NO843540L - Drivbelte for motorsykkel og fremgangsmaate for dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et endeløst drivbelte til bruk på motorsykler, og særlig et drivbelte der gripe-mønsteret også utgjør en fortanning for drift av beltet.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å komme frem til et drivbelte som kan benyttes på motorsykler, på lignende måte som beskrevet i US-PS 3.885.641. Drivbeltet i henhold til oppfinnelsen kan benyttes sammen med ski for å bære motorsykkelen på sneflater. En ski kan festes til forhjulet til motorsykkelen, for å gli på sneen, og en drivanordning er festet til bakhjulet på motorsykkelen, og kan omfatte to ski, en på hver side av drivanordningen for å gi balanse, samt et endeløst drivbelte som er i drivkontakt med underlaget. Drivenergien overføres til drivanordningen fra bakhjulet på motorsykkelen. Beltet i henhold til oppfinnelsen gir fremdrift, overført fra motorsykkelens ordinære drivverk.

For den anordning som er beskrevet i US-PS 3.885.641 gis motorsykkelen fremdrift ved at drivhjulet til motorsykkelen er i kontakt med to tannhjul som er i kontakt med et drivkjede festet til drivbeltet. Dette er vist i fig. 5 i nevnte patent. Når tannhjulet 44 er i kontakt med kjede 50 via ruller 48, dannes det en liten kontaktflate, og på grunn av det høye trykk i kontaktflaten vil drivkjedet bli hurtig utslitt. På grunn av den lille kontaktflate mellom tannhjulet og beltet kan det også inntreffe en viss grad av sluring i drivsystemet.

Den kjente beltekonstruksjon, med et drivkjede som er festet til beltet, er kostbar når det gjelder materialer og arbeidet med fremstillingen. En annen ulempe er at drivkjedet kan løsne fra beltet, og dette inntreffer.

Det er kjent flere drivsystemer med belter, men ingen av disse er velegnet for motorsykler.

US-PS 3.887.243 beskriver et endeløst belte som er beregnet til å benyttes på motordrevne kjøretøyer, slik som traktorer, beltebiler o.s.v.. Tannhjulene for drift av beltet befinner seg på innsiden av beltet og er i drivkontakt med det øvre parti av beltet. Ettersom frem-driftspartiet av beltet er det nedre parti av beltet, er partiet for drivoverføring til beltet adskilt fra driv-partiet av beltet.

US-PS 1.828.136 beskriver en trinse og et belte som har innbyrdes tilpassede tenner som gir fremdrift. Drivenergien overføres til innsiden, eller det øvre parti av belte.

US-PS 1.611.829 beskriver et drivbelte som er særlig beregnet som vifterem til bruk i biler. Denne rem har et midtre element som består av gummiert tekstil som er skåret rett lier parallelt med forsterkningstrådene, og er i strukket tilstand. Det kraftopptagende element i remmen omfatter gummiert tekstil som er skåret på skrå, og er i strukket tilstand. Remmen er følgelig ikke tøye-lig .

US-PS 3.498.684 beskriver et drivbelte som har fremspring på ytterflaten og kraftoverførende tråder laget av ikke tøyelige men fleksible metalltråder som er innleiret i beltet, for å bevirkeøket stivhet i tverretningen. Langsgående, kraftoverførende elementer 10c befinner seg i midten med hensyn til tykkelsen av beltet, med innbyrdes liten avstand og innbyrdes parallelt.

US-PS 3.883.191 beskriver et endeløst belte som omfatter en hoveddel laget primært av et elastomert material, og er beregnet til å beveges i en endeløs bane langs en lengdeakse. Hoveddelen omfatter en innerflate og en flate for kontakt med underlaget. Innerflaten har fremspring som er beregnet til å komme i inngrep med et sam-

virkende par drivtannhjul inne i beltet.

Det er også kjent å benytte et fortannet transmisjons-belte der tennene har hovedsakelig trapesformet tverrsnitt, med en avrunding mellom den korteste siden i trapeset og skråflaten, idet mellomrommet mellom tennene er i det minste lik grunnflaten i trapeset, og tennene er utformet for inngrep med tenner på en trinse.

Det er dessuten kjent å benytte et fortannet transmi-sjonsbelte der tennene har et tverrsnitt satt sammen av to sirkelbuer, beregnet for inngrep med tilsvarende tenner på en trinse, slik som beskrevet i f.eks. US-PS 3.756.091.

Det er også kjent å benytte fortannede drivremmer der dimensjonsforholdet mellom tennene på remmen og sporene og tennene på trinsen er slik at i partiene av remmen mellom trinsene er høyden til tennene større enn dybden av sporene på trinsene, mens når remmen beveger seg rundt trinsene vil de ytterste partier av tennene som vender mot trinsene komme i kontakt med de partier av trinsene som befinner seg mellom tennene på trinsene og utgjør bunnen i sporene, f.eks. slik som vist i US-PS 4.037.485. I dette tilfelle er tennene ikke tilpasset hverandre.

Kjente, fortannede transmisjonsbelter er fremstilt på en rett, sirkelformet sylinder, idet det innbyrdes samvirk-ende plan gjennom nøytralaksen bestemmes av denne sylinder. De fortannede transmisjonsbelter i henhold til kjent teknikk er primært beregnet til å benyttes for kraftoverføring fra en fortannet trinse til en annen.

Det er således et behov for et drivbelte med en fortannet side som har to oppgaver, og som er i stand til å drives av tannhjul samt bevirker fremdrift av et kjøretøy. Det er særlig et behov for et drivbelte som har en fortannet flate som kan drives av fortannede tannhjul, til bruk sammen med hjelpeutstyr som benyttes for å omvandle en motorsykkel fra en vei- eller gatemaskin til en terrengmaskin, som også kan benyttes på sne.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til et drivbelte med en slik fortannet side, og som kan drives av to tannhjul, samt kan bevirke fremdrift av et kjøretøy i terreng.

I henhold til oppfinnelsen er det også kommet frem til et drivbelte som kan benyttes sammen med hjelpeutstyr som omvandler motorsykkelen fra en vei- eller gatemaskin til en terrengmaskin, som også kan benyttes på sne.

I henhold til oppfinnelsen er det dessuten kommet frem til et drivbelte som er meget slitesterkt og har høy strekkstyrke.

Det er dessuten kommet frem til et drivbelte som har forholdsvis lav vekt og som allikevel har høy styrke og fleksibilitet.

Det er dessuten kommet frem til et drivbelte som er billig å fremstille.

Andre trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse og patentkravene.

Med den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til et endeløst drivbelte som har glatt innside beregnet til å komme i kontakt med ikke-drivende ruller. Belte har en ytterside med flere tenner som gir grep mot underlaget og som dessuten kommer i inngrep med tennene på drivhjul. Beltet er slitesterkt, og har høy strekkstyrke.

Drivbeltet i henhold til oppfinnelsen omfatter en hoved del laget av et slitesterkt elastomermaterial med høy strekkstyrke, beregnet til å beveges i en endeløs bane langs en lengdeakse, og hoveddelen har en hovedsakelig glatt innside og en utside med flere tenner som bevirker øket grep mot underlaget, og drivbeltet kjennetegnes ved at fortanningen også utgjør midler for inngrep med tannhjul for drift av belte, omfattende høye tenner med hovedsakelig jevn deling, idet remmen har et glatt, tynt og fleksibelt indre lag.

Det er dessuten kommet frem til en fremgangsmåte for fremstilling av et endeløst drivbelte til bruk på motorsykler, og fremgangsmåten omfatter at det dannes et indre lag, at det dannes et ytre lag for kontakt med et underlag, at det dannes flere partier på det ytre lag for å gi grep, at flere forsterkningselementer innleires i det ytre lag, og fremgangsmåten kjennetegnes ved at partiene for å gi grep dannes som høye tenner som er beregnet til å komme i inngrep med tannhjul, at forsterkningselementene innleires parallelt med lengdeaksen, og at tennene utformes slik at de utgjør 60-75% av den samlede tykkelse til beltet.

Andre detaljer, anvendelser og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser en drivanordning som omfatter et drivbelte i henhold til oppfinnelsen, montert på en motorsykkel. Fig. 2 viser motorsykkelens bakhjul sett bakfra, i kontakt med drivanordningen. Fig. 3 viser motorsykkelens bakhjul sett fra siden, i kontakt med to fortannede hjul, og viser banen for drivbeltet samt hjelpeutstyret. Fig. 4 viser et utsnitt av et drivbelte i henhold til oppfinnelsen, sett i perspektiv. Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom et parti av et driv-

belte i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom et drivbelte i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser en drivanordning festet til en motorsykkel. En ski 14 er festet til forhjulet 12 på motorsykkelen 10. Bakhjulet 22 overfører drivkraften til drivanordningen, via to fortannede hjul 20 av metall og tannhjul 24 av plast, til drivbeltet 18. Når drivanordningen brukes i terreng uten sne benyttes den uten ski. Fig. 2 viser bakhjulet 22 sett bakfra, i kontakt med det fortannede hjulet 20 i drivanordningen. Hjulet 20 er ikke i kontakt med drivbeltet 18, men er forbundet med tannhjulene 24 på hver side av hjulet 20, og tannhjulene 24 er i inngrep med drivbeltet 18. Fig. 3 viser bakhjulet 22 til motorsykkelen sett fra siden, og viser hvordan hjulet er i kontakt med drivanordningen.

Som vist i fig. 3, er hjulet 22 i kontakt med fortannede hjul 20 (fig. 2) foran og bak hjulet 22, og de fortannede hjul er forbundet med henholdsvis fremre tannhjul 23 og bakre tannhjul 23a, hvilken er i kontakt med drivbeltet 18. Fig. 3 viser også banen til det endeløse drivbeltet. Som vist i fig. 3, beveger hjulet 22 seg i retning med urviserne. De fortannede hjul 20 og tannhjulene 23, 23a beveger seg i retning mot urviserne, hvilket driver drivbeltet rundt de tre valsene 25, langs den plane under-støttelsen 27 og rundt den store, bakre valsen 29.

Fig. 4 viser i perspektiv et utsnitt av et drivbelte 18 i henhold til oppfinnelsen. Flere forsterkningselementer 32 er innleiret i hoveddelen av belte, og rager parallelt med lengdeaksen. De to lagene 34 er synlige både i den fremre ende og langs siden av det viste utsnitt. For tanningen 36 bevirker grep mot underlaget samt inngrep med tannhjulene. Flaten 38 er hovedsakelig jevn, for å rulle mot valser i drivanordningen. Fig. 5 viser drivbeltet 18 sett i lengdesnitt, og viser forsterkningstrådene 32, de indre lag 34, tennene 36 og innsiden 38. Tennene 36 har en slik høyde 42 at de ut-gjør 60-75% av den samlede tykkelse 40 til belte. Fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom beltet 18. Forsterkningselementene eller trådene 32 er vist som enkle, innbyrdes adskilte elementer som er vinkelrett på tegninges plan. Det er funnet at for å oppnå passende fleksibilitet og styrke foretrekkes det 7-8,7 forsterkningselementer pr. cm beltebredde.

Som det fremgår, er det fortannede metallhjulet 20 ikke i kontakt med drivbeltet 18. Som vist i fig. 3 er hjulet 20 fast forbundet med tannhjulene 24, som har tenner 21 tilpasset tennene 36 på drivbeltet. Som vist i fig. 2 er bakhjulet på sykkelen i kontakt med metallhjulet 20, hovedsakelig i det midtre parti av drivanordningen. Tannhjulene 24 befinner seg et på hver side av hjulet 20, og er i kontakt med drivbeltet 18 langs kantene av dette.

Det foretrekkes at tennene på drivbeltet har store dimen-sjoner, på grunn av fleksibiliteten i elastomeren. Dette foretrekkes fordi tennene på belte er i inngrep med tennene på tannhjulene for å overføre drivkraft til beltet, og drivkreftene vil ikke kunne overføres dersom tennene på belte er for fleksible. En fagmann vil kunne bestemme optimale tannstørrelser for bestemte anvendelser, ved bruk av metoder som er velkjente. For den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis bredden av tennene, målt ved midtpunktet av disse, omtrent 5/12 til 1/2 av delingen, og drivbeltet har omtrent 0,67 tenner for hver cm av beltelengden.

Nærmere bestemt har et belte i henhold til oppfinnelsen, til bruk sammen med en drivanordning for en motorsykkel, tenner 36 og spor 37 mellom disse, avgrenset av en avrunding 39 i toppen av tennene 36 og en avrunding 41 innerst i hvert spor, slik at bredden av hver tann 36 ved midten ikke er større enn bredden av hvert sport 3 7 ved midten. Høyden 42 til hver tann 36 er vesentlig større enn radien 39, idet radien 39 generelt er mindre enn 50% av høyden 42 til hver tann 36. Radien 39 er omtrent 2,78 mm, og radien 41 i sporet 37 er omtrent 3,96 mm, mens delingen til tennene 36 er omtrent 16 mm, og høyden 42 til tennene 36 er omtrent 8,1 mm.

Metallhjulet og tannhjulene 23 har tenner 21 som er i inngrep med sporene 37 på drivbeltet i henhold til oppfinnelsen. Sporene mellom tennene 21 på metallhjulet og tannhjulene 23 har tilstrekkelig høyde til at avrundingen 39 på tennene 36 ikke kommer i kontakt med bunnen av sporene mellom tennene 21 på tannhjulet 23.

Selv om et belte i henhold til oppfinnelsen i høy grad virker som et synkront belte, er en av fordelene med oppfinnelsen at de nøyaktige tolleranser til et synkront belte ikke er nødvendige, på grunn av fleksibiliteten i drivbeltet. Følgelig unngås store utgifter ved fremstilling av et synkront belte, idet dette må fremstilles på en presisjonsbearbeidet metalltrommel. Tennene på metallhjulet og tannhjulene 23 har ikke samme form, og tennene 21 er utformet ved overføring av formen til tennene 36 til tannhjulet 23 når belte 18 er bøyd med en krumningsradius på 63,5 mm innerst i sporene 37 på beltet 18. Det vil forstås at når tennene 36 på beltet 18 er i kontakt med underlaget for å overføre drivkrefter, vil tennene 36 slites på toppene og tanninngrepet avhenger bare av inngrepet mellom tennene på tannhjulene 23 i sporene 37 på beltet 18.

Det foretrekkes et midtre metallhjul, fordi metall er slitesterke materialer. Det vil forstås at også andre slitesterke materialer kan benyttes.

Tannhjulene 24 kan være laget av hvilke som helst slitesterke materialer. Plast foretrekkes fordi dette er forholdsvis billig, og det unngås kostbar maskinering og presisjonsbearbeiding av tannhjulene.

Som det fremgår av fig. 3 muliggjør den særskilte utform-ing av drivbeltet en stor kontaktflate mellom tannhjulene og drivbeltet. Ved bruk av en stor bakre valse 29 og en plan understøttelse 2 7 muliggjøres en kontaktbue på omtrent 80 til 110° mellom beltet og de bakre tannhjul 23a. Ved bruk av tre valser med diameter på 5 cm sammen med den plane understøttelse muliggjør en kontaktbue på omtrent 100 til 160° mellom de fremre tannhjul 23 og beltet. Ettersom det er stort kontaktområde mellom de drivende tannhjul og belte, fordeles drivkraften over et stort areal, og dette minsker tilsvarende slitasjen på tannhjulene og belte. På grunn av det store kontakt-areal er det også mindre mulighet for sluring.

Hvilket som helst passende elastomert material kan benyttes i hoveddelen av beltet. Med passende material menes at det elastomere material er slitesterkt og har høy strekkstyrke. Fortrinnsvis fremstilles hoveddelen av belte av en slitesterk gummi med høy strekkstyrke, med betegnelsen "stiflex".

"Stiflex" er en gummiblanding som vanligvis benyttes for drivbelter, i hvilken det inngår fibre for å avstive gummien. Bruken av "stiflex" er f.eks. vist i US-PS 1.611.830, 1.700.999 og 3.416.383. Generelt er fibrene orientert vinkelrett på lengdeaksen eller tverretningen av beltet. Den gummi som benyttes i den foreliggende oppfinnelse kan inneholde 5-50% fibre.

Eksempler på den elastomer som benyttes i hoveddelen av belte er neopren, styren-butadiengummi, naturgummi, polyuretan og polybutadiengummi. Den foretrukne elastomer er neopren.

En fagkyndig vil innse at ettersom polyuretan behandles anneledes enn de øvrige av de nevnte elastomerer, vil et belte laget av polyuretan ikke bli fremstilt etter den fremgangsmåte som her skal beskrives. Ved bruk av polyuretan benyttes andre konvensjonelle fremgangsmåter for fremstilling av belter.

Fordi beltet skal bevege seg rundt tre valser med diameter på 5 cm i drivsystemet, trengs en høy grad av fleksibilitet. Det er følgelig funnet at for å oppnå denne fleksibilitet uten å gi avkall på gripeevne, må det benyttes et belte som har et gripemønster som også benyttes som fortanning i inngrep med drivtannhjul, og som har et indre parti som er forholdsvis tynt i forhold til den samlede tykkelse av beltet. Innsiden av et belte i henhold til oppfinnelsen utgjør følgelig 25-40% av den samlede beltetykkelsen. Det er funnet at et belte med en tykkelse på omtrent 12 mm og en tannhøyde på omtrent 8 mm er å foretrekke. Det indre, fleksible lag i beltet har følgelig en tykkelse på omtrent 4 mm. Fortrinnsvis har beltet i henhold til oppfinnelsen tilstrekkelig fleksibilitet til å bøyes over en bue på omtrent 170° langs en valse med diameter på 5 cm. I de fleste tilfeller har imidlertid beltet tilstrekkelig fleksibilitet dersom det kan bøyes langs en bue på 120 til 150° på en valse med diameter på 5 cm. Det foretrekkes at beltet har vesentlig større fleksibilitet enn det som minst kreves for bruk av beltet i drivanordningen.

Ettersom mønsteret eller fortanningen på beltet er innrettet til å være i inngrep med tennene på drivtannhjul-ene, kreves det at tennene på beltet har tilstrekkelig

tannhjulene.

Under bruk vil beltet, avhenge av størrelsen av motorsykkelen og den drivanordning som benyttes, ha en kontaktflate med terrenget på omtrent 630-1290 cm 2. Generelt har beltet en bredde på omtrent 12,7-22,9 cm, fortrinnsvis 15,2-17,8 cm, og en lengde eller omkrets på omtrent 152.304 cm, fortrinnsvis 152-254 cm.

Drivbeltet kan være utstyrt med hull innrettet til å forenkle fjernelse av fremmedmaterialer slik som sne.

Dessuten kan beltet ha ytterligere mønster. Det kan f.eks. være anordnet langsgående skår i de tverrgående tenner, eller langsgående ribber kan være anordnet for å bidra til å hindre sideveis glidning.

Forsterkningselementene eller trådene kan være laget av hvilket som helst material som har tilstrekkelig fleksibilitet og styrke og som er kompatibelt med det elastomere material som benyttes. Eksempler på slike materialer som benyttes for trådene er polyester, aramid, glassfiber, rayon, stål, eller stål og fiber. Det foretrukne material er polyester.

Det indre lag kan være dannet av hvilket som helst passende stoffmaterial som har tilstrekkelig fleksibilitet og styrke for formålet, samt er kompatibelt med det elastomere material som benyttes. Eksempler på materialer som kan benyttes i det indre lag er nylon, polyester, bomull, aramid og blandinger av disse. Det foretrukne material er en blanding av polyester og bomull.

Fremgangsmåten for fremstilling av beltet 18 ligner den fremgangsmåter som er beskrevet i US-PS 3.464.875. Den prinsipielle forskjell i konstruksjonen av beltet 18,

i motsetning til det som er beskrevet i det nevnte

patent, er at beltet 18 ikke er beregnet for sidekrefter, og derfor er laget tynnere med hensyn til den samlede høye 40, og høyden 42 til tennene 36 er noe minsket i forhold til den samlede tykkelsen 40. Dette forhold kan hovedsakelig være 2/3. Beltet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er fremstilt ved anbringelse av lag av gummi, til ønsket tykkelse, på en hul trommel som har et belegg på ytterflaten av butylgummi med spor. Gummibelegget har den ønskede form til mønsteret på drivbeltet. Forsterkningstrådene er viklet skruelinjeformet og tett rundt de første gummilag, slik at gummien presses inn i belegget for å danne formen til mønsteret.

Når det benyttes polyestertråder vil trådene trekke seg sammen ved herdetemperaturen, og trykke gummien videre inn i belegget. Stofflagene påføres deretter på for-st er kn i ngst rådene .

Trommelen med beltekonstruksjonen anbringes deretter for oppvarming, og utsettes for forskjellige damptrykk. Utsiden av trommelen holdes på et trykk på omtrent 8-11 atmosfærer, mens det inne i trommelen opprettholdes omtrent 4-7 atmosfærer. Herdetiden er mellom 1/2 og 1-1/2 time. Beltekonstruksjonen avkjøles deretter, fjernes fra belegget og vrenges slik at tennene kommer på utsiden av beltet.

Lengden av beltet 18 er tilstrekkelig til at beltet 18 kan vrenges for å bringe tennene 36 til utsiden av beltet 18. Det vil naturligvis forstås at et belte 18 kan fremstilles på et plant underlag, med tennene 36 på utsiden av beltet 18, ved bruk av en fremgangsmåte beskrevet i US-PS 4.106.966.

Det vil forstås at andre parametre og andre utførelses-former av oppfinnelsen kan frembringes innen rammen av oppf innelsen.

Claims (10)

1. Endeløst drivbelte for drift av motorsykkel, hvilket belte har en hoveddel laget av et slitesterkt, elastomert material med høy strekkstyrke, og er innrettet til å beveges i en endeløs bane langs en lengdeakse, hvilken hoveddel omfatter en hovedsakelig jevn indre flate og en ytre flate med flere partier som øker grepet mot et underlag, karakterisert ved at partiene (36) som øker grepet også virker til å danne inngrep med tannhjul for drift av beltet (18), idet partiene omfatter høye tenner med hovedsakelig jevn deling, og at beltet har et jevnt, tynt, fleksibelt indre lag (38).

2. Drivbelte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det har en fleksibilitet som er tilstrekkelig til at beltet i det minste kan bøyes rundt en valse med diameter på 5 cm.

3. Drivbelte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det har en tannhø yde (42) som er 60-75% av den samlede beltetykkelse (40).

4. Drivbelte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det har en tykkelse (40) på 10,1-14,2 mm og en tannhøyde (42) på 6-10,7 mm, og særlig en tykkelse (40) på 12,2 mm og en tannhøyde (42) på 8,1 mm .

5. Drivbelte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det har en kontaktflate mot underlaget på 630-1290 cm 2.

6 . Drivbelte som angitt i krav 1, karakterisert ved at elastomeren er en slitesterk gummi med høy strekkstyrke, og som inneholder fibre, at et indre lag (34) omfatter to stofflag, og at flere forsterkningselementer (32) er innleiret i hoveddelen og rager parallelt med lengdeaksen.

7. Drivbelte som angitt i krav 6, karakterisert ved at forsterkningselementene (32) er i det minste en snor av i det minste en tråd, som er viklet skruelinjeformet, at det er 7-8,7 forsterkningselementer (32) pr. cm av beltet, og at trådmaterialet er valgt fra en gruppe som består av polyester, aramid, glassfiber, rayon, stål og stål og fiber.

8. Drivbelte som angitt i krav 6, karakterisert ved at stofflagene er valgt blant materialene nylon, polyester, bomull, aramid og blandinger av disse.

9. Drivbelte som angitt i krav 1, karakterisert ved at elastomeren er valgt fra en gruppe som består av neopren, styren-butadiengummi, naturgummi, polyuretan og polybutadiengummi.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av et endelø st drivbelte for fremdrift av motorsykler, omfattende at det dannes et indre lag, at det dannes et ytre lag, at det dannes partier for grep på det ytre lag, og at flere forsterkningselementer innleires i det ytre lag, karakterisert ved at partiene for grep dannes i form av høye tenner innrettet til å danne inngrep med tannhjul, at forsterkningselementene innleires parallelt med lengdeaksen, og at de høye tenner utformes til å utgjøre 60-75% av den samlede beltetykkelse.