelsene og/eller nøytralisering av den organiske syre. Ammoniakken kan innlemmes i systemet som ammoniakk eller som et ammoniumsalt som ammoniumhydroksyd, ammoniumkarbonat, ammoniumbikarbonat og/eller en eller annen kombinasjon av et slikt salt og ammoniakk. Det erønskelig at ammoniumhydrok-sydet (30% NH3) utgjør minst 1,75 ganger vekten av kobberet uttrykt som metall og at ammoniumforbindelsene som ammoniumkarbonat og/eller ammoniumbikarbonat om nødvendig utgjør minst 0,5 ganger vekten av kommeret uttrykt som metallet. Disse forhold kan variere men det må være tilstrekkelig ammoniakk til stede til fullstendig kompleksdannelse av metallet og fullstendig nøytralisering av den organiske syre slik at den organiske syre vil bli tilstrekkelig oppløseliggjort. Hvis ikke tilstrekkelig ammoniakk er tilstede vil konserveringsmidlet utsettes for utfelling under lagring eller under be-handlingsprosessen .

Konserveringsmidlet kan fremstilles ved først å blande den organiske syre med vann og tillate så mye oppløsing som mulig basert på den iboende oppløselighet av syren. Metallet eller metallforbindelsen tilsettes så til denne oppløsning og til-lates å reagere. Reaksjonen kan ta noen minutter eller flere timer i avhengighet av reaktiviteten av den organiske syre. Ammoniakken og/eller ammoniumforbindelsene tilsettes så for å oppløse det produkt som skriver seg fra reaksjonen mellom metallet og den organiske syre.

Det er også tillatt først å blande den konserverende metall- forbindelse med en vandig oppløsning av ammoniakken og/eller ammoniumforbindelsen. Den organiske syre kan så tilsettes til oppløsningen på et hvilket som helst tidspunkt før behandlingen. Alternativt kan ammoniakken og/eller ammoniumforbindelsene initialt tilsettes til den organiske syre. Deretter blandes denne oppløsning med det konserverende metall.

Som et ytterligere alternativ er det også mulig å blande det konserverende metall (eller metallforbindelsene), den organiske syre og ammoniakken og/eller ammoniakkforbindelsene i en enkelt operasjon. En ytterligere alternativ fremstillings-metode vil tillate at karbondioksyd erstatter ammoniumkarbona-tet og/eller ammoniumbikarbonatet i hvilke som helst av de ovenfor beskrevne fremstillingsmetoder. En minstemengde ammoniakk vil imidlertid fremdeles være nødvendig for å sikre tilstrekkelig oppløselighet.

Konserveringsmiddeloppløsningen kan sammensettes under varierte temperaturbetingelser, selv om den foretrukne temperatur er fra omtrent 15 til 30°C.

De begrensende faktorer for seleksjon av en passende temperatur er frysepunktet for konserveringsmidlet og tap av ammoniakk ved høy temperatur på grunn av fordampning. Slike ammoniakktap kan styres ved å opprettholde systemet under passende trykk.

Behandlingsoppløsningen kan påføres trevirket ved neddypning, bløtlegging, sprøyting, påpensling eller på hvilken som helst annen velkjent måte. Undertrykk og/eller trykkteknikk kan også anvendes for å impregnere trevirket i samsvar med oppfinnelsen inklusive både den såkalte "Empty Cell" prosessen og "Full Cell" som er vel kjent for de fagkyndige på området.

Den såkalte "Full Cell" eller Bethell-prosessen anvendes ved kreosotbehandling av jernbanesviller og tømmer for brygger og lignende og er den vanlige behandlingsmetode for alle typer av tømmer med vann-holdige konserveringsmidler og kan anvendes med behandlingsoppløsningen i samsvar med oppfinnelsen. Metoden har vært i kontinuerlig bruk siden 1838 og består i at tømmeret i en sylinder først underkastes et undertrykk på opptil ca. 70 cm i 1/2 til 1 time hvoretter sylinderen fylles med behandlingsoppløsningen og det utøves et trykk på opptil 12,5 til 13,8 kg/cm 2 inntil den nødvendige mengde behandlingsopp-løsning er blitt injisert inn i tømmeret. Sylindrene blir så tømt for behandlingsoppløsning og det behandlede tømmer blir eventuelt underkastet et kort endelig undertrykk for å rense overflaten av tømmeret. Det er vanlig å oppvarme behandlings-oppløsningen under behandlingen, f.eks. til en temperatur på 66 til 93°C, idet penetrasjonen er bedre under oppvarming.

Som i alle trykkprosesser er trykkperioden langt den viktigste faktor som påvirker graden og dybden av impregnering. I prak-sis er det høyden og varigheten av trykket som styrer absorpsjonen av behandlingsoppløsningen i tømmeret. I de tidligere trinn av trykkperioden er absorpsjonen i tømmeret ganske jevn men den foregår gradvis saktere inntil absorpsjonen er for sakte til lett å kunne iakttas. Når dette punkt er nådd sies tømmeret å være blitt behandlet til avvisningspunktet. Absorpsjonshastigheten varierer sterkt med de forskjellige tresorter og tømmer som f.eks. bøk eller korsikansk furu vil bli fullstendig impregnert i løpet av noen få minutter mens andre tresorter som douglasfuru, lærketre eller eike-kjerneved blir ikke fullstendig penetrert selv når de er under trykk i flere døgn.

Den nevnte "Emty Cell" behandling som anvendes et initialt lufttrykk er også kjent som rueping-prosessen og er den stand-ard metode for kreosotbehandling av kraftoverføringsstolper. Den anvendes også for tre for fortausdekker, innhegninger og bygningstømmer og kan anvendes med behandlingsoppløsningen i samsvar med oppfinnelsen. Behandlingsprosedyren tar sikte på å oppnå fullstendig penetrering av alt tilstedeværende splint-tre. Rueping-behandlingen ble unnført omtrent 1912 og er for-skjellig fra den nevnte fullcellemetode ved at tømmeret initi-c.lt underkastes trykkluft i stedet for et undertrykk. Sylinderen blir så fylt med behandlingsoppløsningen mens dette trykk opprettholdes og trykket økes så med en hydraulisk pumpe inntil den ønskede mengde behandlingsoppløsning er injisert i tømmeret. Trykket blir så avlastet og luften komprimert i det indre av tømmeret får unnslippe og under dette presses overskudd av væske ut og etterlater celleveggene belagt med behandlingsoppløsning. Denne behandlingsmetode tillater en dyp impregnering av tømmeret uten sterk absorpsjon. Kompri-meringen av luften til å begynne med i trevirket tjener til å gjenvinne en liten mengde av den injiserte behandlingsoppløs-ning når trykket avlastes. Et langvarig endelig undertrykk anvendes også for å hjelpe til med dette.

Før tømmeret impregneres med noe trebehandlingsoppløsning er det nødvendig at det først lagres slik at i det minste alt fritt vann er blitt fjernet fra cellerommene. Dette lagrings-, trinn representerer et fuktighetsinnhold på omtrent 25 til 30% og varierer noe med forskjellige spesies. Det er to meget gode grunner for dette: For det første er det ikke mulig å injisere en annen væske inn i trevirket som inneholder mye vann og for det annet utvikles sprekker som resultat av den etterfølgende tørring av tømmeret, noe som nesten sikkert ville inntreffe for ubehandlet tømmer. Det er også ønskelig å gjennomføre all kutting, maskinbehandling og boring, etc. av tømmeret før behandlingen utøves, da alle disse operasjoner, hvis de gjennomføres etter behandling, vil eksponere ubehandlet trevirke. Når disse operasjoner ikke kan foretas før etter behandling bør alt eksponert ubehandlet tømmer gis en rikelig påføring av behandlingsoppløsning og hull bør foretrukket behandles med en hullbehandlingsinnretning av trykk-bolttypen.

De følgende eksempler tjener til ytterligere illustrering av oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

En konserverende oppløsning ble fremstilt ved å oppløse 87 g sitronsyre i 500 g vann. Til denne oppløsning ble det tilsatt 100 g basiskobberkarbonat og dette fikk reagere inntil utviklingen av CC^og var fullstendig. Etter fullført reaksjon ble 446 g 30% ammoniumhydroksyd tilsatt for oppløselig-gjøring av produktet. Den resulterende oppløsning ble fortynnet til en konsentrasjon på 1,5% og anvendt for å behandle lister av southern yellow pine (omtrent 0,3 x 1,2 x 25 cm) ved hjelp av den ovennevnte Empty Cell metode hvori trevirket ble utsatt for behandlingsoppløsningen og systemet ble så trykksatt i 30 min. ved et trykk på 7,6 kg/cm 2. De resulterende lister ble lufttørket og ble funnet å være motstandsdyktige mot angrep av sopp og insekter.

EKSEMPEL 2

En konserverende oppløsning ble fremstilt ved å oppløse 114 g oksalsyre i 500 g vann. Etter oppløsning av oksalsyren ble 100 g basiskobberkarbonat tilsatt oppløsningen. Oppløsningen ble så oppvarmet til 49°C for å sikre fullstendig omsetning mellom kobberkarbonatet og oksalsyren. Etter fullført reaksjon ble 446 g 30% ammoniumhydroksyd tilsatt for oppløse-liggjøring av produktet. Produktet ble så fortynnet til en 2% arbeidsoppløsning og anvendt for behandling av lister av southern yellow pine (omtrent 0,3 x 1,2 x 25 cm) under anvendelse av Full Cell-metoden hvori trevirket initialt ble anbragt under et undertrykk på omtrent 75 cm Hg i 30 min. etterfulgt av tilsetning av behandlingsoppløsningen. Systemet ble så trykksatt i 30 min. ved et trykk på omtrent 7,6 kg/cm 2. De resulterende lister ble lufttørket og funnet å være motstandsdyktige mot angrep av sopp og insekter.

EKSEMPEL 3

En konserverende oppløsning ble fremstilt ved å oppløse 45 g vinsyre i 150 g vann. Til denne oppløsning ble 38 g CufOH^ tilsatt etterfulgt av tilsetning av 37 g ammoniumkarbonat og 75 g 30% ammoniumhydroksyd. Oppløsningen ble så fortynnet til en 1-1/2% konsentrasjon og anvendt for behandling av lister av southern yellow pine ved hjelp av den nevnte Full Cell metode. Det behandlede trevirke ble funnet å være motstandsdyktig mot angrep av sopp og insekter.

EKSEMPEL 4

Til en blanding av 150 g vann og 150 g 30% ammoniumhydroksyd ble tilsatt 30 g basisk kobberkarbonat. Oppløsningen ble om-rørt inntil kobberkarbonatet oppløste seg og da ble 44 g adipinsyre tilsatt og omrørt inntil oppløsning. Den resulterende oppløsning ble fortynnet til en konsentrasjon på 2,0% og anvendt for behandling av lister av southern yellow pine ved hjelp av den nevnte Full Cell metode. De resulterende lister ble lufttørket og funnet å være motstandsdyktige mot angrep av råte og insekter.

EKSEMPEL 5

En oppløsning ble fremstilt ved å tilsette 61 g kobbermetall til 150 g vann inneholdende 100 g 30% ammoniumhydroksyd og 70 g ammoniumbikarbonat. Blandingen ble omrørt og luftet inntil alt kobbermetall var oppløst. En annen oppløsning ble fremstilt ved å tilsette 31 g malonsyre til 100 g vann. Den annen oppløsning ble blandet med den første og det resulterende produkt fortynnet med vann til 2,5%. Denne oppløsning ble anvendt for å behandle lister av southern yellow pine ved hjelp av den nevnte Full Cell metode. Listene ble så luft-tørket og funnet å være motstandsdyktige mot angrep av råte og insekter.

EKSEMPEL 6

Til 500 g vann inneholdende 450 g 30 ammoniumhydroksyd ble tilsatt 132 g basisk kobberkarbonat. Etter oppløsning av kobberkarbonatet ble 59 g sitronsyre tilsatt til oppløsningen. Produktet ble omrørt inntil det ble oppnådd en klar oppløs-ning. Denne oppløsning ble så fortynnet med vann til en konsentrasjon av 1,5% og anvendt for behandling av lister av douglasfuru ved hjelp av den nevnte Full Cell metode. Listene ble så ovnstørket og funnet å være resistente mot angrep av råte og insekter.

EKSEMPEL 7

En oppløsning ble fremstilt ved å oppløse 75 g oksalsyre i 250 g vann. Til denne oppløsning ble tilsatt 75 g sinkkarbonat. Blandingen fikk reagere inntil utviklingen av CG^var fullstendig. Etter fullført reaksjon ble 200 g 30% ammoniumhydroksyd tilsatt for oppløseliggjøring av produktet. Denne oppløsning ble så fortynnet til 2,0% og anvendt for behandling av lister av southern yellow pine ved hjelp av den nevnte Empty Cell metode. De resulterende lister ble lufttørket og funnet å være motstandsdyktige mot angrep av sopp og insekter.

EKSEMPEL 8

En konserverende oppløsning ble fremstilt ved å oppløse 54 g natriumoksalat i 150 g vann. En annen oppløsning ble fremstilt ved å tilsette 100 g kobbersulfat pentahydrat til 150 g vann inneholdende 42 g 30% ammoniumhydroksyd og 29 g ammoniumbikarbonat. Begge oppløsninger ble blandet og det resulterende produkt fortynnet med vann til en 1,5% konsentrasjon. Denne oppløsning ble anvendt for å behandle testlister av southern yellow pine ved hjelp av den nevnte Full Cell metode. De resulterende lister ble så lufttørket og funndet å være motstandsdyktig overfor angrep av råte og insekter.

EKSEMPEL 9

LISTTESTDATA VED BRUK

Splintvedlister av southern yellow pine (omtrent 3,8 x 0,3 x 25 cm) ble impregnert med forskjellige konserverende oppløs-ninger under anvendelse av den nevnte Full Cell metode. Testlistene ble konservert med kobbernaftenat, kobbersitrat og kobberoksalat med tre forskjellige opptaks (konsentrasjons)-nivåer målt som kilogram pr. kubikkmeter (kg/m<3>). Ti lister ble behandlet med hvert konserveringsmiddel ved hvert konsen-trasjonsnivå for totalt 90 behandlede lister. Ti ubehandlede lister ble også inkludert som en sammenligning. Teststedet befant seg i Florida i en omgivelse som sørget for akselererte testbetingelser. Listene ble fjernet fra bakken med 12 måneders mellomrom for å bestemme yteevnen. Selv ved de lav-este impregneringsnivåer viste det seg at konserveringssystem-et i henhold til den foreliggende oppfinnelse virket helt bra etter 36 måneders forsøkstid.

Graderingssystemet anvendt for å bedømme angrep av råde og insekter er som følge: 10 - frisk, 9 - svakt angrep, 7 - moderat angrep, 4 - alvorlig angrep, 0 - svikt.

Som det kant sees av testdataene i tabellen virker kobbersitrat og kobberoksalat bra etter 36 måneders forsøk i likhet med kobbernaftenatet som anvendes i velkjente oljeholdige konserveringsmidler. De ubehandlede sammenligningslister fremviste moderat til alvorlig angrep etter 12 måneders forsøk og fullstendig svikt på grunn av maurangrep etter 24 måneders forsøk. I tillegg kan forskjellige kjente tilsetningsmidler kombineres med konserveringsmidlene sammensatt i henhold til den foreliggende oppfinnelse uten i vesentlig grad å påvirke konser-veringsevnen for midlet i henhold til oppfinnelsen. F.eks. kan andre konserverende forbindelser inklusive den som inneholder arsen tilsettes midlene. Fargemidler, voksarter, har-pikser, vandig oppløsning, forskjellige emulsjoner og andre bestanddeler kan tilsettes til blandingen hvor slike ytterligere egenskaper erønskelige.

En lang rekke forskjellige tresorter kan konserveres i samsvar med oppfinnelsen inklusive løvtresorter og/eller bartresorter. Mange andre typer av cellulosebaserte materialer inklusive papir, fiberplater, tekstiler, tauverk og andre slike velkjente cellulose-holdige produkter kan også behandles med konserveringsmidlet hvis bare materialet kan motstå behandlings-prosessen .

I tillegg kan de vandige oppløsninger som fremstilles ved oppfinnelsen også anvendes for behandling av levende planter og frø for å forhindre angrep av sopp og/eller insekter.

For dette formål vil behandlingsoppløsningen greiest bli påført ved sprøyting men disse oppløsninger kan også påføres ved hjelp av hvilken som helst metode som vanlig anvendes for påføring av kjente insektisider til planter og landbruksav-linger.

Alle de nevnte eksempler er av illustrerende type og begrenser ikke den foreliggende oppfinnelse som er angitt i de etter-følgende patentkrav.

Claims

1. Vandig impregneringsmiddel for behandling av cellulosebaserte produkter inklusive trevirke for å forhindre nedbrytning av disse produkter bevirket ved kjente nedbrytningsbevirkende organismer og insekter, karakterisert ved at det omfatter: a) en sammensetning av et konserverende metall valgt fra gruppen bestående av kobber, kobolt, kadmium, nikkel og sink i en konserverende mengde; b) en organisk syre i en konserverende mengde valgt fra gruppen bestående av alifatiske dikarboksylsyrer inneholdende 2 til 10 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske monokarboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske dikarboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske trikarboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, en blanding av de nevnte organiske syrer og/eller saltene av de nevnte organiske syrer, og c) en ammoniakkholdig forbindelse som kan tilveiebringe tilstrekkelig ammoniakk for oppløseliggjøring av den nevnte sammensetning under (a) ovenfor og nøytralisere den nevnte organiske syre under (b) ovenfor.

2. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er en rettkjedet alifatisk dikarboksylsyre inneholdende 2 til 10 karbonatomer pr. molekyl.

3. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er en rettkjedet alifatisk dikarboksylsyre inneholdende 2 til 4 karbonatomer pr. molekyl.

4. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er en alifatisk monokarboksylisk hydroksysyre inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

5. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er en alifatisk dikarboksylisk hydroksysyre inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

6. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er en alifatisk trikarboksylisk hydroksysyre inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

7. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er oksalsyre.

8. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den organiske syre er sintronsyre.

9. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ammoniakkholdige forbindelse er ammoniakk.

10. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ammoniakkholdige forbindelse er et ammoniumsalt.

11. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ammoniakkholdige forbindelse er valgt fra gruppen bestående av ammoniakk, ammoniumkarbonat, ammoniumbikarbonat og ammoniumsulfat.

12. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ammoniakkholdige forbindelse er en blanding av ammoniakk og et ammoniumsalt.

13. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at ammoniumforbindelsen er en blanding av ammoniakk og et ammoniumsalt valgt fra gruppen bestående av ammoniumkarbonat og ammoniumbikarbonat.

14. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det konserverende metall er kobber.

15. Fremgangsmåte for behandling av trevirke og treholdige og celluloseholdige produkter for å forhindre nedbrytning bevirket av kjente nedbrytningsbevirkende organismer og insekter, karakterisert ved at trevirket bringes i kontakt med en vandig oppløsning omfattende: a) en sammensetning av et konserverende metall valgt fra gruppen bestående av kobber, kobolt, kadmium, nikkel og sink i en konserverende mengde b) en organisk syre i en konserverende mengde valgt fra gruppen bestående av alifatiske dikarboksylsyrer inneholdende 2 til 10 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske monokarboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske dikarboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, alifatiske trikarboksyliske hydroksysyrer inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl, en blanding av de nevnte organiske og/eller deres salter med det de nevnte organiske syrer, og c) en ammoniakkholdig forbindelse som kan tilveiebringe tilstrekkelig ammoniakk for oppløseliggjøring av sammensetningen under (a) ovenfor og nøytralisere den nevnte organiske syre under (b) ovenfor.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som organisk syre anvendes en rettkjedet alifatisk dikarboksylsyre inneholdende 2 til 10 karbonatomer pr. molekyl.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som organisk syre anvendes en rettkjedet alifatisk dikarboksylsyre inneholdende 2 til 4 karbonatomer pr. molekyl.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som organisk syre anvendes en alifatisk monokarboksylisk hydroksysyre inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at den organiske syre er en alifatisk dikarboksylisk hydroksysyre inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at den organiske syre er en alifatisk dikarboksylisk hydroksysyre inneholdende 2 til 6 karbonatomer pr. molekyl.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som organisk syre anvendes oksalsyre.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som organisk syre anvendes sitronsyre.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som ammoniakkholdig forbindelse anvendes ammoniakk.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som ammoniakkholdig forbindelse anvendes et ammoniumsalt.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som ammoniakkholdig forbindelse anvendes en forbindelse valgt fra gruppen bestående av ammoniakk, ammoniumkarbonat, ammoniumbikarbonat, og ammoniumsulfat.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at ammoniakkforbindelsen er en blanding av ammoniakk og ammoniumsalt.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som ammoniumforbindelse anvendes en blanding av ammoniakk og et ammoniumsalt valgt fra gruppen bestående av ammoniumkarbonat og ammoniumbikarbonat .

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som konserverende metall anvendes kobber.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som vandig oppløs-ning anvendes en oppløsning med følgende sammensetning på vektprosentbasis: sitronsyre omtrent 11,0%, kobber omtrent 7,0%, ammoniakk omtrent 16,3%, karbondioksyd omtrent 2,5% og vann opptil 63,2%.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det som vandig oppløsning anvendes som en oppløsning med følgende sammensetning på vektprosentbasis: oksalsyre omtrent 13,9%, kobber omtrent 6,7%, ammoniakk omtrent 15,8%, karbondioksyd omtrent 2,4% og vann opptil omtrent 61,2%.

31. Konserveringsmiddel, som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter følgende bestanddeler på vektprosentbasis: sitronsyre omtrent 11,0%, kobber omtrent 7,0%, ammoniakk omtrent 16,3%, karbondioksyd omtrent 2,5& og vann opptil omtrent 63,2%.

32. Middel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter følgende bestanddeler på vektprosentbasis: oksalsyre omtrent 13,9%, kobber omtrent 6,7%, ammoniakk omtrent 15,8, karbondioksyd omtrent 2,4% og vann opptil omtrent 61,2%.