NO840773L - DIVOLUTION AND HYDROGENERATION OF RESISTANT PETROLEUM REMOVAL PRODUCTS, LIKE ASPHALTENES, RESINTS OL - Google Patents

DIVOLUTION AND HYDROGENERATION OF RESISTANT PETROLEUM REMOVAL PRODUCTS, LIKE ASPHALTENES, RESINTS OL

Info

Publication number
NO840773L
NO840773L NO840773A NO840773A NO840773L NO 840773 L NO840773 L NO 840773L NO 840773 A NO840773 A NO 840773A NO 840773 A NO840773 A NO 840773A NO 840773 L NO840773 L NO 840773L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
catalyst
products
reactor
reaction
substrate
Prior art date
Application number
NO840773A
Other languages
Norwegian (no)
Inventor
Rollan Swanson
Original Assignee
Rollan Swanson
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US06/471,687 external-priority patent/US4468316A/en
Priority claimed from US486979A external-priority patent/US4473462A/en
Application filed by Rollan Swanson filed Critical Rollan Swanson
Publication of NO840773L publication Critical patent/NO840773L/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G47/00Cracking of hydrocarbon oils, in the presence of hydrogen or hydrogen- generating compounds, to obtain lower boiling fractions
    • C10G47/32Cracking of hydrocarbon oils, in the presence of hydrogen or hydrogen- generating compounds, to obtain lower boiling fractions in the presence of hydrogen-generating compounds
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G11/00Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G11/00Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils
    • C10G11/02Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils characterised by the catalyst used
    • C10G11/06Sulfides
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G47/00Cracking of hydrocarbon oils, in the presence of hydrogen or hydrogen- generating compounds, to obtain lower boiling fractions
    • C10G47/02Cracking of hydrocarbon oils, in the presence of hydrogen or hydrogen- generating compounds, to obtain lower boiling fractions characterised by the catalyst used
    • C10G47/06Sulfides
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G2300/00Aspects relating to hydrocarbon processing covered by groups C10G1/00 - C10G99/00
    • C10G2300/10Feedstock materials
    • C10G2300/107Atmospheric residues having a boiling point of at least about 538 °C

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår behandlingen av petroleum og petroleumsrester, spesielt angår oppfinnelsen behandling av petroleum og petroleumsrester ren generelt, men mer spesielt høytkokende rester ifølge den definisjon som er angitt i ASTM D-1180 og D-1160, eller restfraksjoner uten noe kokepunkt ifølge de samme definisjoner, eller som destruktiv destillert med dannelse av karbonrester. Videre angår oppfinnelsen en uavhengig behandling av komponentdelene i de ovennevnte petroleumsfraksjoner og petroleumsrester for be-dring av det totale utbytte, og den medgåtte rom-tid-hastighet, noe som innbefatter bl.a. bruken av noe høyere trykk, d.v.s. opp til 10,7 kr pr.cm2. for ytterligere å lette innvinningen av de ønskelige produktene. The present invention relates to the treatment of petroleum and petroleum residues, in particular the invention relates to the treatment of pure petroleum and petroleum residues in general, but more particularly high-boiling residues according to the definition given in ASTM D-1180 and D-1160, or residual fractions without any boiling point according to the same definitions , or as destructively distilled with the formation of carbon residues. Furthermore, the invention relates to an independent treatment of the component parts in the above-mentioned petroleum fractions and petroleum residues to improve the total yield, and the space-time velocity, which includes, among other things, the use of somewhat higher pressure, i.e. up to NOK 10.7 per cm2. to further facilitate the recovery of the desirable products.

Man har generelt tidligere gjort en rekke forsøk på å opp-gradere tunge petroleumsfraksjoner, men med begrenset hell. Mange petroleumskomponenter så som rester, er spesielt motstandsdyktige mot videre behandling. Ved imidlertid å destillere alle oljekomponentene ut fra bunnen, f.eks. ved hjelp av dampdestillasjon eller lignende, eller ved ytterligere behandling av disse ved hjelp av hydrogen overførings-reaksjoner, delvis forkoksning, forsinket forkoksning og lignende, så har man kunnet forbedre disse bunnfraksjonene og derved oppnå ytterligere komponenter fra dem. Ved f.eks. A number of attempts have generally been made in the past to upgrade heavy petroleum fractions, but with limited success. Many petroleum components such as residues are particularly resistant to further processing. However, by distilling all the oil components from the bottom, e.g. by means of steam distillation or the like, or by further processing these by means of hydrogen transfer reactions, partial coking, delayed coking and the like, it has been possible to improve these bottom fractions and thereby obtain further components from them. By e.g.

å bruke et hydrogengivende oppløsningsmiddel, så vil noe av hydrogenet fra oppløsningsmidlet bli overført til de høyt-kokende petroleumsrestfraksjonene, hvorved man bedrer viskositeten på en del av de høytkokende fraksjoner slik at man oppnår lettere produkter. Typisk vil disse reaksjonene gjenn-omføres ved meget høy temperatur, og med eller uten et nærvær av hydrogen under høyt trykk. to use a hydrogen-yielding solvent, then some of the hydrogen from the solvent will be transferred to the high-boiling petroleum residue fractions, thereby improving the viscosity of part of the high-boiling fractions so that lighter products are obtained. Typically, these reactions will be converted at very high temperature, and with or without the presence of hydrogen under high pressure.

Det er også vært foreslått andre fremgangsmåter hvorved hydrogen fremstilt ved avdestillering av hydrogen, som er en del av meget motstandsdyktige rester har blitt brukt i i en parallell strøm, og hvor hydrogenet har blitt anvendt som en ireaktantgass, hvoretter det forkoksede produkt enten har vært brukt for andre formål eller brent. Hydrogenover-skuddet kan også brukes som sådan i nevnte hydrogenavgivende oppløsningsmiddelsystem, eller et annet sted i raffinerings-syklusen for å bedre restenes kvalitet. Other methods have also been proposed whereby hydrogen produced by the distillation of hydrogen, which is part of very resistant residues, has been used in a parallel flow, and where the hydrogen has been used as an ireactant gas, after which the coked product has either been used for other purposes or burned. The excess hydrogen can also be used as such in said hydrogen-releasing solvent system, or elsewhere in the refining cycle to improve the quality of the residues.

I en tidligere søknad US-PS nr-140 604, publisert 18 novem-ber 1981, og i Storbritania som UK PS nr. 2 075 542. er det beskrevet en fremgangsmåte for hydrobehandling av petroleums-restemateriealer, hvor restmaterialet kontaktes damp og med alkali metall hydrolufider eller empiriske monosulfider eller polysulfider og/eller deres hydrater, eller blandinger av slike forbindelser, for å hydrocracke, hydrogenere,hydro-behandle, denitrogenere og/eller avmetallisere og/eller av-svovle det karbonholdige materialet. I følge den fremgangsmåte som er beskrevet i ovennevnte søknad, har man oppnådd en betydelig forbedring med hensyn til behandling av petroleum og utbyttet av petroleumskomponenter, basert på utbytte, omdannelse pr. gjennomgang, rom - tidhastighet,API tall og lignende, slik at fremgangsmåten gir oppgraderte produkter av større verdi. In an earlier application US-PS no. 140 604, published 18 November 1981, and in Great Britain as UK PS no. 2 075 542, a method for the hydrotreatment of petroleum residual materials is described, where the residual material is contacted with steam and with alkali metal hydroluphides or empirical monosulfides or polysulfides and/or their hydrates, or mixtures of such compounds, to hydrocrack, hydrogenate, hydrotreat, denitrogenate and/or demetallize and/or desulfurize the carbonaceous material. According to the procedure described in the above-mentioned application, a significant improvement has been achieved with regard to the treatment of petroleum and the yield of petroleum components, based on yield, conversion per review, space-time speed, API numbers and the like, so that the method produces upgraded products of greater value.

I US PS 4 366 044 og 4 366 045 er det beskrevet forskjellige fremgangsmåter som angår behandlingen av kull, og det er der angitt en rekke referanser til tidligere kjente fremgangsmåter. De to nevnte patenter og de referanser som der er angitt, gir en bakgrunnsinformasjon når det gjelder alkalisulfidkjemi generelt, og innbefatter også delvis referanser som angår behandlingen av råolje og raffinering av petroleumsrester. Disse referanser beskriver forskjellige fremgangsmåter for å bedre behandlingen av petroleumsrester eller å behandle forskjellige typer karbonholdig materiale. In US PS 4 366 044 and 4 366 045, various methods relating to the treatment of coal are described, and a number of references to previously known methods are indicated there. The two aforementioned patents and the references indicated therein provide background information regarding alkali sulphide chemistry in general, and also partially include references relating to the treatment of crude oil and the refining of petroleum residues. These references describe different methods to improve the treatment of petroleum residues or to treat different types of carbonaceous material.

Andre tidligere kjente fremgangsmåter basert på US Patentlitteraturen, er oppsummert av M.J. Satrian, Redaktør "Hydroprocessing Catalyst for Heavy Oil and Coal" Noyes Data Corporation, Park Ridge, New Jersey, U.S.A. 1982, spesielt sidene 62 til 78. I US Patentlitteraturen er følgende patenter blitt angitt (skjønt noen av disse er blandt annet nevnt i de ovennevnte referanser): US PS 3 520 826; 3 775 346; 3 850 840; 4 117 099; 4 119 528 og 4 203 868. Ingen av disse tidligere kjente fremgangsmåter innbefatter imidlertid den foreliggende oppfinnelse som representerer en ny oppdagelse, og hvor den foreliggende fremgangsmåte er forskjellig fra den som er beskrevet i ovennevnte UK PS 2 075 542. Other previously known methods based on the US Patent literature are summarized by M.J. Satrian, Editor "Hydroprocessing Catalyst for Heavy Oil and Coal" Noyes Data Corporation, Park Ridge, New Jersey, U.S.A. 1982, especially pages 62 to 78. In the US Patent literature the following patents have been cited (although some of these are mentioned, among other things, in the above references): US PS 3,520,826; 3,775,346; 3,850,840; 4,117,099; 4 119 528 and 4 203 868. However, none of these previously known methods include the present invention which represents a new discovery, and where the present method is different from that described in the above-mentioned UK PS 2 075 542.

Andre mindre relevante tidligere kjente fremgangsmåter er bl.a. beskrevet, f.eks. i Fuel, Vol.62, Feb.1983, som er en utgave som utelukkende angår grunnleggende studier med hensyn til katalytisk kull og karbonforgassning ( cf. Kikuchi et al., "Supported Alkali Catalysts for Steam Gasi-fication of Carbonaceous Residues from Petroleum, ibid., pp.226 og etterfølgende, som angir karbonavsettninger på borete katalysatorer, generelle forsøk på en vesentlig for-gassning av karbon, men som ikke har noen referanser til den rolle sulfidseriene avalkalimetallet kan spille i disse reaksjoner). Other less relevant previously known methods are i.a. described, e.g. in Fuel, Vol.62, Feb.1983, which is an issue exclusively concerned with fundamental studies with respect to catalytic coal and carbon gasification (cf. Kikuchi et al., "Supported Alkali Catalysts for Steam Gasi-fication of Carbonaceous Residues from Petroleum, ibid., pp.226 and following, which indicate carbon deposits on bored catalysts, general attempts at a substantial gasification of carbon, but which have no references to the role the sulphide series of the alkali metal can play in these reactions).

Andre tidligere kjente fremgangsmåter er beskrevet av Siko-nia et al.,"Flexibility of Commersial Available UOP Teckno-logy for Conversion of Resid Distillates", publikasjon AM-81-46 fra National Petroleum Refiners Association (NPRA), 1981, Washington, D.C. USA, Ritter et al., "Recent Develop-ments in Heavy Oil Craking Catalysts", publikasjon AM-81-44, NPRA, 1981, Bartholic et al., "Utilizing Laboratory Equipment in New Residual Oil Development", publikasjon AM-81-45 , NPRA, 1981. Other prior art methods are described by Sikonia et al., "Flexibility of Commercially Available UOP Technology for Conversion of Resid Distillates", National Petroleum Refiners Association (NPRA) Publication AM-81-46, 1981, Washington, D.C. USA, Ritter et al., "Recent Developments in Heavy Oil Craking Catalysts", Publication AM-81-44, NPRA, 1981, Bartholic et al., "Utilizing Laboratory Equipment in New Residual Oil Development", Publication AM-81 -45, NPRA, 1981.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte hvor man bruker en kokende sjiktreaktor og bårete katalysatorer, så vel som en fremgangsmåte for behandling av spesielt motstands dyktige petroleumsrester, f.eks. de som koker over 454°C, og da spesielt asfalttener eller ORA fraksjonene, som er en blanding av olje, harpiks og asfaltener av den type som blir igjen fra petroleumsraffinering og som erkarakterisert vedat de koker ved 537,7°C eller høyere etter ASTM D-1180 og D-1160 metoden. Dette aspekt av oppfinnelsen representerer en ytterligere fordelaktig omdannelse av spesielt motstandsdyktig bunnprodukter eller restpro-dukter . The present invention relates to a method using a boiling bed reactor and supported catalysts, as well as a method for treating particularly resistant petroleum residues, e.g. those that boil above 454°C, and especially the asphaltenes or ORA fractions, which are a mixture of oil, resin and asphaltenes of the type left over from petroleum refining and which are characterized by boiling at 537.7°C or higher according to ASTM D-1180 and D-1160 method. This aspect of the invention represents a further advantageous transformation of particularly resistant bottom products or residual products.

Videre er det en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å ytterligere tilveiebringe fordeler ved den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor. Dette aspektet innbefatter en lettere og mer fordelaktig behandling av petroleum eller råolje, så som et utgangsmateriale foruten mindre fullstendig raffinerte petroleums og råoljerester, slik at når man behandler råolje så vil man i alt vesentlig ikke få noen rester, og utgangsmaterialet vil i alt vesentlig bli omdannet til lavere kokende produkter. Dette resultat oppnås ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte fordi man ikke utsetter råolje for den kraftige behandling som re-sulterer i vanlig kjente petroleumsrester. Furthermore, it is a purpose of the present invention to further provide advantages in the method described above. This aspect includes an easier and more advantageous treatment of petroleum or crude oil, such as a starting material in addition to less completely refined petroleum and crude oil residues, so that when you process crude oil, you will essentially not get any residues, and the starting material will essentially be converted to lower boiling products. This result is achieved with the help of the present method because crude oil is not subjected to the vigorous treatment that results in commonly known petroleum residues.

Med et angitt kokepunkt, slik det beskrives her, forståes et kokepunkt slik at produktet vil i alt vesentlig være fullstendig destillert ved kokepunktet (ifølge de defin-erte fremgangsmåter), opp til den angitte temperatur, og man vil ikke få igjen vesentlig mengder av rester hvis intet annet er angitt. A specified boiling point, as described here, is understood to mean a boiling point such that the product will essentially be completely distilled at the boiling point (according to the defined methods), up to the specified temperature, and you will not recover significant amounts of residues if nothing else is specified.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen. Brief description of the invention.

Foreliggende fremgangsmåte skiller seg fra tidligere kjente fremgangsmåter ved de spesifikke katalysatortyper man bruker, fortrinnsvis i en båret form, for å angripe ekstremt motstandsdyktige petroleumsrestkomponenter, f.eks. av den type som koker over 537 ,7°C, og fremgangsmåten kan brukes for en effektive omdannelse av disse restkomponentene til verdifulle produkter med lettere viskositet. The present method differs from previously known methods by the specific types of catalyst used, preferably in a supported form, to attack extremely resistant petroleum residue components, e.g. of the type that boils above 537 .7°C, and the process can be used for an efficient conversion of these residual components into valuable products of lighter viscosity.

Foreliggende fremgangsmåte skiller seg videre fra tidligere kjente fremgansgmåter ved at reaksjonen spesielt an-griper de mest motstandsdyktige komponentene i restene, The present method further differs from previously known methods in that the reaction particularly attacks the most resistant components in the residues,

så som asfaltene, samtidig som man unngår på grunn av at man har oppdaget en katalytisk lettet varmedekoponering ved hjelp av de her beskrevne katalysatorer, de ugunstige effekter som oppstår ved koksdannelse, som kan skje hvis fremgangsmåten ikke gjennomføres skikkelig. Andre fordeler oppnås ved at man bruker en kokende sjiktreaktor, og ved å utføre fremgangsmåten kontinuerlig og ved høyere temperaturer, og det vil si opp til 650°C, samtidig som man kjøler omdannelsesproduktet hvorved man oppnår et forønsket sluttprodukt i en eller flere andre reaktorer i kombinasjon med den første reaktoren. such as the asphalts, while avoiding, due to the discovery of a catalytically facilitated thermal decomposition using the catalysts described here, the unfavorable effects arising from coke formation, which can occur if the method is not carried out properly. Other advantages are achieved by using a boiling bed reactor, and by carrying out the process continuously and at higher temperatures, i.e. up to 650°C, while simultaneously cooling the conversion product whereby a desired end product is obtained in one or more other reactors in combination with the first reactor.

I overensstemmelse med foreliggende fremgangsmåte så kan den ORA fraksjonen som oppnås fra rester, f.eks. av den type som oppstår ved petroleumsraffinering eller raffinering av andre karbonholdige materialer, som gir disse fraksjonene, med fordel behandles ifølge foreliggende fremgangsmåte. Man oppnår imidlertid de beste resultater når foreliggende fremgangsmåte brukes for benhandling av asfaltener, d.v.s. oppløsningsmiddelekstraherte asfaltener når disse er blitt behandlet i et eller to trinn for ytterligere spalting og/eller hydrogenering, hvorved man bedrer det totale utbytte som kan oppnås fra en tønne ol je. In accordance with the present method, the ORA fraction obtained from residues, e.g. of the type arising from petroleum refining or refining other carbonaceous materials, which give these fractions, are advantageously treated according to the present method. However, the best results are obtained when the present method is used for the treatment of asphaltenes, i.e. solvent-extracted asphaltenes when these have been treated in one or two stages for further cracking and/or hydrogenation, thereby improving the total yield that can be obtained from a barrel of oil.

Foreliggende forbedrede fremgangsmåte er ogsåkarakterisert veddens evne til spesifikt å katalysere en omdannelse av Ramsbottom eller Conradsen karbon til brukbare hydrogenerte produkter uten at man i særlig betydelig grad påvirker den foreliggende fremgangsmåte. The present improved process is also characterized by its ability to specifically catalyze a conversion of Ramsbottom or Conradsen carbon into usable hydrogenated products without affecting the present process to a particularly significant extent.

Videre tilveiebringer foreliggende fremgangsmåte spesielt fordelaktige underlagskombinasjoner for katalysatorer og hvor disse kan brukes i en kokende sjiktreaktor og gi omdannelsesprodukter på en spesielt fordelaktig måte, uten at underlagskombinasjonene for katalysatorne blir påvirket av uønskede metallbestanddeler som ofte finnes i petroleum og som i alt vesentlig akkumuleres i ORA-fraksjon. Furthermore, the present method provides particularly advantageous substrate combinations for catalysts and where these can be used in a fluidized bed reactor and provide conversion products in a particularly advantageous manner, without the substrate combinations for the catalysts being affected by unwanted metal constituents which are often found in petroleum and which essentially accumulate in ORA - faction.

Videre har man funnet at etter en første trinns omdannelse med de aktive katalysatorer, så kan man tilveiebringe et annet kjølende trinn hvor det utspaltede produkt kan bearbeides videre ved hjelp av en spesielt utvalgt katalysator i et annet reaksjonstrinn, hvorved man får fremstilt et forutbestemt og/eller meget fordelaktig produkt. Annet trinns reaksjon er imidlertid avhengig og basert på den spesifikke katalysator i det første trinn, og er basert på en passende gjennomført reaksjon i første trinns reaktor . Furthermore, it has been found that after a first-stage conversion with the active catalysts, it is possible to provide another cooling stage where the separated product can be processed further with the help of a specially selected catalyst in another reaction stage, whereby a predetermined and/or or highly beneficial product. The second stage reaction is, however, dependent and based on the specific catalyst in the first stage, and is based on a suitably completed reaction in the first stage reactor.

Videre muliggjør foreliggende fremgangsmåte en resirkulering av det produkt som ikke passende er reagert i den første reaktor, og som deretter kan omdannes til et for-ønsket sluttprodukt. Videre har man overraskende funnet at foreliggende fremgangsmåte kan ytterligere forbedres ved parallellbehandling av forskjellige produkter som først er innvunnet fra en kokende eller en fluidisert sjiktreaktor, og spaltet i minst to strømmer, slik det vil bli beskrevet mer detaljert i det etterfølgende. Man har overraskende funnet at denne fremgangsmåten med en spaltning av produktstrømmene (som er en rett gjennomgående behandling for den første gassformede fase eller dampfase, d.v.s. topproduktene) for bunnfraksjonene ved en separa-sjonsanordning så som en syklon, bidrar ytterligere til den totale omdannelse av utgangsmaterialet, noe som skjer ved at man separat behandler de tunge fraksjoner som føres over, f.eks. fra det kokende sjiktet. Dette skyldes delvis at man anvender forskjellige katalysatorkombinasjoner for å unngå visse ulemper i katalysatorsammensetningene når disse brukes for å behandle sterkt varierende komponenter i den opprinnelige tilførselen, eller resirkulerte deler av den. Videre vil man oppnå fordeler med de bunnfraksjoner som er forbehandlet til en viss grad (f.eks. noe som kan karakteriseres ved lavere API verdi) ved denne parallelle behandling. Furthermore, the present method enables a recycling of the product which has not been suitably reacted in the first reactor, and which can then be converted into a desired end product. Furthermore, it has surprisingly been found that the present method can be further improved by parallel treatment of different products which are first obtained from a boiling or a fluidized bed reactor, and split into at least two streams, as will be described in more detail in the following. It has surprisingly been found that this method of splitting the product streams (which is a straight through treatment for the first gaseous phase or vapor phase, i.e. the top products) for the bottom fractions by a separation device such as a cyclone, further contributes to the total conversion of the starting material , which happens by separately treating the heavy fractions that are carried over, e.g. from the boiling layer. This is partly due to the fact that different catalyst combinations are used to avoid certain disadvantages in the catalyst compositions when these are used to treat highly varying components of the original feed, or recycled parts thereof. Furthermore, advantages will be achieved with the bottom fractions that have been pre-treated to a certain extent (e.g. something that can be characterized by a lower API value) by this parallel treatment.

Denne separate behandlingav minst en parallell strøm av en mindre, med delvis opparbeidet fraksjon, som f.eks. kommer over fra en kokende sjiktreaktor, gir en rekke fordeler. Katalysatorbevegelsen er fra ca. 5 til ca. 100 cm pr. sekund med en oppholdstid fra 10 til 30 minutter, med et middel på ca. 43 cm pr. sekund og en oppholdstid på 20 minutter for partiklene. (Katalysatorbevegelsen er definert ifølge den teknologi som anvendes i kokende sjiktreaktorer). Ytterligere koking blir frambragt ved hjelp av damp og tilførsel som føres inn i reaktoren. Samtidig vil denne behandlingen gjøre det lettere å oppnå forbedret gjennomgangshastighet, utbytte, omdannelse, type av produkter e.t.c.for topproduktene fra første trinn, slik at prosessens anvendbarhet for behandling av en rekke forskjellig utgangsmaterialer vil bli forbedret ved denne parallelle behandlingen, slik den er beskrevet her, noe som spesielt gjør det mulig og utspalte visse fraksjoner og bearbeide disse, slik at de kan tilpasses de forskjellige utgangsmaterialer, som bearbeides med forskjellige komponentsammensetninger, foruten at man lettere kan behandle blandet produktutgangsmaterialer som er spesielt vanskelige å behandle. This separate treatment of at least one parallel flow of a smaller, partially processed fraction, such as e.g. comes over from a boiling bed reactor, offers a number of advantages. The catalyst movement is from approx. 5 to approx. 100 cm per second with a residence time of 10 to 30 minutes, with an average of approx. 43 cm per second and a residence time of 20 minutes for the particles. (The catalyst movement is defined according to the technology used in boiling bed reactors). Further boiling is produced by means of steam and feed which is fed into the reactor. At the same time, this treatment will make it easier to achieve improved throughput, yield, conversion, type of products etc. for the top products from the first step, so that the applicability of the process for treating a number of different starting materials will be improved by this parallel treatment, as described here , which in particular makes it possible to split out certain fractions and process these, so that they can be adapted to the different starting materials, which are processed with different component compositions, besides making it easier to process mixed product starting materials that are particularly difficult to process.

Det aspekt av foreliggende fremgangsmåte hvor de tunge bunnfraksjonene kan resirkuleres, men uten parallell behandling, gir meget gode resultater, men"man har nå funnet en ytterligere forbedring. Den førstnevnte fremgangsmåte kalles ofte en "resirkulerende fremgangsmåte", mens den forbedrede fremgangsmåte kalles en "parallell metode". En separat behandling uten resirkulering er således mer fordelaktig for en total forbedring av produktet og pro-duktutbytter som kan oppnås fra en rekke forskjellige tunge råoljer, petroleumsraffineringsfraksjoner, og da spesielt de mer motstandsdyktige komponentdelene. Den parallell-metode som er beskrevet i foreliggende søknad gir i virkeligheten nesten en total innvinning av alle råoljekompo-nentene som brukbare produkter. The aspect of the present process where the heavy bottom fractions can be recycled, but without parallel treatment, gives very good results, but a further improvement has now been found. The former process is often called a "recirculating process", while the improved process is called a " parallel method". A separate treatment without recycling is thus more advantageous for a total improvement of the product and product yields that can be obtained from a number of different heavy crude oils, petroleum refining fractions, and especially the more resistant component parts. The parallel method described in the present application in reality provides almost a total recovery of all the crude oil components as usable products.

Foreliggende fremgangsmåte erkarakterisert vedat man oppnår et forbedret produkt fra et meget dårlig utgangsmateriale med høyt hydrogeninnhold, og hvor de spaltede produkter har lav viskositet, og mindre molekylstørrelse, og lettere kan behandles i vanlig kjente behandlingstrinn. The present method is characterized by obtaining an improved product from a very poor starting material with a high hydrogen content, and where the cleaved products have low viscosity, and smaller molecular size, and can be more easily processed in commonly known processing steps.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter en betydelig hydrogenering som gir en forbedring av utbyttet, produktsammensetning og gir mindre molekyler og et mindre viskøst produkt, og eliminerer eller nedsetter til et minimum nærværet av fritt Conradsen eller Ramsbottom karbon. Ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte er det nå mulig å anvende alle fraksjoner i et raffineriprodukt som tidligere ikke med fordel kunne opparbeides i den grad, som her er beskrevet. Den fremgangsmåte som her er beskrevet, d.v.s som består av "resirkuleringsmetoden" og "parallellmetoden", er således spesielt fordelaktig for de petroleumsfraksjoner som tidligere ble omsatt ved hjelp av tidligere kjente fremgangsmåter, under meget kraftige betingelser, kan omsettes ved hjelp av de her beskrevne katalysatorer på en mildere måte, enn i en resirkulerende eller i en parallell metode. De meget bestandige bunnproduktene som utgjør en mindre del av den totale blanding og som er vanskelige å behandle, ble tidligere enten forbehandlet og resirkulert, i steden for å bli angrepet drastisk ved første gangs behandling, d.v.s. kokt om igjen som en bunnfraksjon og/eller resirkulert, kan nå behandles i en parallell behandling med den nødvendige grad av belastning. Denne behandlingsbelast-ningen for resirkuleringsmetoden eller parallellmetoden er markant og betydelig mindre enn den som er nødvendig i tidligere kjente fremgangsmåter, samtidig som man oppnår langt bedre resultater, slik dette kan karakteriseres med mer verdifulle produktkomponenter, bedre innvinning av produktet og enklere innvinningstrinn for komponentene, samt en rekke andre fordelaktige trekk som vil bli mer detaljert beskrevet i det etterfølgende. The present invention includes a significant hydrogenation which improves the yield, product composition and gives smaller molecules and a less viscous product, and eliminates or reduces to a minimum the presence of free Conradsen or Ramsbottom carbon. With the help of the present method, it is now possible to use all fractions in a refinery product which previously could not be advantageously processed to the extent described here. The method described here, i.e. which consists of the "recycling method" and the "parallel method", is thus particularly advantageous for the petroleum fractions that were previously converted using previously known methods, under very strong conditions, can be converted using the ones described here catalysts in a milder way, than in a recirculating or in a parallel method. The very persistent bottom products which make up a smaller part of the total mixture and which are difficult to treat, were previously either pre-treated and recycled, instead of being drastically attacked during the first treatment, i.e. reboiled as a bottom fraction and/or recycled, can now be treated in a parallel treatment with the required degree of load. This processing load for the recycling method or the parallel method is markedly and significantly less than that required in previously known methods, while at the same time achieving far better results, which can be characterized by more valuable product components, better recovery of the product and simpler recovery steps for the components, as well as a number of other advantageous features which will be described in more detail in what follows.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes på andre produkter så som Gilsonit (også kjent som uintait, en svart, blank asfalt som opptrer i Utah), bek (naturlig og/eller som et raffineriprodukt), forskjellige typer tjærer, f.eks. av den type man finner i tjæresjøer i Kalifornia, asfalter (naturlige) f.eks. av den type som finnes i asfaltsjøer i Trinidad og av den type som finnes i Utah, dessuten en rekke andre naturlige produkter eller produkter som oppnås etter raffineri-behandlinger hvor det opptrer en konsentrasjon av oljer, harpikser og asfaltener i restkomponenter, suspenderte oljer av den type som ofte er uten et destillasjonspunkt• bunnoljer fra kullforgassningsanlegg, f.eks. oppløsnings- middel ekstrasjonsprodukter fra kull, eller kullekstrakter av den type som er vist av Satrien , referanse som vist ovenfor, side 206, eller bunnfraksjoner etter behandling av skiferolje; tunge bunnfraksjoner fra en Lurgi-forgass-ningsprosess, og hvor disse fraksjoner fremstilles under drift av SASOL-prosessen i Sør-Afrika; såkalte forsinkede forkoksningsprodukter som oppnås under bunndestillasjon av disse produkter, harpikser både av den harde og myke typen, foruten asfaltener. Det er ikke tilrådelig å blande enkelte av disse utgangsmaterialer, men dette kan i hvert tilfelle bestemmes ved et eksperiment utført under de virkelige reaksjonsbetingelser. Med tunge råoljer forstås råoljer med et API tall på mindre enn 22, og dette innbefatter en rekke API råoljer med minustall. The method according to the present invention can also be applied to other products such as Gilsonite (also known as uintait, a black, glossy asphalt occurring in Utah), pitch (natural and/or as a refinery product), various types of tars, e.g. of the type found in tar lakes in California, asphalts (natural) e.g. of the type found in asphalt lakes in Trinidad and of the type found in Utah, as well as a number of other natural products or products obtained after refinery treatments where a concentration of oils, resins and asphaltenes occurs in residual components, suspended oils of the type which is often without a distillation point• bottom oils from coal gasification plants, e.g. solvent extraction products from coal, or coal extracts of the type shown by Satrien, reference as shown above, page 206, or bottom fractions after treatment of shale oil; heavy bottom fractions from a Lurgi gasification process, and where these fractions are produced during operation of the SASOL process in South Africa; so-called delayed coking products which are obtained during bottom distillation of these products, resins of both the hard and soft type, besides asphaltenes. It is not advisable to mix some of these starting materials, but this can be determined in each case by an experiment carried out under the real reaction conditions. Heavy crude oils are crude oils with an API number of less than 22, and this includes a number of API crude oils with a minus number.

Den kombinasjonsprosess som er beskrevet her er dessuten fordelaktig ved at de mer flytende fraksjonene fra petroleum og lignende hydrokarboner, kan behandles ved en direkte destillasjon, mens de tyngre bunnfraksjonene som inneholder de mer tyngre komponenter, da spesielt de mer bestandige komponenter, med fordel kan behandles ved en resirkulerende behandling eller en parallell behandling avhengig av den belastning som er nødvendig. Således kan f.eks. de utgangsmaterialer som krever den sterkeste belastning best behandles ved parallellmetoden. Man velger således den fremgangsmåte som er mest egnet for utgangsmaterialet og som ikke vil svekke•utbyttet fra det første reaktorsystemet, samtidig som man får forbedret innvinning av bunnprodukter ved en etterfølgende resirkulerende behandling eller parallellbehandling, hvorved man får et forbedret totalt utbytte. The combination process described here is also advantageous in that the more liquid fractions from petroleum and similar hydrocarbons can be treated by direct distillation, while the heavier bottom fractions containing the heavier components, especially the more resistant components, can be treated with advantage by a recirculating treatment or a parallel treatment depending on the load that is required. Thus, e.g. the starting materials that require the strongest load are best processed by the parallel method. One thus chooses the method which is most suitable for the starting material and which will not impair the yield from the first reactor system, while at the same time improving the recovery of bottom products by a subsequent recirculating treatment or parallel treatment, whereby an improved total yield is obtained.

Skjønt "parallellmetoden" er blitt beskrevet med henvisning til to etterfølgende reaktorer eller en parallellbehandling av to strømmer, så kan fremgangsmåten også brukes for behandling av bestandige produkter oppnådd fra annen reaktor^Although the "parallel method" has been described with reference to two successive reactors or a parallel treatment of two streams, the method can also be used for the treatment of stable products obtained from another reactor^

og som kan videre bearbeides uten resirkulering. and which can be further processed without recycling.

Som et resultat av den ovenfor beskrevne kombinasjonen As a result of the combination described above

av trinn tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fordelaktige rom-tidshastigheter, utbytter på en absolutt basis, utbytter pr parallellgjennomgang eller kombinerte utbytter. of stages, the present invention provides advantageous space-time rates, yields on an absolute basis, yields per parallel pass, or combined yields.

Som et eksempel på en parallellbehandling kan man nevne As an example of parallel processing one can mention

at produkter oppnådd fra en meget tung bunnfraksjon av spesielt bestandige produkter, ga sluttprodukter med en K-faktor på ca. 11,71, d.v.s. sterkt parafiniske produkter, noe som ble oppnådd lettere enn en etterfølgende behandling av toppfraksjonene fra den første reaktoren, f.eks. for å redusere bromtallet eller lignende. that products obtained from a very heavy bottom fraction of particularly resistant products gave end products with a K-factor of approx. 11.71, i.e. highly paraffinic products, which was achieved more easily than a subsequent treatment of the top fractions from the first reactor, e.g. to reduce the bromine number or the like.

Beskrivelse av foreliggende fremgangsmåte ved hjelp av Description of the present method by means of

et prosessdiagram, og en beskrivelse av de vedlagte tegninger. a process diagram, and a description of the attached drawings.

På de vedlagte tegninger er: On the attached drawings are:

Figur 1 en skjematisk illustrasjon av resirkuleringsmetoden i en kokende sjiktreaktor, og at Figure 1 a schematic illustration of the recycling method in a boiling bed reactor, and that

figur 2 viser skjematisk en kontinuerlig prosess, hvor forskjellige utgangsmaterialer omdannet til brukbare produkter ved hjelp av parallellmetoden. figure 2 schematically shows a continuous process, where different starting materials are converted into usable products using the parallel method.

Som vist på figur 1 er første trinns reaktor en kokende sjiktreaktor 10. Den består av et reaksjonskar 11 i en oppsamlingstrakt 15 på toppen, og en pumpe 14 for resirkulering av den veske 8 som underkastes en reaksjon. Katalysatoren 9 som er en dispergert-båret form koker sammen med væsken 8. En væske 8 som underkastes en reaksjon sammen med katalysatoren 9 blir derfor sirkulert ved at man pumper væsken inn i reaktoren og fordeler den der. Typisk vil den sirkulerende væsken bli innført i bunnen, men tilførselen kan også skje på andre steder i reaktoren. I en mindre skala og meget nær en kokende sjiktreaktor, As shown in figure 1, the first stage reactor is a boiling bed reactor 10. It consists of a reaction vessel 11 in a collecting funnel 15 on top, and a pump 14 for recycling the liquid 8 which is subjected to a reaction. The catalyst 9, which is a dispersed-borne form, boils together with the liquid 8. A liquid 8 which undergoes a reaction together with the catalyst 9 is therefore circulated by pumping the liquid into the reactor and distributing it there. Typically, the circulating liquid will be introduced at the bottom, but the supply can also take place at other places in the reactor. On a smaller scale and very close to a boiling bed reactor,

så vil en rørt tank være passende hvor man har plassert et båret katalysatormateriale, enten i små bur eller i kurver, f.eks. 4 kurver av rustfritt stål fremstilt av et fint nett, og disse er festet til en egnet ramme som drives av en ytre motor. Ved å variere rotasjonshastig-heten, f.eks. fra 20 til 180 omdreininger pr minutt, mer typisk fra 50 til 150 omdreininger pr. minutt, så oppnår man reaksjoner som er meget nær de man oppnår i en kokende sjiktreaktor. Det er igjen selvsagt viktig at man oppnår en passende kontakt mellom dampkatalysator og væske for å oppnå det forønskede resultat. then a stirred tank would be appropriate where a supported catalyst material has been placed, either in small cages or in baskets, e.g. 4 stainless steel baskets made of a fine mesh, and these are attached to a suitable frame driven by an external motor. By varying the rotation speed, e.g. from 20 to 180 revolutions per minute, more typically from 50 to 150 revolutions per minute. minute, then reactions are achieved that are very close to those achieved in a boiling bed reactor. It is again of course important that a suitable contact between steam catalyst and liquid is achieved in order to achieve the desired result.

Man kan også anvende sirkulerende, fluidiserte sjiktreaktorer hvor en båret katalysator sirkulerer sammen med væsken, eller man kan også anvende fluidiserte sjiktreaktorer. På lignende måte kan man bruke en fast sjiktreaktor hvor væsken strømmer enten oppover eller nedover. You can also use circulating fluidized bed reactors where a supported catalyst circulates together with the liquid, or you can also use fluidized bed reactors. In a similar way, a fixed bed reactor can be used where the liquid flows either upwards or downwards.

Et kontinuerlig tilført forvarmet utgangsmateriale så som asfaltener eller en ORA-fraksjon, tilføres via rør 12. Damp tilføres via rør 13 sammen med tilførselen, eller kan også fordeles inne i reaktoren 10 i væsken på bunnen av reaktoren. A continuously supplied preheated starting material such as asphaltenes or an ORA fraction is supplied via pipe 12. Steam is supplied via pipe 13 together with the supply, or can also be distributed inside the reactor 10 in the liquid at the bottom of the reactor.

De fremstilte væsker med lettere viskositet føres ved hjelp av et rør 15a med stor diameter og blir passende avkjølt hvis dette er ønskelig, i en kjølersone 16, og føres så inn i en annen trinns reaktor 17. Skjønt det er bare vist en reaktor på figuren, så kan man selvsagt bruke en rekke reaktorer i serie eller i parallell. Disse reaktorer kan ha et fast katalysatorsjikt, eller de kan være gass eller dampfase reaktorer. En typisk kolonne 17a hvor katalysatoren er båret i trau, er vist på tegningen. Man kan også bruke andre kjente anordninger for dette formål, så som reaktorer med gjennomsilende sjikt og lignende. Bunnfraksjonene fra det annet reaksjonstrinn oppsamles i sone 18. Disse klassifiseres som nr.1 bunnfraksjoner. Disse bunnfraksjoner kan helt eller delvis resirkuleres til den kokende reaktoren sammen med den væske som er oppsamlet i rør 15. Hvis det er nødvendig kan man bruke en pumpe 14a for dette formål. En del av produktet kan også avledes og innvinnes for ytterligere bearbeiding. Toppfraksjonen fra annet trinns reaktor 17 kan kokes under tilbakeløp ved hjelp av kolonne 19, og produktene kan avledes fra denne kolonnen og de gassformede produkter kan ytterligere opparbeides i en annen reaktor, f.eks. av den type som er angitt for 17, men som ikke er vist her, og alle disse annet trinns reaktorer'skiller seg fra første trinns reaktorer i hvor utgangsmaterialet spaltes. Produkter og andre gassformede produkter fra annet trinns reaktor kan behandles i en ytterligere reaktor, ved f.eks. bobling gjennom et passende bad for å fjerne uønskede bestanddeler så som hydrogensulfid. Dette kan utføres i et kar 20 hvor man har oppløst kaliumhydroksyd. The produced liquids of lighter viscosity are fed by means of a large diameter pipe 15a and suitably cooled if desired in a cooler zone 16, and then fed into a second stage reactor 17. Although only one reactor is shown in the figure , then one can of course use a number of reactors in series or in parallel. These reactors can have a fixed catalyst bed, or they can be gas or vapor phase reactors. A typical column 17a where the catalyst is carried in a trough is shown in the drawing. You can also use other known devices for this purpose, such as reactors with a seeping layer and the like. The bottom fractions from the second reaction step are collected in zone 18. These are classified as No. 1 bottom fractions. These bottom fractions can be fully or partially recycled to the boiling reactor together with the liquid collected in pipe 15. If necessary, a pump 14a can be used for this purpose. Part of the product can also be diverted and recovered for further processing. The top fraction from the second stage reactor 17 can be refluxed using column 19, and the products can be diverted from this column and the gaseous products can be further worked up in another reactor, e.g. of the type indicated for 17, but not shown here, and all these second stage reactors differ from first stage reactors in that the starting material is split. Products and other gaseous products from the second-stage reactor can be processed in a further reactor, by e.g. bubbling through a suitable bath to remove unwanted constituents such as hydrogen sulphide. This can be carried out in a vessel 20 where potassium hydroxide has been dissolved.

De gassformede produkter kan deretter innvinnes på vanlig kjent måte. The gaseous products can then be recovered in a conventional manner.

Som vist på figur 2 er første trinns reaktor 110 en kokende sjikt reaktor. Den kan også være en reaktor med rørte kurver eller bur, eller en fluidisert sjiktreaktor. Selve roteringsanordningen er ikke vist på tegningen. Etter som en kokende sjiktreaktor eller en rørt bur eller kurvtype-reaktor er meget lik med hensyn til reaksjoner, så vil det her bli diskutert som om de er det samme. As shown in figure 2, the first stage reactor 110 is a boiling bed reactor. It can also be a reactor with stirred baskets or cages, or a fluidized bed reactor. The rotating device itself is not shown in the drawing. Since a fluidized bed reactor or a stirred cage or basket type reactor are very similar in terms of reactions, they will be discussed here as if they were the same.

Reaktoren 110 består av et reaksjonskar 111 med oppsamlings-anordninger i form av en trakt 115 på toppen, og en pumpe 114 for å resirkulere væsken 108 som underkastes en reaksjon. Utgangsmaterialet eller væsken 108 kan være petroleum eller lette petroleumsrester som koker under ca. 454,4°C, den kan også være ORA (olje, harpiks, asfalten) som koker over den temperaturen, f.eks. over +565,5°C, d.v.s. som ikke har noe kokepunkt. En katalysator 109 som er idisper-gert og båret form koker sammen med væsken 108. En sikt 109ahindrer at katalysatoren strømmer opp sammen med den kokende væsken 108. Den væske som underkastes reaksjonen og herved inngår katalysatoren, kan imidlertid eller trenger nødvendigvis ikke sirkulere ved at den pumpes inn i reaktoren via en pumpe 114, fordi katalysatoren må være suspendert i væsken (for sirkulerende fluidiserte sjiktreaktorer), og man kan eventuelt i trakten 115 bare oppsamle en væskefase fri for katalysator. Som vist på tegningen blir den kokende væsken pumpet via pumpe 114 og den kan tilføres på et hvert sted i reaktoren, typisk vil imidlertid dette skje nær bunnen av reaktoren. The reactor 110 consists of a reaction vessel 111 with collection devices in the form of a funnel 115 on top, and a pump 114 to recycle the liquid 108 which is subjected to a reaction. The starting material or liquid 108 can be petroleum or light petroleum residues that boil below approx. 454.4°C, it can also be ORA (oil, resin, asphaltene) that boils above that temperature, e.g. above +565.5°C, i.e. which has no boiling point. A catalyst 109 that is dispersed and carried in form boils together with the liquid 108. A sieve 109 prevents the catalyst from flowing up together with the boiling liquid 108. The liquid that is subjected to the reaction and thereby forms part of the catalyst, however, cannot or does not necessarily need to circulate by it is pumped into the reactor via a pump 114, because the catalyst must be suspended in the liquid (for circulating fluidized bed reactors), and one can possibly only collect a liquid phase free of catalyst in the funnel 115. As shown in the drawing, the boiling liquid is pumped via pump 114 and it can be supplied at any place in the reactor, typically, however, this will happen near the bottom of the reactor.

Tilførselen 108 av den ovenfor beskrevne typen, føres inn gjennom et enkelt tilførselsrør sammen med damp og/eller vann 113, eller man kan ha flere tilførselsåpninger langs periferien av karet 111. De bestandige komponenter i petroleumen som har lengere oppholdstid, underkastes en katalysert reaksjon og føres ut av reaktoren via ledning 115a. Denne ledningen fører direkte til en syklon 116 som skiller dampfaseproduktene fra væskefasen og/eller med-førte produkter, føres over med dampen fra det kokende sjiktet. Ofte kan man bruke mer enn en syklon 116. Syklon-bunnproduktene 112a behandles i en separat parallellstrøm. The supply 108 of the type described above is fed in through a single supply pipe together with steam and/or water 113, or one can have several supply openings along the periphery of the vessel 111. The permanent components in the petroleum that have a longer residence time are subjected to a catalyzed reaction and is led out of the reactor via line 115a. This line leads directly to a cyclone 116 which separates the vapor phase products from the liquid phase and/or entrained products are carried over with the steam from the boiling layer. Often more than one cyclone 116 can be used. The cyclone bottoms 112a are processed in a separate parallel stream.

Topproduktene fra syklonen 116 kan avkjøles i en kjølesone 116a som dette er vist på tegningen, hvoretter de umiddelbart blir omsatt i et reaksjonskar 117. Det er ikke nød-vendig at produktene blir avkjølt før de føres inn i karet 117, ettersom kjølingen eventuelt kan skje der. Grunnen til at man utfører en avkjøling vil bli detaljert beskrevet i det etterfølgende. The top products from the cyclone 116 can be cooled in a cooling zone 116a as shown in the drawing, after which they are immediately reacted in a reaction vessel 117. It is not necessary for the products to be cooled before they are fed into the vessel 117, as the cooling can optionally take place there. The reason for carrying out a cooling will be described in detail in what follows.

Etter at produktene er ført inn i kar 117, suspenderer After the products have been introduced into vessel 117, suspend

man en passende katalysator som vil bli beskrevet i det etterfølgende, enten i båret eller i ubåret form, slik dette skjematisk er vist på trau 117a eller på annen måte. Katalysatoren vil frembringe en reaksjon i gass eller væskestrømmen, slik at man igjen får fremstilt en lettere fraksjon og en tyngre fraksjon, eller den gassformede strømmen kan hydrogeneres. Bunnproduktene kan innvinnes i et kar 118, og videre behandles på kjent måte, eller som beskrevet her, behandles separat i en annen parallell-strøm. one a suitable catalyst which will be described hereinafter, either in supported or unsupported form, as shown schematically in trough 117a or otherwise. The catalyst will produce a reaction in the gas or liquid stream, so that a lighter fraction and a heavier fraction are again produced, or the gaseous stream can be hydrogenated. The bottom products can be recovered in a vessel 118, and further processed in a known manner, or as described here, processed separately in another parallel flow.

Skjønt det ikke er vist på tegningen kan man bruke ytterligere reaksjonskar i den samme strømmen av de type som er vist som 117. Den endelige innvinning av gasser fra til-bakeløpskjøleren 119 eller andre kjølere (ikke vist) kan utføres på vanlig kjent måte, f.eks. ved avkjøling og/ eller lavtemperaturavkjøling og/eller trykkondensering alt etter behov. Although it is not shown in the drawing, additional reaction vessels can be used in the same stream of the type shown as 117. The final recovery of gases from the reflux cooler 119 or other coolers (not shown) can be carried out in a commonly known manner, e.g. .ex. by cooling and/or low-temperature cooling and/or pressure condensation as required.

Man har funnet det fordelaktig at de gassformede produkter fra den første direkte destillasjonen, etter behandling i kar 117, kan videre behandles ved temperaturer så som fra 130 til 240°C i et reaksjonskar av den type som er vist på figuren ved 117. Hvis det er ønskelig med mer mettede produkter, så kan man anvende en tilbakeløpskolonne 119 som kan justeres for å oppsamle disse produkter. It has been found advantageous that the gaseous products from the first direct distillation, after treatment in vessel 117, can be further treated at temperatures such as from 130 to 240°C in a reaction vessel of the type shown in the figure at 117. If if more saturated products are desired, a reflux column 119 can be used which can be adjusted to collect these products.

Bunnfraksjonene 112a fra det reaksjonsprodukt som blir utskilt i syklonene 116, vil vanligvis inneholde de mer bestandige delene av petroleumen, eller petroleumsproduktene. Disse prosuktene 112a, skjønt man antar at de er delvis omsatt i reaktoren 110 (noe som bl.a. kan karakteriseres ved deres forbedrede API tall), blir best behandlet i en første parallell gjennomgang. Etter som disse bunnprodukter til en viss grad har reagert på grunn av katalysatoren 109 som er suspendert i det kokende sjiktet, så vil ytterligere reaksjon best kunne utføres med en annen spesifikk katalysator som er passende modifisert hvis dette er nød-vendig, til et spesielt utgangsmateriale. The bottom fractions 112a from the reaction product which is separated in the cyclones 116 will usually contain the more stable parts of the petroleum, or petroleum products. These products 112a, although it is assumed that they are partially converted in the reactor 110 (which can be characterized, among other things, by their improved API numbers), are best dealt with in a first parallel review. After these bottoms have reacted to some extent due to the catalyst 109 suspended in the boiling bed, further reaction will best be carried out with another specific catalyst suitably modified if necessary to a particular starting material .

Bunnfraksjonen 112a føres derfor til et reaksjonskar 130 sammen med damp, og denne blandingen underkastes så en katalytisk behandling mens det er i varm tilstand. Materialet 112a er lettere å hydrogenere, og man oppnår derfor ytterligere forbedringer ved at man oppnår komponenter med lettere viskositet enn de man fant i de tyngre deler av petroleumen. Bunnfraksjonen 112a kan med fordel behandles med en annen katalysatorsammensetning i nærvær av damp i det samme forhold med hensyn til blandingsforholdet mellom damp og utgangsmaterialet som i den første reaktoren 111. Man har funnet forskjellige katalysatorsammensetninger som er mer fordelaktige i de etterfølgende reaksjoner i forhold til den katalysator som brukes i den kokende sjiktreaktoren og som er betegnet 109. Bruken av en annen katalysator skyldes en delvis reaksjon av de mer bestandige komponentene i kar 111. Sammensetningen på de forskjellige katalysatorene for behandling av foskjellige bunnfraksjoner vil bli mer detaljert beskrevet i det etter-følgende . The bottom fraction 112a is therefore fed to a reaction vessel 130 together with steam, and this mixture is then subjected to a catalytic treatment while it is in a hot state. The material 112a is easier to hydrogenate, and further improvements are therefore achieved by obtaining components with a lighter viscosity than those found in the heavier parts of the petroleum. The bottom fraction 112a can advantageously be treated with a different catalyst composition in the presence of steam in the same ratio with regard to the mixing ratio between steam and the starting material as in the first reactor 111. Different catalyst compositions have been found which are more advantageous in the subsequent reactions in relation to the catalyst which is used in the boiling bed reactor and which is designated 109. The use of another catalyst is due to a partial reaction of the more resistant components in vessel 111. The composition of the different catalysts for the treatment of different bottom fractions will be described in more detail below the following.

Reaksjonskaret 130 kan følges av et annet reaksjonskar (ikke vist), slik at de topprodukter som innvinnes i tilbakeløpskjøleren 133 fra reaksjonskaret 130, kan derfor behandles ytterligere. Vanligvis vil produktene fra til-bakeløpskolonnen 133 vaskes i kar 135 for å fjerne uønsk-ede bestanddeler, for eks. H^S, hvoretter de gassformede produkter innvinnes og brukes. Reaksjonskaret 130 kan brukes på samme måte som kar 117, d.v.s. enten som en oppstrøms eller en nedstrøms-reaktor, med en båret eller ubåret katalysator suspendert i et sjikt eller på trau 130a, eller med faste katalysatorsjikt. En flytende katalysator, så som en hydratisert smelte av forskjellige alkalisulfider, og som er flytende ved de brukstemperaturer som anvendes i nevnte reaktorer, er beskrevet i US PS The reaction vessel 130 can be followed by another reaction vessel (not shown), so that the top products recovered in the reflux cooler 133 from the reaction vessel 130 can therefore be further processed. Usually, the products from the reflux column 133 will be washed in vessel 135 to remove unwanted constituents, e.g. H^S, after which the gaseous products are recovered and used. The reaction vessel 130 can be used in the same way as vessel 117, i.e. either as an upstream or a downstream reactor, with a supported or unsupported catalyst suspended in a bed or on trough 130a, or with fixed catalyst beds. A liquid catalyst, such as a hydrated melt of various alkali sulphides, and which is liquid at the operating temperatures used in said reactors, is described in US PS

4 366 044, og er meget godt egnet i disse reaktorer. 4 366 044, and is very well suited in these reactors.

Hvis det er ikke ønskelig med noen ytterligere reduksjon If no further reduction is desired

av molekylstørrelsen på destillatproduktet av den første reaktoren 110, så bør dette hydrobehandles i dampfase-reaktorer umiddelbart etter at produktet kommer ut fra syklon 116 som skiller bunnfraksjonene (de tunge delvis omsatte eller uomsatte komponentene) fra toppdestillatet som er produktet. Kjøling i kjøler 116a hindrer en re-kondensering av de spaltede komponenter. Hydrobehandling lettes ved et fravær av de tyngre fraksjoner som er fjernet i syklon 116. Pr definisjon så utføres hydrobehandlingen i et fravær av enten varmekraking eller katalytisk kraking, og innbefatter en hydrogenavdeling til et molekyl. Ettersom hydrogeneringsreaksjonen er eksotermisk, så vil den tidligere beskrevne kjøleren 116a kontrollere temperaturen og hindre at produktet blir skadet hvis man får for høye temperaturer. of the molecular size of the distillate product of the first reactor 110, then this should be hydrotreated in vapor phase reactors immediately after the product emerges from the cyclone 116 which separates the bottom fractions (the heavy partially reacted or unreacted components) from the top distillate which is the product. Cooling in cooler 116a prevents a re-condensation of the split components. Hydrotreatment is facilitated by an absence of the heavier fractions removed in cyclone 116. By definition, the hydrotreatment is carried out in the absence of either thermal cracking or catalytic cracking, and includes a hydrogen partition to a molecule. As the hydrogenation reaction is exothermic, the previously described cooler 116a will control the temperature and prevent the product from being damaged if temperatures are too high.

Faste sjiktreaktorer kan brukes for denne hydrobehandling, eller man kan bruke flytende katalysatorreaktorer. For tiden synes imidlertid at flytende katalysatorreaktorer er mest effektive ved temperaturer under 280°C, noe som skyldes at katalysatoren stivner over 280°C på grunn av en omdannelse av hydratene. Fixed bed reactors can be used for this hydrotreatment, or fluidized catalyst reactors can be used. At present, however, it appears that liquid catalyst reactors are most efficient at temperatures below 280°C, which is due to the fact that the catalyst solidifies above 280°C due to a transformation of the hydrates.

De faste sjiktreaktorene er mindre effektive med hensyn til den grad av hydrobehandling man oppnår i forhold til The fixed bed reactors are less efficient with regard to the degree of hydrotreatment achieved in relation to

flytende katalysatorreaktorer. liquid catalyst reactors.

Utgangsmaterialet vil vanligvis være en såkalt ORA-fraksjon, d.v.s. som inneholder olje,harpiks og asfaltener, og ved atmosfærisk trykk vil den koke ved en temperatur over 537,7°C. Skjønt dette er en relativt grov beskrivelse fordi mengden The starting material will usually be a so-called ORA fraction, i.e. which contains oil, resin and asphaltenes, and at atmospheric pressure it will boil at a temperature above 537.7°C. Although this is a relatively rough description because the amount

av tilstedeværende oljer, harpiks og asfalten ikke er nøy-aktig kjent, så er det ikke desto mindre en hensiktsmessig betegnelse for denne mest bestandige komponenten i en olje. Det er kjent at asfaltener kan oppløsningsmiddelekstraheres fra petroleumsrester eller fra en ORA-fraksjon, hvorved oljen og harpiksen kan behandles videre. Asfaltener er som kjent spesielt umedgjørlige for videre behandling, f.eks. of the oils, resin and asphalt present is not precisely known, it is nevertheless an appropriate term for this most persistent component of an oil. It is known that asphaltenes can be solvent extracted from petroleum residues or from an ORA fraction, whereby the oil and resin can be further processed. Asphaltenes are known to be particularly amenable to further processing, e.g.

ved katalytisk omdannelse, og de utgjør således en fraksjon som enten bare kan brennes eller forkokses ved hjelp av tidligere kjente fremgangsmåter for å utvinne alt tilgjengelig hydrogen. by catalytic conversion, and they thus form a fraction that can either simply be burned or coked using previously known methods to extract all available hydrogen.

En hensiktsmessig karakterisering av asfalten er at det er den delen av asfalten som er oppløselig i karbondisulfid, An appropriate characterization of the asphalt is that it is the part of the asphalt that is soluble in carbon disulphide,

men uoppløselig i parafiner, f.eks. eftan, parafinolje eller eter. Harpikser fra ORA-fraksjoner kan ekstraheres med propan. Asfalter er også oppløselige i karbondisulfid. Karbener som er bestanddeler av asfalten er uoppløselig.-i karbontetraklorid, men oppløselig i karbondisulfid. Videre vil de oljeaktige eller myke bestanddeler i en asfalt også bli betegnet som asfaltener. Disse lar seg løse i white spirit. Maltener er pentanoppløselige forbindelser, mens asfaltener er pentanuoppløselige forbindelser. but insoluble in paraffins, e.g. ethane, paraffin oil or ether. Resins from ORA fractions can be extracted with propane. Asphalts are also soluble in carbon disulfide. Carbenes which are constituents of asphalt are insoluble in carbon tetrachloride, but soluble in carbon disulphide. Furthermore, the oily or soft components in an asphalt will also be referred to as asphaltenes. These can be dissolved in white spirit. Maltenes are pentane-soluble compounds, while asphaltenes are pentane-soluble compounds.

I den ovennevnte definisjonen inngår også naturlig asfalter så som petrolen, mineraltjære, jordtjære, Trinidadtjære , petroleumstjære og opprinnelige blandinger av hydrokarboner så som amorfe faste eller semifaste fraksjoner som fremstilles ved oksidasjon av residuale oljer. The above definition also includes natural asphalts such as petrol, mineral tar, earth tar, Trinidad tar, petroleum tar and original mixtures of hydrocarbons such as amorphous solid or semi-solid fractions produced by oxidation of residual oils.

Ettersom det ikke er noen fast definisjon av disse forbindelser, så som maltener eller asfalttener, så blir blandinger av disse forbindelser ofte angitt som det ene eller det andre. Videre vil de oppløsningsmidler og ekstraksjons og utfellings-teknikker som brukes i større eller mindre grad påvirke slutt-produktets egenskaper. På grunn av dette så vil oppløsnings-middel ekstraherte asfaltener, f.eks. karbondisulfidekstra-herte asfaltener som utfelles fra heptan, ikke anses som rene forbindelser, ettersom de ikke har noen spesifikke smeltepunkter men bare mykningspunkter. Mykningspunktene for asfalten kan være opp til 204,4°C og høyere. En hensiktsmessig måte å definere ORA-fraksjonen er at det er en som koker ved 537,7°C As there is no fixed definition of these compounds, such as maltenes or asphaltenes, mixtures of these compounds are often designated as one or the other. Furthermore, the solvents and extraction and precipitation techniques used will to a greater or lesser extent affect the properties of the final product. Because of this, the solvent will extract asphaltenes, e.g. carbon disulfide dextra-cured asphaltenes that precipitate from heptane are not considered pure compounds, as they have no specific melting points but only softening points. The softening points for asphalt can be up to 204.4°C and higher. A convenient way to define the ORA fraction is that it is one that boils at 537.7°C

og høyere, skjønt denne temperaturgrensen er noe vilkårlig, and higher, although this temperature limit is somewhat arbitrary,

og man kan også anvende lavere temperaturer, f.eks. 482,2°C, fordi det kan være ønskelig at ikke alt utgangsmaterialet de-stilleres over. En lavere temperatur på 426,6°C karakteriserer derfor bare en mindre umedgjørlig sammensetning. and lower temperatures can also be used, e.g. 482.2°C, because it may be desirable that not all the starting material is distilled over. A lower temperature of 426.6°C therefore only characterizes a less intractable composition.

Således vil f.eks. asfalten ekstrahert ved hjelp av et opp-løsningsmiddel og med høyt mykningspunkt, ha en mykningstemp-eratur på ca. 132,2 °C, en spesifikk tetthet ved 15,5°C på Thus, e.g. the asphalt extracted using a solvent and with a high softening point, have a softening temperature of approx. 132.2 °C, a specific density at 15.5 °C of

ca 1.1149 og en viskositet 4060 pois ved 135°C. Den spesifikke tettheten ved 135° er 1.026, og viskositeten er 3,957 stokes eller 395.700 cST (centistokes) (stokes oppnås ved å dele poisverdien med den spesifikke tettheten ved den angitte temperatur) . Viskositeten ved 148,8°C for samme asfalten med høyt mykningspunkt er 877 pois med en spesifikk tetthet på 1.016 ved samme temperatur, og 86 000 cST. Denne asfatenen har ved 162,7°C en viskositet på 261,5 pois og en spesifikk tetthet på 1.006 noe som gir en cST verdi på 26 000. about 1.1149 and a viscosity of 4060 poise at 135°C. The specific gravity at 135° is 1.026, and the viscosity is 3.957 stokes or 395.700 cST (centistokes) (stokes is obtained by dividing the poise value by the specific density at the indicated temperature). The viscosity at 148.8°C for the same high softening point asphalt is 877 pois with a specific gravity of 1.016 at the same temperature, and 86,000 cST. At 162.7°C, this asphaltene has a viscosity of 261.5 poise and a specific density of 1,006, which gives a cST value of 26,000.

En analyse av den ovenfor nevnte oppløsningsmiddel-ekstraherte asfaltenen er angitt i den følgende tabell: An analysis of the above-mentioned solvent-extracted asphaltene is set forth in the following table:

ASFALTEN ANALYSE ASPHALT ANALYSIS

Kaloriinnhold i asfalten: 47 592,9 kcal/l. Calorie content in asphalt: 47,592.9 kcal/l.

Skjønt de ovennevnte asfaltener kan ansees å være representative, så kan andre asfaltener avhengig av deres utgangspunkt ha andre egenskaper. Although the above-mentioned asphaltenes can be considered to be representative, other asphaltenes depending on their starting point may have other properties.

Basert på den ovennevnte produktanalysen fremgår det at disse produkter inneholder betydelige mengder metaller. Mengdene vil variere basert på utgangsmaterialet, og kan gå opp til 6000 deler pr. million (ppm) for vanadium, men er vanligvis bare opp til ca. 600 ppm. Nikkel og andre bestanddeler kan også Based on the above product analysis, it appears that these products contain significant amounts of metals. The quantities will vary based on the starting material, and can go up to 6,000 parts per million (ppm) for vanadium, but is usually only up to approx. 600 ppm. Nickel and other constituents can too

være tilstede i mengder på opp til 600 ppm. Disse metaller vil følgelig også påvirke restenes evne til å kunne behandles ved hjelp av vanlig fremgangsmåte for behandling av petroleumsrester . be present in amounts of up to 600 ppm. These metals will consequently also affect the ability of the residues to be treated using normal methods for treating petroleum residues.

Basert på forskjellige analyser vil hydrogeninnholdet i ORA-fraksjonen vanligvis ligge i området fra 13,5 til ca 7% eller lavere pr. vekt, men igjen er dette ikke en presis karateri-sering. I en petroleumsrest som kokte over 537,7°C vil hydrogeninnholdet være ca. 12,5% eller lavere. En betydelig prosent-del av "fri" karbon kan også finnes (som Conradsen karbon), d.v.s. opptil 45 vekt%. Det frie karbonet er definert som Conradsenkarbon, eller Ramsbottomkarbon, men disse analyser Based on various analyses, the hydrogen content in the ORA fraction will usually lie in the range from 13.5 to approx. 7% or lower per weight, but again this is not a precise characterization. In a petroleum residue that boiled above 537.7°C, the hydrogen content will be approx. 12.5% or lower. A significant percentage of "free" carbon can also be found (as Conradsen carbon), i.e. up to 45% by weight. The free carbon is defined as Conradsen carbon, or Ramsbottom carbon, but these analyses

er ikke identiske fordi man bruker forskjellige fremgangsmåter på å definere begrepet "fritt karbon", som i virkeligheten ikke nødvendigvis trenger å være "fritt". I ORA-fraksjonen så kan mengden av Conradsenkarbon være opp til 40 vekt% eller mere. I et hvert tilfelle vil slike karbonrester kunne la seg omdanne ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte. are not identical because different methods are used to define the term "free carbon", which in reality does not necessarily have to be "free". In the ORA fraction, the amount of Conradsen carbon can be up to 40% by weight or more. In each case, such carbon residues can be converted using the present method.

Enhver kraking, enten denne skjer ved varme eller ved katalyse, vil gi mindre molekyler en de som var til stede i utgangsmaterialet. Et mindre molekyl vil ha lavere kokepunkt enn et større molekyl. Hydrobehandling synes ikke å gi kraking (og derved dannelse av mindre molekyler). Kokepunktstemperaturområdet synes å være omtrent det samme som før og etter behandling med hydrogen. Any cracking, whether it occurs by heat or by catalysis, will give smaller molecules than those that were present in the starting material. A smaller molecule will have a lower boiling point than a larger molecule. Hydrotreatment does not seem to cause cracking (and thereby the formation of smaller molecules). The boiling point temperature range appears to be about the same as before and after treatment with hydrogen.

Hydrofining er f.eks. effektivt ved hydrogenering av olefiner til parafiner, og i eleminering av diolefiner og triolefiner i produktet ved at disse blir hydrogenert enten til mono-olefiner eller parafiner. Aromatiske forbindelser blir også omdannet til naftener ved hydrofining. Virkelige parafiner synes ikke å reagere under hydrofining. Hydrofining is e.g. effective in the hydrogenation of olefins to paraffins, and in the elimination of diolefins and triolefins in the product by these being hydrogenated either to mono-olefins or paraffins. Aromatic compounds are also converted to naphthenes by hydrofining. Real paraffins do not seem to react during hydrofining.

Hydrofining kan også redusere svovel og nitrogeninnholdet i produktet. Hvis imidlertid asfaltenene, som inneholder mesteparten av nitrogenet, ikke på forhånd er kraket, så vil nitrogenet i nevnte asfaltener ikke være tilgjengelig for fjerning ved hydrofining. Graden av svovel og nitrogenfjerning tilsvarer hydrofiningen av en umettet binding (hvor intet hydrogen er tilstede i dens stilling, hvor hydrogenet innføres i mole-kylet) . De svovelholdige og nitrogenforbindelser som kan fjernes ved hydrofining er de hvor svovel og nitrogenatomene kan erstattes med hydrogen under en termodynamisk gunstig utbyttning, under dannelse av ammoniak eller hydrogensulfid og er mer mettet molekyl. Hydrofining can also reduce the sulfur and nitrogen content of the product. If, however, the asphaltenes, which contain most of the nitrogen, are not previously cracked, then the nitrogen in said asphaltenes will not be available for removal by hydrorefining. The degree of sulfur and nitrogen removal corresponds to the hydrofining of an unsaturated bond (where no hydrogen is present at its position, where the hydrogen is introduced into the molecule). The sulfur-containing and nitrogenous compounds that can be removed by hydrorefining are those where the sulfur and nitrogen atoms can be replaced with hydrogen under a thermodynamically favorable yield, during the formation of ammonia or hydrogen sulphide and are more saturated molecules.

Bromtallet er et mål på produktets mål av umettethet. De lettere umettede produktfraksjonene vil ha de høyeste brom-tallene. En hydrofining av produktet vil bringe bromtallet nedover til et akseptabelt nivå, d.v.s. til en verdi mellom 40 og 50 for de fraksjoner som først begynner å koke, og opptil de som koker ved 204,4°C ( oppnådd ved destillasjon ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor). The bromine number is a measure of the product's degree of unsaturation. The slightly unsaturated product fractions will have the highest bromine numbers. A hydrofining of the product will bring the bromine number down to an acceptable level, i.e. to a value between 40 and 50 for the fractions that first begin to boil, and up to those that boil at 204.4°C (obtained by distillation using the methods described above).

Som nevnt tidligere kan bunnproduktene 31 utgjøre en separat parallellstrøm, som kan brukes som et utgangsmateriale, men de kan også resirkuleres fordi en ytterligere reaksjon kan føre til ytterligere komplikasjoner. Hvis bunnproduktene ikke desto mindre er vanskelige å behandle, så kan de underkastes en annen behandling av den type som er vist for tilførselen 12a, noe som er spesielt angitt på figur 2. As mentioned earlier, the bottom products 31 can form a separate parallel stream, which can be used as a starting material, but they can also be recycled because a further reaction can lead to further complications. If the bottom products are nevertheless difficult to process, then they can be subjected to another treatment of the type shown for feed 12a, which is specifically indicated in Figure 2.

Ettersom mesteparten av topproduktene fra reaksjonskaret 11 behandles ved en direkte destillasjon, så vil bunnfraksjonene 12a som oppsamles i syklonen 16 eller i kar 18 være produkter, men i en mindre grad avhengig av komponentsammensetningen på petroleumen. Disse bunnprodukter kan således behandles i mindre kar basert på mengden av komponentene i de petroleums-produkter som behandles. Følgelig kan man nå behandle forskjellige blandinger av petroleumer avhengig av komponenten i bunn-produktet 12a. Størrelsen på reaktoren 30 kan variere i forhold til bunnkomponenten i petroleumen, d.v.s. de som koker ved en temperatur på 537,7°C og høyere. As most of the top products from the reaction vessel 11 are treated by direct distillation, the bottom fractions 12a which are collected in the cyclone 16 or in vessel 18 will be products, but to a lesser extent depending on the component composition of the petroleum. These bottom products can thus be processed in smaller vessels based on the quantity of the components in the petroleum products that are processed. Consequently, different mixtures of petroleum can now be treated depending on the component in the bottom product 12a. The size of the reactor 30 can vary in relation to the bottom component of the petroleum, i.e. those that boil at a temperature of 537.7°C and higher.

Damp føres inn i reaktoren 110 og 130 i mengder som til en viss grad er avhengig av de prosukter man ønsker å fremstille. Dampmengden kan utgjøre fra 50 og opp til 100 til 130% av det innvunne produkt pr. vekt. Damp kan også tilføres i mindre mengder, d.v.s. slik at man ikke får en vesentlig forkoksing skyldes et fravær av damp, men som ville skje i reaktoren 110 og 130 hvis det ikke var tilstrekkelig damp tilstede. I mindre mengder kan således damp tilføres slik at man unngår en vesentlig forkoksning i reaktoren 110, 117 og 130 etc. Ytterligere damp kan f.eks. tilføres reaktoren 117, 130 etc. etter behov. Dampen som har et lavt trykk, vil vanligvis være overskudds-damp. Steam is introduced into the reactors 110 and 130 in quantities which depend to a certain extent on the products one wishes to produce. The amount of steam can be from 50 and up to 100 to 130% of the recovered product per weight. Steam can also be supplied in smaller quantities, i.e. so that you do not get significant coking due to an absence of steam, but which would occur in the reactors 110 and 130 if there was not sufficient steam present. In smaller quantities, steam can thus be supplied so that substantial coking is avoided in the reactors 110, 117 and 130 etc. Additional steam can e.g. is supplied to the reactor 117, 130 etc. as required. The steam that has a low pressure will usually be excess steam.

Temperaturen i reaktoren vil vanligvis være opp til ca. 650°C, skjønt den mest fordelaktige driftstemperaturen ligger under 450°C, f.eks. under 425°C. Temperaturen i de etterfølgende reaksjonskar, f.eks. 117 etc, kan imidlertid være lavere,og dette synes å gi et mer hydrogenert produkt, noe som erkarakterisert vedet lavere bromtall. De mer bestandige komponenter i reaktor 130 kan imidlertid kreve samme temperatur som i reaktor 110. The temperature in the reactor will usually be up to approx. 650°C, although the most advantageous operating temperature is below 450°C, e.g. below 425°C. The temperature in the subsequent reaction vessels, e.g. 117 etc, can, however, be lower, and this seems to give a more hydrogenated product, which is characterized by a lower bromine number. The more resistant components in reactor 130 may, however, require the same temperature as in reactor 110.

Kjølingen kan utføres ved en temperatur på 390°C eller lavere. En tredje trinns reaktor som ikke er vist på tegningen, kan ha en temperatur så lav som 170°C, eller lavere, d.v.s.ned til 125°C ( men uten kondensering av damp). Lavere temperaturer er ønskelige fordi hydrogeneringen er eksotermisk og mesteparten av hydrogeneringen utføres i nedstrøms reaktorer, mens mesteparten av krakingen utføres i reaktor 110 og mindre grad i reaktor 130. The cooling can be carried out at a temperature of 390°C or lower. A third stage reactor not shown in the drawing can have a temperature as low as 170°C, or lower, i.e. down to 125°C (but without steam condensation). Lower temperatures are desirable because the hydrogenation is exothermic and most of the hydrogenation is carried out in downstream reactors, while most of the cracking is carried out in reactor 110 and to a lesser extent in reactor 130.

Trykket i kar 111 og i de etterfølgende reaktorer kan holde The pressure in vessel 111 and in the subsequent reactors can hold

på atmosfærisk trykk. Skjønt overatmosfærisk trykk er mulig, at atmospheric pressure. Although superatmospheric pressure is possible,

så er dette ikke hensiktsmessig. Hvis trykket ligger mellom 7,1 og opp til 10,7 kg pr. cm2 (skjønt man kan bruke opp til 25 atmosfærer), så synes det som man får en forbedret reaksjon. Det mest foretrukne forholdet er mellom 4,28 og 10,7 then this is not appropriate. If the pressure is between 7.1 and up to 10.7 kg per cm2 (although you can use up to 25 atmospheres), it seems that you get an improved reaction. The most preferred ratio is between 4.28 and 10.7

kg pr. cm2 når man bruker forhøyet trykk. Dampkondensasjon må unngås ved de høyere trykk. Skjønt man ikke fullt ut forstår årsaken til omdannelsen, så synes det som man får en bedre hydrogenering i nevnte trykkområde, mens et trykk utover dette området fører til økte omkostninger med hensyn til utstyr og kapitalinvesteringer. kg per cm2 when using elevated pressure. Steam condensation must be avoided at the higher pressures. Although the reason for the conversion is not fully understood, it seems that better hydrogenation is achieved in the aforementioned pressure range, while a pressure beyond this range leads to increased costs in terms of equipment and capital investment.

Istedenfor en syklonseparering slik det er vist på tegningen, d.v.s. at man bruker en eller flere sykloner 116, så kan man bruke andre separasjonsanordninger for å innvinne væsken og/eller medførte produkter, og derved utføre en parallellbehandling av petroleumskomponentene, og slike andre anordninger kan være sentrifugeseparatorer, utblås-ningstromler og lignende. Instead of a cyclone separation as shown in the drawing, i.e. that you use one or more cyclones 116, then you can use other separation devices to recover the liquid and/or entrained products, and thereby carry out a parallel treatment of the petroleum components, and such other devices can be centrifuge separators, blowout drums and the like.

Med hensyn til de materialer som kan underkastes en behandling, så kan dette være forskjellige råoljer av forskjellig opprinnelse og viskositet. Slike råoljer så lenge de har tilstrekkelig fluiditet ved behandlingstemperaturen, kan behandles og vil gi de resultater som her er beskrevet. Rester og bunnfraksjoner oppnådd ved atmosfæriske trykkbe-tingelser kan bli fremstilt ved vanlig petroleumsraffinering, kan også brukes. Alle disse utgangsmaterialer erkarakterisert vedat de har en fraksjon som koker ved en temperatur som er lavere enn 454,4°C. De deler og de reaksjonsprodukter (reaktor 110) som har et kokepunkt over 454,4°C, kan imidlertid best bli behandlet i en parallell-strøm slik dette er beskrevet her. With regard to the materials that can be subjected to a treatment, these can be different crude oils of different origin and viscosity. Such crude oils, as long as they have sufficient fluidity at the processing temperature, can be processed and will give the results described here. Residues and bottom fractions obtained at atmospheric pressure conditions can be produced by ordinary petroleum refining, can also be used. All of these starting materials are characterized by having a fraction that boils at a temperature lower than 454.4°C. However, the parts and reaction products (reactor 110) which have a boiling point above 454.4°C can best be treated in a parallel flow as described here.

En ytterligere behandling av nevnte sekundære strøm vil A further treatment of said secondary stream will

gi produkter med forbedret viskositet, forbedret hydrogeninnhold og bedret kjemisk struktur (d.v.s.produkter med høyere parafinisk innhold og med høyere K-verdier, eller man har fått fremstilt aromatisk polysykliske forbindelser som etterpå kan behandles for å gi ønskelige mindre olefi-nisk umettede sykliske forbindelser, samt liniære eller renete parafiniske produkter). De gassformede produkter som fremstilles ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte, foruten omdannelsen av umettede produkter til mer mettede produkter, bidrar ytterligere til et forbedret resultat ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte. give products with improved viscosity, improved hydrogen content and improved chemical structure (i.e. products with a higher paraffinic content and with higher K values, or aromatic polycyclic compounds have been produced which can subsequently be processed to give desirable less olefinically unsaturated cyclic compounds, as well as linear or pure paraffinic products). The gaseous products which are produced by means of the present method, besides the conversion of unsaturated products into more saturated products, further contribute to an improved result by means of the present method.

Med hydrofining av produktet ifølge foreliggende oppfinnelse fremgangsmåte for derved å redusere bromtallet og ytterligere redusere nitrogen og svovelinnholdet i nevnte produkter, så er det nødvendig å huske at hydrofining ved lavere temperaturer ikke synes å "krakke" produktet i særlig betydelig grad, og derved danne mindre molekyler, noe som igjen ville redusere kokepunktsområdet. Hydrofining av produktet vil gjøre ytterligere opparbeiding, f.eks. ved krakking ( slik dette bestemmes ved lavere temperaturområde for kokepunktet, noe som skyldes dannelsen av mindre molekyler), mer vanskelig på grunn av at prosessen tilsynelatende ikke er i stand til å krakke parafiner. With hydrofining of the product according to the present invention method to thereby reduce the bromine number and further reduce the nitrogen and sulfur content in said products, it is necessary to remember that hydrofining at lower temperatures does not seem to "crack" the product to a particularly significant degree, and thereby form less molecules, which in turn would reduce the boiling point range. Hydrofining of the product will require further processing, e.g. by cracking (as determined by the lower temperature range of the boiling point, which is due to the formation of smaller molecules), more difficult due to the fact that the process is apparently unable to crack paraffins.

Hydrofining bør derfor være den avsluttende del av foreliggende fremgangsmåte og bør ikke brukes før man har fått oppnådd den forønskede molekylstørrelse ved hjelp av "krakkingen" ifølge foreliggende fremgangsmåte. Således kan vakuumrester først krakkes til mindre molekyler under mindre belastende betingelser, hvoretter de mer bestandige ester, d. v. s .'strømmen 112a, kan krakkes under passende belastende betingelser som ikke påvirker hovedproduktene. Det resulterende produkt har et nedsatt temperaturområde med hensyn til kokepunkt. En molekylstørrelsereduksjon på denne måten fører også til en reduksjon av svovel og nitrogeninnholdet i topproduktet sammenlignet med det man finner i utgangsmaterialet. Hydrofining should therefore be the final part of the present method and should not be used until the desired molecular size has been achieved by means of the "cracking" according to the present method. Thus, vacuum residues can first be cracked into smaller molecules under less stressful conditions, after which the more resistant esters, i.e. stream 112a, can be cracked under suitable stressful conditions that do not affect the main products. The resulting product has a reduced temperature range with respect to boiling point. A molecular size reduction in this way also leads to a reduction of sulfur and nitrogen content in the top product compared to what is found in the starting material.

De resulterende mindre molekyler som utgjør de "krakkede" sluttprodukter inneholder ikke den høye mengde nitrogen som man finner i utgangsmaterialet. Nitrogenet vil normalt være konsentrert i de tunge asfaltendeler av petroleumsrestene. Metaller bindes gjennom nitrogenbindingen til metylengruppene i porfyrinstrukturen i asfaltenene, og de vil således kunne skilles ut ved nevnte parallellbehandling. Metaller og nitrogen som er bundet til den sentrale porfyrinstrukturen i asfaltenene er nesten ikke til stede The resulting smaller molecules that make up the "cracked" end products do not contain the high amount of nitrogen found in the starting material. The nitrogen will normally be concentrated in the heavy asphalt parts of the petroleum residues. Metals are bound through the nitrogen bond to the methylene groups in the porphyrin structure in the asphaltenes, and they will thus be able to be separated by said parallel treatment. Metals and nitrogen bound to the central porphyrin structure in the asphaltenes are almost absent

bare tilstede i små mengder av toppdestillatproduktet, only present in small amounts of the top distillate product,

som er avledet fra vakuumrester inneholdende asfaltener, which is derived from vacuum residues containing asphaltenes,

og de er blitt relativt konsentrert til asfaltendelen i råoljen som dannet nevnte vakuumrester. Metallene og nitrogenene er mer konsentrert i nr. 1 bunnfraksjonene, d.v.s.112a, som ikke utgjør en del av toppdestillatproduktet. Svovelinnholdet vil ikke nødvendigvis bli konsentrert i asfaltendelen av petroleumsrestene. Harpiksdelen i restene kan inneholde så mye som 5 vekt% svovel. and they have become relatively concentrated to the asphaltene part of the crude oil which formed said vacuum residues. The metals and nitrogens are more concentrated in the No. 1 bottom fractions, i.e. 112a, which do not form part of the top distillate product. The sulfur content will not necessarily be concentrated in the asphalt part of the petroleum residues. The resin portion of the residues may contain as much as 5% by weight of sulphur.

Med hensyn til katalysatorne som enkelte ganger kalles reagenser, så brukes disse i en slik form at de gir de forønskede resultater, d.v.s. tilstrekkelig spalting av bindingene i første og ytterligere parallelle strømsreak-torer, og i den endelige hydrogeneringen. Resultatene oppnås ved at utgangsmaterialet belastes passende, men ikke for sterkt, med de katalysatorer som her er beskrevet, With regard to the catalysts which are sometimes called reagents, these are used in such a form that they give the desired results, i.e. sufficient cleavage of the bonds in the first and further parallel flow reactors, and in the final hydrogenation. The results are achieved by loading the starting material appropriately, but not too strongly, with the catalysts described here,

og disse vil bli beskrevet med henvisning til de oppnådde resultater. Videre vil de forbehandlede mer bestandige komponentene bli passende belastet i en parallellstrøm. Blandinger av katalysatorer kan også være meget ønskelige for råoljer og deres rester, eller for blandinger av råolje basert på forskjellige råoljekomponenter. and these will be described with reference to the results obtained. Furthermore, the pre-treated more resistant components will be suitably loaded in a parallel current. Mixtures of catalysts may also be highly desirable for crude oils and their residues, or for mixtures of crude oil based on different crude oil components.

En egnet passende belastningskatalysator for reaktor 110 A suitable suitable loading catalyst for reactor 110

er betegnet katalysator A, og kan fremstilles på følgende måte. Et mol kaliumhydroksyd oppløses enten i etanol eller metanol, fortrinnsvis i etanol, eller i etanol og metanol-blanding, mindre fordelaktig på grunn av dårligere opp-løselighet, i 1-propanol eller 1-butanol. Oppløseligheten av katalysatorproduktet er lavere i de to sistnevnte alkoholer, og man må derfor bruke større mengder av alkanolen hvis disse to typer alkoholer anvendes. Alkanolen kan være en absolutt alkanol, skjønt man også kan bruke 95% etanol. is designated catalyst A, and can be prepared in the following way. A mole of potassium hydroxide is dissolved either in ethanol or methanol, preferably in ethanol, or in an ethanol and methanol mixture, less advantageous due to poorer solubility, in 1-propanol or 1-butanol. The solubility of the catalyst product is lower in the two latter alcohols, and one must therefore use larger amounts of the alkanol if these two types of alcohol are used. The alkanol can be an absolute alkanol, although 95% ethanol can also be used.

Kaliumhydroksydet oppløses i denne oppløsningen og reageres så med hydrogensulfidet' som bobles gjennom oppløsningen. Etter metning vil katalysator - alkoholblandingen bli innvunnet og alkoholen utskilt ved vakuumdestillasjon. Resi-dumet vil være katalysatoren. Når man bruker en blanding av oppløsningsmiddelet så vil typisk 1 mol kaliumhydroksyd bli oppløst i 200 cm3 etanol og 130 cm3 metanol. Typisk, vil man bruke pellets av kaliumhydroksyd av analysekvali-tet (ca. 86% KOH), absolut etanol eller 95% etanol og absolut metanol. Som nevnt ovenfor kan mengdeforholdet i etanol og metanolblandingen varieres. Oppløsningen fordampes i vakuum inntil man ikke kan fjerne noe gjenværende alkanol. Disse katalysatorer synes å være best egnet for spalting, da spesielt spaltning av de mer bestandige komponenter, og de kan derfor brukes i passende mengder eventuelt sammen med andre katalysatorer for å oppnå den forønskede gradiav spaltning. The potassium hydroxide dissolves in this solution and then reacts with the hydrogen sulphide which is bubbled through the solution. After saturation, the catalyst - alcohol mixture will be recovered and the alcohol separated by vacuum distillation. The residue will be the catalyst. When using a mixture of the solvent, typically 1 mol of potassium hydroxide will be dissolved in 200 cm3 of ethanol and 130 cm3 of methanol. Typically, one will use pellets of potassium hydroxide of analysis quality (approx. 86% KOH), absolute ethanol or 95% ethanol and absolute methanol. As mentioned above, the quantity ratio in the ethanol and methanol mixture can be varied. The solution is evaporated in vacuo until no remaining alkanol can be removed. These catalysts seem to be best suited for decomposition, especially decomposition of the more resistant components, and they can therefore be used in appropriate amounts, possibly together with other catalysts, to achieve the desired degree of decomposition.

Katalysatoren kan være ubåret i den første trinns reaksjon, men det er mest fordelaktig både for første og etterfølg-ende trinn at katalysatoren er avsatt på et underlag,et såkalt nett. The catalyst can be unsupported in the first stage reaction, but it is most advantageous both for the first and subsequent stages that the catalyst is deposited on a substrate, a so-called net.

Med hensyn til katalysatorunderlag så vil disse fortrinnsvis bli anvendt for å øke overflatearealet. Som egnede katalysatorunderlag kan man bruke spineller, f.eks.kromit spinel (CrO), og mest fordelaktig porøst metall, f.eks. rustfritt stål av tilgjengelige AISI kvaliteter og lignende. Sistnevnte oppnås ved at man sintrer meget fint siktede ensartede,pulveriserte,metallurgiske partikler, eller de kan fremstilles som tynne plater oppnådd ved å utlute de utlutbare bestanddeler i tynne (d.v.s.3 mm tykke) plater, hvorved man tilveiebringer små interkommuniserende passasjer. Ett metallunderlag kan f.eks. fremstilles ved at man fintrer meget fine nett, d.v.s. 0,2 til 5 mm tykke, og skjærer disse opp ilengder på fra 2 til 5 mm. Andre underlag som kan brukes er aluminiumoksyd med porestørrel- ser som varierer fra 50 til 350Ångstrøm eller endog opp til 1000 Ångstrøm, men disse må beskyttes slik det er for-klart i det etterfølgende. Skjønt behandlingen i de etter-følgende reaktorer kan være mindre krevende med hensyn til underlagets egenskaper, så vil behandlingen i den første trinns reaktor i overenstemmelse med foreliggende oppfinnelse, fortrinnsvis utføres med en katalysator plassert på et sterkt inert underlag, så som et porøst metallunderlag som kan ha porestørrelse på opptil 3500 Ångstrøm eller større, d.v.s.at underlagets volum kan utgjøres av fra 10% metall og 90% porer, skjønt metallet også kan utgjøre opp til 25 volum% av underlaget. With regard to catalyst substrates, these will preferably be used to increase the surface area. Spinels, e.g. chromite spinel (CrO), and most advantageously porous metal, e.g. stainless steel of available AISI grades and the like. The latter is achieved by sintering very finely sieved uniform, pulverized, metallurgical particles, or they can be produced as thin plates obtained by leaching the leachable components into thin (i.e. 3 mm thick) plates, whereby small intercommunicating passages are provided. A metal substrate can e.g. produced by weaving very fine nets, i.e. 0.2 to 5 mm thick, and cut these into lengths of 2 to 5 mm. Other substrates that can be used are aluminum oxide with pore sizes varying from 50 to 350 Angstroms or even up to 1000 Angstroms, but these must be protected as explained below. Although the treatment in the subsequent reactors may be less demanding with regard to the properties of the substrate, the treatment in the first stage reactor in accordance with the present invention will preferably be carried out with a catalyst placed on a strong inert substrate, such as a porous metal substrate which can have a pore size of up to 3500 Angstroms or greater, i.e. the volume of the substrate can be made up of from 10% metal and 90% pores, although the metal can also make up up to 25% by volume of the substrate.

I alle reaksjoner vil katalysatoren reagere i et fravær av oksygen. På lignende måte må katalysatoren avsettes på underlaget i et fravær av oksygen, noe som også er tilfelle når de flyktige forbindelser skal drives ut av underlaget. In all reactions, the catalyst will react in the absence of oxygen. In a similar way, the catalyst must be deposited on the substrate in the absence of oxygen, which is also the case when the volatile compounds are to be driven out of the substrate.

Katalysatoren og underlaget vil etter at de flyktige forbindelser er drevet av bli oppvarmet til en passende temperatur, mellom 320 og 450°C eller endog opp til 560°C. Katalysatoren vil være sterkt festet til underlaget og kan således brukes i en såkalt spinnende buereaktor, en kokende sjiktreaktor eller en fluidisert sjiktreaktor. After the volatile compounds have been driven off, the catalyst and substrate will be heated to a suitable temperature, between 320 and 450°C or even up to 560°C. The catalyst will be strongly attached to the substrate and can thus be used in a so-called spinning arc reactor, a boiling bed reactor or a fluidized bed reactor.

Hvis underlaget blir for sterkt angrepet av katalysatoren, noe som kan skje med aluminiumoksyd i første trinns reaktor, så bruker man følgende fremgangsmåte. Den ovennevnte katalysator fordampes til betydelig tørrhet, oppløses i glyserol, hvoretter glyserol - katalysatorblandingen avsettes på aluminumoksydunderlaget. Andre mindre resistente underlag som kan angripes av katalysatoren, f.eks. så som molekylære siler, behandles på lignende måte. Slike molekylære siler vil vanligvis være av Y og X, f.eks. YL-82 typen, med lavt natriuminnhold (tilgjengelig fra Union Carbide, Danbury Ct eller et sammenlignbart underlag fra fra Mobil Oil, New York, NY). De molekylære siler funksjonerer imidlertid i dette tilfellet som et underlag for katalysatoren, d.v.s. for å øke katalysatorens kontakt-areal. If the substrate is too strongly attacked by the catalyst, which can happen with aluminum oxide in the first stage reactor, then the following procedure is used. The above-mentioned catalyst is evaporated to considerable dryness, dissolved in glycerol, after which the glycerol - catalyst mixture is deposited on the aluminum oxide substrate. Other less resistant substrates that can be attacked by the catalyst, e.g. such as molecular sieves, are treated in a similar manner. Such molecular sieves will usually be of Y and X, e.g. YL-82 type, low sodium (available from Union Carbide, Danbury Ct or a comparable substrate from Mobil Oil, New York, NY). However, the molecular sieves function in this case as a substrate for the catalyst, i.e. to increase the catalyst's contact area.

Glyserol - katalysatorblandingen vil etter avsettning på underlaget progressivt oppvarmes til ca. 560 °C, hvorved de flyktige forbindelser blir drevet av. After deposition on the substrate, the glycerol - catalyst mixture will be progressively heated to approx. 560 °C, whereby the volatile compounds are driven off.

Glyserol kan altså først avsettes, oppvarmes til ca. 200°C, hvoretter katalysatoren avsettes på underlaget med glyserol (etter at underlaget er avkjølt), hvoretter produktet oppvarmes til den forønskede temperatur. Glycerol can therefore first be deposited, heated to approx. 200°C, after which the catalyst is deposited on the substrate with glycerol (after the substrate has cooled), after which the product is heated to the desired temperature.

Reaksjonen i første reaktor kan skje ved en høy temperatur, d.v.s fra ca. 320 til ca. 450°C, skjønt man har brukt temperaturer på opp til 560°C, og endog opp til 650°C. For asfaltenene vil det foretrukne temperaturområdet være på The reaction in the first reactor can take place at a high temperature, i.e. from approx. 320 to approx. 450°C, although temperatures of up to 560°C, and even up to 650°C have been used. For the asphaltenes, the preferred temperature range will be on

ca. 360 til 430°C, og det synes som om temperaturområdet fra 390 til 425°C er et meget godt driftsområde. about. 360 to 430°C, and it seems that the temperature range from 390 to 425°C is a very good operating range.

For disse katalysatorer må reaksjonen alltid utføres i nærvær av damp for å lette hydrogeneringen, hydrokrakking etc. Dampen brukes i et minimumsforhold på ca 27 vekt% basert på vekten av utgangsmaterialet, enten dette er en ORA-fraksjon, en råolje, petroleumsrester etc. Omvendt må den vannmengde som tilsettes i form av dampen ved driftsr temperaturen økes eller nedsettes basert på den forønskede grad av hydrogenering (som også finner sted i den første reaktoren i en viss grad). Hvis man ønsker mer hydrogenering må man tilføre mere damp, men vanligvis vis dampmengden ikke overstige 85 vekt% i forhold til utgangsmaterialet, skjønt 130 vekt% kan brukes basert på det hydrogenerte produkt som taes ut (hvis den gassformede fraksjon som fremstilles blir anvendt til en væske-ekvivalent). Sagt på en annen måte så må den anvendte vannmengden bestemmes ved at man subtraherer hydrogeninnholdet i utgangsmaterialet fra hydrogeninnholdet i det forønskede produkt på vekt-basis og multipliserer mengden med 9(ettersom vann utgjør 1/9 av hydrogenvekten). Typisk vil opp til 30% overskudd bli injisert i den første reaktoren. For these catalysts, the reaction must always be carried out in the presence of steam to facilitate hydrogenation, hydrocracking etc. The steam is used in a minimum ratio of approx. 27% by weight based on the weight of the starting material, whether this is an ORA fraction, a crude oil, petroleum residues etc. Conversely the amount of water added in the form of steam at the operating temperature must be increased or decreased based on the desired degree of hydrogenation (which also takes place in the first reactor to some extent). If more hydrogenation is desired, more steam must be added, but usually the amount of steam should not exceed 85% by weight in relation to the starting material, although 130% by weight can be used based on the hydrogenated product that is removed (if the gaseous fraction produced is used for a liquid equivalent). Put another way, the amount of water used must be determined by subtracting the hydrogen content of the starting material from the hydrogen content of the desired product on a weight basis and multiplying the amount by 9 (as water makes up 1/9 of the hydrogen weight). Typically, up to 30% excess will be injected into the first reactor.

Hvis vann ikke tilføres reaktoren i form av damp, eller avbrytes for en eller flere årsaker, så vil man lett få en koksdannelse. Karbon vil således bli avsatt eller utviklet ved en fremgangsmåte som tilsvarer katalytisk varmekrakking, og i dette tilfellet vil katalysatoren virke som en krakk-ingskatalysatoaf, skjønt med en viss fordel på annet vis (fordi denne katalytiske varmekrakking skjer ved en relativt lav temperatur, d.v.s. ca 320°C), men langt mindre effektivt enn når den funksjonerer i nærvær av damp som en hydrogene-rings katalysator og/eller som en spaltningskatalysator. Som nevnt tidligere kan det skje en viss koksdannelse, men dette skjer i en meget liten grad. If water is not supplied to the reactor in the form of steam, or is interrupted for one or more reasons, coke formation will easily occur. Carbon will thus be deposited or developed by a method corresponding to catalytic thermal cracking, and in this case the catalyst will act as a cracking catalyst, albeit with a certain advantage in a different way (because this catalytic thermal cracking takes place at a relatively low temperature, i.e. approx. 320°C), but far less efficiently than when it functions in the presence of steam as a hydrogenation catalyst and/or as a cleavage catalyst. As mentioned earlier, some coke formation can occur, but this occurs to a very small extent.

Avbrudd eller utilstrekkelig damptilførsel vil også gi Interruption or insufficient steam supply will also give

en produksjon av spesielt tunge produkter i reaktoren 110. Det er derfor viktig at damp tilføres kontinuerlig på en passende måte til reaktoren og at dampen blir jevnt for-delt (d.v.s. at det ikke er noe rom som er fritt for damp og/eller reagens). a production of particularly heavy products in the reactor 110. It is therefore important that steam is supplied continuously in a suitable manner to the reactor and that the steam is evenly distributed (i.e. that there is no space that is free of steam and/or reagent) .

Ikke desto mindre skal det nevnes at for stor dampmengder også vil hindre at reaksjonen går i ønsket retning, noe som antagelig skyldes at man får en for sterk medføring av delvis omdannede produkter. Nevertheless, it should be mentioned that too large amounts of steam will also prevent the reaction from proceeding in the desired direction, which is presumably due to too strong entrainment of partially converted products.

Hvis karbon blir avsatt av en eller annen årsak, så vil dette typisk være på de varme punkter, så som de opp-varmede reaktorveggene eller på katalysatorunderlaget. Reaktoren 10 blir fortrinnsvis derfor drevet adiabatisk. Karbonavsetninger på katalysatoren kan drives av d.v.s kan omdannes til brukbare produkter ved ekspandering overfor damp i tilstrekkelig tidsrum uten at man til-fører ytterligere utgangsmateriale, og deretter vil katalysatoren igjen kunne brukes for fremstilling av forønsk-ede produkter. En tilsetning nå og da av hydrogensulfid eller svovel vil ofte være fordelaktig, da spesielt for utgangsmaterialer med lavt sulfidinnhold, d.v.s. for ikke kororderende råoljer. If carbon is deposited for one reason or another, this will typically be on the hot spots, such as the heated reactor walls or on the catalyst substrate. The reactor 10 is therefore preferably operated adiabatically. Carbon deposits on the catalyst can be operated by, i.e. can be converted into usable products by expanding against steam for a sufficient period of time without adding additional starting material, and then the catalyst can again be used for the production of desired products. An occasional addition of hydrogen sulphide or sulfur will often be beneficial, especially for starting materials with a low sulphide content, i.e. for non-corroding crude oils.

Videre har man funnet at hvis temperaturen, f.eks. i for-bindelse med overnevnte katalysator, økes til mellom 320 og 420°C, avhengig av utgangsmaterialets sammensetning (når f.eks. denne inneholder en vesentlig del av asfaltener) så skjer det en eksotermisk reaksjon ved ca. 440°C. Denne reaksjonen kan heve temperaturen til opptil 600°C, men det vil også være avhengig av den dampmengde som til-føres. Mer damp vil i disse tilfeller har en tendens til å gi lettere karbonprodukter. For høye temperaturer er ikke ønskelig, og det er foretrukket at temperaturen holder seg under 440°C. Furthermore, it has been found that if the temperature, e.g. in connection with the above-mentioned catalyst, is increased to between 320 and 420°C, depending on the composition of the starting material (when, for example, this contains a significant part of asphaltenes) then an exothermic reaction occurs at approx. 440°C. This reaction can raise the temperature to up to 600°C, but this will also depend on the amount of steam supplied. More steam will in these cases tend to give lighter carbon products. Too high temperatures are not desirable, and it is preferred that the temperature stays below 440°C.

I annet trinns reaktor, som er vist som nr. 17 på figur 1 eller som 117 på figur 2, og hvor det skjer ytterligere reaksjoner, bør produktene fra første reaktor med fordel raskt kunne avkjøles til ca. 250°C i nærvær av en katalysator, vanligvis til temperaturer på omkring 250 til 390°C. Produktets kvalitet vil øke når prosessen drives ved temperatur på opp til 430°C, fortrinnsvis 425°C, In the second stage reactor, which is shown as no. 17 in Figure 1 or as 117 in Figure 2, and where further reactions take place, the products from the first reactor should advantageously be able to quickly cool down to approx. 250°C in the presence of a catalyst, usually to temperatures of about 250 to 390°C. The quality of the product will increase when the process is operated at a temperature of up to 430°C, preferably 425°C,

men omdannelsen vil tilsynelatende ikke øke etter at temperaturen har passert 390°C. Kjølingen i kjøler 16a utføres på en slik.måte at dampen ikke kondenserer og påvirker reaksjonen. De lettere fraksjonene, d.v.s. hydrogenerte produkter vil ikke kondensere. but the conversion will apparently not increase after the temperature has passed 390°C. The cooling in cooler 16a is carried out in such a way that the steam does not condense and affect the reaction. The lighter fractions, i.e. hydrogenated products will not condense.

Den katalysator som brukes i annen reaktor 17 eller 117 The catalyst used in another reactor 17 or 117

er ig-en fortrinnsvis en båret katalysator, men kan også være ubåret, og brukes for behandling av dampformede eller gassformede produkter. En typisk katalysator for annet trinn reaksjon, d.v.s. reaktor 17 eller 117, er en mindre belastende katalysator B. Denne katalysatoren kan fremstilles ved at man oppløser kaliumhydroksyd enten av teknisk eller ana-lystisk kvalitet, d.v.s. opp til 86% kaliumhydroksyd, i absolutt eller 95% etanol eller metanol (fortrinnsvis etanol) og mettet med hydrogensulfid, men uten avkokning av alkanolen, hvoretter man oppsamler og kondenserer en eventuelt alkanol som damper av i et etterfølgende kar. Andre kar hvor det skjer en reaksjon kan være nedstrøms for å oppsamle hydrogensulfidet. Når det siste karet inneholdende KOH viser en reaksjon, så stoppes reaksjonen i alle oppst-rømskar. The ig is preferably a supported catalyst, but can also be unsupported, and is used for the treatment of vaporous or gaseous products. A typical catalyst for second stage reaction, i.e. reactor 17 or 117, is a less burdensome catalyst B. This catalyst can be prepared by dissolving potassium hydroxide either of technical or analytical quality, i.e. up to 86% potassium hydroxide, in absolute or 95% ethanol or methanol (preferably ethanol) and saturated with hydrogen sulphide, but without boiling off the alkanol, after which one collects and condenses any alkanol that evaporates in a subsequent vessel. Other vessels where a reaction occurs may be downstream to collect the hydrogen sulphide. When the last vessel containing KOH shows a reaction, the reaction in all upstream vessels is stopped.

Hvis reaksjonen videreføres i andre reaktorer, f.eks. 17 eller 117, så vil fordelene ved foreliggende fremgangsmåte ligge i den kombinasjon som oppnås ved en umiddelbar av-kjøling av reaksjonsproduktene fra det første trinns reaktorer til ca. 300°C, fortrinnsvis 250°C, i nærvær av en katalysator, hvoretter man gjennomfører disse reaksjoner på første trinns produkter i dette andre trinn. For dette formål har man funnet det spesielt fordelaktig å la katalysatoren være plassert på et egnet underlag. Disse underlag kan være de samme som for katalysatoren i første trinn, If the reaction is continued in other reactors, e.g. 17 or 117, then the advantages of the present method will lie in the combination achieved by an immediate cooling of the reaction products from the first stage reactors to approx. 300°C, preferably 250°C, in the presence of a catalyst, after which these reactions are carried out on the products of the first stage in this second stage. For this purpose, it has been found particularly advantageous to leave the catalyst placed on a suitable substrate. These substrates can be the same as for the catalyst in the first stage,

men i et hvert tilfelle må underlagene være inerte under spesielle reaksjonsbetingelser som hersker i reaktoren, f.eks. reaktor 17 eller 117, eller 130. Disse andre trinns reaktorer 17 eller 117 kan være fluidiserte sjiktreaktorer ( sirkulerende, fluidiserende sjiktreaktorer, eller delvis sirkulerende eller statisk fluidiserete sjiktreaktorer), faste sjiktreaktorer eller væskesjiktreaktorer. Reaktor 30 kan også være en kokende sjiktreaktor eller en fluidisert sjiktreaktor eller en sirkulerende fluidisert sjiktreaktor . but in each case the substrates must be inert under special reaction conditions prevailing in the reactor, e.g. reactor 17 or 117, or 130. These second stage reactors 17 or 117 can be fluidized bed reactors (circulating, fluidizing bed reactors, or partially circulating or statically fluidized bed reactors), fixed bed reactors or fluidized bed reactors. Reactor 30 can also be a boiling bed reactor or a fluidized bed reactor or a circulating fluidized bed reactor.

Man har funnet det akseptabelt at man i annet trinns reaktorer, d.v.s. 17 eller 117 bruker underlag av den type som vanligvis er tilgjengelig, f.eks. aluminiumoksyd - alumin-iumoksydsilikater av en fast zeolit type, f.eks. en molekyl-ær sij, hvor natriumn eller kaliumet i zeolitten er utbyttet med ammoniak. F.eks. kan man egnet bruke zeolitter av type X eller Y (10 og 13). Det er foretrukket å bruke molekylære siler av zeolittype Y, og av disse er det spesielt fordelaktig å bruke molekylære siler med lavt natrium-forhold (d.v.s. ca. mindre enn 1,0% Na20). Det molare forhold mellom silisiumdioksyd og aluminiumoksyd i disse zeolitter er større enn 3 til 1, d.v.s. ca. 5 til 1, og Na20 innholdet er ca. 0,2 vekt%. Slike zeolitter er tilgjengelige fra flere kommersielle kilder, enten i form av pulveraktige kuler, sylindriske ekstrudater eller av annen egnet størrelse, f.eks. ekstrudater eller kuler med en diameter på ca. 3 mm. Skjønt det er blitt antydet at slike underlag kan forgiftes eller ødelegges av alkalimetaller, slik de opparbeides ved den etterfølgende fremgangsmåte, It has been found acceptable that in second-stage reactors, i.e. 17 or 117 use substrates of the type that are usually available, e.g. aluminum oxide - aluminum oxide silicates of a solid zeolite type, e.g. a molecular sieve, where the sodium or potassium in the zeolite is replaced with ammonia. E.g. zeolites of type X or Y (10 and 13) can be suitably used. It is preferred to use molecular sieves of zeolite type Y, and of these it is particularly advantageous to use molecular sieves with a low sodium ratio (i.e. approx. less than 1.0% Na 2 O). The molar ratio between silicon dioxide and aluminum oxide in these zeolites is greater than 3 to 1, i.e. about. 5 to 1, and the Na20 content is approx. 0.2% by weight. Such zeolites are available from several commercial sources, either in the form of powdery spheres, cylindrical extrudates or of other suitable sizes, e.g. extrudates or spheres with a diameter of approx. 3 mm. Although it has been suggested that such substrates can be poisoned or destroyed by alkali metals, as they are processed by the subsequent process,

så har det vist seg at disse underlag ikke desto mindre er fordelaktige for en avsetning av de her beskrevne alkali-sulfidreagenser. Slike underlag kan også brukes i første trinns reaktor 10. then it has been shown that these substrates are none the less advantageous for a deposit of the alkali-sulphide reagents described here. Such substrates can also be used in the first stage reactor 10.

Andre zeolitter er den ELZ-L zeolitt av kaliumtypen som er beskrevet i US PS 3 216 789, og de silicatforbindelser som er beskrevet i US PS 4 061 724. Sistnevnte har en poredim-ensjon på ca. 6 Ångstrøm. Andre underlag kan f.eks. være de som er beskrevet i GB PS 1 178 186, d.v.s. med et meget lavt natriuminnhold, d.v.s. vanligvis mindre enn 7 velt%, f.eks. ELZ- -6, eller ELZ-E-6, E-8 eller E-10. Andre underlag som kan brukes er mordenit og erionit med meget lavt natriuminnhold, som fremstilles ved ammoniakutbyttning og av den kalsinerte typen. Av de ovennevnte molekylære siler vil type Y med meget lavt natriuminnhold, d.v.s. 0,15 vekt%, og utbyttet med ammoniak, være tilgjengelig under varemer-ket LY-Y82 fra Linde Division, Union Carbide Corporation, Danbury, CT,Mobil Oil Corporation, New York, NY, og andre kommersielle firmaer. I et hvert tilfelle må stabiliteten og holdbarheten på disse molekylære siler som et underlag prøves under reaksjonsbetingelsene, og det bør undersøkes hvorledes katalysatoren funksjonerer i annet trinns reaktor . Other zeolites are the potassium-type ELZ-L zeolite described in US PS 3,216,789, and the silicate compounds described in US PS 4,061,724. The latter has a pore dimension of approx. 6 Angstroms. Other substrates can e.g. be those described in GB PS 1 178 186, i.e. with a very low sodium content, i.e. usually less than 7 vol%, e.g. ELZ- -6, or ELZ-E-6, E-8 or E-10. Other substrates that can be used are mordenite and erionite with a very low sodium content, which are produced by ammonia extraction and of the calcined type. Of the above-mentioned molecular sieves, type Y with a very low sodium content, i.e. 0.15% by weight, and the yield with ammonia, be available under the trademark LY-Y82 from Linde Division, Union Carbide Corporation, Danbury, CT, Mobil Oil Corporation, New York, NY, and other commercial firms. In each case, the stability and durability of these molecular sieves as a substrate must be tested under the reaction conditions, and it should be investigated how the catalyst functions in the second stage reactor.

Fremgangsmåten for fremstilling av underlag som skal brukes i annet trinns reaktor er følgende. Zeolittekstru-dater med lavt natriuminnhold og ammoniumutbyttet, f.eks. The procedure for producing the substrate to be used in the second stage reactor is as follows. Zeolite extrudates with low sodium content and ammonium yield, e.g.

i form av pulvere eller sylindre, stjerner, ringer, kuler etc, eller ekstrudater med en størrelse på ca. 3 mm til 6 mm eller lignende, behandles med glyserol eller lignende polyhydroksyalkan- forbindelser, f.eks.delvis omsatte poly-hydroksyforbindelser så som heksahydroalkaner, ved først å impregnere de nevnte produkter i en reaktor som er lukket. Deretter, f.eks. om man bruker glyserol, oppvarmer man produktet og fjerner dekomponeringsprodukter fra pulv-rene eller produktet, ved temperaturer fra romstemperatur og opp til 265 eller 280°C, eller endog opptil 560°C, in the form of powders or cylinders, stars, rings, spheres etc., or extrudates with a size of approx. 3 mm to 6 mm or the like, is treated with glycerol or similar polyhydroxyalkane compounds, e.g. partially reacted polyhydroxy compounds such as hexahydroalkanes, by first impregnating the said products in a closed reactor. Then, e.g. if you use glycerol, you heat the product and remove decomposition products from the powders or the product, at temperatures from room temperature up to 265 or 280°C, or even up to 560°C,

hvor det skjer en reaksjon. Det reagerte underlaget blir så siktet, silt og avkjølt i en lukket beholder hvis temperaturen har vært brakt opp til 5 6 0°C. where a reaction occurs. The reacted substrate is then sieved, sieved and cooled in a closed container if the temperature has been brought up to 5 6 0°C.

Når det ovenfor beskrevne underlag er avkjølt, blir det impregnert med en katalysator med generell form K^S^ When the above-described substrate has cooled, it is impregnated with a catalyst of the general form K^S^

(empirisk), og denne katalysatoren er akseptabel, men ikke spesielt god for spalting. Skjønt katalysatoren er betegnet ved empirisk formel, så vil den spesielle fremgangsmåte som brukes for fremstillingen bestemme katalysatorens funksjon. Følgelig kan man fremstille forskjellige katalysatorer med samme empiriske formel, men med sterkt forskjellige egenskaper og forskjellige utgangsmaterialer som behandles vil gi forskjellige produkter. Denne katalysatoren som betegnes som katalysator C, fremstilles ved at man oppløser 6 mol KOH i 4,5 til 7,5 mol vann uten at (empirical), and this catalyst is acceptable but not particularly good for cracking. Although the catalyst is designated by an empirical formula, the particular method used for its manufacture will determine the catalyst's function. Consequently, one can prepare different catalysts with the same empirical formula, but with greatly different properties and different starting materials treated will give different products. This catalyst, designated as catalyst C, is prepared by dissolving 6 mol of KOH in 4.5 to 7.5 mol of water without

man anvender ytre oppvarming, hvoretter man tilsetter en mindre mengde av en alkanol, f.eks. 2 til 2,5 cm 3 metanol eller etanol pr mol KOH.Deretter tilsetter man 4 mol elementært svovel til den forutnevnte oppløsning som da vil reagere eksotermisk. Deretter tilsetter man en passende mengde svovel for justere katalysatoren til det forønskede svovelnivå, noe som skjer ved at man tilsetter ekstra svovel slik at det dannes et empirisk sulfid, d.v.s fra<I>^<S>,K^ S ^ ^ til K2S2 5'°9nerved inngår K2S5'avhengig av den forønskede produktsammensetning. For å external heating is used, after which a small amount of an alkanol is added, e.g. 2 to 2.5 cm 3 of methanol or ethanol per mol of KOH. 4 mol of elemental sulfur is then added to the aforementioned solution, which will then react exothermically. An appropriate amount of sulfur is then added to adjust the catalyst to the desired sulfur level, which occurs by adding additional sulfur so that an empirical sulfide is formed, i.e. from<I>^<S>,K^ S ^ ^ to K2S2 5 '°9nerved includes K2S5' depending on the desired product composition. In order to

få mer gass i produktet, bruker man mindre svovelmettede forbindelser. Hvis man ønsker mere væskekomponenter i produktet, bruker man mer svovelmettede forbindelser. to get more gas in the product, less sulfur-saturated compounds are used. If you want more liquid components in the product, you use more sulfur-saturated compounds.

En annen katalysator, d.v.s. katalysator D, fremstilles Another catalyst, i.e. catalyst D, is prepared

på følgende måte. Et mol KOH oppløses i 1,0 mol vann under kraftig røring. Deretter tilsetter man 2 ml metanol eller etanol umiddelbart etter at kaleluten er oppløst. Deretter tilsetter man 2/3 mol elementært svovel og det skjer da en kraft reaksjon. Katalysatoren justeres til det forønskede empiriske svovelinnhold ved å tilsette passende mengder svovel under ytterligere røring, d.v.s. 1/4 til 2/3 mol svovel i forhold til det empiriske svovelinnholdet i K2S, d.v.s. at fra 1/4 til 2/3 mol av oppløst svovel vil gi K^S1 5, mens 1/2 til 2/3 mol vil gi K2S2 Q etc, og her inngår andre passende fraksjoner. Katalysatoren kan således variere fra KnS„ . til K_S_ c eller endog opp til K»SC. in the following manner. One mol of KOH is dissolved in 1.0 mol of water under vigorous stirring. 2 ml of methanol or ethanol are then added immediately after the calyx has dissolved. Then 2/3 mol of elemental sulfur is added and a forceful reaction then occurs. The catalyst is adjusted to the desired empirical sulfur content by adding appropriate amounts of sulfur with further stirring, i.e. 1/4 to 2/3 mol of sulfur relative to the empirical sulfur content of K2S, i.e. that from 1/4 to 2/3 mol of dissolved sulfur will give K^S1 5, while 1/2 to 2/3 mol will give K2S2 Q etc, and here other suitable fractions are included. The catalyst can thus vary from KnS„ . to K_S_ c or even up to K»SC.

z 1 , 12.2. , D ^5 Katalysatorer med lavt svovelinnhold, f.eks. K2S^ er gode splittingskatalysatorer når de blandes med katalysator A, og er en god katalysator generellt for mindre belastende behandlinger av råolje. Denne katalysatoren er også en hydrogeneringskatalysator..Katalysator A vil vanligvis blandes med fra 3 til 25%, men typisk mindre enn 10 vekt% av katalysator D. z 1 , 12.2. , D ^5 Catalysts with a low sulfur content, e.g. K2S^ are good cracking catalysts when mixed with catalyst A, and are a good catalyst in general for less burdensome treatments of crude oil. This catalyst is also a hydrogenation catalyst.. Catalyst A will usually be mixed with from 3 to 25%, but typically less than 10% by weight of catalyst D.

Når katalysatoren er fremstilt, blir den vakuumfordampet til en strømmende suspensjon. Den blir så helt over det glyserolbehandlede og avkjølte ekstrudrat som beskrevet ovenfor,(d.v.s. hvis underlaget er blitt oppvarmet til 300°C eller høyere) under meget lavt vakuum, deretter rørt og tørket. Katalysatoren blir så siktet når den er tørr, Once the catalyst is prepared, it is vacuum evaporated into a flowing suspension. It is then poured over the glycerol-treated and cooled extrudate as described above (i.e. if the substrate has been heated to 300°C or higher) under very low vacuum, then stirred and dried. The catalyst is then sifted when dry,

og deretter ført inn i annet trinns reaktor som er renset for luftoksygen, når den skal brukes som en hydrogenerings-katalysator. and then fed into the second-stage reactor, which is cleaned of atmospheric oxygen, when it is to be used as a hydrogenation catalyst.

En annen fremgangsmåte for å beskytte underlaget, hvis et glyserolbehandlet underlag er oppvarmet til mellom 260°C Another method of protecting the substrate, if a glycerol-treated substrate is heated to between 260°C

og et dekomponerings punkt (noe som indikerer ved en betydelig nedsettelse av det flytende kondensat som oppsamles) and a decomposition point (which indicates a significant reduction in the liquid condensate that is collected)

er av den ovenfor beskrevne katalysatorsuspensjon, tilsettes og karret dekkes og oppvarmes til minst 440°C, d.v.s opp til 560°C. I et hvert tilfelle vil katalysatoren bli kalsi-nert over den temperatur ved hvilken den brukes. is of the catalyst suspension described above, is added and the vessel is covered and heated to at least 440°C, i.e. up to 560°C. In each case, the catalyst will be calcined above the temperature at which it is used.

En annen fremgangsmåte er å blande glyserol, d.v.s. opp til 88 ml glyserol til ca. 1 mol av en katalysator i oppløsning, eller ved å blande de ovennevnte katalysatorblandinger med glyserol. Blandingen av glyserol og katalysatorer oppvarmes for å drive av vannet og/eller alkoholen, hvorved man får en glyseroloppløsning av katalysatoren. Temperaturen drives så opp til 190°C. Blandingen helles så over underlaget og under røring oppvarmes den til minst 450°C, eller endog opp til 560°C. Den bårede katalysator vil da ha en meget ube-hagelig lukt. Den må fremstilles under lukket, godt isolert betingelser. Another method is to mix glycerol, i.e. up to 88 ml of glycerol to approx. 1 mol of a catalyst in solution, or by mixing the above-mentioned catalyst mixtures with glycerol. The mixture of glycerol and catalysts is heated to drive off the water and/or alcohol, whereby a glycerol solution of the catalyst is obtained. The temperature is then driven up to 190°C. The mixture is then poured over the substrate and, while stirring, it is heated to at least 450°C, or even up to 560°C. The supported catalyst will then have a very unpleasant smell. It must be manufactured under closed, well-insulated conditions.

For bruk i en første trinns reaktor på ca. 4 liter sammen med en annen trinns reaktor, kan man tilsette ca. 2/3 mol av det bårede katalysator (K basis) til den andre reaktoren. Således kan f.eks. en aluminiumoksydbåret (empirisk) For use in a first stage reactor of approx. 4 liters together with a second-stage reactor, you can add approx. 2/3 mol of the supported catalyst (K base) to the second reactor. Thus, e.g. an alumina-borne (empirical)

katalysator tilsettes den annen trinns reaktor. catalyst is added to the second stage reactor.

En annen katalysator, d.v.c.katalysator E, er en ikke-båret eller båret katalysator som er i stand til å nedsette molekylstørrelsen på produktet fra første trinns reaktor (eller når den brukes i annet trinns reaksjon. Katalysator E kan fremstilles ved å tilsette et tørket KHS pulver Another catalyst, i.e. catalyst E, is an unsupported or supported catalyst capable of reducing the molecular size of the product from the first stage reactor (or when used in the second stage reaction. Catalyst E can be prepared by adding a dried KHS powder

eller suspensjon i passende molporsjoner (basert på den forønskede molekylstørrelse på produktet) til en hver av de ovenfor beskrevne reagensblandinger, d.v.s. A,B,C eller D. Man kan enten bruke bårete eller ubårete former av katalysatoren. D.v.s. at man tilsetter fra 1,5 til 1,3 mol på molar basis av K av nevnte KHS til f.eks. K2S (empirisk) sulfid eller K„S1 (empirisk) , og molekylstørrelsen på produktet vil avta under disse tilsetninger av KHS. or suspension in appropriate molar portions (based on the desired molecular size of the product) to each of the above-described reagent mixtures, i.e. A, B, C or D. You can either use supported or unsupported forms of the catalyst. I.e. that one adds from 1.5 to 1.3 mol on a molar basis of K of said KHS to e.g. K2S (empirical) sulfide or K„S1 (empirical), and the molecular size of the product will decrease under these additions of KHS.

Når fremgangsmåten gjennomføres med disse bårete katalysatorer i annet trinns reaktor, så bør man utføre passende justeringer, f.eks.med K^ ^ller ^S^^ 5 for å få mer hydrogenering, mens K2S2gir større molekyler ( også mer destillat på mindre gass). Disse reaksjoner utføres i temp-eraturområder fra 113 til 440°C. Lignende katalysatorjuster-inger kan utføres i andre reaktorer, d.v.s. når man bruker flere enn en annet trinns reaktor 17 eller 117. When the procedure is carried out with these supported catalysts in the second stage reactor, appropriate adjustments should be made, e.g. with K^ ^ller ^S^^ 5 to get more hydrogenation, while K2S2 gives larger molecules (also more distillate on less gas ). These reactions are carried out in temperature ranges from 113 to 440°C. Similar catalyst adjustments can be made in other reactors, i.e. when using more than one second stage reactor 17 or 117.

I et hvert tilfelle vil første trinns reaksjon bli gjennom-ført med en nærere spesifisert reagens for derved å oppnå den forønskede grad av spalting av de mer bestandige og umedgjørlige komponenter, d.v.s. rester av en råolje, en ORA-fraksjon og da spesielt asfaltener. I en parallellbehandling vil de ikke omsatte umedgjørlige forbindelser så behansles katalytisk for å oppnå en videre grad av spalting. Den totale kombinasjon i prosessen i videre trinn, d.v.s. eventuelt et annet, tredje, fjerde etc. trinn, vil være avhengig av første trinns reaksjon og hvor store mengder In each case, the first step reaction will be carried out with a more closely specified reagent in order to thereby achieve the desired degree of cleavage of the more resistant and irreducible components, i.e. residues of a crude oil, an ORA fraction and especially asphaltenes. In a parallel treatment, the unreacted irreducible compounds will then be treated catalytically to achieve a further degree of cleavage. The total combination in the process in further stages, i.e. possibly a second, third, fourth etc. step, will depend on the reaction of the first step and how large the quantities are

man fjerner av uomsatte bestanddeler. unreacted components are removed.

Den mengde av katalysator som avsettes på underlaget er The amount of catalyst that is deposited on the substrate is

fra 4M av katalysatoren (K basis) til ca. 0,5M eller kan være så lav som 0,1M (K basis) pr 500 cm 3 av underlaget. from 4M of the catalyst (K basis) to approx. 0.5M or can be as low as 0.1M (K basis) per 500 cm 3 of the substrate.

En annen basis som ikke er helt ut identisk, er at katalysatormengden er ca. 20 g pr 300 cm3 underlag, men kan variere fra 3 eller 5 g reagens pr 100 cm3 underlag til ca. 25 til 30 g pr 100 cm3 underlag. Another basis that is not completely identical is that the amount of catalyst is approx. 20 g per 300 cm3 substrate, but can vary from 3 or 5 g reagent per 100 cm3 substrate to approx. 25 to 30 g per 100 cm3 substrate.

Vanadiummetallet kan fjernes fullstendig fra petroleums-utgangsmaterialet, og det tyngste produktet kan inneholde i alt vesentlig alt vanadium. Hvis man gjennomfører reaksjonen med de foreliggende katalysatorer, så vil vanadium bare kunne påvises i meget små mengder eller ikke i det'hele tatt i bunnfraksjonen fra reaktor 2, d.v.s. produkt 18. Fjerningen av nikkel lettes hvis noe av reagensen er tilstede i hydrosulfidformen. Det skjer ingen reaksjon mellom alkalimetallsulfider og nikkelsulfider, men det er en oppløselighetsreaksjon i et nærvær av alkalimetall-hydrosulfider og nikkelsulfider. Nikkel (og jern) danner komplekser så som ferriter med alkalimetallsulfider - hydrosulfider. Disse komplekser blir umiddelbart hydroly-sert i flytende vann og vil danne et bunnfall av jern eller nikkel hydroksyder. I flytende vann vil vanadiumkomplekset med katalysatoren være lett oppløselig og stabilt. Jern vil normalt være tilstede i restene etter destillasjons-bestemmelser, i mengder på mellom 3 og 5 ppm, men mengden vil selvsagt være avhengig av mengdene i de opprinnelige utgangsmaterialer. The vanadium metal can be completely removed from the petroleum starting material, and the heaviest product can contain substantially all of the vanadium. If the reaction is carried out with the available catalysts, then vanadium will only be detectable in very small amounts or not at all in the bottom fraction from reactor 2, i.e. product 18. The removal of nickel is facilitated if some of the reagent is present in the hydrosulphide form. No reaction occurs between alkali metal sulfides and nickel sulfides, but there is a solubility reaction in the presence of alkali metal hydrosulfides and nickel sulfides. Nickel (and iron) forms complexes such as ferrites with alkali metal sulphides - hydrosulphides. These complexes are immediately hydrolysed in liquid water and will form a precipitate of iron or nickel hydroxides. In liquid water, the vanadium complex with the catalyst will be easily soluble and stable. Iron will normally be present in the residues after distillation determinations, in amounts of between 3 and 5 ppm, but the amount will of course depend on the amounts in the original starting materials.

Vanligvis vil katalysatorene for annet og ytterligere trinns reaksjon være hydrosulfider og sulfider, d.v.s. monosulfider og polysulfider av elementene i gruppe 1A i det periodiske system som er forskjellig fra hydrogen, og de kan fremstilles fra en alkanoloppløsning som er beskrevet ovenfor. Typically, the catalysts for the second and further stage reaction will be hydrosulfides and sulfides, i.e. monosulfides and polysulfides of the elements of Group 1A of the periodic table other than hydrogen, and they can be prepared from an alkanol solution as described above.

Skjønt man for det ovenfor angitte formål kan bruke Although for the purpose stated above you can use

natrium, kalium, rubidium og lisium, så vil det vanligvis være mest fordelaktig å bruke natrium og kalium. Av disse to er kalium å foretrekke. Skjønt rubidiumforbindelser er akseptable, så vil rubidium sammen med lisium ikke være fordelaktig å bruke på grunn av prisen. I første trinns reaktor kan imidlertid rubudium være meget fordelaktig i en blanding av rubidium, kalium og natrium i følgende mengdeforhold: 14% rubidium, 26% kalium og 60% natrium-sulfider, basert på det elementære metall pr vekt. Forholds-området for den forannevnte blandingen er 1:1,5-2,5:3.5-4,5, henholdsvis, men disse sammensetninger må fremstilles på samme måte som angitt for katalysator A. De anvendte katalysatorer er vanligvis i form av hydrater, men en mindre mengde av katalysatoren er tilsynelatende i form av et alkanolat (hydratanalogt) d.v.s. opp til 15%, men vanligvis mindre enn 10% eller endog mindre enn 5%. Alkalimetall-tionater er også tilstede som mellomprodukter. Hydratet (og alkanolater) av disse forbindelsene er meget komplekse og underkastes en rekke overganger under oppstartingen av reaksjon. Det synes som om et nærvær av blandete hydrater og alkanolater er nødvendige for å oppnå de beste resultater. Det har ikke vært gjort noe forsøk på å undersøke hvorledes disse overganger skjer, eller hvorledes den virkelige struk-turen er under de angitte reaksjonsbetingelser for sulfider, hydrater, alkanolater,tionater eller blandinger av disse forbindelser. Det er imidlertid tilstrekkelig å kunne angi at den tilsatte katalysator kan være en blanding av en rekke hydrater og/eller alkanolater, eller en autetisk blanding av forskjellige hydrater og/eller alkanolater, men i et hvert tilfelle må den angitte spaltingskatalysator brukes på de mer bestandige forbindelser. sodium, potassium, rubidium and lysium, then it will usually be most beneficial to use sodium and potassium. Of these two, potassium is preferable. Although rubidium compounds are acceptable, rubidium with lysium would not be advantageous to use due to cost. In the first stage reactor, however, rubidium can be very advantageous in a mixture of rubidium, potassium and sodium in the following proportions: 14% rubidium, 26% potassium and 60% sodium sulphides, based on the elemental metal per weight. The ratio range for the aforementioned mixture is 1:1.5-2.5:3.5-4.5, respectively, but these compositions must be prepared in the same way as indicated for catalyst A. The catalysts used are usually in the form of hydrates, but a smaller amount of the catalyst is apparently in the form of an alkanolate (hydrate analogue) i.e. up to 15%, but usually less than 10% or even less than 5%. Alkali metal thionates are also present as intermediates. The hydrate (and alkanolates) of these compounds are very complex and undergo a number of transitions during the initiation of the reaction. It appears that a presence of mixed hydrates and alkanolates is necessary to obtain the best results. No attempt has been made to investigate how these transitions occur, or how the real structure is under the stated reaction conditions for sulphides, hydrates, alkanolates, thionates or mixtures of these compounds. However, it is sufficient to be able to state that the added catalyst can be a mixture of a number of hydrates and/or alkanolates, or an euthetic mixture of different hydrates and/or alkanolates, but in each case the specified cleavage catalyst must be used on the more resistant connections.

På lignende måte vil det under reaksjonen være en indre omdannelse av de svovelholdige forbindelsene av sulfidene, og det er ikke gjort noe forsøk på å beskrive denne indre omdannelse.. Hvis imidlertid som nevnt ovenfor, tilførsels-materialet til første trinn inneholder betydelige mengder av bestandige komponenter, d.v.s. asfaltener av forskjellig molekylstørrelse, harpikser og oljer så som suspenderte oljer, d.v.s. mer enn 50 vekt%, og heri kan inngå opptil 95% av en fraksjon som koker over 537,7°C, In a similar way, during the reaction there will be an internal transformation of the sulphur-containing compounds of the sulphides, and no attempt has been made to describe this internal transformation. components, i.e. asphaltenes of different molecular size, resins and oils such as suspended oils, i.e. more than 50% by weight, and this may include up to 95% of a fraction that boils above 537.7°C,

så er det nødvendig at man i første trinns reaktorer i det minste har en del av den spesifikke katalysator A then it is necessary that in first stage reactors you have at least a part of the specific catalyst A

slik den er definert ovenfor. Etter hvert som prosents-satsen av de mer bestandige forbindelser i utgangsmaterialet avtar, jo mindre trenger man å bruke av katalysator A. Også for tilførselsmaterialet 12a er det anbefalt å as defined above. As the percentage of the more stable compounds in the starting material decreases, the less catalyst A needs to be used. Also for the feed material 12a, it is recommended to

bruke katalysator A. Denne katalysator kan også tilsettes andre katalysatorsammensetninger avhengig av de forønskede bindinger man ønsker å spalte (slik dette kan karakteriseres ved produktets API-tall, viskositet, etc), uten at man får for sterk gassproduksjon. For nr.1 bunnfraksjonen, d.v.s. strøm 12a, så er det foretrukne reaksjonskar en kokende sjiktreaktor, eller en rørt bur eller kurvereaktor, skjønt man kan bruke en fluidiserende sjiktreaktor eller en fast sjiktreaktor. En annen katalysator for tilførsel 12a er katalysator B med 5 vekt% (på elementær K-basis) av KHS eller erstattet i de samme mengder med opp til 95% av katalysator A. Rekkefølgen for katalysen for bindingsopp-spalting av mer bestandige forbindelser er følgende: Katalysator A (etanolfremstilte forbindelser); katalysator use catalyst A. This catalyst can also be added to other catalyst compositions depending on the desired bonds that you want to split (as this can be characterized by the product's API number, viscosity, etc.), without too much gas production. For No. 1 bottom fraction, i.e. stream 12a, then the preferred reaction vessel is a boiling bed reactor, or a stirred cage or curve reactor, although a fluidizing bed reactor or a fixed bed reactor can be used. Another catalyst for feed 12a is catalyst B with 5% by weight (on an elemental K basis) of KHS or replaced in the same amounts with up to 95% of catalyst A. The order of the catalysis for bond cleavage of more resistant compounds is as follows : Catalyst A (ethanol-made compounds); catalyst

A (metanolfremstilte forbindelser); Katalysator A (etanol-metanolfremstilte forbindelser); Katalysator A + B (blanding av 50% eller mer av katalysator A på K-basis mol); Katalysator D; katalysator E (ca. 1/3 mol tilsatt KHS); katalysator B, og til slutt katalysator C. Selvagt vil økende mengder av KHS til katalysatorene øke deres krakkings-evne. A (methanol-made compounds); Catalyst A (ethanol-methanol prepared compounds); Catalyst A + B (mixture of 50% or more of Catalyst A on a K basis mole); Catalyst D; catalyst E (about 1/3 mol added KHS); catalyst B, and finally catalyst C. Of course, increasing amounts of KHS to the catalysts will increase their cracking ability.

Rekkefølgen med hensyn til katalyse for hydrogenering er følgende: % katalysator A + KOHpå molar basis, så tilsatt den andre halvparten av katalysatoren A (meget eksotermisk hydrogeneringsreaksjoner); katalysator C med KHS blanding (basert på den nødvendige grad av spaltning); katalysator The order of catalysis for hydrogenation is as follows: % catalyst A + KOH on a molar basis, then added the other half of catalyst A (highly exothermic hydrogenation reactions); catalyst C with KHS mixture (based on the required degree of cleavage); catalyst

B + A (50% eller mer av katalysator B på K mol basis), og katalysator B. B + A (50% or more of catalyst B on a K mol basis), and catalyst B.

Det skal understrekes at de ovennevnte diskusjoner og be-skrivelser så vil de forskjellige karbonholdige utgangsmaterialer og deres komponenter bli betegnet som bestandige på basis av hva som har vært vanlig tidligere. Som en sammen-ligning kan det angis at foreliggende fremgangsmåte utføres ved lavere temperaturer og lavere trykk, og er i stand til å omdanne alle tidligere kjente bestandige forbindelser med stor fordel og med stor letthet. Ettersom karbonholdige utgangsmaterialer og deres komponenter imidlertid har forskjellige "bestandig" natur i følge den foreliggende fremgangsmåte, d.v.s. at parafinen er de mest bestandige mens asfaltener og aromatiske forbindelser ikke er særlig bestandige, så bygger foreliggende oppfinnelse på at foreliggende fremgangsmåte i en passe rekkefølge ved hjelp av passende katalysator kan behandle alle komponenter i disse karbonholdige utgangsmaterialer, og at fremgangsmåten erkarakterisert vedat man oppnår utbytter som tidligere var uoppnåelige når man behandlet disse karbonholdige utgangsmaterialer. It should be emphasized that in the above discussions and descriptions the various carbonaceous starting materials and their components will be termed permanent on the basis of what has been common in the past. As a comparison, it can be stated that the present method is carried out at lower temperatures and lower pressures, and is capable of converting all previously known stable compounds with great advantage and with great ease. However, since carbonaceous starting materials and their components have different "permanent" natures according to the present process, i.e. that paraffins are the most resistant, while asphaltenes and aromatic compounds are not particularly resistant, the present invention is based on the fact that the present method can treat all components of these carbonaceous starting materials in a suitable order with the help of a suitable catalyst, and that the method is characterized by obtaining yields which were previously unattainable when treating these carbonaceous starting materials.

I de følgende eksempler er det beskrevet forskjellige reaksjoner. Oppfinnelsen er ikke begrenset til de angitte eksempler som kun er gitt for å illustrere oppfinnelsens anvendbarhet. In the following examples, different reactions are described. The invention is not limited to the specified examples which are only given to illustrate the applicability of the invention.

Eksempel 1 Example 1

En asfalten med høyt mykningspunkt på 132,2°C slik denne er beskrevet i det etterfølgende, og av en oppløsnings- middelekstrahert type, ble behandlet med den følgende reagens for fremstilling av produkt A. Katalysatoren var katalysator A som breskrevet tidligere. Når produktet fra første trinns behandlete asfaltener ble omsatt i annet trinn, ble produktet identifisert som B. Annet trinns katalysator var den samme som i første trinn. Ingen av katalysatorene var plassert på et inert underlag. An asphaltene with a high softening point of 132.2°C as described below, and of a solvent-extracted type, was treated with the following reagent to produce product A. The catalyst was catalyst A as described earlier. When the product from the first stage treated asphaltenes was reacted in the second stage, the product was identified as B. The second stage catalyst was the same as in the first stage. None of the catalysts were placed on an inert substrate.

132,2°C - mykningspunkt 132.2°C - softening point

§ Aromatiske forbindelser og olefiner ble ikke klart skillt i kolonnen, noe som skyldes en tung fraksjon som ble destillert over 315,5°C. § Aromatic compounds and olefins were not clearly separated in the column, which is due to a heavy fraction that was distilled above 315.5°C.

De ovennevnte data indikerer klart en betydelig forbedring med hensyn til produktenes tetthet og viskositet, en drama-tisk økning av hydrogeninnholdet og en betydelig fjerning av de tilstedeværende metaller fra de senere fraksjoner. The above data clearly indicate a significant improvement with regard to the density and viscosity of the products, a dramatic increase in the hydrogen content and a significant removal of the metals present from the later fractions.

De følgende eksempler viser de oppnådde resultater. Utgangsmaterialet var oppløsningsmiddelekstraherte asfaltener av den typen som er definert ovenfor, og i eksempel 1. The following examples show the results obtained. The starting material was solvent-extracted asphaltenes of the type defined above and in Example 1.

Alle forsøk ble utført på produksjonsbasis i en rørt tank-reaktor. Reaktoren hadde en diameter på 15,8 cm og en høyde på 25 cm. Den var utstyrt med en rører og en dampdusj. All experiments were carried out on a production basis in a stirred tank reactor. The reactor had a diameter of 15.8 cm and a height of 25 cm. It was equipped with a stirrer and a steam shower.

En dampgenerator, som var forbundet med vanlig drikkevann dannet damp ved 2,58 kg/cm2. Dampen ble ført gjennom et rør med indre diameter på 9,5 mm til nevnte dusj og ble tilført ved atmosfærisk trykk. Imidlertid kan reaktoren anvende trykk fra2atmosfære til 5 atmosfærer eller andog høyere, alt etter behov. A steam generator, which was connected to ordinary drinking water, produced steam at 2.58 kg/cm2. The steam was passed through a pipe with an inner diameter of 9.5 mm to said shower and was supplied at atmospheric pressure. However, the reactor can use pressures from 2 atmospheres to 5 atmospheres or even higher, as needed.

Selv dusjhodet hadde en diameter på 8,9 cm og hadde en rekke hull, som rettet dampen oppover. Dusjen var plassert i bunnen av reaktoren. Even the shower head had a diameter of 8.9 cm and had a series of holes, which directed the steam upwards. The shower was located at the bottom of the reactor.

Den ble anvendt en rører i reaktoren når man brukte katalysatorer uten inert underlag. Motoren var plassert direkte over reaktoren. Over reaktoren hadde man en pakning som røreaksen gikk igjennom. Røreren var av en dobbelttype, og utstyrt med bøyde blader. Røreren kan imidlertid erstattes med kurver hvor man har plassert en båret katalysator slik dette er beskrevet tidligere. I dette tilfelle plasserte man 4 kurver inneholdende den bårete katalysator på selve røreaksen. Kurvene og røreaksen hadde en total diameter på ca. 15,8 cm. Kurvene var 15 cm høye og hadde en tykkelse på 1,25 cm. Den umonterte kurven, er et rektangel med en dypdepå 1,25 cm. A stirrer was used in the reactor when catalysts without an inert substrate were used. The engine was located directly above the reactor. Above the reactor there was a gasket through which the stirring axis passed. The stirrer was of a double type, and fitted with bent blades. However, the stirrer can be replaced with baskets where a supported catalyst has been placed as described earlier. In this case, 4 baskets containing the supported catalyst were placed on the stirring axis itself. The baskets and stirring axis had a total diameter of approx. 15.8 cm. The baskets were 15 cm high and had a thickness of 1.25 cm. The unassembled basket is a rectangle with a deep deposit 1.25 cm.

Gjennom den ovennevnte pakning på toppen av reaktoren går Through the above packing on top of the reactor goes

det også et stigerør som leder ut destillater fra reaktoren, there also a riser that leads out distillates from the reactor,

et trykkutjevningsrør som innbefatter en ventil som åpner seg ved et trykk på 2,15 kg pr cm2, og et uttaksrør for uttak av reaktorens innhold. Ovennevnte trykkutjevningsrør kan også brukes for å fylle reaktoren med fast utgangsmateriale. a pressure equalization tube which includes a valve that opens at a pressure of 2.15 kg per cm2, and a withdrawal tube for withdrawal of the reactor's contents. The above-mentioned pressure equalization tubes can also be used to fill the reactor with solid starting material.

Vanligvis vil det være plassert to termokupler på toppen av reaktoren. Den ene termokuppelen måler temperaturen i den nedre del av reaktoren, mens den øvre termokuppel måler temperaturen i den øvre halvdel av reaktoren. Usually two thermocouples will be placed on top of the reactor. One thermodome measures the temperature in the lower part of the reactor, while the upper thermodome measures the temperature in the upper half of the reactor.

Stigerøret består av en ledning som er ca. 22,5 cm høyt og The riser consists of a wire that is approx. 22.5 cm high and

har en indre diameter på 18 mm. has an inner diameter of 18 mm.

Annet trinns reaktor er et rør med en indre diameter på 3,25 cm og en lengde på 30 cm. Reaktorens kapasitet er 347 ,5 cm3. Denne reaktoren er utstyrt med tre varmeelementer. En termokuppel kontrollerer hver av varmeelementene gjennom kontroll-anordninger som er plassert på en bærbar anordning. The second stage reactor is a tube with an inner diameter of 3.25 cm and a length of 30 cm. The reactor's capacity is 347.5 cm3. This reactor is equipped with three heating elements. A thermodome controls each of the heating elements through control devices placed on a portable device.

Gasser og damper går opp igjennom annet trinns reaktor og føres så ned gjennom en 40 cm's lang glassboblekjøler. Denne kjøleren er ikke vannavkjølt. Gases and vapors go up through the second stage reactor and are then led down through a 40 cm long glass bubble cooler. This cooler is not water cooled.

Den første kjøleren er plassert vertikalt og bunnen av kjøleren er knyttet til en 500 cm3 oppsamlingskolbe. Kolben holdes normalt på 2 4 0°C ved hjelp av en varmekappe. Bunnen av kolben har en glasshane for oppsamling av produkt. The first cooler is placed vertically and the bottom of the cooler is connected to a 500 cm3 collecting flask. The flask is normally kept at 240°C using a heating jacket. The bottom of the flask has a glass tap for collecting product.

En annen kjøler er også påsatt den ovennevnte kolbe og er parallell med første kjøler. Den andre.kjøleren er ikke vann-avkjølt. Den andre kjøleren er også en glasskjøler med kjøle-områder av bobletypen. Another cooler is also attached to the above-mentioned flask and is parallel to the first cooler. The second cooler is not water-cooled. The second cooler is also a glass cooler with bubble-type cooling areas.

Det nedad rettede røret fra den andre kjøleren er forbundet med en vannavkjølt kjøler. Denn vannavkjølte kjøleren er plassert vertikalt og ca. 45 cm lang, og er plassert på The downwardly directed pipe from the second cooler is connected to a water-cooled cooler. The water-cooled cooler is placed vertically and approx. 45 cm long, and is placed on

toppen av en uoppvarmet -liters kolbe som er utstyrt med en glasshane i bunnen. En parallell vertikal vannavkjølt kjøler er også plassert på denne kolben. En annen vannavkjølt kjøler er plassert direkte over denne kjøleren. top of an unheated -liter flask fitted with a glass stopcock at the bottom. A parallel vertical water-cooled cooler is also located on this flask. Another water-cooled cooler is located directly above this cooler.

Den vannavkjølte kjøleren på toppen er utstyrt med en 30 cm lang ledning som går skrått oppover. Denne ledning har en indre diameter mellom 12 og 18 mm. Denne ledningen er forbundet med isavkjøler. The water-cooled cooler on the top is equipped with a 30 cm long cable that runs diagonally upwards. This wire has an inner diameter between 12 and 18 mm. This line is connected to the ice cooler.

Isavkjøleren er et dobbeltvegget kar av den type som vanligvis brukes for å oppfange damper for at disse ikke skal føres inn i en vakuumpumpe. Den sentrale del av karet er fyllt med en vann - isblanding, mens gasser og damper føres igjennom den ytre delen. Gassene og dampene føres inn i bunnen av karet og går ut på toppen. Bunnen av karet inneholder et oppsamlingskar på 50 cm3. Dette oppsamlingskaret er også utstyrt med en glasshane for fjerning av produkt. The ice cooler is a double-walled vessel of the type usually used to collect vapors so that these are not fed into a vacuum pump. The central part of the vessel is filled with a water - ice mixture, while gases and vapors are passed through the outer part. The gases and vapors are fed into the bottom of the vessel and exit at the top. The bottom of the vessel contains a collection vessel of 50 cm3. This collection vessel is also equipped with a glass tap for removing product.

De gjenværende gasser og damper sendes til en annen kjøler av samme type som iskjøleren. Denne kjøleren blir avkjølt ved hjelp av en blanding av fast karbondioksyd og 2-propanol. Produktet blir igjen oppsamlet i et 50 cm3<1>s kar under kjøler-en, og oppsamlingskaret er igjen utstyrt med en glasshane. The remaining gases and vapors are sent to another cooler of the same type as the ice cooler. This cooler is cooled using a mixture of solid carbon dioxide and 2-propanol. The product is again collected in a 50 cm3<1>s vessel under the cooler, and the collection vessel is again equipped with a glass tap.

De gjenværende gasser og damper blir så vasket i en oppløs-ning av kaliumhydroksyd. Denne oppløsningen inneholder 6 mol KOH oppløst i 360 ml vann. Gassene bli så målt av de sendes igjennom en gassmåler. Etter denne målingen blir prvene peri-odevis oppsamlet og utoppsamlede gasser føres ut til atmos-færen . The remaining gases and vapors are then washed in a solution of potassium hydroxide. This solution contains 6 mol of KOH dissolved in 360 ml of water. The gases are then measured by passing them through a gas meter. After this measurement, the samples are periodically collected and collected gases are released into the atmosphere.

I de følgende forsøk ble 1300 gr faste asfaltener utveiet In the following experiments, 1300 g of solid asphaltenes were weighed out

og knust til en størrelse slik at de kunne tilsettes reaktoren. Flytende eller fast katalysator beskyttet mot oksygen, and crushed to a size so that they could be added to the reactor. Liquid or solid catalyst protected from oxygen,

ble så tilsatt reaktoren som på forhånd var renset med helium. Ca. 40 gr teoretisk vannfri katalysator A ble så tilsatt reaktoren. was then added to the reactor which had previously been purged with helium. About. 40 g of theoretical anhydrous catalyst A was then added to the reactor.

Den andre reaktoren ble fyllt under de samme forsiktighets-regler, vanligvis med ca. 300 cm3 av en båret katalysator. The second reactor was filled under the same precautionary rules, usually with approx. 300 cm3 of a supported catalyst.

Den andre reaktoren ble oppvarmet for å drive ut vannet i The second reactor was heated to drive out the water in it

både zeolitten og katalysatoren. both the zeolite and the catalyst.

Etter at vanninnholdet i den andre reaktoren var blitt redusert ved temperaturen hevet til ca. 300°C, så ble den primære reaktoren oppvarmet. After the water content in the second reactor had been reduced at the temperature raised to approx. 300°C, then the primary reactor was heated.

Oppløsningsmiddelekstraherte asfaltener har et smeltepunkt på mellom 93,3 og 204,4°C. Smeltepunktet bestemmer den spesielle form av asfaltener som kan anvendes. Solvent-extracted asphaltenes have a melting point between 93.3 and 204.4°C. The melting point determines the particular form of asphaltenes that can be used.

Etter at man hadde oppnådd tilstrekkelig temperatur til at asfaltenene smeltet i den primære reaktoren, ble røreren slått på. Normalt ble røreren i begynnelsen kjørt med 30 til 60 omdreininger pr minutt. After sufficient temperature had been reached for the asphaltenes to melt in the primary reactor, the stirrer was turned on. Normally, the stirrer was initially driven at 30 to 60 revolutions per minute.

Damp ble normalt tilført når temperaturen i den første reaktoren nådde ca. 220°C. På dette tidspunkt var temperaturen i annet trinns reaktor kommet opp på ca. 424°C. Steam was normally supplied when the temperature in the first reactor reached approx. 220°C. By this time, the temperature in the second-stage reactor had risen to approx. 424°C.

Helium ble normalt ført igjennom dusj eller spredehode før man tilførte systemet damp for å holde sprederhullene klare og systemet fritt for oksygen. Heliumet ble tilført i en mengde på 220 cm3 pr. minutt. Helium was normally passed through a shower or spreader head before adding steam to the system to keep the spreader holes clear and the system free of oxygen. The helium was supplied in a quantity of 220 cm3 per minute.

Eksempel 2 Example 2

1300 gr oppløsningsmiddelekstrahert asfaltener ble redusert til en størrelse slik at materialet kunne føres . inn gjennom åpningen på toppen av reaktoren, som hadde en diameter på 1,300 gr of solvent-extracted asphaltenes were reduced to a size so that the material could be fed. into through the opening at the top of the reactor, which had a diameter of

ca. 2,5 cm. Asfaltenene ble ikke oppvarmet, men tilsatt reaktoren i fast form. Etter tilsetningen ble reaktoren renset med helium. about. 2.5 cm. The asphaltenes were not heated, but added to the reactor in solid form. After the addition, the reactor was purged with helium.

Katalysatoren var en annen versjon av katalysator A som ble fremstilt på følgende måte. Den tidligere beskrevne oppløsn-ingen av KOH ble tilsatt en oppløsning av 1 mol KHO oppløst i 30 cm3 vann, hvoretter oppløsningen ble mettet med hydrogensulfid. Oppløsningen skilte seg i to lag, ca. 1/3's topplag og et 2/3's bunnlag. Lagene ble skilt og tørket hvoretter de to delene igjen ble blandet. Blandingen kan utføres i det samme mengdeforhold som når lagene ble fremstilt (noe som var tilfelle i dette eksempel) eller mengden av de to katalysatorene kan varieres. Katalysatoren kan også ved blanding på nytt bli oppløst eller dispergert for avsetning på et underlag. The catalyst was another version of catalyst A which was prepared as follows. The previously described solution of KOH was added to a solution of 1 mol of KHO dissolved in 30 cm3 of water, after which the solution was saturated with hydrogen sulphide. The solution separated into two layers, approx. 1/3's top layer and a 2/3's bottom layer. The layers were separated and dried after which the two parts were again mixed. The mixture can be carried out in the same quantity ratio as when the layers were prepared (which was the case in this example) or the quantity of the two catalysts can be varied. The catalyst can also be dissolved or dispersed by mixing again for deposition on a substrate.

I en teoretisk vannfri tilstand veide katalysatoren ca. 40 gr. In a theoretical anhydrous state, the catalyst weighed approx. 40 gr.

Annet trinns reaktor ble tilsatt en zeolittbåret katalysator under sammensetningen av apparatet. Denne reaktoren inneholdt ca. 300 gr underlag og katalysatoren. Zeolitten var en L2-Y82 zeolitt, mens katalysatoren var katalysator D, d.v.s.<K>2<S>15(emPirisk) for å bedre hydrogeneringen av det spaltede produkt. Ved oppstartningen er det nødvendig at den andre reaktoren holder minst 175°C før man starter den primære reaktoren. A zeolite-supported catalyst was added to the second-stage reactor during the assembly of the apparatus. This reactor contained approx. 300 gr substrate and the catalyst. The zeolite was an L2-Y82 zeolite, while the catalyst was catalyst D, i.e.<K>2<S>15(emPirisk) to improve the hydrogenation of the cleaved product. At start-up, it is necessary for the second reactor to hold at least 175°C before starting the primary reactor.

Første trinns reaktor ble så oppvarmet. Bare bunndelen av reaktoren ble oppvarmet, mens den øvre toppen ikke ble oppvarmet. Ved 220°C tilsatte man en mindre mengde damp til reaktoren gjennom bunnsprederhodet. The first stage reactor was then heated. Only the bottom part of the reactor was heated, while the upper top was not heated. At 220°C, a small amount of steam was added to the reactor through the bottom spreader head.

Ved ca. 320°C fikk man i bunnen av første trinns reaktor en langsom produksjon av hydrokarbonprodukt som kondenserte seg i kolben under de to vannavkjølte kjølerene. Dette produkt var imidlertid mye tyngre enn det produkt som ble oppnådd ved prosesstemperaturene, d.v.s. i området fra 390 til 424°C. At approx. At 320°C, a slow production of hydrocarbon product was obtained at the bottom of the first stage reactor, which condensed in the flask below the two water-cooled coolers. However, this product was much heavier than the product obtained at the process temperatures, i.e. in the range from 390 to 424°C.

Da temperaturen i første trinns reaktor hadde nådd 360°C var det en betydelig forbedring med hensyn til produksjonshastig-het. Reaksjonen ble eksotermisk og steg rakst opp til 415°C, og holdt seg på dette nivå. Denne temperatur ble så holdt i bunnen av reaktoren. Toppen av reaktoren hadde da nådd 360°C. When the temperature in the first stage reactor had reached 360°C, there was a significant improvement in terms of production speed. The reaction became exothermic and rose rapidly to 415°C, and remained at this level. This temperature was then maintained at the bottom of the reactor. The top of the reactor had then reached 360°C.

Temperaturene i annet trinns reaktorer lå da i området fra The temperatures in the second stage reactors were then in the range from

220 til 460°C. 220 to 460°C.

Da innholdet i firste trinns reaktor kom i kontakt med røreren, skjedde prosessen ved ca. 415°C i første trinns reaktor og mellom 440 og 460°C i annet trinns reaktor. When the contents of the first stage reactor came into contact with the stirrer, the process occurred at approx. 415°C in the first stage reactor and between 440 and 460°C in the second stage reactor.

Mengden av damp ble beregnet til ca. 2 0 cm3 vann omdannet til damp pr minutt. Ved slutten av forsøket lot man temperaturen gå opp i topp og bunn av den primære reaktoren stige til 4 4 0°C. The amount of steam was calculated to be approx. 20 cm3 of water converted to steam per minute. At the end of the experiment, the temperature at the top and bottom of the primary reactor was allowed to rise to 440°C.

Katalysator A-variasjonen ovenfor (som beskrevet) ga nesten ingen gass gjennom gassmåleren. Gassmengden var mindre enn 6 liter. The Catalyst A variation above (as described) gave almost no gas through the gas gauge. The amount of gas was less than 6 litres.

Hovedmengden av produktet var nr.2 bunnfraksjoner som ble oppsamlet under de vannavkjølte kjølerene. Dette produktet ble slått sammen med produktet som ble oppsamlet under vann - is-fellen, og man fikk totalt 458 gr. Dette produktet hadde et API-tall på 23 (spesifikk tetthet ved 15°C = 0,9158). The main quantity of the product was No. 2 bottom fractions which were collected under the water-cooled coolers. This product was combined with the product collected under the water - ice trap, and a total of 458 gr was obtained. This product had an API number of 23 (specific gravity at 15°C = 0.9158).

Nr. 1 bunnfraksjonene utgjorde totalt 33 gr og hadde en tett het på 0,96587 (AFI tall 15) ved 15,5°C. Nr. 1 bunnfraksjonen ble oppsamlet under de luftavkjølte kjølerene. No. 1 the bottom fractions totaled 33 gr and had a specific heat of 0.96587 (AFI number 15) at 15.5°C. No. 1 the bottom fraction was collected under the air-cooled coolers.

Mengden av bunnfraksjoner som ble oppsamlet under tørris-2-propanol fellen målte 44 cm3 i den kalibrerte fellen. Når det imidlertid ble oppsamlet, så fikk man bare 28 cm3 på grunn av en fordampning av de lette produktene. API-tettheten på disse lette produktene var 81 ved 10°C (spesifikk tetthet ved 10°C = 0,6553). På grunn av den raske fordampningen er tett-hetsbestemmelsen ikke helt presis. The amount of bottom fractions collected under the dry ice-2-propanol trap measured 44 cm3 in the calibrated trap. However, when it was collected, only 28 cm3 was obtained due to evaporation of the light products. The API density of these light products was 81 at 10°C (specific gravity at 10°C = 0.6553). Due to the rapid evaporation, the density determination is not completely precise.

Man fikk dannet en meget lett koks i form av ca. 5 cm tykt lag i reaktoren. Koksen hadde et volum på ca. 1800 cm3, men vekten var bare 513 gr. A very light coke was formed in the form of approx. 5 cm thick layer in the reactor. The coke had a volume of approx. 1800 cm3, but the weight was only 513 gr.

Dødrommet under røreren gjorde at man fikk en forsinket forkoksning under den virkelige reaksjonssonen. The dead space under the stirrer resulted in a delayed coking under the real reaction zone.

Eksempel 3 Example 3

Dette eksempel ble utført på samme måte som i eksempel 2, bortsett fra at man brukte en annen form av katalysatoren og en mer rask oppvarming av første trinns reaktor. This example was carried out in the same way as in example 2, except that a different form of catalyst was used and a more rapid heating of the first stage reactor.

Katalysatoren A i dette eksempel var et enkelt lag av katalysator, og krevet ikke den lagseparasjon under tørkefasen som ble brukt for katalysatoren som beskrevet i eksempel 2. Den vedvarende temperaturen i dette forsøket var 420°C. The catalyst A in this example was a single layer of catalyst, and did not require the layer separation during the drying phase that was used for the catalyst as described in example 2. The sustained temperature in this experiment was 420°C.

I det 42 minuttene av dette forsøket etter at man hadde oppnådd driftstemperaturen på 420°C, omdannet katalysatoren, In the 42 minutes of this experiment after reaching the operating temperature of 420°C, the catalyst converted,

som var ca. 40 gr på en teoretisk vannfri basis, de følgende bunnfraksjoner fra de opprinnelige tilsatte 1300 gr av en oppløsningsmiddelekstrahert asfalten; which was approx. 40 gr on a theoretical anhydrous basis, the following bottom fractions from the original added 1300 gr of a solvent extracted asphaltene;

a) Nr. 1 bunnfraksjon, oppsamlet under luftavkjølte kjølere, totalt 29 gr hydrokarboner med en API tetthet på 11,5 (spesifikk tetthet på 0.9895 ved 15,5°C). b) Nr. 2 bunnfraksjoner, oppsamlet under de vannavkjølte kjøl-erne og i vann - isavkjølte kjølerne, totalt 398 gr hydrokarboner med en API tetthet på 29 (spesifikk tetthet ved 15,5°C = 0,8816). c) Nr.5 bunnfraksjoner, oppsamlet under tørris-2-propanol fellen, totalt 63 cm3 med en API tetthet på 83 ved romstemperatur. En vesentlig del av nr.5 bunnfraksjonene ble tapt under bestemmelsen av tettheten. a) No. 1 bottoms fraction, collected under air-cooled coolers, a total of 29 gr hydrocarbons with an API density of 11.5 (specific gravity of 0.9895 at 15.5°C). b) No. 2 bottom fractions, collected under the water-cooled coolers and in the water-ice-cooled coolers, a total of 398 gr of hydrocarbons with an API density of 29 (specific density at 15.5°C = 0.8816). c) No. 5 bottom fractions, collected under the dry ice-2-propanol trap, a total of 63 cm3 with an API density of 83 at room temperature. A significant part of the No. 5 bottom fractions was lost during the determination of the density.

d) Totalt fikk man fremstilt 135 1 gass. d) A total of 135 1 gas was produced.

Gassene ble målt etter en alkalihydroksydvasking av gassdampene The gases were measured after an alkali hydroxide washing of the gas vapours

(etter tørris-2-propanol fellen). Disse gassene ble ikke oppsamlet for analyse, men en mildere analyse av tilsvarende for-søk ga ca. 5% (volum%) ikke-hydrokarbongasser så som hydrogen, karbon monoksyd og karbon dioksyd. De gjenværende hydrokarbongasser hadde en midlere molekylvekt på 49, og på basis av dette kan man beregne at man fikk fremstilt ca. 280 gr hydrokarboner i nevnte gass. (after the dry ice-2-propanol trap). These gases were not collected for analysis, but a milder analysis of similar trials yielded approx. 5% (volume%) non-hydrocarbon gases such as hydrogen, carbon monoxide and carbon dioxide. The remaining hydrocarbon gases had an average molecular weight of 49, and on the basis of this it can be calculated that approx. 280 gr of hydrocarbons in said gas.

e) Man fikk dannet den samme lette koksen som i eksempel 2 e) The same light coke as in example 2 was formed

i dette forsøket. Vekten av koksen var 489 gr. in this experiment. The weight of the coke was 489 gr.

De angitte vekter er:følgende; The specified weights are: following;

I både eksemplene 2 og 3 var katalysatoren i annen reaktor fullstendig ren og fri for tjære, karbon etc. In both examples 2 and 3, the catalyst in the second reactor was completely clean and free of tar, carbon etc.

Det totale oppgjør for produkter fremstilt i eksempel 2 var 1,045 7/1300 0 80,42%. Omdannelsen, d.v.s. nr. 1,2,5 bunnfraksjoner + gasser = 532,7/1300 = 40,97%. The total settlement for products produced in example 2 was 1.045 7/1300 0 80.42%. The transformation, i.e. no. 1,2,5 bottom fractions + gases = 532.7/1300 = 40.97%.

Hovedforskjellen mellom de to eksemplene var at det var langt høyere gassproduksjon i eksempel 3. The main difference between the two examples was that there was much higher gas production in example 3.

I disse to eksemplene ble bunnfraksjonene fullstendig skilt In these two examples, the bottom fractions were completely separated

fra det vann som kondenserte fra dampen, og man fikk ikke dannet noen emulsjon. from the water that condensed from the steam, and no emulsion was formed.

Eksempel 4 Example 4

I dette eksempel brukte man en blanding av katalysator, d.v.s. ca. 2/3 av en katalysator som er beskrevet i eksempel 2, men ikke utskilt, og 1/3 av en katalysator fra eksempel 3 (K basis). Mengdeforholdet kan varieres, og heri inngår også mengdeforholdet av katalysatorlagene i eksempel 2. Katalysatoren var ikke plassert på et underlag, og vekten var ca. 40 gr på en teoretisk vannfri basis. In this example, a mixture of catalyst was used, i.e. about. 2/3 of a catalyst described in example 2, but not separated, and 1/3 of a catalyst from example 3 (K basis). The quantity ratio can be varied, and this also includes the quantity ratio of the catalyst layers in example 2. The catalyst was not placed on a substrate, and the weight was approx. 40 gr on a theoretical anhydrous basis.

Temperaturen i reaktoren ble holdt på 420°C under dette for-søk . The temperature in the reactor was kept at 420°C during this experiment.

De produkter man fikk under forsøket var følgende: The products obtained during the experiment were the following:

Nr. 1 bunnfraksjoner 195,8 gr.(spesifikk tetthet 0,9793 ved 15,5°C eller No. 1 bottom fractions 195.8 gr. (specific density 0.9793 at 15.5°C or

API 13) Nr. 2 bunnfraksjoner 309,5 gr.(spesifikk tetthet =0,86 ved 15,5°C eller API 13) No. 2 bottom fractions 309.5 gr. (specific density = 0.86 at 15.5°C or

API 33) Nr. 5 bunnfraksjoner 28,0 gr. API 33) No. 5 bottom fractions 28.0 gr.

Gass 276,4 gr.(133 1. X 0,95/22,4 X 49 = 276,4 gr). Gas 276.4 gr. (133 1. X 0.95/22.4 X 49 = 276.4 gr).

Koks 473,0 gr. Coke 473.0 gr.

Totalt 1.282,7 gr. A total of 1,282.7 gr.

Totalt produkt = 1,282,7/1300 = 98,6 % omdannelse Total product = 1,282.7/1300 = 98.6% conversion

Omdannelse (nr.1,2,5 bunnfraksjoner + gass = 809,7 gr /1300 gr) = 62,28%. Conversion (no. 1, 2, 5 bottom fractions + gas = 809.7 gr /1300 gr) = 62.28%.

Koksdannelsen skjedde i 480 cm3 av rommet under røreren, og noe av dette rommet er også under spredehodet. Coke formation occurred in 480 cm3 of the space below the stirrer, and some of this space is also below the spreading head.

Eksempel 5 Example 5

Hovedforskjellen mellom dette eksempel og de foregående eksempler var at man brukte en båret katalysator, som ble tilsatt før man startet opp forsøket. Katalysatoren ble plassert på sintrede nett av rustfritt stål i 4 kurver. Stålet var 3 mm tykt og var skåret opp i 3 mm brede striper som igjen ble skåret i 4,5 mm lange stykker, og hvert stykke var for 3x3 4,5 mm. Katalysatoren var den samme som i eksempel 2. The main difference between this example and the previous examples was that a supported catalyst was used, which was added before starting the experiment. The catalyst was placed on sintered stainless steel meshes in 4 baskets. The steel was 3 mm thick and was cut into 3 mm wide strips which were again cut into 4.5 mm long pieces, and each piece for 3x3 was 4.5 mm. The catalyst was the same as in Example 2.

Katalysatoren på stålstykkene ble plassert i kurver som målte 0,6 x 6,25 x 15 cm, og man brukte 4 kurver og kurvene ble plassert på støtter og rørt rundt ved hjelp av en rører, slik at kurvene ble selve røreren. Et nett holdt katalysatoren på stålet på plass, og selve kurvene var plassert på en ramme. The catalyst on the steel pieces was placed in baskets measuring 0.6 x 6.25 x 15 cm, and 4 baskets were used and the baskets were placed on supports and stirred around using a stirrer, so that the baskets became the stirrer itself. A net held the catalyst on the steel in place, and the baskets themselves were placed on a frame.

Med den samme katalysator som i eksempel 2 (og betydelig mindre av katalysatoren i den bårete formen) sank gassmengden fra 135 til 90 liter. Mesteparten av gassen ble fremstilt ved slutten av forsøket da temperaturen steg til 440°C. With the same catalyst as in example 2 (and considerably less of the catalyst in the supported form) the amount of gas dropped from 135 to 90 litres. Most of the gas was produced at the end of the experiment when the temperature rose to 440°C.

Rørehastigheten var først 60 omdreininger pr minutt, siden ble den øket 120 omdreininger pr minutt. The stirring speed was first 60 revolutions per minute, then it was increased to 120 revolutions per minute.

Utgangsmaterialet var 1290 gr. av oppløsningsmiddelekstrahert asfaltener. Totalt produkt = 1204,5 gram/1290 gram = 93%. Omdannelse = Nr. 1,2 og 5 bunnfraksjoner + gass/1290 = 77,90%. The starting material was 1290 gr. of solvent-extracted asphaltenes. Total product = 1204.5 grams/1290 grams = 93%. Conversion = No. 1,2 and 5 bottom fractions + gas/1290 = 77.90%.

o API-tallet for bunfraksjonene 2 og 5 var 32,0 ved 15,5 C. Av nr.1 bunnfraksjonene ble det gjort et skille mellom den delen som var flytende ved 200°C og den som ikke var flytende ved denne temperatur. Den flytende delen hadde et bergnet API tall på 5, og denne delen utgjorde 228 gr av totalt 407 gram, eller 56,03%. Gjenværende del synes å være en noe opparbeidet form av de oppløsningsmiddelekstraherte asfaltenene. En bereg-ning av omdannelsen basert på den flytende delen ved 200°C o The API number for bottom fractions 2 and 5 was 32.0 at 15.5 C. Of the No. 1 bottom fractions, a distinction was made between the part which was liquid at 200°C and the part which was not liquid at this temperature. The liquid part had a bergnet API number of 5, and this part made up 228 grams of a total of 407 grams, or 56.03%. The remaining part appears to be a somewhat worked-up form of the solvent-extracted asphaltenes. A calculation of the conversion based on the liquid part at 200°C

av nr.1 bunnfraksjonene gir en omdannelse på 64%. of No. 1 bottom fractions gives a conversion of 64%.

I alle disse omdannelser og angivelse av totalt produkt,ble den fremstilte gassen beregnet som 95% hydrokarboner og hvor hydrokarbonmolekylene hadde en midlere molekylvekt på 49. In all these conversions and indication of total product, the produced gas was calculated as 95% hydrocarbons and where the hydrocarbon molecules had an average molecular weight of 49.

Det er åpenbart at når utgangsmaterialet holdes under spredehodet så får man en konkurrerende prosess. Denne innbefatter en nedsatt temperaturkatalytisk krakking med en forbedret grense med hensyn til varmekrakking, d.v.s. når damp ikke er tilstede sammen med katalysatoren. Når katalysatoren er båret er det ingen koksdannelse, hvis dampen, asfaltenmaterialet og katalysatoren er i intim blanding. Hvis det er utilstrekkelig damp eller ingen damp når asfaltenen materialet, og man vil da få en katalytisk hjulpet varmekrakking.Skjønt denne utføres ved lavere temperaturer enn en normal varmekrakking, og ved atmosfærisk trykk, og ved en hastighet som er ca. 10 ganger raskere enn den normale, så vil denne katalytiske hydrokrakking - hydrogeneringen være langt mere ønskelig fordi man får et høyt utbytte, høye romhastigheter, man får en ønskelig og justerbar produktsammensetning og lett kontrollerbare reaksjonsbetingelser. It is obvious that when the starting material is held under the spreading head, you get a competitive process. This includes a reduced temperature catalytic cracking with an improved limit with regard to thermal cracking, i.e. when steam is not present with the catalyst. When the catalyst is carried, there is no coke formation, if the steam, the asphaltene material and the catalyst are in intimate mixture. If there is insufficient steam or no steam, the asphaltene reaches the material, and you will then get a catalytically assisted thermal cracking. Although this is carried out at lower temperatures than a normal thermal cracking, and at atmospheric pressure, and at a speed of approx. 10 times faster than the normal one, this catalytic hydrocracking - the hydrogenation will be far more desirable because you get a high yield, high space velocities, you get a desirable and adjustable product composition and easily controllable reaction conditions.

Eksempel 6 Example 6

Ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 2, brukte man som utgangsmateriale et blandet materiale inneholdende forskjellige typer rester betegnet FHC-353. Using the method described in example 2, a mixed material containing different types of residues called FHC-353 was used as starting material.

En analyse for dette materialet er som følger: An analysis for this material is as follows:

Metaller Metals

Utgangsmaterialet ble gradvis oppdannet slik at man ikke fikk noen forkoksning inntil de blandede rester ble pumpbare og fikk en reaksjonstemperatur på 425°C, og ved denne temperatur ble reaksjonen utført i nærvær av katalysator og damp. Den totale vekt av utgangsmaterialet var 15 650 gr., og innvinningen var 98,1% av utgangsmaterialet basert på de forskjellige kondensater som ble oppnådd. The starting material was gradually formed so that no coking was obtained until the mixed residues became pumpable and obtained a reaction temperature of 425°C, and at this temperature the reaction was carried out in the presence of catalyst and steam. The total weight of the starting material was 15,650 gr., and the recovery was 98.1% of the starting material based on the various condensates obtained.

En ombestemmelse av kokepunktet for dette utgangsmaterialet ifølge fremgangsmåten ASTM-D-1160 og D-1180 ble utført på A redetermination of the boiling point of this starting material according to the method ASTM-D-1160 and D-1180 was carried out on

en prøve på 200 cm3 av dette materialet, og de oppnådde data som følger (angitt som temperaturer observert under bestemmelsen) : a sample of 200 cm3 of this material, and they obtained data as follows (expressed as temperatures observed during the determination) :

Dette produktet ble omdannet i en reaktor med rørte kurver, This product was converted in a stirred basket reactor,

og hvor det var plassert en båret katalysator som beskrevet tidligere.Underlaget var en Y-82 zeolitt fra Union Carbide, Danbury, CT i form av ekstrudater med en diameter på ca.3 mm. Katalysatoren hadde en empirisk sammensetning på K2si 5' and where a supported catalyst was placed as described earlier. The substrate was a Y-82 zeolite from Union Carbide, Danbury, CT in the form of extrudates with a diameter of about 3 mm. The catalyst had an empirical composition of K2si 5'

d.v.s. den var fremstilt som katalysator D ovenfor og hvor det var tilsatt 5 vekt% av katalysator A. Katalysatormengden var 20,16 gram pr 220 cm3 av det ovenfor angitte underlag. i.e. it was prepared as catalyst D above and to which 5% by weight of catalyst A had been added. The amount of catalyst was 20.16 grams per 220 cm3 of the above-mentioned substrate.

En første omdannelse av produktet (topprodukt fra reaktor 110) var 71% (for samlet produkt, bortsett fra meget flyktige forbindelser fra tørrisfellen og gass). Denne omdannelsen inklude-rer ikke destillert materiale i utgangsmaterialet som lot seg innvinne under 537,7°C. Topproduktene + innvunne bunnfraksjoner utgjorde 98,1% av det opprinnelige utgangsmateriale, mens resten A first conversion of the product (top product from reactor 110) was 71% (for total product, apart from highly volatile compounds from the dry ice trap and gas). This conversion does not include distilled material in the starting material which was recovered below 537.7°C. The top products + recovered bottom fractions made up 98.1% of the original starting material, while the rest

var gass og flyktige destillater. was gas and volatile distillates.

En prøve på 1,392 gr inneholder 7 gr vann av topproduktene A sample of 1.392 gr contains 7 gr of water from the top products

fra reaktor 110 og 117 bortsett fra de kondensator som er nevnt ovenfor, hadde følgende komponentfordeling: Opprinnelig kokepunkt til 182,2°C,71,6 gr eller 5,24 vekt% from reactors 110 and 117, apart from the condensers mentioned above, had the following component distribution: Initial boiling point at 182.2°C, 71.6 gr or 5.24% by weight

182.2 til 343,3°C 203,4 gr eller 14,89 -"-343.3 til 537,7°C 1084,1 gr eller 79,36 -"-Totalt destillert: 1359,1 gr. 182.2 to 343.3°C 203.4 gr or 14.89 -"-343.3 to 537.7°C 1084.1 gr or 79.36 -"-Total distilled: 1359.1 gr.

Produktet fra reaktor 110 og 117 hadde et begynnende kokepunkt på 182,2°C, og dette produktet hadde følgende egenskaper: The product from reactors 110 and 117 had an initial boiling point of 182.2°C, and this product had the following properties:

Den fraksjon som kokte fra 182 til 343,3°C hadde følgende egenskaper: The fraction boiling from 182 to 343.3°C had the following properties:

Fraksjonen som kokte fra 343,3°C til sluttpunktet hadde følgende egenskaper: The fraction that boiled from 343.3°C to the end point had the following properties:

Det innvundene residium, d.v.s.det som ble igjen etter at man hadde nådd en høytemperatur på 565,5°C inneholdt følgende metaller: The recovered residium, i.e. what remained after a high temperature of 565.5°C had been reached, contained the following metals:

Vakuum gass olje fraksjonen, d.v.s. den fraksjonen som kokte fra 343,3°C og over, hadde følgende egenskaper. The vacuum gas oil fraction, i.e. the fraction boiling from 343.3°C and above had the following properties.

Begynnende kokepunkt var 344,4°C og innvinningen var som følger: Initial boiling point was 344.4°C and the recovery was as follows:

ved 9 4,4% innvinning. at 9 4.4% recovery.

K faktoren for de fullstendige behandlede topproduktene fra reaktor 110 for 343,3°C pluss fraksjonen (hydrogeneringen som siste trinn) var 11,71. The K factor for the fully treated overheads from reactor 110 for 343.3°C plus the fraction (the hydrogenation as the last step) was 11.71.

Bunnfraksjonene fra første trinns reaktor 110 innvunnet som produkt112a, ble kjørt om igjen på en porsjonsmessig basis når tilstrekkelige mengder var innvunnet. Katalysatoren for utgangsmaterialet 112a var katalysator A plassert på stålnett-partikler av en størrelse på 3 x 6 x 4,5 mm, og man brukte et totalt volum på 200 cm3 som inneholdt 15,7 gr katalysator. Totalt utgangsmateriale var 1286 gr. Total innvinning var 750,7 gr. (heri inngår også 8 gr fra tørrisfellen, men ingen gass). Ca. 29% av utgangsmaterialet ble innvunnet som bunnfraksjoner. En analyse av 112a bunnfraksjonen var som følger: The bottom fractions from the first stage reactor 110 recovered as product 112a were recycled on a batch basis when sufficient amounts were recovered. The catalyst for the starting material 112a was catalyst A placed on steel mesh particles of a size of 3 x 6 x 4.5 mm, and a total volume of 200 cm 3 containing 15.7 g of catalyst was used. Total starting material was 1286 gr. Total recovery was 750.7 gr. (this also includes 8 gr from the dry ice trap, but no gas). About. 29% of the starting material was recovered as bottom fractions. An analysis of the 112a bottom fraction was as follows:

Ca. 58,4% av utgangsmaterialet ble omdannet. På kontinuerlig basis kan man oppnå høyere omdannelse, men på porsjonsvis basis blir det et dødrom i reaktoren under de roterende burene eller kurvene, som ikke gir et fullstendig reaksjonsrom, foruten at reaksjonen ikke blir helt fullstendig på grunn av at det stadig befinner seg noe materiale i overføringsledning-ene. About. 58.4% of the starting material was converted. On a continuous basis, higher conversion can be achieved, but on a batch basis, there is a dead space in the reactor under the rotating cages or baskets, which does not provide a complete reaction space, besides the reaction not being completely complete due to the constant presence of some material in the transmission lines.

Samlede innvunne produkter hadde følgende egenskaper: Total recovered products had the following characteristics:

Den fraksjonen som kokte fra 182,2 til 343,3°C hadde følgende egenskaper: The fraction boiling from 182.2 to 343.3°C had the following properties:

Den fraksjonen som kokte fra 343,3°C til sluttpunktet hadde følgende egenskaper: The fraction that boiled from 343.3°C to the end point had the following properties:

Destillasjonsresidium: Distillation residue:

343,3°C + produkt (fra utgangsmaterialet 112a) hadde følgende destillasjonsegenskaper for en prøve på 191 gr, hvorav 163 ble innvunnet på toppen, og prøven volum var 175 ml ved 15,5°C. 343.3°C + product (from starting material 112a) had the following distillation characteristics for a sample of 191 gr, of which 163 was recovered on top, and the sample volume was 175 ml at 15.5°C.

De innvunne fraksjoner var som følger: The fractions won were as follows:

Dette destillasjons og resteprodukt hadde følgende egenskaper: API tall på 20,0 ved 15,5°C og 16,4 henholdsvis. Videre vil det lavere metallinnholdet og det relativt høye API tallet gjøre at dette residium er et godt utgangsmateriale, f.eks. for en katalytisk krakking. This distillation and residual product had the following properties: API numbers of 20.0 at 15.5°C and 16.4 respectively. Furthermore, the lower metal content and the relatively high API number will make this residue a good starting material, e.g. for a catalytic cracking.

Skjønt residiumet utgjorde ca. 15%,så vil det være bunnfraksjonen fra reaktorkaret, d.v.s.kar 130, og disse fraksjoner kan igjen underkastes en ytterligere behandling, f.eks. i et ytterligere parallell prosess på samme måte som for utgangsmaterialet 112a. En analyse av restproduktet fra reaksjonskaret var som følger: Although the residue amounted to approx. 15%, then it will be the bottom fraction from the reactor vessel, i.e. vessel 130, and these fractions can again be subjected to further treatment, e.g. in a further parallel process in the same way as for the starting material 112a. An analysis of the residual product from the reaction vessel was as follows:

Basert på den samlede omdannelse på 58,37% (innvunnet produkt delt på utgangsmaterialets vekt med en total produksjon på 83%) (ny behandling av bunnproduktene 112a fra reaktor 110)og topproduktene fra reaktor 110, men hvor man ikke har tatt med de væsker som forefantes i tørrisfellen, og ikke de innvunnene gasser for topproduktene fra reaktor 110 og ikke antatt desti-llerbare produkter (antatt å være i FHC-353 utgangsmaterialet som destillerer under 565°C), blir den totale omdannelsen 87,9%. Hvis man imidlertid tar med gasser og produkter i tørr-isfellen på en midlere molekylvektsbasis på 49 og omdanner volumet til vekt, og heri tar man med også destillatinnholdet i FHC-353, så blir den virkelige innvinningen noe høyere. Based on the overall conversion of 58.37% (product recovered divided by the weight of the starting material with a total production of 83%) (retreatment of the bottom products 112a from reactor 110) and the top products from reactor 110, but where the liquids have not been included which was present in the dry ice trap, and not the recovered gases for the top products from reactor 110 and not assumed to be distillable products (assumed to be in the FHC-353 starting material which distills below 565°C), the total conversion is 87.9%. If, however, you include gases and products in the dry ice trap on an average molecular weight basis of 49 and convert the volume to weight, and here you also include the distillate content in FHC-353, then the real recovery is somewhat higher.

Utbyttene i de ovennevnte eksempler er beregnet på basis av The dividends in the above examples are calculated on the basis of

at disse utbytter også vil være overensstemmende med vanlig praksis. Omdannelsen med hensyn til rom-tid hastighet kan også beregnes, d.v.s.behandlet utgangsmateriale pr volumenhet av katalysatoren pr gitt tidsenhet. that these dividends will also be consistent with normal practice. The conversion with respect to space-time speed can also be calculated, i.e. treated starting material per unit volume of the catalyst per given unit of time.

Utbyttene blir vanligvis beregnet på basis av den totale Dividends are usually calculated on the basis of the total

mengde av utgangsmaterialet og omdannelsen er beregnet på de komponenter som koker ved et kokepunkt på mindre enn 5 6 5,5°C. Kokepunktene blir bestemt ved tidligere angitte fremgangsmåter som er de som brukes i petroleumsindustrien. I den samme indu-strien bruker man vanligvis en temperaturgrense på 565,5°C amount of the starting material and the conversion are calculated for the components that boil at a boiling point of less than 5 6 5.5°C. The boiling points are determined by previously stated methods which are those used in the petroleum industry. In the same industry, a temperature limit of 565.5°C is usually used

for å beskrive meget bestandige komponenter i råolje eller i destillasjonsprodukter. to describe very persistent components in crude oil or in distillation products.

Utbyttene kan også være basert på den del av komponentene som er omdannet til produkter med lettere viskositet, mer enn på The yields can also be based on the part of the components that have been converted into products with a lighter viscosity, more than on

en API produktbasis. De rester som ble oppsamlet av syklonen 116 og som ble brukt som utgangsmateriale 112a ble beregnet inn i utbyttene som tillegg til den opprinnelige mengde utgangsmateriale som ble beregnet og innvunnet. Restene fra kar 130 som koker ved eller over 565,5°C ble så subtrahert fra det totalt innvunnene materialet forutsatt at disse rester ikke blir ytterligere behandlet. an API product base. The residues which were collected by the cyclone 116 and which were used as starting material 112a were calculated into the yields as an addition to the original amount of starting material which was calculated and recovered. The residues from vessel 130 boiling at or above 565.5°C were then subtracted from the total recovered material provided that these residues are not further processed.

Enkelte ganger blir utbyttene basert på behandling av rester med visse kokepunkter, d.v.s. de som koker ved temperaturer mellom 343 og 454 ,4°C, og bare tar med betraktningen den del som lar seg omdanne ved vanlige kjente fremgangsmåter uansett hvilke dette måtte være. Denne fremgangsmåte er imidlertid ikke særlig godt egnet for bedømmelse av foreliggende fremgangsmåte, ettersom man i denne omdanner nesten alle tidligere uomdannbare rester, og man antar derfor at det er best å karak-terisere de produkter som er innvunnet med en direkte destillasjon, og hvor man tar de produkter som lar seg destillere ved mindre enn 565°C i en første eller en annen parallell behandling som tillegg. Man beregner altså utbyttene på basis av produktene fra første direkte destillasjon og annen og tredje parallellbehandling, og derved inngår også produkter fra reaksjonskar 117, og alle produktmengdene slåes sammen ved den destillasjon som er beskrevet, hvoretter man trekker fra de rester som koker over 565,5°C. Sometimes the yields are based on the treatment of residues with certain boiling points, i.e. those which boil at temperatures between 343 and 454 .4°C, and only take into consideration the part which can be converted by ordinary known methods, whatever these may be. However, this method is not very well suited for evaluating the present method, as in it almost all previously unconvertible residues are converted, and it is therefore assumed that it is best to characterize the products obtained by a direct distillation, and where one takes the products that can be distilled at less than 565°C in a first or another parallel treatment as additions. The yields are therefore calculated on the basis of the products from the first direct distillation and the second and third parallel treatment, thereby also including products from reaction vessel 117, and all the product amounts are combined by the distillation described, after which the residues that boil above 565 are subtracted, 5°C.

I praksis vil man ofte ta med seg gassformede hydrokarbon-produkter i utgangsmaterialet som lar seg destillere ved temperaturer under 565,5°C, samt lavtemperaturkondenserbare forbindelser. Gassen kan innberegnes på basis av en mildere molekylvekt beregnet ut fra det volum som er oppsamlet,hvoretter volumet omdannes til vekt% for å ta med seg alle produkter . In practice, gaseous hydrocarbon products will often be included in the starting material which can be distilled at temperatures below 565.5°C, as well as low-temperature condensable compounds. The gas can be included on the basis of a milder molecular weight calculated from the volume that has been collected, after which the volume is converted to weight% to include all products.

Det fremgår av den ovennevnte beskrivelse og eksempel 6 at It appears from the above description and example 6 that

ved en spesifikk behandling av utskilte fraksjoner fra petr-oleumsråoljer, lavtkokende rester som koker opp til 454,4°C eller høytkokende rester opp til og endog over 565°C, så kan man ved en direkte destillasjon ved lavt trykk og ved lave temperaturer omdanne nesten alle hydrokarbonverdiene i råolje eller i petroleumsrester til brukbare produkter hvis man tar med en annen eller ytterligere behandling, slik dette er angitt her med spesifikt utvalgte katalysatorer. by a specific treatment of separated fractions from petroleum crude oils, low-boiling residues that boil up to 454.4°C or high-boiling residues up to and even above 565°C, direct distillation at low pressure and at low temperatures can convert almost all the hydrocarbon values in crude oil or in petroleum residues to usable products if one includes a different or additional treatment, as indicated here with specifically selected catalysts.

Det har tidligere vært gjort betydelige anstrengelser på å omdanne umedgjørlige deler av råoljen eller petroleumsrestene til brukbare komponenter, emn utbyttene har vært lave og man har måttet utføre tallrike resirkulerende behandlinger for å oppnå akseptabelt utbytte. Det skal understrekes at det tidligere måtte opp til 50% av disse umedgjørlige deler underkastes en meget kraftig behandling, så vil foreliggende para-llellmetode som gir betydelig høyere utbytte og betydelig bedre sluttprodukter samtidig som man får høyere rom-tidhastig-het, og samtidig som man anvender dårligere utgangsmaterialer og behandler produktet under mindre drastiske betingelser, så er det innlysende at foreliggende fremgangsmåte vil være et betydelig bidrag når det gjelder å utnytte alle brukbare produkter fra et gitt volum råolje eller råoljerester. In the past, considerable efforts have been made to convert insoluble parts of the crude oil or petroleum residues into usable components, but the yields have been low and numerous recycling treatments have had to be carried out in order to achieve an acceptable yield. It should be emphasized that previously up to 50% of these unmanageable parts had to be subjected to a very strong treatment, so the present parallel method, which gives a significantly higher yield and significantly better end products, will at the same time achieve a higher space-time speed, and at the same time if poorer starting materials are used and the product is treated under less drastic conditions, it is obvious that the present method will be a significant contribution when it comes to utilizing all usable products from a given volume of crude oil or crude oil residues.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å omdanne karbonholdige utgangsmaterialer så som råolje, rester av råolje og lignende med bestandige komponenter uten tilsetning av hydrogengass som en reaktant, for derved å få fremstilt produkter med lavere viskositet og/eller sluttprodukter som er mer hydrogenerte, og hvor nevnte utgangsmateriale blir omdannet i nærvær av en alkalimetallsulfidkatalysator,karakterisertved at man: a) reagerer i en første reaksjonssone i nærvær av tilsatt vann i form av damp og en katalysator, minst et karbonholdig utgangsmateriale som innbefatter en tung råolje, naturlige asfaltforbindelser, naturlig tjære, bek,Gilsonit, en suspendert olje, en oppløsningsmiddelekstrahert asfalten, bek eller tjære fremstilt fra kull, petroleumsrester, olje, harpikser og asfaltenblandinger eller en olje - harpiks - asfaltenfraksjon fra et destillat med et kokepunkt på opptil 454,4°C og høyere, en destillasjons-rest uten noe kokepunkt under det punkt hvor det skjer en destruktiv destillasjon av samme rest, et kulloljeekstrakt, en bunnfraksjon av en bearbeidet skiferolje; en tung bunnfraksjon fremstilt ved kullforgassning av SASOL typen, et forsinket forkoksningsdestillasjonsbunnprodukt eller blandinger av de forannevnte, og hvor nevnte katalysator består av en alkalimetallsulfidkatalysator og en ytterligere spaltingskatalysator i en mengde på minst 5% for derved å få forbehandlet de mer bestandige komponenter i nevnte utgangsmateriale i nevnte første reaksjonssone, og hvor spaltningskatalysatoren er i blanding med nevnte alkali-metall-sulfidkatalysator for derved å få behandlet det nevnte bestandige komponenter i nevnte utgangsmateriale, og hvor nevnte spaltningskatalysator er en båret eller ubåret katalysatorsammensetning som inneholder: 1) en første oppløsning av et alkalimetallhydroksyd oppløst i metanol, etanol, 1-propanol eller 1-butanol eller blandinger av disse alkanoler, eller 2) en annen oppløsning av nevnte alkalimetallhydroksyd - alkanol som definert i punkt 1 ovenfor, hvortil det er tilsatt vannoppløst alkalimetallhydroksyd og hvor nevnte alkalimetallhydroksyd på mol basis i nevnte oppløsninger, er fra 0,5:1 til 1:0,5, og hvor første og andre oppløsning er mettet med hydrogensulfid, slik at i hver av oppløsningene danner det seg 1) en enkelt faseoppløsning eller 2) tofasede oppløsninger. og hvor nevnte katalysatorsammensetning enten er nevnte enkle faseoppløsninger av (1), nevnte tofaseoppløsning av (2), hver av fasene under avsnitt 2 tatt individuelt, blandinger av fasene under avsnitt 2, eller en blanding av hver av de individuelle faser av(2)med enkeltfaseoppløs-ninger av (1), eller en blanding av de to fasene fra (2) sammen med enkeltfasen fra enkeltfasen fra (1); b) innvinner et toppreaksjonsprodukt fra nevnte første reaksjonssone og heri inngår gasser som flyktige og gassformede produkter, og utskiller bunnprodukter; c) resirkulerer bunnproduktene eller skiller bunnproduktene ut i en parallell strøm fra produktene fra nevnte første reaksjonssone, som er flytende produkter, medførte flytende produkter og delvis forbehandlet bestandige komponenter i nevnte utgangsmateriale; d) reagerer i nærvær av den først tilførte dampen eller senere tilsatt damp, de utskilte bunnprodukter i nærvær av nevnte spaltningskatalysator som er definert under avsnitt (a) ovenfor og nevnte alkalimetallsulfidkatalysator, og e) innvinner produktene fremstilt i trinn (d).1. Process for converting carbon-containing starting materials such as crude oil, residues of crude oil and the like with stable components without the addition of hydrogen gas as a reactant, in order to thereby produce products with a lower viscosity and/or end products that are more hydrogenated, and where said starting material is converted in the presence of an alkali metal sulphide catalyst, characterized in that one: a) reacts in a first reaction zone in the presence of added water in the form of steam and a catalyst, at least one carbonaceous starting material which includes a heavy crude oil, natural asphalt compounds, natural tar, pitch, Gilsonite, a suspended oil, a solvent extracted asphaltene, pitch or tar prepared from coal, petroleum residues, oil, resins and asphaltene mixtures or an oil - resin - asphaltene fraction from a distillate with a boiling point of up to 454.4°C and higher , a distillation residue without any boiling point below the point at which a destructive distillation of the same residue takes place, a coal oil extract, a bottom fraction of a processed shale oil; a heavy bottoms fraction produced by coal gasification of the SASOL type, a delayed coking distillation bottoms product or mixtures of the aforementioned, and where said catalyst consists of an alkali metal sulphide catalyst and a further cleavage catalyst in an amount of at least 5% in order to thereby pre-treat the more resistant components of said starting material in said first reaction zone, and where the cleavage catalyst is in a mixture with said alkali metal sulphide catalyst in order to thereby treat said resistant components in said starting material, and where said cleavage catalyst is a supported or unsupported catalyst composition containing: 1) a first solution of an alkali metal hydroxide dissolved in methanol, ethanol, 1-propanol or 1-butanol or mixtures of these alkanols, or 2) another solution of said alkali metal hydroxide - alkanol as defined in point 1 above, to which water-dissolved alkali metal hydroxide has been added and where said a alkali metal hydroxide on a mole basis in said solutions, is from 0.5:1 to 1:0.5, and where the first and second solutions are saturated with hydrogen sulphide, so that in each of the solutions 1) a single phase solution or 2) two phase solutions are formed. and where said catalyst composition is either said single phase solutions of (1), said two-phase solution of (2), each of the phases under section 2 taken individually, mixtures of the phases under section 2, or a mixture of each of the individual phases of (2) with single phase solutions of (1), or a mixture of the two phases from (2) together with the single phase from the single phase from (1); b) recovers a top reaction product from said first reaction zone and this includes gases as volatile and gaseous products, and separates bottom products; c) recycles the bottom products or separates the bottom products in a parallel stream from the products from said first reaction zone, which are liquid products, entrained liquid products and partially pretreated resistant components of said starting material; d) reacting in the presence of the first supplied steam or later added steam, the separated bottom products in the presence of said cracking catalyst as defined under paragraph (a) above and said alkali metal sulphide catalyst, and e) recovering the products prepared in step (d). 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at de katalysatorer som brukes i trinn a og d er plassert på et metall.2. Method according to claim 1, characterized in that the catalysts used in steps a and d are placed on a metal. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ,karakterisertved produktene fra trinn c resirkuleres istedenfor at de separat behandles.3. Method according to claim 1, characterized in that the products from step c are recycled instead of being separately processed. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at de dampformede og gassformede reaksjonsprodukter fra toppen i trinn b eller trinn d reageres videre direkte etter avkjøling av produktene, i minst en ytterligere reaksjonssone for derved å få hydrogenert produktene i nærvær av en båret katalysator og tilsatt damp, og hvor nevnte bårete katalysator innbefatter et alkalimetallhydrosulfid, sulfid, polysulfid, et hydrat av et sulfid, et hydrat av et polysulfid eller blandinger av slike, slik at produktets bromtall blir redusert sammenlignet med bromtallet på produktene fra trinn b eller trinn d.4. Method according to claim 1, characterized in that the vaporous and gaseous reaction products from the top in step b or step d are further reacted directly after cooling the products, in at least one further reaction zone in order to thereby hydrogenate the products in the presence of a supported catalyst and added steam , and where said supported catalyst includes an alkali metal hydrosulfide, sulfide, polysulfide, a hydrate of a sulfide, a hydrate of a polysulfide or mixtures thereof, so that the bromine number of the product is reduced compared to the bromine number of the products from step b or step d. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 3,karakterisert vedat de dampformede og gassformede toppreaksjons-produktene fra trinn (b) behandles ytterligere direkte etter avkjøling av produktene i minst en ytterligere reaksjonssone, for derved å få hydrogenert produktene i nærvær av en båret katalysator tilsatt damp, og hvor nevnte katalysator innbefatter et alkalimetallhydrosulfid, sulfid, polysulfid, et hydrat av et sulfid, et hydrat av et polysulfid eller blandinger av slike, slik at bromtallet på produktet reduseres sammen lignet med bromtallet fra produktene i trinn (b).5. Process according to claims 1 and 3, characterized in that the vaporous and gaseous top reaction products from step (b) are further processed directly after cooling the products in at least one further reaction zone, in order to thereby hydrogenate the products in the presence of a supported catalyst with added steam , and where said catalyst includes an alkali metal hydrosulfide, sulfide, polysulfide, a hydrate of a sulfide, a hydrate of a polysulfide or mixtures thereof, so that the bromine number of the product is reduced together with the bromine number from the products in step (b). 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 5,karakterisert vedat katalysatoren i trinn (a) eller trinn (d) er en båret katalysator og innbefatter en/ Catalysator A, eller 2/ katalysator A i mengde på opp til 95% på K mols basis av katalysator A, i blandinger med katalysatorene B,C,D eller E, eller blandinger av disse, og hvor hver av de nevnte katalysatorer fremstilles som definert her: hvor katalysator A blir fremstilt ved å oppløse et mol kaliumhydroksyd i en etanol, metanol, en etanol-metanol-blanding, 1-propanol eller 1-butanol, hvoretter man reagerer kalium-hydroksydoppløsningen med hydrogensulfid som bobler gjennom oppløsningen, innvinner katalysator - alkoholblandingen og skiller nevnte alkohol fra nevnte oppløsnings, og hvor katalysator B er fremstilt ved at man oppløser kaliumhydroksyd av teknisk eller av analytisk kvalitet og inneholdende ca. 86% kaliumhydroksyd i etanol eller metanol, og metter oppløsningen med hydrogensulfid i en serie kar ved at man fører nevnte hydrogensulfid inn i et første kar uten avkokning av alkanol, oppsamler og kondenserer en hver alkanol som avgis av en eksotermisk reaksjon mellom nevnte kaliumhydroksyd og hydrogensulfid i et etterfølgende kar, og hvor man stopper tilsett-ningen av hydrogensulfidet når siste kar inneholdende KOHviser en reaksjon, og hvor katalysator C fremstilles ved at man oppløser ca. 6 mol KOH i ca. 4,5 til 7,5 mol vann uten ytre oppvarming, hvoretter man tilsetter en mindre mengde av en alkanol, fra ca.6. Method according to claim 1 or 5, characterized in that the catalyst in step (a) or step (d) is a supported catalyst and includes a/ Catalyst A, or 2/ Catalyst A in an amount of up to 95% on a K mol basis of catalyst A, in mixtures with catalysts B, C, D or E, or mixtures thereof, and where each of the aforementioned catalysts is prepared as defined here: where catalyst A is prepared by dissolving a mole of potassium hydroxide in an ethanol, methanol, a ethanol-methanol mixture, 1-propanol or 1-butanol, after which one reacts the potassium hydroxide solution with hydrogen sulphide that bubbles through the solution, recovers the catalyst - alcohol mixture and separates said alcohol from said solution, and where catalyst B is prepared by dissolving potassium hydroxide of technical or analytical quality and containing approx. 86% potassium hydroxide in ethanol or methanol, and saturate the solution with hydrogen sulphide in a series of vessels by introducing said hydrogen sulphide into a first vessel without boiling off the alkanol, collecting and condensing each alkanol given off by an exothermic reaction between said potassium hydroxide and hydrogen sulphide in a subsequent vessel, and where the addition of the hydrogen sulphide is stopped when the last vessel containing KOH shows a reaction, and where catalyst C is prepared by dissolving approx. 6 mol KOH in approx. 4.5 to 7.5 mol of water without external heating, after which a small amount of an alkanol is added, from approx. 2 til 2,5 cm3 metanol eller etanol pr. mol KOH; tilsetter ca.2 to 2.5 cm3 of methanol or ethanol per moles of KOH; adds approx. 4 mol elementært svovel, og tilsetter en passende mengde svovel for å justere katalysatoren til det forønskede svovelinnhold ved å tilsette suplementerende mengder svovel for fremstilling av et empirisk sulfid fra K2S^ ^ til K2S5'og hvor katalysator D er fremstilt ved at man oppløser 1 mol KOH i 1,0 mol vann hvoretter man umiddelbart tilsetter 2 ml metanol eller etanol etter at nevnte kaliumoksyd er blitt oppløst; tilsetter 2/3 mol elementær svovel,justerer katalysatoren til det forønskede empiriske svovelinnhold ved å tilsette svovel under ytterligere utrøring, og hvor nevnte katalysatorsammensetning varierer fra ^ til K2S5' og hvor katalysator E er fremstilt ved å tilsette et tørket KHFpulver eller en suspensjon av et slikt pulver til hver av de ovennevnte beskrevne katalysatorer eller blandinger av katalysator A,B,C eller D, og hvor nevnte tilsetning skjer med fra 1/5 til 1/3 mol på molar basis av K av KHS til K2S (empirisk) sulfid til ~& 2^ 2 5 (emPir;>-sk) på molar basis.4 moles of elemental sulfur, and adding an appropriate amount of sulfur to adjust the catalyst to the desired sulfur content by adding supplemental amounts of sulfur to produce an empirical sulfide from K2S^ ^ to K2S5' and wherein catalyst D is prepared by dissolving 1 mole KOH in 1.0 mol of water, after which 2 ml of methanol or ethanol are immediately added after said potassium oxide has been dissolved; adds 2/3 mole of elemental sulfur, adjusts the catalyst to the desired empirical sulfur content by adding sulfur with further stirring, and wherein said catalyst composition varies from ^ to K2S5' and where catalyst E is prepared by adding a dried KHF powder or a suspension of such a powder to each of the above described catalysts or mixtures of catalyst A, B, C or D, and where said addition takes place with from 1/5 to 1 /3 mol on a molar basis of K of KHS to K2S (empirical) sulfide to ~& 2^ 2 5 (emPir;>-sk) on a molar basis. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at katalysatoren i trinn(a)eller trinn (d) er en båret katalysator og at underlaget er et porøst metall,kromit spinel, zeolitt eller et aluminiumaksyd.7. Method according to claim 1, characterized in that the catalyst in step (a) or step (d) is a supported catalyst and that the substrate is a porous metal, chromite spinel, zeolite or an aluminum oxide. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at katalysatoren i trinn (a) eller (d) er en katalysator båret av et porøst metallunderlag og hvor sistnevnte er et rustfritt stål med opp til 35 volum% metall.8. Method according to claim 1, characterized in that the catalyst in step (a) or (d) is a catalyst supported by a porous metal substrate and where the latter is a stainless steel with up to 35% metal by volume. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at det karbonholdige utgangsmaterialet som omsettes i trinn (a) er en tung råolje, eller en rest uten noe kokepunkt eller en asfalten, og at den bårete katalysatoren inneholder minst 75 vekt% av katalysator A i kombinasjon med katalysator D avsatt på et katalysatorunderlag.9. Process according to claim 6, characterized in that the carbonaceous starting material that is reacted in step (a) is a heavy crude oil, or a residue without any boiling point or an asphaltene, and that the supported catalyst contains at least 75% by weight of catalyst A in combination with catalyst D deposited on a catalyst substrate. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisertved at katalysatoren inneholder fra 5 til 80 vekt% av katalysator A, mens resten er katalysator B.10. Method according to claim 9, characterized in that the catalyst contains from 5 to 80% by weight of catalyst A, while the rest is catalyst B. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at katalysatoren i trinn (d) er en katalysator A plassert på et porøst metallunderlag og hvor reaksjonen utføres ved temperaturer fra 360 til 440°C.11. Method according to claim 6, characterized in that the catalyst in step (d) is a catalyst A placed on a porous metal substrate and where the reaction is carried out at temperatures from 360 to 440°C. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at reaksjonen utføres ved et trykk fra underatmosfær-isk trykk mindre enn 10,7 kr pr.m2 ved temperaturer fra ca.12. Method according to claim 1, characterized in that the reaction is carried out at a pressure from subatmospheric pressure to less than NOK 10.7 per m2 at temperatures from approx. 160 til ca.600°C, i nærvær av en katalysator plassert på et porøst metallunderlag.160 to about 600°C, in the presence of a catalyst placed on a porous metal substrate. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at katalysatoren for den videre reaksjonen er en katalysator A sammensetning med KHS som tilsatt komponent i mengde på opp til 15 vekt%, og hvor det resulterende katalysatorprod-ukt er plassert på et porøst underlag av rustfritt stål.13. Method according to claim 6, characterized in that the catalyst for the further reaction is a catalyst A composition with KHS as an added component in an amount of up to 15% by weight, and where the resulting catalyst product is placed on a porous stainless steel substrate. 14. Fremgangsmåte ifølge et hvert av de foregående krav,karakterisert vedunderlaget for en katalysator for reaksjoner som definert i krav 1, er beskyttet og er et porøst metall, en kromit spinel, et aluminiumoksyd, en zeolitt eller et blandet underlag.14. Method according to each of the preceding claims, characterized by the substrate for a catalyst for reactions as defined in claim 1, is protected and is a porous metal, a chromite spinel, an aluminum oxide, a zeolite or a mixed substrate. 15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisertved at katalysatoren er plassert på et underlag, og ved at dette er aluminiumoksyd med en porestørrelse fra 6 til 13.ooo Ångstrøm, fortrinnsvis 350 til 900 Ångstrøm,og hvor nevnte aluminumoksyd er beskyttet mot angrep fra nevnte katalysator ved at nevnte katalysator er avsatt i en blanding med glyserol, hvoretter katalysatoren og underlaget kan defineres i et fravær av oksygen, eller avsatt sammen med en polyfunksjonell alkanol med opp til 6 karbonatomer, og hvor man på nevnte underlag avsetter enten glyserol eller polyfunksjonell alkanol og oppvarmer underlaget til 200°C, hvoretter det avkjøles og hvorpå nevnte katalysator avsettes på underlaget som så igjen oppvarmes til ca. 560°C.15. Method according to claim 14, characterized in that the catalyst is placed on a substrate, and in that this is aluminum oxide with a pore size of from 6 to 13,000 Angstroms, preferably 350 to 900 Angstroms, and wherein said aluminum oxide is protected against attack from said catalyst in that said catalyst is deposited in a mixture with glycerol, after which the catalyst and the substrate can be defined in the absence of oxygen, or deposited together with a polyfunctional alkanol with up to 6 carbon atoms, and where either glycerol or polyfunctional alkanol is deposited on said substrate and heats the substrate to 200°C, after which it cools and after which said catalyst is deposited on the substrate, which is then again heated to approx. 560°C. 22. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at reaksjonen i trinn (d) skjer i en kokende sjiktreaktor, og ved at nevnte katalysator er plassert på en zeolitt og ved at katalysatoren utelukkende består av katalysator A.22. Method according to claim 6, characterized in that the reaction in step (d) takes place in a boiling bed reactor, and in that said catalyst is placed on a zeolite and in that the catalyst consists exclusively of catalyst A. 23. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at reaksjonen i trinn (a) skjer i en kokende sjiktreaktor, eller en reaktor med roterende kurver, og ved at katalysatoren er en blanding av katalysator A og katalysatorene B,C og D eller blanding av sistnevnte, og hvor mengden av A er fra 3 til 95 vekt%, og hvor katalysatoren er plassert på en zeolitt, et porøst metall, en krom spinell eller et aluminiumoksyd.23. Method according to claim 6, characterized in that the reaction in step (a) takes place in a boiling bed reactor, or a reactor with rotating curves, and in that the catalyst is a mixture of catalyst A and catalysts B, C and D or a mixture of the latter, and where the amount of A is from 3 to 95% by weight, and where the catalyst is placed on a zeolite, a porous metal, a chrome spinel or an aluminum oxide. 24. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at reaksjonen i trinn D utføres i en kokende sjiktreaktor eller i en reaktor med roterende eller spinnende kurver, og ved at katalysatoren er en blanding av katalysator A og katalysatorene B,C eller D, eller en blanding av sistnevnte, hvor mengden av A varierer fra 50 til 100 vekt%.24. Method according to claim 6, characterized in that the reaction in step D is carried out in a boiling bed reactor or in a reactor with rotating or spinning baskets, and in that the catalyst is a mixture of catalyst A and catalysts B, C or D, or a mixture of the latter, where the amount of A varies from 50 to 100% by weight. 25. Fremgangsmåte ifølge krav 24,karakterisertved at katalysatoren A utgjør fra 50 til 95 vekt%.25. Method according to claim 24, characterized in that the catalyst A constitutes from 50 to 95% by weight. 26. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at topproduktet fra trinnene (a) og (d) omsettes ytterligere før de hydrogeneres.26. Method according to claim 6, characterized in that the top product from steps (a) and (d) is reacted further before they are hydrogenated. 27. Fremgangsmåte ifølge krav 26,karakterisertved at topproduktene fra trinn (a) og (d) hydrogeneres med katalysatoren A med tilsatt KOH, katalysator C med tilsatt KHS, katalysator B og A med mer enn 50% av katalysator B på K mols basis, eller ved hjelp av katalysator B.27. Process according to claim 26, characterized in that the top products from steps (a) and (d) are hydrogenated with catalyst A with added KOH, catalyst C with added KHS, catalyst B and A with more than 50% of catalyst B on a K mol basis, or by means of catalyst B.
NO840773A 1983-03-03 1984-02-29 DIVOLUTION AND HYDROGENERATION OF RESISTANT PETROLEUM REMOVAL PRODUCTS, LIKE ASPHALTENES, RESINTS OL NO840773L (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/471,687 US4468316A (en) 1983-03-03 1983-03-03 Hydrogenation of asphaltenes and the like
US486979A US4473462A (en) 1983-04-20 1983-04-20 Treatment of petroleum and petroleum residues

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO840773L true NO840773L (en) 1984-09-04

Family

ID=27043529

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO840773A NO840773L (en) 1983-03-03 1984-02-29 DIVOLUTION AND HYDROGENERATION OF RESISTANT PETROLEUM REMOVAL PRODUCTS, LIKE ASPHALTENES, RESINTS OL

Country Status (27)

Country Link
KR (1) KR840007891A (en)
AR (1) AR243585A1 (en)
AU (1) AU569061B2 (en)
BR (1) BR8400944A (en)
CA (1) CA1233777A (en)
CH (1) CH663960A5 (en)
DE (1) DE3407476A1 (en)
DK (1) DK134284A (en)
EG (1) EG16428A (en)
ES (1) ES8602911A1 (en)
FI (1) FI840787A (en)
FR (1) FR2542005B1 (en)
GB (1) GB2136826B (en)
GR (1) GR79926B (en)
IL (1) IL71115A (en)
IN (1) IN159708B (en)
IT (1) IT1178865B (en)
MX (1) MX161602A (en)
NL (1) NL8400640A (en)
NO (1) NO840773L (en)
NZ (1) NZ207324A (en)
OA (1) OA07670A (en)
PH (1) PH22227A (en)
PT (1) PT78171B (en)
RO (1) RO90148A (en)
SE (1) SE8401156L (en)
YU (1) YU37684A (en)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AU647984B2 (en) * 1992-01-29 1994-03-31 Bridgestone Corporation Pneumatic radial tires
DE19742266A1 (en) * 1997-09-25 1999-05-06 Ludger Dr Steinmann Upgrading of chemical and energy raw materials by reaction with low-value raw materials
CN111595923B (en) * 2020-04-29 2023-05-30 中国石油天然气股份有限公司 Method for determining crude oil thermal cracking degree by using petroleum histology
EP4013717A4 (en) * 2020-09-04 2024-04-10 Hindustan Petroleum Corp Ltd Co-production of hydrogen-enriched compressed natural gas and carbon nanotubes
US20220112351A1 (en) * 2020-10-09 2022-04-14 Aduro Clean Technologies Chemolytic upgrading of low-value macromolecule feedstocks to higher-value fuels and chemicals

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4119528A (en) * 1977-08-01 1978-10-10 Exxon Research & Engineering Co. Hydroconversion of residua with potassium sulfide
US4160721A (en) * 1978-04-20 1979-07-10 Rollan Swanson De-sulfurization of petroleum residues using melt of alkali metal sulfide hydrates or hydroxide hydrates
AU529619B2 (en) * 1978-04-20 1983-06-16 Swanson, R. De-sulfurization of petroleum residues
GR69624B (en) * 1979-08-06 1982-07-06 Swanson Rollan Dr
US4248695A (en) * 1979-10-01 1981-02-03 Rollan Swanson Desulfurizing a fuel with alkanol-alkali metal hydrosulfide solution
US4248693A (en) * 1979-11-15 1981-02-03 Rollan Swanson Process for recovering hydrocarbons and other values from tar sands
US4366045A (en) * 1980-01-22 1982-12-28 Rollan Swanson Process for conversion of coal to gaseous hydrocarbons
SU1297734A3 (en) * 1980-04-15 1987-03-15 и (72) Роллан Свэнсон (US) Method for producing hydrocarbons from hydrogen-containing materials
BR8102305A (en) * 1980-04-15 1981-12-08 R Swanson CARBONIFERO MATERIAL HYDRO TREATMENT PROCESS
US4454017A (en) * 1981-03-20 1984-06-12 Rollan Swanson Process for recovering hydrocarbon and other values from shale oil rock

Also Published As

Publication number Publication date
YU37684A (en) 1987-02-28
DK134284A (en) 1984-09-04
SE8401156L (en) 1984-09-04
IT8467194A1 (en) 1985-08-29
SE8401156D0 (en) 1984-03-01
FI840787A0 (en) 1984-02-27
RO90148A (en) 1986-08-30
IL71115A0 (en) 1984-05-31
CH663960A5 (en) 1988-01-29
CA1233777A (en) 1988-03-08
ES530156A0 (en) 1985-12-01
GB8405334D0 (en) 1984-04-04
GB2136826A (en) 1984-09-26
PT78171A (en) 1984-03-01
DK134284D0 (en) 1984-02-29
NL8400640A (en) 1984-10-01
OA07670A (en) 1985-05-23
IT8467194A0 (en) 1984-02-29
PT78171B (en) 1986-04-28
AU2516384A (en) 1984-09-06
IN159708B (en) 1987-06-06
IL71115A (en) 1987-10-20
AU569061B2 (en) 1988-01-21
AR243585A1 (en) 1993-08-31
EG16428A (en) 1989-01-30
DE3407476C2 (en) 1989-05-03
GB2136826B (en) 1987-03-25
PH22227A (en) 1988-07-01
NZ207324A (en) 1987-04-30
FR2542005B1 (en) 1990-05-18
GR79926B (en) 1984-10-31
FI840787A (en) 1984-09-04
FR2542005A1 (en) 1984-09-07
MX161602A (en) 1990-11-15
IT1178865B (en) 1987-09-16
BR8400944A (en) 1984-10-09
KR840007891A (en) 1984-12-11
ES8602911A1 (en) 1985-12-01
DE3407476A1 (en) 1984-09-06

Similar Documents

Publication Publication Date Title
KR102613605B1 (en) Systems and processes for conversion of crude oil
US5322617A (en) Upgrading oil emulsions with carbon monoxide or synthesis gas
US7618530B2 (en) Heavy oil hydroconversion process
US4152244A (en) Manufacture of hydrocarbon oils by hydrocracking of coal
CA1207270A (en) Process for removing polymer-forming impurities from naphtha fraction
US5059303A (en) Oil stabilization
US5496464A (en) Hydrotreating of heavy hydrocarbon oils in supercritical fluids
Gray et al. Kinetics of hydrodesulfurization of thiophenic and sulfide sulfur in Athabasca bitumen
CN101553553A (en) Process for upgrading heavy hydrocarbon oils
RU2002117936A (en) A method for converting heavy feedstocks such as heavy crude oils and bottoms
BRPI0519489B1 (en) process for converting heavy load raw materials
BR112015023148B1 (en) process and system for upgrading residual hydrocarbon raw materials
ITMI20071303A1 (en) PROCEDURE FOR THE CONVERSION OF HEAVY DISTILLED HYDROCARBURIC CHARGES WITH HYDROGEN AUTOPRODUCTION
JP2017525802A (en) Integrated manufacturing process for asphalt, petroleum coke, and liquid and gas coking unit products
PL115243B1 (en) Method of coal liquefaction
NL8203886A (en) HYDROGENATING CRACKS OF HEAVY HYDROCARBON OILS IN LARGE CONVERSION OF PEK.
US4468316A (en) Hydrogenation of asphaltenes and the like
NO126921B (en)
NO840773L (en) DIVOLUTION AND HYDROGENERATION OF RESISTANT PETROLEUM REMOVAL PRODUCTS, LIKE ASPHALTENES, RESINTS OL
CA1191805A (en) Process for converting heavy oils or slop oil into gaseous and distillable hydrocarbons
NO126919B (en)
NL8101051A (en) PROCESS FOR IMPROVING THE QUALITY OF HEAVY HYDROCARBONS.
CN108070403A (en) A kind of method for producing jet fuel
JPH03163194A (en) Method for conversion of heavy oil
US5057204A (en) Catalytic visbreaking process