NO851408L - Vippemekanisme for stol - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en forbedret vippemekanisme for

en stol av den type som er omtalt i PCT/GB82/00307.

Stolen i denne søknad har et seteparti, til undersiden av hvilket er festet en rammedel med et hylselegeme i hvilket toppen av stolens konvensjonelle støttesøyle er innsatt. Til setepartiet er en rygglenedel dreibart forbundet slik at vinkelen mellom ryggstøet og setepartiet kan varieres ved å dreie ryggstøet i forhold til setepartiet.

En mekanisme er beskrevet for å tillate denne grad av vipping og for å låse ryggstøet i den ønskede stilling i forhold til setepartiet.

I den senere tid har i imidlertid leger uttrykt den oppfatning at et arrangement hvor rygglenet kan vippes til et fast seteparti kan være uheldig på grunn av setepartiets faste stilling uavhengig av rygglenets vinkel. Dersom en person som sitter i stolen lener seg forover når setepartiet er horisontalt, vil personens magemuskler trykkes sammen og musklene på lårenes underside vil strekkes.

Dersom imidlertid stolens seteparti kunne vippe for å oppta personens bevegelse fremover, vil slik skadelig muskel-kompresjon og strekking kunne unngås.

Det er således et mål ved den foreliggende oppfinnelse å frembringe en vippemekanisme for en stol som under bruk tillater at setepartiet kan vippes.

I henhold til oppfinnelsen foreligger en vippemekanisme for en stol med en første del for forbindelse til stolens seteparti, en andre del for forbindelse til stolens ryggstø, og en tredje del for forbindelse til stolens fundament, idet første og andre deler er dreibart forbundet med hverandre for relativ dreiebevegelse omkring en horisontal akse, første og tredje deler er dreibart forbundet med hverandre om en horisontal akse slik at den første del under bruk kan dreies omkring den tredje del, og at det foreligger anordninger for å justere de relative vinkelstillinger mellom første og andre deler og første og tredje deler, og for løsbart å låse dem i valgte relative vinkelstillinger.

Oppfinnelsen beskrives på grunnlag av et eksempel vist på tegningen hvor fig. 1 skjematisk viser et riss fra undersiden av en vippemekanisme ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser skjematisk et delsideriss med en side av mekanismen fjernet, fig. 3 viser et frontriss av en nøkkelplate som er anordnet på en side av mekanismen for å styre en manuelt betjent arm for justering av stolsetets og/eller rygglenets vipping, fig. 4 viser et snitt gjennom nøkkelplaten på fig. 3, fig. 5 viser et frontriss av en indeksplate som er anordnet på den annen side av mekanismen, også for å styre vippe-armen, fig. 6 viser et snitt gjennom indeksplaten på fig.

5, fig. 7 viser et delriss av en av mekanismens sider, fig.

8 viser et riss av den manuelt påvirkbare justeringsarmen for vippingen, sammen med nøkkelplaten, en fjærkappe, en trykkfjær, en kam og en indekstapp for å styre justeringen, fig. 9a-c viser motsatte enderiss og et lengdesnitt av kammen på fig. 8 og fig. 10a-10c viser alternative stillinger for kammen ved bevegelse av justeringsarmen.

Den stoltype mekanismen ifølge den foreliggende oppfinnelse vanligvis benyttes for er den som vanligvis betegnes som kontorstol. En slik stol er vist på fig. 1 i den PCT-søknad som er omtalt i beskrivelsens innledning. Slik det her er vist har stolen et fundament som består av flere ben med trinser, som strekker seg radialt utad fra bunnen av en opprettstående sylindrisk holdesøyle. Ved toppen av søylen foreligger en konvensjonell gassfjærende høydejuster-ingsanordning for å heve eller senke et sete på stolen i henhold til brukerens behov. Stolens rygglene er forbundet med sete ved hjelp av et ovalt rørstykke. Ved hjelp av røret befinner rygglenet seg i avstand over og noe bak setet. I tillegg til innretninger for vertikal justering kan søylen ha mulighet dreiebevegelse i forhold til det fundament som dannes av benene.

Fig. 1 og 2 i den foreliggende søknad viser en

ramme 10 på hvilken en polstret setepute kan festes. Denne ramme danner en første del av mekanismen. Det ovale rør-stykke som forbinder rygglenet med stolens sete, kan justeres vertikalt for å endre rygglenets stilling i vertikal retning i forhold til setet. Denne justering oppnås ved hjelp av

en fjærende hylse som omgir røret. Hylsen bæres i en brakett 11 i hvilken en låsestang er anordnet. Stangen har et hode i en ende og en betjeningsarm i den annen ende. I braketten 11 som har i det vesentlige U-form som vist på fig. 1, har låsestangen et eksentrisk parti som kan gå i inngrep med å ligge an mot hylsen og således låse det ovale rørstykke. Låsing og frigjøring gjennomføres av en oversentrering og stangen går i inngrep i braketten 11 gjennom forstørrede hull i motsatte sider av braketten 11 for å tillate stangens bevegelsesfrihet i dens frigjorte stilling. Braketten 11 er derfor normalt festet i forhold til rygglenet, men dette kan justeres i vertikal retning som beskrevet.

Rammen 10 som bærer setet er en langstrakt kanal med åpningen ned og braketten 11 er dreibart forbundet med rammen ved hjelp av en horisontal dreietapp som strekker seg gjennom overensstemmende hull i rammens 10 sideflenser 13, 14 og brakettens 11 sideflenser 15, 16. Braketten 11 utgjør en andre del av vippemekanismen.

Ved den motsatte ende av rammens 15 kanal er kanalens sideflenser 13, 14 og bunnen 17 utvidet for å frembringe et par sidearmer 18. I det parti av bunnen 17 som danner armene 18 er anordnet et par slisser for å feste rammen 10 til undersiden av stolens setepute. En av disse slisser 19 er vist på fig. 1. Bunnen 17 kan ha andre egnede anordninger for å muliggjøre feste til stolsetet.

En tredje del av vippemekanismen ifølge er oppfinnelsen er vist på fig. 1 og 2, i form av en dreieblokk 20. Blokken 20 kan være støpt eller eventuelt fremstilt på en hvilken som helst annen måte, eksempelvis presset. Drei-blokken har et oppad ragende øre med et gjennomgående hull 22. Dette hull 22 flukter med innrastingshullene i rammens

10 sideflenser 13, 14 og en horisontal dreietapp 23 strekker seg gjennom flensene 13, 14 og hullet 22. Nedenfor hullet 22 forløper en sliss 24 gjennom øret 21. Slissen 24 når frem til den øvre forlengelse av en sylindrisk åpning 25 som rager opp fra bunnen av dreieblokken 20 hvor denne er åpen. Under bruk er den øvre ende av en konvensjonell høyde-justeringsanordning med gassfjæring, montert inn i åpningen 25 slik at dreieblokken 20 på denne måte er festet i forhold til stolens bunn. En manuelt påvirkbar arm 26 strekker seg gjennom slissen 24 inn i åpningen 25 slik at den er anordnet over toppen av høydejusteringsanordningen. Armen 26 er dreibart montert ved hjelp av en liten tapp 27 i øret 21, på tvers av slissen 24. Ved således å dreie armens 26 opp og ned kan høydejusteringsanordningen påvirkes for å heve eller senke dreieblokken 20 og dermed stolen. Flensen 13 eller 14, gjennom hvilken armen 26 strekker seg, har et egnet utskåret parti 28 (fig. 7) for å oppta relativ dreiebevegelse mellom rammen 10 dreieblokken 20, slik det beskrives nedenfor.

Enden av dreieblokken 20 er de utvidede sideflenser 13, 14 har en ytterligere nedad åpen sylindrisk åpning, vist med 29 på fig. 1 og 2. Toppen av åpningen 29 er lukket bort-sett fra en i lengderetningen anordnet sliss 30. Denne er anordnet direkte under en i det vesentlige tverrgående sliss 31 hvis sider har i det vesentlige avrundede midtre partier. Under bruk er en trykkfjær 32 anordnet i åpningen 29 og på dennes nedre ende er anordnet en skive med et gjennomgående midtre hull. Rundt skiven er anordnet et belgformet deksel og en bolt passerer gjennom slissene 30 og 31 og strekker seg gjennom hullet inn i skiven. Boltens hode ligger an mot bunnens 17 øvre flate ved slissens 31 avrundede sider. Boltens gjengede ende er skrudd inn i gjenger i en indre plugg som er dannet i en manuell betjeningsknapp. Ved således å dreie knappen på bolten, kan fjærens kompresjon justeres. Slik det beskrives nedenfor vil den kraft som kreves for å dreie setet i forhold til bunnen, dvs. rammen 10 i forhold til dreieblokken 20, endres etter behov kun ved å dreie denne justeringsknapp i en retning for å øke eller nedsette fjærens kompresjon.

Festet mellom flensene 13, 14 og anordnet tilnærmet midtveis i kanalen er en horisontal dreietapp 33. Denne kan være festet i stilling ved egnede klemanordninger eller andre festeanordninger. Dreietappen 33 bærer for dreiebevegelse to sektorlegemer 34, 35 som begge er anordnet vertikalt i kanalen og parallelt med flensene 13, 14. Sektor legemet 34 er anordnet nærmere sideflensen 13 mens sektorlegemet 35 er anordnet nærmere sideflensen 14. Den øvre kant av hver sektorlegeme vender mot kanalens bunn og er utformet med flere utsparinger eller tenner 36 fordelt over en bue hvis senter faller sammen med dreietappen 33. Et par armer 37 på en dreietapp 37a ligger an mot motsatte sider av sektorlegemet 34. Hver arm er dannet av en første rett del 38 forbundet med delen 39 på tappen 33 ved hjelp av et kort gaffelparti 40. De første to rette deler 38

er parallelle og adskilte og er forbundet med et kort sammenhengende steg 41. De rette deler 38 er dreibart forbundet på en horisontal dreietapp 4 2 som er festet mellom de adskilte flenser 43 i bunnen av dreieblokken 20, idet flensene 43 begge ligger parallelt med rammens 10 flenser 13, 14. Relativ vinkelbevegelse mellom dreieblokken 20 og rammen 10 omkring dreietappen 23 overføres således via armene 37 som på denne måte virker som et ledd, til sektorlegemet 34. Slik det beskrives nedenfor kan dette sektorlegemet låses i en valgt stilling og således samtidig låse vinkelforholdet mellom rammen og dreieblokken, dvs. mellom stolens setedel og fundament.

På samme måte som sektorlegemet 35 er armene 4 4 som er lik armene 37 dreibart festet til sektorlegemet ved hjelp av en dreietapp 44a. I dette eksempel er dreie-tappene 37a og 44a ført gjennom sektorlegemet i avstand fra utsparingene 36 og bak dreietappen 33. Som vist på tegningen passerer hver dreietapp 37 gjennom armene og sektorlegemet er festet i stilling av holdekapper 45. Armene 4 4 er, som nevnt, identiske med armene 37 og således forbundet av et steg 46 med samme form som steget 41. Armenes 4 4 ender i avstand fra sektorlegemet 35 er dreibart forbundet med en horisontal dreietapp 47 som er festet mellom brakettens 11 sideflenser 15, 16. Rundt dreietappen 12 er et par aksialt adskilte tosjonsspiral-fjærer 48 anordnet med fjærens ene ende i inngrep med dreietappen 47 og den annen ende med den indre flate av kanalens bunn 17. Således er braketten 11 fjærpåvirket mot en hvilestilling i forhold til rammen 10 ved at fjæren 32 presser dreieblokken 20 til en hvilestilling i forhold til rammen 10.

AV fig. 2 kan det sees hvorledes hvert sektor-elements vinkelbevegelse vil foregå i det vesentlige i rammens 10 kanal. Selvom armenes 37 og 44 dreieforbindelse med dreieblokken 20 og braketten 11 er nedenfor rammens 10 sideflenser, vil relativ vinkelbevegelse søke å svinge braketten 11 og/eller dreieblokken 20 i kanalen og derved holde arrangementet meget kompakt.

Langs bunnen 17 av rammens 10 kanal er anordnet

et par toarmede ledd 49. Hvert ledd omfatter et par rette armpartier 50 i avstand fra hverandre og parallelle med rammens sideflenser. Ved hvert ledds senter er de to armpartier forbundet med hverandre med et plant steg 51. I

en av endene er hvert ledd dreibart forbundet på en dreie-plate 12 med en av tosonsfjærene 48 som er anordnet mellom de to armpartier. Ved motsatte ender forbinder en sylindrisk tapp 52 de to armpartier, idet tappen har en størrelse og en form som tillater at den kan mottas i en av utsparingene eller tennene 36 på et sektorlegeme 34, 35. Fig. 2 viser et arrangement hvor tappen 52 befinner seg mellom utsparingene på sektorlegemet 35. Relativ bevegelse av braketten 11 mot rammen 10 vil forårsake tilsvarende bevegelse av sektorlegemet 35 slik at tappen 52 kommer til å flukte med en utsparing eller tann 36 hvor den kommer til inngrep for å låse delene 10 og 11 i relativ vinkelstilling. Oppadragende fra hvert steg 51 er et hult sylindrisk hus 53 som inneholder en trykkfjær 54. En ende av fjæren 54 ligger an mot kanalens bunn 17 mens den andre ende av fjæren ligger an mot steget 51. Fjæren holdes i stilling ved hjelp av huset 53. Disse fjærer 54 tjener således til å forspenne leddene 49 nedad til anlegg med de respektive sektorlegemer. Selvom det således er mulig, slik det beskrives senere, å frigjøre leddene 49 fra inngrep med sektorlegemene, for å tillate justering av ryggstøet og/eller setet, må det påføres en kraft for å løfte disse ledd mot fjærene 54 slik at leddene, når denne kraft fjernes, påvirkes for å låse sektorlegemene i stilling. På

denne måte er uforvarende frigjøring meget lite sannsynlig og selvom fjærene 54 etter en lengre kontinuerlig bruks-periode skulle svikte, ville leddene 49 fremdeles bli presset av tyngdekraften til inngrep med sektorlegemene.

Fig. 7 viser rammens 10 sideflens 14 og især det utskårne parti 28 gjennom hvilket armen 26 rager inn. Det kan sees at et sirkelformet hull 55 er anordnet på den motsatte side av flensen. Rundt dette hull er en sirkelformet nøkkelplate 56 som er vist på fig. 1 og mer detaljert på fig. 3 og 4, festet ved hjelp av skruer. Nøkkel-platen 56 er med skuer festet til flensen 14 slik at en D-formet innad ragende del 57 rager inn i og mottas i hullet 55. Delen 57 har en midtre vertikalt forløpende sliss 58. Slissen 58 er forstørret utad ved sin øvre ende mot bunnen 17 av en årsak som beskrives nedenfor. Fortrinnsvis er delen 57 fremstilt av plast. Rammens to flenser er som sådan identiske slik at det på motsatte sider av rammen 10 er anordnet et ytterligere sirkelformet hull tilsvarer hullet 55. En indeksplate 59 som er vist på fig. 1 og mer detaljert på fig. 5 og 6 er festet til denne flens 13 ved hjelp av skruer. En midtre sirkelformet del 60 av platen 59 rager inn i og mottas i flensens 13 sirkelformede hull. Denne del 60 har en sentrisk sirkelformet åpning 62 for å motta en manuell betjeningsarm 61 med sirkelformet tverrsnitt for å frigjøre leddene 49 fra sektorlegemene 34, 35. Tre i det vesentlige halvsirkel-formede spor 6 3 rager radialt fra åpningen 62. Et av sporene strekker vertikalt nedad fra åpningen 62 mens de andre to strekker seg horisontalt i motsatte retninger fra åpningen 62, idet alle spor strekker seg til den sirkelformede dels 60 periferi. Mellom det vertikale spor og hvert horisontale spor foreligger en kamflate 64. Slik det beskrives nedenfor mottar slissene en tapp 45 anordnet på enden av armen 61. Over de horisontale slisser er dannet en nedad rettet anleggsvegg 66 for å bidra til å føre tappen 65 inn i en av de horisontale slisser etter at armen 61 er dreid, slik det beskrives nedenfor. Den sirkelformede del 60 er fortrinnsvis fremstilt av

plast.

Fig. 8 viser armen 61 og også nøkkelplaten 56 gjennom hvilken armen er ført. På armen 61 er anordnet en fjærkappe 67 av plast, i hvilken en ende av en trykkfjær 68 er anordnet. Den andre ende av fjæren 68 ligger an mot endeflaten på en kam 69 av plast, som er fast forbundet med armen 61 ved hjelp av en tapp 70. Som allerede beskrevet er en tapp 65 festet til en ende av armen for således å rage ut i rett vinkel fra denne. Tappen har en lengde som er noe større en sporets 63 lengde.

Kammen 69 er vist i detalj i fig. 9a og 9c. Slik det her er vist har kammen et sylindrisk midtparti 71 med mindre sylindriske partier 72 med stor diameter på begge sider. Hvert parti 72 er imidlertid avskåret for å frembringe en flate 73, idet de to flater ligger parallelt med hverandre, men på motsatte sider av kammen 69. Det plan som inneholder flaten inneholder også den ytre periferi av midtpartiets 71 tilstøtende flate, slik det sees på fig. 9c.

Fjærkoppen 67 er glidbar på armen 61 og har en form og en størrelse slik at når en kan mottas i den øvre forstørrede del av slissen 58. Armen er dreibart montert mellom sideflensene 13, 14 med enden mottatt i indeksplaten 59, som vist på fig. 1. Med armen dreiet nedover, ligger fjærkoppen an mot delens 58 innad vendende flate, da den er noe for stor til fullt ut å kunne mottas i slissen 58. I denne stilling trykker den fjæren 68 sammen mot den faste kam. Armen er montert i kanalen slik at tappen 7 0 med knappen 61a på armen vendende vertikalt nedad, vil være anordnet i det vertikalt nedad vendende spor 63 og flatene 73 er også anordnet vertikalt nedad. Armen vil befinne seg i en vinkel i forhold til den horisontale bunn 17 da den mottas i slissens 58 nedre del. I denne stilling er den øvre flate av en partiene 72 i tilsvarende kontakt med det tilhørende steg 51 (fig. 10a), mens det ytre parti 72 ikke er i kontakt med det til-hørende steg, slik at kammen ikke løfter leddene 49 mot deres fjærer. Da armen 61 er dreibart montert i indeksplaten 59, kan den dreies 90° fremover eller bakover i mekanismen mens den fremdeles befinner seg i den nedre del av slissen 58. En slik rotasjon bringer tappen 65 til å bevege seg ut av det vertikalt nedad rettede spor, inn i en av de horisontale spor 63 som vender i armens 61 bevegel-sesretning. Rotasjon av armen 61 bringer tappen 65 til å ligge an mot en tilstøtende kamflate 6 4 før den når frem til det tilhørende spor 63 og denne bevegelse over kam-flaten bringer armen og således kammen 69 til å bevege seg mot flensen 14 og derved komprimere fjæren 68. Når tappen 65 når det horisontale spor 63, presses den inn i dette av fjærens trykkraft som da ekspanderer.

Så lenge armen 61 forblir i den nedre del av sporet 68 i nøkkelplaten 56, vil kammens 69 partier 72 ikke løfte noen av leddene 69 mot deres tilhørende fjærer 54 slik at med leddenes 59 tapper 52 i anlegg mot sektorlegemene 34, 35, vil bevegelse av armen 61 ved hjelp av dens knapp 61A ikke påvirke rygglenets og setets låste stillinger. Imidlertid kan armen plasseres mens den befinner seg i den nedre del av slissen 58 slik at den er klar for å beveges opp når det kreves justering av rygglenets og/eller setets vippestilling.

Dersom armen eksempelvis befinner seg i den nedre del av slissen 58 med knappen 61A vendende vertikalt nedover, er det således mulig ved å løfte armen ved hjelp av knappen, å vrenge armen til det øvre forstørrede parti av slissen 58. Dette bringer armen til en i det vesentlige horisontal stilling, slik det er vist på fig. 10C. Når fjærkoppen 67 kan mottas i slissens 58 forstørrede parti, beveges den inn i dette parti og frigjør derved noe av fjærens 68 spenning. Samtidig beveges de sylindriske øvre flater av partiet 72 opp i kontakt med stegene 51 mot deres tilhørende fjærer 54 slik at leddene derved dreies opp omkring dreietappen 12. I denne stilling er flatene 73 på partiet 72 anordnet vertikalt og ut av inngrep med stegene 51. Denne dreining av leddene 49 bringer tappene

52 i hvert ledd til å beveges opp og ut av inngrep med en utsparing i det tilhørende sektorlegeme. Følgelig kan brukeren av stolen nå variere den relative stilling av rygglenet til setet og av setet i forhold til dreieblokken 2 0 og dermed stolens fundament. Med håndtaket i denne løft-ede stilling foreligger således et frigitt arrangement. Rygglenet kan beveges av brukeren ved trykk bakover mot dette, mot virkningen av rotosjonsfjærene 48 som søker å bringe tilbake til en i det vesentlige opprettstående stilling. På tilsvarende måte kan brukeren presse nedad på setet for å bevege dette mot virkningen av trykkfjæren 32 som søker å returnere setet til en i det vesentlige nedad rettet vippestilling. Dersom det således er ønsket å justere både setet og ryggstøet sammen, er det mulig å anordne armen i den nedre del av slissen 58 med knappen vendende vertikalt nedad. Når det kreves justering er det således en meget enkel sak å løfte armen og å bringe den tilbake til den nedre stilling etter at justeringen er gjennomført hvoretter leddene 49 frigjøres slik at deres tapper 52 går i inngrep med sektorlegemene i de innstilte stillinger. Med mekanismen ifølge denne oppfinnelse er det i imidlertid også mulig å justere rygglenet eller setet uavhengig av hverandre. Dette er mulig ved å dreie armen 61 ved hjelp av knappen 61A, idet vesentlige 90° fra den beskrevne vertikale stilling, slik at den vender enten mot dreieblokken 20 eller mot braketten 11. Dersom den eksempelvis rettes mot braketten 11 i løftet stilling, eller rettes mot braketten og deretter løftes i slissen 58, vil dreining 90°, som allerede nevnt, bringe tappen 65 til å bevege seg i sporet 63 som også er rettet mot braketten 11. Denne rotasjon av armen forårsaker tilhørende rotasjon av kammen 69 slik at flaten på partiet 72 nærmere flensen 13 er rettet oppad mot steget 51 mens den sylindriske flate for partiet 72 nærmere flensen 14 er rettet oppad med flaten rettet nedad. Når således armen løftes til den øvre stilling vil flaten 73 på partiet 72 nær flensen 13 komme i kontakt med leddet 49, men tvinger ikke dette opp mot den tilhørende fjær. Således forblir sektorelementet 34 i inngrep med det tilhørende ledd 49 og tappen 52 slik at dette ikke kan justeres. Imidlertid presser kampartiets 72 sirkelflate nærmere flensen 14

leddet 49 opp via steget 51, mot trykkfjæren 54 og frigjør derved den tilhørende tapp 52 fra inngrep med sektorlegemet 35. På denne måte kan braketten 11 dreies på dreietappen 12 i forhold til rammen 10 slik at sektorlegemet 35 svinger på dreietappen 33. Som allerede beskrevet kan denne bevegelse frembringes av stolens bruker ved å tilføre kraft mot rygglenet mot tosjonsfjærene 48. Når den ønskede justerte stilling er oppnådd for rygglenet, beveges armen 61 fortrinnsvis nedover og frigjør derved leddet 49 og låser igjen sektorlegemet 35 i stilling. Fig. 10D viser skjematisk arrangementet med leddene 49 og kammen 69 ved denne justering av ryggstøet, her sett langs kanalen fra dreieblokken langs den nedad gående åpne kanal mot braketten 11.

Det er tydelig at det på tilsvarende måte er mulig

å justere setet i forhold til stolens fundament ved å dreie armen 90° i motsatt retning fra den vertikalt nedad rettede stilling. På tilsvarende måte og som skjematisk vist på fig. 10B presses nå det andre ledd av den sylindriske flate på partiet 72 nær flensen 13 med det andre ledd fremdeles i den nedre ikke dreide stilling. Således frigjøres nå sektorlegemet 34 for å tillate at setet dreies i forhold til dreieblokken 20 som er fast forbundet med stolens fundament. Når justeringen er fullført beveges armen fortrinnsvis nedover slik at sektorlegemet 34 igjen gripes av den tilhørende tapp 52 på leddet 49. Det forstås lett at når først justeringen av rygglenet er gjennomført vil det være mulig å dreie armen 180° og fremdeles holde den i dens løftede stilling for å tillate justering av setet umiddelbart deretter. Når imidlertid setet er justert, er det nødvendig å bevege armen til dens nedre stilling slik at de to nå justerte stillinger kan låses.

Selvom sektorlegemene i dette eksempel dreies om

en felles dreieakse, kunne hvert sektorlegeme ha sin egen dreieakse og påvirkes av ett ledd 4 9 selvom begge ledd 49 fremdeles kunne påvirkes av en enkel mekanisme med kam og arm.

Det er underforstått at det utsparte parti 28 som er vist på flensen 14, er tilstrekkelig til å tillate maksimal dreiebevegelse av rammen 10 i forhold til dreieblokken 20, som kan tillates med mekanismens spesielle konstruksjon. I denne sammenheng har hvert sektorlegeme i det vesentlige oppad ragende fremspring 74 i hver ende av buen med utsparinger. Fremspringene 74 har en slik høyde at de går i inngrep med tappen 52 selvom denne befinner seg i sin løftede stilling og begrenser dermed den tillate svingebevegelse for et sektorlegeme. Rammen 10 kan være symmetrisk om den langsgående akse slik at armene 26 og 61 kan monteres på en av mekanismens sider etter behov og med en arm på hver side fremfor begge på en side som vist i dette eksempel.

På denne måte tillater mekanismen ifølge oppfinnelsen effektiv og enkel betjening for justering av både rygglenets og setets vipping. Mekanismen holdes imidlertid kompakt med i det vesentlige alle komponenter anordnet dreibare innenfor kanalens omkrets. Når således rammen 10 som danner kanalen er festet til undersiden av stolen, vil hele arrangementet være kompakt og ikke til hinder og ansees å være estetisk tiltaltende. Det skal videre bemerkes at justeringsmekanismen er enkel og lett å betjene og tillater at armen 61 plasseres klar for oppadgående bevegelse når det ønskes vipping. Således kan armen plasseres i en hvilken som helst av tre stillinger i den nederste del av slissen 58 og løftes når vippingen skal foregå. Alternativt kan armen like enkelt løftes og deretter, om nødvendig, dreies til den ønskede stilling for å tillate ønsket størrelse av vippingen. Det frie arrangement både av stolens sete og rygglenet hvor disse kan justeres uavhengig av hverandre synes samtidig å være spesielt hensiktsmessig og tidbesparende.

Claims (20)

1. Vippemekanisme for en stol, KARAKTERISERT ved at den omfatter en første del for forbindelse med et seteparti i stolen, en andre del for forbindelse med et ryggparti i stolen, og en tredje del for forbindelse med et fundament for stolen, idet første og andre deler er dreibart forbundet med hverandre for relativ dreiebevegelse om en horisontal akse, første og tredje deler er dreibart forbundet med hverandre med en horisontal akse slik at første del under bruk kan dreies om den tredje del, og at det foreligger anordninger for å justere de første og andre delers og første og tredje delers relative virkestillinger og for løsbart å låse disse i de valgte relative vinkelstillinger.

2. Mekanisme ifølge krav 1, KARAKTERISERT ved at de andre og tredje deler via respektive ledd er forbundet med bevegelige elementer som er bevegelig montert til den første del, idet et ledd er dreibart forbundet med det første og det andre legeme og det annet ledd er dreibart forbundet med det første og tredje legeme.

3. Mekanisme ifølge krav 3, KARAKTERISERT ved at de bevegelige legemer er dreibart montert til det første legeme, idet leddene er dreibart forbundet med de bevegelige legemer ved respektive stillinger i avstand fra legemenes respektive dreieopplagringer.

4. Mekanisme ifølge krav 3, KARAKTERISERT ved at anordninger er dreibart montert til det første legeme som kan gå i inngrep med de bevegelige legemer for å låse disse i en valgt stilling, idet anordningene kan frigjøres for å tillate et bevegelig legeme å dreies til en annen vinkelstilling hvoretter anordningene kan gå i inngrep med disse for å låse i denne andre stilling.

5. Mekanisme ifølge krav 4, KARAKTERISERT ved at hvert bevegelig legeme har form av en sektor med flere utsparinger i dens øvre kant for løsbart inngrep av en arm anordnet ved en ende av en parallell arm som trykkes nedover mot sektoren.

6. Mekanisme ifølge krav 5, KARAKTERISERT ved at et par parallelle armer er anordnet ved siden av hverandre langs bunnen og mellom parallelle sideflenser i en nedad åpen kanal som er dannet av den første del, idet armene er dreibart montert til en dreietapp mellom sideflensene, omkring hvilken den annen del er dreibart montert på den første del.

7. Mekanisme ifølge krav 6, KARAKTERISERT ved at det tredje legeme er en dreieblokk som er dreibart montert til en dreieakse mellom sideflensene, idet dreieblokken har en nedad rettet åpning for å motta en fundamentdel av stolen og dreies i en retning om dreieaksen av en f jaer anordning.

8. Mekanisme ifølge krav 7, KARAKTERISERT ved at fjær-anordningen er en spiralfjær som mottas i en ytterligere nedad rettet åpning i blokken, idet fjæren sammenpresses av en plate som presses mot fjæren.

9. Mekanisme ifølge krav 8, KARAKTERISERT ved at platen presses mot fjæren av en knapp som er skrudd på en bolt som igjen passerer gjennom dreieblokken og går i inngrep med det første legeme slik at dreieblokkens påvirkning kan justeres i en retning om dens dreieakse.

10. Mekanisme ifølge krav 6-9, KARAKTERISERT ved at en torsjonsfjær på dreietappen presser den andre del i en vinkelretning om dreietappen, idet torsjonsfjæren har én ende i inngrep med den første del og den annen ende i inngrep med den annen del.

11. Mekanisme ifølge krav 6-10, KARAKTERISERT ved at en manuelt påvirkbar styrearm er montert til det første legeme, idet armen kan beveges mellom en første stilling hvor armen holdes i inngrep med sektorene og en annen stilling hvor minst én arm er frigjort fra inngrep for å tillate at minst én av sektorene dreies for å justere relativ vinkelstilling av første og andre deler og/eller andre og tredje deler.

12. Mekanisme ifølge krav 11, KARAKTERISERT ved at armen er dreibart montert til det første legeme og selektivt kan rotere i den annen stilling for å anordne en kam som er festet til armen for å frigjøre begge eller kun én av armene, fra inngrep med deres tilhørende sektor.

13. Mekanisme ifølge krav 12, KARAKTERISERT ved at armen i den annen stilling er dreibar til en hvilken som helst av tre i vinkel adskilte stillinger som er definert av en indeksplate montert til en sideflens på den første del og som mottar en ende av armen i en midtre åpning, idet indeksplaten har tre spor som strekker seg radialt fra en midtre åpning, idet indeksplaten har tre spor som strekker seg radialt fra den mindtre åpning, et spor som strekker seg vertikalt nedover og de andre to spor som er anordnet horisontalt i 90° dertil ved motsatte sider av åpningen.

14. Mekanisme ifølge krav 13, KARAKTERISERT ved at enden av armen har en tapp som er forbundet med denne og som kan gå i inngrep med sporene når armen dreies, idet tappen som glir over kamflatene beveges mellom det vertikale spor og hvert horisontale spor under bruk.

15. Mekanisme ifølge krav 14, KARAKTERISERT ved at armen har en trykkfjær mellom kammen og en fjærkopp som er glidbar på armen, idet fjærkoppen går i inngrep i en åpning i en nøkkelplate som er montert ved den annen sideflens av den første del og som mottar armen gjennom åpningen, idet fjæren er sammentrykket og det foreligger relativ glide-bevegelse mellom fjærkoppen og armen når tappen glir mot kamflatene.

16. Mekanisme ifølge krav 15, KARAKTERISERT ved at kammen har et par anleggspartier aksialt fordelt over kammen, idet hvert parti har en sylindrisk flate som er avbrutt av en plan flate, hvor de plane flater på to partier er parallelt med hverandre på motsatte sider av kammen, anleggspartiene er anordnet fluktende med respektive anleggspartier på armene, arrangementet er slik at ved armen i den første stilling vil anleggspartiene befinne seg ute av kontakt med anleggspartiene eller i kontakt med ett eller begge anleggspartier uten å bringe armen eller hver arm til å dreie, hvoretter bevegelse av armen til dens andre stilling bringer ett eller begge anleggspartier i kontakt med én eller begge anleggsflater for å frigjøre én eller begge armer fra sektoren eller sektorene.

17. Mekanisme ifølge krav 16, KARAKTERISERT ved at armen i dens andre stilling og med tappen i inngrep i det vertikale spor i indeksplaten vil de sylindriske flater på anleggspartiene befinne seg i kontakt med steg på armene for å dreie armene og frigjøre disse fra inngrep med sektorene og således tillate justering av skråstillingen av rygglenet og setepartiet, mens kun én arm dreies med tappen i et horisontalt spor i indeksplaten når den plane flate på et anleggsparti kommer i kontakt med steget på en arm og således ikke løftes.

18. Mekanisme ifølge krav 15 - 17, KARAKTERISERT ved at nøkkelplatens åpning er forstørret i det øvre parti slik at armen kan beveges inn i åpningen fra det nedre parti som utgjør armens første stilling, til det øvre parti som utgjør armens andre parti, idet fjærkoppen er presset inn i åpnin-gens forstørrede parti av trykkfjæren ved oppadgående bevegelse av armen.

19. Mekanisme ifølge krav 7, KARAKTERISERT ved at åpningen er innrettet for å motta en høydejusteringsanordning og en manuell påvirkbar arm er dreibart montert til dreieblokken for å påvirke høydejusteringsanordningen, idet armen strekker seg gjennom en åpning i en sideflens i kanalen og åpningen er forstørret for å oppta relativ dreiebevegelse mellom dreieblokken og kanalen.

20. Mekanisme ifølge krav 3, KARAKTERISERT ved at de bevegelige legemer er dreibart montert om en felles akse.