NO850729L - Holder for gjenstand som verktoey og redskap - Google Patents

Description

Teknisk område:

Foreliggende oppfinnelse angår en holder for gjenstander,

der holderen omfatter et holderelement som er beregnet på -å fastgjøres til eller være forbundet med et underlag ved hjelp av fastgjøringsorgan samt oppviser minst et gripe-element som er beregnet på å danne inngrep med gjenstanden for å holde gjenstanden i holderen. Holderen kan bære og fastholde forskjellige slags gjenstander, f.eks. verktøy, redskap, stenger, ledninger, slanger, rør eller annet utstyr eller deler av slikt.

Bakgrunn:

Det er behov for en holderanordning som er holdbar samt

enkel og pålitelig i bruk. Et annet behov ved en holderanordning er at den skal kunne holde og bære gjenstander uten at gjenstanden nødvendigvis må avstøttes mot et underlag eller det underlag, som holderanordningen er fastgjort i. Videre er det ønskelig at en holderanordning for å holde og bære gjenstander i forbindelse med arbeidsoperasjoner, som en anordning for å holde verktøy ved hobby-, verksteds- eller reparasjons-arbeider eller ved utøvelse av andre aktiviteter som f.eks. en anordning for å holde tamper, haker o.l. på båter og fartøy, kan utnyttes uten særskilt håndtering eller i hvertfall uten at man skal behøve å anvende et håndgrep eller bruke begge hender for opphenging, løsgjøring o.l. av gjenstanden i holderanordningen. Samtidig bør holderanordningen være egnet for en mer stasjonær eller langvarig fastholding av gjenstander.

Tekniske problemer:

En holderanordning av denne art skulle kunne utgjøres av en magnet eller såkalte borebånd. Slike anordninger er imidlertid ikke hensiktsmessige å bruke i visse sammenheng eller for å bære tyngre gjenstander. Videre er anvendelsesområdet begrenset og for magnetlås o.l. kreves at den gjenstand som skal bæres og holdes består av et materiale som tiltrekkes av magneter. I

andre tilfeller, som for holderanordninger med såkalte borebånd, kreves at de gjenstander som skal bæres og holdes er forsynt med magnetelement eller borebånd.

Kjent teknikk:

Det er tidligere kjent å utforme holderanordninger av metall, som ved hjelp av fjærvirkning kan klemme om gjenstander og holder anordninger i form av haker, kroker o.l. De førstnevnte holderanordninger er imidlertid ikke pålitelige under anvendelse, da de mangler tilstrekkelig fasthet samt vanskelig kan fastholde tyngre gjenstander. Holderanordninger av den andre nevnte art krever i alminnelighet at to hender brukes f.eks. for opphenging eller løsgjøring av gjenstander i holderanordningen samt at gjenstanden må støttes mot et underlag. Dette kan innebære gnaging mot f.eks. en vegg eller et dekk med f.eks. fargeavskalling som følge.

Løsningen:

En holder ifølge oppfinnelsen oppfyller de krav som er stilt samtidig som holderen overvinner ulempene ved kjente holderanordninger. Holderen er således enkel å fremstille, og det er mulig å fremstille en holder i ett stykke og i en og samme arbeids-operasjon, og dessuten med lave omkostninger. Videre kan holderen anvendes innenfor utallige anvendelsesområder og ansees å

være nærmest uslitelig. Dessuten er holderens dimensjonering ikke kritisk for at holderen på en tilfredsstillende måte skal kunne bære og holde gjenstander. For holderens funksjon og for håndtering av holderen, er det således tilstrekkelig med et håndgrep om den gjenstand som skal tilføres holderen eller løsgjøres fra holderen og hvilket håndgrep om gjenstanden naturligvis er nødvendig.

Holderen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at det holderelementet oppvisende gripeelement omfatter to på avstand fra hverandre beliggende gripeflater som er anordnet på de ho l'.de r-elementet oppvisende gripeorgan, og et begrensningsorgan som strekker seg mellom gripeflatene eller gripeorganene, idet gripeorganene er utformet til å kunne anordnes eller være anordnet dreibart opplagret ved to på avstand fra hverandre beliggende bæreelementer slik at holderelementer blir anordnet dreibart mellom en første stilling og en andre stilling. Den første stilling utgjøres av en ferdigstilling for holderen, og den andre stilling utgjøres av en gripestilling for holderen eller holderelementet.

Et annet karakteristisk trekk for holderen ifølge oppfinnelsen er at gripeelementet eller i det minste gripeelementets gripeorgan er innrettet til ved hjelp av friksjon eller under elastisk formendring å ligge an mot eller gripe om deler av den nevnte gjenstand eller en del av den nevnte gjenstand.

Ennu et karakteristisk trekk ved holderen ifølge oppfinnelsen er at gripeelementets begrensningsorgan er innrettet til å utgjøre et styreorgan for gripeorganene samt begrense gripeorganenes dreining i holderen og samtidig utgjøre et stopporgan for begrensning av gjenstandens innføring i holderen.

Kort beskrivelse av tegningene:

Ytterligere karakteristiske trekk og fordeler ved holderen ifølge oppfinnelsen vil i den følgende beskrivelsestekst fremgå av utføringseksempler, idet der samtidig vil skje en henvisning til vedlagte skjematiske tegninger på hvilke fig. 1 i perspektivriss viser et eksempel på en holder og et holderelement, fig. 2 viser i perspektivriss et eksempel på et bæreelement og festeorgan for holderelement, fig. 3 viser ovenfra et eksempel på en annen utføringsform av en holder og et holderelement ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser ovenfra og enda et eksempel på en holder ifølge oppfinnelsen under fastholding av en gjenstand, fig. 5 viser i perspektivriss ytterligere et eksempel på en holder ifølge oppfinnelsen i en første stilling eller ferdig stilling, fig. 6 viser i perspektivriss holderen ifølge fig. 5 under fastholding av en gjenstand, fig. 7 viser ovenfra et eksempel på en tredje utføringsform av en holder og et holderelement ifølge oppfinnelsen, fig. 8 viser ovenfra holderen ifølge fig. 7 under fastholding av en gjenstand og fig. 9 viser i perspektivriss ytterligere et eksempel på en holder ifølge oppfinnelsen.

Beste utføringsform for utførelse av oppfinnelsen:

Med henvisningstallet 2 i fig. 1 vises et holderelement som oppviser et gripeelement 3 som består av gripeorgan 5 med gripeflater 15 samt et begrensningsorgan 6 som strekker seg mellom gripeorganene. Gripeorganene 5 og gripeflåtene 15 er utformet i kropper 7 som er beliggende i avstand fra hverandre. I det minste begrensningsorganet 6 eller fortrinnsvis også gripeorganene 5 eller disses gripeflater 15 eller gripeelementet 3 består av et fleksibelt materiale, fortrinnsvis et elastisk materiale, såsom gummi. Ifølge en utføringsform utformes hele holderelementet 2 av det elastiske materialet, idet holder elementet kan utformes i et enkelt stykke eller i lengder ved støping og derunder av f.eks. et gummielastisk materiale. Begrensningsorganet 6 er utformet formbart, i likhet med gripeorganene 5 eller i det minste disses gripeflater 15.

Holderelementet 2 i holderne 1 ifølge de viste eksempler

i fig. 3 - fig. 9 oppviser detaljer tilsvarende hva som er beskrevet for holderelementet som er vist i fig. 1.

Det i fig. 1 viste holderelement 2 oppviser videre tilknytningsdeler 4 for holderelementets tilknytning til festeorgan 13,23, se også f.eks. fig. 2, idet festeorganet er innrettet til å kunne festes til et underlag. Tilknytningsdelene 4 kan i sin enkleste form utgjøres av gjennomgående hull i holderelementet 2, hvorav et hull ifølge det viste eksempel er anordnet i hver av kroppene 7. Kroppene 7 oppviser fra tilknytningsdelene 4 en utstrekning i retning mot de nevnte gripeflater 15 på gripeorganene 5, og hvilke gripeflater utgjør endeflater på kroppene 7. Videre er kroppene 7 eller gripeorganene 5 ved holderens 1 anvendelse innrettet til å kunne dreie om to på avstand fra hverandre beliggende bærerelementer 10, se også f.eks. fig. 3. Dreiningen av kroppene 7 eller gripeorganene 5 begrenses av begrensningsorganet 6. Med henvisningstallet 9 i fig. 1 er vist omdreiningsakser for de to kropper 7 eller gripeorgan 5. Videre oppviser holderelementet 2 materialutsparinger 8 i kroppene 7 eller gripeorganene 5 og i tilknytning til gripeflåtene 15. Disse materialutsparinger kan ut-gjøres av gjennomgående hull i holderelementet 2 og medfører,

slik det blir omtalt nedenfor, visse fordeler ved holderen 1. Materialutsparingene 8 kan oppnås ved hjelp av kjerner i en støpe-form, idet de nevnte tilknytningsdeler 4 kan frembringes på samme måte. Holderen i fig. 1 er vist i en stilling 11 i hvilken holderen etter befestigelse i et underlag ved hjelp av festeorgan 23 kan anvendes for å fastholde en gjenstand.

Holderelementet 2 i holderen 1 ifølge de viste eksempler i fig. 3 - fig. 6 oppviser detaljer tilsvarende hva som er beskrevet for holderelementet som er vist i fig. 1.

Det i fig. 1 viste og beskrevne holderelement 2 skal således være anordnet til et underlag og derunder opplagret ved eller rundt bærerelementet 10. Bærerelementet kan således ut-gjøres av festeorgan 23 for holderen 1 og f.eks. i form av

skruer 29, bolter, nagler eller tilsvarende festeelement 16,

som således foruten bærerelementet 10, festeorgan 23 for holderelementet 2 eller festeelement for holderen 1 også utgjør dreie-aksler 9 for holderelementet 2. Bærerelementet 10 og festeorganet 23 kan være forsynt med endeelement 30 i form av f.eks. et skruehode, en rundt bærerelementet anordnet brikke eller tilsvarende. For å lette holderelementets 2 dreiebevegelser og/ eller for oppnåelse av avstand til underlaget kan dreie-, gli-og/eller distanseorgan 31 i form av lager, brikker o.l. anordnes omkring bærerelementet.

Bærerelementet 10 kan inngå i eller utgjøres av en del av et festeorgan 13 for holderen 1, se f.eks. fig. 2. Bærerelementet 10 utgjøres av pinner 14, stift eller tilsvarende og hvilke inngår i festeorganet 13, idet bærerelementene, i likhet med festeorganer ifølge det viste utføringseksempel, utgjøres av ombøyde tråder, f.eks. to stykker ombøyde metalltråder med et holder- og distanseorgan 32 mellom tråddelene. Videre oppviser festeorganet 13 et festeelement 16 som ifølge eksempelet utgjøres av innstikkdeler 18, hakeorgan eller lignende, som kan innføres i et underlag, såsom en perforert tavle, en såkalt verktøytavle e.l.

I fig. 3 er vist et festeelement 16 som utgjøres av en festeplate 17 med f.eks. festehull 26. Inngår et festeelement 16 i festeorganet 13, kan det ha hvilken som helst hensiktsmessig utforming, som er fastgjøringstilpasset for fastgjøring i et underlag. Uansett festeorganets utforming kan underlaget utgjøres av hvilket som helst underlag for anordning av holderen 1 og som noen eksempler kan nevnes bygninger, såsom vegger, tak, dører o.l., kjøretøy, båter eller fartøy, såsom dekk,

skott, master o.l. festesteder, redskap, maskiner og maskin-elementer, etc. I fig. 4 er således vist en holder 1 som er festet til et underlag 24 eller i en langstrakt skinne eller tilsvarende, som er anordnet til et underlag. Festeorganets 13 festeelement 16 er her i inngrep med underlaget 24, f.eks. med en tilpasset utforming for innføring i et svalehaleformet spor. Videre fremgår av fig. 4 festeorganets 13 funksjon som et distanseelement for holderelementets 2 eller begrensningsorganets 6 frie bevegelse fra et underlag ved fastholding av en gjenstand 20.

Festeorganet 13 oppviser endeelement 22 slik det fremgår

av eksempelet i f.eks. fig. 5. Ved hjelp av endeelementene fastholdes holderelementet 2 i festeorganet eller rundt bære-elementene. Holderelementet 2, som således er dreibart opplagret om bærerelementet 10, ligger med sin egen tyngde an mot festeorganet 13 som derved virker som anleggselement for å lette en lett utført dreiebevegelse for holderelementet. Det er selvsagt tenkelig å anordne særskilte organ i tilknytning til holderelementet 2 for å lette dets dreiebevegelse. Således skulle i det misnte på holderelementets 2 ene side og f.eks. rundt bærerelementet 10 kunne anordnes brikker, lager eller andre dreie-eller glideorgan som kunne lette holderelementets dreiebevegelser.

Holderen 1 kan også være utformet i ett stykke, slik det fremgår av de i fig. 7-9 viste utføringseksempler. Således er holderelementet 2 og festeorganet 33 i ett stykke, idet holderelementet som tidligere oppviser et gripeelement 3 med gripeorgan 5 og gripeflater 15 utformet i kropper 7 mellom hvilke strekker seg et begrensningsorgan 6. Festeorganet 33 oppviser et festeelement 16 som fortrinnsvis oppviser et rektangulært tverrsnitt, idet den del som utgjør festeelementet 16 blir utformet som en festeplate 17 med f.eks. gjennomgående festehull 26.

Ettersom festeorganet 33 er utformet i ett stykke med holderelementet 2, så forsynes festeorganet med forsterkningsorgan 25 som foruten den fasthetsfremmende oppgave også utgjør avstivnings-organ. Forsterkningsorganene 25 utgjøres ifølge utførings-eksempelet av i festeorganets 33 materiale innstøpte eller inn-vulkaniserte organ av metall eller ifølge eksempelet av et tråd-eller fortrinnsvis et båndformet emne som således anordnes i støpeformen ved fremstillingen av holderen 1. I det tilfelle hvor forsterkningsorganet f.eks. er forsynt med hull for festehullene 26, så kreves ingen egentlig etterbearbeiding av holderen 1, bortsett fra eventuelle vanlige etterbearbeidinger av støpte gummidetaljer. Som vist i fig. 8 kan festehullene 26 utføres ved en etterbehandling eller opptas i gummimaterialet under fremstillingen dersom forsterkningsorganene er forsynt med prefabri-kerte hull.

Holderelementets 2 tilknytningsdeler 4 for holderelementets tilknytning til festeorganet 33 utgjøres av de som gangjern 27 utformede forbindelsesdeler mellom holderelementet og feste organet. Holderelementet 2 er ved de som gangjern 27 utformede forbindelsesdeler innrettet til å være dreibart opplagret ved de to på avstand fra hverandre beliggende bæreelementer 10, som ifølge utføringseksemplet utgjøres av endepartier på festeorganet 33 eller av de som gangjern 27 utformede forbindelsesdeler mellom holderelementet og festeorganet. Således er kroppene 7 eller gripeorganene 5 dreibart opplagret i holderen 1 på en slik tilsvarende måte som er vist i forbindelse med tidligere eksempler, i likhet med at bærerelementene 10 eller festeorganene 33 holder holderelementet 2 i beregnet monterings-eller festestilling og virker som distanseelement. Bærerelementene 10 i form av gangjern 27 utgjør også de nevnte omdreiningsakser 9 for holderelementet 2.

Gripeelementets 3 gripeorgan 5 er innrettet til ved hjelp av friksjon og/eller under elastisk formforandring å ligge an mot eller gripe om en gjenstand 20 eller en del av en gjenstand som skal bæres og fastholdes i holderen 1. Gjenstanden 20 holdes herunder ved at den delvis omsluttes og gripes av gripeelementet 3 eller gripeorganene 5 og begrensningsorganet 6. Materialutsparingene 8 innebærer selvsagt mindre materialforbruk i holderelementet 2, men medvirker også til at det forholdsvis stive materialparti i gripeorganene 5 blir mer ettergivende, hvorved holderelementet 2 eller gripeflatene 15 får en større anleggsflate mot gjenstanden 20 og lettere tilpasser formen etter elementet. Ved å anordne dreieaksene 9 eller bærerélemehtene 10 i en viss avstand fra hverandre og anordne et holderelement 2 med tilpasset dimensjon, oppnås en tilsiktet strekning på begrensningsorganet 6 som inntar en upåvirket eller i det vesentlige upåvirket stilling, se f.eks. de i fig. 3, 5 og 7 viste stillinger, idet holderelementet 2 inntar en slags første like-vektstilling. Således kan gripeelementene 3 bedre form-tilpasses til gjenstanden 20, f.eks. dersom disse oppviser et sirkulært tverrsnitt, se f.eks. utføringsformene i fig. 3, 5 og 9. Dessuten kan gripeelementet 3 oppvise inngrepsorgan 28, f.eks. i form av ribber, som ytterligere kan fremme fastholdingen av gjenstanden 20.

I fig. 5 er vist en holder i en første stilling 11 eller en ferdigstilling for anordning av en gjenstand 20 i holderen. Gripeflatene 15 er her anordnet rettet i det vesentlige mot an ordningsretningen for den nevnte gjenstands anordning i holderen, idet anordningsretningen er vist med pil 21.

I fig. 6 er vist at holderen har inntatt sin andre stilling 12 eller gripestilling, idet begrensningsorganet 6 begrenser gripeorganenes 5 dreining, idet gripeflatene 15 er anordnet på avstand fra hverandre men i retning mot hverandre og derved i sine utstrekninger omsluttende gjenstanden 20 som er anordnet i holderen. Ved fortsatt trykkpåvirkning på holderen i den nevnte anordningsretning 21 skulle riktignok gripeorganene 5 komme til å dreies ytterligere mot strekning i materialet i begrensningsorganet 6 og gripeorganene 5, og derved i første rekke en materialstrekning i områdene for begrensningsorganets tilknytning til gripeorganene. Etter opphøring av et slikt fortsatt trykk på holderen skulle holderelementet 2 gå tilbake til sin tiltenkte stilling 12 som utgjør en slags andre likevekts-stilling. I denne stilling inntar begrensningsorganet 6 en formforandret eller ombøyet stilling men med en minst mulig materialstrekning i begrensningsorganet. Ved uttak av gjenstanden 20 fra holderen går holderen eller holderelementet 2 automatisk tilbake til den første stilling 11 eller ferdigstillingen, idet reguleringen av holderen skjer bare ved et håndgrep om og håndtering av gjenstanden 20.

I fig. 9 er vist ytterligere en utføringsform av holderen

1 ifølge oppfinnelsen, hvor holderelementet 2 og festeorganet 33 er utformet i ett stykke. Tilknytningsdelene 4 mellom holderelementet og festeorganet utgjøres av et hengsel 27 som ved sammenbinding mellom holderelementet og festeorganet også utgjør eller inngår i bærerelementet 10. Gripeelementet 3 er utformet noe bøyet, hvilket kan lette styringen men kanskje først og fremst fremme anleggsflatens anlegg mot den gjenstand 20 som skal anordnes i holderen 1.

Styrt og lett utført bevegelsespåvirkning på begrensningsorganet 6 og gripeorganene 5 kan foretas inntil gripeorganene 5 eller disses gripeflater 15 påpresses av den gjenstand som føres mot holderens gripeelement 3. En videre påpressing mot gripeorganene eller deres gripeflater medfører en fortsatt dreining av holderelementet 2 om dets dreieakser 9. Når en del av gripeelementet 3 har passert en dødstilling eller planet for holderens akser, inntar holderen 1 eller holderelementet 2 selv den andre stilling 12 eller gripestillingen for holderen eller medvirker i det minste til å innta denne stilling.

I virkeligheten vil der oppstå en kraftig, og av den som ansetter det ytre trykk, ukontrollerbar smekkvirkning, og holderen 1 eller holderelementet 2 inntar hurtig og selv den nevnte andre stilling eller gripestillingen. Dette kan også påvirkes ved at en viss materialkompresjon og materialstrekking har funnet sted i gripeelementet 3 eller først og fremst begrensningsorganet 6 og oftest også gripeorganene 5 i området for begrensningsorganets tilknytning til gripeorganene. Således søker holderelementet 2 å innta en av de to likevektsstillinger, som ifølge utføringseksemplene vil utgjøres av ferdigstillingen 11 og gripestillingen 12, hvilket avhenger av begrensningsorganets 6 forekomst i holderelementet 2.

Uten å overskride oppfinnelsestankens ramme kan modifika-sjoner av de i utføringseksemplene viste og beskrevne holderanordninger være mulige. Således kan holderelementet oppvise en annen form og dimensjon, som er tilpasset den gjenstand som skal anordnes i holderanordningen. Gripeorganene ville da kunne ut-gjøres av f.eks. kvaderformede kropper med høyere eller lavere høyde og en annen lengdeutstrekning samt utformet mer homogene, mer porøse eller av et annet materiale. Gripeorganene bør bestå av et forholdsvis stivt materiale som kan forsynes med friksjons-fremmende gripeflater av et fleksibelt eller elastisk materiale og et materiale som har ingen eller liten aldringstendens. Begrensningsorganet bør likeledes bestå av et forholdsvis stivt materiale, men selvsagt av et fleksibelt materiale, da begrensningsorganet kan sies å utgjøre en slags fjær. Holderanordningen kan i og for seg være forsynt med flere gripeelement eller begrensningsorgan. Begrensningsorganets høyde kunne være lavere, da dets funksjon hovedsakelig er å virke som et stopporgan og eventuelt et styreorgan for griporganene. Videre kunne begrensningsorganet være forsynt med en utadragende del i gjenstandens anordningsretning for oppnåelse av en mer umiddelbar dreining av holderelementet eller gripeorganene. Festeorganenes utforming kan være hvilken som helst hensiktsmessig, men i holderanordningen skal inngå bærerelement for holderelementet. Holderelementets tilknytningsdeler kan være av en annen art også dersom gjennomgående hull i holderelementet synes å utgjøre tilknytningsdeler, som er utformet på en enkel måte, når holderelementet utformes som en separat del. Holderanordningen er således ikke begrenset til hva som er vist og beskrevet, men bare av de etterfølgende patentkrav.

Claims (10)

1. Holder for gjenstander (20), f.eks. verktøy, redskap og stenger og omfattende et holderelement (2) som er beregnet på å festes til eller være forbundet med et underlag (24) ved hjelp av festeorgan (13, 23 eller 33) samt oppviser minst et gripeelement (3) som er innrettet til å danne inngrep med gjenstanden (20) for fastholding av gjenstanden i holderen (1), karakterisert ved at gripeelementet (3) omfatter to på avstand fra hverandre beliggende gripeflater (15) som er anordnet på gripeorganet (5) og et begrensningsorgan (6) som strekker seg mellom gripeflatene (15) eller gripeorganene (5), idet gripeorganene (5) er utformet til å kunne anordnes eller være anordnet dreibart opplagret ved to på avstand fra hverandre beliggende bæreelement (10) slik at holderelementet (2) blir anordnet dreibart mellom en første stilling (11) eller en ferdigstilling og en annen stilling (12) eller gripestilling.

2. Holder ifølge krav 1, karakterisert ved at gripeelementet (3) eller i det minste gripeelementets gripeorgan (5) er innrettet til ved hjelp av friksjon eller under elastisk formendring å ligge an mot eller gripe om deler av gjenstanden (20) eller en del av gjenstanden.

3. Holder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gripeelementets (3) gripeorgan (5) oppviser materialutsparinger (8), f.eks. i form av gjennomgående hull i materialet.

4. Holder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at begrensningsorganet (6) er innrettet til å utgjøre et styreorgan for gripeorganene (5) samt også et stopporgan for begrensning av gjenstandens (20) innføring i holderen (1).

5. Holder ifølge krav 1, karakterisert ved at holderelementet (2) eller i det minste gripeelementet (3) består av et fleksibelt materiale, fortrinnsvis et elastisk materiale, som gummi og at gripeorganene (5) i forekommende tilfelle består av et forholdsvis stivt men fleksibelt materiale, fortrinnsvis et elastisk materiale, som gummi, idet holderelementet (2) kan utformes f.eks. ved støping i en lengde, i et enkelt stykke eller i et stykke med festeorganet (33).

6. Holder ifølge krav 1 eller 5, karakterisert ved at holderelementet (2) og festeorganet (33) er utformet av et elastisk materiale, som gummi, idet i det minste festeorganet (33) oppviser i materialet innstøpte eller innvulkani-serte avstivnings- eller forsterkningsorgan (25), f.eks. et av metall utformet tråd- eller båndformet emne.

7. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i holderelementet (2) andre stilling (12) er gripeorganene (5) eller gripeorganenes gripeflater (15) og begrensningsorganet (6) innrettet til under elastisk deformasjon å holde gjenstanden (20), idet gripeorganene (5) komprimeres og begrensningsorganet (6) ekspanderes eller strekkes.

8. Holder ifølge krav 1, karakterisert ved at begrensningsorganet (6) begrenser gripeorganenes (5) dreining ved inntak av holderelementets (2) andre stilling (12), idet gripeorganets (5) gripeflater (15) er anordnet på avstand fra hverandre og vesentlig i retning mot hverandre.

9. Holder ifølge krav 1, karakterisert ved at bærerelementene (10) utgjøres av festeorganene (23) for holderens (1) befestigelse til et underlag (24) og f.eks. ut-gjøres av skruer (29), bolter eller tilsvarende, idet holderelementets ( 2 ) oppvisende tilknytningsdeler (4) utgjøres av hull gjennom gripeorganene, idet da bærerelementene (10) utgjøres av pinner, stift eller tilsvarende, hvilke inngår i festeorganet (13), eller at bærerelementene (10) og holderelementet (2) oppvisende tilknytningsdeler (4) utgjøres av forbindelseselement mellom holderelementet (2) og festeorganene (33), idet bære-elementene (10) og tilknytningsdelene (4) eller forbindelses-elementene er anordnet eller utformet som hengsel (27), f.eks. når holderelementet (2) og festeorganene (33) er utformet i ett stykke.

10. Holder ifølge krav 1 eller 9, karakterisert ved at bærerelementene (10) er utformet for dels å holde holderelementet (2) i tiltenkt monterings-, feste- eller arbeidsstilling, dels å utgjøre distanseelement og i forekommende tilfelle holde holderelementet oppvisende tilknytningsdeler (4) i avstand fra underlaget (24), til hvilket holderen (1) er beregnet på å være fastgjort samt i forekommende tilfelle utformet for også å utgjøre festeelementet (16) for holderens (1) befestigelse i underlaget (24).