NO843466L - Fartoey for oppsamling av forurensende sjikt paa vannoverflaten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et fartøy for selektiv oppsamling av et forurensende sjikt, f.eks. et hydrokarbon, som flyter på vannoverflaten og som kan påvirkes av dønning, hvor skipet spesielt benyttes for å fjerne forurensninger i soner som er dekket med et hydrokarbonbelegg som skyldes utslipp etter uhell.

I patent WO 83 01799 beskrives et slikt fartøy som omfatter et skrog utstyrt med fremdriftsinnretninger som tillater at skipet holdes under fremdrift, skroget har en sentral del som stikker fremover i forhold til to sidedeler som sammen med den sentrale del begrenser tilførselskanaler til separatorer og den sentrale del er utstyrt med deflektorinnretninger, f.eks. vinger for å skape virveler hvor orienteringen skal redusere divergensen på strømningen på overflaten rundt skroget. Deflektorinnretningene gjør det mulig å feie over havflaten mellom to strømningslinjer som, oppstrøms for fartøyet, har en avstand som er meget større enn de ville hatt i fravær av disse innretninger, noe som frem-bringer en fortykkelse av det forurensende sjikt ved inngangen til tilførselskanalene til separatorene. Denne fortykkelse er imidlertid utilstrekkelig til at separatorene mottar en blanding som inneholder et tilstrekkelig innhold forurensende materialer. For å øke fortykkelsen i det forurensende sjikt langs hele den åpne strømningsveien til separatorene, foreslår man i patent WO 83 01799, å gjennomføre oppsamlingen av væske mellom sidedelene og den sentrale del ved å benytte et gulv med en kursendrings-profil hvor angrepskanten stikker frem foran kanalene og som skal forsinke strømningen oppstrøms for angrepskanten. Denne løsning gir tilfredsstillende resultater når variasjonene i nivået over gulvet er begrenset. Ifølge patent WO 83 01799, hevdes det syn at den oppsamlete mengde begrenses ved å redusere dypbden på nivået med oppsamlingsterskelen som utgjøres av gulvet og samtidig, begrenses hastigheten over denne terskelen for å bevare en laminær strømning, noe som krever et Froude's tall v//gh som er mindre enn 1. Men det er vanskelig å gjennom-føre denne forsinkelsen samtidig som man fullstendig reduserer en lokal divergens i strømningen på overflaten.

Foreliggende oppfinnelse har spesielt til formål å tilveie-bringe et fartøy av den type som er definert ovenfor, hvor man fremtvinger en gradvis fortykkelse av det forurensende sjikt uten noen divergens i strømningslinjene på overflaten.

For å oppnå dette, oppdeles oppsamlingsfunksjonen i to opera-sjoner : - en overflateoppsamling eller oppsamling ved hjelp av skille-vegger som består i å dele opp den frie overflate av vannflaten nær stevnen på sidedelene som på sine fremre sideflater har en dybde som er mindre enn dybden på den sentral del, og som danner en barriere overfor det forurensende sjikt, men som lar det være tilstede en forbindelse i dybden som gjør det mulig for vannet å strømme fra en side til den annen av

sideskroget,

en endelig oppsamling fra en angrepskant på et nedsenket

gulv som forbinder den sentrale del av skroget med sideskroget, men som ligger lenger bak enn stevnen på sideskroget.

Ved å frembringe en kanal uten bunn som begrenses av den ytre sidevegg av den sentrale del og den indre sidevegg av sideskroget, foran det nedsenkete gulvet, og med en bredde som avtar jevnt, får man en gradvis fortykkelse av det forurensende sjikt og en underføring av vann fra kanalen ved strømning over de skrå konturene i bunnen av sideskroget.

En slik innretning vil ikke, om den anvendes alene, gjøre det mulig å unngå en divergens av overflatestrømningene foran side-stevnen og utskjæringene.

Forølgelig foreslår oppfinnelse å utstyre den fremre del av

hvert sideskrog umiddelbart bak stevnen med en skovl som forbinder sideskroget med den nedsenkete del av sentralskroget foran stevnen på sideskroget, for å avbøye strømningen av dypereliggende lag nedover og utover. Hovedlengden av skovlen fra den sentrale del kan bestå av en vinge med konstant avbøyning, som har en profil som tilsvarer en indre flat bue (f.eks. profil NACA 4515) hvor den indre flaten er bøyet i spiral i en kvart sylinderomdreining, og hvor bueflatens profil er generatrisene

i en sylinder. Avbøyningen av strømningene avhenger således sterkt av vinkelene a og 6 som sylinderaksen utgjør med horisontalplanet og det vertikale symmetriplan i fartøyet.

Denne vingeformete delen forbinder seg med den fremre del av sidedelen med en forlengelse som går nedover fra denne sidedel .

Man skal bemerke at skovlen som skal hindre spredning av strøm-ningen på overflaten har en form og spiller en rolle som er fullstendig forskjellig fra vingen som er foreslått fra blant andre løsninger, for å utbalansere virkningen av et oppsamlings-gulv hvor angrepskanten stikker frem foran sidedelene i patent WO 83 01799. Det nedsenkete gulvet som skal sikre den endelige oppsamlingen gis fortrinnsvis en strømlinjet form med en konveks, indre overflate. Angrepskanten i dette gulvet har fortrinnsvis først en horisontal form med sterk nedbøyning fra den sentrale del av skroget, hvoretter nedbøyningsvinkelen avtar og samtidig en stigning oppover slik at angrepskanten forbinder seg med den nesten vertikale konturlinje i sidedelen av skroget som bøyer seg nedover for å knytte seg til gulvet.

Denne innretning gjør det mulig å plassere skovlen i en vesent-lig dybde siden man ikke forsøker å begrense mengden som passerer over denne. Mengden som skal underkastes overflateoppsamling er mye større enn det som er tilfelle for patent WO 83 01799, men denne mengden avtar gradvis ved strømningen og underføringen som frembringes av på den ene side bæreskovlen og på den annen side oppsamlingsgulvet. Disse elementene fører til at man i den dype del av strømningen som vedrører overflateoppsamlingen får en strømning med en vertikal komponent som går nedover og en sidekomponent rettet utover, noe som lettes av krumningen i sidedelen av skroget nedenfra. Man kan uten vanskelighet redusere mengden etter den endelige oppsamling til en del på 20-25% av mengden som passerer over skovlen, og som tillater en dyp nedsenkning av denne i den største delen av dens krumning. Siden underføringen i dybden finner sted etter overflateoppsamlingen, vil ikke noe forurensende materiale tapes og man får heller ikke noe spredning rundt stevnen på sidedelen.

Vinkelene a og 6 velges slik at man unngår noen særlig spredning foran stevnen på sidedelen, noe som medfører at man gir a og/ eller 6 en positiv verdi, men tilstrekkelig begrenset til at skovlen ikke forstyrrer strømningen på den frie overflate.

Man kan ofte gi verdier for ot og B i nærheten av hhv. 24 og 18°.

Bevegelse på vannoverflaten spesielt p.g.a. dønning og bølger medfører et annet problem som likeledes kan løses. Det dreier seg om risikoen for å skape svalpebølger i oppsamlingskanalen mellom den sentrale del og sidedelene i skroget. Dette problem begrenset i det fartøy som beskrives i patent WO 83 01799 ved å plassere et avløp i banen for strømningen mellom oppsamlingen og utløpet. Men denne løsning krever pumper som er i stand til å virke under meget varierende belastning og kraft. Foreliggende oppfinnelse foreslår en løsning som gjør det mulig å anvende,

for fremdrift, pumper, som virker ved konstant hastighet og kraft under etablerte forhold.

For dette formål deles den oppsamlete strøm i tre adskilte mengder ved hjelp av to terskler som følger etter den første terskel som utgjør en fremre del av gulvet.

En annen terskel som starter med en angrepskant plassert horison-talt, er plassert slik at hoveddelen av mengden (vanligvis 65

til 70% av den midlere oppsamlete mengde) passerer under denne terskel. Denne hovedandelen munner direkte ut i en fremdriftspumpe som virker med konstant kraft og hastighet under permanent drift. Denne hoveddel utgjør således en praktisk talt konstant mengde under en bølgeperiode.

Den andre terskel er plassert slik at den mengde som passerer

i fri overflate over denne, utgjør noen prosent av den innførte mengde. Denne mengde som inneholder det forurensende materialet, sprøytes inn i en separator som kan være av den type som er beskrevet i WO 83 01799.

Den mengde som passerer under trykk mellom annen og tredje terskel går utenom matningsmengden for separatoren. Den munner ut i form av et bånd som passerer over et tangensialt avløp i brønnene i en dønningskompensator. Vannmengden som forurensningen er fjernet fra og som kommer fra separatoren føres fortrinnsvis gjennom et annet avløp til de samme brønner.

Under påvirkning av dønning og bølger vil den relative bevegelse av sjøen i forhold til fartøyet frembringe en periodisk variasjon i høyden av lasten i kanalen som begrenses av skrogdelene i overensstemmelse med den tilsynelatende bølgeperiode. For å unngå refleks av sammenpresningssoner som trenger inn i kanalen når høyden på lasten varierer ved inngangen av denne, er det nødvendige at den totale oppsamlete mengde øker tilstrekkelig raskt som en funksjon av høyden av belastningen ved enden av kanalen. Den første av de tre fraksjoner av den oppsamlete mengde er konstant, variasjonen av den oppsamlete mengde som en funksjon av høyden av belastningen kan fullstendig og øyeblikke-lig sikres av de to andre mengdefraksjoner. Dette forutsetter at kanalene som mater avløpene som munner ut i kompensator-brønnene oppfyller to betingelser: trykktapet som påføres under permanent drift bør bare repre- sentere en liten andel av det dynamiske referansetrykk pV 2/2, hvor V er fartøyets hastighet; - massen i væskekolonnen må være tilstrekkelig liten til at trykkdifferanser som oppstår mellom endene av kanalen p.g.a. akselerasjoner i strømningen som tilsvarer variasjoner i mengden forblir små i forhold til det dynamiske referansetrykk pV<2>/2.

Man kan oppnå det doble formål ved å ha et tilstrekkelig passasje-tverrsnitt i kanalene. Variasjonene i høydenivået for belastningen vil således praktisk talt være i fase mellom de endene av være kanal for de bølgeperioder man møter i praksis.

Loven for variasjon av mengden over et avløp gjør det enkelt å oppnå en verdi som er tilstrekkelig høy for den deriverte dq/dz

V av 2/m2g eng(v deen r q sti røfmornhionglsd htaistl ihgøhyedteen n afv or bvealnanstetni)n: gen i pz rak= siz s<+>er<2>mengden proporsjonal med kraften 3 halve av tykkelsen av det uttømte bånd. I praksis er det tilstrekkelig at høyden av mengden nedstrøms for utløpet, d.v.s. i mottaksbrønnene for den variable mengde som fremføres mellom andre og tredje terskel alltid er tilstrekkelig lav til at Froud's tall over avløpet er større enn ca. 0,5.

For at avløpet skal være effektivt må det åpenbart tømme ut den variable mengde som går inn i brønnene og å holde i hvert øyeblikk i disse et nivå som tilsvarer det uttømte bånd. Det er noen ganger tilstrekkelig for å oppnå dette å forbinde bunnen av brønnene med sjøen med en spiralledning hvor uttømningsåpnene er rettet bakover. Bevegelsen av fartøyet er tilstrekkelig til å skape en strømning i brønnene. Men opptaket av kinetisk energi i spiralen kan være utilstrekkelig til å holde et tilstrekkelig lavt nivå og det er foretrukket å forsterke den rota-sjonsbevegelse som skapes ved tangensielle innsprøytninger over utløpene ved hjelp av en rotor som drives av en motor.

Men energibidraget til motoren er moderat i de tilfeller hvor

den midlere innsprøytningshastighet som velges totalt er mindre enn fartøyets hastighet. Rotoren som arbeider under variable mengder og som kan befinne seg delvis avdekket, må ha en robust utførelse. Den kan bestå av en aksialpumpe som driver strømningen nedover. Men den kan likeledes ha en meget rudimentær form,

når man tar hensyn til den lille kraft som den skal utvikle.

Man kan spesielt anvende et enkelt hjul med langsgående plater som ikke utsettes for gravitasjonsrisiko. I praksis kan den totale mengde som føres ut gjennom brønnene i dønningskompen-satoren variere under en bølgeperiode mellom 10 og 40% av den midlere oppsamlete mengde under en periode, mens 75% av den midlere mengde støtes ut av fremdriftspumpen.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått av den etterfølgende beskriv-else av et slikt fartøy som representerer et spesiell utførelse som et ikke begrensende eksempel. Beskrivelsen henviser til de vedheftete tegninger.

Fig. 1 er en perspektivskisse som viser den venstre del av skroget i et fartøy hvor der er anvist et rutenett med en avstand mellom loddrette og vannrette linjer på 30cm.

Fig. 2a er et vannlinjesnitt (nivåZg) hvor man likeledes

ser tverrsnittet av kanalene på nivå z^i fig. 1.

Fig. 2b som er et tilsvarende snitt som i fig. 2a er gjort

langs linjen z. i fig. 1.

Fig. 3 er et snitt langs linjen X^g i fig. 1, og viser likeledes formene på nivå med den loddrette linjen 38. Fig. 4 og 5 som tilsvarer fig. 3, er snitt langs de loddrette linjer<X>^q og X^g i fig. 1 og som likeledes viser formene på nivå med linjene X42°9 X48'

Fig. 6 er en skisse av fartøyet sett fra siden og som viser

en mulig fordeling av de indre elementer.

Fig. 7 er et skjema som viser en dekanteringsinnretning som kan benyttes for å øke konsentrasjonen av forurensende materiale.

Fartøyet som vil bli beskrevet kan benyttes enten i kystområder eller med støtte av et transportfartøy for flere fartøyer av denne typen, for midlertidig lagring av det forurensende materiale som hentes opp.

Fartøyet kan ha en lengde på 20 m og en bredde på ca. 7 m.

P.g.a. den lille lengden, er forholdet mellom dyptgående, vanligvis i størrelsesorden 3,50 m for å ta hensyn til de dønninger som møtes meget mindre enn man har på et havgående fartøy med stor lagringskapasitet og stor lengde.

Fartøyet omfatter et skrog 12 med en sentral del 10 og sidedeler 11 hvor overflatene like overfor hverandre begrenser opptaks-kanaler som har spiralform (fig. 2). Sideoverflåtene på den sentrale del er stort sett vertikale som vist i fig. 1. Den ytre skrogform skal maskimalt begrense stavnbølgen som gir opphav til turbulens.

Fargøyet har en form som ligner på den som beskrevet i patent

WO 83 01799 som hitsettes som referanse. Men den er fremstilt for å sikre en oppsamling og deretter en gradvis fraksjonering: Vannmengdene som hentes oppv ed overflateoppsamling, redu-seres gradvis til 20 til 25% av den opprinnelige mengden ved å lede bort dyptliggende lag før den endelige oppsamling.

- Mengdene som er gjenstand for den endelige oppsamling over

et gulv som utgjør en første terskel underkastes i sin tur en fraksjonering. Den dypereliggende del av strømmen som utgjør 65 til 70% av den endelige, midlere oppsamlete mengde, føres under belastning mellom den første terskel og en annen terskel plassert ovenfor og bakenfor denne. Denne frak-sjonen kommer frem til en fremdriftspumpe som således under permanent drift virker under konstant hastighet og kraft. Mengden som passerer over den annen terskel og som har en verdi i hvert enkelt øyeblikk som er meget variabelt, oppdeles i sin tur av en tredje terskel. Den del som passerer mellom de to terskeler utgjør 20 til 30% av den endelig, oppsamlete mengde, går igjennom en syfon til avløpet som skal hindre at det oppstår skvalpebølger hvorfra den føres ut i vannmassene.

Endelig underkastes den mengden som passerer over den tredje terskel og som utgjør noen prosent av den totale oppsamlete vannmengde, en sentrifugalseparasjon i separatorer som kan være av samme type som de som er beskrevet i patent WO 83 01799, hvoretter vannet som forurensningene er fjernet fra føres sammen med vannet som er ført bort mellom annen og tredje terskel.

I det etterfølgende vil man beskrive innretninger som gjør det mulig å oppnå en fortykkelse av det flytende, forurensende sjiktet og deretter en fraksjonering av den opphentete mengde. Komponent-ene som opptrer beskrives i den rekkefølge de har forfra og bakover .

Fremre deflektorinnretninger

I det tilfelle som er vist i fig. 1, omfatter disse innretninger en vinge med en bøyning 17 i "oppfullet" form av den type som allerede er beskrevet i patent WO 83 01799 som hitsettes som referanse.

Innretninger for oppsamling og fortykkelse av sjiktet

Overflateoppsamlingen sikres ved hjelp av stavnen 13 av hver sidedel 11 og av skovlen 14 som er forbundet med disse.

Man ser i fig. 1, 2, 3 og 6 at den fremre del av hver sidedel

11, like bak stavnen 13, forlenges nedover av en spiralformet sammenføyningssone til skovlen 14 som forbinder seg med den nedre del av sentraldelen 10 godt foran stavnen 13. Skovlen 14 som skal avbøye strømningen nedover og utover har en konstant krumning som tilsvarer en flat bueform. Denne flate buen er snodd i spiral til omtrent en kvart sylinderomdreining (ikke vist) hvor aksen av vinkelene a og 6 med horisontalplanet og med det vertikale symmetriplan. Angrepskanten 15 på skovlen 14 er først horisontal ved utgangen av den sentrale del 10 med konstant bøyning, typisk ca. °. Deretter avtar bøyningen samtidig som angrepskanten stiger opp for å forbinde seg med kontur-linjen for den vertikale del 11. I tilknytningssonen til den sentrale delen, har skovlen 14 en maksimal dybde nær dybtgående for fartøyet (fig. 3) siden man ikke forsøker å begrense mengden som passerer over denne skovlen.

Samvirkningen mellom skovlen 14 og stavnen 13 i sidedelen frem-bringer en avbøyning av de dypereliggende lag angitt ved pilene f^i fig. 2b og 3 og denne avbøyningen reduserer den endelige oppsamlete mengde til en andel som er mindre enn 25% av mengden som går inn i tverrsnittet som begrenses av skrogdelene og skovlén.

Den endelige oppsamling finner sted over den første terskelen

18 som forbinder seg med sidedelen 11 mellom linjene X^., og

X^g (fig. 3). Som allerede antydet, består denne terskelen av den fremre del av et gulv 19. En annen terskel 20 plassert over den første har en angrepskant 21 bakenfor den for den første terskelen (fig. 1 og 2b), som sikrer en første oppdeling av den endelige oppsamling. Man ser i fig. 4 at denne terskelen er plassert mellom linjene X4Qog X42, d.v.s. lenger bak enn den første terskelen. Kanalen 22 som begrensen på denne måte, mater en hovedfremdriftspumpe 23 plassert i et hulrom 24 (fig. 2b og 6). Denne fremdriftspumpen tømmer vannet ut gjennom en utløps-kanal 26 som munner ut bak på fartøyet.

En tredje terskel 27 er plassert på et høyere nivå enn den andre terskel mellom nivåene z^ og Zg i det tilfellet som er vist, og denne sikrer en oppdeling av strømmen som ikke førers frem gjennom kanalen 22. Overflatestrømmen som utgjør noen prosent av den totale mengde som fremføres over terskelen 18 føres mot en sentri-fugalseparator 28 med tangensiell innsprøytning som man kan se i fig. 2a og 2b, på to forskjellige nivåer. I fig. 4 ser man kanalene 29 som mater separatoren i den øvre del, og kanalen 30 som fører bort vann hvor forurensningene er fjernet, i den nedre del. Det forurensende materialet som hentes ut fra den øvre del og fra midten av turbulensen som skapes ved den tangensielle innsprøytning og utstrømning i separatoren, føres deretter til lagringsinnretninger som beskrives i det etterfølgende.

Tømningskanalen 30 får renset vann fra separatoren 28 mater sammen med vann som er ført frem mellom andre og tredje terskeler 20 og 27, en dønningskompensator 31. Kompoensatoren omfatter en vertikal, sylinderisk brønn (fig. 2a, 2b, 5 og 6) utstyrt med to tangensielle matningsutløp 32 og 33 (fig. 2a og 5). Utløpene 32 mates ved kanalen 34 som åpner seg foran mellom terskelene

20 og 27. Det skråttstilte utløpet 33 mates av utløpskanalen for renset vann 30 som kommer ut neden på separatoren, i nærheten av symmetriplanet for fartøyet for deretter å munne ut på skrå

i forholdt til utløpet 33. En rotor 35 som bare er vist i fig.

6, er plassert i kondensatorbrønnen 31 for å holde nivået i brønnen på en tilstrekkelig liten verdi, slik at det hele tiden pumpes ut en viss mengde. Vannet løper ut tangensielt i den nedre

del av kompensatorbrønnen 31, mot den bakre del av fartøyet.

Det er tilstrekkelig å benytte en rotor med moderat kraft som

gir en konstant rotasjonshastighet siden mengden som føres ut av kanalen 36 raskt øker inntil nivået for den frie overflate stiger i brønnen, noe som har en tendens til å begrense variasjoner i nivået. Hvis dette synker inntil det bare dekker rotoren, kan vann som går gjennom spiralkanalen 36 føre med seg luft i form av små bobler, noe som ikke representerer noen ulempe i den utstrekning utløpsledningen for kanalen 3 6 er kort og har en horisontal eller lett stigende stilling.

Som angitt ovenfor, kan rotoren ha en meget enkel konstruksjon

og begrenset til en ring med langsgående vinger.

Oppsamling av alt forurensende materiale i sentrifugalseparatoren 28 krever at man samtidig tar opp en stor andel vann som tilslutt delvis kan separeres ved dekantering. For å oppnå dette kan man benytte innretninger vist i fig. 7. Vertikal 40 for lagring av vann med forurensende materiale som kommer fra separatoren 28

er utstyrt med en uttømningsledning 41 og et forlengelsesrør 42 som gjør det mulig å sprøyte inn vann i bunnen av karet for å fortrenge de øvre lagene som er rike på forurensende materiale gjennom ledningen 41. En forgrening 43 på røret 42, justert med en stoppventil og en ekstraksjonspumpe 44, gjør det deretter mulig å føre bort renset vann til vannoverflaten. Når fartøyet har støtte i et skip med stor tonnasje, utstyres røret 42 og ledningen 41 helt enkelt med tilknytningsledninger. Kraften som. er nødvendig for driften kommer fra støtteskipet. Innretningen kan avsluttes med et vakuumuttak 45 på utløpsrøret fra separatoren 28 som gjør det mulig å sette i gang overføringen av vann med forurensende materiale.

Fordelingen av de forskjellige komponenter i fartøyet er skje-matisk vist i fig. 6, hvor man ser områdene 49 for lagring av forurenset vann og drivinnretningene for fremdriftspumpene 35. Disse innretninger består av en generatorgruppe 46 og en elektrisk motor 47 for hver pumpe. Inversjonsklaffer 48 kan plasseres i utløpskanalene 26 for å bremse fartøyet eller styre det. Faste vertikale finner 50 kan plasseres i den bakre del av fartøyet for å stabilisere dette mot slingring.

Claims (7)

1. Fartøy for selektiv oppsamling av et forurensende sjikt, f.eks. et hydrokarbon som flyter på vannoverflaten og som kan utsettes for dønning, og som omfatter et skrog utstyrt med drivinnretninger og som har en sentraldel (10) som stikker frem i forhold til to sidedeler (11) som sammen med den sentrale del begrenser kanaler som fører til separatorer (28), hvor den sentrale del har deflektorinnretninger så som vinger (17) for å skape virvler hvor orientering fører til en begrensning av spredningen av overflatestrømningen rundt skroget, karakterisert ved at hver sidedel begrenser, i et område plassert foran en første oppsamlingsterskel (18), en åpen kanal som tillater en kommunikasjon i dybden som gjør det mulig for vann å strømme fra den ene side til den andre av sideskroget og ved at en avsluttende fremre del av hver sideskrog er forbundet ved hjelp av en forbindelsesskovl (14) med den nedsenkete del av sentralskroget foran stavnen (13) på sideskroget hvor skovlen skal avbøye strømningen av dyperliggende lag nedover og utover.

2. Fartøy ifølge krav 1, karakterisert ved at skovlen i hoveddelen av lengden fra den sentrale del (10) består av en vinge med stort jevn krumning som danner profiler med flate buer hvor bueflaten er rullet opp i spiral til en kvart sylinder og hvor bueflatene i profilene utgjør generatrisene i sylinderen.

3. Fartøy ifølge krav 2, karakterisert ved at vinkelene som sylinderaksen danner med horisontalplanet og det vertikale symmetriplan i fartøyet er posistiv.

4. Fartøy ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at den første terskel (18) utgjøres av den fremre del av et nedsenket gulv for i den totale oppsamling med strømlinjeform med nedre konveks overflate, hvor angrepskanten på terskelen har en sterk krumning i nærheten av den sentrale del (10) av skroget.

5. Fartøy ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at strømningen mellom den sentrale del (10), hver sidedel (11) og den første korrespon-derende terskel (18) deles opp av en annen og en tredje terskel plassert over og bakenfor denne, hvor mengden som føres frem mellom første og annen terskel (18, 21) og som utgjør 65 til 70% av den midlere, totale oppsamlete mengde, føres med en frem-drif tspumpe (23), mengden som passerer mellom første og annen terskel (21, 27) føres mot en dønningskompensator og den andel som føres over den tredje terskel (27) føres mot separatoren (29).

6. Fartøy for selektiv oppsamling av et forurensende sjikt, f.eks. et hydrokarbon som flyter på vannoverflaten og som kan underkastes dønning, og som omfatter et skrog utstyrt med drivinnretninger og som har en sentral del (10) som stikker frem i forhold til to sidedeler (11) som sammen med den sentrale del avgrenser kanaler som mater separatorer (28) hvor den sentrale del er utstyrt med deflektorinnretninger, så som vinger (17) for å skape virveler hvor orienteringen av disse reduserer spredningen av strømningen på overflaten rundt skroget, karakterisert ved at hver kanal (16) omfatter et gulv som munner ut i en første terskel (18), og hved andre og tredje terskeler er plassert over den første terskelen og bak den siste for å dele opp den oppsamlete strømmen, slik at den strømdelen som oppstår mellom annen og tredje terskel (27,

21) rettes mot en dønningskompensator og den del av mengden som føres over den tredje terskel (27) føres mot separatoren (28).

7. Fartøy ifølge kraven 5 eller 6, karakterisert ved at dønningskompensatoren består av en brønn utstyrt med et tangensielt utløp for innføring av den strømningsdelen som føres mellom første og annen terskel, en utløpskanal (36) som munner ut bak på fartøyet og en rotor (33) utstyrt med drivinnretninger som har en hastighet slik at nivået i brønnen holdes tilstrekkelig lavt til at det stadig pumpes ut en vannmengde.