NO850091L

NO850091L - Brenselbriketter og fremstilling derav

Info

Publication number: NO850091L
Application number: NO850091A
Authority: NO
Inventors: George Watt; George Ernest Young
Original assignee: George Watt; Young George E
Priority date: 1983-05-10
Filing date: 1985-01-09
Publication date: 1985-01-09
Also published as: EP0127351A1; WO1984004534A1; IE57265B1; US4618347A; IE841027L; AU3011284A; DK10185A; DK10185D0; EP0127351B1; DE3479516D1; PL247625A1

Abstract

Et brennbart formet legeme eller brenselbrikett fremstilles ved å danne en hovedsaklig homogen blanding av partikkelformig brennstoff slik som kullstøv og et herdbart bindemiddel slik som 1 ignosulfonat med natrium dikromat; det tilsettes til blandingen et middel slik som svovelsyre som bevirker eller akselererer herding in situ; den resulterende blanding formes før bindemidlet har herdet, f.eks. i en br iketter ingspresse. Det fremstilles briketer som kan være tilstrekkelig herdefor stabl ing og pakking innen 1 time.

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av brennbart brenselmateriale, passende til hus- eller industriell oppvarmning, i brikettform.Brensler til dette formål er f-eks. torv, lignitt, bituminøst kull, antrasitt, trekull og sagflis.

I fremstillingen av brenselbriketter er det kjent å bruke kulltjærebek som bindemiddel med kullstøv, for å holde den sammen når den formes under trykk i en briketteringspresse. Men kulltjærebek er blitt sjeldent og herav kostbart. Bitumen er brukt som et alternativ, men etter blanding med kullstøv må det hurtig avkjøles for å forhindre at det omformes til koks. Videre er briketter som inneholder bek eller bitumen upassende for bruk i moderne ildsteder med glassfront på grunn av røyken som utsendes ved antennelse som misfarger og flekker glasset. Mer spesielt er de fullstendig uakseptable for bruk i såkalte "røyk-frie soner", forespørsler for slike øker hurtig, av omgivelses-messige grunner og spesielt på grunn av bevisstheten om helse-skader forårsaket av emisjon av røyk i atmosfæren.

Derfor, hvis kulltjærebek eller bitumen skal brukes i fremstilling av briketter til røykfritt brensel fra for eksempel antrasittstøv, må brikettene avrøkes i en langsom varmepro-sess i hvilken røkinnholdet gradvis brennes av uten å forkulle brikettene. Dette tilleggstrinn øker omkostningene betraktelig i fremstilling av brikettene.

Fenoliske harpikser og pre-gelerte stivelser er blitt

brukt som bindemidler, men, igjen, er det krevet et oppvarmings-trinn i fremstillingsprosessen, for å tørke det meget høye fuktighetsinnhold og for å sette brikettene.

Videre fremgangsmåter for fremstilling av brenselbriketter er beskrevet i US-patentskrift 2 922 705 og britisk patentskrift 1 059 6 79. I den førstnevnte beskrivelse er en organisk syre slik som eddiksyre satt til partikkelkull. Metoden beskrevet i den sistnevnte omfatter å blande briketteringskull, urea, formaldehyd og brukt sulfittlut, f.eks. et lignosulfonat, før pressing og brikettering; og luten kan være tilstrekkelig sur til å katalysere urea/formaldehyd-kondensasjon, eller en organisk eller uorganisk syre kan tilsettes.

Som et bindemiddel til brenselbriketter er lignosulfonater brukt både i en varm prosess (dvs. en prosess som innebærer et oppvarmningstrinn), og også i kalde prosesser. I det sistnevnte tilfelle har de fremstilte briketter generelt dårlig motstands-dyktighet mot trykk eller slag. I forsøk på å styrke brikettene, og som åpenbart i britisk A 992 155, er natriumdikromat satt til en kull/bindemiddel-blanding, men de resulterende briketter har meget dårlig fersk styrke og kan bli øde-lagt eller nedbrutt tidlig etter noen tid etter at de er dannet. Resultatet er at de kan ikke pakkes eller stables øyeblikkelig, men må forsiktig spres i meget tynne lag og latt bli stående og herdes i dager før de er tilstrekkelig sterke til å motstå mishandling som er realistisk å vente under den videre pakking, stabling eller transport. Det er generelt tilfellet at antra-sittbriketter er for tilbøyelige til å nedbrytes til å være tilfredsstillende til kommersielt bruk.

Geleringsreaksjonen mellom lignosulfonat og dikromat er utstrakt studert. Hayashi et al. publiserte i en rekke artik-ler i Journal of the Japan Wood Research Society, spesielt 12 (1966) 300-305, at lignosulfonat oksyderes av dikromat under geleringen, og det er også foreslått at Cr (VI) ville reduseres til Cr (III) ved kraftig oppvarming eller ved behandling med en sterk syre slik som svovelsyre. Denne rapporten gir ingen an-tagelse av at lignosulfonatgelen er av praktisk verdi, og kon-kluderer med å konstatere at gelen hardner meget langsomt etter dannelse, dvs. over i det minste to uker. DD-A-004 9325 åpenbarer at en vannuløselig gel kan oppnås fra ligninsulfonat og kromsyre eller dets salter, og krever bruken av en spillkromsyrekilde. "Krom-lignin"-reaksjonen er omtalt i"The Chemistry of Cement and Concrete", ed. Lea, pub. Edward Arnold (Publishers) Ltd., 3. utg., 539, og også at na-turen til gelen kan kontrolleres under visse betingelser, f. eks. ved tilsetning av svovelsyre og dens influering på pH.

Overraskende er det nå funnet at brennbare formete lege-mer slik som pellets og briketter (et uttrykk som passende blir brukt her) kan lages hurtig og enkelt uten behov for spesiell behandling på forhånd til brenselmaterialer og uten be-hovet for å vente i uakseptabel lang tid før produktet har tilfredsstillende styrke til transport og bruk.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det funnet en fremgangsmåte for å fremstille et brennbart formet legeme som om fatter å forme en essensielt homogen blanding av et passende brennstoffmateriale og et herdende bindemiddel; ved å tilsette til den essensielt homogene blanding et middel som forårsaker eller akselererer herding, in situ; og former den resulterende blanding før bindemidlet har herdet.

Brenselet kan være ethvert av de som er passende for hus-eller industriell oppvarmning, f.eks. som eksemplifisert ovenfor. Brenselet brukt ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis kull, f.eks. trekull, bituminøst kull eller mest foretrukket antrasitt. Partiklene er fortrinnsvis ikke mer enn 3 mm kornstørrel-se (som betyr at noen kilder fortrinnsvis må knuses).

Det herdende bindemiddel kan være konvensjonelt ved brikettering av spesielt brenselmateriale. Det kan f.eks. være "brukt sulfittlut" som beskrevet i britisk patentskrift 1 059 6 79, eller det kan være et materiale som passende kan navngis som et "lignosulfonat". Den eksakte natur til et ligno-sulf onat, materialet som er foretrukket for bruk i oppfinnelsen, kan beregne kvaliteten til produktet, og noen eksperimen-ter kan være nødvendige for å beregne det materiale som er mest tilfredsstillende under gitte betingelser, vi har funnet, som det vil fremgå fra eksemplene, at en blanding av kommersielt tilgjengelig lignosulfonater er tilfredsstillende i disse til-feller. Vekten av lignosulfonat eller andre bindemidler er fortrinnsvis fra 5-12, mer foretrukket 6-8 vekt% av brenselmaterialet som blir brukt.

Bindemidlet kan herde bare ved tilsetting av en herder. Alternativt kan den essensielt homogene blanding omfatte et bindemiddel som herder relativt langsomt, herdingen blir akse-lerert ved tilsetting av et herdeaktivt middel. Det er antatt at et bindemiddel slik som lignosulfonat herdes ved oksydasjon, og det er foretrukket at den essensielt homogene blanding in-kluderer et oksydasjonsmiddel slik som et alkalimetall, f.eks. natriumdikromat. Vekten av dikromat er fortrinnsvis fra 20-35, og mer foretrukket 25, vekt% av lignosulfonatet.

Blandingen som blir dannet i det første trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan omfatte komponenter i tillegg til det spesielle brenselmateriale og bindemidlet. Blandingen omfatter fortrinnsvis vann, som et medium gjennom hvilket andre komponenter kan dispergeres, f.eks. i oppløsning, essensielt homogent. For eksempel, en vannoppløselig komponent slik som et dikromat, kan lett dispergeres i et vandig system innen eller fra hvilken den essensielt homogene blanding blir dannet. Det er faktisk best å tilsette bindemidlet til en brensel/vann-blanding. Blandingen kan inneholde mer enn 5, men fortrinnsvis i området fra 2-10, mer foretrukket 2-8, vekt% vann, basert på vekten av brensel. Vanninnholdet, i det minste når et lig-nosulf onat er bindemidlet, er fortrinnsvis i det minste halv-parten av vekten av det effektive bindemiddel, f .eks. minimum-lignosulfonatinnholdet som fremskaffer et tilfredsstillende bindemiddel .

Det faktum at blandingen kan inneholde vann betyr at over-flatefuktighet assosiert med partikkelkull, for eksempel antra-sittstøv, som tilført,"s/trenger å fjernes; slik fuktighet kan fremskaffe delvis eller alt vann ønsket i den essensielt homogene blanding. Det er foretrukket at det spesielle brenselmateriale har et fuktighetsinnhold på ikke mer enn 15, ofte ikke mer enn 12, vekt%. Men ved omhyggelig valg av betingelser kan det være mulig å tilpasse fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til å fremstille briketter av materialer med et høyt iboende vanninnhold, for eksempel torv, lignitt eller sagflis, med ingen eller bare delvis tørking på forhånd. Det kan være nødven-dig å forsikre at overskuddsvann fjernes under prosessen, f.eks. under eller etter dannelsen av den essensielt homogene blanding, eller etter tilsetting av det herdeaktive middel; tilsettingen av herdeaktivt middel kan selv forårsake tap, f.eks. fordamping av vann.

Det herdeaktive middel som blir tilsatt til den essensielt homogene blanding, i det annet trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan være slik at det reagerer med en komponent i blandingen. Midlet kan være en Lewis- eller annen syre, eksempler på passende Lewis-syrer er kobber- og aluminiumforbindel-ser, slik som de respektive klorider og sulfater. Hvis tilsetningen av disse midler forårsaker en eksoterm reaksjon, in situ, kan dette bidra til fjerning av overskuddsvann og hurtig tørk-ing av produktet som dannes ved forming. På grunn av omgivel-sene er det også tilfredsstillende, hvis tilsetning av midlet (eller selvfølgelig ethvert annet trinn under prosessen) forårsaker omdannelse av Cr(VI) til Cr (III).

Det foretrukne herdeaktive middel er svovelsyre. Det kan være i konsentrert eller vandig form. Batteristyrke (30:70) eller mer konsentrert (50:50) vandig svovelsyre er ofte passende. En relativt konsentrert syre kan være foretrukket hvis den essensielt homogene blanding til hvilken det tilsettes, har et høyt fuktighetsinnhold. Hvis vandig syre blir brukt, er detønskelig ikke å fortynne den øyeblikkelig før tilsetning til den essensielt homogene blanding, fordi denøyeblikkelige ekso-terme varme kan gjøre de resulterendebriketter for skjøre. Mengden av brukt svovelsyre, kalkulert som ^SO^, er fortrinnsvis fra 0,3 til 2, f.eks. 0,5-1, vekt% basert på vekten av brenselmaterialet.

I det tredje trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen formes blandingen dannet ved tilsetning av det herdeaktive middel før bindemidlet har herdet. For å omgå lokalisert herding er det foretrukket at blandingen blir godt blandet under tilsetningen av midlet og opp til formingspunktet.

Det er antatt ovenfor at nærværet av vann i den essensielt homogene blanding fremmer god dispersjon av komponentene,

og også effektiv blanding av brenselmaterialet og bindemidlet. Vi tror at vann også kan influere på hastigheten av utgangsdan-nelse av den nye binding slik at kullstøvet og bindemidlet kan tvers igjennom og kraftig blandes og fødes til en briketteringspresse mens det er mykt. Når de tas ut fra pressen kan brikettene være bemerkelsesverdig faste slik at, hvis ønsket, kan de fylles direkte i sekker eller, for eksempel manuelt skuffes og transporteres vekk fra pressen.

Det er viktig at det herdeaktive middel ikke skal forårsakeøyeblikkelig herding av bindemidlet, men det er et foretrukket trekk ifølge oppfinnelsen at en brikett kan dannes ved forming, med tilfredsstillende ny styrke, på grunn av at herdereaksjonen er i det vesentlige fullstendig etter fra 60, og ofte etter 30, minutter fra tilsetningen av det herdeaktive middel. Ved "i det vesentlige fullstendig" mener vi at i en gitt perio-de er brikettene fremstilt ifølge fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen i det minste selvbærende, og kan ikke knuses under en vekt på 50 kg. Med andre ord, innen 1 time har brikettene motstand mot både trykk og slag som er slik at de med én gang motstår ødeleggelse ved løs bevegelse og stabling. Selv om herding kan fortsette, med videreøking i styrken i to dager eller mer etter dannelse, er det den tidlige styrken til brikettene som er av spesiell verdi i den praktiske anvendelse av fremgangsmåten.

Ved hjelp av eksempel i hvilket kullstøv, lignosulfonat, dikromat og svovelsyre er gitt med hensikt bare for å illust-rere, kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres ved først å danne en oppslemming eller annen vandig sammensetning av del av lignosulfonatet i vann, kraftig blanding av oppslemmingen med en tørr blanding av kullstøv og det gjenværende lignosulfonat (uten å tørke støvet), tilsette dikromat før eller, fortrinnsvis etter, den tørre blanding og vandig blanding er blandet, og deretter sprøyte på svovelsyre. Alternativt, men mindre foretrukket, på grunn av at herdingen kan bli for hurtig, kan dikromatet først bli tilsatt samtidig med svovelsyren (eller kromsyre kan bli brukt istedenfor begge).

Disse trinn av den illustrerende fremgangsmåte kan faktisk være ganske enkelt å utføre ved først å blande noe ekstra vann som kan være ønsket med støvet, f.eks. i 5-10 minutter. Ligno-sulf onatet blir deretter tilsatt, og blandet i fra 10 til 30 minutter, avhengig av graden av klumping i blandingen. En sta-bil blanding kan oppnås, ved dette trinn. Natriumdikromat blir deretter tilsatt, under kraftig røring, f.eks. fra 5 til 60 sekunder, og syren blir deretter sprøytet på under kontinuerlig

blanding.

Ved påføring av syren kommer til syne en reaksjon, og en eksoterm varme i løpet av sekunder. Avhengig av omgivelsesbe-tingelsene kan det være ønskelig å varme eller isolere blanderen, for å forhindre eller redusere varmetap. Omgivelsesbe-tingelser, med temperaturer fra 5 til 30°C, er tilfredsstillende. Det er spesielt ønskelig at kraftig blanding bør utfø-res under både dikromat- og svovelsyre-tilsetningene. Den nød-vendige grad av blanding kan utføres ved å bruke en piskeblander. Den herdende blanding blir deretter brikettert.

Fremgangsmåte-sekvensen kan, selvfølgelig, justeres til å utføres på en i linje kontinuerlig basis for løsproduksjon. I en illustrerende sekvens ved å bruke de illustrerende materialer passerer antrasittstøv oppover et oppovergående transport-bånd og helles ved hjelp av et traktmateapparat inn i en knuse-maskin. Støvet blir knust og deretter transportert ved hjelp av et belte via dirigeringsventiler inn i separate lagringsrom. Det knuste støv blir tatt fra et eller flere rom som ønsket og transporteres ved hjelp av et belte til en veie-enhetslagrings-trakt. Støvet blir veiet i på forhånd beregnede mengder og transportert ved en videre transportør inn i et før-blandekam-mer hvor vann er tilsatt til et automatisk kontrollert nivå. Lignosulfonat lagret i en matetrakt blir deretter innført via nok et belte inn i før-blanderen, og den essensielt homogene blanding av støv og lut blir tillatt å passere fra før-blanderen, via nok et belte inn i en før-blandings-oppholdstrakt. En roterende arm transporterer blandingen opp på et belte over hvilket er plassert en luke som deler i en videre trakt, via en transportrenne, en mengde av blandingen beregnet ved en vekt-sensor som deretter forårsaker at luken åpnes og ikke-avledet blanding kan passere nedover beltetransportøren og resykliseres til før-blandings-lagertrakten. Den på forhånd beregnede mengde av blanding i trakten passerer til en endelig blander i hvilken kraftig røring blir utført, mens dikromat og deretter syre blir tilsatt. Herdeblandingen passerer via en videre belte-transportør til en brikettpresse som passende består av motsatt roterte ruller som har passende formede hakk som beregner formen og størrelsen til brikettene.

Brikettene faller eller utstøtes fra rullene og passerer langs en utvidet innelukket transportør, utgangen til hvilken samarbeider med en transportørtype-pakkemaskin slik at brikettene blir direkte pakket i sekker. Alternativt blir brikettene satt på et transportbelte som beveger dem til en første lag-ringsbinge, fra hvilken de kan fjernes ved f.eks. mekanisk skuffing etter omtrent 1 time, og deretter stablet i store lag-ringstanker eller -stabler.

Fordelene ogønskelige trekk ifølge foreliggende oppfinnelse kan oppsummeres som omgåelse av behov for på forhånd å tørke fuktighetsinneholdende partikkelbrensel, hurtig herding av brikettene, og deres letthet overfor antennelse, styrke og vannmotstand. Videre opprettholder brikettene sin form ved brenning, som betyr at det ikke er noe gjennomfall i et peis-gitter.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle

deler er i vekt.

EKSEMPEL 1

5 deler lignosulfonat blir tørrblandet med 100 deler ant-rasittstøv (3 mm og mindre kornstørrelse) som har et fuktighetsinnhold på 4 vekt%. 5 deler lignosulfonat blir blandet med 5 deler vann til å danne en oppslemming. 2 deler natriumdikromat blir satt til, og blandet inn i oppslemmingen. Den tørre blandingen blir kraftig blandet med oppslemmingen, og deretter blir 3 deler svovelsyre (batteristyrke) sprøytet inn i den resulterende blanding. En eksoterm reaksjon blir straks synlig.

Den resulterende blanding blir ført inn i en presse i hvilken briketter blir presset ut. Brikettene har tilfredsstillende motstand mot både trykk og slag innen 1 time. I det samme trinn ble ikke briketter valgt tilfeldig og kastet mot en vegg fra en avstand på omtrent 4,5 m brukket.

EKSEMPEL 2

Fremgangsmåten i eksempel 1 blir fulgt, unntatt at den totale mengde av lignosulfonat er redusert til 6 deler pr. 100 deler antrasittstøv.

EKSEMPEL 3

2 deler pulverisert kalsium-lignosulfonat blir blandet med 100 deler antrasittstøv i en blander. 8 deler vandig ammonium-lignosulfonat (bestående av 4 deler tørr ammoniumlignosulfonat og 4 deler vann) blir tilsatt til blanderen, ved videre blanding, fulgt av 1,5 deler natriumdikromat. Etter blanding for å danne en homogen blanding ble 3,5 deler vandig svovelsyre (50:50) sprøytet på blandingen, og blandingen blir fortsatt.

Blandingen blir deretter fødet ved hjelp av en skrue til fødepannen i brikettpressen, hvor brikettene blir formet og presset til ønsket størrelse.

EKSEMPEL 4

22 7 kg antrasittstøv som har et fuktighetsinnhold på omtrent 3 vekt% blir knust til 3 mm og under (kornstørrelse).

6,8 kg vann blir tilsatt til det knuste støv og blandet i 5

til 10 minutter, noe som øker fuktighetsinnholdet til 6 vekt&.

14,5 kg ammonium-lignosulfonat og 3,6 kg kalsium-lignosulfonat blir blandet sammen. Disse materialer blir oppnådd i pulverform under handelsnavnene Borresperse og Borresbond fra Borregaard Industrier i Norge. Det tørre pulver (8 vekt% av

støvet) blir tørrblandet med det fuktede støv i 30 minutter.

Støv/lignosulfonat-blandingen blir innført i et trau som inneholder en piskeblander og kraftig blandet ved å rotere bladene til blanderen ved omtrent 100 opm, under omgivelses-trykk og omgivelsestemperatur på omtrent 6°C. 0,9 kg natriumdikromat blir innført over lengden (ca. 1 m) og bredden (ca.

5 cm) av trauet, og omtrent 30 sekunder senere blir 0,9 kg batteristyrke-svovelsyre (30 % H2S04:70 % 1^0) sprøytet over trauet. En eksoterm reaksjon blir observert. Herdeblandingen blir overført ved en skrue-transportør til en briketteringspresse

som har en rullehastighet på 8 opm og et rulletrykk på 12,4 MPa, til å fremstille egglignende briketter. Den indre temperatur til en brikett, øyeblikkelig etter pressing, var 36°C. Gjennomsnittsvekten på fire briketter var 3 7 g. Brikettene hadde god utgangsstyrke og en knusestyrke i det minste så god som kommersielt tilgjengelig karbonisert brenselsbriketter.

EKSEMPEL 5

Fremgangsmåten i eksempel 4 blir fulgt, med unntak av at støvet har et utgangsfuktighetsinnhold på 4 % og vann blir satt til et totalt fuktighetsinnhold på 5 %. Den totale mengde av lignosulfonat er mindre; 10,9 kg ammonium-lignosulfonat og

4,5 kg kalsium-lignosulfonat blir brukt. Mengdene av natriumdikromat og batteristyrke-svovelsyre er henholdsvis 1 kg og 1,1 kg.

Den indre brikett-temperatur var etter pressing 38°C.

Gjennomsnittsvekten på fire briketter var 37,1 g.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et brennbart, formet legeme, som består i å lage en essensielt homogen blanding av et partikkelbrenselsmateriale og et herdbart bindemiddel; å tilsette til den essensielt homogene blanding et middel som forårsaker eller akselererer herding, in situ; og forme den resulterende blanding før bindemidlet har herdet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 i hvilken brenselsmate-riale har et fuktighetsinnhold opp til 12 vekt%.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, i hvilken blandingen inneholder fra 2 til 10 vekt% vann, basert på vekten av brenselmaterialet.

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken bindemidlet omfatter et lignosulfonat.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken blandingen omfatter et dikromat.

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken midlet er i stand til å reagere med en bestanddel av blandingen.

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken tilsettingen av midlet forårsaker en eksoterm reaksjon in situ.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken midlet er svovelsyre.

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken herdereaksjonen er i det vesentlige fullstendig innen 60 minutter fra tilsettingen av midlet.

10. Fremgangsmåte' ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken brenselmaterialet er kull.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et brennbart, formet legeme, som omfatter å danne en essensielt homogen blanding av partikkelkull, 5 til 12 vekt% lignosulfonat og 2-8 vekt% vann, hvor prosentandelene er basert på vekten av kullet; tilsetting fortløpende til den essensielt homogene blanding fra 20 til 35 vekt%, basert på vekten av lignosulfonat, av et alkalimetall-dikromat, og deretter fra 0,3 til 2 vekt% vandig svovelsyre, beregnet som I^ SO^ med hensyn til vekten av kullet; og former den resulterende blanding før lignosulfonatet har herdet.

12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, i hvilken brenselmaterialet er antrasittstøv.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, i hvilken brenselmaterialet er antrasittstøv og de respektive prosentdeler av ligno-sulf onat, vann, dikromat og svovelsyre er 6-8, 6-8, 1,5-3 og 1,5-2, på den samme basis som i krav 11.

14. En brenselbrikett som omfatter et partikkelbrensel-materiale og et bindemiddel som er reaksjonsproduktet av et lignosulfonat, et dikromat og svovelsyre.

15. En "røkfri" brikett ifølge krav 14 eller fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge krav 12 eller krav 13.