NO845263L - Anordning for aa sammenkoble en kjetting og en vaier - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å sammenkoble en kjetting og en vaier. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en anordning som muliggjør at den kan passere over et hjul, en skive eller et ankerspill uten at vaieren utsettes for for store påkjenninger. Anordningen omfatter et hus som hovedsakelig har ytre form som en del av en kule og som har to gjennomgående koaksiale åpninger på tvers av husets hovedakse, for innføring av tapper for å koble en bøyledelsving-bart til huset, idet et kjettingledd kan kobles til bøyle-delen, samt midler for å koble et endeelement på vaieren til huset.

Etter hvert som det tas i bruk store fartøyer for spesielle formål, særlig fartøyer for offshore boring eller andre flytende konstruksjoner, har det blitt vanlig praksis å benytte forankringssystemer som omfatter flere forholdsvis lange ankerliner som hver omfatter en tung ankerkjetting som er koblet til en vaier. For å kunne håndtere slike ankerliner har det blitt foreslått forskjellige metoder og innretninger, og disse er benyttet med varierende grad av suksess. Det er således vanlig kjent å benytte sammensatte hjul eller skiver som har et indre spor dimensjonert for anbringelse av vaieren, samt et ytre spor, som har utsparinger, dimensjonert for å oppta kjettingen. I noen tilfeller har det vært foreslått å benytte enkle armforbindelser mellom ankerkjettingen og vaieren, men bøyekreftene i vaieren i sammenkoblingen har vist seg å være for store til at et slikt arrangement kan bli helt tilfredsstillende. Følgelig har det vært foreslått mange spesielle anordninger, men mange av disse har begrensninger, slik som at anordningen må orienteres på en spesiell måte før den passerer hjulet eller skiven.

Norsk utlegningsskrift nr 131.848 viser en anordning som angitt innledningsvis. I den kjente anordning har bøyledelen hovedsakelig en ytre form som en del av en kule (noe mer enn en halvkule), og endeleddet på kjettingen er koblet til bøyledelen enten ved at endeleddet eller et stangparti på bøyledelen har vært delt opp og deretter sammensveiset etter sammenhekting av endeleddet og stangpartiet. Videre er den kjente anordning basert på at vaierenden og endeelementet på denne kan svinge om to akser i forhold til bøyledelen, etter prinsippet for et kardanledd, idet huset følger svingebeve-gelsen av endeelementet om den ene akse, mens endeelementet svinger i forhold til huset om den annen akse. Kjettingen inntar ingen vesentlig skråstilling i forhold til bøyledelen. Den kjente anordning er forholdsvis komplisert å montere, og utskifting av deler er tilsvarende komplisert. Sammenkobling av kjettingen og bøyledelen forutsetter, som nevnt, sveising etter sammenhekting, og kardanleddprinsippet medfører en mekanisk komplisert konstruksjon som er omstendelig å montere.

Med den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en anordning som ikke krever sveising for sammenkobling av kjettingen og bøyledelen, og som dessuten muliggjør enkel montering av vaierens endeelement og bøyledelen i huset.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at huset har en aksial åpning på tvers av de koaksiale åpninger, hvilke aksiale åpning omfatter et sylindrisk parti for anbringelse av endeelementet og et innsnevret parti som enden av vaieren rager gjennom, idet endeelementet er en sylindrisk hylse med to diametralt motstående, plane flater som vender mot hver sin av de koaksiale åpninger, og at tappene som er innført i åpningene har sine indre ender nær de plane flater.

Den foreliggende oppfinnelse muliggjør sammenkobling ved at bøyledelen føres gjennom kjettingleddet før bøyledelen festes til huset ved hjelp av tappene.

Et vesentlig trekk ved den foreliggende oppfinnelse er de plane flater på endeelementet. Disse flater samvirker med tappene, som derved får en dobbeltfunksjon, nemlig å virke som hengselbolter for bøyledelen, og å holde endeelementet på plass i huset. Dette innebærer en meget enkel montering av hylsen og bøyledelen.

Den foreliggende oppfinnelse er således basert på at det hovedsakelig er kjettingen som skråstilles i forhold til huset og dette skjer enten ved at bøyledelen svinger om tappene eller at endeleddet på kjettingen glir langs bøyledelen.

For at vaieren ikke skal skades selv om den avbøyes noe i forhold til endeelementet kan det innsnevrede parti av den aksiale åpning i huset være avrundet i den ende som vaieren rager ut gjennom.

For at ytterflatene av huset og bøyledelen i størst mulig grad skal danne sirkelform, sett vinkelrett på den felles akse til tappene, har huset og bøyledelen tilnærmet samme dimensjon i retning langs aksen til tappene. Derved unngås det en overgang mellom huset og bøyledelen som kan bevirke utilsiktet fasthaking av anordningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av et eksempel, vist på de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser en anordning i henhold til oppfinnelsen, sett

fra siden.

Fig. 2 viser, deivis i snitt, anordningen vist i fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. 2.

Fig. 5-8 viser hvordan anordningen, tilkoblet en kjetting og en vaier, kommer i kontakt med en skive i forskjellige stillinger når anordningen passerer skiven. Fig. 9 viser et utsnitt av en skive eller et hjul som en anordning i henhold til oppfinnelsen kan passere i anlegg mot. Fig. 10 er en grafisk fremstilling av variasjonen i strekk i de stillinger som er vist i fig. 5-8. Fig. 1 og 2 viser en anordning 10 i henhold til oppfinnelsen, sett fra to forskjellige sider, koblet henholdsvis til en kjetting 12 og en vaier 14. Anordningen 10 omfatter et hovedsakelig halvkuleformet hus 16 som har en åpning 18. Denne åpning rager aksialt gjennom huset, vinkelrett på den plane siden av halvkulen. Med andre ord rager åpningen 18 gjennom midten av huset 16, og munner ut på toppen av den halvkuleformede flate. Huset 16 er videre utstyrt med en halvsirkelformet bøyledel 20 som kan festes til den plane siden av huset 16. Bøyledelen 20 er innrettet til å tres inn på endeleddet til kjettingen 12, for å koble kjettingen til anordningen 10.

Som vist i fig. 1 og 2, er åpningen 18 avrundet mot utsiden av huset, og avtar innover til et sirketformet tverrsnitt som er tilstrekkelig stort til innføring av vaieren 14, hvoretter åpningen går over i et sylindrisk hulrom 22 inne i huset 16. Et endeelement 24 er innrettet til å innføres i hulrommet 22. Endeelementet 24 har et konisk, indre hulrom for innføring av vaieren 14. Enden av vaieren 14 inne i elementet 24 er opptvinnet, og holdes på plass av et fyllmaterial (se fig. 3 og 4). På denne måte hindrer endeelementet 24 at vaieren 14 kan trekkes ut av anordningen 10. Endeelementet 24 er videre utstyrt med et par plane flater 26 og 28 på innbyrdes motsatte sider ved den ene ende, slik at -tapper 30 og 32 kan ligge mot flatene og hindre at endeelementet 24 og vaieren 14 kan dreie i forhold til huset 16 samt beveges ut fra den plane siden av huset.

Tappene 30 og 32 er ført gjennom koaksiale åpninger i enden av bøyledelen 20 og åpninger i huset 16, og utgjør således midler som danner sammenkobling. To små splinter 34 og 36 benyttes for å holde tappene på plass.

For å koble sammen anordningen vist i fig. 1 - 4 føres først vaieren gjennom åpningen 18 slik at den rager ut fra den plane siden av huset 16. Enden av vaieren føres deretter gjennom åpningen i endeelementet 24, hvoretter trådene i vaieren tvinnes opp slik at enden av vaieren får øket dimensjon, hvoretter den opptvinnede del av vaieren trekkes tilbake inn i det koniske hulrom i endeelementet 24. Deretter fylles hulrommet i bunten av trådender med et flytende fyllmaterial, slik som smeltet metall eller en plast, hvoretter fyllmaterialet størkner. De løse ender til trådene i vaieren som rager ut fra endeelementet 24 kappes av, og elementet trekkes inn i hulrommet 22. Deretter tres bøyle-delen 20 gjennom endeleddet på kjettingen 12, og åpningene i endene av bøyledelen 20 innrettes etter åpningene i huset 16, for innføring av tappene 30 og 32. Vaieren og endeelementet 24 dreies deretter i hulrommet 30 og 32. De små splintene 34 og 36 settes på plass, og sammenkoblingen er derved fullført.

Under bruk (se fig. 5-8) ligger den hovedsakelig halvkuleformede ytterflaten til huset 16 mot den ytre omkrets av den skive 40 som kjettingen, anordningen og vaieren skal passere. Mens anordningen ligger mot det ytre spor 42 med hovedsakelig halvsirkelformet tverrsnitt (se fig. 9), beveger kjettingen 12 og vaieren 14 seg i et indre, mindre spor 44 i den samme skiven, innerst i det ytre spor 42. Fordi det indre og ytre spor i skiven har omtrent samme diameter, er variasjonen i strekket i vaieren, pga vektarmen, når kjettingen, anordningen og vaieren passerer skiven, liten. Dette fremgår av fig. 5-9.

Når anordningen 10 kommer i berøring med det ytre spor 42 i skiven 40, slik som vist i fig. 5 (stilling 1) er spenningen ved det viste avvik på omtrent 60° fra vertikalretningen konstant (ved en bestemt belastning). Når anordningen passerer skiven vil endringen av den effektive vektarm som skyldes forskjellen i diameter mellom det indre og ytre spor bevirke en økning av spenningen til en maksimal verdi (fig.

6, stilling 2). Når anordningen 10 fortsetter rundt det ytre spor vil spenningen passere den konstante verdi, og kommer deretter til et minimum (se fig. 7, stilling 3). Når anordningen forlater skiven og kjettingen ligger i det indre

spor, vil spenningen, ved konstant belastning, blir den samme som da vaieren befant seg i det indre spor (fig. 8, stilling 4). Fig. 10 illustrerer spenningsforandringen når anordningen passerer en skive. På grunn av den forholdsvis lille forskjell i diameter mellom det indre og ytre spor (liten endring av vektarm), er spenningsendringen liten. Ettersom utmatting av vaieren"snarere skyldes variasjon i spenning enn den største verdi av spenningen vil brukstiden for vaieren ved bruk av en anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse bli tilsvarende lang.

Claims (3)

1. Anordning for å sammenkoble en kjetting og en vaier, omfattende et hus (16) som hovedsakelig har ytre form som en del av en kule og som har to gjennomgående koaksiale åpninger på tvers av husets hovedakse, for innføring av tapper (30,32) for å koble en bøyledel (20) svingbart til huset, idet et kjettingledd kan kobles til bøyledelen, samt midler for å koble et endeelement (24) på vaieren til huset,karakterisert vedat huset (16) har en aksial åpning (18) på tvers av de koaksiale åpninger, hvilken aksiale åpning omfatter et sylindrisk parti (22) for anbringelse av endeelementet (24) og et innsnevret parti som enden av vaieren (14) rager gjennom, idet endeelementet er en sylindrisk hylse med to diametralt motstående, plane flater (26,28) som vender mot hver sin av de koaksiale åpninger, og at tappene (30,32) som er innført i åpningene har sine indre ender nær de plane flater (26,28).

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat det innsnevrede parti av den aksiale åpning (18) er avrundet i den ende som vaieren (14) rager ut gjennom.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat huset (16) og bøyledelen (20) har tilnærmet samme dimensjon i retning langs aksen til tappene (30,32).