NO853507L - Grensaks. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en grensaks av den type som er angitt

i ingressen til krav 1. Slike sakser, som hovedsakelig brukes til beskjæring av trær, er blitt kjent i forskjellige utførelsesformer. De arbeider ofte med flere vektarmomset-ninger for å gi en høy skjæreytelse ved et akseptabelt kraftoppbud. Av samme grunn er håndtakarmene som regel gitt stor lengde, slik at krafthevarmen skal gjøres så stor som mulig. Betinget av vektarmomsetningene og den tilsvarende lange betjeningsstrekning, vil håndtakene ved åpen saks ligge langt fra hverandre, og dette skaper en ubekvem håndtering når det forventes store motstandskrefter.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave å bedre en grensaks av nevnte type slik at den for betjening nødven-dige, forholdsvis lange strekning ved et ringe kraftoppbud kan gjennomføres med bekvem håndtering og på en ergonometrisk gunstig måte.

Denne oppgave løses ved hjelp av de trekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1.

Ved at kraftforsterkningsanordningen blir utformet som et trisseverk, oppnås at den nødvendige bevegelsesstrekning kan oppnås ved trekking i trisseverkets tau i den til enhver tid bekvemmeste stilling til operatøren, fordi trek-ningsretningen bestemmes av omstyringsrullenes stilling hhv. rullenes aksestilling og i en viss utstrekning dessuten kan bestemmes av operatøren eller brukeren selv. Ved at trisseverket utformes som et differensial-trisseverk, kan det praktisk talt oppnås enhver nødvendig kraftforsterkning, og den derav betingede, forstørrede betjeningsstrekning kan lett beherskes ved at man griper tak i drivtauet. I praksis har det dog vist seg at et vanlig trisseverk, f.eks. med to faste og to løse ruller, er tilstrekkelig for de krav som i praksis vil opptre.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås den ytterligere fordel at selv høythengende eller fjerntliggende grener kan skjæres pyntelig og bekvemt fra forholdsvis stor avstand, fordi saksen kan forsynes med et skaft med valgfri lengde, som bare må koples til en av saksgrenene. Ved en foretrukket utførel-sesform av oppfinnelsen er en av krafthevarmene for dette formål forsynt med en koplingsdel til en skaftfestekopling, slik at saksen kan brukes med eller uten skaft og kan opp-bevares på en lite plasskrevende måte. Det er selvsagt også mulig å forsyne saksen med et fast skaft.

Det er riktignok kjent grenkuttere som er forsynt med et skaft, hvor en kuttekniv via et trekktau og en kraftoverfø-ring svinges mot et motlager, som er U-formet og blir trukket over grenen. Slike grenkuttere er riktignok egnet for kutting av tynne kvister, men de svikter når tykkere grener skal kuttes.

Selve grensaksen kan i denne forbindelse eksempelvis være utformet som angitt i tysk offentliggjort søknad 31 36 119. Oppfinnelsen kan imidlertid brukes i forbindelse med alle andre sammenlignbare grensakser. Spesielt anvendelig som skaftfestekopling er en skaftfestekopling som angitt i DE-PS 31 30 703.

Ytterligere hensiktsmessige utformninger av oppfinnelsen vil fremgå av de avhengige krav.

I det følgende skal et utførelseseksempel av oppfinnelsen beskrives under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser et sideriss av en grensaks ifølge oppfinnelsen i åpen stilling;

fig. 2 viser et sideriss av saksen ifølge fig. 1 i lukket stilling.

Grensaksen omfatter to sakshevarmer som er forbundet ved hjelp av en dreieleddtapp 18. Første sakshevarm har en be- lastningsarm i form av et skjærblad 10 og en kraftarm 12. Hevarmen består av et bøyd flattjern. Den andre sakshevarm, som likeledes består av et bøyd flattjern, har en belast-ningsarm 14 og en kraftarm 16. Belastningsarmen 14 er ved hjelp av en hengseltapp 22 leddforbundet med en ambolt 20 som samvirker med skjaerbladet 10. En skyveleddtapp 24, som er fiksert i kraftarmen 12 rager inn i en avlang sliss 26 i en fortsettelse 28 av ambolten 20. En holdeplate 30 er ved hjelp av hengseltappen 22 anordnet utad fremspringende på enden av belastningsarmen 14. I et hull i denne holdeplate er enden av en trekkskruefjær 32 forankret, mens skruefjæ-rens andre ende er i inngrep med en stift, som ikke er vist i tegningen og som rager frem fra baksiden av kraftarmen 12 hhv. en hylse 36 som er trukket over denne. Ved hjelp av denne fjær 32 blir saksen forspent til den åpne stilling som er vist i fig. 1. I stedet for holdeplaten 30 kunne det foreligge en forlengelse av belastningsarmen 14 for inngrep med fjæren. Anordningen med holdeplaten 30 har dog den fordel at det ikke blir nødvendig å forandre sakshevarmen i

forhold til det som brukes ved en håndsaksutformning.

Kraftarmen 12 hhv en hylse 36, som er trukket over denne og eksempelvis består av plast, fortsetter i en redskapsinnfø-ringstapp 34, som danner den ene delen av en skaftfestekopling, hvis andre koplingsdel er anordnet i enden av et ikke vist skaft. Skaftfestekoplingen er hensiktsmessig utformet ifølge DE-PS 31 30 703, men kan også ha en annen form. Det er dessuten mulig å opprette en fast forbindelse mellom en forlenget arm og kraftarmen 12.

Fra hylsen 36 rager to gaffelarmer 40 ut til siden og bærer en akselbolt 42 mellom seg. På akselbolten 42 er to "faste" ruller 44 for et trisseverk 46 fritt dreibart lagret bak hverandre.

En hylse 38 som er trukket over kraftarmen 16, fortsetter i form av to gaffelarmer 52, mellom hvilke en akselbolt 50 er fiksert og på hvilken akselbolt 50 to "løse" ruller for trisseverket 46 er dreibart lagret bak hverandre. En ende av et tau 54 er fastgjort i den frie enden av hylsen 36 hhv. kraftarmen 12 og ført rundt en av rullene 48, f.eks. bakre rulle ifølge fig. 1 og 2, og forløper deretter til bakre rulle 44 og derfra tilbake til forreste rulle 48 og siden over forreste rulle 44 til trisseverket 46. I den frie ende av tauet 54 er et ikke vist håndtak festet, som en bruker kan ta tak i.

Hylsene 36 og 38 kan brukes som håndtak, når grensaksen skal brukes som håndsaks. Det kan også tas forholdsregler (ikke vist i tegningen) for å forlenge kraftarmene for begge sakshevarmer, slik det gjøres ved konvensjonelle grensakser.

For tykkere grener foretrekkes dog en betjening av saksen via trisseverket, fordi saksens på forhånd betydelige hevarm-effekt dermed blir ytterligere forsterket og det med et ringe oppbud av krefter kan oppnås stor skjærkraft. I denne forbindelse er det spesielt fordelaktig at det kan utøves en trekningspåvirkning i retning av den ene saksgren, i stedet for den ved håndgrensakser ellers nødvendige bevegelse av hendene mot hverandre, som er ergonometrisk uheldig.

Ved hjelp av skaftfestekoplingen kan skafter med valgfri lengde festes til redskapsinnføringstappen 34, slik at en bekvem arbeidsmåte også er sikret ved grener som er lengre unna.

Trisseverk-utformningen ifølge oppfinnelsen for betjening av saksgrenene begrenser seg ikke til den saks som er vist i tegningen, men egner seg for alle slags sakskonstruksjoner med eller uten ekstra hevarmanordninger. Det er også mulig å lagre bare en fast og en løs rulle på håndtaksgrenene eller mer enn to av hver rulletype. Videre ligger det innen-for oppfinnelsens ramme å montere et potens-trisseverk eller et differensial-trisseverk mellom saksens grener.

Det er mulig å anordne organer, som ikke er vist i tegningen, for låsing av saksen i lukket stilling mot fjærens 32 kraft i åpningsretning.

Ifølge det utførelseseksempel som er omtalt ovenfor, er det anbrakt et tautrekk i form av et trisseverk med minst en fast og en løs rulle mellom de to sakshevarmgrenene. Hvis det for spesielle anvendelsesformål ikke er nødvendig med en kraftforsterkning, kan det også anordnes en enkel trekkan-ordning mellom grenene, idet det er anordnet en omstyrings-rulle på den gren som er forsynt med et skaft og tauets ende angriper motstående, bevegelige gren. Ved hjelp av skaftan-ordningen blir det så mulig å la saksverktøyet bli aktivt via trekktauet, slik at man ofte kan gi avkall på en stige e. 1.

Claims (8)

1. Grensaks med to leddforbundne sakshevarmer, hvor be-lastningsarmene danner kutteverktøy eller er i inngrep med disse og hvor kraftarmene kan betjenes manuelt, karakterisert ved at det mellom sakshevarmenes to kraftarmer (12, 36; 16 38) er anordnet et tautrekk, fortrinnsvis i form av et trisseverk (46).

2. Grensaks som angitt i krav 1, karakterisert ved at koplingsdelen (34) for en skaftfestekopling er i inngrep med den ene kraftarmen (12, 36).

3. Grensaks som angitt i krav 1, karakterisert ved at det mellom sakshevarmene er anordnet en fjær (32) som forspenner sakshevarmene til åpen stilling.

4. Grensaks som angitt i krav 1, karakterisert ved at trisseverket (46) omfatter to faste ruller (44) og to lø se ruller (48), som er fritt dreibart lagret på aksebolter (42 hhv 50), som bæres av gaffelarmer (40; 52), som rager ut fra kraftarmene (12, 16).

5. Grensaks som angitt i krav 2 og 4, karakterisert ved at de faste rullene (44) er anordnet på den kraftarm (12) som er forsynt med koplingsdelen (34) og at enden av trisseverkets (46) tau (54) er fiksert på samme kraftarm.

6. Grensaks som angitt i krav 4, karakterisert ved at aksebolt-lagringsgaflene (40,52) er utformet på hylser (36,38), som er trukket over sakshevarmene som er utformet som tilbøyde flattjern.

7. Grensaks som angitt i krav 3, karakterisert ved at åpningsfjæren (32) er utformet som trekk skruefjær og virker mellom de to sakshevarmenes belastnings-arm (14) og kraftarm (12).

8. Grensaks hvor den ene kraftarm er leddforbundet med et verktøy som er utformet som ambolt, som angitt i krav 7, karakterisert ved at åpningsfjæren (32) er forankret i en holdeplate (30), som ved hjelp av hengslings-tappen (22) kan fikseres på kraftarmen (14) hhv ambolten (20) og at fjærens (32) andre ende er forankret på en stift som rager frem fra hylsen (36).