NO842896L - Anordning for rensing og behandling av saar og infiserte hudpartier - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for rensing og behandling av sår og infiserte hudpartier, og omfattende et koppformet element som dekker det område som skal behandles og med sin åpning er vendt mot dette, hvilken anordning videre omfatter en beholder for en behandlingsoppløsning, hvilken beholder ved hjelp av en rør- eller slangeforbindelse står i forbindelse med det indre av det koppformede element, og hvor behandlingsoppløsningen er beregnet til å fylle opp i det minste en vesentlig del av det koppformede elements volum og danne en væskeflate mot det område som skal behandles for utskiftning av komponenter mellom dette og behandlingsoppløsningen, og hvor det indre av det koppformede element er innrettet til å bli holdt på et lavere trykk enn atmosfærisk trykk.

Oppfinnelsens bakgrunn

Den tradisjonelle fremgangsmåte til behandling av kroniske og infiserte sår, såsom liggesår, bensår etc. består i manuell vasking og omslag med fuktige kompresser inntrukket med en vanlig koksaltoppløsning og om nødvendig enzymer for å fremme sårhelingsprosessen. I de senere år har det også i begrenset omfang vært benyttet et medisinsk preparat benevnt Debrisan^ bestårende av små, tørre, porøse perler eller kuler som blir oppgitt å ha en bedre absorpsjonsevne sammenlignet med de fleste vanlige koksaltoppløsninger.

Det har også vært foreslått anordninger for rensing og behandling av sår, hvor en kopp med sin åpning vendt mot såret anbringes rundt sårområdet, hvilken kopp har en innløps- og en utløpsåpning, og hvor en væske bringes til å passere gjennom koppen. Nevnte væske kan inneholde antibiotika og stoffer som forbedrer sårhelingsprosessen. Bakterier og avfallsprodukter fra såret vaskes bort ved hjelp av renseoppløsningen. En slik anordning er vist i DE-OS 2.809.828 og U.S. patentskrift nr. 2.280.915. Ettersom det ofte kreves lange behandlingsperioder for å oppnå et ønsket resultat, forbrukes det store mengder renseoppløsning, hvilket er ensbetydende med store utgifter, særlig hvis oppløsningen inneholder stoffer som antibiotika, enzympreparater, vitaminer etc.

Oppfinnelsens formål og viktigste særtrekk

Formålet ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning av den innledningsvis angitte art, som gjør det mulig å behandle sår og infiserte hudpartier på en økonomisk forsvarlig måte selv om behandlingen strekker seg over lange tidsrom, og som forbedrer sårhelingen og dessuten i visse tilfelle kan kompensere for en utilstrekkelig blodsirkulasjon, for eksempel ved bensår.

Dette oppnås ved at nevnte beholder og det koppformede element ved hjelp av nevnte rør- eller slangeforbindelse danner et lukket væskesystem, slik at det opprettes et ensartet lavtrykk inne i det koppformede element, hvilket lavtrykk kan reguleres gjennom nivåforskjellen mellom det koppformede element og beholderen.

Beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere beskrevet med henvisning til de med-følgende tegninger, hvor fig. 1 og 2 skjematisk viser to ulike utførelsesformer av oppfinnelsen.

Beskrivelse av utførelsesformer

Anordningen ifølge fig. 1 omfatter en sugekopp 10 av gummi, plast eller glass og som har en innløps- og en utløpsåpning hvortil henholdsvis er koplet et inn- og et utmatingsrør eller -slange 11 og 12. Utmatingsslangen 12 fører ved hjelp av en pumpe 13 og et steriliseringsfilter 14 ned i en flaske 15 inneholdende en behandlingsoppløsning. Pumpen 13 er fortrinnsvis en såkalt peristaltisk pumpe. Slangen 11 som er forbundet med sugekoppens 10 innløps-åpning, fører bort fra flasken 15. Det indre av flasken 15 holdes på atmosfærisk trykk ved hjelp av en lufteslange eller -rør 16. Oksygen kan også bobles inn i oppløsningen ved hjelp av et rør eller slange 17 for å sikre oksydering av såret som skal behandles. Sugekoppen anbringes over det sårområde eller de infiserte hudpartier som skal behandles. Oppløsningen bringes til å sirkulere gjennom systemet og hindres fra å lekke ut fra sugekoppen 10 ved å utøve et trykk på sugekoppen. Dette trykk kan frembringes ved hjelp av en utvendig bandasje eller ved å opprettholde et noe lavere trykk inne i sugekoppen enn i den omgivende atmosfære. Dette lavere trykk kan reguleres gjennom nivåforskjellen mellom flasken og sugekoppen, det vil si den hydrostatiske trykkforskjell. Det kan også reguleres gjennom strøm nings-motstanden mellom flasken og sugekoppen og gjennom strørnningshastigheten. Dette trykk kan også reguleres ved hjelp av en særskilt trykkregulator.

Undertrykket i sugekoppen sørger foruten å hindre lekkasje fra sugekoppen også for at interstitielle komponenter suges ut av såret og letter at blod-komponenter transporteres til såret samt at mikroorganismer lettere skylles bort fra såret.

Sugekoppen kan ha forskjellige størrelser og former og bestå av ulike materi-aler, såsom glass, gummi eller plast etc. Sugekoppen har en åpning som er vendt mot det hudområde som skal behandles, og har inn- og utløpsåpning for oppløsningen. Størrelsen på åpningen som er vendt mot huden, kan variere fra noen mm<2>til noen dm<2>. Oppløsningens volum kan variere fra noen ml til flere liter.

Steriliseringsfilteret 14, som enten kan være plassert mellom pumpen 13 og flasken 15 eller mellom sugekoppen 10 og pumpen, kan ha en porøsitet på ca. 0,22 mikron for å filtrere ut alle bakterier, og opp til ca. 0,80 mikron for å oppnå en god rengjøringsgrad for oppløsningen. Steriliseringsfilteret 14 er imidlertid i de fleste tilfelle unødvendig og kan således sløyfes.

Flasken 15 med behandlingsoppløsningen kan være anbrakt i et termostat-regulert vannbad for å sikre at behandlingsoppløsningen holder en viss tem-peratur.

De virksomme bestanddeler i oppløsningen som skal sirkuleres, kan være et rensemiddel, næringsstoffer for vevet omfattende oksygen, vitaminer, amino-syrer og glykose, legemidler av ulike slag såsom antibiotika, antiinflammatoriske midler, for eksempel kortison, og enzymer for opptakelse av nekrotisk vev, koagel (blodkake) og materie (puss).

Oppløsningen kan være av de slag som anvendes for intravenøs infusjon eller for rengjøring av hud. Det er imidlertid mulig at det kan oppnås et bedre resultat med nylig utviklede oppløsninger for dette spesialformål.

Sirkuleringen av oppløsningen muliggjør at et større volum av oppløsningen og dermed en større mengde av næringsstoffer, legemidler etc. kommer i kontakt med såret som skal behandles, og medfører en kontinuerlig sterilisering av oppløsningen dersom steriliseringsfilteret 14 benyttes. Sirkuleringen vil også gi en effektiv rengjøring av såret, ettersom det til enhver tid vil strømme oppløsning over det og vaske bort avfallsprodukter fra samme. Som nevnt ovenfor, kan det lett oppnås en kontinuerlig oksydering av såret ved å boble oksygen inn i behandlingsoppløsningen i flasken.

Særlig ved kronisk bensår kan anordningen ifølge oppfinnelsen anses som en erstatning for utilstrekkelig blodsirkulasjon i sårområdet.

Dersom det ønskes en kontinuerlig behandling over et lengre tidsrom, kan filteret 14 og behandlingsoppløsningen skiftes ut, for eksempel ved å anordne en T-kopling med en ventil mellom flasken 15 og sugekoppen 10 og mellom pumpen 13 og filteret 14.

Ved den i fig. 2 viste utførelsesform er pumpen sløyfet, og koppen 10 er forbundet med flasken 15 bare ved hjelp av slangen 11. Koppens 10 utløps-åpning er lukkbar. Oppløsningen bringes til å stige opp i koppen 10 gjennom slangen 11 ved å heve flasken 15 til et høyere nivå, ved hvilket koppens utløpsåpning er åpen. Når oppløsningen begynner å strømme ut gjennom nevnte åpning, stenges denne ved hjelp av en propp 18 eller lignende, hvor-etter flasken senkes til et nivå under koppen 10. Det indre av koppen vil da ha et undertrykk svarende til nivåforskjellen i forhold til flasken. En viss naturlig sirkulasjon forårsaket av konveksjon vil foregå innenfor koppen, hvor det vil finne sted en utveksling av komponenter mellom såret og behandlings-oppløsningen.

I praksis kan det være formålstjenlig å begynne behandlingen med anordningen ifølge fig. 1 og, når sårhelingsprosessen har kommet igang, å gå over til anordningen ifølge fig. 2.

De viktigste anvendelsesområder for anordningen ifølge oppfinnelsen er:

1. Rengjøring av kroniske og infiserte sår såsom trykksår, bensår etc.

2. Kompensering og komplettering av blodsirkulasjon i arteriell eller venøs insuffisiens i benene hos bensårpasienter. 3. Tildeling av legemidler såsom antibiotika og antiinflammatoriske midler på en kontrollert og eksakt måte i eksempelvis vaskulære sår. 4. Behandling av overflatiske hudinfeksjoner, såsom impetigo, herpes simplex og mykose. Kliniske forsøk har vært utført med anordningen ifølge fig. 1, og resultatene av disse er gjengitt i det etterfølgende:

Kliniske forsøk

Pasientene har blitt behandlet i omtrent to timer daglig inntil lesjonene var leget. Dersom man følte smerte som følge av det lave trykk, ble behandlingen stoppet når pasienten ønsket dette. Hos en av pasientene ble behandlingen stoppet etter 45 minutter den første behandlingsuke. Senere kunne pasienten tåle behandling i to timer daglig. To pasienter med bensår på grunn av en etablert arteriell insuffisiens, to pasienter med sår som følge av venøs insuffisiens, én pasient med et diabetisk sår og én pasient med pyoderrna gangrenosum har deltatt i det forberedende kliniske forsøk. En av pasientene med arteriell insuffisiens hadde to sår som ble behandlet, ikke samtidig men etter hverandre.

Tilfelle 1: En 93 år gammel kvinne, som etter barnefødsel fikk problemer med åreknuter og senere hadde flere dype vene-tromboser. Etter fylte 80 år led hun av tilbakevendende bensår. Noen måneder før behandlingen startet med ytre sirkulasjon, fikk hun flere ulcerasjoner på begge ben. Oscillometri og systolisk ankel- og tå-trykk ga verdier som indikerte truende gangren (koldbrann). Behandling med ytre sirkulasjon ga fullstendig helbredelse (epitelialisering) i løpet av ni uker.

Tilfelle 2: En 73 år gammel mann som tidligere hadde hatt venetromboser tre ganger i sitt venstre ben. Det første bensår opptrådte i 1968 og har siden dengang dukket opp igjen i begge ben, men for det meste i hans venstre ben. I 1980 ble han antatt å ha en kombinert arterielle og venøs insuffisiens som forårsaket benulcerasjonene hans. Han ble operert for utilstrekkelig vene-perforasjon i hans venstre ben det samme år. Etter operasjonen grodde ikke det kirurgiske sår. Pasienten utviklet også noen andre ulcerasjoner på samme ben. Først startet vi behandling av det tre år gamle kirurgiske sår med ytre sirkulasjon. Etter ni uker da dette sår var leget, satte vi i gang med å behandle et annet sår i avstand fra og ved siden av det kirurgiske sår. Etter syv uker med behandling hadde såret epitelialisert (grodd igjen) over 80 % av overflaten.

Tilfelle 3: En 65 år gammel kvinne med sukkersyke og for høyt blodtrykk. Hun hadde en liten traumatisk ulcerasjon på ventral-siden av det venstre ben i 1948. Denne ulcerasjon hadde dukket opp igjen flere ganger, men siden 1978 hadde den ikke helet til tross for flere slags behandling, inklusive gjenopp-byggende kirurgi. I 1982 var tåtrykk i den første venstre tå 3 0 mm HG, hvilket indikerte arteriell insuffisiens. Etter åtte behandlingsuker med utvendig sirkulasjon var såret leget.

Tilfelle 4: En 57 år gammel kvinne med litt høyt blodtrykk som hadde vene-trombose i sitt venstre ben i 1957 og 1973. Pasienten hadde et sår på 1,5 x 2 cm i et halvt år over venstre mediale melleolus da behandling med utvendig sirkulasjon ble satt inn. Etter tre uker med behandling var ulcerasjonen helet.

Tilfelle 5: En 63 år gammel mann med tilbakevendende ben-ulcerasjoner siden 1976. Han hadde ingen tegn på arteriell insuffisiens. I august 1982 fikk han en ulcerasjon på 1 cm på medialsiden av sitt venstre ben. 1 februar 1983 fikk han et annet 1 cm sår i nærheten av det første. Begge sår ble behandlet samtidig med utvendig sirkulasjon, og begge var leget i løpet av tre uker.

Tilfelle 6: En 27 år gammel kvinne med pyoderma gangrenosum siden 1972. Ulcerasjonen hadde hovedsakelig opptrådt på hennes ben og armer. I de siste 18 måneder hadde hun hatt ulcerasjoner hele tiden og nektet å ta predni-solon. Ett av hennes friske sår hadde en diameter på litt over 1,5 cm. Etter tre ukers behandling var såret helet.

Resultater: Daglig behandling med utvendig sirkulasjon av ernæringsoppløsning under lavt trykk har vært effektiv ved heling av syv ulcerasjoner hos seks pasienter. For de tre pasienter uten arterielle insuffisiens har helingstiden vært betydelig kortere enn for de med arteriell insuffisiens på basis av arteriosklerose eller diabetes mellitus.

Da den daglige behandling ble stoppet, var det en væskeansamling (ødem) under behandlingskoppen. Væskeansamlingen forsvant i løpet av noen få timer. Smerte ble registrert for én pasient etter at det lave trykk hadde vært påført i ca. 45 minutter. Etter noen få ukers behandling forekom det ikke noen smerte.

For to pasienter ble det utført albumin-determinasjon i det sirkulerende næringsfluidum etter to timers behandling. Det ble oppnådd verdier svarende til omtrent 0,5 ml serum.

For pasientene med arteriell insuffisiens, inklusive diabetikerpasienten, ble sårene leget først med en epiteliailsering og senere, etter at behandlingen var stoppet, ble hudskaden fylt ut. Epitelialisering syntes således å fremme granulering under forholdene ved denne slags behandling.

Oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset til de på tegningene viste utførel-sesformer, men kan modifiseres innenfor rammen av patentkravene.

Claims (2)

1. Anordning for rensing og behandling av sår og infiserte hudpartier, og omfattende et koppformet element (10) som dekker det område som skal behandles og med sin åpning vendt mot dette, hvilket koppformet element (10) har inn- og utløpsåpninger, og hvor anordningen videre omfatter en beholder (15) for en behandlingsoppløsning beregnet til å passere gjennom det koppformede element (10) og fylle opp i det minste en vesentlig del av dettes volum og danne en væskeflate mot området som skal behandles, for utskiftning av komponenter mellom dette og behandlingsoppløsningen, og hvor det indre av det koppformede element (10) er innrettet til å bli holdt på et lavere trykk enn atmosfærisk trykk, karakterisert ved at beholderen (15) ved hjelp av rør eller slanger (11, 12) er forbundet med såvel det koppformede elements (10) inn- som utløpsåpninger, slik at det dannes et lukket væskesystem mellom det koppformede element (10) og beholderen (15), og at det er anordnet en pumpe (13) mellom utløpsåpningen fra det . koppformede element (10) og beholderen (15), for å bringe behandlingsoppløs-ningen til å sirkulere i væskesystemet.

2. Anording i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at et steriliseringsfilter (14) er anbrakt mellom det koppformede elements (10) utløpsåpning og beholderen (15).