NO840900L - Temperaturmaaler og metode for aa lagre data - Google Patents

Description

TEMPERATURMALER og metode for A lagre data.

Lett bedervelige varer må holdes i et spesielt temperaturområde under transport for å unngå tining, for å hindre frysing eller for å utsette/hindre modning. For å

sikre kvaliteten av varene, er det vanlig praksis å over-

våke og registrere temperaturen til varene under transport.

En typisk metode er å bruke en skriver med sirkulært

diagram for å registrere temperaturen i det aktuelle rommet under transport. Denne anordningen gir en registrering av bare temperaturen i det aktuelle området som måles ved utløpet av kjøleelementet, og denne registreringen fjernes fra beholderen ved fjerningen av diagrammet. I tillegg kan data gå tapt på grunn av problemer med klokkemekanismen, diagrammene, skrivepennen og blekket. Dataene i seg selv har en tendens til å være sammentrengt på grunn av den fysiske plassbegrensningen for innskrivingen av temperatur-avlesningene over en lengre tidsperiode.

Den foreliggende oppfinnelsen er tiltenkt som en erstatning for en indikerende sirkulær temperaturskriver.

Mer speselt er den tiltenkt som en elektronisk erstatning

for en mekanisk diagramskriver og omfatter en datalogger for måling av temperaturdata som lagres for seinere tilbakekalling ved en utspørrer/skriver eller gjennom displayet og tastaturet.

Den elektroniske dataskriveren er en indikerende måler for to temperaturer i området -30,5°C til +30,5°C. Den vil også registrere og vise på display den innstilte temperaturen fra en temperaturregulator samtidig med regulatorens avrimingssignal. Forekomsten av et brudd i krafttilførselen til måleren registreres i tillegg til antallet registreringsintervall tilførselen har vært avbrutt. Lagrete data kan vises på displayet ved bruk av et hjelpetastatur som er en del av skrivertastaturet. Ytre forbindelser tillater overvåking av regulatorens aktive temperatursondesignal via innstillingspunktsdisplayet. Det er sørget for en hjelpestyringsfunksjon for å overvåke den tilførte lufttemperaturen og alarmen når den tilførte lufttemperaturen blir 3°C under innstillingspunktet i 20 minutter for innstillingspunkter i det temperaturområdet der varene er bedervelige. Denne alarmen for lav temperatur aktiverer også en blokkering for bruk i styringen av det overvåkte kjøleanlegget eller aktivering av sekundære alarmer.

Datagjenvinnings- og displayutstyret, henvist til som utspørrer/skriver, er tiltenkt å lage lesbare dokumenter for å erstatte diagrammet fra den vanligvis brukte diagramskriveren. Utspørreren/skriveren gir også hjelpefunksjoner for datainspeksjon, med unntak av rapportering og dataanalyse som normalt besørges av en operatør eller kontorist for å sikre driften av kjøle-systemet.

Det er et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en metode og anordning for å måle temperaturdata og lagre verdien for seinere tilbakekalling.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å fremskaffe en uavhengig påvisning av retur av luft til beholderen og/eller tilført lufttemperatur.

Det er at annet formål med oppfinnelsen å fremskaffe en temperaturdatamåler som har et utvidet drifts-temperaturområde og forbedret nøyaktighet og klarhet i dataene.

Det er et ekstra formål med denne oppfinnelsen å fremskaffe en temperaturdatamåler som vil registrere den aktuelle innstillingspunktverdien, overvåke driften av kjøleenheten, og registrere hendelser som angår driften av temperaturstyreenheten omfattende forekomsten og varigheten av brudd i krafttilførselen.

Det er et annet formål med denne oppfinnelsen å fremskaffe en anordning som unngår problemene forbundet med klokkemekanismer, diagrammer, penner og blekk som er nødvendig for mekanisk registrering.

Det er et videre formål med oppfinnelsen å skaffe tilleggsopplysninger fra temperaturdataene.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å frem-

skaffe en anordning for å skaffe temperaturinformasjon til en utspørrer/skriver uten tap av data fra minnet.

Det er et videre formål med oppfinnelsen å fremskaffe en anordning for gjenvinning og bearbeiding av data og skaffe en hard kopi av de bearbeidete dataene.

Det er enda et videre formål med oppfinnelsen å fremskaffe en måler som holder dataene i minnet inntil de erstattes med nye data. Disse formålene og andre som vil komme fram heretter, gjennomføres ved den foreliggende oppfinnelsen. Den foreliggende oppfinnelsen er primært rettet på en elektronisk temperaturdatamåler som har et elektronisk minne og styrekretser for tilegnelse, vising på display og lagring av temperatur og hendelser. De tilegnede dataene lagres på en måte som tillater gjenvinning i kronologisk rekkefølge for display og/eller overføring til andre lagringsmedia. Denne anordningen registrerer flere temperaturer og et innstillingspunkt pluss et antall atskilte hendelser i tidsintervall for å gi en registrering av temperatur og tilhørende hendelser.Typiske temperaturer og hendelser som lagres er tilført lufttemperatur, returlufttemperatur, avriming, brudd i krafttilførselen og regulatorens innstilte temperatur. Den lagrete

informasjonen gjenvinnes fra måleren ved en utspørrer/

skriver som bearbeider de gjenvunne dataene og skaffer en hard kopi.

For en videre forståelse av den foreliggende oppfinnelsen, henvises det til den følgende detaljerte beskrivelsen i forbindelse med de vedlagte tegningene. Figur 1 viser skjematisk måleren og dataover-førings strukturen .

Figur 2 viser et funksjonelt blokkskjema av

måleren.

Figur 3 viser et blokkskjema av utspørreren/- skriveren. Figur 4A, B og C viser et blokkskjema av måleren. Figur 5 viser et skjematisk diagram av målerens kraftforsyning. Figur 6 viser et skjematisk diagram av gjeninnstillingskretsen.

Figur 7 viser et riss av et modifisert panel.

I figur 1 betegner tallet 10 generelt den elektroniske datamåleren i den foreliggende oppfinnelsen

som installeres på en avkjølt beholder 11 for overvåking og registrering av temperaturer og hendelser som oppstår i

den. Den elektroniske datamåleren 10 er en mikroprossessor-basert anordning for tilegnelse og registrering av data.

Koplet til utspørreren/skriveren 26 utfører den display, registrering, gjenvinning og skriving av temperaturer og hendelser som normalt er forbundet med driften av kjøle-utstyret (ikke illustrert) for kjølebeholderen 11. Måleren 10 omfatter et operatørkontrollpanel 12 som har et antall membrantaster 13-18, et display 19 og et indikatorpanel 20

med et antall indikatorlamper 21-25. For å overføre data

fra måleren 10, kan utspørrer/skriver 26 koples direkte til måleren 10 eller indirekte gjennom båndopptaker 27. Data kan også gjenkalles via kontrollpanel 12. Båndopptakeren 27 sørger for lagring av data som ikke er blitt behandlet i rapporter. Alternativt kan utgangssignalet fra båndopptakeren 27 koples til en komputer 28 for lagring og/eller bruk og overføres til et ønsket sted via en trådløs fjern-skriver 29.

Med referanse til figur 2, mottar signalinterface

32 på måleren 10 analoge signaler i form av analoge spenninger som representerer den innstilte temperaturen, avriming, tilført temperatur og returtemperatur. Signal- interfacet mottar også diskrete signaler i form av brytere som representerer av- eller på-tilstanden til et inngangssignal. Disse diskrete signalene omfatter de fra tastene 13-18 og andre av/på signaler som velger ut driftsbølge-

typen og funksjonene. De analoge spenningene velges ut av en multipleks, digitaliseres i en analog-digital (A/D)

omformer og føres til styringslogikken 34 samtidig med de diskrete signalene. Styringslogikken 34 er i toveis kommunikasjon med minnet 36 og utspørrer/skriver/båndopp-takerinterface 38 og fører et utgangssignal til display-interface 40. Utgangssignalet som føres til display-

interface 40 inneholder styrings- og datainformasjon som kommer fram på display 19 og aktivering av de tilsvarende indikatorlampene 21-25 avhengig av dataene som oppstår på display 19 så vel som aktivering av en hvilken som helst av alarmene. Utspørrer/skriver/båndopptakerinterface 38

tillater at en utspørrer/skriver kan være i kommunikasjon med minnet 36 og motta dataene lagret i minnet 36 i kronologisk rekkefølge som reaksjon på et styringssignal ført til styringslogikk 34 fra interface 38. Tids-

informasjon, som er en del av styringslogikken 34, føres til måleren 10 ved tidsholderanordningen 30.

Som vist i figur 3, forsynes kraftforsyningen 42 vanligvis fra batteripakken 43. Kraftforsyningen 42 inneholder elektrisk reguleringsutstyr for å sette ned spenningen fra batteripakken 43, 12 volt, til driftsspenningen, 5 volt, som er nødvendig for å drive de forskjellige elektroniske komponentene i utspørrer/skriver 26. Kraftforsyning 42 detekterer også utilstrekkelig spenning og gir et signal som indikerer dette. Batteri-

pakken 43 kan forbindes med en kraftkilde gjennom en lader 44 for- opplading av batteripakken 43.I/O koplingsstykket

4 5 er av sokkeltype med flere innganger. I/O koplings-

stykket 45 sørger for den ytre forbindelsen til minnet 36 i måleren 10 og gir forbindelse mellom utspørrer/skriver 26 og/eller båndopptaker 27. Utspørrer/skriver 26 gir en enkelt parallell toveis kanal via I/O buffer 47 og styre-

i kretser 46 for å gi kommunikasjon med måleren 10. Et

strobesignal styrer tidsberegningen når utgangskanalen er fra måleren 10. Data for overføringen til måleren 10 plasseres i en I/O buffer for å bli lest av måleren 10 når den velger ut utspørreren/skriveren 26. Et mottaksbekreftende datasignal genereres fra måleren 10 for å føre data fra utspørreren/skriveren 26 til kommunikasjonskanalen.

Strobesignalet (normalt høy, negativ puls) led-sager dataene under en overføring til utspørreren/skriveren 26. Den opptatte signalkanalen til måleren 10 blir logisk høy for å indikere en logisk tilstand på utgangskanalen inntil utspørreren/skriveren enda en gang er klar til å motta data. Linja for tilgjengelig data på inngangskanalen settes lav hver gang det eksisterer gyldige inngangsdata på inngangskanalen. Når data leses av måleren 10, presenteres et mottaksbekreftende signal som en negativ puls som gjen-innstiller signalet for tilgjengelige data fra lav til høy overgang. Dette tillater koordinering av datainngangen til måleren 10. I utspørreren/skriveren 26 er I/O koplingen 45

i toveis kommunikasjon med sentralenheten 48 (single chip central processing unit, CPU) via styrekretsene 46 og I/O buffer 47. Det skaffes adgang til CPU 48 via det 58 tasters tastaturet 52 gjennom tastaturregulatoren 50 og søke-dekoderen 51. Tastaturregulatoren 50 er en integrert krets som har til funksjon å overføre kontaktbrudd i tastatur-matrisen til binære signaler for CPU 48. Søkedekoder 51 mottar tre signaler fra tastaturregulator 50 og velger ut en av åtte kolonner på tastaturet. CPU 48 forsyner tastaturregulatoren med LES og SKRIV signaler og mottar et .. BRYT signal for å styre skrivingen av data. LES, SKRIV og BRYT signalene er negative sanne logiske signaler, dvs 0=på, 5 volt=av. CPU 48 er også i toveis kommunikasjon med skrivermekanismen 56 via skriverens driftselektronikk 55. CPU 48 er forbundet med programminnet 60 og dataminnet 62 direkte og gjennom adresselåset 64. CPU 48 gir et LES signal direkte til det hørbare signalet 66 og et TASTATUR-STYRING signal indirekte gjennom adressedekoder 65.

I figur 4A, B og C betegner tallet 70 kjøle-elementet i kjølesystemet eller temperaturregulator 68 for den avkjølte beholderen 11. Utløpet fra kjøleelementet 70 føres til den avkjølte beholderen via linje 71 og returneres via linje 72. Den analoge eller digitale interfacedelen 32 inneholder signalbehandlende kretser og en analog/digital omformer (A/D) for å omforme temperatur- og regulatorsignaler til binære numeriske data for CPU'en. Signalbehandlingen består av forsterkere og dempenettverk for å omstille temperaturregulatorens innstillingspunkt eller aktive temperatur, avrimings-og referansespenningssignaler til A/D omformerens område. Det er passive magnetiseringskretser og en referansedelerkrets for å skille termistorene i måleren fra A/D omformeren. En dobbel fire kanals analog multiplekser (2-polt, 4 stillings bryter) styrt av mikroprosessoren velger ut en av de fire analoge inngangssignalene (innstillingspunkt, avriming, tilførsel eller retur) og en av to referanser (regulator/4 eller intern presisjon x 0,8) som inngangssignal og referansesignal for A/D omformeren. Inngagnssignalene og referensene koordineres for å tillate at A/D omformeren kan gjøre' en omforming og eliminere feil på grunn av variasjoner i referansespenningen. Temperaturen på lufta som tilføres beholderen 11 via linja 71 detekteres i termistor 74 som gir et signal som indikerer den til magnetiseringskrets 76. På tilsvarende måte detekterer termistor 75 temperaturen på lufta som returnerer til kjøleelementet fra beholderen 11 via linje 72 og gir et signal som indikerer den til magnetiseringskrets 76. Multiplekser 78 (MUX), som fysisk er en del av det samme elementet som MUX 79, er operativt koplet til magnetiseringskrets 76 for å motta signaler som indikerer tilført og returnert lufttemperatur, og er også koplet til fastspenningskrets 80 og deler 82. Fastspenningskrets 80 mottar et signal som indikerer avriming i kjølesystemet fra temperaturregulator 68 via interface og kopling 69 og gir et 1,5 volts signal til MUX 78 etter forekomsten av en avriming. Deleren 82 mottar et innstillingspunktsignal som indikerer innstillingspunkttemperaturen utvalgt på temperaturregulator 68 og som deles med 4 og føres som inngangssignal til MUX 78. MUX 78 velger ut en av de fire analoge signalene fra magnetiseringskrets 76, fastspenningskrets 80 og deler 82, for digitalisering som reaksjon på et kanalutvelgende signal fra CPU 92 via kanalutvelgingssignallinje 83. Det utvalgte signalet forsynes fra MUX 78 til A/D omformer 84 der det digitaliseres. Et nominelt 2,0 volts referansesignal forsynes til MUX 79 fra krets 86 og gir også magnetisering til magnetiseringskrets 76. Et 9 volt — 5% referansesignal forsynes fra temperaturregulator 68 via interface og kopling 69 til deler 88 som deler referansesignalet med fire og forsyner MUX 7 9 med det resulterende signalet. MUX 79 gir , som reaksjon på et kanalutvelgingssignal fra CPU 92 via linje 83, et referansesignal til A/D omformer 84. A/D omformer 84 gir et utgangssignal via buffer 90 og datasamleskinna til CPU-timer RAM 92, og er forbundet ved datasamleskinna med adresselås 106, lav RAM-adresse 116, 6K x 8 CMOS RAM 124, klokke 130, displaystyring 134 og skriverdatabuffer 146.

Kraftforsyning 94 som er identisk med kraftforsyning 142 i figur 3 med unntak av AC-inngangen, får tilførsel fra et stort antall AC- og DC-kilder inkludert et batteri 93 som tjener som reserve energikilde. Kraftforsyning 94 kan for eksempel forbindes med en 12-15 volts DC-kilde eller en nominell 24 volts AC-kilde med frekvens-område 47-63 Hz. Kraftforsyningens 94 undersystem gir driftsspenning for elektronikken og er avledet fra 24V AC-inngangen og 12V DC forsynt fra temperaturregulator 68 via interface og kopling 69. En 24V/12V transformator gir linjeisolasjon. Den 12V AC sekundære spenningen likerettes og filtreres. En elektronisk regulator holder DC hoved-forsyningsspenningen på 5,7V DC med et par dioder som isolerer og reduserer arbeidsspenningen til 5,0V DC. De interne driftsspenningene omfatter 5V DC driftsforsyning, et 5V DC-minne og klokkeforsyning, og en presisjons 2,5 volts referanse. Et nominelt 3,6 volts primærbatteri 9 3 og bryterkrets er medtatt for å bistå minnet og klokka når de 5 volts forsyningene er borte. En lavspennings batteri- deteksjonskrets detekterer en batterispenning over 2,95V DC og generer et "batteri OK" signal til CPU 92. En over-våkingskrets for inngangsspenningen overvåker den 12V AC-spenningen og detekterer utilstrekkelig inngangs-spenningsnivå til CPU 92, og signalet inverteres i inverter 133 til et "ikke lavspenning" signal som føres til displayregulatoren 134. Gjeninnstillingskretsen som detekterer anvendelsen av DC-spenning til logikkenheten er medtatt for å starte opp CPU 92 i en kjent tilstand når kraft-tilførselen gjenopprettes. Gjeninnstillingskretsen gir en indikasjon på brudd i tilførselen og gjenoppretting. Kraftforsyningen 94 gir et stabilt utgangssignal til komponentene 92, 106, 108, 110, 90, 84, 78, 79, 76, 86, 88, 116, 118, 124, 130, 134 og 146. Kraftforsyning 94 gir et stabilt utgangssignal til komponentene 118, 124 og 130 i fravær av tilstrekkelig inngående kraft til å opprettholde driften.

Mer spesielt forsyner kraftforsyningens undersystem 94 (42) måleren 10 med driftsspenninger og referansespenninger og flere krafttilknyttete styresignaler. Styresignalene er et "lavspenningssignal".som hevdes når den inngående forsyningsspenningen faller under et på forhånd utvalgt nivå og et "gjeninnstillingssignal" som indikerer kravet om å sette CPU 92 i er gjeninn-stillingstilstand.

Med henvisning til figur 5, er kraftforsyning 94 sammensatt av en vekselstrømtransformator T^, likeretter-dioder D1-D5, D9 og D10, filterkondensatorer C og en elektronisk spenningsregulator Al for å lage en regulert 5,7V DC kraftforsyning som primær driftsforsyning. Den 5,7V DC forsyningen går gjennom en diode D7 til den 5V DC hovedforsyningen, Vcc»til de elektroniske komponentene unntatt RAM 124, sanntidsklokka 130 og høyt adresselås 118. Komponentene som ikke forsynes fra hovedforsyningen på 5V DC, mottar 5V DC, V„u__, gjennom en separat diode D6 fra den 5,7V DC kilden og vekselvis fra et 3,6V DC batteri Bl via en annen diode D8 i fravær av den 5,7V DC kilden.

En presisjons ensrettet spenningsreferanse A5 gir et 2,5 volts signal til inngangen på operasjonsforsterker A4 som tar imot dette signalet og lager et 2,5 volts signal på utgangen som benyttes som systemets referansespenning

<V>REF<*>

En operasjonsforsterker A3 er utformet som en komparator med to innganger, der en av dem er forbundet med presisjons 2,5V DC referansespenningen, og den andre er forbundet med et resistivt/kapasativt RL/CL nettverk som sampler spenningsnivået ved inngangen på spennings-regulatoren og gir et.signal proporsjonalt med inngangs-spenningsnivået. Utgangssignalet fra operasjonsforsterker A3 kjøres ned til jordspenningsnivået når inngangs-spenningsnivået faller til et nivå for lavt til å opprettholde pålitelig drift, i dette tilfellet 17V AC eller 11,5V DC. Ellers ligger komparatorens utgangssignal nær det 5V DC nivået. Dette "lavspenningssignalet" rutes til den sentrale prosessorens avbruddsinngang for å varsle CPU 92 om et truende avbrudd i krafttilførselen og gi den tilstrekkelig driftstid før tap av driftsspenningen for å sikre enhver informasjon som er nødvendig for å utføre dens funksjoner etter at tilførselen er gjenopprettet. Disse parametrene omfatter sikring av tida for de sist registrerte dataene i minnet og fullføring av lagringen av enhver aktuell registrering i lagringsprosessen. Kondensator C fører lagret energi til de 5 volts forsyningene og tillater drift etter tap av inngangseffekt. Den lagrete energien blokkeres fra den lavspente deteksjonskretsen med en diode D9 og setter den i stand til å fungere uavhengig.

Lavspenningssignalet føres også til gjeninnstillingskretsen som et av dens inngangssignaler. Med henvisning til figur 6, er inngangen GJENINNSTILLING på CPU 92 vist forbundet med fellespunktet på transistor Ql, diode DR, motstand RRog kondensator CR og kondensator

CR. Gjeninnstillingskretsen opererer i to tilstander som en konsekvens av tilført eller fjernet effekt fra systemet. Gjeninnstillingskretsen er utstyrt med en tidsinnstilt puls ved effekttilførsel gjennom RC-nettverket R^/C^, som holder det gjeninnstilte inngangssignalet aktivt lavt i en tidsperiode tilstrekkelig til å garantere riktig opp-

starting av CPU 92 og sperre driften av den inntil den tilførte spenningen VC(_. er tilstrekkelig. Diode DR

virker til å lade ut C hurtig for å sikre gjeninn-

stilling ved korte effektbrudd.

Transistor Q^'j som drives fra den logiske

kretsen bestående av porter og invertere U^ til U^,

virker til å sette eller holde CPU 92 i en gjeninn-stillingstilstand når inngangsspenningen er utilstrekkelig for riktig drift. Den aktive lave "lavspenning" signal-inngangen til OR-port U3 føres sammen i en OR-funksjon med signalet fra U4 invertert av U2 for å få utgangssignalet fra U3 til å bli lavt når lavspenningssignalet er riktig (lavt) og CPU'ens utgangssignal AKTIVER GJENINNSTILLING

også er riktig (lavt) eller utgangssignalet fra U3 allerede er lavt. Utgangssignalet fra U3 låses lavt når lavspenningssignalet og aktiveringssignalet er til stede samtidig. Siden alle utgangssignalene gjøres logisk høye i gjeninnstillingstilstanden, eksisterer signalet AKTIVER GJENINNSTILLING bare fra det tidspunktet når CPU 92 setter signalet lavt inntil CPU<*>en går inn i gjeninnstillingstilstanden og derved fjerner ett av inngangssignalene som aktiverer gjeninnstilling. Fjerning av betingelsen som aktiverer gjeninnstilling tillater at gjeninnstiIlingen kan fjernes når lavspenningssignalet blir falskt. Dette setter CPU 92 i stand til å gjenoppta driften fra gjeninnstillingstilstanden. Bruken av denne kretsen tillater at CPU 92 kan utsette gjeninnstilling ved deteksjon av effektbrudd for utførelse av nødvendige stengingsprosedyrer mens det tillates styring av gjeninnstilling fra lavspennings-inngangen.

Lavspenningssignalet sikrer at den siste

registrerte tida lagres i RAM 124 før utførelse av aktivitet som avsluttes ved et effektbrudd. Operasjonsforsterker A6, som også er koplet som en komparator, detekterer nivået på den 5V DC tilførselen på en av de to inngangene og sammenlikner nivået med V_.__. Utgangen fra

"bryter" A6 er forbundet med styreinngangen på RAM høyt adresselås 118 og stiller inn et lavt aktivt signal når Vccer over 4 volts nivået, hvilket setter låset i stand

til å styre de utvalgte inngangssignalene til RAM 124 og derved aktivere dataoverføringer til eller fra RAM 124 via datasamleskinna. "Bryteren" A6 gir et høyt signal på utgangsstyringen fra låset når V"cc er under 4 volt og umuliggjør derved styring av det utvalgte signalet til RAM

124 og tillater at RAM 124 blir ute av stand til å overføre data og hindrer enhver forandring i dataene lagret i RAM

124 metxs den tilførte spenningen er utilstrekkelig for drift av CPU 92.

Signalet GJENINNSTILLING setter CPU 92 i gjeninnstillingstilstanden der data- og styreregistre startes opp til en kjent tilstand. Blant disse oppstartingene er inn-stillingen av programtelleren til null. Etter å ha gått ut av gjeninnstillingstilstanden og når signalet GJENINN-

STILLING fjernes, begynner CPU 92 å utføre instruksjoner

fra programminnet 108 ved den aktuelle verdien på program--telleren (f.eks. null). De utførte prosessene omfatter sletting av alle interne registre inkludert ett som er reservert for å indikere statusen på registrering av brudd i kraftforsyningen. Dette registeret innstilles til én etter varigheten av svikten i krafttilførselen, som bergnes ved å subtrahere den siste registrerte tida fra den aktuelle tidsverdien lest fra klokka 130 etter at kraft-tilførselen er gjenopprettet, og data skal registreres i RAM 124. Den første registreringen lagret i RAM 124 etter et brudd i tilførselen er informasjon som indikerer forekomsten av brudd i tilførselen og informasjon som indikerer antall registreringsintervall som har forløpt siden data sist ble registrert i RAM 124.

Denne metoden for å måle varigheten av brudd i tilførselen tillater at temperaturreguleringen kan gjenopprettes kronologisk uten behov for å registrere data i perioder når tilførselen er borte og kjøleutstyert ikke er i drift. Temperaturen ved brudd i tilførselen er generelt ikke av betydning idet luftsirkulasjonen har stoppet og returnert lufttemper<*>ikke trenger å indikere lastforholdet. Temperaturene ved gjenopprettingen av tilførselen og varigheten av bruddet er nyttige. Videre er det vanlig for dette utstyret å være ute av drift i lang tid (f.eks. 15 dagers drift, 15 dager ute av drift) når det brukes til å frakte bedervelige varer i én retning og ikke bedervelige varer i den andre retningen mellom to punkter. Siden bare klokka 130 og RAM 124 er i drift ved brudd i tilførselen, er kravene til batterikapasitet minimale, og tidsrommet for å holde lagret informasjon utvides med et minimalt antall RAM lagerområder.

Den modifiserte målerens tastatur 12* kan, med en utforming som vist i figur 7, gi tilgang til dataene-lagret i RAM 124. Tasten "SKIFT" kan, hvis den holdes nede mens tasten 18 (°C/°F) trykkes ned, aktivere eller dis-

aktivere tilbakekallingen av data fra RAM 124. Ved aktivering er de sekundære funksjonene på tastene aktive. Aktivering av "TILBAKEKALLING" får den første

registreringen etter "START UTLØSER" til å bli vist på displayet. Registeringene blir vist på displayet og viser registreringsintervallet som det første punktet i en registrering. Tasten 17' "NESTE PUNKT" vil gi de påfølgende punktene i en registrering som skal vises på displayet. Punktene i en registrering omfatter informasjon om

forandring i innstillingspunkt hvis innstillingspunktet forandres i det intervallet, informasjon om brudd i tilførselen hvis intervallet følger et intervall der tilførselen ble brutt, tilført lufttemperatur, returnert lufttemperatur og statusen til avrimingssignalet. Aktivering av tasten 16' "NESTE REGISTRERING" vil gi

display av det samme punktet i den neste registreringen eller registreringsintervallet hvis det punktet ikke er til stede i den neste registreringen. Tasten 15' "RASKT FRAM"

lar det neste punktet eller de neste registrerings-funksjonene bli repetert ved å holde den utvalgte funksjonen og tasten "RASKT FRAM" samtidig.

Egenskapen med tilbakekalling av displayet

tillater overblikk over dataene lagret i RAM 124 uten

utspørreren/skriveren 26. Dette er av interesse i området der en utspørrer/skriver ikke er tilgjengelig eller funksjonell og gir også tilbakemelding til operatøren eller vedlikeholdspersonellet i vurdering av den foregående operasjonen i kjøleutstyret.

Den digitale styringslogikkelektronikken 34 og minnet 36 omfatter en single chip mikroprosessor, 6144 minnområder med tilfeldig adgang (random access memory, RAM), 4096 programminneområder, ei sanntids krystallstyrt klokke og diverse porter og buffere for å styre dataflyten til og fra mikroprosessoren. De 6144 (6K) bytes i RAM•en lagrer registrerte data og styreparametrene som skal holdes gjennom brudd i tilførselen. RAM<1>en og klokka får normalt tilførsel fra hovedforsyningen på 5 volt, men hjelpes også av batteriet 93 ved brudd i tilførselen. Dette setter systemet i stand til å holde kontinuiteten i data og tid. Bryteren 119 detekterer tap av 5V forsyning og setter RAM inngangs/utgangssignalet ut av stand til å forhindre uriktig endring av RAM-innholdet i løpet av fjerningen, fravær eller anvendelse av styringstilførsel.

Mikroprosessoren 92 er en komplett komputer i seg selv, som bare krever kraftkilde og klokkesignal for å drives. Dens programminne 108 ligger i et separat programmerbart minne (programmable read only memory, PROM) og har en kapasitet på opp til 4096 programinstruksjoner eller data. Inne i mikroprosessoren er det 128 bytes (områder) med RAM, en 8 bits timer og sentralenheten (central processing unit, CPU). Det er 27 inngangs/- utgangslinjer (input/output, I/O) som brukes til å detektere og styre signaler til og fra CPU'en. Ekstra styresignaler regulerer tidsberegningen og retningen i dataflyten til og fra mikroprosessoren, og velger ut bestemmelsesstedet eller retningen til dataene via ytre porter og buffere.

RAM 124 er organisert som tre segmenter på 2048 bytes, og et individuelt lagerområde velges ut ved å føre den spesifikke adressen inn i et minneadresselås 116 og 118. Data kan da bli lest eller skrevet til det området

klokka 130 som svarer til tidsinterface 80 i figur 2 er en krets som inneholder frekvensdelerkretser og tellere som samler opp verdier som representerer sann tid i sekunder, minutter, timer, dager og måneder. Tellerne er individuelt adresserbare og tillater at CPU<*>en kan tilegne seg tidsinformasjonen. Klokka kan også stilles til ei spesiell tid eller stilles tilbake til null ved hjelp av CPU 1 en.

A/D omformerens data er også adresserbare. CPU'en kan oppnå status og data over datasamleskinna og gjøre de analoge verdiene tilgjengelige for prosessoren.

En enkelt toveis I/O buffer 146 rutet til en kopling 150 gir adgang til CPU'en og lar CPU'en overføre data fra seg selv eller andre enheter på datasamleskinna til eksternt utstyr. Denne signalveien er tiltenkt for bruk med utspørreren/skriveren når det kreves gjenvinning og skriving av de registrerte data. Den kan alternativt brukes med hjelp av eksterne kretser for å overføre eller vise driftsdata på et fjerntliggende display.

Det skaffes adgang til CPU-timer RAM 92 ved tastaturets brytermatrise 100 som kan ha et hjelpetastatur for å vise lagrete data. CPU 92 gir et kanalutvelgingssignal til MUX 78 og 79, "LES" og "SKRIV" signaler til adressedekoder 110, et aktiveringssignal til adresselåset 106 (address latch enable signal, ALE) og et aktiveringssignal for programstroben til 4K x 8 programminnet 108 for å skille programminnet fra annet utstyr. I tillegg er CPU ^2. i enveis kommunikasjon med adresselås 106, lav RAM-adresse 116 og displaystyring 134, og er i toveis kommunikasjon med 6K x 8 CMOS RAM 124, klokke 130 og skriverdatabuffer 146 via datasamleskinna. Adresslås 106 gir et adressesignal via adressesamlskinna til programminne 108, displaystyring 134 og adressedekoder 110. Utgangssignalet fra programminnet 108 går via datasamleskinna til CPU 92 for å sende ut en strøm av instruksjoner som koordinerer aktivitetene i CPU 92 og de perifere delene for å utføre dens funksjoner. Adressedekoder 110 sender ut et antall unike signaler som gjensidig utelukker hverandre og som føres til de forskjellige eksterne enhetene, ett i gangen. Spesielt sender adressedekoder 110 ut et A/D adressesignal for å

velge ut ett av fire siffer for overføring til CPU 92 via datasamleskinna og buffer 90, og A/D lesesignal for å få dataoverføringen av det utvalgte A/D sifferet, et RAM adressedekodesignal til lav RAM-adresse 116 og høy RAM-adresse 118, et RAM lesedekodesignal og et RAM skrivedekodesignal til CMOS RAM 124, et klokke I/O dekodesignal til klokke 130, et "skriver les" signal til skriverdatabuffer 146 til å styre retningen til buffer 146

og skriverens I/O kopling for å lese data fra en enhet,

slik som utspørrer/skriver 26, koplet til I/O kopling 150,

et "skriver skriv" signal for å styre tidsberegningen av dataoverføring til det eksterne utstyret og et display-skrivesignal til displaystyring 134.

Lav RAM-adresse 116 og høy RAM-adresse 118 sender

hver ut adresseinformasjon til CMOS RAM 124 som fører data til CPU 92 via datasamleskinna. Klokka 130 gir tids-informasjon til CPU 92 via datasamleskinna. Klokka 130

mottar også data via datasamleskinna fra CPU 92 for å

starte opp tilstanden til klokka 130. Displaystyringen 134 styrer det 5 siffers LED-displayet 140 gjennom strøm-styringen 136 og sifferdriveren 138. Skriverdatabuffer 146 fører data til eller leser data fra skriverens I/O kopling 150 for skriving ved det eksterne utstyret, og mottak av signaler fra det eksterne utstyret.

Displayet omfatter fem 7-segments heksadesimale indikatorer og fem diskrete lysdioder. Alle display-indikatorene drives fra en enkelt displayregulator som holder den ønskete displayinfomasjonen i sitt minne og driver indikatorene i en multiplekset form. De fire 7-segments displayene til høyre kan indikere en hvilken som helst av 16 heksadesimale koder mens bare tre horisontale segmenter kan vises på display i det femte sifferet. Det høyre sifferet inverteres for å tillate at desimalkommaet kan vises som en gradeindikator. Displayregulatoren sammen med en motstand som begrenser segmentstrømmen og siffer driveren utgjør balansen i displayundersystemet. Et negativt lavspenningssignal disaktiverer displaydriverne når de er aktive for å slette ut målerens display-signaliserende ikke-operative tilstand.

Tilførsel av kraft til måleren 10 vil sette den i stand til å operere. Forsyningsspenningen må være mellom 17 og 30 volt AC med en frekvens større enn 47 hertz og mindre enn 63 hertz. Tilstrekkelig forsyningsspenning vil bli indikert på det røde datadisplayet og andre indikatorer som lyser opp. Alle indikatorene bør lyse og displayet vise "AAAA" mens de oppstartende diagnose- og oppvarmings-rutinene utføres.Vellykket fullføring av oppvarmingen bekreftes ved strømverdien på feildisplayet (tilført eller returnert lufttemperatur - se framstillingen) som vises på datadisplayet. Statusindikatorene vil slukne hvis betingelsen som får indikatorene til å lyse opp ikke er til stede. Deteksjon av en feil i en diagnose vil resultere i en "bbbb" på datadisplayet, og driften av måleren blir forhindret.

Feil temperatur indikeres på datadisplayet når oppvarmingsrutinen er fullført. Typen av feil vil være en av tre typer avhengig av målerens framstilling:

Type Beskrivelse

Feil i retur Returnert lufttemperatur vises på

displayet. Tilførselen vises på display ved å aktivere tasten "tilførsel/retur". Indikator "tilført luft display" lyser når tilført lufttemperatur vises på display.

Feil 1 tilførsel Tilført lufttemperatur vises på

displayet. Retur vises på display når tasten "tilførsel retur" trykkes ned. Indikator for tilførsel er normalt opplyst.

Tilførsel/returDisplayet for tilført lufttemperatur veksler veksler med returluft hver gang

tasten "tilførsel/retur" trykkes ned.

Det siste utvalgte displayet vil bli vist. Indikatoren for tilført luft lyser når tilført lufttemperatur vises på displayet.

Utvelging av de andre displayene styres ved de tre andre displaykontrolltastene. Hver tast får den utvalgte parameteren til å bli vist på display mens tasten trykkes ned. Frigjøring av alle tastene returnerer displayet til feildisplayet. De andre displaykontrolltastene er:

Ca

Displaytast Beskrivelse

Lampetest Slår på alle displayer og indikatorer.

Innstillingspunkt Viser på display regulatorens

innstilte temperatur (Viser regulatorens aktive probetemperatur når ekstern probetestbryter aktiveres).

Forløpt tid Viser tid fra oppstarting i timer.

Temperaturenhetene indikeres ifølge utvelgingen av feilenhetene. Temperaturenhetene kan forandres ved å trykke ned tasten °C/°F. Hver gang denne tasten trykkes ned,

vil enhetene veksle, og de utvalgte enhetene vil bli vist i den høyre posisjonen på datadisplayet.

Begynnelsen av en registrering av en befraktning indikeres ved å registrere denne hendelsen i målerens minne. Bare én begynnelse av en befraktning kan registreres og gjøres ved å utføre følgende trinn: 1. Trykk ned tasten "forløpt tid" og observer den forløpte tiden. 2. Trykk ned tasten "start frakt" mens tasten "forløpt tid" holdes nede. 3. Observer at den forløpte tida stilles tilbake til null.

4. Slipp begge tastene.

2. Trykk ned tasten "start frakt" mens tasten "forløpt tid" holdes nede. 3. Observer at den forløpte tida stilles tilbake til null.

4. Slipp begge tastene.

I begynnelsen av en transport vil operatøren

indikere en ny tur ved å aktivere tasten 13 "start frakt"

mens tasten 15 "tid siden start siste frakt (timer)" holdes nede. Dette betegner begynnelsen av en ny registrering i RAM 124 ved å få viseren NESTE til å bli kopiert inn i

viseren START mens opptellingen av registreringsintervaller gjeninnstilles til null. I tillegg stilles den forløpne tida som holdes i klokke 130 også tilbake til null. Dette får den nye registreringen til å følge den gamle registreringen i minnet, som holder de gamle dataene så

lenge som mulig.

Datalogger eller måler 10 vil registrere de spesi-fiserte parametrene en gang hvert 30. minutt når det til-

føres effekt til kjøleutstyret. Tidtakingen genereres internt av klokka 130 for bruk i rapportering av krono-

logien i temperaturmålinger og hendelser. Registrerte data holdes, og tidtakingen fortsetter i tilfelle tap av til-

førsel til kjøleenheten. Data blir ikke tatt eller registrert ved svikt i krafttilførselen, men tida for den siste dataregistreringen, LTID, lagres i RAM for bruk i gjenvinning av varigheten av brudd i krafttilførselen. De ervervete data lagres på en slik måte at de kan gjenvinnes i kronologisk rekkefølge. Temperaturene og hendelsene som skal lagres er: 1. Tilført lufttemperatur, som er temperaturen på lufta som avgis fra kjøleenheten etter å ha passert gjennom spiralen på kjøleelementet 70, og som detekteres av termistor 74 på linje 71.

2. Returlufttemperaturen, som er temperaturen på

lufta som returneres fra det avkjølte luftrommet til kjøle-

enheten før den går inn i spiralen på kjøleelementet 70 og detekteres av termistor 75 på linje 72. 3. Avriming, som er tilstanden til et avrimingssignal fra kjøleenhetens temperaturregulator 68.

4. Svikt i krafttilførselen, som er en hendelse

som oppstår ved fjerning og ny anvendelse av AC og DC

styringen av inngående effekt og varigheten av bruddet beregnet fra den aktuelle klokkeverdien, CTID, ved gjenvinning av tilførselen og den siste registrerte tida, CTID, opptelt i 30 minutters intervall. 5. Regulatorens innstilte temperatur, som er den utvalgte driftstemperaturen oppnådd fra temperatur-utvelgingspotensiometeret på kjøleenheten.

Detektorene for tilført og returnert luft, termistorene 74 og 75, er uavhengige av detektorene som brukes til styring av temperaturen i beholderen. Hver av termistorene 74 og 75 samples minst en gang hvert femte sekund, gjennomsnittsmåles over en tidsperiode, f.eks. en halv time, og registreres i RAM 124 ved slutten av hvert intervall. Den innstilte temperaturen registreres i den første dataregistreringen etter aktivering av "start frakt", og deretter bare når den forandres med mer enn 0.5°C for resten av befraktingen. Dataene lagres i 6K RAM

124 som sørger for lagring av data opp til 62 dager uten å skrive over data, og som tillater lagring av opp til 60 forandringer i innstillingspunktet og opp til 60 brudd i krafttilførselen med varighet større enn en registrerings-periode.

RAM 124 opereres som en sirkulær buffer som bruker

to visere. En viser lokaliserer den første registreringen (START), og den andre lokaliserer den siste registreringen (NESTE) registrert i minnet. Den sirkulære bufferen kan betraktes som ei endeløs minnesløyfe. Data lagres i RAM 124

fra den laveste RAM-adressen utvalgt av 116 og 118, og fortsetter opp til den høyeste RAM-adressen utvalgt av 116

og 118, fulgt av en retur til det laveste minneområdet. En del av dataminnet er reservert for å lagre viserne og andre kontrollparametre. Samtidig radering av hele minnet er ikke

mulig. Hver gang data skrives inn i minnet og adresse-viseren (NESTE) går fram, sammenliknes den med den første viseren (START) for å bestemme om hvert minneområde er brukt en gang. Idet NESTE økes og brukes som en viser til det neste tilgjengelige minneområdet, vil den være lik START hvis og bare hvis alle minneområdene er blitt fylt. Seksti dager etter starten av befraktningen, vil indikatoren 23 for utvidet frakt begynne å blinke. Når viserne er like, lyser indikatoren 23 for utvidet frakt konstant, og flagget for utvidet frakt stilles inn. Dette flagget innstilles for å medvirke til korrekt identi-fisering av data for utskrift, og gjeninnstilles bare etter aktivering av "start frakt".

Batteriet 93 er koplet til kraftforsyning 94 og er velegnet til å holde på data i RAM 124 i ett år over driftstemperaturområdet. Kraftforsyningen 94 omfatter kretser for deteksjon av lav kapasitet eller dårlig forfatning på batteriet når måleren får ytre tilførsel, og som reaksjon på dette aktiveres indikatoren 24 "skift batteri".

Temperaturverdiene som oppnås fra termistorene 74 og 75 for tilført og returnert luft sammenliknes med grenseverdier, f.eks. -38°C til +38°C, for å bestemme om det ekstisterer en abnorm tilstand på detektorene, slik som brudd eller kortslutning. Hvis det detekteres en temperatur utenfor grensene, aktiveres indikator 22 "sjekk detektor" og forblir aktivert så lenge det er ytre til-førsel til måleren 10, eller inntil det detekteres en gyldig temperatur.

For innstillingspunkter på -10°C og oppover, vil måleren 10 virke til å stenge av kjøleenheten hvis den til-førte lufttemperaturen faller 3°C under innstillingspunktet i tyve minutter. Når den tilførte lufttemperaturen under disse forholdene er kontinuerlig 3°C under innstillingspunktet i tyve minutter, aktiveres en reledriver 160, som får rele 162 til å åpne sine normalt lukkede kontakter og avbryte tilførselen til styreenheten for kjølingen og gir signal om tilstanden sekundært ved indikatorlys 21. Når en slik avstenging oppstår, aktiveres indikatoren 21 for lav temperatur som en advarsel til operatøren, og når den er oppstartet, låses avstengingen av den lave temperaturen og kan gjeninnstilles bare ved fjerning av ytre tilførsel til måleren. Relekontaktene kan alternativt brukes til fjernsignalisering.

Display 19 viser vanligvis returnert lufttemperatur ved tilført effekt og alle ganger deretter med-mindre de momentane funksjonene velges ut. Aktivering av tasten 16 "tilførsel/retur" får display 19 til å indikere den tilførte lufttemperaturen og aktiverer indikatoren 25 "tilført luft display" så lenge som tasten 16 holdes nede. Slippes tasten 16, slukner indikator 25 og lar display 19 vende tilbake til indikasjon av returlufttemperatur. Alternativt kan det skiftes mellom displayindikatoren for tilført og returnert lufttemperatur. Dette tillater at indikatoren 25 for tilført lufttemperatur kan være displayet for feil temperatur. Tasten 16 for tilførsel/ retur kan også opereres på en måte der det brytes mellom holding av tilført og returnert lufttemperatur ved hver aktivering av tasten 16. Feildisplayet vil forbli innstilt i den siste uvalgte modusen selv ved avbrudd i tilførselen og gjenopprettelse. Indikatoren 25 for tilført luft aktiveres hver gang den tilførte lufttemperaturen indikeres på display 19.

Tasten 18 for °C/°F tillater utvelging av enhetene hvori temperaturene vises på display 19, tasten 18 virker slik at ved hver aktivering av tasten, forblir den utvalgte modusen innstilt inntil den neste aktiveringen av tasten 18. Nedtrykking av tasten 15 "tid siden siste frakt (timer)" får den aktuelle verdien av registreringsinter-valltelleren, delt med to, til å bli vist på display 19 så lenge som tasten 15 holdes. Verdien null på displayet representerer den gjeninnstilte tilstanden.

Nedtrykking av tasten 14 for lampetest aktiverer alle lampene 21-25 så lenge som den holdes nede. Dette tillater visuell påvisning av riktig drift av lampene. Displayet 19 bør indikere "-88.8°8" og indikatorlysene 21-25 bør lyse. Når tasten 14 slippes, kan display 19 og indikatorlysene 21-25 returnere til sin normale modus.

Temperaturregulatorens aktive temperaturdetektor-verdi kan vises på displayet ved å aktivere en ekstern momentan bryter (som vil slå over det innstilte temperatur-signalet fra regulatoren til det aktive probetemperatur-signalet fra regulatoren og føre dette inn i måleren i tillegg til å indikere et testforhold til måleren ved å åpne et sett av normalt lukkete kontakter slik at den aktive probetemperaturen ikke vil bli registrert som et nytt innstillingspunkt) og trykke ned tasten 17 for innstilt temperatur for å vise denne verdien på display. Begge regulatorens detektorer kan nå sjekkes ved å justere innstillingspotensiometeret over og under -10°C<Q>siden innstillingssignalet til måleren 10 blir oversett under denne testmodusen. Når tasten 17 slippes, returnerer displayet til sin feilmodus.

Måleren 10 gir en enkelt parallell åtte bits toveis kanal for kommunikasjon med utspørreren/skriveren 26 eller båndopptakeren 27. Et strobesignal genereres ved SKRIV når utgangskanalen adresseres, og data føres til skriverens I/O kopling 150 for å styre tidsinnstillingen for dataoverføringen inn i det eksterne utstyret, dvs utspørrer/skriver 26 eller båndopptaker 27. Et mottaksbekreftende signal genereres til det eksterne utstyret når inngangskanalen leses og føres til CPU 92.

Dataoverføringen startes opp av utspørrer/skriver 26 eller båndopptaker 27 som anbringer en unik 5 bits kode på inngangslinjene til I/O kopling 150 og hevder signalet "data ferdige" som skal tydes av måleren 10 som en anmodning om å overføre data.

Etter erkjennelsen av en vellykket anmodning om dataoverføring, indikerer målerens display dataoverførings-aktiviteten. Data overføres da fra måleren til utspørreren/skriveren 26 i faste registreringslengder fulgt av en sjekksum. Hvis utspørreren/skriveren 26 overfører en negativ bekreftelse, vil den foregående registreringen bli overført på nytt. En positiv bekreftelse får den neste blokken til å bli overført og så videre inntil overføringen av registreringer er fullstendig. Antall tillatte forsøk på gjenoverføring skal begrenses av utspørreren/skriveren 26.

En kode for bekreftelse eller negativ bekreftelse sendes til måleren 10 som et resultat av beregningen av sjekksummen og sammenlikningen utført på de mottatte data av utspørreren/skriveren 26. En positiv bekreftelse vil sette måleren i stand til å overføre den neste etter-følgende datablokka eller avslutte utsendingen hvis data-overføringen er fullstendig. En negativ bekreftelse vil resultere i en gjenoverføring av den foregående blokka. Utspørreren/skriveren holder derved styringen av antall forsøk på å overføre ei datablokk.

I mangel på en bekreftelse fullføres en ett bytes dataoverføring, eller tap av signalet SKRIVER TIL STEDE i mer enn 250 msek vil avslutte utspørringen og kreve gjen-oppstarting av kommunikasjon mellom måleren og utspørreren...

Utspørreren/skriveren 26 mottar data ved sin maksimale dataoverføringshastighet og lagrer dataene i et internt bufferminne, der de er tilgjengelige for analyse og skriving.

Dataene som mottas fra måleren 10 dekodes til temperaturer og statusinformasjon, isolert i individuelle registreringer for hvert registreringsintervall.

Data er utformet som utgangssignal til skriver-utstyret for å minimalisere kravene til det arbeidende minnet.

Utspørreren/skriveren 26 fortsetter en dialog med operatøren via tastaturet 52 (inngang) og skriveren 56 (utgang). Dialogen sørger for kommunikasjon med operatøren som er nødvendig for å utforme utspørreren, gjenvinne data fra måleren eller skrive rapporter.

For å overføre data til en båndopptaker 27, instrueres måleren gjennom tastaturet 100 eller fra båndopptakeren til å overføre data til båndopptakeren 27. Siden dataoverføringen av informasjon fra måleren 10 er en avlesning av informasjonen lagret i RAM 124, forblir informasjonen i RAM 124 inntil den blir overskrevet.

Til oppsummering, overvåker og registrerer måleren 10 temperaturen på lufta som føres til og returneres fra den avkjølte beholderen, og den registrerer forekomsten og varigheten av avriming og brudd i tilførselen. Måleren tjener bare til å registrere data unntatt forekomsten av for lav temperatur i den avkjølte beholderen i ei forutbestemt tid, hvoretter måleren utfører en kontrollfunksjon som tjener til å stenge av temperaturregulatoren eller kjølesystemet 69. Dataene registreres slik at registrer-ingene for de siste 62 dagene med drift lagres i minnet, hvorved dataene, eller i det minste de fleste av dem, er tilgjengelige i ét antall dager etter avslutningen av en befraktning. Avlesningen av data fra måleren fjerner heller ikke registreringen av data slik som tilfellet er ved en papirregistrering. Dataene kan leses ut av en utspørrer/ skriver som bearbeider dataene og gir en hardkopirapport, eller de kan registreres, som lagret i minnet, av en måler for seinere overføring til en mikroprosessor eller liknende for bearbeiding.

Komponentene som utgjør måleren 10 og utspørreren/skriveren 26 er lett tilgjengelige komponenter med de følgende komponentene velegnet for bruk i den fram-lagte anordningen:

Selv om det har blitt illustrert og beskrevet en

foretrukken utforming av den foreliggende oppfinnelsen, vil fagfolk kunne finne andre forandringer. For eksempel kunne utspørreren/skriveren anbringes i et fjerntliggende område og forbindes med måleren gjennom passende linjer og en modulator/demodulator. Utspørreren/skriveren kunne også kombineres med måleren for å skaffe lagring og tilbakekalling i én enhet. Det er derfor hensikten at opp-finnelsens ramme skal begrenses bare av rammen til de vedlagte patentkravene.

Claims (18)

1. Måleanordning for registrering for videre tilbakekalling av et antall tilstander i et kjølesystem, karakterisert ved at den omfatter: I. organ for mottak av et antall inngangssignaler som representerer tilstander i kjølesesystemet, og som omfatter: a. organ for mottak av informasjon som indikerer tilført lufttemperatur og som gir ut et første analogt signal som indikerer den, b. organ for mottak av informasjon som indikerer returnert lufttemperatur og som gir ut et andre analogt signal som indikerer den, c. organ for mottak av informasjon som indikerer avriming og som gir et tredje analogt signal som indikerer dette, d. organ for mottak av informasjon som indikerer temperaturinnstillingspunkt og som gir ut et fjerde analogt signal som indikerer det, e. multipleksorgan for individuell utvelging av hvert av de fire analoge signalene og som gir ut de utvalgte signalene som de første utgangssignalene, f. organ for analog/digital omforming for å digitalisere de første utgangssignalene og som lager de digaliserte første utgangssignalene som de andre utgangssignalene, II. logikk- og minneorgan for bearbeiding og periodisk kronologisk lagring av de andre utgangssignalene, og som omfatter: a. minneorgan med tilfeldig adgang (random access memory means) for lagring og tilbakekalling av lagrete data, b. adresseorgan for minneorganet med tilfeldig adgang for å føre adresseinformasjon til minneorganet for å få minnet til å operere som en sirkulær buffer, c. adressedekoderorgan med et antall utgangs-signaler for å føre instruksjoner til minneorganet og adresseorganet, d. sentralenhet (central processing unit) og programminneorgan operativt forbundet med: i. multipleksorganet for å forårsake den individuelle utvelgingen av hver av de fire analoge signalene, ii. organet for analog/digital omforming for å motta de andre utgangssignalene, iii. adressedekoderorganet for å få adressedekoderorganet til å gi ut utgangssignalene, og iv. minneorganet med tilfeldig adgang for å avgi data for lagring, III. organ for mottak av forespørsler om informasjon og for overføring av dataene lagret i minneorganet som reaksjon på forespørslene, og som omfatter: a. inngangs/utgangs-koplingsorgan operativt koplet til logikk- og minneorganet for å overføre fore-spørsler om informasjon og for å overføre dataene lagret i minneorganet som reaksjon på fore-spørslene om informasjon og under styring av sentralenheten og programminneorganet.

2. Måleanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: IV. displayorgan som omfatter: a. displayorgan for å vise digitalt på display ett av de fire analoge signalene, b. utvelgingsorgan for å velge ut hvilket av de fire analoge signalene som blir vist digitalt på displayet.

3. Måleanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: IV. displayorgan som omfatter: a. displayorgan for å vise digitalt på display ett av de fire analoge signalene eller de lagrete tilsvarende flafapnp. b. utvelgingsorgan for å velge ut hvilket av de fire analoge signalene eller de tilsvarende dataene som blir vist digitalt på displayet.

4. Måleanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et disaktiverende organ operativt forbundet med og styrt av sentralenheten og programminneorganet for å føre et avstengingssignal til et kjølesystem som reaksjon på overkjøling over en forutbestemt periode.

5. Måleanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at organet for mottak av et antall inngangssignaler som representerer systemtilstander, videre omfatter: g. et andre multipleksorgan for å føre signaler til organet for analog/digital omforming, h. organ for deteksjon av et brudd i tilførselen til et kjølesystem og for å føre et signal som representerer dette til sentralenheten og programminneorganet , i. organ for deteksjon av en gjenoppretting av tilførselen og for å føre et signal som representerer dette til sentralenheten og programminneorganet.

6. Måleanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at logikk- og minneorganet videre omfatter: e. organ for deteksjon av fravær av krafttilførsel og for å beskytte dataene lagret i minnet som reaksjon på dette.

7. Måleanordning i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at logikk- og minneorganet videre omfatter: f. tidsholdende organ for nøyaktig måling av tidsgjennomgangen og for å føre et signal som indikerer dette til sentralenheten og programminneorganet og derved styre frekvensen og krono-logien til de andre utgangssignalene og måle varigheten av et brudd i tilførselen.

8. Måleanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: IV. utspørrer/skriverorgan tilpasset til å være forbundet med måleanordningen for å motta forespørsler om informasjon, fremskaffe forespørsler om informasjon og motta data overført som reaksjon på forespørslene, og som omfatter: a. inngangs/utgangskoplingsorgan for å forbinde utspørreren/skriveren med måleanordningen, b. skriverorgan, c. tastaturorgan d. et andre logikk- og minneorgan operativt forbundet med inngangs/utgangskoplingsorganet, skriverorganet og tastaturorganet for å føre fore-spørsler om informasjon innskrevet ved tastaturorganet til måleanordningen via inngangs/ utgangskoplingsorganet for bearbeiding, lagring og skriving av de bearbeidete dataene overført av måleanordningen som reaksjon på forespørselen om informasjon.

9. Måleanordning for registrering for seinere tilbakekalling av et antall tilstander i et kjølesystem, karakterisert ved at den omfatter: organ for mottak av et antall inngangssignaler som representerer systemtilstander, minneorgan for periodisk, kronologisk lagring av antallet inngangssignaler som representerer kjølesystemets tilstander, og organ for mottak av instruksjoner og for over-føring av det lagrete antallet inngangssignaler som reaksjon på instruksjonene.

10. Måleanordning i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at den videre omfatter displayanordning for å vise selektivt på display ett av det lagrete antallet inngangssignaler.

11. Måleanordning i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at den videre omfatter et utspørrer/skriverorgan tilpasset til å være selektivt forbundet med måleanordningen for å motta instruksjoner, idet utspørreren/skriveren omfatter organ for å føre instruksjoner til måleanordningen for å motta instruksjoner og organ for å motta det lagrete antallet inngangssignaler som reaksjon på instruksjonene.

12. Måleanordning i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at den videre omfatter organ for å stenge av et kjølesystem som reaksjon på overkjøling.

13. Framgangsmåte for å lagre informasjon for seinere tilbakekalling, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: mottak av et antall inngangssignaler som representerer driftstilstandene i et system, periodisk, kronologisk lagring i minnet av inngangssignalene som representerer driftstilstandene i systemet, og overføring av de lagrete inngangssignalene fra minnet som reaksjon på mottak av instruksjoner.

14. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 13, karakterisert ved at trinnet med periodisk, kronologisk lagring i minnet omfatter følgende trinn: periodisk sjekking av hvert antall inngangssignaler som representerer lufttemperatur over en tidsperiode, uttaking av gjennomsnittet av verdiene av hvert antall inngangssignaler som representerer lufttemperatur over en fast tidsperiode, og lagring av gjennomsnittsverdiene i minnet.

15. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 14, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: avstenging av systemet når ett' av inngangssignalene som representerer en lufttemperatur er under et innstillingspunkt med et forutbestemt beløp i ei forutbestemt tid.

16. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 14, karakterisert ved at trinnet med lagring av de gjennomsnittlige verdiene i minnet omfatter følgende trinn: bestemmelse av hvorvidt minnet er fullt, og hvis minnet er fullt, lagring av gjennomsnittsverdiene ved overskriving av de eldste dataene i minnet.

17. Framgangsåte i samsvar med patentkrav 13, karakterisert ved at trinnet med kronologisk lagring i minnet av inngangssignalene som representerer driftstilstandene i systemet omfatter følgende trinn: lagring av starttidspunktet for et brudd i til-førselen, lagring av sluttidspunktet for et brudd i til-førselen, beregning av varigheten av et brudd i tilførselen, lagring av varigheten av et brudd i tilførselen, hvorved brudd følges av bruken av et lite minne mens det sørges for en fullstendig gjenoppretting av den krono-logiske registreringen av systemoperasjoner.

18. Framgangsmåte for registrering av brudd i til-førselen, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: deteksjon av bruddet i tilførselen, lagring av tidsrommet for bruddet, deteksjon av ny anvendelse av tilførsel, lagring av tidsrommet for ny anvendelse av tilførsel, beregning av varigheten av brudd i tilførselen, lagring av varigheten av brudd i tilførselen, hvorved bruddene spores opp.