NO854107L

NO854107L - V|sketapsadditiver for oljebasert slam og blandinger for l avt v|sketap derav.

Info

Publication number: NO854107L
Application number: NO854107A
Authority: NO
Inventors: Arvind D Patel; Carmelita S Salandanan
Original assignee: Dresser Ind
Priority date: 1984-10-17
Filing date: 1985-10-16
Publication date: 1986-04-18
Also published as: EP0178574A3; EP0178574A2; DK473185D0; AU4850385A; DK473185A; US4710586A

Description

. Rotasjonsboring av olje og gassbrønner krever bruk

av sirkulerende fluider som normalt kalles boreslam. Disse slam sirkuleres normalt i brønnene ved hjelp av trykk og sugepumper. Slammet pumpes ned borerøret og ut i brønn-boringen gjennom små huller i borehodet mot bunnen og sidene av hullet, og tilbake opp brønnen i det ringformede rom mellom borerøret og veggene i brønnboringen, og tar med seg borespor o.l. som så fjernes før resirkQle~r-Mgvva ■ Selv om dette slammet har en rekke funksjoner som inn-befatter fjerning av borespon, holde hodet kaldt, gi flo-tasjon for å holde vekten av borerøret og hylsen oppe o.l., er en av de viktigste funksjonene å dekke brønnborings-flaten for å forhindre huledannelse og i å forhindre uønsket strøm av fluider i eller ut av brønnboringen, inn-befattet borefluider, saltvann o.l.. Egenskapene til dette belegg er kritiske for fremtidig produksjon og utvinning.

Egenskapene til og sammensetningen av disse boreslamformuleringer er åpenbart komplekse og variable avhengig av de anvendte betingelser og de ønskede eller nødvendige resultater. En av de viktigste egenskaper for disse boreslam og andre borefluider er deres evne til å motstå f iltrering.

Å forhindre formasjonsfluider o.l. i å komme inn i brønnboringshullet krever at det hydrostatiske trykket til slamsøylen må være større enn trykket av fluidene i porene i formasjonen. Følgelig er det en tendens til at borefluider eller slam trenger inn i de gjennomtrengelige brønnboringsformasjoner, d.v.s. de flytende deler av slammet. Dette kalles på området filtratet. Følgelig fil-treres faste slamdeler ut på veggene av brønnborehullet,

og dette fører ofte til et belegg eller en kake. Slammet må formuleres slik at det holder den avsatte kakegjennom-trengelighet så lav som mulig for å opprettholde et sta-bilt borehull og minimalisere filtratinntrengning av og skade på potensielt produktive lag og horisonter i produksjonsformasjonen. Således er formuleringen kritisk og et hovedproblem ved boreslam er dette tap av filtrat som kalles fluidtap.

Lignitt og dets derivat huminsyre har vært meget brukt i boreslam, ofte i forbindelse med aminer. Imidler-tid, ønskes p.g.a. den dårlige dispergerbarhet av disse materialer i oljefasen i oljebaseslam mer effektive fluidtapkontrollmidler.

Fluidtapproblemet og kontroll av dette varierer

med forskjellige borefluider, spesielt boreslam for ro-tas jonsboring . To hovedtyper av boreslamsystemer som anvendes kalles ofte olje-i-vann-emulsjoner og vann-i-oljeemulsjoner, og hver type har sine spesielle fordeler, problemer, krav o.l.. Generelt foretrekkes vann-i-oljeemulsjoner i mange tilfeller.

Foreliggende oppfinnelse vedrører oljebaserte fluider eller boreslam, spesielt vann i oljeemulsjoner, som gir forbedret fluidtap sammenlignet med kjente vann i oljebaserte boreslam, spesielt ved høye temperatur- og trykkbetingelser.

Et nytt ammoniumsalt av quebracho fremstilt ved å omsette quebracho med kvarternære alkylammoniumsalter er et effektivt fluidtapskontrollmiddel når det brukes i oljebaserte borefluider for bruk i rotasjonsboring av olje og gassbrøriner, spesielt i vann i oljeemulsjons-boreslamformuleringer, som kontrollerer filtrattap av det oljebaserte slam under høye temperatur og trykkbetingelser.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av ammoniumsalter av quebracho ved omsetning av et kvarternært alkylammoniumsalt med quebracho og bruk av ammoniumsaltene av quebracho som effektive fluidtapsmidler i oljebaserte boreslamformuleringer.

Både quebracho og kvarternære alkylammoniumsalter

har vært brukt hver for seg i fluider for oljefeltanven-delser, men ikke i form av quebrachoammoniumsaltet, hvilket nysalt er spesielt anvendelig i oljebaserte slambore-fluider for kontroll av fluid eller filtrattap.

Bruk av quebracho for en rekke oljefeltformål i flui-dum er beskrevet i mange, patenter, normalt som dispersjons-eller emulgeringsbestanddeler i borefluidblandinger.

Typiske patenter er de følgende.

Watkins beskriver i U.S. patent 2,6 91,6 30 et borefluid omfattende vann, olje emulgert med dette som en dis-kontinuerlig fase, et tyngdemiddel, kaustisk, kalk og fortrinnsvis leire. Quebracho og lignin er beskrevet som dispergerings- og emulgeringsmidler.

Wilson beskriver i U.S. patent nr. 2,698,833 ikke-fluorescerende borefluider av emulsjonstype som benytter en spesiell raffinert olje. Som et emulgeringsmiddel for sine fluider nevner Wilson bruk av en pulverformig blanding av lignitt, natriumhumat og quebracho.

I et beslektet patent, U.S. patent nr. 2,782,163 beskrives bruk i emulsjonsborefluidblandinger av en emul-geringsblanding av natriumhumat, lignitt, quebracho, tetranatriumpyrofosfat og kalsiumkarbonat.

Watkins beskriver i U.S. patent nr. 2,871,188 et borefluid for bruk under høytemperaturborebetingelser omfattende vann, bentonitt, quebracho, en lignittisk emul-sjonsstabilisator, kaustisk, varmestabile vanntapreduse-rende midler, et tyngdemiddel, oljeemulgert som en dis-kontinuerlig fase og kalk. Quebracho er angitt å være vesentlig for å bevirke tilfredsstillende dispersjon av de faste materialer i borefluidet. Beskrevne vanntaps-reduserende midler var natriumkarboksymetylcellulose, natriumkarboksymetylhydroksyetylcellulose og polyakrylo-nitril.

Wilson et al beskriver i U.S. patent nr. 3,956,142 ikke-korroderende borevæsker som omfatter et additiv-system av et alkalimetall-lignin, lignitt, quebracho og et vannløselig krom(VI)salt, blandet med en leire-vann-blanding for å formulere borevæsken.

Kvarternære alkylammoniumsalter er også foreslått

av en rekke grunner og bruk i borefluider i patenter. Typiske er de følgende: Dawson beskriver i U.S. patent nr. 2,675,353 olje-holdige borefluider som inneholder uorganiske silikater med organisk substituerte ammoniumrester. Disse material-er oppnås ved å behandle leire såsom bentonitt med over-

flateaktive midler omfattende kvarternære ^.ammoriiumbaser og salter, fortrinnsvis tetra-alkyl-ammoniumhydroksyder og halogenider. Eventuelt kan boreemulsjonene inneholde hensiktsmessige emulgeringsmidler, f. eks. såper og fettsyrer, harpikssyrer, talg.olje o.l..

Stratton beskriver i U.S. patent nr. 2,816,073 sta-bilisering av emulsjonsborefluider med bestemte forbindelser som stammer fra innvirkning av organiske kvarternære ammoniumforbindelser på bestemte cellulosesyrer og salter, såsom karboksyalkylcelluloseetere og alkali, alkali- eller ammoniumsalter derav, som sure karboksy-etylcelluloseetere og natriumkarboksymetylcellulose.

Watkins beskriver i U.S. patent nr. 2,861,042 et

vann i oljeemulsjonborefluid hvilket som emulgeringsmiddel inneholder talgolje som er blitt behandlet med oksy-gen, og som et additiv et kvarternært amin såsom dimetyl-didodecylammoniumklorid.

Jordan et al. beskriver i U.S. patent nr. 3,168,475 oljebaserte brønnbehandlingsfluider med forbedret fluidtap-egenskaper fremstilt ved først å behandle en olje-aktiv væske såsom dieselolje med et salt av huminsyre med formelen R^R^R^R^N^^Hu , hvor minst en av R-?ene er en alkylrest med fra 12 - 22 karbonatomer i en rett kjede, og Hu er anionet av huminsyre. I et eksempel ble lignitt

og dimetyldioktadecylammoniumklorid malt sammen, luft-tørket og satt til dieselolje i en mikser.

Cowan beskriver i U.S. patent nr. 4,4 21,6 55 fremstilling av oljebaserte brønnbehandlingsblandinger med et lavt filtertap. Fluidtapadditivene oppnås ved å omsette en eller flere polyfenolsyreforbindelser med en eller flere polyaminoforbindelser og en polyvalent me-tallisk kationforbindelse som gir organofile ammoniumsalter av polyfenoliske forbindelser. Skjønt Cowan beskriver en hel rekke polyfenoliske forbindelser, mangler quebracho, idet han foretrekker huminsyre; og aminoforbindelsene som brukes er polyaminer eller polyamidoamin, ikke kvarternære alkylammoniumsalter, og foretrukne er amidoaminer.

De kvarternære alkylammoniumforbindelser som brukes

i foreliggende oppfinnelse til å fremstille ammoniumsaltet

av quebracho har den generelle formel

hvori R^, R2, R3og R4er alkylgrupper, hvorav minst en er en alkylgruppe som inneholder fra 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, og hvorav minst ett, fortrinnsvis to, er en mettet eller umettet alkylgruppe som inneholder 10 - 22 karbonatomer, fortrinnsvis mettede alkylrester som inneholder 14 - 20 karbonatomer, og helst C^g - C^g; og aralkylgrupper; og X er et anion, et halo-

gen, S04~eller 0H~, og helst er et kloridion. Typiske anvendelige kvarternære alkylammoniumforbindelser er dimety1-ditetradecylammoniumklorid, dimetyl-dipentadecyl-ammoniumklorid, dimetyl-diheksadecylammoniumklorid,dimety1-diheptadecylammoniumklorid, dimetyl-dioktadecylammonium-klorid, dimetyl-dinonadecylammoniumklorid, dimetyl-diliko-sanammoniumklorid, dimetyl-didodekasanammoniumklorid, diety1-ditetradecylammoniumklorid, dietyl-dipentadecy1-ammoniumklorid, dietyl-diheksadecylammoniumklorid, dietyl-diheptadecylammoniumklorid, diety1-dioktadecylammonium-klorid, dietyl-dinonadceylammoniumklorid, dietyl-dilikosan-ammoniumklorid, dietyl-didodekasanammoniumklorid, trimetyl-heksadecylammoniumklorid, trimetyl-oktadecylammoniumklorid, metyl-triheksadecylammoniumklorid, metyl-trioktadecylam-moniumklorid, dimety1-heksadecyloktadecylammoniumklorid, dimetyl-dioktadecylsulfat, dimetyl-dioktadecylhydroksyd, dipropyl-dioktadecylklorid, dimety1-dioktadecylbromid, dimetyl-benzyl-dodecylammoniumklorid, dimetyl-benzyl-oktadecylammoniumklorid o.l.. Mange av disse materialer kan kjøpes. Et foretrukket amin er dime ty 1-diok tadecy lammonium-klorid som stammer fra talgoljer eller en blanding av<C>16 °9C18-alkylkjeder.

Ammoniumsaltet av quebracho oppnås ved å sette det kvarternære ammoniumsalt til pulverisert quebracho og males sammen i flere min. for å frembringe finmalt quebracho-ammoniumsalt. Quebrachoen har fortrinnsvis en partikkel-størrelse i området 40 mesh til 400 mesh US-standard, slik at minst 50 vekt-% går gjennom en 200 mesh sikt. Mengden av kvarternært alkylammoniumsalt som tilsettes er fra ca. 5-50 vektdeler pr. 100 vektdeler quebracho, enda heller ca. 15 - 30 vektdeler pr. 100 vektdeler quebracho. Selv om mer salt kan tilsettes, opp til 100 vektdeler, oppnås ingen fordeler ved dette. Det kvarternære ammoniumsaltet tilsettes normalt i en løsning, egnede løsnings-midler er alkoholer, ketoner, vann og blandinger derav o.l.. Konsentrasjonen er fortrinnsvis så høy som mulig slik at bare et minimum av løsningsmidlet er tilstede.

For å lage forsøksmengderav ammoniumsaltet av quebracho i laboratoriet, ble det kvarternære ammoniumklori-det langsomt blandet med den ønskede mengde finmalt quebracho, og blandet i 15 min. i en Waring-blender eller malt i en morter med støter. De resulterende reaksjonsprodukter ble tørket og malt om igjen til et fint pulver, idet minst 50 % av ammoniumsaltet av quebracho gikk gjennom en 200 mesh sikt. I teknisk skala kan enhver vanlig høy-intensitetsmikser brukes, såsom en eltemølle, Littleford-mikser o.l.. Etter tørking og maling er ammoniumsaltet av quebracho lett dispergerbart i den oljebaserte bore-slamformulering ved blanding såsom ved røring, eller ammoniumsaltet av quebracho kan tilsettes på hvilket som helst trinn av formuleringene av de oljebaserte slamblan-dinger. En fordel ved disse nye fluidtapmidler er at de dispergeres lett i de oljebaserte væsker sammenlignet med de vanskeligere dispergerbare lignitt-aminreaksjonsproduk-ter. Disse ammoniumsalter behøver ikke for å være effektive fluidtapkontrollmidler som beskrevet tilstedeværelse av polyvalente kationer, og er i det vesentlige fri for polyvalente metalliske kationer.

Mengdene av ammoniumsalt av quebracho som brukes i

de oljebaserte formuleringer vil variere fra ca. 3,75 g/l av oljebaserte boreslamm til ca. 60 g/l, helst fra 11 - 4 5 g/l. Mer enn ca. 60 g/l er normalt ikke nødvendig og er kostbart, selv om mer kan brukes ved behov.

Oljebaserte boreslam. kan fremstilles ved en hel rekke formuleringer og med et større antall bestanddeler, hvilket vil være kjent for en fagmann. Spesifikke formuleringer avhenger av tilstanden ved boring av brønn på et spesielt tidspunkt, f.eks. avhengig av dybden, typen av lag man finner o.l.. Blandingen i foreliggende oppfinnelse er rettet på og spesielt tilpasset frembringelse av forbed-rede oljebaserte boreslam som kan anvendes under betingelser av høytemperatur og trykk, slik man finner i dype brønner, hvor mange tidligere foreslåtte anvendte formuleringer ikke varmeeldes godt, og det kan foreligge et utillatelig fluidtap som observeres etter drift ved slike høytemperatur- og høytrykkstilstander.

Oljebaserte slamformuleringer beregnet for høytem-peratur- (opptil ca. 250°C) og høytrykk- (opptil ca.

1700 atm.) betingelser vil normalt inneholde en olje, et tyngdemiddel, et emulgeringsmiddel, et gelemiddel, salter og et fluidtap-kontrollmiddel som vesentlige bestanddeler. Vann tilsettes ofte, men det kan innføres fra selve for-masjonene under boring.

Oljen som anvendes er en petroleumsolje, i alminne-lighet dieselolje eller mineralolje, selv om lettere oljer såsom parafin eller tyngre oljer såsom brenselsolje, hvit olje, råolje o.l. også kan brukes.

Hvis vann anvendes, er mengden normalt liten, og

selv om den normalt er mindre enn ca. 10 vekt-%, kan så store mengder som 40 vekt-% foreligge under visse betingelser .

Emulgeringsmidler er slike som normalt brukes innbe-fattet alkali og jordalkalimetallsalter av fettsyrer, harpikssyrer, talgoljesyrer, og de syntetiske emulgeringsmidler er slike som alkylaromatsulfonater, aromat-alkylsul-fonater, langkjedede sulfater, oksyderte talgoljer, kar-boksylerte-2-alkylimidazoliner, imidazolinsalter o.l..

Vannløselige salter settes til formuleringene, normalt saltene såsom natriumklorid, kaliumklorid, natriumbromid, kalsiumklorid fortrinnsvis o.l., normalt i en liten mengde vann. Disse salter tilsettes for å kontrollere formulerin-genes osmotiske trykk etter behov .avhengig av borebetin-gelsene.

Gelemidler er aktiverte leirer, organofile leirer såsom bentonitt som kan være overflatebehandlet såsom med kvarternære ammoniumsalter, fettaminer o.l. og andre gele- eller fortykningsmidler såsom alkalimetallsåper, asfaltma-terialer, mineralfibre o.l..

Tyngdematerialer er slike materialer som kalsiumkarbonat, silikater, leirer o.l., men helst tyngre mineraler såsom baritter, spesielt hematitt, jernmalmer, sideritt, ilmenitt, galena o.l..

Disse slamm' vil normalt være formulert slik at de veier fra mer enn 32,8 g/l (ikke noe tyngdemiddel) til ca. 82,5 g/l slam:. Normalt er området fra ca. 37,5 - 6 7,5 g/l.

Utøvelsen av oppfinnelsen og fordelene med denne er beskrevet i de følgende eksempler.

Eksempler

To forskjellige prøver av ammoniumsalter av quebracho ble fremstilt som følger:

QB-1. 20 g dimetyl-ditalg ( C1QR~ n) ammoniumklorid

loil

i en 75 vekt-% løsning av isopropanol ble langsomt satt til 80 g finfordelt quebracho (mer enn 50 vekt-% går gjennom en 200 mesh sikt) og blandet i morter med støter i 15 - 20 min.. Det resulterende ammoniumsalt av quebracho ble tørket og malt igjen til et pulver, slik at minst

50 vekt-% gikk gjennom en 200 mesh sikt.

QB-2. 30 g dimetyl-ditalgammoniumklorid ble omsatt med 70 g quebracho som beskrevet ovenfor, tørket og malt til den ønskede pulvertilstand.

QB-3. Av sammenligningsgrunner ble et amido-aminreak-sjonsprodukt med quebracho fremstilt. Amido-aminet ble fremstilt ved å sette ett mol dietylentriamin til en reak-tor utstyrt med røring og destillasjonsanordninger. To mol destillert talgolje (43% linolensyre, 44% oleinsyre, 13% C^2~C22fettsyre) ble satt langsomt til det omrørte dietylentriamin ved en hastighet som kontrollerte reak-sjonstemperaturen mellom ca. 80 - 100°C. Etter tilsetning av talgoljefettsyren ble temperaturen i reaksjonsblandingen øket til 200°C og holdt på denne temperaturen i 2 timer. Vannet som oppstod under amiddannelsen ble destillert vekk. Det resulterende amido-amin ble så omsatt med findelt quebracho ved langsom tilsetning av 20 g amido-amin til 80 g quebracho, og deretter ble reaktantene blandet i morter og støter i 15 - 20 min. for å danne quebrachosaltet. Det resulterende produkt ble tørket og malt slik at minst 50 vekt-% gikk gjennom en 200 mesh sikt.

For å vise fordelene ved oppfinnelsen ble ammoniumsaltene av quebracho og amido-aminet satt til porsjoner av et standard oljebasert boreslam med et 80:20 olje/vann-forhold. Formelen for denne slamformulering var: 19 2,2 vektdeler (77,5 1) av en mineralolje med lavt aromatinn-hold (Mentor-28), 1,35 kg karboksylert 2-alkyl-imidazo-lin<1>, 2 vektdeler (7,5 g/l) kalk, 2 vekt-deler (7,5 g/l) oksydert talgolje og en løsning av 55,65 vektdeler vann

(19 1) og 19,6 vektdeler (73,5 g/l) CaCl2, 8 vektdeler Talgoljeimidazolin omsatt ned maleinsyre

(30 g/l) aminbehandlet bentonittleire (handelsvare) og 220,5 vektdeler (826 g/l) Battle Mountain baritt. De første fire bestanddeler ble blandet sammen i 20 min.

i en rører med høy hastighet. Kalsiumkloridløsningen ble deretter tilsatt og blandet i 20 min.. Bentonittleiren ble tilsatt og blandet i ytterligere 20 min.. Baritten ble deretter tilsatt og blandet i 30 min.. Et fluid-tapmiddel i handelen, et kalsiumsalt av et amido-amin av lignitt ble prøvet som beskrevet. De oppnådde verdier (kommersielt) er oppført i tabellen av sammenligningsgrunner.

495 g av det oljebaserte slam ble overført til

4 75 ml beholdere og 8 g av quebrachoammoniumsaltet ble langsomt tilsatt under røring over et tidsrom på 30 til

4 5 min..

Begynnelsesobservasjonene og fluidtapverdiene ble bestemt med porsjoner av disse blandinger. Andre porsjoner av prøvene ble så overført til en høytrykksstålbombe og oppvarmet ved 300°C i 16 timer for å bestemme varme-eldingsvirkningen på fluidtapsegenskapene til blandingen. Fluidtapsverdiene ble bestemt ifølge den fremgangsmåte som er angitt i API Recommended Practice, API PP 13B, Eighth Edition, April 1980, "STANDARD PROCEDURE FOR TESTING DRILLING FLUIDS" Section 3, utført under betingelser av høy temperatur og høyt trykk på 34 atm. og 14 9°C for å påvise fordelene ved oppfinnelsen under disse be-tingelsene.

De opprinnelige og varmeeldede fluidtapsverdier, både totalt og som olje/saltvannsforhold er angitt.

Det oppnådde reduserte fluidtap sammenlignet med det for grunnslammet som ikke inneholdt ammoniumsaltet av quebracho er signifikant, og de oppnådde verdier etter varmeelding er også utmerkede. Fordelene med ammoniumsaltet av quebracho fremfor amido-aminet og kommersielt lignitt-produkt er tydelige og vesentlige og utgjør, i teknisk skala hvor store fluidvolumer anvendes, en enorm reduksjon i samlet totalt fluidtap, idet 1/100% er betydelig,og selv deler av 1/10.0% reduksjon i fluidtap utgjør en kommersiell fordel.

Når disse forsøk ble gjentatt med en oljebasert slamformulering ved bruk av t 2 dieselolje i stedet for mineralolje, fikk man som forsøksresultater:

For å demonstrere fordelene med ammoniumsaltene av quebracho som fluidtapsmidler sammenlignet med reaksjonsprodukter av lignitt med et kvarternært alkylammoniumsalt og amido-aminer, ble reaksjonsprodukter av lignitt fremstilt og undersøkt som følger.

LG-1. 80 g finfordelt North Dakota lignitt ble blandet med 20 g dimetyl-ditalgammoniumklorid i en morter og støter og malt sammen i 20 min.. Reaksjonsproduktet ble så tørket og finmalt igjen.

LG-2. 65 g North Dakota lignitt ble malt med 35 g dimetyl-ditalgammoniumklorid som beskrevet ovenfor.

Disse to materialene ble deretter prøvet i grunnslammet ved bruk av mineralolje som beskrevet ovenfor og den resulterende formulering undersøkt med hensyn til fluidtap før og etter varmeelding som beskrevet. Fluid-tapresultatene man fikk var:

I tillegg til den mer problematiske dispergerbarhet av lignittreaksjonsproduktene, var fluidtapet i lignitt-reaksjonsproduktenes blandinger betydelig høyere enn det man fikk med quebrachoammoniumsaltblandingene.

Claims

1. Quebracho ammoniumsaltreaksjonsprodukter av quebracho med et kvarternært alkylammoniumsalt med formelen

karakterisert ved at R^ , R^ , R, og R. er alkylgrupper, hvorav minst en inneholder fra 1 til 6 karbonatomer og minst en som inneholder 10 til 22 karbonatomer, eller aralkylgrupper, hvori alkylene inneholder 1 til 3 karbonatomer; X er et halogen, sulfat eller hydroksylanion.

2. Reaksjonsprodukter ifølge krav 1, karakterisert ved at to av alkylgruppene inneholder ltil 4 karbonatomer, to av alkylgruppene inneholder 14 til 20 karbonatomer, og X er klorid.

3. Reaksjonsprodukter ifølge krav 2, karakterisert ved at ca.5 til 50 vekt-deler kvarternære alkylammoniumsalter omsettes med 100 vektdeler quebracho.

4. Reaksjonsprodukter ifølge krav 3, karakterisert ved at R^ og R^ er metylgrupper, R^ og R ? er alkylgrupper inneholdende fra 16 til 18 karbonatomer og ca. 20 til 40 vektdeler av de kvarternære alkylammoniumsalter er omsatt med 100 vektdeler quebracho.

5. Reaksjonsprodukter ifølge krav 4, karakterisert ved at R. og R. er -C\ 0H0-,- rester.

6. Reaksjonsprodukter ifølge krav 1, karakterisert ved at quebrachoen er fin-pulverisert slik at minst 50 vekt-% går gjennom en 200 mesh sikt.

7. Oljebasert boreslamformuleringer omfattende en petroleumsolje, et emulgeringsmiddel, vannløselige salter, et gelemiddel, et vektmiddel, karakterisert ved at det ytterligere inneholder et quebracho-ammoniumsaltreaksjonsprodukt av quebracho med et kvarternært alkylammoniumsalt med formelen

hvor R^ , R2 , R^° g R^ er alkylgrupper, hvorav minst en inneholder fra 1 til 6 karbonatomer og hvorav minst en inneholder 10 til 2 2 karbonatomer, eller aralkylgrupper hvori alkylet inneholder 1 til 3 karbonatomer; X er et halogen, sulfat eller hydroksylanion.

8. Formuleringer ifølge krav 7, karakterisert ved at petroleumsoljen er dieselolje, emulgeringsmidlet er et fettsyreemulgerings-middel, de vannløselige salter er natrium eller kalsiumklorid oppløst i vann, gelingsmidlet er en organisk leire, tyngdematerialene er barytt eller en jernmalm, og quebracho-ammoniumsaltene hvori to av alkylgruppene inneholder 1 til 4 karbonatomer, to av alkylgruppene inneholder 14 til 20 karbonatomer, og X er klorid.

9. Formuleringer ifølge krav 8, karakterisert ved at emulgeringsmidlet er et talgoljeemulgeringsmiddel, saltet er kalsiumklorid, gelemidlet er organofil bentonittleire, tyngdemidlet er barytt, og i quebrachoammoniumsaltene er ca. 5 til 50 vektdeler av de kvarternære alkylammoniumsalter omsatt med 100 vektdeler quebracho.

10. Formuleringer ifølge krav 9, karakterisert ved at i quebrachoammoniumsaltet er R_ og R^ metylgrupper, R^ og R2 er alkylgrupper som inneholder fra 16 til 18 karbonatomer og ca. 20 til 40 vektdeler av de kvarternære ammoniumsalter er omsatt med 100 vektdeler quebracho.

11. Formuleringer ifølge krav 9, karakterisert ved at i quebrachoammoniumsaltet er R, og R„ -C, 0H_,-.-rester. X 2 . i . o J /

12. Fremgangsmåte hvori et oljebasert boreslam inn-føres i en brønn, hvori slammet er gjenstand for fluidtap ved filtrering, karakterisert ved at man tilsetter det oljebaserte boreslam quebracho-ammoniumsaltreaksjonsprodukter av quebracho med et kvarternært alkylammoniumsalt med formelen

hvori R^ , R^ , R^ og R^ er alkylgrupper, hvorav minst en inneholder fra 1 til 6 karbonatomer og hvorav minst en inneholder 10 til 22 karbonatomer, eller en aralkylgruppe, hvori alkyldelen inneholder 1 til 3 karbonatomer; X er et halogen, sulfat eller hydroksylanion, i en mengde som reduserer fluidtapet av det oljebaserte borefluidum ved filtrering.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det anvendes et quebracho-ammoniumsalt hvori to av alkylgruppene inneholder 1 til 4 karbonatomer, to av alkylgruppene inneholder 14 til 20 karbonatomer og X er klorid.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at ca.5 til 50 vekt-deler av de kvarternære alkylammoniumsalter er omsatt med 100 vektdeler quebracho.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at R, og R. er metylgrupper, og R^ er alkylgrupper inneholdende fra 16 til 18 karbonatomer, og ca. 20 til 40 vektdeler av de kvarternære alkylammoniumsalter er omsatt med 100 vektdeler quebracho.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at R^ og R^ er " <C> 18 <H> 37 <_r> eSter-