NO840982L - Fremgangsmaate og anordning for styring av luftkanoner ved marine seismiske undersoekelser - Google Patents

Description

Fremgangsmåte, apparat og system for samtidig å anvende og styre et relativt stort antall luftkanoner for marine seismiske undersøkelser, som genererer seismiske impulser i vann. Denne fremgangsmåten, apparat og system letter håndtering og styring av et relativt stort antall luftkanoner i en lang gruppe eller array, for å oppnå retningsbestemmélse av de seismiske bølger som blir sendt, og gir således mer seismisk informasjon enn man ville med samtidig bruk av færre luftkanoner, og letter hånd-teringen og styringen av flere lange grupper i et adskilt, paral-lelt forhold for tredimensjonal (3-D) seismisk oppmåling. Et flertall av kontrollstasjons-koblingsbokser blir slept i adskilte posisjoner langs linjen av luftkanoner, og hver slik lokalisert koblingsboks omfatter en mikroprosessor og en anordning for lagring og sending av data, avfyrings-kretser for luftkanoner og beslektede elektroniske kretser for å styre en forutbestemt luftkanon eller gruppe av luftkanoner. Den elektriske kabel og luft-linjen er avtagbart koblet til hver koblingsboks, og den forutbestemte luftkanon eller luftkanoner som skal styres av den koblingsboksen er avtagbart koblet til den. Antallet av luftkanoner i den slepte gruppe kan således lett og raskt bli endret ved å koble inn eller ut koblingsboksene og de tilhørende luftkanoner styrt av dem. Denne fordelaktige bruk av lokaliserte, neddykkede koblingsbokser inneholdende mikroprosessorer og beslektede elektroniske kretser i forbindelse med luftkanoner er i dramatisk kontrast med tidligere kjente fremgangsmåter for å strekke individuelle elektriske avfyrings- og overvåkningslinjer, og individuelle høytrykks luftlinjer fra et skip til hver av luftkanonene i en stor bunt av ledninger og luftlinjer, alle samlet i en "navlestreng"-kabel. En slik navlestreng-kabel er tungvint, og skaper en stor motstand under sleping, slik at den forårsaker store påkjenninger som kan forårsake feil. I en navlestreng-kabel er det vanskelig å lokalisere elektriske og pneumatiske feil, og vanskelig å reparere dem. Navlestreng-kabelen med sine praktiske problemer har en tendens til å begrense antallet av luftkanoner som kan realistisk bli benyttet i en enkel tauet gruppe til ca. 30 til 40. Ved å forbinde og styre en eller en gruppe av luftkanoner fra individuelle koblingsbokser, som hver inneholder en mikroprosessor og beslektede elektroniske kretser, blir det anordnet et fordelaktig modulsystem for å gjøre det mulig, innenfor rimelige grenser, å koble inn så mange luftkanoner som ønsket, f.eks. opptil 100 eller enda flere luftkanoner i en enkelt, slept gruppe. Ved å benytte modulsystemet med luftkanonene forbundet og styrt ved de respektive koblingsbokser, kan man, om en feilfunksjon oppstår, lettere detektere, teste og korrigere feilen, da de defekte komponenter lett kan fjernes og erstattes. Denne enkle reparasjonsmulighet er i skarp kontrast med de tidligere kjente navlestreng-kabelarrange-ment, hvor testing og reparasjon-involvert skjæring i kabelen og operasjon på komponentene i kabelen, og deretter reparasjon av skåret med en tidskrevende, kirurg-lik kompleksitet og fremgangsmåte. Koblingsboksene og en beskyttende mantel som inneholder de elektriske kraftforsyningslinjer, og kommunikasjons-busslinjene til de respektive koblingsbokser er med fordel fylt med luft under lavt trykk under neddykket sleping, for å holde vann ute i tilfelle av en lekkasje, f.eks. et trykk på ca. 1,4 til 2 kg pr. cm 2 over atmosfæren. Ved den motsatte ende av den modulære array er det en trykk-utløsningspil innstilt på et litt høyere trykk, f.eks. 1,7 5 til 2,5 kg pr.,cm 2 over atmosfæren. Mens modulgruppen ligger ombord på skipet i solskinnet, kan således alle de elektriske mikroprosessorer og øvrige elektroniske komponenter automatisk kjøles ved en beleilig økning av trykket i denne lavtrykks luften, til utløsningsventilen åpner og etablerer en kontinuerlig, kjølende strøm av tørr luft under lavt trykk gjennom beskyttelsesmantelen og gjennom alle koblingsboksene. For en dramatisk reduksjon av antallet ledninger som er nødvendig for individuell styring og overvåkning av operasjonen for hver luftkanon, er elektroniske logikk- og styringsfunksjoner anordnet ved lokale elektroniske mikroprosessor-enheter i de respektive koblingsbokser, for å tjene som lokale styrings- og kommunikasjons-stasjoner. Disse lokale stasjoner er forbundet ved kommu-nikas jons-busslinjene med en hoved-styringsstasjon ombord på skipet, f.eks. omfattende en liten datamaskin som kommuniserer med operatøren via sin video-skjerm. Operatøren kommuniserer med datamaskinen, f.eks. over dens tastatur. Dessuten kan de respektive koblingsbokser omfatte elektriske kondesatorer, som blir oppladet under intervallet mellom avfyringer av luftkanonene, og kan bli styrbart utladet i respons på kommandosignaler fra hovedstasjonen for å aktivere magnetventilene for avfyring av de respektive luftkanoner. Overvåknings-dataene angående operasjonen av de respektive luftkanoner blir midlertidig lagret i mikroprosessor-enhetene, og blir hentet ut av hovedstasjonen på kommando over kommunikasjons-busslinjene.

Denne oppfinnelsen dreier seg om området marin seismisk oppmåling ved bruk av et system luftkanoner, og mer spesielt om fremgangsmåter for lettere og mer effektiv bruk av et flertall luftkanoner, og å slepe dem i et langt system fra et oppmålings-fartøy i hvilket kanonene blir styrt ved og kommunikasjon til og fra kanonene blir utført via et flertall av adskilte, neddykkede koblingsbokser med innvendig overtrykk, som hver inneholder en mikroprosessor-anordning og tilhørende elektronikk. Slike koblingsbokser er stasjonert ved adskilte steder langs systemet.

Marine luftkanoner og seismiske oppmålings-fremgangsmåter i forbindelse med marine luftkanoner er beskrevet i amerikanske patenter 3.249.177, 3.379.273, 3.653.460 og 4.038.630 til hvilke leseren kan referere for bakgrunnsopplysninger. Med kontinuerlig og økende vekt på undersøkelser til sjøs, såvel som de stigende kostnader ved boring i vann, er det nødvendig med bedre og mer nøyaktig seismiske informasjoner i forhold til formasjon-ene under vannet. En gruppe eller array av luftkanoner, slept etter et oppmålingsfartøy virker som en antenne-array for å sende seismisk energi med ønskede karakteristikker i styrte retninger i forhold til gruppen. Imidlertid er det en grense for antallet av luftkanoner som kan slepes på grunn av den tung-vinte størrelsen og slepemotstand, stress, pålitelighet- og vedlikeholdsproblemer forårsaket ved "navlestreng"-kabelen som konvensjonelt blir brukt. Hver luftkanon krever to elektriske ledninger forbundet med sin magnetventil for å fyre av luftkanonen, såvel som to ledninger til den elektriske sensor for overvåkning for å detektere øyeblikket for avfyring av den til-hørende luftkanon pluss høytrykks-luftledningen.

Når antallet luftkanoner øker, blir navlestreng-kabelen som går fra skipet større og større, til det punkt hvor den blir u-styrbar. Navlestreng-kabelen med sin store diameter skaper og-så en god del av friksjon, turbulens og vibrasjons-motstand fra vannet når den blir slept etter et skip. Slike store motstandseffekter induserer betydelig stress på navlestreng-kabelen og

dens komponenter, og leder til for tidlige feilfunksjoner.

Slike store motstandseffekter forårsaker at selve skipet bruker mer brennstoff enn det ville på et mer moderat nivå. Videre er det med en navlestreng-kabel med en slik stor bunt av luftlinjer og ledninger vanskelig å lokalisere elektriske og pneumatiske feil, og vanskelig å teste og reparere, da dette involverer skjæring av kabelen, utskilling og reparering av de defekte komponenter, gjenmontering og så reparering av kuttet i kabelen med tidskrevende og kirurglike kompleksiteter og fremgangsmåter. Dessuten er det, når en gitt navlestreng-kabel en gang er montert, vanskelig å koble til flere luftkanoner til det spesielle systemet. Det er meget liten fleksibilitet i et navlestreng-type system.

Følgelig er det et formål med den foreliggende oppfinnelse

å frembringe en ny modulær fremgangsmåte, apparat og system for bruken og styringen av luftkanoner i en marin seismisk oppmål-ingsgruppe, og for å gjøre flere luftkanoner lettere å håndtere og å styre enn i tidligere systemer.

Et videre formål med denne oppfinnelsen er å frembringe en

ny modulær fremgangsmåte, apparat og system for samtidig sleping og håndtering av flere luftkanoner for bruk i marin seismisk oppmåling, som tillater tilkobling og fjerning av luftkanoner etter ønske, og letter utlegging, sleping og innvinding av slike luftkanon-systemer.

Et videre formål med oppfinnelsen er å frembringe en ny modulær fremgangsmåte, apparat og system for samtidig sleping og håndtering et flertall av marine seismiske oppmålings-luftkanoner som er mer effektiv, idet det eliminerer den tykke navlestreng-kabelen, og ved å redusere slepe-motstanden for et gitt antall luftkanoner i et slept system.

Blant de fordeler som frembringes ved den foreliggende oppfinnelse er de som oppstår fra det faktum at det i en modulær gruppe som benytter denne oppfinnelsen er lettere å teste, reparere og erstatte komponenter, enn i tidligere kjente luftkanon-systemer.

Det er anordnet et fordelaktig, modulært system som gjør det mulig, innen rimelige grenser, å koble til så mange luftkanoner som man ønsker, f.eks. opp til 100 eller enda flere luftkanoner i en enkel slept gruppe. Ved å benytte modulær-systemet, med luftkanonene forbundet til og styrt fra de respektive koblingsbokser, er det, om en funksjonsfeil oppstår, lettere å detektere, teste og korrigere feilen, da de defekte komponenter lett kan fjernes og erstattes.

Blant fordelene med den beskrevne, illustrerende utførelse av oppfinnelsen, er at koblingsboksene og beskyttelsesmantelen som inneholder de elektriske ledninger og kommunikasjons-busslinjene til de respektive koblingsbokser, har et lavt overtrykk av luft for å holde vann ute i tilfelle av en lekkasje, f.eks. med et trykk på 1,4 til 2 kg pr, cm over atmosfærisk trykk. Ved den motsatte ende av den modulære gruppen er det en trykk-utløsningsventil innstilt på et litt høyere trykk, f.eks. et trykknivå o på o ca. 1,75 til 2,5 kg pr. cm 2 over atmosfærisk trykk. Det er således en fordel, at mens den modulære gruppen ligger i solskinnet ombord på skipet, kan alle de elektriske mikroprosessor- og elektronikk-komponenter bli automatisk av-kjølet ved å øke trykket av lufttilførsler til utløsningsventilen åpner seg. Der etableres således en kontinuerlig, kjølende strøm av luft under lavt trykk gjennom beskyttelsesmantelen og gjennom alle koblingsboksene. Når denne modulære gruppen blir plassert i vann, er det ikke lenger nødvendig å luftkjøle de elektriske og elektroniske komponenter, så lufttrykket kan igjen reduseres til sin normale driftsverdi, noe som tillater utløsningsventilen å lukke seg.

Blant de videre fordeler med denne oppfinnelsen er de som resulterer fra det faktum at den gjør det mulig å oppnå en dramatisk reduksjon i antallet av ledninger som kreves for individuelt å styre og overvåke operasjonen av hver luftkanon. Elektroniske logikk- og styringsfunksjoner, for å avfyre hver luftkanon på det ønskede tidspunkt for å optimalisere karakteristik-kene og bølgefrontene av de seismiske energi-impulser som blir sendt inn i vannet fra systemet av slepte luftkanoner, er anordnet ved mikroprosessor-enheter og tilhørende elektroniske kretser plassert i de respektive koblingsbokser for å tjene som lokale styrings-stasjoner. Disse lokale styrings-stasjoner er forbundet ved kommunikasjons-busslinjer med en hoved-styrings-stasjon ombord på et skip. Disse kommunikasjons-busslinjene strekker seg gjennom beskyttelsesmantelen, som er under overtrykk og avkjølt med lavtrykks-luft som beskrevet ovenfor.

Ytterligere fordeler med denne oppfinnelsen er de som rer sulterer fra det faktum at de respektive koblingsbokser omfatter elektriske kondensatorer som blir ladet under intervallet mellom avfyringer av luftkanonene, og som styrbart kan utlades i respons på kommandosignaler som sendes fra hovedstasjonen over kommunikasjons-busslinjene, for å aktivere magnetventiler for avfyring av de respektive luftkanoner. De overvåkte data angående operasjonen av de respektive luftkanoner blir midlertidig lagret i mikroprosessor-enhetene, og blir deretter hentet ut av kontrollstasjonen på kommando over kommuni-kas jons-busslinjene .

Når man utfører denne oppfinnelsen i én illustrerende ut-førelse, blir et flertall av marine seismiske oppmålings-luftkanoner for å generere seismiske impulser i vannet hengt i adskilte posisjoner langs en stress-del som er innrettet til å slepes av et oppmålingsfartøy. En høytrykks-luftlinje for å levere luft til luftkanonene, og en beskyttende mantel som om-slutter elektriske ledninger blir holdt av denne stress-delen og utformer en nett sammenstilling av stress-del, høytrykks-luftlinje og lavtrykks-beskyttelsesmantel inneholdende ledninger, som lett kan legges ut, slepes og vindes inn til oppmålings-fartøyet. Et flertall av koblingsbokser er tilknyttet til adskilte posisjoner langs stress-delen for forsyning og styring av forutbestemte luftkanoner. Høytrykks-luftlinjen og lavtrykks-beskyttelsesmantelen med sine elektriske ledninger blir koblet til hver av koblingsboksene langs stress-delen. En eller flere forutbestemte luftkanoner er koblet til hver av koblingsboksene fra hvilken hver luftkanon blir forsynt med trykkluft og elektriske signaler for styring av dens avfyring, og overvåknings-signaler blir sendt til koblingsboksen fra den respektive luftkanon .

Oppfinnelsen, sammen med videre aspekter, fordeler, trekk

og formål med denne, vil bli bedre forstått fra en vurdering av den følgende beskrivelse, tatt i forbindelse med de medfølgende tegninger i hvilke like elementer bærer de samme henvisningstall gjennom de forskjellige snitt.

Figur 1 er et side-elevasjonsriss som viser den modulære luftkanon-gruppe, apparat og system ifølge denne oppfinnelsen i bruk, slept bak et oppmålingsfartøy. Dette risset illustrerer også bruken av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 er et forstørret riss av en del av gruppen på

figur 1, som viser forbindelsen av en seismisk energikilde for en individuell luftkanon til slepekabelen eller en stressdel av gruppen.

Figur 3 er et perspektivriss av hoved-koblingsboksen ombord i et skip, og viser skjematisk hvordan tørr luft blir ført inn i beskyttelsesmantelen som leder til de forskjellige styrings-stas jon-koblingsbokser i den modulære gruppen, som illustrert på figur 1. Figur 4 er et topp-plan riss av en av de neddykkbare, vanntette koblingsbokser eller kannistere med innvendig, lavt luftovertrykk. Denne stasjons-boks eller kannister er vist under-støttet på slepekabelens stressdel. Figur 5 er et side-riss av styrings-stasjonskoblingsboksen på figur 4, med en del av dekselet fjernet for å vise innvendig struktur.

Figur 6 er et forstørret tverrsnitts-riss, tatt langs

linjen 6-6 på figur 5.

Figur 7 er et perspektivriss av terminal-blokken omfattet

av den vanntette koblingsboks på figurene 4-6.

Figur 8 er et skjematisk diagram av elektriske, elektroniske og pneumatiske kretser for den modulære luftkanon-gruppen. Figur 9 er et topp-plan-riss av en alternativ neddykkbar, vanntett styrestasjons-koblingsboks eller kannister med innvendig lavt luftovertrykk. Denne stasjonsboksen er vist under-støttet på slepekabelens stressdel. Figur 10 er et sideriss av styrings-stasjon koblingsboksen på figur 9, med en del tatt vekk for å vise det indre av boksen. Figur 11 er et tverrsnitt-riss tatt langs linjen 11-11 på figur 10. Figur 12 er et tverrsnitt-riss tatt langs linjen 12-12 på figur 10. Figur 13 er et skjematisk kretsdiagram av hoved-styrings-stasjonen vist på figur 8. Figur 14 er et skjematisk kretsdiagram av en av de neddykkede lokalstasjoner vist på figur 8 for å styre en luftkanon.

Det henvises først til figur 1. Et oppmålingsfartøy 10 som seiler på vannet 11 sleper en marin seismisk gruppe med flere luftkanoner, henvist generelt til med henvisningsnummer 12. Luftkanon-gruppen 12 henger fra, og blir slept av en slepekabel eller stressdel 14 av tvunnet stålwire, (figur 2) som også har forbundet en høytrykks-luftlinje 16. Der er elektriske ledninger 18 (figur 3) innlagt i en beskyttelses-mantel 19 forbundet med stressdelen 14 ved hengere 22. Høytrykks-slangen 16 er forbundet med stressdelen 14 ved disse samme hengere 22. Et flertall luftkanoner 20, som er vist med et kule- eller strømlinje-formet hode 24 vendt i sleperetningen, er opphengt fra gaffel-formede hengere 26 forut, tversover en stålknapp 28 felt inn i stressdelen 14, og fra hengere 29 akterut, som man best kan se på figur 2. Neddykkede styringsstasjon-koblingsbokser 30, som vil bli beskrevet i detalj nedenfor, er også opphengt fra stress-delen 14. Det kan bemerkes at luftkanonene 20 ikke nødvendigvis omfatter den strømlinjeformede nese 24, men det er å foretrekke å bruke en slik nese.

Oppmålingsfartøyet 10 er utstyrt med høytrykks-luftfor-syning 32 av konvensjonell type, som kan omfatte en eller flere høytrykks-luftkompressorer (ikke vist). Trykklufts-forsynings-enheten 32 omfatter et passende filter og en trykkregulator. Høytrykksluften for å lade luftkanonene 20 blir matet fra for-syningsenheten 32 gjennom en utkoblingsventil 34. Denne høy-trykksluften blir ført til avfyringskamrene i de respektive luftkanoner 20, som vil bli forklart senere, og blir utløst fra luftkanonene gjennom deres utladningsporter, som respons på elektriske styringssignaler for å generere og sende de seismiske impulser, dvs. trykkbølger inn i vannet 11.

For å levere denne høytrykksluft til de respektive luftkanoner 20, blir høytrykks-luftforsyningsenheten 32 matet gjennom utkoblingsventilen 34, og på en måte som skal forklares nedenfor, gjennom hoved-høytrykkslinjen 16 nær de forskjellige koblingsboksene 30 i sekvens, og så fra koblingsboksene til de respektive individuelle luftkanoner 20.

Det modulære systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse benytter vanntette koblingsbokser 30 i avstand langs stressdelen 14, som hver betjener en eller flere forutbestemte luftkanoner 20. Slike vanntette konstruksjoner blir sikret ved å forsyne et lavt overtrykk av luft til det indre av koblings boksene, i størrelsesorden 0,35 til 0,05 kg pr. cm 2, eller mer om nødvendig, over omgivelses-trykket for å holde vannet ute av koblingsboksene, selv om det er små lekkasjer. Som vist på figur 3, blir lavtrykksluft fra en forsyningsenhet 36 matet gjennom en lufttørker og filter 37, og gjennom en trykkregulator 38, gjennom en utkoblingsventil 35, og så gjennom en slange-eller rørlinje 39 inn i en hoved-koblingsboks 40 ombord i skipet. Det indre av hovedkoblingsboksen 40 har således et overtrykk av tørr, filtrert, lavtrykks-luft som innstilt av regulatoren 38. Lavtrykks-luftforsyningsenheten 39 er vist festet med et par tvinger 46 til en montering på hovedkoblingsboksen 40.

Om ønskes kan lavtrykks-luftforsyningsenheten 3 6 være en separat lavtrykks-kompressor, som er betydelig mindre enn høy-trykkskompressoren og kompressorene 3 2 som leverer høytrykks-luf ten. Alternativt, som vist i prikket linje ved 33, kan lavtrykks-luf tforsyningsenheten 36 være en tank, inn i hvilken luft blir ført ved passende trykk, gjennom en trykk-reduksjonsventil 33 forbundet med hoved-forsyningskilden 32.

For å forklare det ønskede trykknivå til hvilket regulatoren 3 8 skal innstilles, anta at de neddykkede koblingsbokser 30 blir slept i en dybde på ca. 9 eller 10 meter (ca. 30 fot) under overflaten av vannet 11. Det må forstås at en passende dybde-kontroll-anordning som er kjent i den marine seismiske oppmål-ingsteknikk (ikke vist) blir brukt for å holde den slepede linje-gruppe 12, omfattende et stort antall luftkanoner 20 og koblingsbokser 30, alle i den ønskede dybde nedenfor overflaten av vannet 11, f.eks. ved en slik anordning som støtteliner til et flertall av flytende bøyer på overflaten. Slik dybdekontroll-anordning er utelatt for å lette illustrasjonen. I dette eksempel er således alle koblingsboksene 30 i en dybde av ca. 10 meter under overflaten. Vanntrykket i omgivelsene rundt de neddykkede koblingsboksene er ca. 1,0 5 kg pr. cm 2 over atmosfæren, på o grunn av at det hydrostatiske trykk av vannet blir lagt til det atmos-færiske trykk. Trykkverdier over atmosfærisk trykk blir vanlig-vis uttrykt som manometertrykk, og det vil bli forstått at trykkverdier som gis heretter vil bety trykk over atmosfærisk trykk. Regulatoren 38 er således innstilt på ca. 1,4 til 2 kg pr. cm 2 eller mer, slik at trykket inne i den neddykkede koblings boks 30 vil overstige omgivelsestrykket med minst 0,3 5 kg pr. cm 2 , eller høyere om nødvendig for å o sikre at vann holdes utenfor .

Koblingsboksen 40 ombord på skipet omfatter et hus 41 med et avtagbart deksel 42, og en lufttett pakning mellom dekselet og huset. Det er mange festeskruer 43 for dekselet. Forseglet til huset 41 for denne koblingsboks er det et flertall av elektriske terminaler eller forbindingspunkter 44 som strekker seg utenfor koblingsboksen 40 fra én side av denne, til hvilke elektriske tilkoblinger kan bli gjort. Hver av disse terminalene 44 er forseglet til huset 41 for å hindre lekkasje av luft fra det innvendige overtrykk. Utgangen av koblingsboksen har beskyttelsesmantelen 19 tilkoblet i et lufttett forhold ved et par slangeklemmer 46. - Beskyttelsesmantelen 19 fører med seg et flertall av elektriske ledninger 18 som er innrettet til å bære de elektriske styringssignaler til luftkanonene for å avfyre dem, såvel som å føre avfyringsinformasjon tilbake til koblingsboksen 40 ombord i skipet for å bestemme det nøyaktige avfyringsøyeblikk for hver luftkanon 20. Denne beskyttelsesmantel 19 tjener også til å lede lavtrykksluft fra hoved-koblingsboksen 40 til de forskjellige lokale, neddykkede koblingsbokser 30 i luftkanon-systemet 12. På grunn av at beskyttelsesmantelen 19 har innvendig overtrykk, hindres vann i å komme inn selv om løse forbindelser eller små hull oppstår.

Der er en Bourdon-type trykkmåler 4 7 montert på koblingsboksen 40, ved hvilken operatørene kan sikre seg at alle de neddykkede koblingsboksene, som hver inneholder den lokale elektroniske kontrollstasjon, blir kontinuerlig forsynt med lavtrykks luft for å gi dem internt overtrykk og beskytte dem mot inn-trengning av vannet 11. Istedenfor de individuelle terminaler 44 som vist kan det være en lufttett, fler-terminals koblings-anordning montert i veggen på huset 41 for å gjøre individuelle eksterne forbindelser til de individuelle ledninger 18. Figurene 4-7 viser en illustrerende utførelse av koblingsboksene 30 som er anbragt i adskilte intervaller langs, og opphengt fra stressdelen 14. Koblingsboksene 30 omfatter et avtagbart deksél 52, og et hus 53 med en bakside 54 og en forside 56, en bakre ende 58, en bunn 60 og en topp 62. Som man kan se til venstre på figurene 4 og 5 er høytrykks-luftlinjen 16 avtagbart koblet ved en kobling 63 til et gjennomføringsrør 64 som strekker seg en kort avstand ut av for-enden 56, og passerer over hele koblingsboksen 30 og strekker seg en kort distanse ut fra den bakre enden 58 hvor den er avtagbart koblet gjennom en utgangs-kobling 63 til en fortsettelse av høytrykks-luftlinjen 16. Det må forstås at ved å anordne denne typen av avtagbare koblinger ved hver koblingsboks 30, med et gjennomføringsrør 64, kan høy-trykks-luf tlinjen 16 lages i seksjoner i modulær form for å koble til eller fjerne seksjoner av slangelinje og koblingsbokser. Denne konstruksjon muliggjør ferdige enheter som kan kobles inn i høytrykks-luftlinjen 16 for å imøtekomme flertallet av luftkanoner i systemet. Som vist på figur 6 er gjennom-føringsrøret 64 sveiset til toppen 62 på huset 53 av koblingsboksen 30.

På utgangs-endedelen av høytrykks-gjennomføringsrøret 64,

er det en uttaksnippel 66 (figur 5) som kobler høytrykks-luft-linjen 16 til de respektive luftkanoner som er operativt forbundet med den individuelle koblingsboks 30. Denne uttaks-forbindelsen 66 leder via en manuelt opererbar utkoblingsventil 67 inn i en fleksibel høytrykks-luftlinje 68 som strekker seg til luftkanonen eller luftkanonene forbundet med den spesielle koblingsboks 30. På figur 1 er det vist 3 luftkanoner 20 forbundet med hver koblingsboks 30.

Hvis man ser tilbake til figur 3, kan man se at lavtrykks-beskyttelsesmantelen 19 har internt overtrykk, og inneholder de elektriske ledninger 18. Denne mantelen 19 er festet ved slangeklemmer 46 til et lavtrykks-inntaksrør 70 (figur 5), sveiset inn i og gjennom front-enden 56 av koblingsboksen 30. Lavtrykks-luft gir således overtrykk i det indre av koblingsboksen 30 for å holde vann ute av koblingsboksen. Et lavtrykks-utgangsrør 76 er forbundet med slangeklemmer 46 til en fortsettelse av lavtrykks-beskyttelsesmantelen 19 som blir ført til inngangen av den etterfølgende koblingsboks 30, osv., langs gruppen 12. Man bør igjen merke seg at beskyttelsesmantelen 19 i denne konstruk-sjonen går i et modulær-arrangement mellom hver koblingsboks 30. Dette modulære lavtrykks-arrangement muliggjør ferdigmontering og demontering for å koble inn eller koble ut koblingsbokser og luftkanoner. Ytterligere luftkanoner og koblingsbokser kan kobles til systemet etteroønske, uten behov for at slangene 68

(figur 5) strekker seg hele lengden av systemet i en omfangsrik navlestreng-kabel.

Som man best kan se på figurene 5 og 6, er en bakre henger eller krok 79 festet ved sveising, ved sveisepunktene 74, til husets bakside 54, og til gjennomføringsrøret 64. Front-hengeren eller kroken 78 er kabelformet, slik at den kan sitte tvers over en av stål-knappene 28 som er permanent nedsenket i stress-delen 14. Disse knappene 28 er permanent nedsenket i stress-delen 14 i forutbestemte intervaller, for å sikre at

hver koblingsboks 30 og hver luftkanon 20 vil fortsette å henge fra stressdelen ved de ønskede steder, mens systemet 12 (figur 1) blir slepet gjennom vannet. Paret av front-kroker 78 er sveiset til huset 53 på lignende måte som den bakre kroken 79.

For avtagbart å låse krokene 78 og 79 i forbindelse med stressdelen 14 er det respektive front og bak, L-formede låsedeler 80 og 81. Som man kan se på figur 6, omfatter hver slik låsedel en topp-plate 82 som strekker seg innover nedenfor stress-delen 14 for å hindre krokene 78 eller 79 fra å hektes

av fra stress-delen 14. Stress-delen 14 er med andre ord fanget i krokene 78 eller 79 ved denne låseplate 82. Låsedelen 80 eller 81 omfatter også en sideplate 83 som er avtagbart festet til den øvre del av huset 53 ved et flertall av maskinskruer 84.

Dekselet 52 er avtagbart festet til huset 53 ved et flertall av maskinskruene 84, og ved muttere 85 på faste bolter 86. Der er en O-ring pakning 88 lagt inn i et spor i huset under dekselet for å anordne en væske-tett forsegling for koblingsboksen 30.

I det indre av koblingsboksen 30 er en trinn-lignende terminalblokk 90 (figur 7) av et passende dielektrisk materiale, f.eks. et fenol-materiale, montert ved skruene 92 til en stål-montering eller brakett 94 som er sveiset til baksiden 54. Terminalblokken 90 har påmontert et flertall av ledende stropper 96, hver stropp med et flertall av skruer 98 som strekker seg gjennom terminalblokken 90 og utformer forbindelsespunkter 99

på frontendene. Hver vertikal rekke av forbindelsesposter 99

er således bundet sammen elektrisk med en stropp 96. En anti-vibrasjons-klemme 100 er montert på en flat stålstang 120, som i sin tur er festet til postene 104, som er sveiset til baksiden 54.

Avfyringsledningene og overvåkningsledningene 18 (figur 3) er anbragt inne i beskyttelsesmantelen 19 (se også figur 5). Disse ledningene 18 entrer den første koblingsboksen 30 gjennom inngangsrøret 70 til venstre på figur 5, og enden av disse ledningene er forbundet med de respektive terminaler eller forbindingspunkter 99 i det øvre laget. For å gjøre forbindelse med den neste koblingsboks 30, er det lignende ledninger hvis ender er forbundet med det annet lag av forbindelsespunkter 99, og disse ledningene strekker seg ut gjennom utgangsrøret 76 og inn i den neste etterfølgende seksjon av beskyttelses-mantel 19 som går til den neste koblingsboks, osv. langs systemet 12.

For å dempe ut vibrasjoner i dem, går alle ledningene til de forskjellige forbindelsesposter 99 gjennom og blir festet i anti-vibrasjonsklemmen 100. Denne klemmen omfatter et flertall av separate pute-lignende strimler 101 av ettergivende isola-sjonsmateriale, f.eks. av gummi, holdt av en over-liggende stang 103 som er avtagbart festet med maskinskruer 105 til bunnstangen 102. Ledningene som skal klemmes fast blir lagt mellom de ettergivende putene 101, og blir klemt fast på plass ved å stramme til skruene 105.

For å forbinde magnet-avfyringsventilen eller ventilene

for luftkanonen eller luftkanonene med koblingsboksen 30, er

. det en avfyringslinje 106 inneholdende to ledere for hver magnetventil som skal styres. Magnetventilen eller ventilene blir aktivert for avfyring av den respektive kanon eller kanoner ved å sende en kort elektrisk puls, kalt et avfyrings-signal, over avfyringslinjen 106 til den respektive magnetventil eller ven-tiler. Disse ledningene i avfyringslinjen 106 er forbundet med koblingsanordningen til de ønskede forbindelsespunktene 99 i det tredje laget. Man skal merke seg at avfyringslinjen 105 omfatter en hård, isolerende kappe. Avfyringslinjen går gjennom en port 107 i den bakre ende 58 av koblingsboksen 30, og dens kappe er forseglet i porten 107 i et væske-tett forhold. For å overvåke det virkelige avfyringsøyeblikk for luftkanonen eller luftkanonene forbundet med koblingsboksen 30, er det en overvåknings-transduserlinje 108 som går gjennom en port 109 i den bakre ende 58 av koblingsboksen, og dens kappe er forseglet i et væske-tett forhold i denne porten 109. Forbundet med hver luftkanon er det en elektromekanisk transduser, f.eks. som vist

i U.S. patentene nr. 4.210.222; 4.240.518; 4.286.687 og 4.301.887. En slik transduser starter et kort, skarpt elektrisk signal ved det virkelige avfyringsøyeblikk for en luftkanon, for å overvåke operasjonen av hver luftkanon. Ved å holde rede på

disse overvåknings-signalene, kan de ansvarlige personer ombord i skipet og/eller automatiske styringsanordninger bestemme hvor-vidt alle luftkanonene blir avfyrt eller ikke, det øyeblikk hver kanon blir avfyrt i forhold til de andre, og i forhold til det øyeblikk da avfyringssignalet som blir sendt til den spesielle luftkanon, og om en eller annen luftkanon feilfunksjonerer. Tidsstyringen for avfyringssignalene for hver luftkanon kan så bli justert i henhold til overvåkningsdataene for å bevirke at avfyringsøyeblikket for hver luftkanon blir i henhold til det forutbestemte, ønskede seismiske oppmålingsprogram for å optimalisere de geologiske data som blir oppnådd ved oppmålingen. En feilfunksjonerende luftkanon, eller en som taper trykkluft gjennom en lekkasje, kan stenges av ved fjernkontroll, som beskrevet i patent nr. 4.240.518 som er henvist til ovenfor.

Det er en foretrukken alternativ måte å forbinde lavtrykks-mantelseksjonene 19 med koblingsboksene 30 istedenfor ved hjelp av slangeklemmene 46 festet til korte rørseksjoner 70 eller 76. Disse mantlene blir forbundet ved slike slangeklemmer til konvensjonelle, væsketette koblinger med en koblings-mutter. En tilsvarende konvensjonell kobling med en ekstern gjenget for-bindelsesregion er festet til koblingsboksen 30 istedenfor de . korte rørseksjonene 70 eller 76 som er vist. Koblingene som er festet på enden av mantlene 19 blir så avtagbart forbundet på en væsketett måte med sin tilsvarende kobling på koblingsboksen ved å skru koblingsmutteren på den eksternt gjengede forbind-elsesregionen av den tilsvarende kobling. Fordelen ved å bruke slike konvensjonelle koblinger er at arbeidet med å koble mantlene til og fra koblingsboksene er gjort lettere. Det er også mulig å ferdigmontere reserveseksjoner av mantler 19 med koblinger. Disse ferdigmonterte seksjoner av mantelen 19 blir lagret ombord i skipet, ferdig til å brukes når man bygger opp en linje 12 av luftkanoner eller når man kobler til flere koblingsbokser og luftkanoner til denne gruppen. Den ønskede gruppe av elektriske ledere med terminaler ferdigmontert på endene av lederne blir trukket gjennom hver mantelseksjon 19 før mantelseksjonene blir koblet til koblingsboksen ved hjelp av koblingene.

På figurene 5 og 6 har avfyringslinjen 106 sine kapper festet i væsketett forhold i porten 107 på koblingsboksen 30,

og på lignende måte har overvåkningslinjen 108 sine kapper festet i et væsketett forhold i sin port 109. En for øyeblikket foretrukken alternativ anordning er å inneslutte den elektriske avfyringslinje 106 og den elektriske overvåkningslinje 108 i hver sin beskyttelsesmantel i likhet med mantelen 19 og med en konvensjonell kobling forutmontert på hver ende. En konvensjonell tilsvarende kobling blir så skrudd inn i hver av portene 107 og 109. En konvensjonell kobling blir installert på magnetventilen ved det sted hvor avfyringslinjen 106 forbindes med magnetventilen. En annen slik kobling blir installert på magnetventilen hvor overvåkningslinjen 108 forbindes med trans-duseren i magnetventilen. Avfyringslinjen 106 og overvåkningslinjen 108 er dermed innesluttet i hver sin beskyttelsesmantel, fylt med lavtrykks luft for å holde vann ute. En ende av hver slik beskyttelsesmantel er koblet ved sine koblinger i et væske-tett forhold til koblingsboksen 30, og den andre enden er koblet ved sin kobling i et væsketett forhold til magnetventilen. Følgelig er hele lengden av hver avfyringslinje 106 og overvåkningslinje 109 opp til og inklusive sin forbindelse til magnet-ventilhuset på luftkanonen beskyttet fra kontakt med vann ved en beskyttende luftlomme, ved et trykk som er høyere enn det om-liggende vanntrykk.

Hvis mer enn én luftkanon 20 blir styrt av en gitt neddykket koblingsboks 30, er både høytrykks-luftlinjen 58 og avfyringslinjen 106 og overvåknings-transduserlinjen 108 (figur 5) forgrenet ved 110, 111 og 112 (figur 1) to ledere for avfyring, to ledere for overvåkning, pluss en høytrykks-luftlinje strekker seg således fra koblingsboksen 30 til hver luftkanon som blir styrt.

Den modulære luftkanon-gruppe ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter med fordel koblingsbokser 30, selektivt plassert langs stress-delen eller slepekabelen 14. Den eneste lange eller ubrutte linje i dette system er stressdelen 14, som strekker seg hele lengden av luftkanon-gruppen 12. Koblingsboksene 30 anordner en gjennomgående forbindelse 64 for system- ets høytrykksluft, og anordner også overtrykk og gjennomgang for lavtrykksluft, slik at den blir ført fra én neddykket koblingsboks til den neste. Lavtrykksluften er også, som forklart ovenfor, fortrinnsvis anordnet for å beskytte hver av avfyrings-linjene 106 og hver av overvåkningslinjene 108.

Antallet av luftkanoner 20 kan lett endres, avhengig av

det seismiske oppmålingsprogram og den ønskede lengde av luft-kanongruppen som skal slepes. Dette modulære system muliggjør rask testing, lokalisering, og diagnose for feilfunksjonerende komponenter ved å åpne de respektive koblingsbokser for tilgang til terminalene 99. Dessuten muliggjør modulærsystemet bruk av kortere, standardiserte høytrykks-slangeseksjoner 16 og lavtrykks slangemantler 19, og kortere seksjoner av ledninger 18,

og letter derfor raskt montering og/eller demontering av luftkanon-gruppen 12.

Det er en fordel at disse neddykkede koblingsboksene 30, som vist på figur 8, tillater lokaliserte fjernkontrolls-stasjoner 118 å ibli .benyttet slik at antallet av ledninger 18

som går fra hoved-terminalboksen 40 i hoved-kontrollstasjonen 120 ombord på skipet, kan bli redusert til fire ved å legge inn i hver av de neddykkede koblingsboksene 30 en slik lokal elektronisk kontrollstasjon 118, som senere vil bli forklart i detalj. To av disse lederne er et tvunnet par av isolert tråd, som utformer en kommunikasjons-busslinje 120 som kan bli elektronisk skjermet ved å legges inn i en elektronisk skjerm 123. Alternativt kan denne kommunikasjons-busslinje 121 være en elektrisk koaksial-kabel. De andre to lederne er et par av tråder 122 for å tjene som en elektrisk kraftforsyningslinje for å føre elektrisk kraft til hver fjernkontrollstasjon 118 i hver koblingsboks 30.

Man må forstå når man ser på figur 8, at de fire trådene 121 og 122 ligger inne i en beskyttende mantel 119 som strekker seg fra koblingsboksen 40 (figur 8), og som har innvendig overtrykk som vist på figur 3. For å lette illustrasjonen på

figur 8, er mantel-linjen 19 vist som en linje adskilt fra kommunikasjons-busslinjen 121 og fra den elektriske kraftlinjen 122.

På lignende måte er høytrykks-luftlinjen 16 illustrert adskilt fra kommunikasjons-busslinjen 121 og fra den elektriske

kraftlinjen 122.

Hver av lokalstasjonene 118 blir energisert ved elektrisk kraft som blir sendt over kraftlinjen 122, f.eks. 120 volts vekselstrøm (A.C.) ved 60 Hz eller 50 Hz. Hver lokalstasjon 118 omfatter en lokal kraftforsyningsenhet for å omforme veksel-strømmen til likestrøm med ønsket spenning for å energisere de elektroniske kretsene, som senere skal forklares i forbindelse med figur 14., Istedenfor 120 volt, 60 Hz (eller 50 Hz) kan denne vekselstrøms-effekt med fordel være 50 volt, 60 Hz eller 50 Hz eller 50 volt, 400 Hz eller enhver annen passende spenning og frekvens. Fordelen med 50 volt i sammenligning med 120 volt er at det er tryggere for personalet ombord i skipet.

Som vist på figur 8 blir hoved-kontrollstasjonen 120 energisert med elektrisk kraft gjennom en utkoblings-svitsj 128. Denne hoved-kontrollstasjon 120, som vist i detalj på figur 13, omfatter en vekselstrøms-kraftkilde 130, f.eks. en nedtransfor-mator for å redusere utgangsspenningen til 50 volt over forsyningslinjen 122. Denne kilden 130 mater gjennom en utkoblings-svitsj 132 inn i de to isolerte lederne i den elektriske kraftforsyningslinjen 122 (figur 8).

Hoved-kontrollstasjonen 120 (figur 13) omfatter en mikro-datamaskin 140, som kan være hvilken som helst av de personlige datamaskiner som nå er kommersielt tilgjengelige, f.eks. såsom Apple Computer II Plus, og IBM Personal Computer, en Texas Instruments Computer etc. Denne mikrodatamaskinen 140 omfatter forbindelsesporter for forbindelse til de følgende: en floppy dise enhet mellomkobling 142, en tastatur-mellomkobling 144, en video-skjerm mellomkobling 146 (Monitor nr. 1) hvis ønskes en annen videoskjerm mellomkobling 148 (Monitor nr. 2) som kan bli plassert fjernt fra tastaturet 144, f.eks. ved en registrerings-stasjon eller på broen av oppmålingsskipet 10 (figur 1) og en UART-kommunikasjonsmellomkobling 150 (universal asynkron mot-tager og sender) for å muliggjøre sending og mottagning av kommunikasjoner til og fra mikrodatamaskinen 140. Der benyttes et kommunikasjons-system av typen frekvens-skiftnøkling (FSK), hvor informasjonen blir kodet i binærkode. Dette er et full-dupleks FSK kommunikasjons-system, som betyr at det er mulig å sende kommunikasjoner i begge retninger samtidig over den samme kommunikasjons-linje 121.

UART kommunikasjons-mellomkoblingsenheten 150 omfatter

de nødvendige oscillatorer og linjedriver-kraftforsterkere med passende lav utgangs-impedans for å sikre at signalene blir pålitelig sendt over kommunikasjons-busslinjen 121 over hele lengden av gruppen 12, som kan omfatte opptil 100 luftkanoner eller flere, og som kan strekke seg til en lengde på 300 meter eller mer.

I dette for øyeblikket foretrukne FSK-system, når man sender informasjon fra hoved-kontrollstasjonen 120 sendes binær-koden 1 på 4280 Hz og null på 5080 Hz. Når man mottar informasjon blir 1 mottatt på 8100 Hz og null på 8900 Hz. Software for å programmere mikrodatamaskinen 140 blir ført inn ved en floppy dise, satt inn i enheten 142. Den menneskelige operatør kommanderer operasjonene ved å bruke tastaturet 144, og mottar returinformasjon på operasjonen ved å se på videoskjermen 146.

Fremgangsmåten, apparatet og systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse er fordelaktig idet det gir betydelig fleksibilitet og tilpasningsevne for skriving av den nødvendige software. De forskjellige marine seismiske oppmålingsorganisa-sjoner og lag, som vil benytte denne fremgangsmåten, apparat og system, kan ønske enten å skrive sine egne software-programmer eller å modifisere de softwareprogrammer som er vist nedenfor, da disse forskjellige organisasjoner og lag ofte har utviklet spesielle og spesialiserte oppmålings-teknikker og prosedyrer som de har funnet fordelaktige for deres arbeid. Følgelig må man forstå at det operasjons-programmet som er vist nedenfor er tenkt å være illustrerende, dvs. et eksempel, av et passende og praktisk program.

Når man starter operasjonene, viser de første videoskjermene ved 146 og 148, f.eks., det følgende:

Man må forstå at den første videoskjerm som kommer opp

vil avhenge av det spesielle software som blir brukt. Den første skjermen, som vist ovenfor, er et praktisk eksempel på

en passende første-fremvisning.

Denne første video-fremvisning minner operatøren om å entre via et tastatur 144 identiteten (ID) for hver av de lokåle kontroll-stasjoner 118 (figur 8) forbundet med de respektive luftkanoner 20, som er nummerert sekvensielt 1, 2, 3, 4 ... osv. i gruppen 12 (figur 1). Luftkanonene kan bli nummerert sekvensielt i gruppen 12 forfra og bakover eller bakfra og forover, som man ønsker. I henhold til denne ønskede, forutbestemte sekvens, skal den første luftkanon 20 antas å være kanon 1, den neste luftkanon skal være kanon 2, osv. Grunnen for å føre inn kanonens identitet er at hver av de lokale kontrollstasjonene 118 omfatter en plugg-inn modul som gjør det mulig for den spesielle stasjon å bli unikt identifisert ved å plugge inn en slik modul. Når man bygger opp gruppen 12 er det således fleksibilitet for å plugge inn enhver hendig identitetsmodul i den lokale stasjon 118. F.eks. kan den lokale stasjon forbundet med kanon 1 i virkeligheten ha identitets-modul nr. 37 plugget inn i den, stasjonen forbundet med kanon 2 kan ha identitetsmodul nr.

64 osv.

Grunnen for fleksibiliteten i identifikasjonen er at identitets-modulene kan gå tapt, og det er ønskelig å ha reserver tilgjengelig uten å ha dobbelte sett av nummer. Lokale koblingsbokser 30 kan også fjernes og erstattes for service eller på grunn av feilfunksjoner. Når denne egentlige identitets-informasjon en gang er entret inn i mikrodatamaskinen 140, vil siden kanon-nummeret bli vist på skjermen 146, 148 i henhold til deres sekvensielle plasser i gruppen 12.

Så snart den foregående identitets-informasjon er blitt entret for alle luftkanonene i gruppen, aktiverer operatøren nøklene (0, 0 retur) på tastaturet 144 for å bevirke at den annen videoskjerm ved 146, 148 kommer opp, f.eks. som følger:

Før man diskuterer denne menyen, vil det være en hjelp for leseren å notere seg, at når systemet først blir energisert, vil alle lokalstasjonene 118 (figur 8) "våkne", dvs. bli energisert, alltid i den samme kontroll-situasjon, nemlig i sin lås-stilling. Når de er i lås-stilling vil hver lokal stasjon 118 bare. aksep-tere en beskjed som inneholder dens identitets-nummer fulgt av kommando-ordet "åpne". Så lengé en lokal stasjon 118 er i lås-stilling kan ikke dens tilhørende luftkanon lades, utlades eller avfyres.

En kommando-melding som blir sendt til en lokal stasjon kommer etter identitets-nummeret (adressen) for den stasjonen. Etter at den er åpnet, vil kommando-ordet "lade" forårsake at den adresserte luftkanon blir ladet med høytrykksluft. Kommandoen "utlade" forårsaker at den blir utladet. Kommandoen "fyr" betyr en manuell avfyringsoperasjon for en adressert kanon, slik at operatøren kan teste den spesielle lokale stasjon med dens tilhørende luftkanon, for å sikre at luftkanonen virker korrekt. Hver individuell luftkanon kan således bli manuelt avfyrt for å overvåke dens operasjon, før man begynner de seismiske opp-målingsoperasjoner. Kommandoen "auto" forårsaker at luftkanonene blir avfyrt automatisk i henhold til et forutbestemt oppmålingsprogram. Luftkanonene kan f.eks. bli avfyrt samtidig, eller sekvensielt med en repetisjons-tidsintervall for hvert åttende sekund for avfyring av hele gruppen 12. Dette tidsintervall for avfyring av hele gruppen kan være kortere eller lengre, som ønsket. Kommandoen "endre synk" gjør det mulig for operatøren å stille inn tidsintervallet for automatisk avfyring av hele gruppen. I dette eksempel er det vist å være åtte sekunder i den ovenstående videofremvisning.

Kommandoen "ekstern synk" forårsaker at den automatiske avfyring blir styrt ifølge et ønsket eksternt signal. Disse eksterne synkroniserings-signaler for styring av "auto" (automatisk) avfyrings-operasjoner blir matet inn i mikrodatamaskinen 140, som illustrert ved 152. Slik ekstern synkronisering 152 kan f.eks., om ønsket, komme fra navigasjons-styringsutstyret på skipet 110 i henhold til skipets plottede geografiske posisjon på vannet 11, som bestemt ved hjelp av navigasjons-satellitter eller andre navigasjons-teknikker. Om ønsket kan derfor luftkanonene i gruppen 12 avfyres automatisk, ved forutbestemte geografiske koordinater, i henhold til en forutbestemt seismisk undersøkelsesplan.

Etter at de ønskede operasjons-prosedyrer er valgt fra meny-bildet, blir tastaturet 144 aktivert av operatøren for å forårsake at et tredje bilde kommer på videoskjermene 146,148, f.eks. som følger:

Kanon-numrene vil bli forstått fra tidligere forklaringer. "Mål" er programmets ønskede tidsintervall mellom den automatiske sending av et avfyrings-signal (auto-modus) og det virkelige avfyringsøyeblikk for den spesielle kanon. Det virkelige ay-fyrings-øyeblikk, virkelig, som enkelte ganger kalles "tids-avbrudd", blir bestemt fra det signalet som kommer opp på overvåkningslinjen 108 (figurene 8, 5 og 6). Denne mål-tidsintervall kan f.eks. være 30 millisekunder. Virkelig-avlesningen er det virkelige tidsintervall, og kan f.eks. være 31 millisekunder. AVG-avlesningen er den løpende gjennomsnitt av de siste fem virkelige avlesninger. Avfyrings-signalet "KOM" for hver spe-siell kanon blir automatisk justert av programmet for å kompensere for forskjellen mellom mål-avlesning og AVG-avlesning.

Hvis, f.eks., AVG-avlesningen for kanon nr. 3 er 31 millisekunder, og mål-avlesningen er 30 millisekunder, blir avfyrings-signalet KOM for kanon 3 automatisk redusert til 29 millisekunder for å kompensere for det faktum at den gjennomsnittlige avlesning er ett millisekund bak mål-avlesningen, osv. for hver kanon.

På den annen side, hvis kanon nr. 5 har en AVG-avlesning

på 28 millisekunder, blir avfyrings-signalet KOM automatisk økt til 32 millisekunder, for å kompensere for de to millisekunder som AVG-avlesningen ligger foran mål-avlesningen.

Man må forstå at dette spesielle konsept av automatisk justering av avfyringskommando-signaler for kompensasjon av idiosynkrasier i den virkelige avfyringskarakteristikk av kanonene og deres tilhørende magnetventilér allerede er kjent i tek-nikken, f.eks. som beskrevet i amerikanske patenter nr. 4.210.222 og 4.240.518; med deres henvisninger til amerikanske patenter nr. 4.034.827 og 4.047.519.

Operatøren kan manuelt justere eller stille mål-tiden for hver kanon, om ønsket, som vist av spørsmålet nederst på det ovenstående tredje bilde.

Etter at mål-avfyringstidene er innstilt, og om man antar at man har valgt auto avfyrings-modus, blir tastaturet 144 aktivert ved å presse nøklene 0, 0 Retur for å starte den automatiske avfyring av gruppen 12 i henhold til oppmålings-programmet, som kan omfatte ekstern synkronisering 152 (figur 13) som beskrevet ovenfor. Hvis en kanon feiler, dvs. ikke avfyres, blir et passende varselsignal sendt til operatøren, f.eks. et lys eller et hørbart signal 153, og en stjerne kommer frem under "virkelig" for den feilfunksjonene kanon.

Som vist på figur 8 er hver av de neddykkede lokale kontroll-stasjoner 18 elektrisk forbundet med kommunikasjons-busslinjen 121, og med den elektriske kraftforsyningslinjen 122.

På figur 8 er det vist et total av "n" stasjoner 118, f.eks. åtti. Høytrykks-luftlinjens gjennomgangs-rørseksjon 64, montert på koblingsboksen 30 (figurene 4 til 6), for den n-te stasjon 118, er avsluttet ved den fjerne enden med en plugg 124. Lav trykks-linjen 19 er avsluttet bortenfor koblingsboksen 30 for denne n-te stasjon, ved en trykk-utløsningsventil 134, innstilt for å åpne ved et forutbestemt trykk som overskrider vanntrykket, ved et trykknivå o på o f.eks. 1,75 - 2,5 kg pr. cm 2 over atmosfæren, eller mer. Under normal drift er trykkregulatoren 38 (figur 3) innstilt på et trykk på ca. 1,4 til 2 kg pr. cm 2 over atmosfærisk trykk eller mer, som overvåker det manometeret 47. Med andre ord er regulatoren 3 8 innstilt på et trykknivå som overskrider vanntrykket rundt koblingsboksen 30, men er under det forutbestemte nivå for å åpne utløsningsventilen 134.

Når gruppen 12 er klar for å hales ut av vannet, blir trykknivået på regulatoren 38 justert oppover, tilstrekkelig til å åpne utløsningsventilen 134. Følgelig vil en kontinuerlig strøm av kjølig, tørr luft passere gjennom beskyttelsesmantelen 19 og gjennom alle koblingsboksene 30 for å kjøle de elektroniske og elektriske komponenter i de lokale kontrollstasjoner 118 når gruppen ligger i solskinnet ombord i skipet.

Figur 14 viser detaljene av en av disse lokale kontroll-stasjoner 18. Den elektriske kraftforsynings-forbindelsen forsyner kraftforsyningsenheten 156. Denne enheten 156 er istand til å levere tre regulerte likespenninger: positiv 5 volts, positiv 15 volts og positive 100 volt. I tillegg forsyner kraftforsyningsenheten 156 regulert positiv 12 volt til anti-avfyringskretsen 158, for grunner som skal forklares nedenfor.

Den lokale stasjon 118 omfatter logikk-kretser 160, omfattende en 6511 mikroprosessor-brikke, nå kommersielt tilgjengelig fra forskjellige kilder og en EPROM av passende kapa-sitet, f.eks. som en EPRON 2716 brikke, kommersielt tilgjengelig fra Intel. Forbundet med logikk-kretsene 160 er det en klokke-krets 162, omfattende en stabil krystall-oscillator og frekvens-delere for å måle tids-intervallene ved en tellertakt på f.eks. 1/4 millisekund.

Funksjoneringen av den pluggbare identitets-modulen ble forklart i forbindelse med den første videoskjermen. Fordelen med å bruke en slik pluggbar modul er at dens egen identitets-nummer, f.eks. 37 eller 64 (disse tallene ble brukt i den foregående forklaringen) er vist klart og tydelig på selve modulen. Derfor er det meget liten sannsynlighet for forvirring, og det er ingen mulighet for fordobling, da det ikke er to identitets-

moduler 164 ombord i skipet som har det samme nummer.

Der er en UART-kommunikasjons-mellomkoblingsenhet 166 forbundet med kommunikasjons-busslinjen 121 (figurene 8 og 13), og også forbundet med en INFO (informasjon) buss 165 med logikk-kretsene 160. Denne UART-enhet 166 omfatter de nødvendige oscillatorer og linjedriver-kraftforsterkere med passende lavt utgangsimpedans for å sikre pålitelighet av kommunikasjonene til hoved-kontrollstasjonen 120 (figur 13) over en lang kommunikasjons-busslinje 121 forbundet med et stort antall lokale stasjoner 118. UART-enheten 150 (figur 13) omfatter en UART-brikke nr. 6402, produsert av Intersil, men UART-enheten 166 (figur 13) trenger ikke å inneholde en slik brikke, fordi mikroprosessor-brikken 6511 i logikk-kretsen 160 kan utføre de funksjonene som tilsvarer en 6402 UART-brikke.

UART-kommunikasjons-mellomkoblingen 166 (figur 14) sender et "1" på 8100 Hz og et "0" på 8900 Hz. Den mottar et "1" på 4280 Hz og et "0" på 5080 Hz.

Overvåkningslinjen 10 8 er forbundet med logikk-kretsene 160 for å sende et signal ved avfyringsøyeblikket for den tilhørende luftkanon.. I logikk-kretsene 160 er det en fjern-innstillbar tellerkrets som opprinnelig er fjern-innstilt av operatøren til den ønskede "mål" avfyrings-tidsforsinkelse, f.eks. 30 millisekunder, som tidligere diskutert ovenfor. Imidlertid blir tellertiden for den individuelle tellerkrets i logikk-kretsene 160 automatisk justert under driften, som forklart ovenfor, for å kompensere for forskjeller mellom den løpende gjennomsnitt "AVG" for de siste fire virkelige (virkelig) avfyrings-tider, og "mål".

Avfyrings-kommandosignalet ;"KOM" som blir sendt over kommando-bussen 168 fra logikk-kretsene 160 til en bank av Opto-isolatorer 170 oppstår ved en telling som er i samsvar med mål-tidsintervallet, som var forutinnstilt i den lokale tellerkrets, som modifisert ved en kompenserende justering, om nødvendig, i den lokale tellerkrets. Dette konseptet med å ha fjern-innstillbare lokale tellere i en neddykket lokal kontrollstasjon forbundet med en luftkanon, antas å være nytt, lik flere andre aspekter ved denne fremgangsmåte, apparat og system.

Når avfyrings-signalet er i auto-modus (automatisk avfyring), blir avfyrings-signalet automatisk adressert samtidig over kommunikasjons-busslinjen 121 til alle de lokale stasjonene 118. Disse stasjonene har alle en felles adresse-binærkode (i tillegg til sine unike adresse-binærkoder som blir etablert ved den pluggbare identitets-modul 164). De lokale stasjonene kan således alle bli samtidig adressert under automatisk avfyring. Ved mot-tagelse av det felles-adresserte avfyrings-signal, begynner alle de individuelle tellerkretsene i logikk-kretsene 160 i alle lokalstasjonene 118 å telle ned til deres individuelle, forut-innstilte og automatisk kompenserende KOM avfyrings-tidsinter-valler. Når tellerne kommer til denne KOM avfyrings-tid, blir et avfyrings-signal sendt over kommando-bussen 168, gjennom den optiske isolasjons-krets 170 til luftkanon-avfyringskretsen 172, hvor den forårsaker at en forut-oppladet kondensator 174 plutse-lig blir utladet, for å sende en sterk elektrisk puls over avfyringslinjen 106 til den magnetstyrte ventil på luftkanonen 20 for å avfyre den.

Den lokale teller fortsetter å telle etter at avfyrings-signalet er sendt over kommando-bussen 168. Denne lokale teller fortsetter å telle inntil et signal blir mottatt over overvåkningslinjen 108, som indikerer det virkelige tidspunkt for avfyringen. Dette signal på overvåkningslinjen 108 stopper tel-leren, og bestemmer dermed den virkelige forsinkelse mellom sendingen av avfyrings-kommandosignalet på buss 168 og den virkelige avfyring. Denne virkelige forsinkelsestelling blir midlertidig lagret i en hukommelse i logikk-kretsene 160.

Etter at den automatiske avfyring har foregått, vil hoved-kontrollstas jonen 120 individuelt adressere og forhøre hver av lokalstasjonene 118. Den forhører hver lokalstasjon for å

spørre om den virkelige tidsforsinkelse som skal sendes tilbake til hoved-kontrollstasjonen. Logikk-kretsene 160 sender denne virkelige forsinkelses-telling over Info-bussen 165, og derfra til hoved-kontrollstasjonen.

Hvis den lokale teller fortsetter å telle for en forutbestemt tidsperiode, f.eks. opptil 64 millisekunder, uten å mot-ta noe signal over overvåkningslinjen 108, vil et slikt langt signal indikere at luftkanonen ikke er avfyrt. Når hoved-kontrollstas jonen forhører og mottar tilbake en telling på 64 millisekunder, blir varselsignalet 153 (figur 13) aktivert, og en stjerne kommer frem under virkelig for den spesielle feil-

funksjonerende luftkanon.

De 100 volt likespenning blir brukt til å lade opp avfyringskondensatorene 174, som har en kapasitans på 2000 mikrofarrad. Den mest beleilige anordning er egentlig å bruke to 1000 mikro-farrads kondensatorer forbundet i parallell. Disse to kondensatorene er også vist ved 174 på figur 5.

Grunnen for Opto-isolator-kretsen 170 vil nå bli forstått. Den tjener til å beskytte logikk-kretsene 160 mot de relativt høye spenninger, og relativt store strømpulser som forekommer i kanon-avfyringskretsen 172 som følge av den plutselige utladning av den store kondensatoren.

I det tilfelle at en luftkanon har feilfunksjonert, blir dens magnetventil stengt av ved kontinuerlig å energisere dens vikling, som forklart i US patent nr. 4.240.518. Hoved-kontrollstas jonen 120 adresserer den lokale stasjon 118, hvor den feilfunksjonerende luftkanon er lokalisert, og beordrer at dens magnetventil blir stengt av. Som følge av denne ordren, sender logikk-kretsen 160 et avstengnings-kommandosignal over en avstengnings-buss 176, gjennom Opto-isolatorkretsen 170 til en ventil-holdekrets 178. Denne holdekretsen 178 bevirker så

at 5 volt blir kontinuerlig påtrykt viklingen av magnetventilen, og forårsaker også at den forut-ladede avfyringskondensator 174 blir utladet for å generere et sterkt avfyrings-signal. Dette avfyrings-signal bevirker at den bevegelige del i magnetventilen beveger seg over til sin lukkede stilling, hvoretter magnet-motstanden i den magnetiske kretsen som involverer denubevegelige delen blir redusert. De kontinuerlige 5 volt vil således deretter holde magnetventilen lukket, som man vil forstå fra det ovennevnte patent nr. 4.240.518.

Grunnen for Anti-avfyring kretsen 158 skal nå forklares. Denne kretsen 158 blir energisert ved en regulert 15 volts likespenning, og også ved en uregulert 12 volts likespenning på linjen 179. Som et beleilig middel, blir de uregulerte 12 volt på linjen 179 hentet fra inngangen (første filtertrinn) for de regulerte 5 volts likespenning. Så lenge som svitsjen 132 i hoved-kontrollstasjonen 120 forblir lukket, vil ikke de uregulerte 12 volt på linjen 179 droppe noe særlig. Når oppmålings-operasjonene blir avsluttet for dagen, blir svitsjen 132 åpnet. Følgelig, med den elektriske kraft stengt av, vil de uregulerte 12 volt likepsenning raskt avta ned mot null, mens det regulerte 15 volt likespenning vil for et øyeblikk motstå vesentlige for-sinkelser på grunn av den elektriske energi som er lagret i filter-kondensatorene. Anti-avfyring kretsen 158, som virker som en komparator, merker øyeblikkelig fallet i den uregulerte spenning på linjen 179, og stenger straks av 15 volt likespenning på linjen 180, som før energiserte Opto-isolatorkretsen 170. Følgelig blir Opto-isolatorkretsen 170 øyeblikkelig de-energisert, og kan ikke sende noen videre signaler til kanon-avfyringskretsen 172 eller til ventil-holderkrétsen 174. Derfor forblir alle luftkanonene i sin tidligere status, og utilsiktet avfyring ,av luftkanoner kan ikke forekomme.

I fravær av en slik anti-avfyringskrets 158, kunne, som følge av avstengningen av svitsjen 132 (figur 13),'den synkende spenning i logikk-kretsene 160, som forårsaker en unormal opp-førsel i logikken, forårsake utilsiktet avfyring av luftkanonen. Følgelig kunne noen luftkanoner bli avfyrt, andre ville ikke,

og en tilfeldig situasjon ville oppstå. Anti-avfyringskretsen 158 sikrer, at hvis den elektriske kraft på forsyningslinjen 122 stenges av for en eller annen grunn, forblir alle luftkanonene i sin tidligere status. Det er en mulig unntagelse, nemlig i

det tilfelle at den bevegelige delen i en luftkanons magnetventil ble holdt i avstengt posisjon ved en kontinuerlig strøm, som forklart ovenfor. Stengingen av den elektriske kraft på forsyningslinjen 122 vil tillate at den bevegelige delen i en slik ventil vil gå tilbake til sin normale stilling som følge av fjærene,

som vil bli forstått fra US patent nr. 4.240.518. Operatøren vil ha blitt varslet om at en luftkanon er stengt av, og vil ha merket stjernen ved den kanonens nummer på videoskjermen. Hvis det er ønskelig å koble den elektriske kraften til igjen, kan operatøren derfor, ved fjernstyring, forårsake at magnetventilen for den spesielle kanon blir stilt tilbake til sin kontinuerlige avstengnings-situasjon.

Man vil merke seg at avfyrings-kondensatorene er på 2000 mikrofarrad, og ladet til 100 volt. Dette er tilstrekkelig spenning og kapasitans til å gi et kraftig støt til noen eller noe, og utilsiktet utladning skulle finne sted ved noen annen fremgangsmåte enn den ønskede utladning gjennom magnet-ventilens vikling på linje 106. Følgelig er det en kondensator-utladnings- krets 182 forbundet med avfyrings-kondensatorene 174. Denne utladnings-kretsen 182 omfatter en effekt-transistor i serie med en strøm-begrensende motstand. Denne utladningskretsen 182 blir holdt i ikke-ledende tilstand så lenge der finnes regulerte pluss 5 volt. Når den regulerte 5 volt forsyning faller av, som følge av en kraftutkobling, blir effekt-transistoren ledende, og leder av kondensator-ladningen gjennom den strømbegrensende motstand. Følgelig, etter at den elektriske kraft er blitt koblet ut ved 132 (figur 13), blir avfyringskondensatorene ladet ut gjennom kretsen 182, og rekker trygt ned til vesentlig null spenning en kort tid etter avstengningen av den elektriske kraft.

En alternativ form for neddykkbar, vanntett koblingsboks 30 (i en kannister-lik utforming) er vist på figurene 9-12. Sist-nevnte koblingsboks omfatter et sylinderformet hus 53 av en generelt rørformet utforming, med monteringsflenser 183 ved hver ende. I dette huset 53 kan innsettes aksielt et chassis eller et støttebrett 184, med en front-endeplate 56 og en bak-endeplate 58 sveiset til motsatte ender av støtte-brettet 184. Disse ende-platene 56 og 58 har hver en sirkelformet utforming, med et periferisk spor som inneholder en O-ring eller pakning 88 for å holde denne beholderen 30 vanntett. Maskinskruer 84, isatt gjennom en sirkel av bolt-hull i front-dekselet 56, sikrer beholderen 30 i en lukket stilling. En gaffelformet front-henger 78 sitter tvers over en knapp 28 på stress-delen eller slepekabelen 14. En bakre henger 79 kan også hektes over kabelen 14. Det er låsedeler 80 og 81 foran og bak, for å hindre at hengerne 78 og 79 blir hektet av fra stress-delen 14. Høytrykks-luft-ledningen 68 for den nærliggende luftkanon blir tappet av ved 66 fra høytrykks-gjennomføringsrøret 64, og omfatter en manuell avstengningsventil 67.

Støttebrettet 184 har en avtagbar terminal-enhet 90, lik den som ble beskrevet i forbindelse med figurene 6 og 7. Den lokale elektroniske kontrollstasjon 118, og avfyringskondensatorene 174 blir holdt av dette støtte-brettet 184. Terminal-enheten 90 tjener til å forbinde den lokale stasjonen 118 med den elektriske kraftforsyningslinjen 122 {figur 8) og med kom-munikas jons-busslin jen 121.

Da andre endringer og modifikasjoner som passer til spesielle driftsbehov og miljøer vil bli forstått av fagfolk på området, må oppfinnelsen ikke tenkes begrenset til de eksempler som er valgt for illustrasjons-formål. Den omfatter alle endringer og modifikasjoner som ikke avviker fra oppfinnelsens sanne ånd og omfang, som fremsatt i de følgende krav, og rimelige ekvivalenter av disse kravene.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for samtidig anvendelse av et flertall av magnetventil-styrte luftkanoner (20) på en slepekabel (14) bak et oppmålingsfartøy (10) for å generere seismiske pulser i vannet, karakterisert ved disse skritt: støtter (26,29) for sleping på slepekabelen (14) et flertall av neddykkbare, vanntette beholdere (30), hver med tilgjengelige elektriske terminal-forbindelser (99), og høytrykks-gass gjennføringer (64), sammenkobling av hver gjennomføring (64) ved bruk av koblebare høytrykks-slangeseksjoner (16) som forbinder gjennomføringene (64) for hver av de nevnte beholderne (30), kobling av hver luftkanon (20) til høytrykks-luftgjennom-føringene (64) på den tilhørende beholder (30), sammenkobling av hver beholder (30) med en avtagbar seksjon av en mantel (19), elektrisk sammenkobling av hver beholder ved å legge elektriske ledere (18) mellom de elektriske terminaler (99) for hver beholder (30) gjennom mantelen (19), elektrisk sammenkobling (106) av magnetventilene for hver luftkanon med terminalene (99) på den tilhørende beholder (30), tilførsel av høytrykks gass (32) til alle høytrykks-slangeseksjonene (16) og gjennomføringene (64) for å forsyne høytrykks gass til hver luftkanon (20) fra en felles, sammenkoblet kilde (32), og føring av lavtrykks-luft (36) til alle beholderne (30) og mantlene (19), for å hindre at vann trenger seg inn i beholderne (30) og mantlene (19), for dermed å frembringe en hendig, modulær enhet av et flertall luftkanoner i en slepet gruppe.

2. Fremgansmåte ifølge krav 1, karakterisert ved: kobling (108) av avfyrings-sensoren forbundet med hver luftkanon til terminalene (99) i den tilhørende beholder (30), for å gjøre det mulig å overvåke hver luftkanon (20) via dens tilhørende beholder.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved : avkjøling av de elektriske komponenter i systemet ved å øke strømmen av lavtrykks-gass (36) gjennom mantelen (19) og beholderne (30), og å tillate en kontrollert utløsning (134) av lavtrykks-gassen for å opprettholde en kontinuerlig, kjøl-ende gass-strøm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved : plassering av en kontrollstasjon (118) i hver av de nevnte beholderne (30), som er koblet til terminal-forbindelsene (99) for hver beholder, elektrisk forbindelse (106, 108) for hver av luftkanonene med de elektriske forbindelser (99) i den tilhørende beholder (30) og styring av kanonavfyringene fra opp-målingsf artøyet (10) via kontroll-stasjonen (118) i de vanntette beholdere (30) i gruppen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved: føring av elektrisk kraft (122) til hver kontrollstasjon (118) i gruppen, lagring av elektrisk energi ved å lade opp en kondensator (174) i hver kontrollstasjon (30), og utløsning av lagret energi ved å utlade (182) kondensatoren (174) for avfyring av den tilhørende luftkanon (20) på kommando fra opp-målingsf artøyet (10).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller krav 5, karakterisert ved : overvåkning og lagring av data (160) ved hver kontrollstasjon (118), i forhold til de styrte operasjoner av hver luftkanon fra oppmålingsfartøyet, og sending av operasjonsdata (165) fra hver kontrollstasjon som respons på et spørsmål (121) fra oppmålingsfartøyet (10).

7. Et luftkanon-system for marin-seismikk, innrettet for å slepe et system av luftkanoner (20) etter et oppmålingsfartøy (10) for å generere seismiske impulser i vannet, karakterisert ved : et flertall luftkanoner (20), montert ved (26, 29) adskilte posisjoner langs en slepeanordning (14), innrettet til å taues etter fartøyet (10), en høytrykks-luftlinje (16) som strekker seg langs den nevnte slepeanordning (14), en lav trykks-luftlinje (19) som strekker seg langs den nevnte slepeanordning (14), et flertall av elektriske ledere (18), som strekker seg langs den nevnte slepeanordning (14) gjennom den nevnte lavtrykks-luftlinje (19), et flertall av vanntette beholdere (30), plassert i adskilte posisjoner langs den nevnte slepeanordning (14), og hver operativt forbundet med én eller flere av de nevnte luftkanoner (20), hvor hver av de nevnte beholdere (30) har tilgjengelige interiører med elektriske forbindelses-anordninger (99) som kan kobles ut, en anordning (66) for avtagbar kobling av hver luftkanon (20) til den nevnte høy-trykks-luf tlinje (16) for å forsyne høytrykksluft til luftkanonene (20) i gruppen, anordninger (70, 76, 46) for avtagbar kobling av den nevnte lavtrykks-luftlinje (19) til beholderne (30) for å levere lavtrykks-luft til det indre av beholderne (30), med et trykk som overskrider vanntrykket rundt beholderen, for å hindre at vann trenger seg inn i beholderen (30), de nevnte elektriske ledere (18) er avtagbart forbundet med den nevnte avtagbare elektriske forbindelses-anordning (99) inne i hver beholder (30), og en anordning (106) for avtagbart å forbinde den magnetstyrte ventil for hver luftkanon (20) med den avtagbare elektriske koblingsanordningen (99) i hver beholder (30) forbundet med den luftkanonen, for dermed å muliggjøre en hendig, modulær enhet for luftkanon-gruppen med bekvem testing, service-arbeid og utskifting, om nødvendig, av mekaniske eller elektriske komponenter i gruppen.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved : at hver beholder (30) har et høytrykks-gjennomføringsrør (64) som strekker seg fra én ende til den andre, og som har en inngang og en utgang, at den nevnte høytrykks-linjen (16) er i seksjoner med én seksjon avtagbart koblet til inngangen, og en annen seksjon (16) avtagbart forbundet med utgangen.

9. System ifølge krav 7 eller krav 8, karakterisert ved : en luftkanon-avfyringstransduser forbundet med hver luftkanon (20) i gruppen, forbundet (108) med den nevnte elektriske forbindelses-anordningen (99) i beholderne (30) for å muliggjøre overvåkning av luftkanonene fra beholderne.

10. System ifølge krav 7, 8 eller 9, karakterisert ved : en hoved-kontrollstasjon (120) ombord i oppmålings-fartøyet (10), en lokal kontrollstasjon (118) montert i hver av de nevnte beholdere (30), forbundet med den elektriske for-bindelsesanordning (99) i hver beholder, og en kommunikasjons-linje (121) som strekker seg langs gruppen mellom hoved- kontrollstas jonen (120), og er forbundet med den nevnte elektriske forbindelsesanordningen (99) i hver beholder (30) for å etablere en kommunikasjons-linje for sending og mottagning av signaler mellom den nevnte hoved-kontrollstasjon (120) og den nevnte lokale kontrollstasjon (118), hvormed de individuelle luftkanoner i gruppen blir fjernstyrt ved den nevnte hoved-kontrollstas jonen (120) som bruker de nevnte lokale kontroll-stasjoner (118).

11. System ifølge krav 10, karakterisert ved : en kraftforsynings-linje (122) som strekker seg langs gruppen, og som er koblet til de elektriske forbindelses-anordninger (99) i hver beholder (30), for å anordne en kraft-kilde for hver beholder, en kondensator-anordning (174) i hver lokal kontrollstasjon (118), koblet til den nevnte kraftkilden (122) for å lagre elektrisk energi i hver lokal kontrollstasjon (118), den nevnte kondensator-anordningen (120) koblet til den magnetstyrte ventil for hver luftkanon (20) forbundet med hver beholder (30) for avfyring av luftkanonen som følge av et kommandosignal fra oppmålingsfartøyet (10), som tillater utladning av kondensator-anordningen (174).

12. System ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved: en avfyrings-overvåkningsanordning (160) for hver luftkanon, for å overvåke det virkelige avfyringsøyeblikk for hver luftkanon, en hukommelses-anordning (160) i hver kontrollstasjon (118) for å lagre data om de virkelige avfyringstider for sine tilhørende luftkanoner, en avfyringsanordning (140) ved hver hoved-kontrollstasjon (120) for å innhente de nevnte avfyrings-tidsdata for hver luftkanon (20) fra den nevnte lokal-kontrollstasjon (118), hvorved avfyrings-tidsdataene kan bli brukt til å styre avfyringen av luftkanonene.

13. Et marint seismikk-system med luftkanoner, innrettet for å slepe en gruppe av luftkanoner (20) etter et oppmålingsfar-tøy (10), for å generere seismiske impulser i vannet, karakterisert ved : et flertall av luftkanoner i adskilte posisjoner langs en slepeanordning (14), innrettet for å bli tauet bak fartøyet, høytrykks-luftlinjeanordning•(16, 64) som strekker seg langs den nevnte slepeanordning for å levere trykkluft til de nevnte luftkanoner, et flertall av neddykkede, vanntette beholdere (30), plassert i adskilte posisjoner i forhold til denunevnte slepeanordning (14), hvor hver beholder er operativt forbundet med én eller flere av de nevnte luftkanoner (20), en lokal elektrisk kontrollstasjon (118) i hver av de neddykkede beholderne (30), for å styre en eller flere av luftkanonene, og en hoved-kontrollstas jon (120) ombord på oppmålingsfartøyet, elektrisk forbundet med alle de lokale stasjonene.