NO833727L - Maaleproever - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår målerprøvere for benyttelse f.eks. ved prøving av roterende strømmålere av den type som frembringer en elektrisk utgangspuls pr. rotasjonstilvekst eller rotasjonsinkrement. Antall pulser pr. volumenhet er en egenskap hos måleren som defineres som k-faktoren, og for-målet med prøveren er å muliggjøre kalibrering av målerens k-faktor. En hovedanvendelse er måling av.oljestrømningshas-tigheter, og det er her et krav at målerens k-faktor bestemmes med en nøyaktighet på minst 0,02 %.

Den konvensjonelle form for målerprøver utnytter passeringen av en kule langs et nøyaktig dimensjonert rør mellom faste detektorer til å forskyve et kjent fluidumvolum. Det fluidumvolum som forskyves av prøveren, passerer i serie gjennom måleren som skal prøves, og det antall pulser som frembringes i måleren under kulens passering mellom detekto-rene, telles for å muliggjøre bestemmelse av k-faktoren. For å oppnå den nødvendige høye nøyaktighet, er et stort forskjøvet eller forflyttet volum vesentlig, og prøvere med en lengde på 20 meter er ikke uvanlig.

Det er blitt fremsatt forslag for.å redusere stør-relsen av målerprøvere ved å benytte stempel- og sylinder-arrangementer og ved å redusere iboende unøyaktigheter i prø-veren i en sådan grad at store, forskjøvne fluidumvolumer

ikke lenger er nødvendig. Betydelige forbedringer med hensyn til iboende nøyaktighet er blitt oppnådd ved benyttelse av elektroniske pulsbehandlingsteknikker. I ett eksempel benyttes således pulsinterpolasjonsteknikker til å "injisere" et tog av ensartet adskilte pulser mellom hver puls som frembringes i den roterende måler som gjennomgår prøving. På denne måte er det mulig å sammenlikne det kjente volum som forskyves av målerprøveren, ikke bare med antallet .av hele pulser som frembringes av den roterende måler, men også med antallet av interpolerte pulser som representerer "brøkdeler" av målerpulser.

En annen kjent teknikk for forbedring av nøyaktig-het er opptatt av å behandle det faktum at like rotasjons-inkrementer på grunn av uregelmessigheter i målerturbinen ikke nødvendigvis er knyttet til like, forskjøvne fluidum volumer. For å fjerne denne mulige kilde til unøyaktighet, defineres prøveforløpet eller prøvesyklusen ikke ved faste punkter i sylinderen, men ved. mottagningen av målerpulser.

På denne måte kan.det ordnes at prøvesyklusen dekker et helt antall rotasjoner av målerturbinen. Med denne teknikk blir stempelforskyvningen en variabel og må måles med en passende lengdekoder.

For å gjøre det mulig å dra fordel av de teoretiske forbedringer i nøyaktighet som tilbys ved hjelp av sådanne teknikker, må man være meget, omhyggelig med å sikre at det volum som måles som forskjøvet av prøveren (enten det er et konstant eller et variabelt volum), er identisk med det volum som strømmer gjennom måleren som prøves. Det er vesentlig at det ikke må være noen lekkasje forbi stempelet i prøve-syklusen, og også at prøvesyklusen må inndeles under stabile strømningstilstander og på en slik måte at det tillates full-stendig reproduserbarhet av resultater, selvsagt innenfor de begrensninger som skyldes uunngåelige, tilfeldige feil.

På grunn av behovet for å ha stabile strømningstil-stander, er det ønskelig at gjennomstrømning etableres gjennom prøverens sylinder før stempelet igangsettes på en prøve-strekning. Forskjellige forslag er blitt fremsatt for dette formål, og oppmerksomheten henledes spesielt på følgende kjente teknikk:

US patentskrift 3 4 92 856,

FR offentliggjørelsesskrift 2 471 5 90,

GB patentskrift 2 02 3 2 95,

FR offentliggjørelsesskrift 2 481 4 49 og

GB offentliggjørelsesskrift 2 088 566.

Ovennevnte dokumenter viser de forbedringer i teo-retisk nøyaktighet som kan oppnås ved hjelp av pulsteknikker slik det er beskrevet foran, men er av primær relevans her i forbindelse med deres beskrivelse av forskjellige metoder for igangsetting av et prøverstempel.

I US patentskrift 3 492 856 er stempelet forsynt med en gjennomgående boring på stempelets akse. I denne åpning er anordnet en ventil som er normalt åpen for å mulig-gjøre at strømning kan etableres gjennom stempelet når stempe let er i hvile, idet ventilen er lukket for å innlede en prøvesyklus. En liknende metode er benyttet, i FR 2 4 71 590

og GB 2 023 295. Selv om denne metode kan bringes til å virke på tilfredsstillende måte, øker stempelkonstruksjonens kompleksitet og tilstedeværelsen av bevegelige deler i stempelet vanskeligheten med å sikre at det ikke er noen lekkasje forbi stempelet i prøvesyklusen. Det er dessuten sannsynlig at en eventuell lekkasje som opptrer, forblir uoppdaget. I

FR 2 481 449 benyttes et massivt stempel sammen med en sylinder som ved hver ende har en ring av aksialt forløpende slisser. I hvilestillingene anbringes stempelet mellom slissene med det resultat at fluidumstrøm kan passere rundt stempelet inn i boringen. Innledende bevegelse av stempelet bringer dette bort fra slissene, og bevegelse av stempelet deretter skjer i synkronisme med strømning gjennom boringen. Ved benyttelse av et symmetrisk stempel og tilveiebringelse av slisser ved begge ender av sylinderboringen, oppnås en toveis prøver. For å sikre at det ikke er noen lekkasje forbi stempelet i prøvesyklusen, bærer stempelet to O-ringtetninger som står under trykk i den radiale retning når stempelet befinner seg i sylinderboringens hovedparti. Med stempelet i den ene eller den andre av sine hvilestillinger vil O-ringtetningene kontakte slissene i sylinderveggen. Det vil opptre lokal deformasjon av hver O-ring når denne blir slakk utover ved slissene. Denne lokale deformasjon vil ved gjentatt bruk av prøveren føre til forringelse av tetningene og til øket fare for lekkasje. Videre har stempelet nødvendigvis liten aksial-dimensjon, med det resultat at det må oppvises stor omhyggelighet for å hindre vridning av stempelet i forhold til sylinderen i en prøvesyklus (engelsk: proving run).

GB 2 008 566 viser en sylinder som har en prøvebo-ring med et endekammer i hver ende, idet endekammerets diameter overskrider boringens diameter. Ved begynnelsen og slutten av en prøvesyklus opptas stempelet i endekammeret, slik at strømning tillates mot stempelet. Når stempelet ligger i det ene av de utvidede endekamre, er det ikke lenger innrettet ved sitt inngrep med sylinderboringen, og separate anordninger må være tilveiebrakt for å opprettholde innretting. Dette innfører en ytterligere forstyrrelse i strømmen gjennom sylinderen, ogmedjnindre stor omhyggelighet utvises, vil en svak gjeninnretting fremdeles opptre hver, gang stempelet går inn i boringen. Sådan gjeninnretting vil pålegge uønskede påkjenninger på prøveren og fremskynde tapet av tetnings-integritet.

Det er et formål med en første form for oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret målerprøver ved hvilken de foran omtalte ulemper kan unngås.

Ifølge én side ved oppfinnelsen er det følgelig tilveiebrakt en målerprøver omfattende en sylinder som har en prøveboring og et endekammer med en. diameter som overskrider boringens diameter, idet-endekammeret står i forbindelse med en fluidumport for forbindelse med en.måler som kan prø-ves, og et stempel som er montert i sylinderen for bevegelse langs boringen i tett inngrep med denne og som kan opptas i endekammeret for å tillate fluidumstrøm forbi stempelet i en hvilestilling, hvilken målerprøver er kjennetegnet ved at stempelet har en aksial dimensjon som overskrider endekammerets aksiale dimensjon, og at det i stempelet er tilveiebrakt en kontinuerlig åpen passasjeanordning som muliggjør strømning gjennom stempelet mellom endekammeret og boringen når stempelet er i nevnte hvilestilling.

Passasjeanordningen omfatter med fordel minst én åpning som er anordnet i stempelets omkrets og står i forbindelse med en åpning i stempelets endeflate nær prøveborin-gen .

Ringformede tetningsanordninger er. hensiktsmessig anordnet langs stempelets omkrets, idet den nevnte åpning ligger mellom tetningsanordningene og prøveboringen.

Stempelet omfatter fortrinnsvis et ringformet veggparti som er koaksialt med boringen og avgrenser den nevnte åpning i stempelets endeflate nær boringen, idet åpningen er dannet i veggpartiet.

Det vil innses at da stempelet ifølge denne side ved oppfinnelsen har en aksial dimensjon som overskrider endekammerets aksiale dimensjon, er stempelet-stadig innrettet i boringen. På denne måte sikres en strengt koaksial bevegelse

av stempelet i forhold til sylinderen.

Når stempelet begynner å bevege seg inn i sylinderens prøveboringsvegg, blir den andel av. hver åpning som er igjen i endekammeret og således er.tilgjengelig for strømning gjennom stempelet, gradvis redusert. På denne måte skjer en jevn akselerasjon av stempelet inn. i prøvesyklusen eller prøvestrekningen. Ved slutten av prøvesyklusen vil på liknende måte den andel av hver åpning som er åpen mot endekammeret, øke etter hvert som stempelet går inn i endekammeret. Det trykk som utøves av fluidumet på stempelet, vil derfor avta jevnt. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen blir fluidum som er fanget i et sylinderendeparti forut for stempelet, uttømt gjennom passasjeanordningen i stempelet til endekammeret.. Etter hvert som stempelet beveger seg mot hvilestillingen, vil den andel av hver åpning som er tilgjengelig for sådan uttømmingsstrøm, avta. Åpningene kan således tilsammen betraktes som en åpning gjennom hvilken fluidum som er fanget i endepartiet, strupes, idet det effektive åpningsareal stadig reduseres. På denne måte opptrer en stadig økende kraft som bringer stempelet til hvile.

I GB 2 088 566 er det beskrevne stempel forsynt med to periferisk forløpende tetninger, mellom hvilke tetninger og sylinderboringen det er avgrenset et ringformet kammer.

En kanal i stempelet står i forbindelse med dette ringformede kammer og en ytre trykkføler for det formål å kontrollere tetningenes integritet. Det vil innses at når stempelet befinner seg i det utvidede endekammer, er rommet mellom stem-peltetningene avdekket mot fluidumtrykket i-boringen. Når stempelet går inn i boringen, vil følgelig fluidumtrykket i det ringformede kammer mellom tetningene være det samme eller tilnærmet lik trykket i sylinderboringen. Under disse forhold er det usannsynlig at en eventuell lekkasje forbi tetningene som ikke er meget stor, vil resultere i en målbar trykkendring.

Det er et formål med en annen form:for oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret målerprøver i hvilken en eventuell fluidumlekkas:je forbi stempelet kan detekteres.

En ytterligere form for oppfinnelsen er følgelig kjennetegnet ved at det er tilveiebrakt en anordning for etablering, etter innledende bevegelse av stempelet fra dets hvilestilling, av en fludiumtrykkforskjell mellom boringen og det ringformede kammer som er avgrenset mellom de to stempeltetninger. På denne måte vil en eventuell lekkasje forbi den ene eller den andre av tetningene bli detektert som et tap av trykkforskjell.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgen-de i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk snittriss av en målerprøver.ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et perspek-tivriss av det på fig. 1 viste stempel, fig. 3 viser et skjematisk snittriss av en detalj av den på fig. 1 viste prøver, fig. 4 er et diagram som illustrerer lengdekodingssystemet i den på fig. 1 viste prøver, og fig. 5 er et diagram som viser pulsutgangssignaler fra visse deler av det system som er vist på fig. 4.

Idet det først henvises til fig. 1, omfatter den generelt med 10 betegnede målerprøver et stempel 12 som er fast montert på en stempelstang 14 for bevegelse i en sylinder 16. Sylinderen er utformet med en forholdsvis tykk vegg 18 som i retning mot hver ende på sin indre overflate har et ringformet spor som avgrenser et.kammer 20 med forstørret diameter. Sporet er avgrenset av flater 21 som er skrått-stilt i en vinkel a med sylinderaksen. Mellom de forstørrede eller utvidede kamre har sylinderen konstant innerdiameter for tilveiebringelse av en prøveboring 22. Utenfor hvert utvidet kammer har et stoppeparti 24 av sylinderen den samme diameter som prøveboringen, og disse endepartier er lukket med sylinderdeksler 26. De to utvidede kamre 20 står i forbindelse med respektive fluidumporter 2 8 gjennom hvilke sylinderen er forbundet med en fireveisventil 30. Fireveisventilen kan på kjent måte benyttes til å forbinde sylinderen i serie med strømmåleren (vist skjematisk ved 32) for bevegelse av stempelet 12 i den, ene eller den andre retning i forhold til sylinderen. Kalibrerings-avgangsporter 33 er tilveiebrakt for å gjøre det mulig for det volum som forskyves av stempelet,

å oppsamles og måles for kalibrering av prøveren.

Idet det også henvises til.fig. 2, omfatter stempelet 12 et sentralt skiveparti 34 fra hvilket i ett stykke

dannede og ringformede veggpartier 36 strekker seg i motsatte retninger. Inne i det sentrale parti 34 er stempelet forsynt med periferiske spor 38 som opptar O-ringtetninger 40. Hvert ringformet veggparti 36 er utformet med en rekke på tre rek-tangulære åpninger 42 som er likevinklet fordelt rundt stempelets omkrets.

Utenfor sylinderen bærer stempelstangen..14 to løpere eller glidere 44, én på hver side av sylinderen. Disse glidere samvirker med faste innrettingsstenger 4 6 som strekker seg i motsatte retninger fra. sylinderen og har sine frie ender forankret i plater 48. Den venstre glider 44 bærer et hode 50 som samvirker med to lineære, kodere 52 som strekker seg fra sylinderen til den venstre plate 48, parallelt med stempelstangen.. Arrangementet av lineære kodere skal beskrives nærmere senere.

Når stempelet er i den hvilestilling som er vist på fig. 1, kan fluidum passere radialt i forhold til stempelet fra endekammeret gjennom åpningene 42 og deretter aksialt utover gjennom den åpning som er avgrenset, av enden av veggpartiet 36. Ved starten av prøvestrekningen eller prøve-syklusen beveges stempelet mot høyre som vist på fig. 1. Under denne bevegelse blir den andel av åpningene 4 2 som er tilgjengelige for strømning gjennom stempelet, gradvis redusert inntil tetningene 4 0 kommer i kontakt med boringen, hvoretter ytterligere strømning forbi stempelet hindres og stempelet føres fremover i synkronisme med fluidumstrømmen gjennom sylinderen.

Ved hjelp av denne anordning kan en stabil strøm etableres i sylinderen, med stempelet i en hvilestilling fremdeles aksialt innrettet i sylinderen. Etter hvert som stempelet beveges bort.fra sin hvilestilling for å innlede en prøvesyklus, blir.den andel av strømmen som "omgår" stem-peltetningene, gradvis redusert, slik at et stadig økende fluidumtrykk utøves på stempelet. Da stempelet er.kontinuerlig innrettet i sylinderen, forårsaker inngrep av tetningene

i prøveboringen en minimal fors.tyrrelse av strømmen.

Ved enden av prøvestrekningen vil stempelet gå inn i det utvidede kammer 20 ved den motsatte ende av sylinderen. De to sett av åpninger i stempelet tjener da forskjellige funksjoner. Såsnart tetningene 4 0 kommer inn i det utvidede kammer, er en viss strøm mulig gjennom den åpne ende av det venstre, ringformede veggparti og radialt utover i forhold til åpningene 42. I begynnelsen er den andel av hver åpning som er tilgjengelig for sådan strøm., liten, men denne øker etter hvert som stempelet beveger seg mot høyre inntil hele arealet av åpningene benyttes. Den brøkdel av strømmen som tillates å passere gjennom stempelet, øker på denne måte stadig fra null, når stempelet fremdeles er i prøveboringen, til én, når stempelet er i hvilestillingen. Det fluidumtrykk som virker på stempelet, reduseres følgelig stadig fra et maksimum til et minimum.

Idet man nå betrakter det fluidum som er fanget til høyre for stempelet istoppepartiet 24, vil dette bli presset ut gjennom de høyre åpninger 4 2 etter hvert som stempelet beveger seg til. sin hvilestilling.. I. begynnelsen er hele arealet av åpningene tilgjengelig for denne uttømmingsstrøm, men det effektive areal reduseres stadig etter hvert som stempelet beveger seg mot høyre. Virkningen er at det fluidum som er fanget i sylinderens endeparti, strupes gjennom en åpning hvis effektive areal stadig reduseres. Som et resultat av dette har det fangede fluidum en gradvis økende dempningsvirkning på stempelet, slik at. dette bringes jevnt til hvile uten å overføre en fluidumstøtbølge til rør som er knyttet til prøveren, eller åødelegge seg selv på dekse-let 26. Retardasjonshastigheten vil være avhengig av åpnin-genes 42 geometri, den vinkel a under hvilken sylinderboringen munner ut i det utvidede endekammer 20, og fluidumets viskositet. De første to faktorer vil bli valgt ved kon-struksjonen av prøveren for å frembringe de ønskede retarda-sjonsegenskaper.

I en. modifikasjon (ikke vist) vil åpningene i stempelet anta formen av slisser som.åpner.seg mot den sirku-lære veggkant. I en annen modifikasjon er de beskrevne, tre åpninger erstattet av et stort antall åpninger som har en mindre omkretsdimensjon. Det samlede åpningsareal forblir fortrinnsvis likt eller større enn fluidumportens 28 tverr-snittsareal. Det er meget ønskelig at hver åpning har en tilstrekkelig aksial utstrekning for å oppnå.den omtalte, jevne igangsetting og stopping. Hver åpning bør fortrinnsvis oppta 30 % eller mer av lengden av den tilhørende stempel-halvdel, eller 15 % av den totale stempellengde. Man bør være klar over at selv om benyttelsen av et ringformet stem-pelveggparti med periferiske åpninger foretrekkes, kan det eventuelt være tilveiebrakt andre former for passasjeanordninger som kommuniserer mellom en åpning i stempelets omkrets og en åpning i stempelets endeflate, for eksempel en utboret boring i et massivt stempel.

De utvidede kamre 20 i sylinderen kan dannes på annen måte enn ved å skjære et ringformet spor i et tykkveg-get, sylindrisk rør. Sylinderen kunne for eksempel være fremstilt av et materiale med forholdsvis tynt tverrsnitt med et sentralt parti med en første diameter, kammerpartier med en andre, øket diameter, og mellomliggende, forbindende avsnitt med kjeglestumpformet, konisk form. Det indre av en sådan fremstilt sylinder kunne være dekket med fenolharpiks eller liknende for å tilveiebringe den nødvendige, glatte boring.

Det henvises nå til fig. 3 som viser visse detaljer av prøveren på fig. 1.

Mellom stempelets to O-ringtetninger 40 er det dannet en kanal 50 som strekker seg radialt i stempelet og er forbundet med en første aksial boring 52 i stempelstangen 14. På avstand fra stempelet bærer stempelstangen et hus 54 som understøtter et stangstempel 56 som samvirker med et hulrom 58 i stempelstangen, idet dette hulrom munner ut i boringen 52. En trykkfjær 60 virker mellom huset og en flens 62 som er dannet på stangstempelet, slik at en finger 64 av stangstempelet presses til inngrep med en fast løpeskinne 66 som strekker seg parallelt med stempelstangen. Den faste løpe-skinne omfatter et opphevet parti 6 8 som er avgrenset av skuldre 70 og 72.

En andre boring 74 i stempelstangen står ved den indre ende i forbindelse med en passasje 76 som munner ut i sylinderens indre. Utenfor stangstempelet 56. bærer stempelstangen en differensialtrykkomvandler 78 med porter som er forbundet med respektive av boringene 52 og 74.

Et igangsettings- eller startstempel 80 er montert på siden av sylinderen og har en stempelstang 82 som strekker seg gjennom en åpning 84 i sylinderens endedeksel 26 slik at den er i inngrep med hovedstempelets sentrale skiveparti 34. Startstempelet 80 er.montert i en pneumatisk sylinder 86 av den dobbeltvirkende type. I en modifikasjon er startstempelet innrettet til å virke på stempelstangen utenfor sylinderen.

Med stempelet i den hvilestilling som er vist på fig. 3, vil trykket være likt ved begge porter av trykkomvandleren 78. Når startstempelet 80 påvirkes for å innlede en prøvesyklus, vil stangstempelets finger 64 gli. over løpeskinnen 66, idet stangstempelet i begynnelsen forblir i sin ytre stilling. Etter at begge tetninger 4 0 har gått inn i prøveboringen vil fingeren 64 støte på løpeskinnens 66 skulder 70 slik at stangstempelet presses oppover og øker fluidumtrykket i boringen 52 og i ringrommet mellom de to tetninger. Trykkomvandleren 78 vil da måle differansen mellom dette økede trykk og sylindertrykket som er til stede i boringen 22. Forutsatt at det ikke er noen lekkasje forbi noen av tetningene 40, vil denne trykkforskjell holde seg gjennom hele prøvesyklusen, idet den forsvinner bare når fingeren 64 passerer løpeskinnens andre skulder 72 og tetningene 4 0 går inn i det utvidede kammer ved sylinderens motsatte ende. En eventuell lekkasje forbi tetningene under prøve-syklusen vil være umiddelbart detekterbar som en nedgang i det differensialtrykk som detekteres av omvandleren 78.

Pålegningen av en øket trykkforskjell over tetningene sikrer at selv en svak lekkasje er detekterbar. Benyttelsen av en omvandler som måler et differensialtrykk, i stedet for et absolutt fluidumtrykk i rommet mellom de to tetninger, bidrar ytterligere til å forbedre følsomheten av kontrollen mot lekkasjer.

I en modifikasjon kan en annen anordning enn

det beskrevne stangstempel benyttes til å etablere den ønskede trykkforskjell over tetningene. En fjernopererbar solenoid kan for.eksempel benyttes, og det kan videre benyttes en negativ i stedet for en positiv trykkendring.

Idet det nå henvises til fig.. 1 og 4, bærer stempel-stangglideren 44 et hode 50 som vandrer langs to parallelle, lineære kodere 52. De individuelle kodere er av kjent type og omfatter en firkantbølgevikling som energiseres fra en magnetiserings- eller eksiteringskrets 90. Ifølge denne utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt to kodere hvis viklinger ligger 180° ute av fase i rommet. Hodet bærer to hodeviklinger 92 av hvilke én er knyttet til hver av koderne, idet arrangementet er slik at det i viklingen frembringes en spenning som har en i hovedsaken sinusformet avhengighet av stempelforskyvningen. Utgangssignalene fra de. to viklinger tilføres til tilsvarende pulsformere 94 som frembringer pulstog. i med en frekvens som er lik frekvensen av den sinusforme-de viklingsspenning.. Pulstogene tilføres til en behandlings-enhet 96 .

I en konvensjonell enkeltlengdekoder av denne type telle.s utgangspulser for å tilveiebringe en indikasjon på forskyvning av et nullpunkt. I overensstemmelse med denne utførelse av oppfinnelsen telles pulser vekselvis fra de to kodere. Idet det henvises til fig. 5,. viser kurver a) og b) respektive utgangssignaler fra pulsformerne 94. En kurve c) viser resultatet av en forkant-trigget teller, som opererer på de kombinerte pulstog. Den første telling er knyttet til pulstog a), den andre telling til pulstog b) og så videre. Det vil innses at på denne måte fordobles den romlige oppløsning for en spesiell kodervikling, og også den maksi-male frekvensrespons. Det kan være vanskelig å oppnå en eneste vikling med den nødvendige oppløsning og frekvensrespons, slik at denne side ved oppfinnelsen er av vesentlig betydning. Det kan selvsagt benyttes- andre faseforskjeller enn 180° mellom de to kodere, og mer enn to kodere kan også benyttes. Med n kodere ville en pulsforskjell på ir/n være passende.

I tillegg til å øke oppløsningen og frekvensrespon-sen tilveiebringer benyttelsen av to eller, flere kodere detektorsikkerhet i den betydning at en feil i hvilken som helst koder vil være åpenbar. Idet det henvises.til kurve d), vil det innses at avdrift i den koder som er knyttet til pulstog b), innfører ikke-ensartethet i tellerutgangssignalet, hvilket kan detekteres ved hjelp av en passende logikk. Av-driften kan skyldes temperaturvariasjoner eller beskadigelse, og andre feil enn avdrift kan likeledes detekteres. Når det gjelder temperaturvariasjoner, kan to kodere hensiktsmessig være anordnet slik at de har forskjellige temperaturegenskaper.

Tilveiebringelsen av lengdekodere setter den beskrevne målerprøver i stand til å benyttes i den variable volummodus som er beskrevet tidligere, dvs. med begynnelsen og slutten av prøvesyklusen definert ved pulser fra måleren. Prøveren kan også benyttes i en konstant-volummodus med antall målerpulser talt (fortrinnsvis med pulsinterpolasjon) under stempelets passering mellom faste detektorer 100 (fig. 3). Disse detektorer kan være. av.fotoelektrisk natur eller også være innbygget i den ene av,lengdekoderne i form av lokale uregelmessigheter av viklingen. I konstant-volum-modusen tilveiebringer lengdekoderne det nyttige hjelpemiddel å muliggjøre at en kontinuerlig sammenlikning kan utføres mellom målerrotorens rotasjonshastighet og stempelets lineære hastighet. En eventuell korttidsvariasjon i rotorhastighet som ikke avspeiles av en tilsvarende variasjon i stempelhas-tighet, kan indikere en målerfeil, for eksempel skjelving eller fasthengning av rotoren. Den kontinuerlige sammenlikning muliggjør også at det kan kompenseres for den momentane, ekstra belastning som pålegges på målerrotoren ved igang-settingen av stempelet. Lengdekoderen eller -koderne mulig-gjør videre at det kan utføres en kontroll mot tetningslek-kasje ved direkte måling av stempelforskyvning for et kjent fluidumvolum fra f.eks. en standardmåler.

Som man vil forstå,, er det mulig å. benytte andre former for kodere enn den som er spesielt beskrevet. For eksempel er det tilgjengelig kodere i hvilke viklingsmag-netiseringen er tidsavhengig slik at et absolutt stillings- signal kan genereres, slik at behovet for å telle pulser fra en nullposisjon fjernes. Videre kan koderen anta andre fysis-ke former, idet et.optisk gitter er ett eksempel. Selv om et parallelt arrangement av to lineære kodere er å foretrekke da det muliggjør montering av koderhodet på stempelstangen,

er andre arrangementer mulige, idet eksempler er et .arrangement av én lineær koder ved hver ende av sylinderen eller koaksialt monterte, roterende kodere.

Claims (18)

1. Målerprøver omfattende en sylinder som har en prøve-boring og et endekammer med en diameter som overskrider boringens diameter, idet endekammeret står i forbindelse med en fluidumport for forbindelse med en måler som.skal prøves, og et stempel som er montert i sylinderen for bevegelse langs boringen i tett inngrep med denne og som kan opptas i endekammeret for å tillate fluidumstrøm forbi stempelet i en hvilestilling, karakterisert ved at stempelet har en aksial dimensjon som overskrider endekammerets aksiale dimensjon, og at det i stempelet er tilveiebrakt en kontinuerlig åpen passasjeanordning som muliggjør strømning gjennom stempelet mellom endekammeret og boringen når stempelet er i den nevnte hvilestilling.

2. Målerprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at passasjeanordningen omfatter minst én åpning som er anordnet i stempeléts omkrets og står i forbindelse med en åpning i stempelets endeflate nær prøveboringen.

3. Målerprøver ifølge krav 2, .. karakterisert ved at åpningen eller hver åpning har en vesentlig aksial utstrekning, slik at tillatt strøm gjennom passasjeanordningen avtar stadig til null over en innledende stempel-bevegelse bort fra den nevnte hvilestilling.

4. Målerprøver ifølge krav 2, karakterisert ved at stempelet omfatter et ringformet veggparti som er koaksialt med boringen og avgrenser den nevnte åpning i stempelets endeflate nær boringen, idet den nevnte omkrets-åpning er dannet i det ringformede sterapelveggparti.

5. Målerprøver ifølge krav 4, karakterisert ved at et antall åpninger er anordnet med lik inn-byrdes vinkelavstand rundt den ringformede veggs omkrets.

6. Målerprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at sylinderen ved den motsatte ende av prøve-boringen er forsynt med et ytterligere endekammer med en diameter som overskrider boringens diameter, idet stempelet ved begge sirte ender er forsynt med like passasjeanordninger som muliggjør bevegelse av stempelet bort fra hvilestillingene ved den ene eller den andre ende av sylinderen.

7. Målerprøver ifølge krav 6, karakterisert ved at sylinderen utenfor hvert, endekammer er forsynt med et stoppeparti med samme diameter som prøveboringen, slik at ved.bevegelse av stempelet i retning mot det ene stoppeparti, blir fluidum i dette stoppeparti utdrevet gjennom den tilsvarende passasjeanordning.

8. Målerprøver ifølge krav 6, karakterisert ved at stempelet omfatter et sentralt forseglings-parti som er forsynt med en ringformet tetningsanordning og ringformede veggpartier som strekker seg fra dettes respektive ender koaksialt med boringen, idet åpninger er dannet i hvert veggparti.

9. Målerprøver ifølge krav 8, karakterisert ved at åpningen eller hver åpning i hvert veggparti opptar 50 % eller mer av stempelets aksiale utstrekning.

10. Målerprøver omfattende en sylinder som har en prøve-boring og et endekammer med en diameter som overskrider boringens diameter, idet endekammeret står i forbindelse med en fluidumport for forbindelse med en måler som skal prøves, og et stempel som er montert i sylinderen for bevegelse langs boringen i tett inngrep med denne og som kan opptas i endekammeret for å tillate fluidumstrøm forbi stempelet i en hvilestilling, karakterisert ved at stempelet har en aksial dimensjon som overskrider endekammerets aksiale dimensjon, at det i stempelet er tilveiebrakt en kontinuerlig åpen passasjeanordning som muliggjør strømning gjennom stempelet mellom endekammeret og boringen, når stempelet er i den nevnte hvilestilling, at stempelet er forsynt med to periferisk forløpende.tetninger mellom hvilke tetninger og sylinderboringen det er avgrenset et ringformet kammer, idet det i stempelet er. dannet kanalanordninger som står i forbindelse med det ringformede.■.kammer for overvåkning av fluidumlekkasje forbi tetningene, og at det er tilveiebrakt !;en anordning for, etter innledende bevegelse av stempelet fra den nevnte hvilestilling, å etablere en fluidumtrykkforskjell mellom det ringformede kammer og boringen.

11. Målerprøver ifølge krav 10., karakterisert ved at den nevnte anordning omfatter en mekanisme som påvirkes av stempelets innledende bevegelse.

12. Målerprøver ifølge krav 11, hvor stempelet er montert på. en stempelstang for bevegelse med denne, idet stempelstangen har en aksial boring som står i forbindelse med kanal-anordningen i' stempelet, karakterisert ved at en fluidumtrykkanordning bæres på stempelstangen og står i forbindelse med stempelstangens boring og "kan påvirkes for å bevirke en endring i fluidumtrykket i boringen.

13. Målerprøver ifølge krav 12, karakterisert ved at det er tilveiebrakt en fast kamanordning som kan bringes til inngrep med fluiduratrykkanordningen for på-virkning av denne etter en innledende bevegelse av stempelet bort fra en hvilestilling.

14. Målerprøver ifølge krav 12, karakterisert ved at stempelstangen har en ytterligere aksial boring som står i forbindelse med sylinderens boring, idet det er tilveiebrakt en differensialtrykkføler med innganger som er forbundet med respektive av stempelstangens boringer.

15. Målerprøver ifølge krav 14, karakterisert ved at trykkføleren omfatter en differensialtrykkomvandler som er montert på stempelstangen.

16. Målerprøver omfattende en sylinder som har en prøve-boring, et stempel som er montert i sylinderen for bevegelse langs boringen i tett inngrep med denne, og en anordning for kontinuerlig indikering av stempelets stilling i forhold til prøveboringen, karakterisert ved at .den nevnte anordning omfatter to lengdekodere som tilveiebringer signaler som indikerer stempelets posisjon, en behandlingsanordning for avledning av et utgangsposisjonssignal ut fra kodersig-nalene, og en feildeteksjonsanordning som ved sammenlikning av de nevnte to signaler tjener til å detektere feil i den ene- eller den andre koder.

17. Målerprøver ifølge krav 16, karakterisert ved at koderne har en konstant relativ faseforskyv-ning.

18. Målerprøver ifølge krav 16, karakterisert ved at koderne består av parallelle, lineære kodere.