NO843122L - Container samt fremgangsmaate og apparat for fremstilling av denne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår beholdere og en fremgangsmåte ved fremstilling av beholdere. Oppfinnelsen angår særlig beholdere som i normal brukstilstand er i form av et heksa-eder. Ved beholdere av den type som oppfinnelsen angår er vanligvis en første side rektangulær, mens fire andre sider er vinkelrett på den første side, idet nabosider av de nevnte andre sider også er vinkelrette på hverandre. Den sjette siden i heksaederet, som er motsatt av den første side, kan være åpen eller være i form av, eller være utstyrt med, et lokk som kan åpnes. Videre kan den sjette siden være parallell med den første siden, eller skrå i forhold til denne.

Ved noen utførelsesformer av oppfinnelsen danner den første siden i heksaederet bunnen i beholderen, og de nevnte fire øvrige sider danner fire vegger, mens den sjette side danner toppen av beholderen. Ved andre utførelsesformer av oppfinnelsen utgjør imidlertid den første siden i heksaederet en vertikal vegg i beholderen, som for eksempel kan danne frontvegg i beholderen. Ved slike utførelsesformer er bunnen av beholderen dannet av en av de fire øvrige sider. Ved disse utførelsesformer er også den sjette siden i beholderen vertikal, og kan være åpen eller være utstyrt med et lokk som kan åpnes eller fjernes. For å forenkle beskrivelsen av noen av disse utførelsesformer vil det refereres til forsiden og baksiden av beholderen. Disse uttrykk benyttes imidlertid bare for å skille mellom de to sider. Under bruk av beholderen kan følgelig den siden som benevnes bakside danne forsiden av beholderen, og omvendt. På lignende måte kan sidevegg benyttes for å skille mellom sidene, idet, ved bruk av beholderen, en av de sider som refereres til som sidevegg normalt kan betraktes som frontvegg i beholderen. Det er også mulig at når beholderen er i bruk vil den side som refereres til som bunn i beholderen bli betraktet som frontvegg i beholderen. Følgelig skal disse definisjoner ikke ha noen begrensende virkning utover å skille de forskjellige sider fra hverandre.

Beholdere av den type som oppfinnelsen angår benyttes særlig for lagring av kartotekkort, grammofonplater og computer-disketter.

Et formål med oppfinnelsen er å komme frem til en beholder som i sin normale brukstilstand er forholdsvis stiv, men som enkelt kan flatbrettes for lagring og transport.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte for fremstilling av beholdere av den ovenfor nevnte type.

I henhold til et aspekt omfatter oppfinnelsen en beholder med fire vegger og en bunn, idet bunnen er dannet av to fliker som er hengselforbundet med hver sin vegg, idet hver av veggene er hengselforbundet med to nabovegger, og slik at flikene kan beveges mellom en første stilling der hver av disse er hovedsakelig i plan med eller parallelle med den vegg som de er hengselforbundet med, samt en annen stilling der hver flik er hovedsakelig vinkelrett på den vegg som den er hengselforbundet med, idet veggene til beholderen kan brettes hovedsakelig flate når flikene er i sine første stillinger samt holdes i en hovedsakelig rektangulær form når flikene er i sine andre stillinger.

Fortrinnsvis er hver av veggene og hver av flikene dannet av en plate som på begge sider er belagt med et fleksibelt, sveisbart material. Uttrykket plate benyttes her slik at det ikke bare omfatter papplate men også et hvilket som helst hovedsakelig stivt, syntetisk harpiksmaterial med lignende egenskaper som papplater. Det fleksible, sveisbare material er fortrinnsvis et syntetisk harpiksmaterial, særlig et ark av fleksibel PVC.

Når veggene og flikene består av plater belagt med et fleksibelt, sveisbart material, er hengselforbindelsene fortrinnsvis dannet av det fleksible, sveisbare material.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det kommet frem til en beholder som omfatter fire vegger og en bunn, idet hver av veggene er dannet av en plate dekket med fleksibelt, sveisbart material som også danner hengselforbindelser mellom veggene, og idet bunnen er dannet av to fliker, som hver består av en plate belagt med fleksibelt, sveisbart material, som også danner hengselforbindelse mellom hver flik og en av veggene.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen er høyden til frontveggen til beholderen mindre enn høyden til bakveggen, og de øvrige kanter av de to sidevegger er skrådd, og forbinder toppen av bakveggen med toppen av frontveggen. Fortrinnsvis er en av flikene hengselforbundet med frontveggen til beholderen, og den annen flik hengselforbundet med bakveggen. Fortrinnsvis rager hver av flikene hovedsakelig over hele bunnen av beholderen, slik at når flikene er i sine andre stillinger er den flik som er forbundet med frontveggen i kontakt med bakveggen og den flik som er forbundet med bakveggen er i kontakt med frontveggen. Fortrinsvis er en kanal dannet i innsiden av frontveggen, eller bakveggen, for anbringelse av kanten til den flik som er forbundet med den motstående vegg.

Det vil forstås at når flikene er i sine andre stillinger ligger en av flikene ovenpå den annen flik. I det følgende vil den flik som er forbundet med bakveggen bli antatt å befinne seg utenpå den flik som er forbundet med frontveggen. I dette tilfelle er den kanal som er nevnt ovenfor dannet i bakveggen. Med det bestemte arrangement som er angitt ovenfor er den fremre kant av den flik som er hengselforbundet med bakveggen til beholderen i anlegg mot hengselforbindelsen mellom den annen flik og frontveggen. Følgelig understøttes innholdet i beholderen av den flik som er hengselforbundet med bakveggen, og vekten av innholdet vil ikke søke å bevege flikene bort fra deres andre stillinger. Den bakre kant til den flik som er forbundet med frontveggen opptar således ingen del av vekten av innholdet, og denne flik kan derfor enkelt holdes i sin annen stilling ved at dens bakre kant griper inn i kanalen dannet i bakveggen.

Når de to fliker beveges til sine første stillinger, beveges begge flikene innover i forhold til beholderen. Derved vil innsiden av den flik som er hengselforbundet med bakveggen komme i kontakt med innsiden av bakveggen, og den indre flate av den flik som er hengselforbundet med frontveggen vil komme i kontakt med innsiden av frontveggen. Ved den utførelsesform som tidligere er angitt, i hvilken høyden til frontveggen er mindre enn høyden til bakveggen, er dimensjonene til bunnen i beholderen fortrinnsvis hovedsakelig lik dimensjonene til frontveggen. Ved denne utførelsesform, når den flik som er forbundet med frontveggen er i sin første stilling, er således den kant av fliken som er fjernest fra hengselforbindelsen på nivå med den øvre kant av frontveggen.

Fortrinnsvis er hengselforbindelsene mellom de fire vegger

innrettet til å muliggjøre at tykkelsen til en av flikene kan opptas i hengselanordningen når veggene er flatbrettet. Fordi det bare er nødvendig å brette beholderen i en retning, er det mulig å utforme hengslene slik at bare to diagonalt motstående hengsler er i stand til innføring av tykkelsen til en flik. I denne forbindelse skal det bemerkes at i brettet tilstand har en av sideveggene sin indre flate vendende mot den indre flate til bakveggen, og dens indre og ytre flate er hovedsakelig i plan med flatene på frontveggen, mens den annen sidevegg har sin indre flate vendende mot den indre flate til frontveggen, og sin indre og ytre flate hovedsakelig i plan med flatene på bakveggen.

I henhold til et tredje aspekt ved oppfinnelsen omfatter denne en fremgangsmåte for fremstilling av en beholder, omfattende: a) at seks plater belegges med et fleksibelt, sveisbart material for å danne henholdsvis frontvegg og bakvegg, en første og annen sidevegg og en første og annen flik, idet den første sidevegg har en første hengselforbindelse med frontveggen, dannet av det fleksible, sveisbare material, og den annen sidevegg har en annen hengselforbindelse med frontveggen, dannet av det fleksible, sveisbare material, b) at en tredje hengselforbindelse mellom den frie kant av den første sidevegg, parallelt med den første hengselforbindelse og den frie kant til bakveggen, parallelt med den annen hengselforbindelse, dannes av det fleksible, sveisbare material, at en fjerde hengselforbindelse mellom den første flik og frontveggen og en femte hengselforbindelse mellom den annen flik og bakveggen, dannes av det fleksible, sveisbare material, slik at flikene ligger hovedsakelig på linje og vinkelrett på sideveggene, og c) at en sjette hengselforbindelse mellom den frie kant til den annen sidevegg og den parallelle, frie kant til frontveggen dannes av det fleksible, sveisbare material, idet arrangementet er slik at flikene kan brettes til stillinger der de er vinkelrett på frontveggen og bakveggen, og således holder sideveggene vinkelrett på frontveggen og bakveggen.

Det vil forstås at en beholder fremstilt i henhold til fremgangsmåten angitt ovenfor kan flatbrettes for lagring eller transport, og den kan også oppreises som en forholdsvis stiv konstruksjon. Frontveggen og bakveggen til beholderen er fortrinnsvis rektangulære, og sideveggene kan enten være rektangulære eller trapesformede. Dersom sideveggene er rektangulære, er dimensjonene til frontveggen og bakveggen iden-tiske, og i alle tilfeller er lengdedimensjonene til de to flikene hovedsakelig lik avstanden mellom de to sideveggene når beholderen er oppreist, og breddedimensjonene til flikene er hovedsakelig lik avstanden mellom fronveggen og bakveggen når beholderen er oppreist.

Det vil forstås at når beholderen er oppreist er en av flikene på utsiden av beholderen, mens den annen flik er inne i beholderen. I den følgende beskrivelse gåes det ut fra at den første flik er på utsiden og den annen flik er på innsiden, men det vil forstås at dette arrangement kan være motsatt.

Fremgangsmåten for fremstilling i henhold til oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis to ytterligere trinn, som består i at endel av det fleksible, sveisbare material som danner den fjerde hengselforbindelse sveises til innsiden av frontveggen, og at endel av det fleksible, sveisbare material som danner den femte hengselforbindelse sveises til innsiden av bakveggen. Når den første flik er på utsiden, vil sveisen i materialet som utgjør den fjerde hengselforbindelse være forholdsvis nær ytterkanten av frontveggen, mens sveisen mellom materialet i den femte hengselforbindelse og bakveggen vil være i avstand innover fra ytterkanten til bakveggen en lengde som tilsvarer tykkelsen til den første flik.

Fortrinnsvis danner sveisingen av materialet som danner den femte hengselforbindelse til bakveggen også en kanal mellom den ytre kant av bakveggen og sveisen, hvilken kanal tjener til innføring av den frie kant til den første flik og holder fliken på plass.

To utførelsesformer av oppfinnelsen og en utførselsesform av en innretning for å fremstille en beholder i henhold til oppfinnelsen skal i det følgende forklares, under henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en beholder i henhold til oppfinnelsen, idet beholderen sees mot undersiden, slik at bunnen er synlig. Fig. 2 viser beholderen på lingende måte som ifg. 1, men viser også hvordan flikene er beveget fra den normale bruksstilling. Fig. 3 viser beholderen i fig. 1 og 2 i flatbrettet tilstand. Fig. 4 viser i perspektiv en annen utførelsesform av en beholder i henhold til oppfinnelsen, og viser to fliker som er brettet innover, slik at beholderen er klar til å flatbrettes.

Fig. 5 viser beholderen i fig. 4 i normal brukstilstand.

Fig. 6 viser en anordning for fremstilling av en beholder hovedsakelig slik som vist fig. 4 og 5, i et første fremstiIlingstrinn.

Fig. 7 viser innretningen i fig. 6 sett ovenfra.

Fig. 8 viser innretningen sett fra siden, i et annet fremstillingstrinn.

Fig. 9 viser innretningen vist i fig. 8 sett ovenfra.

Fig. 10 viser innretningen sett fra siden, i et tredje fremstillingstrinn.

Fig. 11 viser innretningen i fig. 10 sett ovenfra.

Fig. 12 viser i perspektiv en manuelt betjent trykkrulleenhet

som benyttes i et ytterligere fremstillingstrinn.

Fig. 13 viser i perspektiv en del av en trykke- eller prege- presse. Fig. 14 viser, sett ovenfra, en dreibar enhet som benyttes i

et ytterligere fremstillingstrinn.

Fig. 15 viser i perspektiv et emne som er fremstilt ved hjelp

av innretningen vist i fig. 14.

Fig. 16 viser i perspektiv en jig som emnet vist i fig. 15

anbringes i.

Fig. 17 viser en sveiseoperas jon utført i jigen vist i

fig. 16.

Fig. 18 viser i perspektiv beholderen etter at sveisingen er

utført slik som vist i fig. 17.

Fig. 19 viser hvordan flikene er brettet innover i beholderen

vist i fig. 18.

Fig. 20, 21 og 22 viser i forstørret målestokk ytterligere

sveising som utføres på beholderen.

Av fig. 1-3 fremgår at den viste beholder omfatter en bunn 201, en frontvegg 202, to sidevegger 203 og 204 og en bakvegg 205. Høyden til frontveggen 202 er mindre enn høyden til bak veggen 205, og følgelig er de øvre kanter til de to sideveggene 203 og 204 skrådd slik at de forbinder toppen av bakveggen med toppen av frontveggen. Toppen av beholderen er åpen, og bunnen i beholderen er dannet av to fliker 206 og 207. Når beholderen er i normal brukstilstand, slik som vist i fig. 1, er de to flikene 206 og 207 i kontakt med hverandre, idet fliken 206 ligger mot fliken 207. Fliken 206 er hengselforbundet med bakveggen 205, og fliken 207 er hengselforbundet med frontveggen 202. I den normale brukstilstand ligger den frie kant til fliken 207 i en kanal 208, som kan sees i fig. 2.

Når beholderen skal flatbrettes for lagring eller transport beveges de to flikene 206 og 207 oppover inn i beholderen, slik som antydet med pilene 209 og 210 (fig. 2), inntil fliken 206 ligger mot bakveggen 205 og fliken 207 ligger mot frontveggen 202. Det vil sees av fig. 2 at arealet til hver flik er tilnærmet det samme som arealet til frontveggen 202.

Etter at flikene 206 og 207 er beveget til de stillinger som er vist i fig. 2 kan beholderen brettes sammen slik som vist i fig. 3. For dette formål beveges frontveggen 202 mot høyre, slik som vist på tegningene, i forhold til bakveggen 205, slik at'de fremre kanter av de to sideveggene 203 og 204 også beveger seg mot høyre. Denne bevegelse bevirker at frontveggen 202 og sideveggen 203 beveger seg mot bakveggen 205. På lignende måte beveges veggen 204 inntil den er i plan med bakveggen 205 og danner en forlengelse av den høyre kanten til bakveggen.

Beholderen vist i fig. 1-3 består av seks platedeler som befinner seg mellom ark av et sveisbart, syntetisk harpiksmaterial. De to arkene av harpiksmaterial er sammensveiset rundt kantene til hver platedel, slik at platedelene er full-standig omgitt av harpiksmaterialet. Harpiksmaterialet benyttes også til å danne hengselforbindelser mellom nabovegger, og danner også kanalen 208.

Beholderen vist i fig. 1-3 kan fremstilles ved at fire platedeler, utformet slik at de tilsvarer sideveggen 203, bakveggen 205, sideveggen 204 og frontveggen 202, anbringes side ved side på et plant ark av fleksibelt, sveisbart material. Platene dekkes av et annet ark av lignende material, og de to arkene sveises sammen rundt kantene til platene. Tre av disse sveiser vil danne hengsellinjer, henholdsvis mellom veggene 203 og 205, 205 og 204, og 204 og 202. Samtidig med dannelsen av disse hengselforbindelser benyttes også sveiseprosessen til å danne en strimmel av dobbelt, fleksibelt material langs den fremre kant til sideveggen 203, samt en lignende strimmel av dobbelt, fleksibelt material langs den venstre kant til frontveggen 202.

De to flikene 206 og 207 fremstilles på lignende måte ved at to platedeler anbringes side ved side på et ark av fleksibelt, sveisbart material og dekkes av et annet ark av lignende material. De to arkene av material sveises deretter sammen slik at de omgir de to platene. De to platedelene er i til-strekkelig innbyrdes avstand til at det kan dannes en strimmel av dobbelt fleksibelt material mellom dem. Denne strimmel skjæres langs midten, slik at hver flik har en strimmel av fleksibelt material ragende ut fra en av sine lengste kanter. Disse to strimler benyttes deretter til å danne hengselforbindelsene mellom flikene på frontveggen og bakveggen ved ytterligere sveising. Det vil naturligvis forstås at heng-seldelen til fliken 206 vil festes til bakveggen langs en linje som er forsatt vertikalt oppover fra den nedre kant av bakveggen en lengde som tilsvarer tykkelsen av fliken 207. Sveiseprosessen vil også benyttes i dette trinn for å danne kanalen 208.

Til slutt brettes de to sideveggene 203 og 204 slik at de rager vinkelrett ut fra bakveggen 205, og frontveggen 202

brettes slik at den er parallell med bakveggen. Strimmelen av dobbelt, fleksibelt material langs den venstre kant til frontveggen 202 sveises deretter til strimmelen av dobbelt,

10

fleksibelt material langs den fremre kant av sideveggen 203, for å danne en hengelforbindelse.

Fortrinnsvis er et klebemiddel anbragt mellom hvert av arkene av fleksibelt material og platene. Dette sikrer at det fleksible material holder seg i kontakt med hele overflaten av platene, og dette forbedrer utseendet til beholderen.

Av fig. 4 og 5 vil det fremgå at den viste beholder omfatter en bunn 301, en frontvegg 302, en øvre vegg 303 og en bakvegg 305. Dessuten omfatter beholderen en sidevegg som er dannet av to fliker 306 og 307. Fliken 306 er hengselforbundet med bakveggen 305, og fliken 307 er hengselforbundet med frontveggen 302. Den annen side av beholderen 304 er åpen. Når beholderen er i normal brukstilstand, slik som vist i fig. 5, er de to flikene 306 og 307 i kontakt med hverandre, idet fliken 307 er på utsiden og fliken 306 er inne i beholderen.

I denne tilstand rager den venstre kant til fliken 307 inn i en kanal 308 i bakveggen 305.

Når beholderen skal flatbrettes for lagring eller transport

brettes de to flikene 306 og 307 til den stilling som er vist i fig. 4, slik at fliken 307 er i kontakt med frontveggen 302 og fliken 306 er i kontakt med bakveggen 305.

Etter at flikene 306 og 307 er ført til de stillinger som er vist i fig. 4, kan beholderen brettes sammen ved å senke bakveggen i forhold til frontveggen, slik at bunnen 301 dreies om sin hengselforbindelse med frontveggen 302 inntil den er i plan med denne. Denne bevegelse vil også dreie toppen 303 om sin hengselforbindelse med bakveggen 305, inntil den er i plan med denne. I denne tilstand vil frontveggen og bakveggen være nær inntil hverandre, med de to flikene 306 og 307 liggende mellom.

Som for utførelsesformen vist i fig. 1-3, består de for skjellige vegger i beholderen av plater som er omgitt av et fleksibelt, syntetisk harpiksmaterial.

En utførelsesform av en innretning for å fremstille en beholder vist i fig. 4 og 5, skal i det følgende beskrives, under henvisning til fig. 6 - 22.

Som vist i fig. 6 og 7, omfatter innretningen et hus 1 som inneholder tre stabler 2 av plater 4, 5 og 6. Hver beholder som skal fremstilles krever to av hver av platene 4, 5 og 6. De to platene 5 inngår i det som vil benevnes frontvegg og bakvegg i beholderen, mens de to platene 4 inngår i det som vil benevnes de to sidevegger til beholderen. De to platene 6 inngår i de to fliker.

Platene 4, 5 og 6 ligger oå et brett 7 som kan forskyves på et bord 8. En sylinder 9 styrer den resiprokerende bevegelse av

brettet 7 for å bevege en av hver av platene 4, 5 og 6 samtidig mot høyre, slik de er vist i fig. 6 og 7. De tre platene som er fjernet fra stablene av brettet 7 føres mellom føringer 14, 15, 16 og 17, og passerer mellom roterende ruller 10, 11, 12 og 13. Et klebemiddel påføres av rullene 10 og 11 på oversiden av hver av platene. Klebemiddelet inneholdes i en tank 18 og passerer gjennom en styreventil 19 inn i en perforert trakt 20, fra hvilken det faller ned på oversidene av rullene 10 og 11.Klebemiddel inneholdes også i et trau 21 og tas opp fra trauet ved hjelp av de roterende ruller 12 og 13. Dette klebemiddel påføres av disse ruller på undersiden av hver av platene.

De tre platene bringes videre mot høyre, slik som vist i

fig. 6 og 7, ved hjelp av roterende skiver 22 som drives av et kjede 23 og tannhjul 24. Disse skiver tjener til å overføre platene til den del av innretningen som er vist i fig. 8 og 9.

Når de tre platene kommer til den venstre enden av innretningen vist i fig. 8 og 9 passerer de under en skyvestang 47 som holdes av en resiprokerende ramme 48. Som antydet med strekpunktlinjer i fig. 8, heves stangen og rammen for at platene skal kunne passere under kanten 49 på skyvestangen 47. Skyvestangen fører platene inn i spalten mellom konvergerende bånd av PVC-material som trekkes fra forrådsruller 50 og 51. Et øvre bånd 52 av dette material trekkes fra rullen 50 ved hjelp av ruller 43 og anbringes på oversidene av platene ved hjelp av en rulle 44. Materialet fra rullen 51 trekkes av ruller 25 og føres rundt en rulle 26 sammen med en endeløst bånd 27. Endelig passerer materialet fra rullen 51 over en rulle 28 sammen med båndet 27, og trykkes mot undersidene av platene. Platene som således befinner seg mellom PVC-båndene og ligger på det endeløse bånd 27 passerer mellom trykkruller 29, som bevirker at PVC-båndene klebes til flatene på platene.

PVC-båndene og platene passerer deretter inn i en første sveisestasjon 30. Denne stasjon omfatter en presse 31 som drives av hydrauliske sylindre 32. Festet til pressen 31 er sveiseelektroder 33 som samvirker med et flatt bord 34 for å sveise de to PVC-båndene sammen rundt omkretsene til platene 4, 5 og 6. Sveiseelektrodene er slik anordnet at de ikke bare sveiser de to båndene sammen langs linjene 35 - 42 og 95, men også nesten skjærer gjennom båndene langs linjene 35, 36, 37, 38, 39, 40 og 42. Sveiseelektrodene er også slik innrettet at kuttene langs linjene 35, 38, 39 og 42 er nær kantene til de respektive plater, mens kuttene langs linjene 36 og 37 er i en liten avstand fra de respektive kanter til platene 4 og 5. Dessuten er kuttet langs linjen 40 i en liten avstand fra kanten til platen 5, og er i større avstand fra den nærmeste kant til platen 6. Videre er sveiseelektroden som sveiser de to båndene sammen langs linjen 95 mellom platen 4 og 5 innrettet til å danne en hengselforbindelse mellom disse to plater. Om ønskelig kan sveisekanten til denne elektrode være sagtakket, mens de øvrige sveiseelektroder har jevne kanter.

Det vil forstås at avstanden til kuttene langs linjene 36 og 37 fra de respektive kanter til platene 4 og 5 vil frembringe en smal strimmel av PVC med dobbelt tykkelse som rager ut fra de respektive kanter på platene. På lignende måte vil avstanden til linjen 40 fra kanten av platen 5 frembringe en smal PVC-strimmel langs denne kant, og avstanden til linjen 40 fra kanten til platen 6 vil frembringe en bredere strimmel festet til platen 6, ragende mellom de to linjene 40 og 41. Som det skal forklares i det følgende, benyttes disse strimler for å sammenføye de forskjellige deler som danner beholderen.

Det er allerede nevnt av platene føres mellom rullene 44 og 28 av en skyvestang 47 som bæres av en resiprokerende ramme 48. Den resiprokerende bevegelse av rammen 48 frembringes ved

hjelp av en oscillerende veivarm 60 (fig. 10 og 11) drevet av en elektromotor 61. Den frie ende av veivarmen 60 er utstyrt med en rulle 62 som løper i en tverrgående kanal 63 dannet av vinkelelementer festet til rammen 48.Rammen 48 bæres av flere lager 64, idet bare ett par av disse er vist på tegningene.

På rammen 48 er også montert en gripeanordning 65. Denne anordning omfatter en nedre, fast pute 66, og en øvre pute 67. Puten 67 holdes av en hydraulisk sylinder 68. Den resiprokerende bevegelse av rammen bevirker at gripeanordningen 65 beveger seg mellom den venstre stilling, vist med heltrukne linjer i fig. 10, og den høyre stilling, vist med strek-punktlinje. Det vil forstås at når gripeanordningen beveger seg mot høyre, slik den er vist i fig. 10, forlenges stempel-anordningen 68 slik at PVC-båndene, platene og det endeløse bånd gripes mellom den øvre og nedre pute, 67 og 66. På den annen side, når gripeanordningen 65 beveger seg mot venstre slik den er vist i fig. 10, forkortes sylinderanordningen 68 slik at putene 66 og 67 beveges fra hverandre. Det vil forstås at bevegelsen av gripeanordningen trekker PVC-materialet intermittent fra rullene 50 og 51, og den tjener også til å drive det endeløse bånd 27. Det skal nevnes at veivarmen 60 oscillerer 90°, hvilket beveger den fra en stilling der den er parallell med lengderetningen til rammen til en stilling der den er parallell med kanalen 63, for å bevege gripeanordningen 65 mot høyre. Returbevegelse av gripeanordningen mot venstre bevirkes ved bevegelse av veivarmen 60 mot ut-viseren (slik den er vist i fig. 11), fra den stilling der den er parallell med kanalen 63 til den stilling der den er parallell med lengderetningen til rammen. Avstanden som gripeanordningen 65 beveges er lik avstanden D mellom de bakre kanter til suksessive sett av plater som beveger seg på båndet 27.

Når de PVC-belagte plater slippes av gripeanordningen 65 ved enden av deres bevegelser mot høyre, understøttes båndet 27 av ruller 70 og 71. I dette trinn heves de suksessive sett av plater manuelt og skilles fra PVC-båndene langs linjen 35. Deretter adskilles platen 6 fra platen 5 etter linjen 40, slik at det etterlates en forholdsvis stor strimmel av dobbelt PVC-material langs en av de lengste kantene på platen 6.

På lignende måte blir platene 4 og 5 hengselforbundet med hverandre ved hjelp av en dobbelt PVC-strimmel, og dessuten vil mindre strimler av PVC-material befinne seg langs to nabo-kanter til platen 5 og langs den kant av platen 4 som er fjernest fra hengselforbindelsen.

De PVC-belagte platene føres deretter gjennom en liten, hånd-drevet trykkrulleenhet 75 vist i fig. 12. Denne enhet fjerner eventuelle luftblærer som er innestengt mellom PVC-lagene og platene, og sikrer fastklebing av PVC-materialet til platene. Trykning og/eller preging er det neste som utføres i en presse 76 som er vist skjematisk i fig. 13, idet de belagte plater holdes i korrekt innbyrdes stilling ved hjelp av en jig 77. Trykning på den side som vil utgjøre yttersiden av en av platene er skjematisk vist ved 130, og trykning på den side som vil utgjøre yttersidene av en av flikene er på lignende måte vist ved 131.

Platene med trykning som forlater pressen 76 kan om nødvendig stables og lagres før de transporteres på en dreieskive 78 som er vist i fig. 14. Dreieskiven 78 er inndelt i fire stasjoner A, B, C og D, og hver av disse er utstyrt med en jig 79. Operatører står i de stillinger som er markert med E, F, G og H. Dreieskiven dreies i retning med urviserne, slik som vist i fig. 14, i trinn på 90°, drevet av en elektromotor 80 via en gearkasse 81 og tannhjul 82 og 83. Den intermittente bevegelse av dreieskiven styres av en operatør som står i stillingen G ved hjelp av knapper på et styrepanel 84. Opera-tøren i stillingen E tar to av de belagte plater 6 fra stabelen 87 og anbringer disse i jigen i de stillinger som er vist med pilene 85 og 86. Operatøren i stillingen F tar en enhet som består av to belagte plater 4 og 5 fra stabelen 88 og anbringer denne i jigen i stillingen vist med pilen 89. Operatøren i stillingen G tar en lignende enhet, bestående av belagte plater 4 og 5, fra stabelen 90 og anbringer denne i jigen i den stilling som er vist med pilen 91. Det vil forstås at denne operajson utføres kontinuerlig, og at så snart for eksempel operatøren i stillingen E har anbragt to plater 6 i jigen, dreier jigen 90° slik at stasjonen A befinner seg motsatt av operatøren i stillingen F. Når således operatøren i stillingen F anbringer enheten som består av platene 4 og 5 i jigen, er de to platene allerede i jigen. Tilsvarende, etter den neste 90° dreining av dreieskiven, kommer stasjonen A til operatøren i stillingen G, slik at denne operatør anbringer platene 4 og 5 i jigen, idet jigen allerede inneholder enheten som er anbragt av operatøren i stillingen F samt de to platene 6 som er anbragt av operatøren i stillingen E.

Ved den fjerde rotasjon av dreieskiven kommer stasjonen A som inneholder de to sammensatte enheter og de to platene 6 til stillingen H. Dette er en sveisestilling, og når operatøren i stillingen H aktiverer sveisepressen, dannes sveiser langs linjene 92, 93 og 94. Etter den neste dreining av dreieskiven kommer stajsonen A tilbake til stillingen E, og opera-tøren i denne stilling fjerner hele enheten fra jigen før det anbringes to plater 6 som er klar for den serie av operasjoner. Enheten anbringes i en stabel 98.

En av enhetene i stabelen 98 er vist i fig. 15, og det vil fremgå at sveiser er dannet langs linjene 92, 93, 94 og 95. Som nevnt, ble de to sveisene 95 dannet i sveisestasjonen 30, mens sveisene 92, 93 og 94 ble dannet i sveisestillingen H. Sveisene 95 tjener bare til å sammenføye det øvre og nedre bånd av PVC-material for å danne to hengselforbindelser. På den annen side tjener sveisen 93 til å sammenføye PVC-strimmelen langs den høyre kant til den venstre platen 5 med PVC-strimmelen langs den venstre kant til den høyre platen 4. Som beskrevet tidligere, ble disse strimler dannet i sveisestasjonen 30. På lignende måte tjener sveisen 92 til å sammenføye den forholdsvis brede PVC-strimmel langs en kant av den venstre platen med PVC-strimmelen langs den inntilliggende kant av den venstre platen 5. Som nevnt, ble strimmelen langs kanten av platen 5 dannet av sveisen langs linjen 36, mens strimmelen langs kanten av platen 6 ble dannet av sveisene langs linjene 40 og 41 (fig. 9). På lignende måte tjener sveisen 94 til å sammenføye den forholdsvis brede PVC-strimmel langs en kant av den høyre platen 6 med PVC-strimmelen langs den inntilliggende kant av den høyre platen 5. Endelig vil det forstås at alle sammenføyninger som er dannet av sveisene 92 - 95 tjener til å danne hengselforbindelser mellom naboplater.

Det vil sees at i fig. 14 er de trykte mønster 130 og 131 synlige når platene er på dreieskiven 78. Dette indikerer at det som skal være yttersiden av platene og flikene er øverst når sveiseoperasjonen utføres i stillingen H. På den annen side er de trykte mønster ikke vist i fig. 15 og dette indikerer at platen er snudd før den anbringes på bordet 100. I fig. 17 er vist et mønster 130 og et mønster 131, fordi den høyre platen 5 i fig. 15 samen med den tilhørende flik 6 er snudd 180° mellom stillingene vist i fig. 15 og 17.

Det neste trinn er å sveise strimmelen 96, som ble dannet av sveiselinjen 37 langs den frie kant til den venstre plate 4, til strimmelen 97 som ble dannet av sveiselinjen 40 langs den frie kant til den høyre platen 5. For dette formål beveges platen til et bord 100, vist i fig. 16 og 17. Den venstre platen 4, med strimmelen 96, heves vertikalt, og det samme skjer med den høyre platen 5 sammen med den tilhørende platen 6. Emnet anbringes på bordet 100 mellom sideelementer 101 og 102 i en jig som også omfatter bakre partier 103 og 104. Det vil fremgå at den venstre platen 5 og den høyre platen 4 befinner seg flatlagt på bordet 100 mellom jigelementene 101 og 102.

Når emnet er anbragt i jigen heves en beskyttende metall-strimmel 105, slik som vist i fig. 16. Etter at emnet er på plass senkes denne beskyttende strimmel mot overflaten av platen 5 som er på bordet 100. Den venstre platen 4 brettes deretter nedover slik som indikert med pilen 106 i fig. 17, slik at PVC-strimmelen 96 ligger over den beskyttende metall-strimmel 105. Deretter brettes den høyre platen 5 i retning mot urviserne, slik som indikert med pilen 107, slik at PVC-strimmelen 97 ligger over PVC-strimmelen 96. Deretter senkes en sveiseelektrode 108, på et trykkelement 109, slik at det kommer i kontakt med strimmelen 97 og trykker strimlene 97 og 96 mot den beskyttende strimmel 105. Sveisningen utføres deretter, og sammenføyer strimlene 96 og 97 for dannelse av en hengselforbindelse mellom den venstre platen 4 og den høyre platen 5.

Når emnet er fjernet fra bordet 100 kan de to platene 5 drives fra hverandre slik at de to platene 4 befinner seg i rett vinkel med platene 5. Emnet inntar derved den form som er vist i fig. 18. Før de neste operasjoner utføres brettes de to platene 6 innover, slik som indikert med pilene 110 og 111 i fig. 19.

Beholderen, slik den er vist i fig. 19, beveges til en annen sveisestasjon, slik som vist i fig. 20. En av platene 5 anbringes på et bord 112 med den oppstående platen 5 mot en føring 113. Platen 6, som er hengselforbundet med platen 5, ligger over platen 5. Beholderen beveges mot høyre, slik det er antydet i fig. 20, inntil kanten av platen 6 er direkte under en sveiseelektrode 114. Elektroden senkes deretter slik at den danner en annen sveis langs kanten av platen 5, slik som vist i fig. 115.

Dannelsen av denne sveis er vist i større målestokk i fig. 21, som også klart viser det fjernede parti 116 av elektroden 114. Det vil sees at fem strimler av PVC-material sveises sammen i denne operajson. Disse strimler er dannet av kantpartier av henholdsvis de to belegg 117 og 118 på platen 6, et kantparti av det ytre belegg 119 på platen 5, og to kantpartier 120 og 121 av det indre belegg på platen 5. Som nevnt, ble strimlene dannet av beleggene 117, 118, 119 og 120 sammensveiset langs en av linjene 92 eller 94 i sveisestasjonen H. Denne sveis er nå brettet tilbake over platen 5, slik at den på nytt sveises til det indre belegg 121 på platen 5, slik som vist ved 122. Som det klart fremgår av fig. 21 frembringer denne tilbakebretting og sveising et forhøyet parti 123, og det vil også bli dannet luftlommer 124 og 125.

I en hovedsakelig lignende operasjon vil den annen plate 6 bli

brettet tilbake over den annen plate 5, og det vil dannes en ny sveis på lignende måte som vist i fig. 21. I dette til-fellet befinner imidlertid den nye sveis seg lenger bort fra kanten av platen 5 enn den sveis som er vist i fig. 21. Hele arrangementet, omfattende de to nye sveiser, er vist i fig. 22, i hvilken sveisen i fig. 21 er vist ved 122, mens den annen sveis er vist ved 128.

Den komplette beholder kan nå oppreises, slik som vist i

fig. 5, ved at de to flikene 6 skyves utover slik at de danner rett vinkel med frontveggen og bakveggen 5 til beholderen. Beliggenheten til flikene er klart vist i fig. 22, som viser

den ytre flik liggende mot det oppragende parti 123 av den motsatte vegg i beholderen. Den frie kant av den annen flik 6 ligger mot den ytre flik i området ved sveisen 122. Det vil således sees at med dette arrangement kan en betydelig be-lastning påvirke de to fliker uten at disse forskyves fra den stilling som er vist i fig. 22. Den indre flik 6 kan ikke bevege seg utover med sin venstre side på grunn av sveisen 128, og den kan ikke bevege seg utover med sin høyre side fordi den hindres av sveisen 122 ved den ytre flik 6.

Det vil fremgå at fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen muliggjør produksjon av en beholder som enkelt kan flatbrettes for lagring eller transport, og som enkelt kan oppreises til en solid og stiv konstruksjon.

Claims (15)

1. Beholder som omfatter fire vegger og en bunn, idet bunnen er dannet av to fliker som hver er hengselforbundet med en av veggene, og idet hver av veggene er hengselforbundet med to nabovegger, karakterisert ved at flikene er innrettet til å beveges mellom en første stilling der de hovedsakelig er i plan med eller er parallelle med den vegg som de er hengselforbundet med, og en annen stilling der de er hovedsakelig vinkelrett på den vegg som de er hengselforbundet med, og at veggene til beholderen er innrettet til å brettes hovedsakelig flate når flikene er i sine første stillinger og å holdes i hovedsakelig rektangulær form av flikene når disse er i sine andre stillinger.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver av veggene og hver av flikene er dannet av en plate som på begge sider er belagt med en fleksibelt, sveisbart material.

3. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at det fleksible, sveisbare material er et syntetisk harpiksmaterial, slik som et ark av PVC.

4. Beholder som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at hengselforbindelsene er dannet av det fleksible, sveisbare material.

5. Beholder som angitt i^F krav/l 4, karakterisert ved at høyden til frontveggen til beholderen er mindre enn høyden til bakveggen, og at de øvre kanter til de to sidevegger forløper på skrå og forbinder toppen av bakveggen med toppen av frontveggen.

6. Beholder som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at en av flikene er hengselforbundet med frontveggen, og at den annen flik er hengselforbundet med bakveggen.

7. Beholder som angitt i krav 6, karakterisert ved at hver av flikene rager over hovedsakelig hele bunnen av beholderen, slik at når flikene er i sine andre stillinger er den flik som er forbundet med frontveggen i kontakt med bakveggen, og den flik som er forbundet med bakveggen er i kontakt med frontveggen.

8. Beholder som angitt i krav 7, karakterisert ved at en kanal er dannet i innerflaten av frontveggen eller bakveggen, for anbringelse av kanten til den flik som er forbundet med den motsatte vegg.

9. Beholder som angitt i krav 8, karakterisert ved at kanalen er i den bakre vegg, og at når flikene er i sine andre stillinger, ligger den flik som er forbundet med bakveggen utenpå den flik som er forbundet med frontveggen.

10. Beholder som angitt i krav 5, karakterisert ved at dimensjonene til bunnen i beholderen er hovedsakelig lik dimensjonene til frontveggen.

11. Beholder som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at hengselforbindelsene mellom de fire vegger er innrettet til å muliggjøre at tykkelsen til en av flikene kan opptas i hengselanordningen når veggene er flatbrettet.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av en beholder, karakterisert ved a) at seks plater belegges med fleksibelt, sveisbart material for å danne henholdsvis en frontvegg, en bakvegg, en første og annen sidevegg, og en første og annen flik, idet den første sidevegg har en første hengselforbindelse med frontveggen dannet av det fleksible, sveisbare material, og den annen sidevegg har en annen hengselforbindelse med bakveggen dannet av det fleksible, sveisbare material, b) at en tredje hengselforbindelse dannes mellom den frie kant av den første sidevegg, parallelt med den første hengselforbindelse, og den frie kant til bakveggen, parallelt med den annen hengselforbindelse, av det fleksible, sveisbare material, at fjerde hengselforbindelse dannes mellom den første flik og frontveggen, og en femte hengselforbindelse dannes mellom den annen flik og bakveggen av det fleksible, sveisbare material, slik at flikene er hovedsakelig på linje og vinkelrett på sideveggene, og c) at det dannes en sjette hengselforbindelse mellom den frie kant av den annen sidevegg og den parallelle, frie kant til frontveggen av det fleksible, sveisbare material, idet arrangmenetet er slik at flikene kan brettes til stillinger der de er vinkelrett på frontveggen og bakveggen og således holde sideveggene vinkelrett på frontveggen og bakveggen.

13.F remgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at en del av det fleksible, sveisbare material som danner den fjerde hengselforbindelse, sveises til innsiden av frontveggen, og at en del av det fleksible, sveisbare material som danner den femte hengselforbindelse sveises til innsiden av bakveggen.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at sveisen i det material som danner den fjerde hengselforbindelse er forholdsvis nær den ytre kant av frontveggen, mens sveisen mellom materialet i den femte hengselforbindelse og bakveggen er i avstand innover fra den ytre kant av bakveggen, med en lengde som er lik tykkelsen av den første flik.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at sveisingen av materialet som danner den femte hengselforbindelse med bakveggen også frembringer en kanal mellom den ytre kant til bakveggen og sveisen, hvilken kanal tjener til innføring av den frie kant av den første flik og til å holde fliken på plass.