NO834247L - Elektrisk bryterskap - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et elektrisk bryterskap med minst ett skufferom forsynt med en skuffebunn dannet av en blikkdel, i hvilken kan innføres minst en innskyvningsenhet i inn-skyvningsretningenj idet skuffen har en bunndel, sidevegger, en front- og en bakvegg og er utstyrt med minst en bryteranordning for betjening fra frontsiden.

Det er kjent en rekke bryterskap hvor deres skufferom blir dannet ved at bunnblikket blir festet til rammeprofi len. I disse innskyvningsrommene kan bli innført skuffer, som fra fabrikken er forsynt med bryter-j styre- og/eller regule-ringsanordninger som er ønsket av respektive kunder.

Ved betjening av bryterskapet kreves det at skuffen skal kunne ha tre forskjellige innskyvningsstillinger, hvor en første stilling er hvor såvel styretilslutningene som strømtilførselstilslutningene er tilkoplet spenning, i en andre stilling, en såkalt teststi 11ing, hvor kun styretilslutningene er tilkoplet spenning idet strømforsyningen er frakoplet og en eventuelt tredje stilling! den såkalte ski liesti 1lingen, hvor såvel styretilslutningen som også strømtilførselstilslutningene er adskilt fra kontakter som er anbrakt på baksiden stedbundet i bryterskapet ', idet det i denne stillingen kan bli arbeidet i skuffen.

Prinsippielt kreves derved at en adskillelse av kontaktene på baksiden kun kan bli foretatt ved utkoplet bryteranordning f.eks. ved en utkoplet strømforsyningsbryter, slik at det på denne måten kan bli forhindret at strømforsynings- kontaktene blir adskilt når de står under spenning, noe som ville medføre dannelsen av lysbue og som dermed kunne medføre en beskadigelse av bryterskapet. Det kreves også at ved en bestemt stilling, f.eks. i prøves ti Ilingen, er en låseinnretning tilstede som forhindrer innkopling av bryteranordningen.

Ved mange bryterskap blir dette tilveiebrakt ved at det er anordnet en manuell låsing i tillegg til drivinnretningen for bryteren hhv. bryteranordningen.

Oppgaven til oppfinnelsen er å tilveiebringe et bryterskap av den innledningsvis nevnte art, ved hvilken skuffens fø-ringj dens låsing på den ene siden og dens drev for bryteranordninger på den andre siden sammenvirker enhetlig med hverandre.

Denne oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved at for føring av skuffen er anordnet en profilert skinne ved skufferombunnen, at bunndelen ved flaten som vender mot skinnen er forsynt med en profil som er tilpasset skinnens profil og idet profilen samvirker dermed for føring og at ved skuffen er anordnet en drivinnretning for påvirkning av bryteranordningen, som dessuten tjener til låsing av skuffen i minst en stilling ved fastholdelse av skuffen mot skinnen.

En fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen fremgår av karakteristikken til krav 2. Disse to drevene, som på ene sidén tjener til betjening av låsingen og på den andre siden til betjeningen av bryteren er koplbar med hverandre med den kopling ifølge den kjennetegnende delen til krav 3 og 4j idet koplingen blir koplet inn ved hjelp av innsky-vning av bryterknappen.

Det første drevetj altså drevet som tjener til låsing hhv. opplåsing kan være utformet som krav 6 viser. Den derved anvendte overføringsarmen kan være utformet som angitt i krav 7.

For at låsingen skal kunne raste inn i tilsvarende låse-stillinger kan drivskiven til drevet være utformet som rasteskive, som angitt i den kjennetegnende delen til krav

Låserullen, som kan bli satt i dreiebevegelse av drevet, kan fortrinnsvis ha et spor på omkretsen, hvis radiale lengde tilsvarer bredden på listen ved skinne! slik at låserullen kommer fri fra listen i en midtre stilling, i hvilken sporkonturen forløper i sin helhet utenfor listen, men hvor den i begge de to andre stillingene griper inn i utsparingen i listen.

Selve koplingen er således utformet! som det fremgår av den kjennetegnende delen til kravene 9 og 10.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen fremgår av de øvrige underkravene.

En spesiell fordelaktig anordning ifølge oppfinnelsen består i at låsingen og drevet for bryteren danner en kvasi-enhet, slik at en samtidig påvirkning av drevet for bryteranordningen og låsingen med det til følge at bryteranordningen kan bli påvirket i en forbudt stilling av skuffen bli forhindret idet føringen av skuffen på skinne gjør det mulig med en forbindelse hhv. kombinering av drevet for bryteren og låsingen. Bryterknappen tjener i den såkalte frie stillingen^ altså i stillingen hvor trykkfjæren for å trykke koplingselementet fra hverandre ikke er spent og koplingen er utkoplet! kun for betjening av låseinnretningen slik at bryteranordningen ikke kan bli koplet. Omvendt kan bryterknappen kun bli påvirket og dermed inn-trykket i en bestemt stilling av låsedrevet i hvilken stiften til bryterakselen flukter med slissen i holde- hhv. føringsveggen slik at koplingen blir koplet inn mellom begge koplingsakslene og låsedrevet blir kvasi frakoplet slik at kun drevet for bryteranordningen kan bli påvirket. I stillingen hvor bryterknappen kun tjener til påvirkning av låsingen er stiften forsluttende forbundet med drivskiven for låsedrevet. Når stiften blir trykket gjennom mel-lomveggen inn i den innkoplede stillingen blir den formsluttende forbindelsen mellom drivskiven og den første bryterakselen løsnet da stiften nemlig går ut av inngrep med låsedrevets drivskive slik at den første bryterakselen er uten videre fritt dreibar i motsetning til den av inn-rastingsfjæren holdedrivskive.

<V>irkningenav anordningen skal bli kort skissert:

Med utformingen ifølge oppfinnelsen blir det altså tilveiebrakt at bryteranordningen kun kan bli koplet i bestemte stillinger av låsingen! dvs. også i bestemte stillinger for skuffen. Dette bevirker også tilordningen av utsparingen på listen ved skinnen med hensyn til stillingen og utføringen av strømforsynings- og styretilslutningene til skuffen og bryterskapet i forhold til hverandre. Begge utsparingene^ som låserullene for låsingene griper inn i, ligger i avstand i forhold til hverandre og på den ene hhv. andre siden av listen slik at låserullene kan bli lagt inn i den ene utsparingen fra venstre og i den andre utparingen fra høyre. Avstanden mellom begge utsparingene i forhold til hverandre tilsvarer avstanden mellom drifts-og skillestillingen til skuffen. I driftsstillingen, altså når alle kontaktene står i inngrep og låserullene griper inn i den bakerste utsparingen kan bryterknappen bli trykt inn og bryteranordningen bli påvirket. Stiften og slissen står da ovenfor hverandre ved utsparingen. Låsingen er derved utkoplet og på grunn av inngrepet til låserullen i utsparingen er også en forskyvning (uttrekning) av skuffen av skufferommet ikke mulig. Bryteren kan bli koplet i denne stillingen. Først etter utkoplingen kan koplingen av bryterakselen bli utkoplet og en dreiing av låsedrevet i stillingen "skuffe innført" ved hvilken også låserullen er godt ut av utsparingen! er mulig. Når skuffen er litt ut-trukket! dvs. låserullen har altså ikke nådd den andre utsparingen, er den blokkert av listen og bryterknappen kan derfor ikke mer bli dreiet. Blokkeringen kan føres tilbake t;Ll at sporet hvor låserullen omgir listen og begge spor- veggene slår an mot den utvendige flaten til listen ved dreiing av låserullen. En innkopling av bryteranordningen er likeledes ikke mer mulig da bryterknappen på grunn av fastholdt låsedrev ikke mer kan bli dreiet i stillingen, i hvilken stiften flukter med utsparingen.

Når låserullen har nådd den andre utsparingen kan bryterknappen igjen bli dreiet og da i retningen i hvilken låserullen kan bli dreiet inn fra den andre siden i den på den andre siden ovenfor den første utsparingen liggende andre utsparing. I denne låsestillingen befinner seg på grunn av utkopling av koplingsanordningen den strømløse strømtil-førselskontakten i en ski 1lesti 11ing, en såkalt teststil-ling, mens derimot styrekontakten fremdeles står i inngrep. Fra denne stillingen kan låsemekanismen igjen bli dreiet til stillingen "skuffebevegelse" og skuffen kan bli trukket ut. Bryteren hhv. bryteranordningen kan naturlig-vis koples ved fullstendig uttatt skuffe da låserullen og dermed låsemekanismen kan fritt dreies. Når skuffen skal bli ført inn i skufferommet så kan dette ikke bli utført ved innkoplet bryter da låserullen står i en låsestilling, i hvilken sporet ikke flukter med listen på skinnen. Bryteren må først bli koplet ut og først da kan låserullene bli brakt i stillingen "skuffebevegelse". Skuffen kan bli skjøvet til driftsstillingen^ i hvilken låserullen kan bli dreiet inn i den bakerste utsparingen. Så snart denne operasjonen er foretatt er det mulig å kople inn koplingen hvor bryterknappen blir trykt inn. Først da, når skuffen er i driftsstillingen, dvs. når såvel styre- som også strømforsyningskontakten står i inngrep, kan bryteren hhv. bryteranordningen igjen bli koplet.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en skuffes bunndel. Fig. 2 viser en skinne lagt på et bunnblikk* på hvilket ;bunndelen vist på fig. 1 kan gli.;Fig. 3 viser et lengdesnitt av skinnen på fig. 2.;Fig. 4,5 og 6 viser forskjellige stillinger til en ;låsemekanisme.;Fig. 7 viser et eksplosjonsriss av en låsemekanisme. Fig. 8 og 9 viser låsemekanismen på fig. 7 satt sammen i ;to forskjellige bryterstillinger.;Fig. 10 viser ett ovenfra et rasterelement for bryter-mekanismen på fig. 7 til 9. ;Fig. 11 viser låsemekanismen sett ovenfra.;Fig. 12 og 13 viser to riss av den egentlige mekanismen for en strømforsyningsbryter inne i en skuffe. Fig. 14 viser en skuffe méd innretningen ifølge oppfinnelsen i en perspektivisk eksplosjons f remvisning. Fig. 1 viser bunndelen 10 til en på fig. 14 vist skuffe. Bunndelen 10 er forbundet med sidevegger, front- og bak-vegger til en skuffe. Den har to i avstand i forhold til hverandre anordnet i et plan liggende opplagsområder 12 og 14, som over en C-formet mellomdel 16 er forbundet med et i midten anordnet, utover åpent spor 18. På begge sidene av mellomdelen og tilpasset denne og tilsluttende respektive bunnområder 12 og 14 er anordnet mot hverandre pekende steg 11 og 13, som sammen med området 16 danner ovenfor hverandre liggende og mot hverandre pekende før-ingsspor 15 og 17. På oversiden av forbindelsesområdet 16 er tilformet to i avstand i forhold til hverandre loddrett dertil forløpende lister 19 og 20, hvis frie ender 21 og 22 forløper parallelt i forhold til områdene 12 og 14 og hvor fra hverandre pekende ansatts lister 23 og 24 er anordnet, hvis frie endekant er bøyd slik at det dannes en sirkelformet åpning 25 og 26, i hvilke kan skrues inn skruer, som tjener til fastholdelse av front- og bakveg-gen. Delen mellom området 12 hhv. 14 og anleggslistene 23 og 24 kan anvendes som kabelkanal. Kantene som ligger på begge sidene av bunnområdet 12 og 14 er forsynt med en C-formet profil 27 og 28, som er åpen utover og tjener til innsetting og fastholdeles av ikke nærmere viste sidevegger. Den nærmere beskrivelsen av bygningen til en slik skuffe er beskrevet i norsk søknad nr. 834262. Sporet 18 har i dens fremre halvdel en utsparing 29, hvis oppgave ;skal bli beskrevet nærmere nedenfor.;Fig. 2 viser en skinne 31 som er satt opp på bunnblikket 30 (se også fig. 3), som er opplagret i bryterskapet, skinnen 31 består av kunsstoff og på denne kan bunndelen 10 til den angjeldende skuffen gli. Et slikt bunnblikk kan f.eks. være utformet og opplagret som beskrevet i en samtidig inngitt patentsøknad. Skinnen 31 har et bunnområde 32, i hvis midtre del er tilformet en list 33, som forlø-per over den totale lengden av skinnen 32. Listen 33 har to utsparinger 34 på siden av den ene siden og en utsparing 35 på den andre siden av listen 33 som tjener til låsing, som skal bli nærmere forklart nedenfor. Ved begge kantene til bunnområdet er tilformet fjærlister 36 og 37, som skal gripe inn i sporene 17 hhv. 15 i bunndelen 10 når skuffen blir innskjøvet. Ved samvirke mellom fjærlistene 36 og 37 og sporene 15 og 17 og listen 33 med sporet 18 blir altså bunndelen 10 ført på skinnen 31. ;For fastholdelse av skinnen på bunnblikket 30 er det anordnet nedoverragende fremspring 38 og 39, som griper inn i slissene 40 og 41 i bunnblikket. Fremspringene hhv. fremspringet 39 er utformet hakeformet og benet 42 som peker fremover griper om kanten 43 i bunnblikkets utsparing 41. I det bakre området har skinnen 1 nedover åpen utsparing 44, i hvilken en bøyefjør blir fastholdt, som rager over listen 31 og i innskjøvet tilstand av skuffen berører bunndelen 10. Bunndelen 10 kan da ha en utsparing i spor-bunnen til sporet 18 (ikke nærmere vist), i hvilken spis sen 46 til fjæren griper inn og hvorved det blir tilveiebrakt en innrasting. Fjæren 45 er V-formet utformet, idet benendene 47 og 48 er bøyd innover. Utsparingen 44 er også tilpasset V-formen. Utsparingen 44 er forsynt med et tverrsteg 49*som tjener til fastholdelse av fjæren 45. Utsparingen 44 blir på begge sidene begrenset av veggene 50 og 51, hvorved oppover åpne utsparinger 52 og 53 blir dannet, som i hovedsaken tjener til vektinnsparing.

Som ovenfor allerede nevnt blir skinnen ifølge fig. 2 satt på bunnblikket 30 og der fastholdt, idet spissen 46 til fjæren 45 rager over listen 33. På listen eller skinnen 31 blir ført skuffen med bunndelen 10 ifølge fig- 1, ved hvilken, som nevnt ovenfor, fjærlistene 36 og 37 griper inn i sporene 17 og 15 og listen 33 i sporet 18. For enk-lere innføring av bunndelen er skinnen tilspisset foran, idet bunnområdet er avskrånet på begge sidene og listen 33 er forover avtagende skrånet. Fjæren 45 tjener derved til jording av skuffen idet den forbinder elektrisk-galvanisk bunndelen 10 til skuffen med bunnblikket 30.

Det skal nå henvises til fig. 11. Der er vist en mekanisme for en låsing, som anvendes for låsing av skuffen i driftsstilling og i teststi 11ingen. Det fremgår av fig. 11 at listene 19 og 20 har anleggslister 23 og 24. Ved den høyre anleggslisten 24 er vist en sirkelformet åpning 26, som er dannet ved avbøyning av endekanten til anleggslisten 24. Endekanten er rettnok ikke fullstendig bøyd til en hel sirkel, men har en innoverpekende fri åpning 54 j og hvor det på undersiden av anleggslisten 24 er anordnet et fremspring 55j som gjør at den sirkelformede åpningen får enda mer likhet med en sirkel. Bunndelen blir fremstilt ved ekstrudering eller stangpressetrekking, idet åpningen 54 er verktøybetinget. Ved den frie enden av listen 19 og

20 er antydet endene 21 og 22.

Låsemekanismen har en rasteskive 60 (se også fig. 8 til 10)j som har en sentral boring 61 og en eksenterboring 62. Til sentralbor ingen 61 er tilsluttet en sliss 63, hvis virkning skal bli nærmere forklart senere. Til eksenterboringen 62 er leddet en overføringsarm 64, som er opplagret på en stedfast akse 65. Overføringsarmen har i område av dens lagringssted et første langhull 66 og et andre langhull 67 ved enden som ligger ovenfor eksenterboringen 62. De to langhullene 66 og 67 ligger med deres midtakse på samme linje og flukter med leddforbindelsesstedets midtakse ved 62. I langhullet 67 er det anordnet en tapp 68, som er fast forbundet med en laske 69. Fig. 4 til 6 viser at med lasken 69 er låsehjulet 70 fast forbundet, som i forlengelsen av midtlinjen hhv. midtaksen til lasken 69 har en utsparing 71j hvis omkretslengde L tilsvarer bredden B til listen 33. På fig. 11 er vist to stillinger for overføringsarmen og lasken 69, og en heltrukket stilling tilsvarer den på fig. 4 og en strekpunktlinje viser stillingen ifølge fig. 6. Når rasterskiven 60 blir påvirket og da ut fra stillingen 1 mot urviserretningen i pilretningen C så forskyver seg overføringsarmen 64 nedover,

idet aksen 65 og 58 glir i langhullene 66 og 67'. Når

leddtilkoplingsstedet ved 62 når den vertikaltforløpende midtaksen til anordningen og overskrider den endrer overføringsarmen stilling slik at ved ytterligere dreiing blir den strekpunkterte stilling nådd. Stillingen, hvor aksen 62 ligger på den vertikale midtaksen, er den vist på fig. 5. Dermed blir låsehjulet 70 dreiet ut av stillingen på fig. 4 til den hvor utsparingen 71 peker mot venstre, over midtstillingen (fig. 5) inn i stillingen som er vist på fig. 6 og hvor utsparingen 71 peker mot høyre. Som det fremgår av fig. 14 er anordningen ifølge fig. 11 anbrakt på en bøyle 72, som er anbrakt på frontveggen 100 til skuffen.

Som det fremgår av fig. 14 er innsatsen dannet av bunndelen 10j en frontvegg 100 en bakvegg 101, to sidevegger 102 og 103, idet låseinnretningen totalt er betegnet med 104. Denne låseanordningen er nærmere vist på fig. 4 til 6 og 11'.'

At låsehjulet hhv. låserullen 70 er forbundet med lasken 69 over en akse fremgår ikke av tegningene da den er til-dekket av en tildekning 105 og dessuten også blir ført. Tildekningen 105 danner med bøylen 72 en enhet. I montert tilstand griper rollen inn i utsparingen 29 og rager nedover inn i det indre av sporet 18 (se også fig. 14).

Rasterskiven 60 med eksenterboringen 62 er anbrakt hhv. forskyvbart lagret på en bryteraksel 72. På bryterakselen<72>er festet en loddrett i forhold til akselen 72 forløp- ende tapp 73. Rasterskiven 60 harj som det fremgår av fig. 11, en sliss 63 i hvilken tappen 73 kan gripe inn i stillingen vist på fig. 8 hhv. 7. Akselen 72 er trukket ut og tappen 73, som går gjennom akselen 72 og er presset fast i akselen sitter fullstendig i slissen 63. Bryterakselen går inn i en med bøylen 72 forbundet vegg 74 (som ikke er nærmere vist) ved hjelp av en boring 75 (fig. 7) som har en slisslignende utforming hhv. utsparing 76 og hvis dimen-sjon er tilpasset slissen 73. Mot den andre siden av veggen 74 ligger et koplingsstykke 77j som har et flens-eller ringformet område 78, som er overbygget av et steg 79, som forløper gjennom det ringformede områdets midt-punkt. Steget 79 har på dens ene side som vender mot be-trakteren en fordypning 8, hvis åpningsbredde tilsvarer diameteren på bryterakselen. På denne siden har steget et fremspring 81 som rager over den foranliggende flaten, som begynner kvasivis ved den ene veggen til fremspringet og ender ved den indre omkretsen av området hhv. ringen 78. Fra den ovenfor liggende, på tegningen ikke synlige flatejrager steget 79 likeledes frem. Til ringen 78 slutter seg en koplingsdel 82, som har et område 83 med mindre diameter, til hvilket det tilslutter seg et område 84 med større diameter. Området 83 går inn i en boring 85 ved hvilken høyre side befinner seg den loddrett forløpen-de veggen til bøylen 72. Avtrappingen som er dannet ved overgangen mellom det mindre og større området 83 hhv. 84 legger seg mot den indre flaten til den vertikale veggen 72A tilhørende bøylen 72. Flaten til ringen 78 som ligger foran (jfr. fig. 7) ligger an mot flaten til veggen 74, som ligger ovenfor veggen 72A til bøylen 72) og blir trykt mot veggen 74 ved hjelp av en fjær 86 som støtter seg mot ringen 78. Det fremgår av fig. 8 at fremspringet 81 griper inn i slissen 76 i den på fig. 8 viste stilling, mens ved stillingen vist på fig. 9, når også fjæren 86 er fullstendig sammentrykket på grunn av en trykkraft P på bryterakselen 72 kommer fri fra slissen 76. Av fig. 8 fremgår det at den innoverpekende enden av bryterakselen 72 griper inn i fordypningen 80 og at bryterakselen 72 blir trykket helt til venstre i fordypningen 80 på grunn av trykket på fjæren 86 over berøringsforbindelsesenden til bryterakselen 72 slik at trappen 73 kan gripe inn i slissen 63. Bryterakselen 72 kan da bli dreiet uten at kop lings de1en 82 blir dreiet med. Når det påføres en trykkraft P blir bryterakselen trykt innover og da så langt at kraven 87, som er fast forbundet med bryterakslen 72)ligger an mot den ytre flaten til den ytterligere eller andre, venstre, loddrett forløpende veggen 72B til bøylen 72 trykker så den frie enden av bryterakslen 72 mot bunnflaten til fordypningen og dermed ringen 78 mot fjæren 86 mot høyre,, idet tappen 73 rager ut av slissen 63, blir så ført gjennom slissen 76 og går så inn i rommet til høyre for veggen 74.

Som det fremgår av fig. 7 har koplingsdelen 82 ved områdets 84 frontflate en loddrett forløpende sliss 88 med større diameter og det fremgår at den indre diameteren til ringen 78 er større, om også ubetydelig, enn den ytre diameteren til området 84 med større diameter. På denne måten kan koplingsdelen med området med større diameter gripe inn i åpningen mellom den indre kanten og ringen 78 og den ytre flaten til steget 79j idet ringen 78 blir fastlagt med hensyn til koplingsdelen 82. Lengden av området 84 med større diameter er imidlertid i tillegg da valgt slik at også tappen 73 kan gripe inn i slissen 88, som det fremgår av fig. 9. Det fremgår av fig. 9 at området 83 med mindre diameter, området 84 med større diameter såvel som slissen 88 opptar tappen 73.

Som det fremgår av fig. 9 er lengden av området 84 med større diameter ubetydelig mindre enn avstanden mellom veggen 72 og veggen 74. Derved er det mulig at ved inn-trykt bryteraksel kan tappen 73 gripe inn i slissen 88 slik at en kopling blir tilveiebrakt mellom bryterakselen 72 og koplingsdelen 82. En dreiing av bryterakselen 72 vil da også føre til en dreiing av koplingsdelen 88.

Til venstre for kraven 87 er bryterakselen forsynt med en profil slik at den er formsluttende forbundet med en bryterkloss 89 som er delvis vist på fig. 4 til 6. Koplingsdelen 82 har en analog profilert åpning 90, i hvilken bryterakselen 91 til en på fig. 12 stiplet vist bryter 110 kan gripe inn i.

Som det fremgår av fig. 10 og 11 er rasterskiven 60 forbundet med flere på omkretsen anordnede rasterutsparinger 90. Ved det øvre trinnet 72C til bøylen 72 er festet en bladfjær 91) som har en sliss 92 som tjener til opptak av veggen 74, og omvendt blir fjæren ført gjennom veggen 74. Fjæren 91 er festet med dens ene ende ved ombøyning på samme måte som også ved den andre enden med bøylen 72C Dens form er tilnærmet V-formet og griper med en spiss 93 tilsvarende rasterutsparinger 90, idet det tilveiebringes en innrasting av rasterskiven 60. På samme måte griper spissen 93 også inn i en av to rasterutsparinger 94 og 95 i ringen 78. Rasterutsparingen 90 på skiven 60 tjener til innrasting av mekanismen, som er dannet av skiven 60, om-bøyningsarmen 64 og lasken 69 i den såkalte drivsti 1lingen og teststillingen og ytterligere stilling. Innrastingen av utsparingene 94 og 95 foregår kun når ringen 78 blir dreiet og da tjener innrastingen kvasi for fastholdelse av mekanismen i innkoplet stilling utkoplet stilling (se nærmere nedenfor).

Fig. 12 og 13 viser en drivinnretning for påvirkning av en strømforsyningsbryter 110. Denne bryteren er kun vist stiplet og påsatt endene 21 og 22. Den har oppoverragende en bryterkloss eller - når strømforsyningsbryteren er flerpolet - flere bryterklosser 111, som er forbundet med hverandre ved hjelp av ikke nærmere viste koplingsstykker, jfr. DE-PS 25 32 192 .'

Bryterakselen 91 er lagret ved en holdevinkel HOA og til bryterakselen 91 er festet en laske 112. Den frie enden av lasken er forbundet ved hjelp av en forbinde1sesakse1 113, som kun er vist stiplet) med en bryterbøyle 114, som er lagret på en aksel 115, som er lagret stedbundet til en holdeprofil 116) som har en sentral sliss 116, jfr. fig. 13) hvorved det er dannet to platedeler 118) til hvilke ender er tilformet spor 119) i hvilke endene 21 og 22 i bunndelen 10 griper inn for fastholdelse av delen 116. Bøylen 114 er U-formet med et lengre ben 106 og et kortere ben 107. Det lengre benet står i forbindelse med lasken 112. Som det fremgår av fig. 13 blir også lasken 112 dreiet ved dreiing av bryterakselen 91 og derved blir også bryterbøylen 114 dreiet fra den ene stillingen, som er opptegnet med heltrukne linjer til den andre stillingen som er opptegnet strekpunkter te linjer. For ytterligere føring av bryterbøylen 114 er en tapp 107a anordnet ved bryterbøyle) som er ført i et sirkelformet langhull 108. Enden av lasken 112 er likeledes slisset, slik at en kop-lingsakse 109 som er anordnet ved den frie enden av det lengre benet)kan beveges fritt. På grunn av de forskjellige sirklene som spissen av lasken 112 og spissen av bry-terbøylen 114 beskriver må det være sørget for tilstrekke-lig toleranse for den frie bevegeligheten til aksen 109. Dette blir tilveiebrakt ved hjelp av et langhull 106a for dannelse av slissingen til lasken. Bryterklossen for betjening av driv- og låseinnretningen såvel som betjening av bryteren er betegnet med henvisningstallet 99. Den kan bli låst hhv. lukket i de forskjellige stillingene, spesielt i driftsstillingen, men det skal vi ikke gå nærmere inn på her .

Anordningen virker som følgende:

Som det fremgår av fig. 2 har skinne 2 utsparinger 34 og 35) idet utsparigen 35 er den bakerste sett i innskyv-ningsretningen. Når skuffen blir innskjøvet forfra må låsemekanismen kunne betjenes, dvs. at tappen 73 (se fig. 7) må ligge foran veggen 74. Dette betyr imidlertid bryteren hhv. bryteranordningen må være utkoplet. Låsemekanismen må nå bli påvirket slik at låserullen 70 ved den på fig. 5 viste stillingen kan bli dreiet. Da ligger nemlig låserullen 70 med dens spor 71 utenfor listen 33 og skuffen kan bli skjøvet inn. Skuffen kan nå bli skjøvet fullstendig inn, men det er også mulig å skyve skuffen kun så langt inn at låserullen 70 kan gripe inn i den første og fremste utsparingen 34. Dette er den såkalte teststillingen vist på fig. 6. I denne teststi 1linge er (ikke ytterligere vist) styretilslutningen i skuffen i inngrep med styretilslutningen i bryterskapet, mens derimot strømfor-syningskontaktene ennå ikke er innkoplet. Skuffen kan nå bli testet. For ytterligere innføring blir så låserullene igjen dreiet til den stillingen som er vist på fig. 5. Skuffen kan nå bli ført inn i driftsstillingen hvor strøm-forsyningskontaktene i bryterskapet og i skuffen kommer i inngrep. For låsing i denne stillingen blir låserullen dreiet til stillingen vist på fig. 4) idet låserullene kan gripe inn i sporet 35. I denne stillingen hhv. utfra denne stillingen kan ved ytterligere dreiing av bryterknappen stillingen bli nådd hvor stiften 73 flukter med utsparingen 73 slik at den kan bli trukket gjennom veggen 74 og skjøvet inn i slissen 88 hvorved drivskiven 60 blir frakoplet og den andre bryterakslen for betjening av bryteranordningen kan bli innkoplet. Da låserullen er i stillingen vist på fig- 4) hvor den griper inn i utsparingen 35, kan skuffen ikke mer bli beveget og en dreiing av bryterknappen i stillingen) hvor stiften 73 igjen flukter med slissen 76, er ikke mer mulig uten utkopling av bryteranordningen. Når skuffen skal bli trukket ut så må bryteren først bli utkoplet deretter kan låserullen bli brakt i stillingen vist på fig. 5, i en stilling hvor bryteren ikke mer kan bli påvirket, dvs. innkoplet. Bryterknappen 89 har en stilling "I" (innkopling) og en stilling "0"

(utkoplingsstilling). Pilen 89A peker mot innkoplingsstil-lingen altså stillingen hvor låserullen griper inn i utsparingen 35. For at låserullen 70 kan bli brakt i stillingen vist på fig. 5 må bryterknappen 89 bli dreiet mot urviseren. Den må så bli dreiet ut av innkoplingssti 11ingen over utkoplingsstillingen med 180° inntil pi (len 89A peker loddrett nedover (fig. 5).

Det skal ennå en gang henvises til fig. 11. Fig. 11 viser en lås, som er festet til skuffen og har en dreibar oval skive 130, til hvilken er tilformet en firkantprofi 1 131, idet låsen kan bli påvirket ved hjelp av en nøkkel. Den ovale skiven 130 er dreibart lagret på en akse 133. Ved den venstre enden av skiven 130 er anbrakt en tapp 132.

Låsen har videre en låseskive 134, som har en kurvhane 135, hvis radius tilsvarer dreieradiusen for tappen 12. Skiven 134 har videre et langsgående spor 136 såvel som et fremspring 137) som ender i et gaffelområde 138 med et slisshull 139. Slisshullet 139 omfatter derved aksen 65 slik at skiven 134 er ført. Til skiven 134 er videre tilformet et loddrett dertil forløpende fremspring 140, som griper inn i bevegelsesbanen til overføringsarmen. Når den ovale skiven 130 blir dreiet mot urviseren i pilretningen U griper aksen hhv. tappen 132 i langhullet 136 og forskyver skiven mot venstre i retning V. Derved kommer fremspringet 140 fritt fra en til overføringsarmen 64 tilformet nese 141 slik at overføringsarmen kan bli dreiet ved hjelp av drivmekanismen fra den strekpunktede viste stillingen inn i den stillingen som er opptegnet med heltrukken linje. Ved en dreiing av drivskiven 60 i urviserretningen blir nemlig først overf øringsarmen 64 forskjøvet i pilretningen D, idet nesen, når skiven 134 befinner seg i den viste stillingen! ligger an mot fremspringet 140 til drivskiven 60 og forhindrer dermed en ytterligere forskyvelse av overføringsarmen 64 i pilretningen D. Først når skiven 130 blir dreiet i pilretningen U så kan tappen 132 gripe inn i langhullet eller slissen 136 og skiven 134 kan bli ført i pilretningen V så langt at fremspringet 140 kommer ut av bevegelsesveien til nesen 141 hhv. at nesen 141 kommer fri fra fremspringet 140 og en ytterligere dreiing av drivskiven 60 og dermed en ytterligere forskyvning av overføringsarmen kan foretas i pilretningen D. Den trygt opptrukne viste stillingen kjennetegner den såkalte driftsstillingen (se fig. 4) i hvilken stilling skiven 130 hhv. 134 for drivinnretningen og låseinnretningen er låst.

Claims (1)

1. Elektrisk bryterskap med minst et skufferom forsynt med en skufferombunn dannet av en blikkdel, i hvilket det kan innføres i innføringsretningen en skuffe med en bunndel (10), sidevegger (102 j 103), en front- (100) og en bakvegg (101) idet skuffen er forsynt med bryteranordninger som betjenes fra frontveggen, karakterisert ved at for føring av skuffen i et skufferom er anordnet profilerte skinner (31)j at bunndelen (10) er tilpasset skinnen med en profil ved flaten som vender mot skinnen og er forsynt med samvirkende føringsprofiler (18) og at i skuffen er anbrakt koplingsanordninger (110) som tjener til påvirkning av drivinnretningen, som ytterligere også tjener til låsing av skuffen i minst en stilling ved fastholdelse av skuffen mot skinnen.

   2.

   Bryterskap ifølge krav 1, karakterisert ved at drivinnretningen, som kan påvirkes ved hjelp av en dreibar bryterknapp innbefatter en første mekanisme for påvirkning av en låserull (70) som kan raste inn i en utsparing i skinnen og en ytterligere andre mekanisme som kan koples med den første mekanismen for påvirkning av bryteranordningen.

   3'.

   Bryterskap ifølge krav 2\ karakterisert ved

   at som kopling er anordnet en spor-fiærannr^. - som

   ^ Jæranordning, som blir trykt fra hverandre ved hjelp av en trykkfjær (86) og således frakopletj men som ved trykk på bryterknappen (99) imidlertid kan føyes inn i hverandre og er således koplbar idet koplingen er koplet i et forutbestemt dreieområ-de av bryterknappen.

   Bryterskap ifølge krav 3, karakterisert ved at på begge sider av koplingen er tilsluttet bryteraksler som er koplbare ved hjelp av koplingen, idet akslen er ført i en vegg i skuffen, og at ved den til den første mekanismen tilordnede første bryteraksel (72) er anordnet en radial fremstående stift (73)j som i frakoplet tilstand blir fastholdt før gjennomføringen av stiften gjennom veggen (74) og i koplet tilstand etter gjennomføringen av stiften gjennom veggen (74) bak denne og at i siste stillingen låses koplingen en i koplet tilstand.

   5.

   Bryterskap ifølge et av de foregående krav^ karakt risert ved at med den første og andre bryterakselen (72, 91) er respektive rasterskiver forbundet, som ved hjelp av rasterfjærer blir fastholdt i bestemte stillinger .

   6'.

   Bryterskap ifølge et av de foregående kravj karakt risert ved at den første mekanismen har en med den første bryterakslen fast forbundet drivskive (60), en eksentrisk til drivskiven leddet anbrakt overføringsarm (64)j en med denne leddet forbundet laske (69) og låserul-ler (70) som er fast forbundet med den frie enden av lasken, idet dreieaksen til drivskivenj en akse (65) for fø-ring av overføringsarmen og låserullen er stedbundet.

   Bryterskap ifølge krav 6, karakterisert ved at overføringsarmen har et langsgående hull (66) som opptar føringsaksen (65) og et ytterligere langsgående hull (67) som opptar forbindelsesleddets (68) akse fra overfø -ringsarmen og lasken (69)j og at midtaksen til begge de langsgående hullene flukter med hverandre og forløper gjennom leddpunktet til overfø ringsarmen ved drivskiven.

   8.

   Bryterskap ifølge et av de foregående krav, karakt erisert ved at drivskiven er forsynt med spor og tjener som rasterskive, idet rasterfjærer når inn i inngrep med sporet på rasterskiven for innrasting.

   9'.

   Bryterskap ifølge et av de foregående kravj karakt erisert ved at koplingen omfatter en koplingsdel (82), som er forbundet omsluttende og dreiefast ved ene enden med den andre bryterakslen og har en sliss (88) ved den andre enden, i hvilken den første bryterakslen (72) med stiften kan trykkes inn i.

   10."

   Bryterskap ifølge krav 9 <*>karakterisert ved at koplingen har ytterligeren en ringskive, gjennom hvilken koplingsdelen (82) med de av slissen (88) dannede fremspring går, at ringskiven har et på tvers forlø pende steg, som er tilpasset slissen (88) mot hvilken frontfla-ten til den første bryterakslen anligger og at ringskiven er påvirket ved hjelp av en trykkfjær i retningen for adskillelse av den første bryterakslen fra koplingsdelen slik at ved ikke spent trykkfjær blir koplingen adskilt.