NO833513L - Holdeanordning for anvendelse sammen med en fleksibel, elastomerisk membran som dekker et flatt tak - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en etterkomprimert drivladning. Hensikten er herved å øke den indre ballistiske effekten. En drivladning av dette slaget er kjent fra DE-OS 25 04 765, som vedrører en framgangsmåte og en anordning for sammenpressing av findelte faste eksplosive stoffer i ei granatkappe eller i ei drivladningshylse. Eksplosivt stoff blir fylt i drivladningshylsa, idet det gjennom drivladningshylsas hals føres inn en elastisk sekk eller pose, hvis åpning på halssiden tillukkes tett. Deretter evakueres drivladningshylsa, hvoretter posen utvides ved hjelp av et trykkmedium. Herved etterkomprimeres det eksplosive stoffet til dannelse av en ladning. Det er videre sørget for å foreta ifyllingen og etterkomprimeringen av det eksplosive stoffet i flere trinn, idet det hver gang benyttes en mindre pose.

Denne framgangsmåten har også med hensyn til anordningen og medgått tid vist seg å være kostbar og tung-vint. Dessuten kan den utelukkende føre til en aksial tetthetsgradient. Dette vanskeliggjør på ufordelaktig måte at den etterkomprimerte drivladningen antennes helt igjennom.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgaven å skaffe en etterkomprimert drivladning med forbedrede gjennomtenningsegenskaper.

Denne oppgaven løses gjennom den oppfinnelsen som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1 og som i det følgende forklares nærmere under henvisning til et foretrukket utførelseseksempel, som er vist på tegningene, hvor: Fig. 1 viser anordningen i dens utgangsposisjon i et snitt på tvers av den sentrale lengdeaksen (A) med en i anordningen løsbart festet akterdel av et prosjektil med stabiliseringsstyreverk; Fig. 2 viser anordningen i et lengdeaksialt snitt etter linjen II-II i fig. 1; Fig. 3 viser anordningen i dens sluttstilling i snitt på tvers av den sentrale lengdeaksen (A); Fig. 4 viser anordningen i snitt etter linjen IV-IV i fig. 3, og Fig. 5 viser anordningen i lengdeaksialt snitt idet drivladningen, som er etterkomprimert rundt prosjektilets akterende er i ferd med å føres ut av det rom som omsluttes av anordningen og inn i ei drivladningshylse.

Ifølge fig. 1 og 2 oppviser anordningen ei ramme 10 med ei bunnplate 12, som på oversiden er påfestet første elementer 14.1, Sistnevnte har hvert et tverrsnitt i form av en stort sett likebenet trekant og oppviser mellom plane begrensningsflater 17 og 18 en krummet begrensningsflate 16, som vil bli forklart senere. De første elementene 14.1, er anordnet på en sirkel med ens deling, idet det mellom motstående begrensingsflater 17 og 18 innbyrdes tilstøtende første elementer, eksempelvis 14.1 og 14.2, finnes en gjennomgående åpning 20 med i det vesentlige rektangulært tverrsnitt. Disse gjennomgående åpningene 20 tjener til radialt bevegelig opptak av andre elementer 22.1,.... hvis motsattrettede sidebegrensningsflater 25 og 26 ligger i umiddelbar nærhet av ei begrensningsflate 17 eller 18 av de første elementene 14.1,.-... De andre elementene 22.1, ...er bevegelig anordnet i retning av ei pil 30 mot en sentral lengdeakse A (og i motsatt retning ifølge ei pil 32), idet ei begrensningsflate 24, som er vendt mot den sentrale lengdeaksen A, oppviser den samme krummingen som begrensnings-flata 16 av det vedkommende første elementet 14.1,....

I den i fig. 1 og 2 viste begynnelsestilstand danner begrensningsflatene 16 og 24 vesentlige områder av en vegg som omslutter et rom 38. Dette er nedentil tilordnet et underlag 48 og oventil et dekkelement 50. I rommet 38 strekker seg et prosjektil 41 med en akterdel 42. I det viste tilfellet begrenses prosjektilets akterdel 42 ved omkretsen av en gasstrykk-opptaksflate 46 av et ikke nærmere vist drivbur eller -holder og bærer på sin akterende et stabiliseringsstyreverk 43 med fem stabiliseringsvinger 44.1,... 44.5, som radialt støtter seg mot begrensningsflatene 16 av de første elementene 14.1,... 14.4. Fig. 1 og 2 viser de andre elementene 22.1, ... i deres utgangsstilling. I rommet 38 blir det helt inn drivladningspulver 40. Kornmengden svarer i masse til en drivladning 52 (fig. 1). Deretter beveges de andre elementene 22.1,... samtidig fra sin utgangsposisjon i retning av pila 30 radialt mot den sentrale lengdeaksen A. De virker derved som pressbakker og fører til en etterkomprimering av det ifylte drivladningspulveret 40. I det etterkomprimerte pulveret innstiller det seg over hele lengden en radial, mot omkretsen tiltagende tetthetsgradient. Prosessen er avsluttet så snart de andre elementenes 22.1,.... 22.5 begrensingsflater 24 i fellesskap med begrensningsflatene 16 av de første elementene 14.1,... 14.5 danner en sirkel

28 og rommet 38 dermed har inntatt sitt sirkelsylindriske slutt-tverrsnitt, slik det går fram av fig. 3 og 4. Sirkelen 28 svarer til omkretsen av drivladningen 52 eller er i forutbestemt grad mindre enn denne. Dette sistnevnte er nødvendig i tilfelle et endelig oppholdsrom for drivladningen 52, eksempelvis innerrommet i ei drivladningshylse 58 (se fig. 5) oppviser en ubetydelig konisitet. Som det går fram av fig. 5, blir det bare delvis viste prosjektilet 41 med drivladningen 52, som er etterkomprimert rundt prosjektilets akterende 42, gjennom en aksial langsgående bevegelse i retning av ei pil 60 over-ført fra rommet 38 i anordningen til innerrommet 62 av ei drivladningshylse 58 som er plasser i flukt med aksen A. 56 betegner en holder for drivladningshylsa. Ved ei konisk drivladningshylse svarer sirkelen 28 til lysvidden for drivladningshylsas innføringstverrsnitt, idet drivladningen 52 etter overføringen til hylsas innerrom løsnes lokalt i ubetydelig grad og fyller ut innerrommets volum. For derved ikke å måtte regne med noe tetthetstap i det vedkommende området, som oftes det bakre området av drivladningshylsas innerrom, gås fram på følgende måte: Som det eksempelvis framgår av fig. 2 ved ei delelinje 35 kan de andre elementene 22.1,... være delt. For ihelling av drivladningspulveret 40 bringes en øvre, andre del 36 i en utgangsstilling, hvor begrensningsflatas 24 radiale avstand til aksen A er større enn ved en nedre, andre del 36. Herved dannes et ikke vist tilleggsrom i anordningen for opptak av drivladningspulver 40. Etter at delene 34 og 36 har inntatt sin sluttposisjon, oppviser drivladningen 52 i området for den øvre, andre delen 36 en større tetthet enn i området for den nedre første delen av de andre elementene 22.1,..., og den radiale tetthetsgradienten blir dessuten overlagret en aksial tetthetsgradient. Denne kan også frem-deles være tilstede etter den forannevnte ubetydelige løsning i det vedkommende området av drivladningshylsa 52 og kan tilsiktet fastsettes på forhånd. På denne fordel-aktig enkle måten kan det, fortrinnsvis i det bakre området av drivladningen 52, oppnås en forholdsvis høyere tetthet, noe som medfører indre ballistiske fordeler.

Gjennom tetthetsgradienten som tiltar radialt mot omkretsen av drivladningen 52 begunstiges gjennomtenningen av drivladningen 52 i dens sentralaksiale område, ettersom etterkomprimeringen av drivladningspulveret 40 er mindre der. Dette fremmer dessuten et bedre svinnforhold ved drivladningspulveret, samtidig med den gjennom etterkomprimeringen oppnådde økning av den indre ballistiske effekten.

Claims (10)

1. Etterkomprimert drivladning,karakterisert veden forutbestemt radial tetthetsgradient.

2. Drivladning ifølge krav 1,karakterisert vedat tetthetsgradienten tiltar mot omkretsområdet.

3. Drivladningen ifølge krav 1 eller 2,karakterisert veden i det minste område-messig overlagret lengdeaksial tetthetsgradient.

4. Framgangsmåte for framstilling av en drivladning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved etterfølgende framgangsmåtetrinn og trekk: a) en kornmengde drivladningspulver, som i masse svarer til den drivladning som skal etterkomprimeres, tilføres et rom, hvis aksiale utstrekning i det vesentlige svarer til driv-ladningens, b) rommet oppviser over sin lengde et gjennomgående ens utgangstverrsnitt, c) gjennom krefter, som skal påføres radialt og som for-årsaker at rommets tverrsnitt reduseres til et slutt-tverrsnitt, komprimeres kornmengen, idet slutt-tverrsnittet er mindre enn eller likt med driv-ladningens, og d) at drivladningen, etter at slutt-tverrsnittet er opp-nådd, føres ut av rommet og inn i ei utsparing.

5. Framgangsmåte for framstilling av en drivladning ifølge krav 3,karakterisert vedframgangs-måtetrinnene a), c) og d) ifølge krav 3 og b) at rommet over sin lengde oppviser utgangstverrsnitt med forskjellig størrelse.

6. Framgangsmåte ifølge krav 4 eller 5,karakterisert vedat det i rommet før inn-føringen av kornmengden festes et prosjektil løsbart med sin endedel.

7. Framgangsmåte ifølge krav 6, karakter isert ved at prosjektilet for aksial utføring av drivladningen forskyves aksial.

8. Anordning for gjennomføring av framgangsmåten ifølge krav 4,karakterisert vedfølgende trekk: a) et stativ (10) oppviser et forutbestemt antall første elementer (24.1,..) med stort sett likebenet-trekantformet tverrsnitt, b) nevnte første elementer (14.1..) er anordnet på en sirkel med regelmessig deling, idet begrensningsflater (16) for horisontale spor, som er rette mot en vertikal akse (A), ligger på en sirkel (28) som høyst svarer til omkretsen av drivladningen (52), c) vertikale sidebegrensningsflater (17,18) på innbyrdes tilstøtende første elementer (14,1..) denner parvis et gjennomløp (20) med rektangulært tverrsnitt for andre elementer (22.1..); d) de andre elmentenes (22.1,..) begrensningsflater (24) som er vendt mot den sentrale lengdeakse (A) er krummet slik at deres horisontale spor danner deler av sirkelen (28) og e) de andre elementer (22.1,..) er fra en startposisjon bevegelige mot den sentrale lengdeaksen (A) til en sluttposisjon, hvori de sammen med de horisontale sporene av de første elementenes (14.1,..) begrensningsflater (16) danner den lukkede sirkelen (28).

9. Anordning for gjennomføring av framgangsmåten ifølge krav 5,karakterisert vedtrekkene a) til e) i den karakteriserende delen av patentkrav 8, idet de andre elementene (22.1,..) er delt opp i minst en første (34) og en andre del (36), hvilke andre deler (36) er bevegelige fra sin startposisjon like overfor de første delene (34) og sammen med disse radialt til sluttposisjonen.

10. Anordning for gjennomføring av framgangsmåten ifølge krav 6,karakterisert vedat mengden av de første (41.1,...) og de andre elementene (22.1,..) til enhver tid svarer til mengden av stabiliseringsvinger (44.1,..) av et stabiliseringsstyreverk (43) for prosjektilet (41).