NO843813L - Anordning ved elektrisk gloedelampe. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til ved en elektrisk glødelampe å imitere flammen hos et levende lys.

Imitasjoner av levende lys er velkjente og består vanlig-vis av en hovedsakelig sylindrisk kropp bestemt til å tilsvare stearin- eller vokslysets kropp, og en elektrisk glødelampe som i tent'tilstand skal imitere en flamme.

Skjønt det er mulig å lage perfekte imitasjoner av selve lyskroppen, er det ikke lykkes å skaffe noen akseptabel imitasjon av lysbuen. Der har vært gjort forsøk med å utforme glødelampens glasskropp svarende til en flamme og gjøre flammen "blafrende", men illusjonen av levende lys blir allikevel meget dårlig. I de senere år har man gjort forsøk med å henge opp glødelampen i en skruef jaer og forbinde lampen med en magnetiserbar motvekt som periodisk påvirkes av et magnetfelt, men selv om man lykkes i å få en bedre effekt enn ved anvend-else av stivt monterte lamper, er resultatet ikke blitt akseptabelt, og der har vært frembragt generende lyd, f.eks.

i form av klikk når motvekten ble trukket mot den felt-induserende vikling.

Den eneste mulige utvei til å skaffe en akseptabel imitasjon av en glødelampe har derfor vært funnet å være en slik utforming av glødelampen at den selv gir den ønskede effekt. Utførte forsøk har hovedsakelig ført til en rent manuell fremstilling av glødelampenes glasskropper med innfarging av glasset for hånd. Slike lamper blir ytterst kostbare,

dels på grunn av det manuelle arbeid og dels på grunn av de relativt små serier, og det ferdige produkt blir derfor noe så nær uselgelig.

Det er derfor en hovedhensikt med oppfinnelsen å skaffe en enkel og billig anordning som kan anvendes sammen med masseproduserte glødelamper av den art som f.eks. anvendes i instrumentbelysninger, og samtidig medfører at glødelampen gir et synsinntrykk som ligner sterkt på en levende flamme.

Denne hensikt blir fullt ut oppfylt med den anordning

som er angitt i patentkravene, og som i det følgende vil bli belyst under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser forenklet en foretrukken utførelsesform for anordningen ifølge oppfinnelsen montert på en glødelampe, i oppriss og delvis aksialt gjennomskåret.

Fig. 2 viser snitt etter linjen II-II på fig. 1.

Fig. 3 viser snitt etter linjen III-III på fig. 1,

og fig. 4 viser snitt av veggen hos en modifisert lampekappe.

Fig. 1 viser en lampekappe 1 med hovedsakelig jevntykk vegg 2. Lampekappen 1, som på denne figur er vist i målestokk 5:1, består av et hovedsakelig sylindrisk nedre parti 3 som går jevnt over i en rett konus 4. I det viste eksempel har det koniske parti en toppvinkel på ca. 18°, men denne vinkel kan selvsagt variere. Den viste lampekappe 1 på fig. 1 er således rotasjonssymmetrisk om sin vertikale lengdeakse.

På innerveggen 5 av lampekappen 1 er der utformet parallelle langsgående ribber eller flenser 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Hver slik flens har en radial høyde av ca. 0,4 mm, og det sylindriske parti 3 har en innerdiameter på ca. 7,6 mm. Disse flenser 6-13, som ligger jevnt fordelt på innerveggen

5 og i det viste eksempel strekker seg inn i det koniske parti 4, danner avstandsholdere som er innrettet til å ligge an mot utsiden 14 av en glødelampe 15 som her er antatt å

ha en sylindrisk glasskolbe. Den nedre ende 16 av lampekappen 1 er helt åpen, og dens øvre ende 17, som dannes av konusens spiss, har et gjennomgående hull 18 som kommuniserer med det indre rom 19 i kappen 1.

Når glødelampen 15, forsynt med glødetråd 20 og til-førselsledere 21 og 22, er innskjøvet i kappen 1, vil der således mellom utsiden av glødelampen 15 og innerveggen 5

av lampekappen dannes frie luftpassasjer fra åpningen 16

til åpningen 18, og den varme som utvikles av glødelampen 15, vil dermed blir ledet bort i en oppadgående luftstrøm,

så oppvarmingen av lampekappen blir minimal. Lampekappen 1 kan derfor lages av materiale som egner seg til formålet, men er noe varmefølsomt, som f.eks. myk PVC-plast eller HD-polyeter eller lignende. Materialet i lampekappen er lysgjennomtrengelig og lysspredende, så der fås en diffus

lysemisjon. Matte plaster har vist seg hensiktsmessige til formålet. For at lysemisjonen fra lampekappen, f.eks. utviklet i en glødelampe på 1-3 watt, så nær som mulig skal nærme seg lysemisjonen fra en levende flamme, skal den øvre del av kappen 1 ha høyere lysintensitet enn den nedre. En slik effekt kan tilveiebringes ved at det sylindriske nedre parti 3 innfarges f.eks. med et grått, lysabsorberende pigment,

men den ønskede effekt kan også skaffes ved variasjon i lampekappens veggtykkelse.

Hullet 18 har foruten å inngå i kjølesystemet også

den vesentlige funksjon å tillate ekspansjon og kontraksjon av lampekappen uten at der inntrer rissdannelse eller krake-lering.

Enda en vesentlig fordel ved det relativt trange hull som danner en kanal hvis akse fortrinnsvis faller sammen med lampekappens, er at den danner en lysledningskanal som retter en smal lysstråle mot taket eller f.eks. et prisme ovenfor kappen, noe som tilsvarer den effekt som en levende flamme gir.

En annen utførelsesform er anskueliggjort på fig. 4.

Det øvre koniske parti 4 av kappen har sammenholdt med ut-førelsesformen på fig. 1 redusert veggtykkelse, mens det nedre, sylindriske parti 3 har vesentlig øket veggtykkelse. Lyset fra glødelampen vil således bli dempet betydelig kraftigere i lampens nedre parti enn i det øvre. Utførelses-formen på fig. 4 anskueliggjør ennvidere at avstandselementene på innerveggen 5 av lampekappen kan utformes som knotter eller vorter, eksempelvis som antydet ved 23 og 24, som holder glødelampens ytterflate i avstand fra lampekappens innervegg for å bevirke den ovennevnte ventilasjon av kappens indre.

Den ovennevnte eventuelle innfarging av det lysgjennom-trengelige materiale kan selvsagt skje med pigmenter hvis farge avviker fra grått.

Glødelampen er ovenfor forutsatt å ha sylindrisk glasskolbe, men det er fullt ut mulig å anvende andre lampetyper, f.eks. slike med sfærisk eller konisk kolbe. Hvis materialet i kappen ikke skulle være tilstrekkelig lysspredende, altså ikke sende ut tilstrekkelig diffust lys, kan man gi kappens utside eller innside en ujevn eller oppruet overflate.

Claims (6)

1. Anordning til ved en elektrisk glødelampe (15) å imitere flammen hos et levende lys, og bestående av en langstrakt lampekappe (1) hvis ytre form hovedsakelig tilsvarer en flam-mes, og som består av et lysgjennomtrengelig og lysspredende materiale og har et indre hulrom (19) med en åpen ende (16) bestemt til å oppta glødelampen (15), samt distanseelementer (6-13; 23, 24), f.eks. i form av knotter, ribber eller lignende, som er utformet på lampekappens innervegg (5) og innrettet til å ligge an mot glødelampens (15) ytterflate (14),karakterisert vedat den fra glødelampen (15) bortvendte annen ende (18) av lampekappen (1) er åpen oppover, og at distanseelementene (6-13; 23, 24) danner strøm-ningskanaler til å lede luft mellom lampekappens to ender (16,18).

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisertved at lampekappen (1) er laget av en lysgjennomtrengelig og lysspredende plast.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat lampekappen har varierende veggtykkelse over sin lengdeakse.

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat materialet i lampekappen (1) er helt eller delvis innfarget med et pigment.

5. Anordning som angitt i et av kravene 1-4,karakterisert vedat lampekappen (1) er rotasjonssymmetrisk over sin lengdeakse og består av et sylindrisk parti (3) som slutter seg til basis av et konisk parti (4), at det sylindriske parti har en åpen basisende (16) med en diameter større enn glødelampens (15) største diameter, samt at det koniske partis spiss (17) er åpen.

6. Anordning som angitt i krav 5,karakterisertved at der på lampekappens (1) innervegg (5) er anordnet med lengdeaksen hovedsakelig parallelle distanseelementer i form av sammenhengende flenser (6-13).