NO841831L - Ventilert munnstykke for tobakksroekeartikkel - Google Patents

Abstract

Et ventilert munnstykke beregnet for å festes til en røkartikkel, f.eks. en sigarett. Munnstykket omfatter en i det vesentlige sylindrisk kjerne (14) av røk- og lufttett materiale med en røkinnløpsende (16) og en munnende (18). Rkinnlpsenden plasseres inntil den ene enden av sigarettens tobakksstreng. (12). Kjernen (14) er utformet med flere hårrør (28) for røkstrøm gjennom disse for å avgi ufiltrert røk fra tobakksstrengen til kjernens munnende' (18) . Kjernen har flere strømningskanaler (22) for ventilasjonsluft, som mottar ventilasjonsluft fra omgivelsene og avgir ventilasjonsluft til kjernens munnende. Rkutlpene (29) fra hvert av hårrrene (28) ved kjernens munnende er beliggende i umiddel-bar nærhet av kjernens munnende og er plassert lengre radielt innenfor luftstrmskanalenes utløp (23).

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anordninger for røkutspeing

og mere detaljert et sigarettmunnstykke eller lignende som avgir ufiltrert røk og ventilasjonsluft til røkerens munn i atskilte strømmer, og fremkaller fortynning av røken i røkerens munn og turbulens i røken.

Det er velkjent å føye filter til sigaretter, idet filtrene forsynes med ventilasjonsmidler for å innføre luft fra omgivelsen i filteret og spe ut denne gjennom filteret strøm-mende røken. Røkfortynningen minsker mengden av røkpartikler og antallet gassfasekomponenter som føres til røkerens munn.

En annen metode for å fortynne røken er å gjøre omslags-materialet til tobakksstrengen luftgjennomtrengelig, hvilket tillater tilførsel av luft langs hele tobakksstrengens lengde, der den blandes med røkstrømmen som passerer gjennom tobakksstrengen og derved fortynner røken.

En ytterligere metode sørger for vesentlig langsgående spor for ventilasjonsluft på filterets omkrets, hvilke spor er åpne mot filterets munnende. Den filtrerte røken som forlater filterets munnende blandes med ventilasjonsluften som trenger ut av sporene for ventilasjonsluft i røkerens munn, der røken fortynnes. Eksempler på sigarettfiltre med spor for tilførsel av ventilasjonsluft inn i filterenden er vist i følgende US-patenter: 3.577.995, 3.572.347, 3.490.461, 1.718.122, 3.788.330, 3.773.053, 3.752.165, 3.638.661, 3.608.561, 3.910.288 og 4.256.122.

Det er også foreslått et sigarettfilter som avgir en kombina-sjon av med luft utspedd filtrert røk og ikke utspedd ufiltrert røk til røkerens munn. Et slikt sigarettfilter er vist i US-patent 3.860.011 som danner et hult filter, omfattende en stiv, ikke deformerbar hylse som bestemmer en røkpassasje for å avgi ufiltrert røk til røkerens munn, et konsentrisk lag av filtermateriale rundt hylsen og en hull forsynt ytre mantel for luftens passasje inn i filterets materialsjikt.

Anordninger for å fortynne ufiltrert røk med ventilasjonsluft før røken trenger inn i røkerens munn, er likeledes kjent. Et eksempel på en slik anordning er vist i US-patent 3.552.399. Anordningen, betegnet som et filter for å homogenisere luft og røk, har en langsgående sentral aksial gjennomgang med lukket ende, åpen enten mot røkerens munn eller mot et filterelement, flere langsgående gjennomganger som omgir og løper parallelt med den sentrale gjennomgangen, og tverrgående gjennomganger som forbinder de langsgående gjennomgangene og den sentrale gjennomgangen med hverandre og med luften fra omgivelsen. Når man røker denne sigaretten som anordningen er beregnet for, gjennomstrømmer røk og luft fra omgivelsen de langsgående og sentrale gjennomgangene der røk og luft blandes før de avgis til røkerens munn.

Det er likeledes kjent anordninger som avgir ufiltrert røk og ventilasjonsluft til røkerens munn. Som eksempel viser US-patent 4.023.576 en sigarett med et hult munnstykke som avgrenser et røkkammer. Røkkammeret er skilt fra tobakksstrengen ved hjelp av to atskilte mellomskiver som danner en kurvet vei som røken må følge før den trer inn i røkkammeret. Kammerets munnende er stengt av en vegg med en sentral munning for røkstrømmen ut av røkkammeret inn i røkerens munn. Munnstykkets ytre flate har langsgående spor som sam-arbeider med et utenpåliggende, hullforsynt munnstykkepapir for bestemmelse av ventilasjonsluftens strømningsfurer. Når en røker suger på munnstykket, trekkes uspedd, ufiltrert<:>røk fra tobakksstrengen inn i røkkammeret og gjennom utløps-munningen, sentralt inn i munnstykket og inn i røkerens munn. Samtidig trekkes ventilasjonsluft inn gjennom munnstykke-papiret og gjennom langsgående spor for å blandes med uspedd røk i røkerens munn.

Foreliggende oppfinnelse sørger på en fordelaktig måte for en enkel anordning av et ventilert sigarettmunnstykke for å minske tjæreinnholdet ved hjelp av ventilasjon. Oppfinnelsen byr også på et sigarettmunnstykke som øker den oppfattede sigarettsmaken med nedsatt tjæreinnhold. Oppfinnelsen byr dessuten på et munnstykke av angitt art som er hensiktsmessig for å frembringe et trykkfall, og dermed en sugeanstrengelse som er mindre enn sugeanstrengelsen ved en vanlig filtersigarett.

Mere i detalj angår oppfinnelsen et ventilert sigarettmunnstykke som dels har en vesentlig sylindrisk kjerne, fremstilt av luft- og røktett materiale, med røkinnløpsende og munnende , dels midler som danner flere strømningskanaler for ventilasjonsluft som strekker seg gjennom i det minste en del av kjernen, hvilke luftstrømningskanaler er åpne på kjernens munnende for å la bare ventilasjonsluft passere gjennom til kjernens utside ved munnenden, dels midler for å la utelukkende ventilasjonsluft passere inn i strømnings-kanalene for ventilasjonsluft, samt dels midler som danner flere hårrør for røkstrøm, hvilke rør strekker seg gjennom kjernen, idet hvert hårrør er åpent på kjernens røkinnløps-side og åpen på kjernens munnside for å la utelukkende røk-strøm passere gjennom fra kjernens innløpsende til dens utløpsende ved munnenden, og hver hårrørsåpning ved kjernens munnende er beliggende inntil kjernens munnende og plassert i det vesentlige radielt innenfor en av luftstrømnings-kanalenes åpninger ved kjernens munnende.

Nedenstående beskrivelse av forskjellige utførelsesformer for foreliggende oppfinnelse begrenser ikke oppfinnelsen til disse, men forskjellige modifikasjoner byr seg for fagmannen ved gjennomlesing av nedenstående.

De forskjellige kjennetegn og fordeler for foreliggende oppfinnelse fremgår av nedenstående beskrivelse og teg ningene, på hvilke samme henvisningstall betegner samme deler, og der

Fig. 1 viser et perspektiv av en fordelaktig utførelses-form for et munnstykke ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng,

fig. 2 viser en langsgående gjennomskjæring av munnstykket ifølge fig. 1 sett i retning av pilene 2-2 i fig. 1,

fig. 3 viser et perspektiv av en annen fordelaktig ut-førelsesform for et munnstykke ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng,

fig. 4 viser en langsgående gjennomskjæring av munnstykket i fig. 3 sett i retning av pilene 4-4 i fig. 3,

fig. 5 viser et perspektiv av ytterligere en fordelaktig utførelsesform for et munnstykke ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng,

fig. 6 viser en langsgående gjennomskjæring av munnstykket i fig. 5 sett i retning av pilene 6-6 i fig. 5,

fig. 7 viser et perspektiv av ytterligere en fordelaktig ut-førelsesform for et munnstykke ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng,

fig. 8 viser en langsgående gjennomskjæring av munnstykket i fig. 7 sett i retning av pilene 8-8 i fig. 7,

fig. 9 viser et perspektiv av enda en fordelaktig ut-førelsesform for et munnstykke ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng,

fig. 10 viser en langsgående gjennomskjæring av munnstykket i fig. 9 sett i retning av pilene 10-10 i fig. 9,

fig. 11 viser et perspektiv av et munnstykke ifølge foreliggende oppfinnelse som omgis av et luftgjennomtrengelig hylster og er festet til en sigaretts tobakksstreng med et luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale, og

fig. 12 viser en langsgående gjennomskjæring av hele sigaretten ifølge fig. 11 sett i retning av pilene 12-12 i fig. 11.

Fig. 1 og 2 viser en fordelaktig utførelsesform for et ventilert munnstykke 10 ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng 12. Munnstykket vises med en vesentlig sylindrisk kjerne 14, fremstilt av luft- og røk-

tett materiale, og med røkinnløpsende 16 og munnende 18. Kjernen 14 ligger konsentrisk ved tobakksstrengens 12 ene

ende med innløpsenden 16 inntil denne enden. Kjernen 14

vises festet til tobakksstrengen 12 med luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale 20, som omslutter kjernen 14 og overlapper tobakksstrengen 12. I fig. 1 har munnstykkematerialet 20 en delvis åpen stilling for klarere å vise detaljer ved kjernen 14.

Kjernen 14 har flere ventilasjonskanaler 22 som strekker seg langs i det minste en del av kjernen 14. Kanalene 22 vises som stort sett langsgående spor, dannet i kjernens 14 omkrets. Selv om det for tydelighets skyld på tegningene er vist at luftkanalen 22 har fire spor jevnt fordelt over kjernens omkrets, har man funnet at fordelaktige resultater ved foreliggende oppfinnelse oppnås med tre til syv luft-

spor 22. Hvert spor 23 er åpent mot kjernens 14 munnende 18 og strekker seg derfra stort sett langs kjernen 14 i en lengde som er mindre enn kjernens lengde. Luftkanalen eller sporene 22 avgir derved ventilasjonsluft til kjernens ut-

side ved munnenden 18. Strømmen av utelukkende ventilasjonsluft inn i kanalene 22 dannes som vist av det luftgjennomtrengelige munnstykkematerialet 20. Tydeligere oppnås

luftgjennomtrengeligheten av små åpninger 26 gjennom munnstykkematerialet, som står i forbindelse med kanalene 22. Som en annen løsning kan munnstykkematerialet 20 fremstilles av porøst materiale.

Kjernen 14 har videre flere hårrør 28 for røkstrøm, hvilke hårrør strekker seg gjennom kjernen 14 fra røkinnløpsenden 16 til munnenden 18. Hvert hårrør er åpent i den ene enden mot røkinnløpsenden 16 ved kjernen 14, og som angitt med tallet 29, åpent på den motsatte side mot kjernens 14 munnende 18, og skaper således en strøm av utelukkende røk gjennom hårrørene 28 fra innløpsenden 16 til kjernens 14 utside ved munnenden 18. Hårrørene 28 er som vist like mange som luftstrømningskanalene 22, idet hårrørenes 28 åpninger 29 ved kjernens 14 munnende 18 er plassert i et mønster rundt kjernens 14 lengdeakse. Utløpet 29 på hvert hårrør 28 ligger nær inntil, på samme radius og i det vesentlige radielt innenfor et luftutløp 23 på en annen av luftstrøm-ningskanalene 22. Med fordel er luftkanalene 22 og røkhår-rørene 28 dimensjonert og har et antall for å sørge for et forhold på omkring 3:1 for den totale luft/røkstrømmen.

På den måte blir i utførelsesformen ifølge fig. 1 og 2 med likt antall luftkanaler 22 og røkhårrør 28 tverrsnittsarealet for hver luftstrømningskanal 22 tre ganger større enn arealet for røkhårrørene 28. Det er fastslått at tverrsnittsarealet på hvert røkhårrør burde ligge mellom omtrent 0,00125 cm 2 og ca. 0.00385 cm 2. Avstanden mellom luftut-løpene 23 på en luftstrømningskanal 22 og røkutløpet 29 på et røkhårrør 28 er så liten som praktisk mulig, slik at en del luft- og røkgjennomtrengelig materiale blir igjen mellom dem.

Det foreslås at kjernens 14 munnende 18 kan være forsenket. Dette kan oppnås ved lengdeforskyvning av munnstykkematerialet 2 0 på kjernen 14 forbi kjernens 14 munnende 18.

Det foreslås også at noen hårrør 28 har en mindre diameter enn andre, for som det kalles i. industrien, å skape en programmert røkstrøm til kjernens T4 munnende 18. Alt ettersom sigaretten røkes, blokkeres røkhårrørene 28 med minsket røkstrøm gjennom disse. Ved å variere diameteren på noen hårrør 28 kan takten med hvilken de forskjellige hårrørene ble blokkert, justeres slik at det skjer en trinn-vis programmert minskning av røkmengden som avgis til kjernens 14 munnende 18.

Når en røker suger på det ventilerte munnstykket 10,trekkes ventilasjonsluft inn i luftkanalene 22 gjennom åpninger 26

i munnstykkematerialet 20. Luften strømmer langs ventilasjonsluftkanalene 22 og avgis gjennom de åpne utløpene 23 ved munnenden 18 og inn i røkerens munn. Samtidig trekkes røk fra tobakksstrengen inn i hårrørene 28 gjennom deres åpninger ved kjernens 14 røkinnløpsende 16 og avgis ufiltrert til kjernens 14 munnende 18 via utløpsåpningene 2 9 på hår-rørene 2 8 ved kjernens 14 munnende 18 og inn i røkerens munn sammen med ventilasjonsluftstrømmen som kommer fra luftkanalene 22. Ventilasjonsluften fra luftkanalene 22 blandes med ufiltrert røk fra hårrørene 28, slik at røk opp-spes og turbulens dannes. Luft og røk som forlater kjernens 14 munnende 18 nær munnendens omkrets medfører en økt smaks-følelse hos røkeren, da røken fordeles over et større areal i munnhulen og stimulerer således i større grad røkerens smaksnerver.

I fig. 3 og 4 vises en annen fordelaktig utførelsesform for et gjennomgående munnstykke 110 ifølge foreliggende oppfinnelse, festet til en sigaretts tobakksstreng 112. Munnstykket 110 er vist med en vesentlig sylindrisk kjerne 114, fremstilt av luft- og røktett materiale, med røkinnløps-ende 116 og munnende 118. Kjernen 114 ligger konsentrisk ved tobakksstrengens 112 ene ende med innløpsenden 116 inntil dens ende. Kjernen 114 er festet til tobakksstrengen 112 med luftgjennomslippelig munnstykkemateriale 120 som omslutter kjernen 114 og overlapper en del av tobakksstrengen 112. I fig. 3 er munnstykkematerialet 120 delvis åpnet for å vise detaljer ved kjernen 114.

Kjernen 114 har flere ventilasjonsluftkanaler 122 som strekker seg langs i det minste en del av kjernen 114. Kanalen 122 er formet som i det vesentlige langsgående, lukkede kanaler inne i kjernen 114, og er ifølge tallet 123 åpne mot kjernens 114 munnende 118 for derigjennom å avgi ventilasjonsluft til kjernens 114 utside ved munnenden 118. Luftkanalene 122 har fire ledninger, innbyrdes jevnt fordelt over en sirkelbue med de åpne utgangene 123 plasssert innenfor kjernens 114 flate ved omkretsen. Fordelaktige resultater er oppnådd med tre til syv luftkanaler 122. Strømmen av utelukkende ventilasjonsluft inne i kanalene 122 oppnås med et ringsamlespor 124 for ventilasjonsluft, utformet i kjernens 114 omkrets. Hver av kanalene har en ende 125 åpen mot ringsamlesporet 124 for luft, for å få en forbindelse for luftstrømmen mellom ringsporet 124 og luftkanalene 122. Luftkanalenes 122 åpninger 125 i ringsporet 124 er hensiktsmessig jevnt fordelt over sporet 124. Strømmen av ventilasjonsluft fra omgivelsene inn i samlesporet 124 oppnås som vist ved hjelp av det luftgjennomtrengelige munnstykkematerialet 120. Luftgjennomtrengeligheten oppnås ved hjelp av små åpninger 126 gjennom munnstykkematerialet som står i forbindelse med luftsamlesporet 124. Munnstykkematerialet 120 kan fremstilles av porøst materiale, og dermed unngås åpningene 126 for luftstrømmen.

Kjernen 114 har dessuten flere hårrør 128 som strekker seg gjennom kjernen 114 fra dens røkinnløpsende 116 til munnenden 118 og skaper en strøm av utelukkende røk gjennom hårrørene 128 fra innløpsenden 116 til kjernens 114 utside ved dens munnende 118. Hårrørene 128 vises som eksempel med samme antall som luftstrømningskanalene 122 med åpningene 129 på hårrørene 128 plassert i en sirkelbue langs kjernens lengdeakse ved kjernens 114 munnende 118. Ut-løpsåpningene 129 på hvert hårrør 128 ligger nær inntil og på samme radius og i det vesentlige radielt innenfor luft-utløpsåpningen 123 på en annen luftstrømningskanal 122. Luftstrømningskanalene 122 og hårrørene dimensjoneres hensiktsmessig i størrelse og antall, slik at det oppnås et luft/røkforhold på 3:1. Når antallet røkhårrør 122 og luftkanaler 122 er like ifølge fig. 3 og 4, er tverrsnittsarealet av hver luftstrømskanal 122 omkring tre ganger større enn tverrsnittsarealet på hvert hårrør 128. Avstanden mellom en luftkanals 122 luftutløp 123 og et hårrørs 128 røkutløp 129 gjøres så liten som praktisk talt mulig, men fortsatt med en vegg av røk- og lufttett materiale mellom dem. Det er videre konstatert at det kan oppnås fordelaktig resultat når tverrsnittsarealet på hvert røkhårrør ligger

2 2

mellom ca. 0,00125 cm2 og ca. 0,00385 cm<2>.

Som i fig. 1 og 2 foreslås å forme hårrørene 128 for røk-strøm med forskjellige diametere for å danne en programmert røkstrøm gjennom disse.

Røkutløpsåpningene 129 og utløpsåpningene 123 for ventilasjonsluft er forsenket innenfor munnenden 118. I utførelses-formen ifølge fig. 3 og 4 frembringes røkutløpsåpningene 129 og utløpsåpningene 123 for ventilasjonsluft av kaviteter 130 inn i hvilke det avgis røk og ventilasjonsluft. Antallet utsparinger 130 er likt antallet radede, grupperte luft- og røkutløpsåpninger, og et annet par luft- og røkutløpsåpninger avgir luft og røk i atskilte strømmer inn i andre utsparinger 130. Hver utsparing 130 strekker seg fra kjernens 114 omkrets i det vesentlige radielt fra kjernen mot dens midtpunkt. Hver utsparing 130 er som vist åpen mot kjernens munnende 118, og samtlige utsparinger 130 står i tosidig strømningsforbindelse omtrent ved kjernens 114 midtpunkt.

Når en røker suger på det ventilerte munnstykket 110,trekkes ventilasjonsluft inn i det ringformede luftsamlesporet 124 gjennom åpninger 126 i munnstykkematerialet 120. Luften strømmer fra luftsamlesporet 124 inn i ventilasjonsluftkanalene 122 gjennom innløpsåpninger 125 og avgis gjennom utløpsåpninger 123 ved munnenden 118 inn i utsparingene 130. Ringsamlesporet 124 fungerer som et trykkammer for å styre trykkfallet på ventilasjonsluften og oppnå en jevn fordeling av ventilasjonsluft som strømmer inn i kanalene 122. Samtidig trekkes røk fra tobakksstrengen 112 gjennom hår-rørene 128 og avgis gjennom utløpsåpninger 129 inn i de åpne utsparingene 130 ved kjernens munnende 118. Ventilasjons-luf ten fra luftkanalene 122 blandes med ufiltrert. røk fra hårrørene 128, sper ut røken og forårsaker turbulens. Luften og røken som forlater kjernens munnende 118 nær munnendens omkrets frembringer en økt smaksfølelse hos røkeren.

Fig. 5 og 6 viser en ytterligere fordelaktig utførelsesform for et ventilert munnstykke 210 ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng 212. Munnstykket 210 har som vist en vesentlig sylindrisk kjerne 214, fremstilt av luft-og røktett materiale, med røkinnløpsende 216 og munnende 218. Kjernen 214 ligger konsentrisk ved tobakksstrengens 212 ene ende med innløpsenden 216 inntil denne enden.Kjernen 214 festes som vist ved tobakksstrengen 212 med luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale 220 som omslutter kjernen 214 og overlapper en del av tobakksstrengen 212. Munnstykkematerialet 220 har en delvis åpen stilling for å vise detaljer ved kjernen 214.

Kjernen 214 har flere ventilasjonsluftkanaler 222 som strekker seg gjennom i det minste en del av kjernen 214. Ventilasjons-kanalene 222 er som vist i det vesentlige langsgående spor, utformet i kjernens 214 ytterkontur. Luftkanalene 222 er som vist fire spor jevnt fordelt over kjernens ytterkontur, men tre til syv luftkanaler 222 kan med fordel benyttes. Hvert spor er, som indikert med tallet 223, åpent mot kjernens munnende 218 og strekker seg derfra i det vesentlige langs kjernen 214 en strekning mindre enn kjernens lengde. Luftkanalene eller sporene 222 angir ventilasjonsluft til kjernens utside ved munnenden 218. Strømmen av utelukkende ventilasjonsluft inn i kanalene 222 oppnås som vist ved hjelp av det luftgjennomtrengelige munnstykkematerialet 220. Eksempelvis kan luftgjennomtrengeligheten oppnås ved hjelp

av små åpninger 226 i munnstykkematerialet og i forbindelse med kanalené 222. Som alternativ kan munnstykkematerialet fremstilles av porøst materiale.

Kjernen 214 har som vist ytterligere et røktrykkammer 227 utformet ved kjernens 214 innløpsende 216 og er åpen mot tobakksstrengen 212 ved hjelp av f.eks. en åpning 227A. Flere hårrør 228 strekker seg gjennom kjernen 214 fra røktrykk-kammeret 227 ved røkinnløpsenden 216 til kjernens munnende 218. Hvert hårrør er åpent mot røktrykkammeret 227 og er åpen, som betegnet med tallet 229, mot kjernens munnende 218 og skaper således en strøm av utelukkende ufiltrert røk gjennom hårrørene 218 fra røktrykkammeret 227 til kjernens 214 utside ved dens munnende 218. Antallet hårrør 228 er som vist lik antallet ventilasjonsluftkanaler 222 med ut-løpsåpningene på hårrørene 228 ved kjernens munnende 218 plassert i et mønster rundt kjernens lengdeakse. Utløpsåpning-ene 229 fra hvert hårrør ligger tett inntil og som vist i det vesentlige på samme radius innenfor luftinnløpsåpningen 223 på en annen luftstrømskanal 222. Med fordel er luft/ røkforholdet i størrelsesorden 3:1, og med hensyn til likt antall hårrør og ventilasjonskanaler er tverrsnittsarealet på hver luftstrømskanal 222 tre ganger større enn tverrsnittsarealet på hårrørene 228, idet hvert av disse ligger

2 2

mellom ca. 0,00125 cm og ca. 0,00385 cm .

Avstanden mellom luftutløpsåpningene 223 og røkutløpsåpning-ene 229 er så liten som praktisk mulig med fortsatt en vegg av røk- og lufttett materiale mellom dem. De hårrørene 228 som ligger oppstrøms røkutløpsåpningene 22 9 har sin lengdeakse i vinkel mot kjernens lengdeakse, slik at hår- rørene 228 umiddelbart oppstrøms utløpsåpningene vinkler utover mot kjernens omkrets i retning mot munnenden 218. Hårrørenes 228 lengdeakse umiddelbart oppstrøms utløps-åpningene sprer seg altså i røkstrømmens retning gjennom dem. Hårrørene 228 umiddelbart nedstrøms røktrykkammeret 227 har som vist sin lengdeakse rettet i vinkel mot kjernens lengdeakse i retning fra røktrykkammeret 227 til kjernens munnende.

De åpne røkutløpsåpningene 229 på røkhårrørene 228 og luft-utløpsåpningene 223 på luftkanalene 222 er som vist forsenket innenfor kjernens munnende 218. Forsenkningen av røkutløpsåpningene og luftutløpsåpningene oppnås ved å

danne utsparinger 230, inn i hvilke det avgis røk og ven-tilas jonsluft. Antallet utsparinger 230 er lik antallet grupperte luft- og røkutløpsåpninger, og et annet gruppert par luft- og røkutløpsåpninger avgir luft og røk i atskilte strømmer inn i en annen utsparing 230. Hver utsparing 230 strekker seg fra kjernens 214 omkrets i det vesentlige radielt mot kjernens middelpunkt. Hver utsparing 230 er som vist åpen mot kjernens munnende 218 og samtlige utsparinger står i tosidig strømningsforbindelse med hverandre omtrent ved kjernens midtpunkt.

Når en røker suger på det ventilerte munnstykket 210,trekkes ventilasjonsluft inn i luftkanalene 222 gjennom åpninger 226 i munnstykkematerialet 220. Luft strømmer gjennom ventilasjonsluftkanalene 222 og avgis gjennom utløpsåpningene 223 ved munnenden 218 inn i utsparingen 230. Samtidig trekkes røk fra tobakksstrengen 212 inn i røktrykkammeret 227 gjennom åpning 227A ved kjernens innløpsende 216, og strømmer ufiltrert gjennom hårrørene 228 og avgis inn i utsparingen 230 ved kjernens munnende 218 gjennom utløps-åpninger 228 på hårrørene. Røkhårrørenes 228 utoverrettede vinkel oppstrøms utløpsåpningene 229 fører røkstrøm som kommer derfra stort sett radielt fra kjernen, og treffer på en strøm med ventilasjonsluft som kommer fra utløpsåpning-ene 223 på ventilasjonsluftkanalene 222 og sper ut røken, forårsaker turbulens i denne og fører den utspedde røken stort sett radielt utover fra munnstykket nær inntil røkerens smaksnerver.

Fig. 7 og 8 viser enda en fordelaktig utførelsesform for et ventilert munnstykke ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng 312. Munnstykket 310 har som vist en vesentlig sylindrisk kjerne 314, fremstilt av luft- og røktett materiale, med røkinnløpsende 316 og munnende 318. Kjernen 314 ligger konsentrisk inntil tobakksstrengens 312 ene ende med innløpsende 316 inntil dens ende. Kjernen 314 er som vist festet til tobakksstrengen 312 med luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale 320 og omslutter kjernen 314 og overlapper en del av tobakksstrengen 312. Munnstykkematerialet 320 har en delvis åpen stilling for å vise detaljer på kjernen 314.

Kjernen 314 har flere ventilasjonsluftkanaler 322 som strekker seg i det vesentlige i det minste en del av kjernen 314. I fig. 7 er det vist fire ventilasjonsluftkanaler 322 jevnt fordelt på kjernens 314 omkrets, men det kan med fordel innleires tre til syv luftkanaler 322 i kjernen 314. Hver ventilasjonsluftkanal her en sporseksjon 322A og en konsentrisk anordnet lukket ledningsseksjon 322B. Sporseksjonen 322A dannes i kjernens 314 omkretsflate og strekker seg langs kjernen fra et sted rett inntil kjernens innløps-ende 316 til et sted mellom kjernens innløpsende 316 og kjernens munnende 318, der den forbindes med den konsentrisk anordnede, lukkede ledningsseksjonen 322B, som er utformet i kjernen og strekker seg fra sammenløpspunktet til kjernens munnende 318. Den lukkede ledningsseksjonen 322B i hver luftkanal 322 er åpen, betegnet med 323, mot kjernens munnende 318, og åpen ved 325 mot sporseksjonen 332A. Utløps-åpningene 323 av hver ledningsseksjon 322B er plassert innen for kjernens 314 omkretsflate. Strømmen av utelukkende ventilasjonsluft inn i kanalene 322 oppnås som vist med et luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale 320. Luftgjennomtrengeligheten oppnås eksempelvis ved hjelp av små åpninger 32 6 i munnstykkematerialet, og som står i forbindelse med sporseksjonen 322A på kanalene 322. Som alternativt kan munnstykkematerialet fremstilles av porøst materiale.

Kjernen 314 har som vist videre et røktrykkammer 327, utformet ved kjernens 314 innløpsende 316 og åpen mot tobakksstrengen 312 via f.eks. en åpning 327A. Flere hår-rør 328 strekker seg gjennom kjernen 314 fra røktrykkammeret 327 ved røkinnløpsenden 316.til kjernens munnende 318.

Hvert hårrør 328 er åpent mot røktrykkammeret 327 ved 32 9, åpent mot kjernens munnende 318 og danner således en strøm av ufiltrert røk gjennom hårrørene 328 fra røktrykkammeret 32 7 til kjernens 314 utside ved dens munnende 318. Antallet hårrør 328 er som vist lik antallet ventilasjonsluftkanaler 322. Utløpsåpningene 329 på hårrørene 328 ved kjernens munnende 318 plasseres i et mønster rundt kjernens lengdeakse. Utløpsåpningene 329 på hvert hårrør ligger rett inntil og vesentlig på samme radius og som regel radielt innenfor en luftutløpsåpning 323 på en annen luft-strømskanal 322. Luft/røkforholdet ligger med fordel omkring 3:1, og derfor er i overensstemmelse med ut-førelseseksemplet ifølge fig. 7 og 8, tverrsnittsarealet på hver luftstrømskanal 322 omtrent tre ganger så stor som tverrsnittsarealet på hvert hårrør 328. I likhet med de øvrige ovenfor angitte utførelsesformene, ligger tverrsnittsarealet på hvert røkhårrør 328 med fordel på ca. 0,00125 cm<2>til ca. 0,00385 cm 2. Avstanden mellom luftutløpsåpningen 323 og den nærmeste røkutløpsåpningen 329 gjøres så liten som mulig med fortsatt en vegg av luft- og røktett materiale mellom dem. Hårrørene 328 for røkstrøm ligger som vist med sin lengdeakse i vinkel mot kjernens 314 lengdeakse, slik at de vinkler utover mot kjernens 314 omkrets i retning mot dens munnende 318.

Røkutløpsåpningene 329 for hårrørene 328 og utløpsåpningene 323 for ventilasjonsluft på luftstrømskanalene 322 er som vist forsenket innenfor kjernens munnende 318. Forsenkningen av røk- og luftutløpsåpningene oppnås ved hjelp av utsparinger 330 inn i hvilke det avgis røk og ventilasjonsluft. Antallet utsparinger 330 er lik antallet grupperte luft- og røkutløpsåpninger, og et annet gruppert par luft- og røkut-løpsåpninger avgir luft og røk i atskilte strømmer inn i andre utsparinger 330. Hver utsparing 330 strekker seg fra kjernens 314 omkrets i det vesentlige radielt mot kjernens midte. Hver utsparing 330 er som vist åpent mot kjernens munnende 318, og samtlige utsparinger står i tosidig strøm-ningsforbindelse med hverandre omtrent ved kjernens 314 midte.

Når en røker suger på det ventilerte munnstykket 310,

trekkes ventilasjonsluft inn i luftstrømskanalene 322

gjennom åpningene 326 i munnstykkematerialet 320. Luften strømmer gjennom kanalene 322 og avgis gjennom utløpsåpninger 323 ved munnenden 318 inn i utsparingen 330. Samtidig trekkes røk fra tobakksstrengen 312 inn i røktrykkammeret 327 gjennom åpningene 327A ved kjernens 314 innløpsende 316, strømmer ufiltrert gjennom hårrørene 328 og avgis i utsparingen 330 ved kjernens munnende 318 gjennom utløpsåpning-er 329 hos hårrørene. Den utoverrettede vinkelen på hår-rørene 328 fører røkstrømmen som kommer derfra stort sett radielt utover fra kjernen 314, og treffer en strøm av ven-tilas jonsluft som kommer fra utløpsåpninger 323 i luft-strømskanalene 322, sper ut røken, skaper turbulens i denne og fører den utspedde røken i det vesentlige radielt utover fra munnstykket nær inntil røkerens smaksnerver.

Fig. 9 og 10 viser en ytterligere fordelaktig utførelses-form for et ventilert munnstykke 410 ifølge oppfinnelsen, festet til en sigaretts tobakksstreng 412. Munnstykket 410 har som vist en vesentlig sylindrisk kjerne 414, fremstilt av luft- og røktett materiale, med røkinnløpsende 416 og munnende 418. Kjernen 414 ligger konsentrisk inntil tobakksstrengens 412 ene ende med innløpsenden 416 inntil dens ende. Kjernen 414 er som vist festet til tobakksstrengen 412 med luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale 420 som omslutter kjernen 414, og overlapper en del av tobakksstrengen 412. Munnstykkematerialet 420 har en delvis åpen stilling for å vise detaljer ved kjernen 414.

Kjernen 414 har flere luftstrømskanaler 422 som strekker

seg i det vesentlige langs i det minste en del av kjernen 414. Kanalene 422 er som vist stort sett langsgående lukkede ledninger, formet i kjernen 414 og åpne ved 423 mot kjernens munnende 418 for å avgi ventilasjonsluft til kjernens utside ved munnenden 418. Luftkanalene 4122 har som vist tre ledninger plassert med i lik avstand fra hverandre i en sirkelbue med sine åpne utløp 423 plassert inne-for kjernens 414 ytterkontur. Strømmen av utelukkende ventilasjonsluft inn i ventilasjonsluftkanalene 4122 oppnås ved hjelp av et ringsamlespor 424 for ventilasjonsluft, utformet i kjernens 414 omkrets, hver av ventilasjonsluftkanalene 422 har en ende 425, åpen mot ringsamlesporet 424 for å skape en strøitiningsforbindelse for luft mellom ringsporet 424 og luftkanalen 422. Åpningene 425 i ringsporet 424 fordeles med fordel jevnt over dette spor. Strømmen av ventilasjonsluft fra omgivelsene inn i samlesporet 424 for ventilasjonsluft oppnås som vist av et luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale. Luftgjennomtrengeligheten oppnås f.eks. av små åpninger 426 gjennom munnstykkematerialet, og disse står i forbindelse med samlesporet 424 for ventilasjonsluft. Munnstykkematerialet 420 kan fremstilles av porøst materiale for derved å utelukke åpningene 426 for luftstrømmen.

Kjernen 414 har dessuten flere hårrør 428 for røkstrøm,

som strekker seg gjennom kjernen 414 fra kjernens 414 røk-innløpsende 416 til dens munnende 418. Hvert hårrør er åpent ved den ene enden mot innløpsenden 416, og åpent ved 429 på motsatt side mot kjernens munnende 418, og skaper således strøm av utelukkende røk gjennom røkhårrørene 428 fra kjernens 414 innløpsende 416 til munnenden 418. Antallet hårrør 428 er som vist f.eks. dobbelt så stort som antallet luftkanaler 422, og er i det viste eksemplet seks stykker. Hårrørene 428 ligger gruppert i par med utløpsåpningene 429 på hvert par hårrør tett inntil utløpsåpningene 423 på en annen luftkanal 422. Utløpsåpningene 429 av hvert par hår-rør 428 fordeles på hver side av og i det vesentlige på samme radie fra kjernen 414 innenfor de inntilliggende ut-løpsåpningene 423 på luftkanalene 422. Luftkanalene 422

og røkhårrørene 428 gir med fordel et luft/røkforhold på 3:1. Dessuten er det konstatert at det oppnås fordelaktig resultat dersom tverrsnittsarealet på hvert røkhårrør ligger

2 2

mellom ca. 0,00125 cm og ca. 0,00385 cm .

Røkutløpsåpningene 429 og utløpsåpningene 423 for ventilasjonsluft er som vist forsenket innenfor kjernens munnende 418. I utførelsesformen ifølge fig.-9 og 10 fåes denne for-senkning med utsparing 430 inn i hvilke det avgis røk og ventilasjonsluft. Antallet utsparinger 430 er lik antallet grupperte røk- og luftutløpsåpninger. I utførelsesformen ifølge fig. 9 og 10 finnes tre slike utsparinger 430, og andre grupperte luft- og røkutløpsåpninger avgir luft og røk i atskilte strømmer inn i andre utsparinger 430.

Når en røker suger på det ventilerte munnstykket, trekkes ventilert luft inn i ringsamlesporet 424 for luft gjennom åpninger 426 inn i munnstykkematerialet 420. Luften strømmer fra luftsamlesporet 424 inn i ventilasjonsluftkanalene 422 gjennom innløpsåpningene 426 og avgis gjennom utløpsåpningene 423 ved munnenden 418 inn i utsparingen 430. Ringsamlesporet 424 har funksjon av et trykkammer for å styre trykkfallet på ventilasjonsluften og for å skape en jevn fordeling av ventilasjonsluften som strømmer inn i luftkanalene 422. Samtidig trekkes røk fra tobakksstrengen 412 gjennom røkhårrørene 428 og avgis gjennom utløpsåpning-ene 429 inn i de åpne utsparingene 4 30 ved kjernens munnende 418. Ventilasjonsluften fra luftkanalene 422 blandes med ufiltrert røk fra hårrørene 428, sper røken og forårsaker turbulens. Luften og røken som forlater kjernens munnende 418 nær munnendens omkrets medfører en økt smaks-følelse hos røkeren.

Ifølge fig. 11 og 12 vises et ventilert munnstykke 510, festet til en sigaretts tobakksstreng 512. Munnstykket 510 har som vist en vesentlig sylindrisk kjerne 514, fremstilt av luft- og røktett materiale med røkinnløpsende 516 og munnende 518. Kjernen 514 er selvsagt beslektet med alle de tidligere beskrevne kjernene, dvs. hvilken som helst av kjernene kan betraktes som kjerne 514. Derfor vises ingen detaljer av røkhårrørene og luftstrømskanalene i fig. 1 1 dg 12, og de kommer heller ikke til å forklares her. Kjernen 514 ligger konsentrisk ved tobakksstrengens ene ende med innløpsenden 516 inntil tobakksstrengens ende. Sannsynligvis kommer kjernen 514 til å bli fremstilt av et relativt hårdt, glatt plastmateriale, som munnstykkematerialet kan være vanskelig å feste til ved liming. Dette potensielle problem løses som vist ved at kjernen 514 omsluttes av et luftgjennomtrengelig hylster 521 og den omhyllede kjernen festes ved tobakksstrengen 512 med et luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale 520 som omslutter den omhyllede kjernen og overlapper en del av tobakksstrengen 512. Munnstykkematerialet er med bindemiddel festet til omhyllingen 521

og ved den overlappede delen av tobakksstrengen 512. I

fig. 11 har både det luftgjennomtrengelige hylsteret 521

og det luftgjennomtrengelige munnstykkematerialet 520 en delvis åpen stilling for klarere å vise deres samband med kjernen 514. For å utjevne tykkelsen på det luftgjennom-

trengelige hylsteret 521 foreslås at diameteren på kjernen 514 gjøres noe mindre enn tobakksstrengens 512 diameter, med en skillnad på det vesentlige dobbelte av tykkelsen av det luftgjennomtrengelige hylsteret 521, slik at den omhyllede kjernen har stort sett samme omkrets som tobakksstrengen .

Claims (16)

1. Ventilert sigarettmunnstykke, karakterisert ved en vesentlig sylindrisk kjerne (14), fremstilt av et luft- og røktett materiale, med røkinnløp (16) og munnende (18), organer som avgrenser flere ventilasjonsluftkanaler (22) som strekker seg langs i det minste en del av kjernen (14), idet ventilasjonsluftkanalene (22) er åpne mot kjernens (14) munnende (18) og gir en strøm av utelukkende ventilasjonsluft gjennom disse til kjernens (14) utside ved munnenden (18), organer for strøm av utelukkende ventilasjonsluft inn i ventilasjonsluftkanalene (22) , organer som avgrenser flere hårrør (28) for røkstrøm som strekker seg gjennom kjernen (14) fra røkinnløpsenden (16) til munnenden (18), idet hvert hårrør (28) er åpen mot kjernens (14) røkinnløpsende (16) og dens munnende (18), og gir en strøm av utelukkende røk gjennom disse fra kjernens (14) innløps-ende til dens utside ved munnenden (18), og at hårrørenes (28) åpninger ved kjernens (14) munnende er plassert i det vesentlige radielt innenfor ventilasjonsluftkanalenes åpninger ved kjernens (14) munnende (18).

2. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved organer som gir en strøm av utelukkende ventilasjons-luf t inn i det minste en ventilasjonsluftkanal, omfattende organer som danner et sirkulært spor i kjernens (14) ytterkontur, idet ventilasjonsluftkanalene (22 ) står i forbindelse med sporet for luftstrøm, og organer som gir en strøm av utelukkende ventilasjonsluft inn i det sirkulære sporet.

3. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningene til det nevnte antall hårrø r (28) for røkstrøm ved kjernens (14) munnende (18) er forsenket innenfor munnstykkets munnende (14), og at ventilasjonsluftkanalenes (22) åpninger ved kjernens (14) munnende (18) er forsenket innenfor munnstykkets munnende (14).

4. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste det parti av hårrørene (28) som er beliggende oppstrøms deres utløpsåpninger (29) er rettet i vinkel mot kjernens (14) lengdeakse, utover mot kjernens omkrets, i retning mot kjernens munnende for å føre røk-strømmen som strømmer ut derfra stort sett radielt utover fra kjernen mot strømmen av ventilasjonsluft som kommer fra ventilasjonsluftkanalen.

5. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved ytterligere organer for å avgrense flere vesentlige radielt utstrukkede utsparinger dannet i kjernens (14) munnende (18) og åpne mot denne, med i det minste et røkhårrør (28) i strømningsforbindelse med hver åpen utsparing, og i det minste en ventilasjonsluftkanal i strømningsforbindelse med hver åpen utsparing. Jo.

Munnstykke ifølge krav 5, karakterisert ved at samtlige åpne utsparinger står i gjensidig strøm-ningsf orbindelse med hverandre omtrent ved kjernens (14) midtpunkt.

7. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved ytterligere organer som danner et røktrykkammer i kjernen (14) med hårrørene for røkstrøm i strømningsfor-bindelse med rø ktrykkammeret for derved å motta røk.

8. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at organene som gir en strøm av utelukkende ventila-sjonsluftinn i ventilasjonsluftkanalene (22) omfatter luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale som omslutter kjernen (14).

9. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at antallet hårrør (28) for røkstrøm er det samme som antallet luftstrømningskanaler.

10. Munnstykke ifølge krav 9, karakterisert ved at hver av hårrø renes åpninger ved kjernens (14) munnende (18) er i det vesentlige radielt rettet mot en annen av ventilasjonsluftkanalenes (22) åpninger ved kjernens (14) munnende (18).

11. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at hårrørenes (28) åpninger ved kjernens (14) munnende (18) er gruppert som par, idet hvert par åpninger ligger inntil åpningene til en annen av ventilasjonsluftkanalene ved kjernens munnende.

12. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilasjonsluftkanalene og hårrørene for røkstrøm gir et luft/røkblandingsforhold på 3:1 ved kjernens munnende.

13. Munnstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av hårrørene for røkstrøm har et tverrsnitts-2 2 areal mellom 0,00125 cm og ca. 0,00385 cm .

14. Sigarett, karakterisert ved en tobakksstreng, en vesentlig sylindrisk kjerne, fremstilt av et luft-og røktett materiale, med røkinnløpsende (16) og munnende (18), idet kjernen (14) er koaksialt anordnet i den ene enden av tobakksstrengen (12) med røkinnløpsenden inntil tobakksstrengens ende, organer som danner flere ventilasjonsluftkanaler gjennom i det minste en del av kjernen hver med åpent luftutløp til kjernens munnende, organer som danner flere hårrør for røkstrøm som strekker seg gjennom kjernen fra røkinnløpsenden til munnenden og som hver har et åpent røkutløp mot kjernens munnende, idet hårrørenes åpninger ved kjernens munnende er plassert i det vesentlige radielt innenfor ventilasjonsluftkanalens åpninger ved kjernens munnende, og et luftgjennomtrengelig munnstykkemateriale som omslutter kjernen og overlapper en del av tobakksstrengen for å feste kjernen til tobakksstrengen.

15. Sigarett ifølge krav 14, karakterisert ved at det omsluttende munnstykkematerialet strekker seg langs kjernen forbi munnenden og dermed skaper en forsenket flate ved kjernens munnende.

16. Sigarett ifølge krav 14, karakterisert ved et luftgjennomtrengelig hylster som omslutter kjernen, idet munnstykkematerialet omslutter den omhyllede kjernen.