NO832412L - Innretning for kontroll av foering og/eller holdingen av slagredskap for ballspill - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for kontroll av føringen og/eller holdingen av slagredskap for ballspill, spesielt for ballspill som tennis, badminton, golf og lignende.

For å beherske ballspill som tennis, badminton, golf og lignende er det vesentlig at typiske holde- og bevegelses-forløp blir gjennomført feilfritt etter et forutbestemt mønster. Et normalt tennis-"forehand"-slag består f.eks.

av etterhverandre følgende faser: innta grunnstilling, tilbakeføring, svingbevegelse og innta grunnstilling på

nytt etter avslutning av svingbevegelsen, i hvilket forløp ballen blir truffet. Blir en av disse fasene ikke eller kun ufullstendig gjennomført så blir slaget oftest feilaktig. For spilleren er det imidlertid vanskelig å se om han ved' slagredskaphåndteringen har utført alle slagfasene uten feil. Det er enda vanskeligere er det ved en feilaktig slagutførelse å finne ut hvilke av de forskjellige slagfasene som ble utført feilaktig.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en innretning for kontrollere føringen og/eller holdingen av et slagredskap for ballspill, som informerer spilleren (eller en spillelærer) på lett oversiktlig måte om slagredskaphåndteringen foregår uten feil.

Denne oppgaven blir løst ved hjelp av en innretning for kontroll av føringen og/eller holdingen av et slagredskap for ballspill som er kjennetegnet av flere signalgivere,

av hvilke hver reagerer med avgivelsen av et signal tilsvarende en karakteristiske kraftkomponent for slagred-skapholdingen eller for bevegelsesforløpet til slagredskapet ved et slag.

Signalene kan bli fremvist adskilt eller også ifølge en fordelaktig utførelsesform bli bearbeidet til et totalfrem-visningssignal, som kun informerer om slag ble utført feilfritt eller ikke. Dette totalsignalet kan være et akustisk eller optisk signal.

Ved en første utførelsesform av oppfinnelsen blir etter avslutningen av hvert slag frembrakt et kort akustisk signal når slaget var feilfritt.

Ifølge en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen blir etter avslutningen av hvert slag avgitt et kort akustisk signal kun når et slag blir feilaktig gjennomført.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan det bli omsjaltet mellom fremvisningen "feil" og fremvisningen "feilfri".

Ifølge en ytterligere fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen blir de av de forskjellige signalgiverne i forløpet av et slag avgitte signal lagret og adskilt fremvist slik av spilleren etter avslutningen av et slag ved hjelp av de viste signalene kan se hvilke fase av slaget.som eventuelt ble utført feilaktig. Lageret for disse signalene og den tilsvarende fremvisningsinnretningen blir fortrinnsvis ved begynnelsen av det neste slaget automatisk slettet.

Ifølge en ytterligere fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen blir tatt med i vurderingen av de forskjellige signalgiverne avgitte signalene spillestyrken til spilleren. Ved hjelp av akselerasjonskreftene som opptrer og måles

i løpet av utførelsen av et slag blir egentiden i det minste for et tidsledd således innstilt at de tilsvarer den opti-male varigheten til en bestemt fase av et slag.

Fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Ytterligere kjennetegn og fordel ved oppfinnelsen skal beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler og med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av en tennis-rackert med en innretning ifølge oppfinnelsen,

som er løsbart festet til dens håndtak.

Fig. 2a til 2d viser skjematisk de forskjellige tilstandene til signalgiveren i innretningen i løpet av de forskjellige fasene til "Slice-forehand" -slag ved tennis. Fig. 3 viser et tidsdiagram for nærmere forklaring av den på fig. 5 viste utførelsesform av elektronisk hhv. digital bearbeidelseskrets. Fig. 4 viser et ytterligere tidsdiagram for å forklare operasjonsmåten til den på fig. 5 viste bear-beide lseskretsen. Fig. 5 viser et skjematisk diagram av en digital bearbeidelseskrets for innretningen. Fig. 6 viser et utførelseseksempel av en spesiell signalgiver. Fig. 7 viser et utførelseseksempel på en ytterligere

spesiell signalgiver.

På håndtaket til den på fig. 1 som eksempel viste tennis-rackert 10 er innretningen 12 ifølge oppfinnelsen løsbart anbrakt ved hjelp av en klemme 14 som omgir håndtaket. Innretningen 12 er et lite og lett apparat, hvor det på fig. 1 kun er vist huset, en bryter 16 med fire stillinger og et fremvisningsfelt 18. Ved hjelp av bryteren 16 kan innretningen bli innstilt på forskjellige driftsmåter, som skal bli forklart nærmere nedenfor. Fremvisningsfeltet 18 tjener til fremvisning av signaler, som er karakteristiske for den riktige utførelsen av de vesentlige fasene til et slag.

På fig. 1 er vist som eksempel tre fremvisningsfelt 18a, 18b og 18c. Fremvisningsfeltet 18a er for å vise om rackerten var før utførelse av et slag i grunnstillingen, fremvisningsfeltet 18b viser om utførelsen av slaget til rackerten var feilfritt og fremvisningsfeltet 18c viser om tilbakeføringen og svingbevegelsen var riktig og lang nok.

Ifølge en andre, ikke vist utførelsesform er innretningen ikke utført som et adskilt på rackerten løsbart påsettbart apparat, mens innebygd i rackerten, f.eks. i håndtaket.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til figurene 2a til 2b. Innretningen innbefatter i det indre av et hus 20 flere signalgivere I til VII, som reagerer ved avgivelse av et signal på kraftkomponenten som er karakteristisk for rackertholdingen hhv. for bevegelsesfor-løpet til rackerten ved et slag. Signalgiveren I, VI og VII er sammenfattet til en enhet. Denne enheten består av en massekule 22, en i forhold til lengderetningen av huset 20 parallell føring 24 i hvilken massekulen 22 er ført be-vegelig i lengderetningen, to krummede føringsavsnitt 26 og 28, som avgrenes fra den ene enden til den rette føringen 24 og kontaktpar, som blir påvirket av massekulen 22 og som er anordnet ved respektive lukkede ender av føringene 24, 2 6 og 28. Ved kontaktparene kan det være tale om f.eks. beskyttelsesgass - hhv. såkalte reedrelébrytere, som be-tjenes ved hjelp av massekuler 22 som er utformet som permanente magneter. I stedet for elektromekaniske kon-takter hhv. brytere kan også følere utformet på andre måter bli anvendt, f.eks. variable motstander, piezoelektriske signalgivere o.l. Signalgiveren I, VI og VII avgir hhv. et signal når massekulen befinner seg ved den tilsvarende enden av en føring 24, 26 og 28. Forskyvningen av massekulen 22 foregår på grunn av dens egenvekt og den ved ut-førelsen av et slag opptredende massetreghet - hhv. sentri-fugalkraft.

Signalgiverne III, IV og V er likeledes sammenfattet til en enhet. Denne enheten består av en i forhold til lengderetningen av huset 20 transversal føring 30 og en føring 32 for en andre massekule 34 og som avgrenes rettvinklet fra denne i lengderetningen av huset 20. Ved den lukkede enden av føringene 30, 32 er det anordnet på samme måte som ved de tidligere beskrevne enhetene kontaktpar, som kan påvirkes ved hjelp av massekulen 34, idet kontaktparene og massekulene kan være utformet på samme måte som ved de tidligere beskrevne enhetene. Massekulen 34 såvel som massekulen 22 kan beveges ved hjelp av deres egenvekt såvel som de ved slagføringen opptredende treghets- hhv. sentrifugalkrefter og betjener derved selektivt hhv. en av signalgiverne III, VI og V.

Signalgiveren II innbefatter en til en strekkfjør 38 opp-hengt kontaktmasse 40 anordnet i en rørformet føring 36 som forløper i lengderetningen av huset 20 såvel som en ovenfor kontaktmassen 40 anordnet kontakt 42, som er festet ved sin ene ende til en trykkfjær 44 som støtter seg mot den lukkede enden av føringen 36. Kontaktmassen 40 og kontakten 42

er forbundet over fjæren 38 hhv. 44 elektrisk med signalgi-verens II elektriske tilslutning som rager ut av huset 20. Kontaktmassen 40 har en på forhånd bestemt avstand fra kontakten 42, som blir overbygget når en tilstrekkelig aksel-erasjpnskomponent virker på kontaktmassen 40 slik at strekk-fjæren 38 blir spent inntil kontaktmassen 40 kommer i be-røring med kontakten 42. Trykkfjæren 44 virker som en demp-ningsfjær og forhindrer en overdimensjonert trykkpåkjenning på kontaktmassen 40 og kontakten 42.

Signalgiveren II er videre tilordnet en elektromekanisk akselerasjonsomformer, som ved den på'fig. 2 viste ut-førelsesform er vist som potensiometer P og viss sleper-stilling blir bestemt av stillingen til kontaktmassen 40 i det indre av dens føring 36. Kontaktmassen 44 er også forbundet med sleperen til potensiometeret P. Når en konstant spenning blir tilført de faste tilslutningene til potensiometeret P kan et spenningssignal bli tatt ut over tilslutningene og sleperen, som er proporsjonal med akselerasjonen som virker på kontaktmassen 40. Det analoge spenningssignalet som opptrer ved slaget blir ved en senere vist bearbeidelseskrets anvendt for ved vurderingen av de for-

skjellige signalene å ta hensyn til spillestyrken.

Den på fig. 2a viste stillingen til innretningen tilsvarer tilnærmet den på fig. 1 viste holding av rackerten i bunn-stilling, som også er skissert på fig. 2a. I denne stillingen blir bryteren til signalgiveren I og V lukket mens bryteren til de øvrige signalgiverne er åpne. Dette er nærmere vist på tidsdiagrammet på fig. 3 hvor de på abscissen viste tider tilsvarer grensen mellom forskjellige faser til en fullstendig slaghåndteringssyklus, mens ordinatene viser brytertilstandene til signalgiverne I til VII som nivå "1"

(på) og "0" (av). Grunnstillingen vist på fig. 2a viser tidsrommet mellom tiden t^og t-^.

Ved den på fig. 2b viste tilbakeføring er bryteren til signalgiveren III og VII lukket, mens bryteren til alle øvrige signalgivere er åpnet. Ved denne tilbakeføringen påvirker sentrifugalkreftene massekulene 22 og 34, som blir drevet i retning av rackertens hodedel. Da rackerten ikke blir holdt loddrett, men holdt på skrå ved utførelsen av et så-kalt "Slice"-slag opptrer ved denne tilbakeføringen også en sentrifugalkraftkomponent, som er transversal til rackertens lengdeakse hhv. i forhold til innretningen. Derfor blir massekulene 22 og 34 ikke beveget bare mot rackertens hode, men også transversalt i forhold til rackertens lengdeakse slik at massekulen 34 blir oppfanget i føringen 32 og massekulen 22 blir oppfanget i den krummede føringen 26. Slagfasen er på fig. 3 vist mellom tidene t-^og t£ •

På fig. 2c er vist svingbevegelsen, innenfor hvilket forløp ballen skal bli truffet. Ved denne svingbevegelsen, som tilsvarer tidsrommet t.^til t^ på fig. 3, opptrer de samme kreftene som ved den på fig. 2b viste tilbakeføringen, men kreftene er større da svingbevegelsen blir gjennomført med en større intensitet enn tilbakeføringen. Derfor blir i tillegg til bryterne III og VII også bryteren til signalgiveren II lukket. Samtidig blir sleperen til potensiometeret P forskjøvet til en annen stilling, som tilsvarer intesiteten til svingbevegelsen. Ballen blir f.eks. truffet i tidspunktet t^ , dvs. omtrent midt i tidsintervallet mellom tidene t£og t^.

Fig. 2d viser endefasen til svingbevegelsen, som på fig. 3 tilsvarer tidsrommet t^til t,-. Ved denne fasen virker på rackerten hhv. massekulene 22 og 34 såvel som på kontaktmassen 40 hovedsakelig de samme kreftene som også tidligere ved den på fig. 2c viste fasen, da disse begge fasene går direkte over i hverandre. Ved denne sluttfasen av slagsyklusen tilsvarer tilstanden til de forskjellige bryterne til signalgiveren de til den forangående svingfasen.

Det skal bemerkes at ved en 180° dreining av rackerten om dens lengdeakse avgir i stedet for signalgiverene V og VII signalgiverne IV og VI tilsvarende signaler.

På fig. 2a og 2d er det forutsatt at rackerten ikke blir holdt loddrett, men dreiet om dens lengdeakse for å slå en sleiset hhv. kuttet ball. Blir rackerten derimot holdt loddrett for å spille en normal ball så blir bryteren til signalgiveren 5 lukket i løpet av hele slagsyklusen, mens bryteren til signalgiveren III blir åpnet. Ellers er de forskjellige brytertilstandene ved et normalslag det samme som ved et sleiset slag.

For å tilveiebringe tilstanden til de forskjellige signalgiverne ved andre slagformer, f.eks. Ved volleyslag, serv osv., må kun bli undersøkt hvilke kraftkomponenter som virker på massekulene 22 og 34 såvel som kontaktmassen 40 slik at bevegelsesretningen til disse massen i det indre av deres føringer lett kan bli tilveiebrakt.

Den på fig. 5 viste digitale bearbeidelseskretsen har med

I til VII betegnede signalinnganger, som er forbundet med respektive tilsvarende signalgiveren I til VII. En av hver av signalinngangene er forbunde med respektiv masse, mens den andre tilslutningen er forbundet med positivt potensial over en motstand. I avhengighet av brytertilstanden til en til signalgiveren tilordnet bryter ligger også ved signalinngangene I til VII enten et spenningssignal med nivået 0 eller spenningssignal med et forutbestemt positivt nivå, f.eks. +5 V.

Signalinngangen til signalgiveren I er på den,ene siden forbundet direkte med innstillingsinngangen til et flipp-flopp FF2 og på den andre siden av en inverter II med innstillingsinngangen til en flipp-flopp FF1. Q-utgangene til flipp-floppen FF1 og FF2 er forbundet med begge inngangene til en OG-port Gl, hvis utgang er forbundet med inngangen til en NOG-port G4. Videre er utgangen til OG-porten Gl forbundet med innstillingsinngangen til et flipp-flopp FF4, hvis Q-utgang styrer en fremvisningsinnretning Gl, som kan være en væskekrystallfremvisningsinnretning, som danner et av fremvisningsfeltene 18a til 18c (fig. 1). Fremvisningsinnretningen Dl kan f.eks. bringe et symbol til å lyse opp eller slukkes.

Signalinngangen til signalgiveren II er på ene siden forbundet med inngangen til flipp-floppene FF3 og på andre siden med inngangen til en OG-port G2 såvel som med styreinngangen til en monostabil multivibrator MV1, som har en innstillbar egentid. Utgangen til den monostabile multivibratoren MVl er forbundet over en inverter 12 med den andre inngangen til OG-porten G2. Q-utgangen til flipp-floppene FF3 er forbundet med en av tre innganger til en OG-port G5, hvis andre inngang er forbundet med utgangen til inverteren 12 og hvis tredje inngang er forbundet med utgangen til NOG-porten G4. Utgangen til OG-porten G2 er videre forbundet med en av de tre inngangene til NOG-porten G4 såvel som med innstillingsinngangen til en flipp-flopp FF5. Q-utgangen til flipp-floppene FF5 styrer en fremvisningsinnretning D2, som tilsvarer et fremvisningsfelt 18b (fig. 1). Også her kan det være tale om et væskekrystall, som har et spesielt lavt strømforbruk.

Signalinngangen til signalgiveren III er forbundet over en vender SW med en tredje inngang til NOG-porten G4 såvel som med innstillingsinngangen til et flipp-flopp FF6, hvis Q-utgang styrer en tredje fremvisningsinnretning D3, som kan tilsvare fremvisningsfeltet 18c (fig. 1). På fig. 5 er venderen SW vist i stillingen "Slice", som viser den på fig. 2a til 2d viste slagsyklus. Den andre stillingen til venderen SW er betegnet med "normal". Denne stillingen tilsvarer et normalslag, ved hvilket rackerten blir holdt loddrett. Stillingen "normal" forbinder venderen SW den tredje inngangen til- NOG-porten G4 såvel som innstillingsinngangen til flipp-floppene FF6 med utgangen til en ELLER-port G3, hvis ene inngang er tilsluttet signalgiveren IV og

hvis andre inngang er tilsluttet singalgiveren V.

Signalinngangene til signalgiveren VI og VII er forbundet med begge inngangene til en ytterligere ELLER-port G8,

hvis utgang på ene siden styrer NOG-porten G7 og på den andre siden styrer styreinngangen til en monostabil multivibrator MV2 med innstillbar egentid. OG-porten G7 har to ytterligere innganger, av hvilke den ene er forbundet over en inverter 13 med Q-utgangen til flipp-floppene 'FF3

og den andre er forbundet over en inverter 14 med utgangen til den monostabile multivibratoren MV2.

Utgangene til OG-portene G5 og G7 er tilkoplet inngangene til ELLER-porten G6, hvis utgang styrer en akustisk signalgiver B. Dette kan være f.eks. en eléktromekanisk lydomfor-mer som en liten høytaler, summer eller en piezoelektrisk omformer. I stedet for en akustisk signalgiver kan det også være anordnet en optisk signalgiver, f.eks. i form av en lysdiode.

Utgangen til multivibratoren MV2 er videre over inverteren 14 forbundet med styreinngangen til en monostabil multivibrator MV3, hvis utgang styrer en krets betegnet med "reset", som etter endt egentid for multiplikatoren MV3 avgir en kort spenningspuls, som blir tilført som tilbakestillings- signal til R-inngangen til samtlige flipp-flopper FFl til FF6. Derved blir flipp-floppene tilbakestilt.

Egentiden til den monostabile multivibratoren MV1 og MV2 blir innstilt ved hjelp av spenningssignalet som blir tatt ut ved sleperen til potensiometeret P, som f.eks. er integrert over en fase av bevegelsesforløpet, som er tydeliggjort symbolsk ved hjelp av en kondensator C, som forbinder sleperen til potensiometeret P med jord.

I det påfølgende skal funksjonen til den på fig. 5 viste bearbeidelseskrets bli nærmere beskrevet. Det skal her hen-vises til fig. 3 og 4.

På fig. 3 og 4 er ved siden av tilstanden til signalgiveren I til VII også vist tilstanden til multivibratoren MV1, MV2 og MV3 såvel som signalgiverne B og tilbakestillings-kretsen "reset".

Ved tidspunktet t blir flipp-floppen FF2 innstilt, mens flipp-floppen FFl ved tidspunket t^blir innstilt ved hjelp av signalfallet i signalet avgitt av signalgiveren 1.

Etter at begge flipp-floppene FFl og FF2 er innstilt frembringer OG-porten Gl et utgangssignal, ved hjelp av hvilket flipp-floppen FF4 blir innstilt og fremvisningsinnretningen Dl blir aktivert. Herved blir vist at betingelsen "grunnstilling" blir utført.

Ved tidspunktet t^lukker den til signalgiveren III og IV hørende bryter. Det ved inngangen til signalgiveren III liggende signal føres via venderen SW til flipp-floppen FF6 og innstiller denne, hvorved fremvisningsinnretningen D3 blir aktivert. Denne viser at rackerten befinner seg i den riktige holdestillingen, nemlig i en skrå holdestilling, som er nødvendig for utførelsen av et sleiset slag. Det ved signalinngangen til signalgiveren VII liggende signal føres over ELLER-porten G8 til styreinngangen for multivibratoren MV2 og setter denne i dens aktive tilstand. Egen tiden til multivibratoren MV2 bestemmer en fastsatt tids-varighet etter avslutningen av grunnstillingen til slaget, innenfor hvilken en fullstendig slagsyklus skal være avsluttet og rackerten kan bli brakt tilbake til grunnstillingen. Denne egentiden kan f.eks. være tre sekunder, men kan imidlertid ved hjelp av signalet til potensiometeret P blir stilt på en vesentlig lavere verdi, f.eks. 1,5 sek., som tilsvarer en høyere spillestyrke for spilleren.

Ved tidspunktet t 2 lukkes bryteren til signalgiveren II. Derved blir flipp-floppen FF3 innstilt og den monostabile multivibratoren MVl blir satt i sin aktive tilstand. Egentiden til den monostabile multivibratoren MVl tilsvarer en minste varighet for en svingbevegelse, som er nødvendig for å gjennomføre svingbevegelsen med en tilstrekkelig intensitet og lenge nok. Slutten på denne egentiden for den monostabile multivibratoren MVl tilsvarer tiden t^på fig. 3 .

Først etter avslutning av den av multivibratoren MVl gitte egentid, dvs. til tidspunktet t^, etter at ballen er blitt truffet i tidspunktet t^, ligger det ved begge inngangene til OG-porten G2 et positivt signal slik at flipp-floppen FF5 på den ene siden blir innstilt og fremvisningsinnretningen D2 blir aktivert og på den andre siden ligger ved alle tre inngangene til NOG-porten G4 et positivt signal slik at OG-porten G5 blir sperret. Samtidig blir OG-porten G7 sperret slik at signalgiveren B ikke blir styrt.

Opptrer i løpet av tidsrammen tg til t^en feil så skal signalgiveren B etter avslutning av en fullstendig slagsyklus avgi et kort signal "feil".

Det blir f.eks. antatt.at i løpet av egentiden til multivibratoren MV åpner bryten til signalgiveren II da svingbevegelsen ikke blir gjennomført med tilstrekkelig intensitet og varighet. Da foreligger etter avslutning av egentiden til multivibratoren MVl ved OG-porten G2 kun ved en inngang positivt potensial slik at kretsen er sperret. Følgelig foreligger ved NOG-porten G4 to positive signaler

og et signal "0". Kretsen frembringer derfor et positivt utgangssignal slik at OG-porten G5 blir ledende hvorved ELLER-porten G6 blir ledende og signalgiveren B aktiveres. Ved slutten av en slagsyklus fremkommer signalet "feil", f.eks. i form av en kort summetone slik at spilleren ved hjelp av tilstanden til fremvisningsinnretningen Dl, D2 og D3 kan se hvilke fase av slagsyklusen som var feilaktig.

Ved hjelp av flipp-floppene FF4, FF5 og FF6 blir nemlig de respektive signal lagret, som viser om den angjeldende fasen av slagsyklusen var uten feil eller ikke.

En annen feilaktig rackerthåndtering, som likeledes fører til feilfremvisning ved hjelp av signalgiveren B er vist på fig. 4. Når rackertgrunnstillingen ved tidspunktet t^blir avsluttet, fordi rackerthodet f.eks. blir senket og derfor lukkes bryteren VI blir etter avslutning av egentiden til den monostabile multivibratoren MV2 ved hjelp av den til et lavt nivå gående utgangssignal tilført over inverteren 14

et positivt signal til OG-porten Gl, hvis andre inngang også ligger på positivt nivå. Derfor blir ELLER-porten G6 ledende og signalgiveren B aktivert inntil tilbakeinnstil-lingsimpulsen opptrer (tg). Skulle derimot i løpet av egentiden til den monostabile multivibratoren MV2 bryteren til signalgiveren II bli lukket så er flipp-floppen FF3 innstilt og dens positive inngangssignal, som blir invertert i inverteringskretsen 13 sperrer OG-porten G7 slik at signalgiveren G ikke aktiveres.

Den beskrevne utførelsesformen av den digitale bearbeidelseskretsen kan lett bygges opp som integrert krets. Den kan f.eks. bli fremstilt ved hjelp av MOS-teknologi og vil derved ha et svært lavt strømforbruk. Den totale innretningen ifølge oppfinnelsen for å styre føringen og/eller holdingen av et slagredskap for ballspill kan derfor bli bygt opp svært kompakt, lett og billig.

Fig. 6 viser en spesiell utførelsesform av en signalgiver 60, som samtidig kan omfatte flere kraftkomponenter, som er karakteristisk for holdingen av rackerten for å utføre et bestemt slag. I avhengighet av om et slikt slagredskap er skråstilt i dens grunnstilling i forhold til vertikalplanet i den ene eller andre retningen vil ballen etter slaget utføre en egendreining om dens midtpunkt i en av to i forhold til hverandre motsatte dreieretninger. Et slikt "effekt"-slag, som kan bli utført med forehand eller back-hand krever forskjellige grunnstillinger av rackerten. Den på fig. 6 viste signalgiver VI inneholder to i forhold til hverandre parallelle føringsbaner 61, 62 for kuleformede sentrifugalvekter 63. Begge føringsbanene 61 og 62 ligger på begge sidene av et plan 64 parallelt i forhold til midtplanet til rackerten. De er symmetriske i forhold til dette planet 64. Planet 64 er anordnet i en skillevegg 65, som avgrenser føringsbanene 61 og 62 fra hverandre. Begge fø-ringsbanene 61 og 62 står i forbindelse med hverandre kun over en utsparing 66 i skilleveggen 65, hvis størrelse er dimensjonert for fri gjennomgang av sentrifugalvekten 63. Utsparingen 66 befinner seg ved den enden til skilleveggen 65 som tilsvarer enden av føringsbanene 61, 62, i hvilke sentrifugalvekten 63 befinner seg når rackerten er i grunnstillingen og er i ro. På fig. 6 er vist utsparingen 66 på den høyre siden og planet 64 er for den normale grunnstillingen av rackerten tilnærmet loddrett. Når rackerten blir svinget om lengdeaksen fra grunnstillingen, som er loddrett i dens midtplan, i den ene eller andre retningen så virker på sentrifugalvekten 63 enten en kraft F^eller en motsatt kraft F2og da på grunn av tyngdekraften. Ved hjelp av, denne kraften F^hhv. F^blir den kuleformede sentrifugal veksten 63 enten beveget i føringsbanen 61 eller i den andre føringsbanen 62 idet den går gjennom utsparingen 66. Når rackerten utfører en tilbakeførende eller slagbevegelse så beveger seg sentrifugalvekten 63 i retning av sentrifu-galkraften slik at den blir beveget i den ene eller andre føringsbanen 61 hhv. 62 i retning av pilenes F^ hhv. F^. Ved slutten av føringsbanene 61, 62, som ligger ovenfor ut sparingen 66, er det anordnet kontaktpar 61a, 61b hhv. 62a, 62b som blir forbundet elektrisk med hverandre ved hjelp av den samtidige berøringen av den kuleformede sentrifugalvekten 63. For dette formål er sentrifugalvekten 63 belagt

med et material som er egnet for god elektrisk kontakt. Sentrifugalvekten 63 kan f.eks. være forgylt likeledes kan kontakten 61a, 61b, 62a og 62b være forgylt.

Den på fig. 6 viste signalgiveren 60 kan være anordnet i tillegg til den på fig. 2a til 2d viste signalgiver eller være kombinert med denne.

Den på fig. 7 viste utførelsesform av signalgiveren inneholder som sentrifugalvekt en stavmagnet 73, som er ført forskyvbart i lengderetningen i en føringsbane 71. På fig.

7 er vist kun endeavsnittet til denne føringsbanen 71.

Ved enden av føringsbanen 71 er det anordnet en ytterligere stavmagnet 72, hvis magnetpolorientering er motsatt den til stavmagneten 73 slik at disse magnetene avstøtter hverandre. Stavmagneten 72 er anordnet slik at den kan forskyves i lengderetningen ved enden av føringsbanen 71 og kan settes fast i ønsket stilling ved hjelp av en utenfra tilgjengelig innstillingsskrue 74. Den ene enden av innstillingsskruen 74 er anordnet i en boring i stavmagneten 72, mens den andre enden er skrudd inn i et gjengehull på frontveggen til føringsbanen 71. Tilliggende føringsbanen 71 og i liten avstand fra dens ende er anordnet en reedbry-ter 79, som kan påvirkes ved hjelp av'stavmagneten 73. De magnetiske frastøtningskreftene mellom stavmagnetene 72 og 73 virker som en trykkfjær, som har den analoge funksjonen til fjæren 38 på fig. 2a - 2d. Tilsvarende spillestyrke til spilleren kan sentrifugalvektens impuls, ved hvilken bryteren 79 skal reagere, vilkårlig innstilles ved inn-stilling av stavmagneten 72 i lengderetningen ved hjelp av innstillingsskruen 74.

Claims (27)

1. Innretning for styring av føring og/eller holdingen av en rackert for ballspill, karakterisert ved flere signalgivere (I til VII), av hvilke hver og en reagerer på en for slagredskapsholdingen eller for slagredskapets (10) bevegelsesforløp ved et slags karakteristiske kraftkomponent ved å avgi et signal.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at signalgiveren (I til VII) er anordnet i et hus (20) som kan festes til slagredskapet (10).

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at signalgiveren (I til VII) er bygt inn i en del av slagredskapet (10).

4. Innretning ifølge et av de foregående krav, . karakterisert ved at signalgiveren (I til VII) har sentrifugalvekter (22, 34) som kan beveges i fø-ringsbaner (24, 26, 28, 30, 32) gitt av de respektive karakteristiske kraftkomponentene og at det er anordnet følere som kan påvirkes av sentrifugalvektene (22, 34).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at følerne er utformet som elektriske brytere som kan påvirkes av sentrifugalvektene (22, 34).

6. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at sentrifugalvektene (22, 34) er utformet med permanentvirkning og at bryteren er utformet som beskyt-telsesgasskontakt- hhv. reed-brytere.

7. Innretning ifølge et av de forgående krav, karakterisert ved at minst en av signalgiverne (I til VII) innbefatter en elektromagnetisk omformer (P) som avgir et akselerasjonsavhengig signal.

8. Innretning ifølge et av de forgående krav for anvendelse ved et slagredskap for spill som tennis, golf, badminton eller lignende, karakterisert ved følgende signalgivere: a) en signalgiver (I, V) som avgir et signal når slagredskapet (10) er i den foreskrevne grunnstillingen, b) en signalgiver (2) som avgir et signal når slagredskapet (10) utfører en svingbevegelse med en på forhånd bestemt minsteakselerasjon.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved c) en signalgiver (P), som frembringer et analogsignal som utgjør bevegelsesakselerasjonen som opptrer i løp-et av en svingbevegelse til slagredskapet (10).

10. Innretning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved d) en signalgiver (III, IV, V) som avgir et signal som viser vinkelstillingen til slagredskapet (10) om dens lengdeakse.

11. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved e) en signalgiver (VI, VII) som avgir et signal som viser vinkeldreiningen til slagredskapet (10) om en akse som skjærer dens lengdeakse og står loddrett i forhold til dens slagflate.

12. Innretning ifølge et av de foregående krav,! karakterisert ved en elektronisk bearbeidelseskrets (fig. 5), som mottar som inngangssignal de fra signalgiveren (I til VII) avgitte signal og frembringer ut fra dette minst ett fremvisningssignal som er karakteristisk for kvaliteten av slagredskaphåndteringen.

13. Innretning ifølge krav 12, karakteri sert ved at det fra bearbeidelseskretsen avgitte fremvisningssignal er et for brukeren oppfattbart akustisk og/eller optisk signal.

14. Innretning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at bearbeidelseskretsen avgir et fremvisningssignal når det blir registrert en feilaktig slagredskaphåndtering utfra signalet som er avgitt fra signalgiverne (I til VII).

15. Innretning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at bearbeidelseskretsen avgir et fremvisningssignal når det av signalet avgitt fra signalgiverne blir registrert en feilfri s,lagredskaphåndtering.

16. Innretning ifølge krav 12 til 15, karakterisert ved at det fra signalgiverne (I til VII) avgitte signal er tilført digital sammenkoplingskret-ser (Gl til G7), som danner utfra de tilførte signalene fremvisningssignaler, som er karakteristisk for de forskjellige etterhverandre følgende fasene til slagredskap-håndteringens kvalitetskriterier, spesielt utførelse av grunnstillingen før slagutførelsen, riktig utførelse av til-bakeføringsbevegelsen, riktig utførelse av svingbevegelsen.

17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at det er anordnet lagerinnretninger (FFl til FF6) som lagrer de i løpet av et slag registrert fremvisningssignaler og holder de beredt for brukeren i form av registrerbare fremvisningsinnretninger (Dl, D2, D3).

18. Innretning ifølge krav 16 og 17, karakterisert ved at minst en av de av signalgiveren (I til VII) avgitte signaler, som viser en for den forbigående fasen til slagredskaphåndteringen karakteristiske kvalitetskriterium, blir tilført en lagerkrets (FF3) som ved forekomsten av signalet blir innstilt og etter avslutningen av en fullstendig syklus av slagredskaphåndte ringen kan tilbakestilles.

19. Innretning ifølge et av kravene 16-18, karakterisert ved at et av de fra signalgiverne (I til VII) avgitte signal er tilført styreinngangen til et tidsledd (MV2), hvis egentid utgjør varigheten av en fullstendig syklus til slagredskaphåndteringen, og at de digitale sammenkoplingskretsene (Gl til G7) frembringer fremvisningssignalet som viser feilaktig eller feilfri slagredskaphåndtering, i løpet av opphør av egentiden til tidsleddet (MV2) blir frigitt.

20. Innretning ifølge krav 7 og 19, karakterisert ved at egentiden til tidsleddet (MV2) kan innstilles ved hjelp av utgangsignalet til den elektromekaniske omformeren (P).

21. Innretning ifølge krav 18 og 19, karakterisert ved at lagerkretsen (FF3) etter slutten av' egentiden til tidsleddet (MV2) og varigheten av opptreden av fremvisningssignalet som viser en feilaktig eller feilfri slagredskaphåndtering blir tilbakestilt.

22. Innretning ifølge krav 15 til 21, karakterisert ved at minst en inngang til sammenkoplingskretsene (Gl til G7) kan forbindes via en vender (SW) selektivt med forskjellige signalgivere (III, IV, V) og at hver stilling til venderen (SW) 'tilsvarer en på forhånd gitt slagredskaphåndtering.

23. Innretning ifølge krav 22 for anvendelse ved et slagredskap for spill som tennis, badminton, golf osv. karakterisert ved at de forskjellige stillingene til venderen tilsvarer følgende slagtyper: a) normal-"forehand/backhand"-slag, b) "slice-forehand/backhand"-slag, c) volleyslag/serve, d) konkurranseslag.

24. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en signalgiver (60) reagerer på to motsatt i forhold til hverandre stående kraftkomponenter (F^ , ^^ ), som er karakteristiske for holdingen av slagredskapet i den nødvendige grunnstillingen for et normalt-"forehand/backhand"-slag hhv. for et effekt-"forehand/backhand"-slag.

25. Innretning ifølge krav 24, karakterisert ved at signalgiveren (60) har to føringsbaner (61,62) for samme sentrifugalvekt (63), som ligger ovenfor hverandre på begge sider av et plan (64) parallelt i forhold til midtplanet til slagredskapet, og er symmetrisk i forhold til det nevnte planet (64), idet nevnte baner er adskilt av en skillevegg (65) anbrakt i nevnte plan og kun forbundet ved hjelp av en utsparing (66) i skilleveggen (65), hvis størrelse er dimensjonert for fri gjennomgang av sen-trif ugalvekten (63) og som befinner seg ved den enden av skilleveggen (65) som tilsvarer enden av føringsbanene (61, 62) ved hvilke sentrifugalvekten (63) befinner seg når slagredskapet er i sin grunnstilling og i ro.

26. Innretning ifølge et av kravene 6 til 25, karakterisert ved at det er anordnet minst ved en ende av en føringsbane en permanentmagnet (72) med slike magnetpolorienteringer at permanentmagneten (73) til sentrifugalvekten og den permanentmagneten (72) som er anordnet ved enden av føringsbanen (71) som avstøter hverandre.

27. Innretning ifølge krav 26, karakterisert ved at permanentmagneten (72) kan forskyves i lengderetningen ved enden av føringsbanen (71) og kan fast-settes i lengderetningen, som tilsvarer en ønsket minste-impuls for sentrifugalvekten for betjening av den tilord-nede bryteren (79).