NO845094L - Krengningsmaaler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret måleanordning som kan bli anvendt for å bestemme vinkelen som jordens totale elektromagnetiske feltvektor utgjør med den horisontale plantangenten til overflaten for jorden ved et gitt sted, av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Et antall elektromagnetiske teknikker er velkjente ved geofysisk undersøkelse. En slik metode for geofyskisk undersøkelse er jordmagnetismemetoden. Det er vekjent at naturlige elektromagnetiske felt i jordens atmosfære genererer elektriske strømmer under jordens overflate. Disse strømmene, kjent som jordstrømmer, genererer igjen tilknyttede magnetiske felt, hvis effekter kan bli målt ved overflaten.

Ved jordmagnetismemetoden blir impedansen til elektromagnetiske jordfelt av ekstern opprinnelse bestemt ved å utføre målinger på jordens overflate. Tre retnings-magnetometere er anbragt langs to perpendikulære horisontale akser og en vertikal akse for å måle variasjoner ved det magnetiske feltet, hvilket felt generelt er betegnet med symbolet H. To horisontale dipolantenner er anbragt for å måle variasjoner i det elektriske feltet, hvilket felt er generelt betegnet med symbolet E. Den anvendte magnetometertypen og den nødvendige antennelengden er avhengig av frekvensområdet som er av interesse.

Den matematiske basisen for jordmagnetismemetoden er beskrevet av Louis Cagniard i en artikkel "Basic Theory of the Magneto-Telluric Method of Geophysical Prospecting" i Geophysics, volum 18, nr. 2, side 605-635, 1953. Det er velkjent at et bestemt forhold finnes mellom ortogonal-komponentene til jordens magnetiske felt og ortogonal-komponentene til jordens elektriske felt. Dette forholdet tillater vurdering av jordens impedans relativt i forhold til forskjellige elektromagnetiske frekvenser. En tolkning av frekvensavhengigheten tillater en vurdering av dybden, til hvilken den elektromagnetiske energien trenger ned i jorden. Ved jordmagnetismemetoden blir variasjoner ved disse feltene over større frekvensområde, da målt av tre magnetometere og to dipolantenner, anvendt for å utlede jordresitivitetsinformas jon fra grunne dybder til dybder som overskrider 9 144 m.

Et av forhøyende bestemte jordmagnetismemetoden er avviket fra horisontal til jordens naturlige magnetiske feltvektor. Denne vertikale vinkelen, vinkelavviket fra horisontaltangentplanet i forhold til jordens overflate blir ofte henvist til som "krengning". Krengningen er nyttig for å indentifisere tilstedeværelsen av uregelmessigheter i ledeevnen ved jordens overflate.

En annen elektromagnetisk teknikk for geofysisk undersøk-else er AFMAG (audiofrekvensmagnetisme) metoden. AFMAG metoden kan bli praktisert på land, men er oftere anvendt for undersøkelse fra luften i stor skala. Som beskrevet i US-patent nr. 3 568 048 gjør denne metoden generelt bruk av to detekteringsspoler montert med deres akser perpendikulært i forhold til hverandre, idet hver akse dessuten er en vinkel på 45° i forhold til horisontalplanet. Når den naturlige magnetiske feltvektoren blir skråstilt over eller under horisontalplanet er spenningen indusert i en av spolene større enn den indusert i den andre spolen. Forholdet mellom de to spolespenningene ble bestemt ved hjelp av hellingsvinkelen for den magnetiske feltvektoren.

De magnetiske feltkomponentene målt ved AFMAG metoden er i lydfrekvensområdet med komponenter av spesielle interesse i området fra 100 til 2 000 perioder pr. sekund. Dybden på det elektromagnetiske feltet som trenger inn i jorden er uheldigvis inverst i forhold til frekvensen til slike felt. P.g.a. de relativt høye målte frekvensene vil denne metoden kun detektere uregelmessigheter relativt tett opp

mot jordens overflate.

AFMAG metoden er som ovenfor nevnt generelt anvendt for rekognoseringundersøkelse av svært store områder, hvor den ønskede informasjonen angår underjordiske strukturer relativt tett opptil jordens overflate. Dersom det er ønske-lig å samle data med hensyn til den elektriske strukturen for området under jorden til en dybde på 600 m eller mer kan jordmagnetismemetoden bli anvendt. De kompliserte in-strumentene som er nødvendig for å samle informasjonen ved slike dybder ved anvendelsen av jordmagnetismemetoder kan imidlertid medføre i kostnader større enn hva som kan rettferdiggjøres med mindre området som er undersøkt er svært lite, f. eks. mindre enn ca. 13 km . Til nå har ingen anordninger som er billig i drift for å være tilgjengelig for å kartlegge elektriske strukturer til områder under jordens overflate til dybder opptil 600 m over et område som dekker ca. 250 km eller mer.

Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter to store detekteringsspoler montert ved rette vinkler i forhold til hverandre i form av en omvendt T. Spolene er konstruert for å måle de svært svake naturlige elektromagnetiske feltene ved et visst frekvensområde med nøy-aktigheten nødvendig for geologisk tolkning, mens den opp-rettholder den ubetydelige størrelsen nødvendig for å være bærbar. Spolene er avstemt med parallelle kondensatorer til en toppfølsomhet ved en frekvens på omkring 5 Hz.

Signalene fra hver spole blir matet til en separat elektronisk krets konstruert for fullstendig å forsterke signaler under en frekvens på omkring 10 Hz mens den demper signaler høyere enn 30 Hz. Båndbredden reduseres ved likestrømmen ved den lave frekvensenden. Utgangen til hver elektronisk krets blir omformet ved en rekke like-strømspulser og blir så lagret ved en stor utgangskonden-sator. Forholdet mellom utgangene til de to utgangskon densatorene er tangenten til krengningen eller vinkelen for den totale magnetiske feltvektoren relativ i forhold til horisontaltangentplanet på overflaten til jorden ved målestedet.

Ved utførelsen av målingene blir anordningen anbragt slik at en spole er hovedsaklig parallell med tangentplanet til jordens overflate og den andre spolen er perpendikulært på den til planet. Ved å foreta to målinger ved hvert sted, en med spolen parallell i forhold til jordens overflate innrettet i en generelt nord-syd retning og en med spolen innrettet 90° fra dens innretting i løpet av den første målingen eller i en generell øst-vest retning kan vertikalvinkelen og den relative styrken på den totale magnetiske feltvektoren bli beregnet. Vertikalvinkelen til den totale magnetiske feltvektoren, krengningen, angår direkte resitivitets og konduktivitetslegemene som utgjør den elektriske strukturen til jorden under opptegnings-stedet.

Hele anordningen er liten nok til å kunne på en enkel måte bli boret av en person. P.g.a. dens ubetydelige størrelse kan anordningen bli anvendt for rekognoseringsundersøk-elser tatt med målinger langs veier og andre områder tilgjengelig for allmennheten. Krengeren kan bli anvendt for å kartlegge elektriske strukturer til jorden i dybder på opptil 609 m i sedimentærbassengomgivelsene som ofte blir betraktet som undersøkelsessteder for underjordiske hydro-karbonavleiringer. Den tilveiebragte informasjonen ved bruk av anordningen kan spesielt være nyttig ved kartlegging av steder med skorsteiner eller endringer i den underjordiske bergarten p.g.a. hydrokarbonlekkasjer. Disse skorsteinene og endringene kan indikere tilstedeværelsen av hydrokarboner under jordens overflate.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et riss av en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser skjematisk et elektrisk diagram av en forsterker/aktiv diodekrets egnet for bruk ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser skjematisk og delvis i et blokkdiagram den elektriske kretsen til en utførelsesform for foreliggende oppfinnelse.

Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er fremstilt av tre hoveddeler, dvs. to store generelt sylindriske detektorspoler montert perpendikulært i forhold til hverandre og forsterker/aktiv diodekrets. Fig. 1 viser en ut-førelse av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Omhyllingsdelene 10a, 10b såvel som omhyllingen 15, som beskrevet nærmere nedenfor, og andre deler av anordningen kan være fremstilt av et hardt, ikke magnetisk materiale, slik som plast.

Ikke magnetiske materiale er valgt p.g.a. at tilstedetil-værelsen av metallomhyIlinger opp mot spolene ville kunne forvrenge indikasjonen av jordens elektromagnetiske felt når målt av spolene. To detektorspoler lia, 11b er montert i respektive omhyllinger 10a, 10b. Spolene er montert ved rette vinkler i forhold til hverandre i form av en omvendt T. Den T-formede anordning er valgt for å gjøre koblingen mellom spolene til et minimum.

Endepanelene 12 kan være festet til enden av omhyllingen 10b for å øke stabiliteten til anordningen når anbragt på en flat overflate. Omhyllingne 15 montert på omhyllingen 10b ved vinkelen dannet av forbindelsen mellom omhylling- ene 10a og 10b opptar elektroniske kretser for anordningen. Spolene lia, 11b er forbundet med elektroniske kretser med skjermede ledninger 14 (fig. 3), idet skjerm-ene er jordet. Funksjonen til tilbakestillingsknappen 51, strømforsyningsbryterene 52 og 55, voltmeter 53, og velge-bryteren 54, som alle er vist på fig. 1 vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Ved den foretrukne utførelsesformen er hver spole lia og 11b viklet med 3 200 omdreininger av kobbertråd nr. 22 på en kjerne. Lengden til hver spole er 38 cm. Hver kjerne har en ikke-metallisk form, slik som PVC-rør med en diameter på 6,35 cm fylt med 24 stenger med en diameter på 1,27 cm og med et materiale av en magnetisk følsomhet på 8000 eller mer, slik som ferritt eller mumetal. Rommene mellom stengene er fylt med epoksy. Selv om den foretrukne utførelsesformen innbefatter en kjerne bestående av 24 stenger med en diameter på 1,27 cm i en ikke-metallisk form med en diameter på 6,35 cm kan kjernen også være fremstilt av et helt metallisk element eller en rekke med stablede plater med den totale lengden med diameteren til formen anvendt ved den foretrukne utførelsesformen.

Spolene konstruert på denne måten er så små at anordningen ifølge oppfinnelsen lett kan bli boret av en person. Spolen konstruert på denne måten er også følsom på små endringer som 0,01 gamma i jordens elektromagnetiske felt ved en frekvens på 8 Hz. Dette 8 Hz konstruksjonspunktet er valgt p.g.a. tilstedeværelsen av en 8 Hz topp ved jordens naturlige elektromagnetiske felt.

Fig. 2 viser skjematisk forsterker/aktiv diodekretsen til anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Kun den detaljerte kretsen for spolen lia er vist, idet kretsen på spolen 11b er et kopi av denne. Spolen lia er avstemt med parallelle kondensatorer 16 til å ha en toppfølsomhet ved omkring 5 Hz. Grunnen for å avstemme spolene til denne 5 Hz toppfølsomheten skal bli beskrevet nærmere nedenfor.

Den avstemte spoleutgangen blir matet til de positive inngangsklemmene 3a og negative inngangsklemmene 2a til operasjonsforsterkeren 23 via kondensatoren 17 av motstandene 18. Kondensatorene 17 tilveiebringer en fase-justering slik at strømmen og spenningen utfra spolen er i fase ved inngangen til operasjonsforsterkeren 23. Den positive inngangsklemmen 3a til operasjonsforsterkeren 23 er jordet via motstanden 24. Operasjonsforsterkeren 23 får sin driftsspenning fra en konvensjonell 9 volts strøm-forsyning 28 (fig. 3) via klemmene 4a og 7a. Kondensatoren 19 er anbragt over terminalene la og 8a til operasjonsforsterkeren 23 for å filtrere ut høye frekvensspisser.

Tilbakekoblingsmotstanden 25 mellom utgangsklemmen 6a og den negative inngangsklemmen 2a til operasjonsforsterkeren 23 justerer forsterkningsnivået for kretsen. Kondensatoren 26 anbragt parallelt med motstanden 25 tilveiebringer ytterligere filtrering av de høye frekvensspissene. Utgangen til operasjonsforsterkeren 23 kan bli målt ved testpunktet 27 som er forbundet med utgangen via motstanden 30.

Utgangen til operasjonsforsterkeren 23 er forbundet med den negative inngangsklemmen 2b til operasjonsforsterkeren 31 via motstanden 32. Den positive inngangsterminalen 3b til operasjonsforsterkeren 31 er forbundet med potensiometeret 35. Potensiometeret 35 er forbundet med 9 volts strømforsyningen via motstandene 36 og 37. Potensiometeret er anordnet for å tillate justering av operasjonsforsterkeren 31 for å gi en drift med minimal støy og maksimal signal ut. Motstandene 36 og 37 har til formål å redusere spenningsområdet tilgjengelig over potensiometeret 35 til området nødvendig for justering av operasjonsforsterkeren 31. Den positive inngangsklemmen 3b til operasjonsfor sterkeren 31 er forbundet med jord via motstanden 40. Kondensatoren 41 er forbundet over klemmene lb og 8b til operasjonsforsterkeren 31 for å filtrere ut høye frekvensspisser. Strømforsyningen blir tilført klemmene 4b og 7b tilhørende operasjonsforsterkeren 31 fra 9 volts strømfor-syningen .

Utgangsklemmen 6b til operasjonsforsterkeren 31 er forbundet med dioden 42. Dioden 42 er anordnet i tilbake-koblingskretsen til operasjonsforsterkeren 31 slik at dioden 42 vil virke som en aktiv diode, som omformer vekselsignalet ved = dens inngang til en rekke like-strømspulser uten hensyn til styrken på vekselsstrøms-inngangssignalet. Tilbakekoblingsmotstanden 45 og den variable motstanden 48 forbundet mellom utgangsklemmen til dioden 42 og den negative inngangsklemmen 2b til operasjonsforsterkeren 31 styrer nivået for forsterkningen over den delen av kretsen. En variabel motstand 48 er anordnet slik at forsterkningen av en anordning og således dens utgang for et gitt inngangssignal kan bli kalibrert til det samme som utgangssignalet for en annen anordning som reaksjon på samme inngangssignal. En kondensator 46 er forbundet parallelt med en motstand 45 og en variabel motstand 48 for å tilveiebringe ytterligere filtrering av høyere frekvensspisser. En diode 42 omformer det for-sterkede tidsvarierende signalet fra spolen lia til en rekke med likestrømspulser. Utgangen til dioden 42 kan være målt ved prøvepunktet 43 som er forbundet med utgangen via motstanden 44. Utgangen er ført til utgangskondensatoren 47 via motstanden 50.

Komponentene til forsterker/aktiv diodekretsen beskrevet ovenfor er valgt slik at kretsen har en spesiell overføringsfunksjon som gir full forsterkning under en frekvens på 10 Hz med en reduksjon på tilnærmet 50 dB på 30 Hz. Ethvert signal detektert av spolene høyere enn 30 Hz blir således dempet mens signaler under 10 Hz blir fullstendig forsterket. Som beskrevet ovenfor er spolene lia, 11b avstemt til en toppf ølsomhet ved 5 Hz. Med spolene avstemt til denne frekvensen som virker i kombinasjon med kretsen som har en overføringsfunksjon som beskrevet ovenfor har anordningen den ønskede følsomheten ved den naturlige forekommende elektromagnetiske energitoppen ved 8 Hz mens den er tilstrekkelig ufølsom for forkvenser over 30 Hz for å tillate en drift nær strømf orsyningskilder på 50 Hz eller 60 Hz uten interferens.

Med henvisning til fig. 3 skal virkningen av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse bli nærmere forklart. Før det tas en måling blir tilbakestillingsmappen 51 aktivert. Ved å bevirke utladninger av utgangskondensatoren 47a og 47b til de to forsterker/aktiv diodekretser mot jord. Strømforsyningsbryteren 52 blir aktivert for å forbinde 9 volts strømforsyning 28 med operasjonsforsterkerene til de to kretsene. Signalene frembragt av spolene lia, 11b som reaksjon på elektromagnetiske felt i jorden blir forsterket og omformet til en rekke likestrømspulser med kretsen beskrevet ovenfor vist på fig. 2 og lagret i utgangskondensatoren 47a og 47b. Etter en kort tidsperiode, f.eks. 20 eller 30 sekunder, blir målingen avsluttet ved hjelp av bryteren 52 for å frakoble strømforsyningen til de elektroniske kretsene. Dette slår av operasjonsforsterkerene slik at ingen flere likestrømspulser blir sendt til utgangskondensatorene 47a, 47b. Spenningen over kondensatoren 47a, 47b, som har blitt bygd opp ved hjelp av likestrømspulsene, blir lest av på voltmeteret 53 som blir aktivert av strømforsyningen 28 via bryteren 55. Spenningen over hver utgangskondensatorer kan bli avlest ved å velge ønsket kondensator med velgerbryteren 54.

Ved normal, feltdrift blir første sett med målinger utført med anordningen anbragt slik at spolen 11b (fig. 1) er parallell med plantangenten på jordens overflate og inn rettet generelt i nord-sydretningen. Et andre sett målinger blir gjort med anordningen anbragt slik som spolene 11b er parallell med plantangenten i forhold til jordens overflate og innrettet 90° fra dens innretning i løpet av det første sett målinger eller ved den generelle øst-vest retning. Verdien for disse målingene blir kombinert med et enkelt antall ved å anvende vektoralgebra. Den vertikale vinkelen eller krengningen, bragt i forhold til nevnte antall kan så bli tolket for å forutsi overflate-resitiviteten til målingene på stedet ved å anvende velkjente prosedyrer fra de mer kompliserte elektromagnetiske elektrodene slik som jordmagnetismemetoden. Informasjonen tilveiebragt ved å anvende den anordning kan være spesielt nyttig ved kartlegging av steder med skorsteiner eller endringer av underjordiske bergarter fra hydrokarbonlekkasjer, hvis skorsteiner eller endringer kan indikere tilstedeværelsen av hydrokarboner under jordens overflate.

Det skal bemerkes at forskjellige endringer kan bli gjort ved konstruksjonsdetaljene fra de vist på tegningene og beskrevet her uten å avvike fra oppfinnelsens varme. Overføringsfunksjonen til forsterkerkretsen kan således f. eks. være valgt til å ha en smalere båndbredde. Forsterker/aktiv diodekrets kan dessuten også bli konstruert ved å anvende digitalkomponenter. Signalene fra de avstemte spolene ville bli ført gjennom analog/digital omformere før de blir matet til digital forsterker/aktiv diodekretser. Utgangen til slike kretser vil bli lagret ved å anvende digitale lagringsanordninger i stedet for kondensatorer.

Claims (16)

1. Bærbar anordning egnet for måling av vinkelen som det totale elektromagnetiske feltvektoren danner med den horisontale plantangenten til overflaten for jorden ved målepunktet, hvis vinkel er kjent som krengningen, karakterisert ved : første og andre detekteringsspole for frembringelse av signaler som reaksjon på jordens elektromagnetiske felt, idet hver av spolene er viklet med en ledende tråd og hver spole har to ender, idet spolen er anbragt ved rette vinkler i forhold til hverandre slik at ene enden av den første spolen er tilliggende midtseksjonen til den andre spolen, og innretning for å avstemme den første og andre spolen til en toppfølsomhet ved en frekvens på omkring 5 Hz, hvor anordningen kan være anbragt slik at en av spolene er generelt parallelle med horisontaltangentplanet i forhold til jordens overflate, idet den andre av spolene er per-pendikulær på nevnte plan, idet anordningen ved en slik orientering måler komponentene til det naturlige elektromagnetiske feltet fra jorden over et visst frekvensområde, idet målingene kan bli anvendt til å bestemme krengningen.

2. Bærbar måleanordning egnet for måling av magnetiske felt, karakterisert ved at det innbefatter: første og andre generelt sylindrisk detekteringsspole for generering av signaler som reaksjon på jordens elektromagnetiske felt, idet hver spole har to ender, idet spolene er montert ved rette vinkler i forhold til hverandre slik at enden av den første og andre spolen er nær opptil det langsgående senteret til den andre spolen, innretning for å avstemme spolene til en toppfølsomhet ved en frekvens på omkring 5 Hz, to elektroniske forsterkere, hver tilpasset til å for sterke signalet til en av spolene, innretning for å omforme signalrekken likestrømspulser, og innretning for å lagre likestrømspulsene, hvor anordningen kan bli anbragt slik at en av spolene er generelt parallelle med horisontaltangentplanet til jordens overflate, idet den andre av spolen er perpendi-kulær på planet, ved hvilke slik orientering av anordningen måler komponentene til den naturlige elektromagnetiske feltet for jorden over et visst frekvensområdet, hvilke målinger kan bli anvendt for å bestemme vinkelen som den totale elektromagnetisk feltvektoren danner med horisontalplanet til stedet for målingen.

3. Bærbar anordning egnet for måling av verdien for jordens elektromagnetisk felt, hvilke verdier kan bli anvendt for å bestemme vinkelen for den totale elektromagnetiske feltvektoren danner med horisontaltangentplanet til jordover-flaten ved målestedet, hvis vinkelen er kjent som krengning, karakterisert ved : første og andre generelt sylindrisk detekteringsspole for generering av signaler som reaksjon på jordens elektromagnetiske felt, idet hver spole har to ender, idet spolen er montert ved rette vinkler i forhold til hverandre slik at enden av den første og andre spolen er nær opptil det langsgående senteret til den andre av spolene, i det minste en kondensator forbundet parallelt med hver av spolene for således å avstemme spolene til en toppfølsomhet ved en frekvens på omkring 5 Hz, to elektroniske forsterkere, hver tilpasset til å forsterke signalene ved en av spolene, idet forsterkeren av komponenter er valgt slik at hver forsterker har en overføringsfunks jon slik at del av signalet under 10 Hz blir fullstendig forsterket og delen av signalet er over 30 Hz blir dempet, dioder for å omforme signalene til en rekke med like-strømspulser, kondensator for lagring av likestrømspulsene, og et voltmeter for å indikere spenningen over kondensatoren.

4. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at for å forsterke signalen til en av spolene er det anordnet elektroniske forsterkere.

5 . Anordning ifølge krav 1-4, karakterisert ved at komponentene til forsterkerene er valgt slik at hver forsterker har en overf øringsf unks jon slik at den delen av signalet under 10 Hz blir fullstendig forsterket og delen av signalet over 30 Hz blir dempet.

6. Anordning ifølge krav 1-5, karakterisert ved en innretning for å omforme signalet til en rekke med pulser og innretning for å lagre likestrømspulsene.

7. Anordning ifølge krav 1-6, karakterisert ved en innretning for å omforme signalet til en rekke med likestrømspulser er dioder.

8. Anordning ifølge krav 1-7, karakterisert ved en innretning for å lagre likestrømspulsene er kondensatorer.

9. Anordning ifølge krav 1-8, karakterisert ved at for å angi spenningen over kondensatorene er det anordnet et voltmetet.

10. Anordning ifølge krav 1-9, karakterisert ved at detekteringsspolen er viklet med 3200 vik-linger på en kjerne med en kobbertråd nr. 22.

11. Anordning ifølge krav 1-10, karakterisert ved at kjernen innbefattet en ikke-metallisk form med en diameter på 6,3 5 cm og idet formen er fylt med 24 stenger med en diameter på 1,27 cm og av et materiale som har en magnetisk følsomhet på 800 eller mer, hvorved hver av spolene er følsomme mot endringer i jorden slik at magnetiske felt på 0,01 gamma ved en frekvens på 8 Hz.

12. Anordning ifølge krav 1-11, karakterisert ved at kjernen innebefatter et faststoffelement med en diameter på 6,35 cm og av et materiale som har en magnetisk følsomhet på 800 eller mer hvor hver av spolene er følsomme for endringer i jordens elektromagnetiske felt på 0,01 gamma ved en frekvens på 8 Hz.

13. Anordning ifølge krav 1-12, karakterisert ved at materialet som har en magnetisk følsomhet på 800 eller mer er et ferrittmateriale.

14. Anordning ifølge krav 1-13, karakterisert ved at innretningen for å avstemme spolen innbefatt-ende minst en kondensator forbundet parallelt med hver av spolene.

15. Anordning ifølge krav 1-14, karakterisert ved at den innbefatter en strømforsyning for forsterkerene.

16. Anordning ifølge krav 1-15, karakterisert ved ikke-magnetisk omhyllinger for spolene, av-stemmingsinnretninger, forsterkere, omformingsinnretninger og lagringsinnretning.