NO832272L - Maaleinstrument. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt instrumenter for måling av arbeidsstykker og gjengene på arbeidsstykker. Mer bestemt angår den apparat og fremgangsmåte for gjennomføring av hurtig og nøyaktig måling av rørgjenger, innbefattende gjengéflanker.

Ved skjæring av gjenger på arbeidsstykker så som rør

er det viktig å overholde dimensjonsmessig nøyaktighet med hensyn til gjengeflankens vinkel og aksielle posisjon langs gjengelengden. Overholdelse av slik nøyaktighet er viktig for å sikre rett sammen-skruing med en motsvarende tapp- eller muffedel, for å minske eller eliminere eventuell tendens til uoverrensstemmelse og avgnaging av materialet i forbindelsen, samt for å sikre fullstendig sammen-føyning. Dette er særlig viktig når det gjelder kopplingskonstruk-sjoner for produksjonsrør og foringsrør som anvendes i dype olje-

og gassbrønner under høye trykk. Nøyaktig utførte gjengeflanker er særlig viktig ved en nylig utviklet, meget fordelaktig gjenge som er kjent under betegnelsen blosegjengen (the Blose thread) og beskrevet i U.S. Patent Re. 30.647.

Følgelig blir det viktig på nøyaktig og hurtig måte å kunne overvåke eller måle dimensjonene ved gjengens flanker såvel som ved dens topp og bunn. Gjengelærer er kjent, men såvidt søke-ren vet er det ingen som har de uvanlig fordelaktige konstruksjons-messige og funksjonsmessige fordeler som apparatet og fremgngsmåten beskrevet her.

Et hovedformål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et måleapparat og en måleteknikk som tilfredsstiller ovennevnte behov.

I hovedtrekkene omfatter appparatet:

a) en målerdel som kan bringes i inngrep med arbeids-flatene , b) en sledekonstruksjon for nevnte del, hvilken konstruksjon omfatter en første i lengderetningen bevegelig seksjon, en annen, i tverretningen bevegelig seksjon, og en rotor for omdreining av nevnte seksjoner og del om en akse som strekker seg stort sett

i lengderetningen, idet en av seksjonene bæres av den andre,

c) og en indikatorinretning som er funksjonsmessig forbundet med nevnte del for angivelse av målerdelens forskyvningsposisjon i forhold til en flate som skal måles.

Som det vil fremgå byr den i lengderetningen bevegelige seksjon typisk båret av den i tverretningen bevegelige seksjon, og begge bæres av en rotor for felles omdreining til forskjellige vinkelstillinger der aksielle og radielle målinger kan utføres. Seksjonene er typisk fjærbelastet slik at sonden eller målerdelen lett kan tilbaketrekkes etter hver måling, og den sideveis bevegelige seksjon kan ha regulerbar sideforbindelse med rotoren, slik at seksjonene tilpasses regulerbar sideinstilling i forhold til rotoraksen for måling av rør og rørgjenger av forskjellig diameter, samt for både utvendige og innvendige gjenger.

Videre kan indikatorinnretningen omfatte lengdestrekk eller aksialforskyvningsindikatorer for angivelse av sondens leng-demessige forskyvningsposisjon i forhold til en flate som skal måles. Lengdeforskyvningsindikatoren kan omfatte FREMMED- og FREMME-indikatorer, så som av en føler påvikrbare, forskjellig-fargede lys, som henholdsvis angir behovet for ytterligere langsgående fremføring av sonden samt ankomst av sonden, i forhold til en flate som skal måles ned for et bestemt sondetrykk på denne flate. En tverrforskyvningsindikator med samme karakteristika kan anvendes, slik at avlesing av sondens aksielle og radielle posisjon kan utføres etter forutbestemt prøveinngrep med aksielle og radielle flater, og sonden kan være montert på en konstruksjon som er innrettet til å avbøye og aktivisere følerorganer som reaksjon på sondeinngrep med flater som skal måles for derved å avføle en ønsket trykkinngrep av sonden mot slike flater for å bedre målenøyaktighet.

Dessuten trenger ikke måleapparatet å fastspennes til arbeidsstykket eller -røret, men foranstaltninger er gjort for å oppnå nøye innretting av måleraksen med røraksen, og instrumente-ringen om fatter en datamaskin-korrigering av eventuelle skjev-heter mellom slike akser, og ytterligere nøyaktighet oppnås typisk ved å utbalansere den sideveis eller radielt bevegelige seksjon som bærer sonden slik at manuell styring av sondebevegelse kan bli nøyaktig oppnådd eller utført.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning for å lede bevegelse av en målerdel eller sonde i en dreieretning til en rekke vinkelstillinger, i hver av hvilke sondebevegelse videre ledes til en rekke aksial- og radialstillinger. En slik innretning kan omfatte "GROV"-indikatororganer så som maler eller programvare for å lede bevegelse av sonden aksielt til området nær en overflate som skal måles, og indikatorer så som lys for å indikere "FIN"-bevegelse av sonden til inngrep med overflaten eller overflatene som skal måles, og med riktig trykk mot slik flate eller flater, forut for avlesing av posisjonen eller posisjonene til slike flater, for eksempel ved innkoding og dataoverføring til en datamaskin eller datalageranordning.

Disse og andre formål og fordeler ved oppfinnelsen, såvel som detaljene ved anskueliggjørende utføringsform, vil bli bedre forstått ut fra følgende beskrivelse og tegninger, hvor: Fig. 1 er et sideriss som viser måleapparatet som innbefatter oppfinnelsen, Fig 2 er et enderiss langs linjene 2-2 på Fig. 1, Fig. 3 er et oppriss, delvis i snitt, sett langs linjene 3-3 på Fig. 1, Fig 4 er et oppriss, delvis i snitt, langs linjene 4- 4 på Fig. 3, Fig. 4A er et detaljriss som viser en målerspiss som er opptatt nær en gjengeflanke og bunnflate, Fig. 5 er et utsnitt i større målestokk langs linjene 5- 5 på Fig 1, Fig. 6 er et utsnitt i større målestokk langs linjene 6- 6 på Fig. 2, Fig. 7 er et utsnitt langs linjene 7-7 på Fig. 6, Fig. 8 er et utsnitt i større målestokk langs linjene 8-8 på Fig. 3, Fig. 9 er et vertikalsnitt gjennom hodekonstruksjon forbundet med en målerspiss, Fig. 10 er et vertikalsnitt langs linjene 10-10 på

Fig. 9,

Fig. 11 er et frontriss i større målestokk som viser detaljer ved et indikatorpanel, Fig. 12 er et snitt i større målestokk langs linjene 12-12 på Fig. 1, Fig. 13 er et grunnriss sett langs linjene 13-13 på

Fig. 12,

Fig. 14 er et enderiss langs linjene 14-14 på Fig. 13, Fig. 15 er et utsnitt langs linjene 15-15 på Fig. 12, og viser en styremalinnretning, Fig. 16 er et grunnriss som viser en bevegelig mal som anvendes i Fig. 15, Fig. 17 er et riss i større målestokk langs linjene 17-17 på Fig. 15, Fig. 18 er et utsnitt sett nedefra langs linjene 18-18 på Fig. 17, Fig. 19 er et grunnriss, delvis i snitt langs linjene 19-19 på Fig. 12, Fig 20 er et oppriss, delvis i snitt langs linjene 20-20 på Fig. 19, Fig. 21 er et oppriss som viser organer for å skyve sledeseksjoner til en nøytralstilling, Fig. 22 er et skjematisk, delvis utskåret, tredimensjo-nalt riss av en muffegjenge, og viser flere målesteder,

Fig. 23 er et geometrisk diagram,

Fig. 24 er et utsnitt som viser en totrinnsgjenge,

Fig. 25-27 er kretsdiagrammer,

Fig. 28 og 29 er skjematiske riss av rørgjenger med kritiske dimensjoner påført, svarende til tabell II i beskrivelsen.

I tegningene er måleverktøyet eller -instrumentet angitt ved 10, og er innrettet til å måle gjengen eller skulderen på et målestykke. selv om oppfinnelsen er anvendbar på forskjellige arbeidsstykker, omfatter det viste eksempel et rør 11 hvis muffe-ende 11a har en innvendig gjenge 12. Sistnevnte kan ha forskjellige former, og den er vist som en innvendig enkelttrinnsgjenge. En totrinnsgjenge er vist ved 13a og 13b i Fig. 24, hvor rørmuffe-enden er angitt ved 13. Gjengen kan også ha en form som vist i Fig. 4a og 22, og som beskrevet i U.S. Patent Re. 30.647 i navnte Blose, idet verktøyet 10 med spesiell fordel kan anvendes for måling av en slik gjengeform. I Fig. 4a er gjengen 14karakterisertved at den har delvis svalehaleformete eller underskårne flanker 14a og 14b som vender mot hverandre. I Flg. 1 er røraksen angitt med 15.

Bærekonstruksj onen.

Verktøy 10 omfatter en åkformet ramme som 16 med en hori-sontalrammeseksjon 16a og stort sett oppadstående armer 16b, slik det fremgår av Fig. 3. Sistnevnte bærer en ringformet rammeseksjon 16c som strekker seg oppad og har en horisontal midtakse 17 som er stort sett parallell med røraksen 15. Seksjonen 16c kan være festet til armen 16b for eksempel ved hjelp av skruefeste-organer 18 som vist i Fig. 4 og 8, idet skruen 18 omfatter et ytre skrue-element 18a som er innskrudd i rammen 16 med 19, en rørhylse 18b som er opptatt i en boring 18c i elementet 18a, et innvendig element 18d som ved 18e er innskrudd i den ringformede rammeseksjon 16c. Når elementet 18d er tiltrukket vil dets hode 18e klem-me hylsens 18b hode 18f mot elementets 18a hode 18g, og det vil også trekke den ringformede rammeseksjonens 16c utside 29 mot enden 18h av skrue-elementet 18a, slik at festeorganet 18 er fast-spent til og regulerbart bærer ringseksjonen 16c. Da der er tre slike festeorganer kan de reguleres individuelt for innretting av seksjonens 16c akse nøyaktig eller tilnærmet nøyaktig parallelt med røraksen 15 som vist i Fig. 1.

Rammen 16 er i sin tur innrettet til å bæres på vangen 23 til monteringsanordningen 23a som for eksempel kan være en drei-benk. I dette øyemed, og som vist i Fig. 1-3, kan rammeseksjonen 16a ha et langstrakt fundament for å bære langstrakte staver 24 ved sin underside, og tilgrensende slisse 25, for derved å danne en langstrakt T-slisse 26 innrettet til å oppta en T-stav 27 på vangen 23, og langs hvilken rammen 16 er lengdemessig forskyvbar. Bemerk også den omvendte V-slisse 28 i rammeseksjonen 16a innrettet til å oppta en langsgående styreskinne 29 med omvendt V-tverrsnitt på vangen 23. Skinnen 29 er parallell med staven 27, er sideveis forskjøvet i forhold til denne, og hindrer sidebevegelse av rammen 16. Tiltrekking av et håndtak 30 fastspenner rammen 16 til vangen 23.

Fig. 1 og 6 viser et anslag i form av en stav 32 som

ved 33 er festet til monteringsanordnings vange 23, og rager opp fra denne. Den bærer en regulerbar anslagspinne 34 for inngrep mot endeflaten 35 og den forskyvbare rammeseksjon 16a, i lokali-seringsøyemed. Fig. 6 og 7 viser en holder 37 og 38 for T-staven 27. T-staven 27 er opplagret med klaring til rammen 16a ved en fjær 39 unntatt når en spennkraft er påført ved omdreining av spennskrue 37 ved hjelp av et håndtak 30.

Målesonde.

En målerdel eller sonde 40 er opplagret i en vogn- eller sledekonstruksjon 41 som skal beskrives, idet sistnevnte i sin tur bæres av ovennevnte bærekonstruksjon 16. Målerdelen er opplagret for aksiell bevegelse (langsgående) radiell bevegelse (tverrgående) og dreibevegelse, som for eksempel i rommet 42 mellom suksessive gjengeflanker (se Fig. 4a), for inngrep med aksiell motsatt beliggende gjengeflanker som ved 14a og 14b. Delen eller sonden 40 kan ha en fullstendig eller delvis kuleflate. En slik delvis kuleflate er vist ved 40a og strekker seg i ring om en radial-akse 43. Sonden har også en annen flate 40b som er radielt ut-ad kuppelformet, og sentralt skjæres av aksen 43. Flaten 40a er utad konveks i plan som omfatter aksen 43, og derved innrettet for punktberøring med gjengeflankene. Avstanden mellom flankene 14a og 14b kan følgelig bestemmes nøyaktig, idet denne avstand for eksempel varierer langs gjengelengden som i ovennevnte Blose-gjenge. Flaten 40b er konveks radielt utad i retning av aksen 43, og derved innrettet for punktberøring med rørflaten 14c (gjengebunnen) mellom gjengens flanker for nøyaktig måling av bunndybden. Gjengetoppene 14d kan gripes på samme måte, i måle-øyemed. Delen 40 er montert på en radielt utadragende sokkel 45 som i sin tur bæres av sledekonstruksjonen. Krumningen på den konvekse flate 40a er vesentlig mindre enn krumningen til flaten 40b, i aksielle radialplan.

Sledekonstruksj on.

Sledekonstruksjonen, som er generelt angitt ved 41, omfatter en første seksjon (som for eksempel seksjonen 51) som er bevegelig i lengderetningen i retning av pilene 51a, en annen seksjon (som for eksempel ved 52) som kan beveges sideveis ( det vil si i tverretningen) i retning av pilene 52a og en rotor, som ved 53, for omdreining av disse seksjoner og sonden 40 om en akse som strekker seg stort sett i lengderetningen og i retning av pilene 53a. Denne akse, som er angitt ved 17, er helst bragt i samsvar med røraksen 15, men trenger ikke være nøyaktig slik, idet oppfinnelsen tillater utførelse av nøyaktig måling selv ved en viss aksiell skjevhet. Fig. 4 viser de to aksen 15 og 17 nøyaktig innrettet på linje. Som det fremgår av Fig. 10 er den viste, første seksjon 51 montert via lagre 55 og 56 på en slede 57 som strekker seg i lengderetningen. Denne slede er i sin tur av den sideveis eller radielt bevegelige seksjon 52 (se Fig. 3) som er bevegelig via passende lagre på en slede 58 (se Fig. 1) som strekker seg radielt. Sleden 58 bæres i sin tur av rotoren 53.

Fig. 1 og 2 viser en manuelt styrbar innretning for radiell forskyvning av den andre seksjon 52 for å bringe sonden 40 i valgt radiell stilling for måling. En slik innretning omfatter et veiev-håndtak 60 festet til et tannhjul 61 i inngrep med en

tannstang 62 på den radielt bevegelige seksjon 52 og tannstang 63 utformet i ett med en motvekt 64. Når tannhjulet 61 dreies ved hjelp av håndtaket 60, føres seksjonen 52 i en radiell retning, i forhold til aksen 17, og motvekten 64 føres i motsatt radialret-ning, hvorved nøyaktig posisjonering av sonden 40 kan utføres i forhold til gjengeflater som skal måles, uten vesentlig innvirkning av gravitasjonskrefter. Motvekten 64 Bærer lagre 64a som kan forskyves langs føringsstenger 66 som er festet til rotor-rammeverket 67, som vist i Fig.3. Dette rammeverk er utformet i ett stykke

med rotoren 53 som har form av en ring. Lageret 68 forbinder ringen 53 med ringrammeseksjonen 16c, som vist i Fig. 4 og 8, for å tillate kontrollert omdreining av rotoren, for posisjonering av sonden asimutmessig (som for eksempel ved valgt vinkelstilling om aksen 17 for oppnåelse av måledata ved hver slik stilling, som det vil bli henvist til).

En slurecluthanordning hindrer for stor radialkraftpå-virkning på sonden under sondens inngrep med en flate (så som rør-gjenge-bunnflaten 14c i Fig 4a), for derved å unngå skade på sonden. Fig. 5 viser en slik clutch gjennom hvilken vinkelbevegelse overføres fra håndtaket 60 aksel 60a til tannhjulet 61. Tannhjulet 61 er dreibart akselen 60a, men dreier normalt sammen med denne på

grunn av friksjonsflateinngrep ved 80 med en i ett med akselen

utformet flens 81. En tallerkenfjær 82 (innesluttet av en flens 84) tvinger tannhjulet mot flensen 81 for utvikling av tilstrekkelig

flatefriksjon til overføring av bevegelsen, men etter at sonden 40 danner inngrep med arbeidsflaten med forutbestemt kraft, bevirker motstanden mot ytterligere omdreining av tannhjulet reaksjons-dreiemoment som overvinner friksjons-dreiemomentet som virker til å dreie rundt tannhjulet, og clutchen slurer på tannhjulflaten.

Der er også anordnet en forbindelsesinnretning som gir regulerbar sideveisforbindelse mellom seksjonene og rotoren, hvorved sksjonene tilpasses regulerbar plassering i sidestrekk eller tverretningen i forhold til rotoraksen 17. For eksempel kan den andre seksjon 51 dreies 180° slik at sonden 40, isteden for å plasseres slik at den rager radielt utad innvendig i en rørmuffe, alternativt, som vist i Fig. 1, kan plasseres slik at den rager radielt innad, utenfor den utvendig gjengede tappende 70 på et rør som i Fig. 4. I dette øyemed, og med henvisning til Fig. 3

er flenser 71 og 72 anordnet ved radielt motsatte sider av og utformet i ett med det med kvadratisk tverrsnitt utformede hus 102, for å oppta løsbare festeorganer 71a og 72a for befestigelse av huset 102 til den andre seksjon 52. Ettersom festeorganene 71a har den samme innbyrdes avstand og plassering som festeorganene 72a, kan de fjernes, huset kan dreies 180° for motsatt plassering av flensene 71 og 72, og festeorganene gjeninnføres og tiltrekkes for radielt motsatt plassering av sonden 40, såvel som av seksjonen 51 som bæres av 57 og derved er montert på 102.

Dessuten er der sørget for regulerbar plassering av de bevegelige seksjoner 51 og 52 i tverretningen, nærmere eller leng-re fra aksen 17, for å muliggjøre måling av rør av forskjellige diametre (for eksempel stortbg lite rør). I Fig. 3 er sleden 58 vist festet til rammeverket 67b via festeorganer 76. Disse festeorganer kan fjernes, sleden 58 forskyves radielt ved hjelp av festeorganene og forbindes med åpningene 76a i rammen.

Også vist er en innretning for låsing av rotoren 53 i valgt vinkelmålestilling om aksen 17, for eksempel med 90°mellom-rom. En slik innretning er vist i Fig. 2, 3, 4 og 8 innbefattende en tapp- og spor-mekanisme for sammenføyning av rotoren og rammen, samt en holdeinnretning for å holde sammenføyningsmekanismen i valgt stilling. Se for eksempel stemplet (tappen) 72' med et avsmalnende hode 72a' og tilbaketrekkingsmekanismen 72b som bæres av den rørformede del 73 i rammeseksjonen 16c og drives av tilbake-trekningsknappen 72c. Fig. 8 viser stemplet i fremført (sammen-låsende) stilling, med det avsmalnende hode opptatt i ett av flere avsmalnende innstikk-åpninger 74 som kan bæres av rotoren, fordelt med innbyrdes vinkelavstand rundt aksen 17. Fig. 4 viser hodets 72a merket tilbaketrukne stilling under omdreining av rotoren til valgt stilling. En fjær 75 tvinger stemplet 72a, b inn i åpningen 74 for låsing av rotoren 53 i valgt (innstilt) stilling. Følgelig kan måling utføres nøyaktig med rotoren fastlåst i stilling og mot omdreining.

Fig. 21 viser en innretning for ettergivende og fjærende forspenning av sledeseksjonene 51 og 52 i en radial retning antydet med piler 90 mot en nøytral stilling, for å tvinge sonden 40 bort fra gjengene etter en måleoperasjon, og etter at håndtaket 60 er sluppet. I dette øyemed kan den radielt bevegelige seksjon 52 bære en plate 92 som kan være en del av 102 med kamflater 93 og 94 som mellom seg danner en vinkel mindre enn 180°, hvilke skrå-stilte kamflater danner en oppholdssone 95 nær sin skjæringslinje. Kamflåtene 93 og 94 har radielt rettede komponenter som vist.

En kamrull 96 presses ved hjelp av en fjær 97 mot platen og mot den ene eller andre kamflate, idet rullen og fjæren bæres av sleden 58. Følgelig vil der oppstå en radielt rettet kraft som virker på platen, og platen og sledeseksjonene 51 og 52 forskyves inntil kamrullen når frem til oppholdssonen 95.

Fig. 1, 4., 12-14, 19 og 20 viser en manuell styremeka-nisme, innbefattende håndtak 100 for fremføring og tilbaketrekking av sledeseksjonen 51 iaksialretningen antydet med piler 51a. Denne mekanisme innbefatter den faste langstrakte bærekonstruksjon 102 festet til den faste slede 57, og øvre og nedre monte-ringsplater 103 og 104 festet til den hule bærekonstruksjon 102. Se Fig. 12 i denne forbindelse. Håndtaket 100 er festet til og bæres av en vertikal aksel 105 som er opplagret for omdreining i lageret 106 og 106a som bæres av platene 103 og 104. Et rett-skåret tannhjul 107 er festet til aksel 105 og står ved 108 i inngrep med en aksielt forløpende tannstang 109 som bæres av den aksielt bevegelige sledeseksjon 51. Fig. 20 viser strekkfjærer 110 som er forankret til den faste konstruksjon 102a og også festet til braketten 51b ved 110a. Braketten 51b beveger seg sammen med seksjonen 51 som er forskyvbart styrt av sleden 57.

Når håndtaket 100 dreies i en retning vil følgelig seksjonen 51

og sonden 40 fremføres i lengderetningen og relativt mot røret 11, ved denne bevegelse ettergivende motvirkes av fjærer 110 når håndtaket 100 slippes. Fjærene 110 fører seksjonen 51 og sonden tilbake mot høyre, i Fig. 19 og 20.

Et annet og likt håndtak 100 er også festet til akselen 105, for bruk når sonden vendes, såsom mellom stillingene ifølge

Fig. 1 og 4, som ovenfor beskrevet.

Innkoding.

Der er også anordnet en innretning som er driftsmessig forbundet med de to sledeseksjoner 51 og 52 for å avgi utgangs-signaler som indikerer graden av slik aksiell (langsgående) og radiell (tverrgående) bevegelse av de to seksjoner. Seksjonens 51 aksialbevegelse er uavhengig av seksjonens 52 radialbevegelse, og vice versa, for maksimal målenøyaktighet og -anvendelighet,

når det gjelder de viste rørgjenger. En slik innretning kan med fordel omfatte en aksialkoder 112 (se Fig. 12) og en radikal-koder 113 (se Fig. 2). Koderen 113 er vist driftsmessig forbundet med den radielt bevegelige seksjon 52 via et fjærbelastet stempel 114 nær en ansats 52b og bevegelig i koderen 113 som bæres på sleden 58. Likeledes vil koderen 112, når sonden 40 beveges aksielt i forhold til rammen, innkode slik bevegelse.

Hver koder kan for eksempel omfatte en lineær differensialtrans-formator med lineær spenningsutgang.

Fig. 25 viser de to kodere med utganger ved 112a og

113a forbundet med en krets 116. Sistnevnte omfatter en datamaskin med komparatorkretser 117. Det skal forstås at hver koder nøyaktig avføler de forskjellige posisjoner til de gjengeflater som sonden eller delen 40 berører. Som vist i Fig. 14 er en vippearm 120 ved 121 dreibart opplagret i sledehuskonstruksjonen 102, og via et ledd 122 forbundet med en bryter 123, for eksempel. Denne bryter er i Fig. 25 vist koplet via en ledning 124, i poten-tiell forbindelse med databehandlingskretsen 116. Kretsen omfatter en indikatorkrets 309 (se Fig. 27), datasamlingskrets 310

(se Fig. 26), og datamanipuleringskrets 311 (se Fig. 26a).

Fig. 25 viser også en dreiekoder 126 for avføling av rotorens 53 kvadrantstilling. Utgangen fra denne koder blir også ved 127 overført til kretsen 116, slik at brukeren, som det vil fremgå, vil få informasjon om at en komplett gruppe målinger er blitt utført ved en valgt kvadrant, og at rotoren skal dreies til den neste vinkelstilling der en annen gruppe målinger skal utføres. Se for eksempel visualindikatoren 127a i Fig. 25.

Som vist i Fig. 9 og 10 bæres sonden eller delen 40 på en opplagringsinnretning 130 som er forbundet med et hode 131 beliggende ved fremre ende av den aksielt bevegelige sledesekjon 51, idet opplagringsinnretningen er innrettet til å bøye av når sonden ligger an mot en overflate som skal måles. Opplagringsinnretningen omfatter en horisontalt og aksielt forløpende bjelke 132 som rager frem fra seksjonen 51 som den er utformet i ett med, og en vertikal holder 133 som er forbundet med enden av bjelken 132. Sondens nedad avsmalende skaft 45 hviler i en nedad avsmalende utsparing 143 i holderen 133, og fastholdes ved hjelp av en settskrue 135. To limte wire-strekklappfølere 136 og 137 er limt til bjelkens 132 overside og underside for avføling av trykkav-bøyning av bjelken som følge av sondens aksielle inngrep med en overflate, som ved 138. Følerne 136 og 137 vil følgelig avføle lengdemessig avbøyning av sonden 40 ved dens inngrep med en flate, så som flaten 138 eller 138a. Strekk-skruefjærer 139 strekker seg parallelt med bjelken 132 og er ved 140 forbundet med seksjonen 51, og ved 141 med holderen 133, for å trykkforspenne bjelken, slik at inngrep med enten gjengeflanken 14a eller 14b vil forårsake en endring i trykkspenning ettersom strekkspenning ikke kan påføres bjelken.

Avbøyning av sonden i tverretningen (det vil si generelt i en radial retning i forhold til aksen 117) vil også bli registrert ved hjelp av en i det følgende beskrevne innretning. En bjelke 142 er utformet i ett stykke med seksjonens 51 fremre ende og strekker seg fremad parallelt med bjelken 132. Dens fremre ende bærer en lagerplate 143 som holdes i stilling ved hjelp av festeorganer 144. To lagerkuler 145 holdes, ved hjelp av trykk som utøves av en hol-derring, i stilling mellom konforme lagerflater 143a på platen 143, og lagerflater 133a på holderens 133 bunnflate. Når sonden 40 radielt og med trykk ligger an mot en flate som ved 146, bøyes den nedad sammen med bjelken 142. Dette bevirker bøyning av de limte wire-strekklapper 147 og 148 på bjelkens 142 over strek og underside, slik at disse avgir et elektrisk utgangssignal som er propor-sjonalt med sondens radielle avbøyning. Et beskyttelsesdeksel 149 strekker seg rundt bjelkene og holderen, og er festet til seksjonen 51 ved 150' og 151'.

Indikatorinnretning.

Målerne 136 og 137, og 147 og 148 kan ansees som komponenter i en indikatorinnretning som er bruksmessig forbundet med sonden eller delen 40 for angivelse av delens 40 forskyvningstil- stand eller -posisjon i forhold til en flate som skal måles. Mer bestemt omfatter indikatorinnretningen en lengdeforskyvningsindikator for angivelse av sondens 40 forskyvningsposisjon i lengderetningen i forhold til en flate (for eksempel flaten 138 eller hvilken som helst annen normalt på aksialretningen forløpende gjengeflate) og en tverrforskyvningsindikator for angivelse av sondens forskyvningsposisjon i forhold til en flate som skal måles (så som flaten 146 eller hvilken som helst annen normalt på radialretningen forløpende gjengeflate).

I den i Fig. 1, 2 og 11 viste utføringsform utgjøres lengdeforskyvningsindikatoren av forskjellig fargede lys i "STIKK"-gruppe 150 og "LAST"-gruppe 151, og tverrforskyvningsindikatoren utgjøres av forskjellig fargede, lys i "RADIAL"-gruppe 152. Gruppen 150 omfatter et gult (<y>) lys 153, et grønt @ lys 154 og et rødt ^g) lys 155, alle innenfor en pil 156 som peker i en aksial retning (STIKK). Likeledes omfatter gruppen 151 et gult (?) lys 162, et grønt ( g) lys 163 og et rødt (r) lys 164, alle innenfor en pil 165

som peker i den aksielt motsatte (LAST) retning, og gruppen 152 omfatter et gult © lys 166, et grønt (<g>)lys 167 og et rødt (R) lys 168, alle innenfor en pil 169 som peker i en radial retning. Disse elementer er beliggende på forsiden 157a av en styrekasse eller -hus 157 og de vender mot operatøren. Kassen 157 er dreibart montert ved 158 og 159 på en bøyle 160 som via en brakett 161 er festet til ringen 16c.

I hovedtrekkene vil lysene i hver gruppe angi sondens FREMAD-posisjon eller FREMME-posisjon, i forhold til en overflate som skal måles, i indikatorpilens retning. Er det således flaten 138 som skal måles, og sonden 40 befinner seg i avstand på høyre side av denne, er det gule lys 153 "PÅ" for å tilskynde operatøren til å føre sonden aksielt til inngrep med flaten 138. Dersom det røde lys 155 på dette tidspunkt kommer PÅ, angir det derved at sonden 40 utøver for høyt trykk mot denne flate, som avfølt av de ovenfor beskrevne strekklappmålere 136 og 137. Operatøren må følgelig avlaste trykket ved å håndtaket 100 for henvist tilbaketrekking av sonden inntil grønt lys 154 kommer PÅ, fremdeles med sonden i inngrep med flaten 138. Under forutsetning av at sonden da er riktig radielt posisjonert, slik det senere skal forkla-res, betjenes så vippearmen 120 for å påvirke bryteren 123 for å tillate at lengdeverdien (den aksielle strekning) som da måles av lengdeforskyvningskoderen overføres ved hjelp av kretsen 116 for registrering (avskriving, lagring i et register, etc). En registreringsinnretning er antydet ved 118 i Fig. 25.

Bare i forklarende hensikt henvises til kretsen vist i

Fig. 27. Det laveste trykkinnstillingspunkt 181 og det høyeste trykkinnstillingspunkt 182 angis ved de proporsjonale spennings-signaler fra følerne 136 og 137 svarende til bjelkeutslaget for-årsaket ved henholdsvis det laveste og høyeste ønskelige trykk. Dersom sonden 40 befinner seg i avstand fra flaten 138-er den ele-ktriske spenning ved 180 lavere enn spenningen ved det laveste trykkinnstillingspunkt 181, og følgelig er der intet utgangssignal fra komparatoren 183 som kan slå PÅ det grønne lys 154, helle ikke det rød lys 155. Dersom sonden ligger av mot flaten 138 med kor-rekt trykk, vil spenningen ved 180 være større enn innstillingspunktet 181, men mindre enn innstillingspunktet 182. Følgelig er komparatorens 183 utgangssignal "sant", men komparatorens 185 utgangssignal er "usant", hvilket virker til å slå det grønne lys PÅ mens det røde lys holdes AV. Likeledes dersom sonden 40 ligger an mot flaten 138 med for høy trykk, blir følerne 136 og 137 ytterligere strukket, hvilket endrer balansen til broforsterkeren 190, med den følge at spenningen ved 180 overskrider det høyeste trykkinnstillingspunkt 182. Utgangssignalene fra begge komparato-rer 183 og 185 er "sanne", og følgelig blir det røde lys 155 slått PÅ mens det grønne lys 154 tvinges AV.

Når det grønne lys 154 er PÅ, påvirkes bryteren 123

(se Fig. 25 og 26) til å avgi signal til sekvensinnretningen 203

i Fig. 26 om å overføre koderdataene ved 201a til kretsen 116 for registrering i internt hukommelseslager 207.

På lignende måte styres lysgruppen 151 av følerne 136

og 137, for styring av sondefremføring mot og i inngrep med mot-stående, normalt på aksialretningen vendt flate, antydet ved 138a i Fig. 9. Lysgruppen 152 styres av radialfølerne 147 og 148 på samme måte, som vist i Fig. 27, og når det gjelder sondeinngrep med den normalt på radialretningen vendte flate 146, vist i Fig. 9. Sonden vil typisk ligge an mot både den aksielle og radielle flate, som ved 14a og 14c i Fig. 4a, forutsatt at begge de grønne lys 154 og 167 er PÅ (eller begge grønne lys 163 og 167 er PÅ) før

bryteren 123 påvirkes. Derved kan operatøren vite at sonden er ved den korrekte radialposisjon i forhold til flanken 14a og 14b som skal måles, på måletidspunktet (påvirkning av bryteren 123.

En rørgjenge (muffegjenge) som skal måles er vist i Fig. 22 ved 414, og svarer til gjengen 14 i Fig. 4a. Oppfinnelsen muliggjør hurtig måling av en rekke gjengeflater antydet ved de omsirklede henvisningstall (T) ^ 9) ved fire forskjellige vinkelstillinger rundt røraksen 215. Bemerk i det skjematiske riss på Fig 23 at røraksen 415 og måleapparataksen eller senterlinjen 416 ikke er vist sammenfallende, men danner en relativ vinkel ^ . Kompensering eller justering av denne vinkel eller akseskjevhet utføres eller kan utføres i datamaskinen antydet ved 116 i Fig. 25.

Det skal først bemerkes i Fig. 22 at målinger utføres med rotoren 53 i en første vinkelstilling (NULL-stilling) om måle-aksen. I denne stilling manipuleres ovennevnte til inngrep med rørenden ved (?) , deretter til å beveges aksielt og radielt og til inngrep med gjengen ved ( 2) , og endelig til å føres aksielt og radielt til inngrep med rørtetningsflaten ved ( 3) .

Sonden blir så aksielt tilbaketrukket og rotoren 53 dreid 90° om aksen 416 til en annen vinkelstilling (90°-stilling). I sistnevnte stilling manipuleres sonden til inngrep med rørenden ved (4) , deretter føres sonden suksessivt til inngrep med rør-gjengen ved (£) og rør ved (§) , for måling ved hvert slikt sted.

Sonden blir så aksielt tilbaketrukket og rotoren 53 dreid 90° til en tredje vinkelstilling (180°-stilling). I sistnevnte stilling manipuleres sonden aksielt og radielt til inngrep med rør-enden ved (7) , og så gjengen ved posisjon (§) og rør ved , for måling ved hvert sted.

Til slutt tilbaketrekkes sonden og rotoren dreies 90° til en fjerde vinkelstilling (270°-stilling). I sistnevnte manipuleres sonden aksielt og radielt til inngrep med rørenden ved og deretter til inngrep med gjengen ved ^j) ^6) , en avsmalende tetningsflate ved (£7) og (f§) , og endelig tetningsansatsen ved ^J)) • De fire ovenfor beskrevne vinkelstillinger kan svare til stillingene for de ovenfor omtalte rotoråpninger 74.

Under henvisning til koplingsskjemaet vist i Fig. 26

er der en innretning for sammenligning av de "virkelige" posisjonsdata, frembragt ved sondeflateavføling ved hver sondeposisjon

(?),..., , med "ønskede" posisjonsdata tilsvarende denne posisjon. I Fig. 26 er de avfølte verdier som er frembragt av koder-ne 112, 113, 126 og trykkfølersignaler fra indikatorkretsen 309 for posisjon ^) vist levert til komparatoren 201, til hvilken "ønskede" tilsvarende verdier også leveres ved X<1.>, Y'i't'i °<9>P \ . Sistnevnte leveres fra hukommelsen 202 ved at sekvensstyreinnretningen 203 velger bryterne 204 og 205 til å lukke i stil--ling (?) . Sekvensstyreinnretningen 203 velger også slik at det riktige gule lys blir slått på. Påvirkning av bryteren 123 som er forbundet med komparatoren, gjør det mulig for komparatoren å utføre sammenligning av de "ønskede" data og de "virkelige" data.

Dersom sammenligningen er gunstig, lukker komparatoren (ved 206a) inngangsbrytenren 206 for innføring av de "virkelige" data X, Y, i X1, Y1-slissen i "målte"-datalageret 207, og frem-fører så sekvensstyreinnretningen til den derpåfølgende posisjon ( 2) . Dersom sammenligningen er ugunstig, vil bryteren 206 stå åpen, mens sekvensstyreinnretningen avgir eller slår på "blinke"-styresignal 309a for utsending av gule lysblink. Sekvensstyreinnretningen vil ikke bevege seg frem til neste stilling før sammenligningen er gunstig. Som vist i Fig. 26a, etter at alle 19 posisjonsdata X1-X19 og Y1-Y19 er samlet i lageret 207, korri-geres de ved 400 ved hjelp av akseinnrettende programvarestyring i kretsen 116 for kompensering av eventuell skjevhet mellom aksene 215, 216 vist i Fig. 23. De således beregnede, kompenserte posisjonsdata X^l-X'<1>^ og Y^l-Y<11>^ danner grunnlaget eller midlene for bestemmelse ved 401 av de "målte" gjengeparametre L1, L2, L20...etc. Deretter overføres sluttresultatet fortløpende til en registreringsinnretning eller skriver 118. Dersom feilverdiene ikke ligger over uakseptable grenser blir gjengen følgelig ansett som godtagbar.

Etter at data for posisjon (?) er lagret, skrur sekvensstyreinnretningen 203 på gult TILBAKE-lys 250 som vist i Fig. 11, for å gi beskjed om at sonden 40 skal tilbakeføres i aksialretningen for oppnåelse av den opprinnelige sperreutgangsposisjon. Når sonden 40 er tilbakeført, skrur sekvensstyreinnretningen 203 PÅ gule lys 153, 162, 166 samt også blinkstyringen 309, slik at alle gule lys 153 , 162 og 166 glimter, hvilket gir operatøren beskjed om at rotoren 53 skal dreies 90° til 90°-posisjon, for måling ved stilling (T), (5) og Etter omdreining fortsetter sekvensstyreinnretningen med datasamling for posisjon (4} og så videre. Tilsvarende gule lysglimt besørges etter posisjonene og for å angi behov for omdreining av rotoren.

Fig. 12-17 viser en innretning som omfatter "faste" og bevegelige maler eller sjabloner som benyttes til "grov" aksiell innstilling av sonden i forhold til gjengeflåtene som skal måles. Et malhus 210 vist i Fig. 13 oh 14 er forbundet med sondens aksialposisjonsstyring innbefattende håndtak 100 og 100a. Den "faste" mal 211 er typisk ikke-dreibar, og festeorganer 212 holder denne mal og husets kantparti samen. En stort sett ringformet, bevegelig mal 213 bæres av malen 211 for begrenset omdreining om aksen 214 til akselen 105. Et håndtak 215 på malen 213 er manuelt regulerbart for omdreining av denne mal under måle-sekvensen, og i forhold til malen 211. Malen 213 har slisser som ved 213a 213e, med innbyrdes avstand over aksen 214, og mal 211 har også slisser som ved 211a 211f, som regulerbart kan bringes i korrespondanse med slissene 213a 213e når malen 213 dreies, og i forhold til et sperreutspring 217. Sistnevnte bæres av tannhjulet 107 og utsettes for kontrollerbar aksialbevegelse inn i og ut av slissene når håndtaket 100 trykkes inn, eller heves ved hjelp av fjæren 129, via koplingen 219a.

Virkemåte.

I typisk utgangstilstand er måleplattformen eller holderen 51 i nullstilling (se Fig. 22) med gule (Y) stikk-lys og gule (Y) radielle lys (lys 153 og 166) "PÅ". Sonden 40 holdes effektivt lagret i sperret utgangsstilling. Den bevegelige mal dreies tvangsmessig i retning med utviseren mot friksjons-motstand fra malen 211 til inngrep med en ansats 220 på huset 21 0.

For nå å fremføre sonden til (?)-posisjon, dreies håndtaket 100 i retning mot urviseren og håndtaket 60 manipuleres inntil sonden 40 ligger an mot arbeidsstykkets forkant ved (7). Under slik omdreining av håndtaket 100 holdes det i nedtrykket tilstand mens sperren 217 glir mot malen 213 underside. Håndtaket 100 vil "sprette opp" når sperren 217 kommer i inngrep med forutbestemte slisser i malene 213 og 211, på grunn av at fjæren

219 presser tannhjulet 107 og sperren 217 oppad. De grønne (G)

lys 154 og 167 vil komme PÅ når riktige håndtak-dreiemomenter på-føres. Den manuelt betjente "LES"-vippe 120 blir så påvirket,

for lagring av X 1 og -data i datamaskinens 116 hukommelse 207. G-lysene 154 og 163 slukker når sonden beveges bort fra arbeidsstykket. Deretter kommer de gule lys 153 og 162 PÅ med gult lys 163 av for å indikere at sonden 40 skal beveges til neste posisjon

. Dersom, under ovennevnte operasjon, et av de røde lys (R)

155 eller 168 kommer PÅ før vippen påvirkes, angir dette at for høyt dreiemoment anvendes på håndtaket, og at dette dreiemoment må minskes for å oppnå grønt lys PÅ-tilstand, som ovenfor forklart.

For nå å gå videre til (2)-stillingen, manipuleres begge håndtak 100 og 60 slik at sonden beveges bort fra den nettbp målte ansats på arbeidsstykket. Det skal i denne forbindelse igjen bemerkes at holderne er fjærbelastet mot "nøytral"-stilling, slik at utløsing av håndtakene bidrar til effektiv sondebevegelse bort fra arbeidsstykket-ansatsen. Håndtaket 100 trykkes igjen inn (for å frigjøre og fjerne sperren 217 fra malslissene), og håndtaket 100 dreies i retning mot urviseren inntil det oppad fjærbe-lastede utspring 217 som presser mot den bevegelige malens 213 underside "spretter opp", det vil si trenger inn i et annet par mal-slisser. Dette indikeres ved "grov" aksiell lokalisering av sonden i forhold til den neste flate som skal måles, det vil si ved ( 2). Håndtakene 100 og 60 manipuleres inntil sonden trykker mot gjengens trauformede bunn og flanke ved (2). (Se også Fig. 4a). De gule (Y) lys vil lyse sammen med grønne (G) lys 154 167 når riktige dreiemoment anvendes på håndtakene. Vippen 120 betjenes igjen til å påvirke "LES"-bryteren 123 og data X2og Y2innføres i datamaskinen 116, som ovenfor beskrevet.

Målingen ved (3) utføres på samme måte, hvoretter et

gult "TILBAKE"-lys kommer PÅ, som ved 250 i Fig. 11. Videre er alle gule lys 152, 162 og 166 programmert til å blinke. Håndtaket 100 nedtrykkes, og begge håndtak 100 og 60 manipuleres for tilbakeføring av sonden 40 i aksialretningen for oppnåelse av sperret utgangsstilling, som ovenfor beskrevet, slik at det gule "TILBAKE"-lys slåes AV.

Deretter dreies rotoren 53 90°, på hvilket tidspunkt det blinkende gule lys 162 går AV, og gule lys 153 og 166 forblir PÅ. Måling utføres ved (4) , (j) , på samme måte som beskrevet ovenfor for (?) , og (3) og påfølgende målinger utføres ved ( i) - (ijj) , ved manipulering av rotoren til 180°- og 270°-stilling og håndtakene 100 og 60 som ovenfor beskrevet.

I forbindelse med ovennevnte kan malanordningens funk-sjon alternativt utføres i datamaskinen, for eksempel ved hjelp av programvare, for å lede og indikere "grov"-bevegelse av sonden 40 til i nærheten av en overflate eller overflater som skal måles.

Typiske målinger for en innvendig gjenge pået rør med

2 7/8 tomme (73 mm) diameter, ved den ovenfor beskrevne 19-stilling, er vist i det følgende: I ovenstående er kompenserte verdier typisk beregnet etter at den siste av de 19 målinger er utført. De kompenserte verdier er slike som ville ha forekommet dersom målingene hadde vært utført med rotorens 53 akse 17 nøyaktig innrettet på linje med gjengeaksen 15. De kompenserte verdier brukes så til å be-stemme utregnede verdier i den følgende tabell, der ventede (ønskede) verdier også er angitt sammen med differanser og tole-ranser i tusenedels millimeter.

I ovenstående tabell erbetegnelsene L2, L1 etc. de samme som vist i Fig. 28 og 29.

Claims (33)

1. Apparat for måling av flater på et arbeidsstykke, karakterisert ved at det omfatter a) en målerdel som kan bringes i inngrep med arbeids-flatene , b) en sledekonstruksjon for nevnte del, hvilken konstruksjon omfatter en første seksjon som er bevegelig i lengderetningen, en annen seksjon som er bevegelig i tverretningen, og en rotor for omdreining av minst en første av nevnte seksjoner og nevnte del om en akse som strekker seg stort sett i lengderetningen, idet en av nevnte seksjoner bæres av den andre, c) en indikatorinnretning som er funksjonsmessig forbundet med nevnte del for angivelse av måledelens forskyvningsposisjon i forhold til en overflate som skal måles.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den i lengderetningen bevegelige seksjon bæres av den i tverretningen bevegelige seksjon.

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at seksjonene bæres av rotoren for felles omdreining om nevnte akse.

4. Annordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at minst en av seksjonene har en nøytral stilling og innbefatter en fjær plassert for å tvinge nevnte seksjon mot nøytralstillingen.

5. Apparat ifølge krav 1-4, karakterisert ved at den i tverretningen bevegelige seksjon har regulerbar tverr-forbindelse med rotoren, hvorved seksjonene tilpasses for regulerbar tverrinnstilling i forhold til rotoraksen.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den regulerbare tverrinnstilling danner speilvendte tverr-stillinger av seksjonene på aksens ene side.

7. Apparat ifølge krav 5, hvor arbeidsstykket er i form av et rør med gjenger som skal måles, idet gjengene danner tapp- eller muffe-forbindelser, karakterisert ved at tverr-posisjonene lokaliserer seksjonene for måling av henholdsvis tapp- og muffe-gjenger.

8. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den regulerbare tverrinnstilling danner flere tverrposisjoner av seksjonene i forhold til aksen.

9. Apparat ifølge krav 5, hvor arbeidsstykket er i form av et rør med gjenger som skal måles, idet gjengene har forskjellig diameter, karakterisert ved at nevnte tverrposisjoner lokaliserer seksjonene for måling av forskjellige diametre.

10. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at indikatorinnretningen omfatter en lengdeforskyvningsindikator for angivelse av måledelens forskyvningsposisjon i lengderetningen i forhold til en flate som skal måles.

11 . Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at lengdeforskyvningsindikatoren omfatter FREMAD- og FREMME-lengde-forskyvningsindikatorer for angivelse av henholdsvis behovet for ytterligere fremføring av delen i lengderetningen, og ankomst av delen, i forhold til flaten som skal måles.

12. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at indikatorinnretningen omfatter en tverrforskyvningsindikator for angivelse av måledelens tverrforskyvningsposisjon i forhold til en flate som skal måles.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at tverrforskyvningsindikatoren omfatter FREMAD- og FREMME-tverr-forskyvningsindikatorer for angivelse av behovet for henholdsvis ytterligere fremføring av delen i tverretningen, og ankomst av delen, i forhold til flaten som skal måles.

14. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at det omfatter en TILBAKE-lengdeforskyvningsindikator for angivelse av behovet for tilbakeføring av delen i lengderetningen.

15. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at det omfatter en TILBAKE-tverrforskyvningsindikator for angivelse av behovet for tilbakeføring av delen i tverretningen.

16. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en opplagring for delen innrettet til å bøye av når måledelen med trykk ligger an mot flaten som skal måles.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at indikatorinnretningen omfatter en følerinnretning som er forbundet med opplagringen for å avgi signal om graden av nevnte avbøyning.

18. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at følerinnretningen er plassert for avføling av avbøyning i tverretningen.

19. Apparat ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at følerinnretningen er plassert for avføling av avbøyning i lengderetningen.

20. Apparat ifølge krav 17-19, karakterisert ved at følerinnretningen omfatter strekk-apparatur.

21. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en rammeinnretning som bærer sledekonstruksjonen for nevnte bevegelser og omdreining.

22. Apparat ifølge krav 21, karakterisert ved at rammeinnretningen omfatter en ringformet rammeseksjon som dreibart bærer rotoren, og en bæreinnretning som regulerbart bærer den ringformede rammeseksjon.

23. Apparat ifølge krav 22, karakterisert ved at det omfatter tre regulerbare forbindelser mellom bæreinnretningen og den ringformede seksjon for utførelse av regulert innretting av en akse som dannes av rotoren i forhold til arbeidsstykket.

24. Apparat ifølge krav 21-23, karakterisert ved at det omfatter en bæreinnretning for rammeinnrétningen og danner en i lengderetningen forløpende føringsinnretning for styring av rammens langsgående bevegelse.

25. Apparat ifølge krav 24, karakterisert ved at det omfatter et på bæreinnretningen anordnet anslag som er plassert for begrensning av rammens langsgående bevegelse.

26. Apparat ifølge ett av kravene 21-25, karakterisert ved at det omfatter en innretning for låsing av rotoren i valgt vinkelstilling i forhold til rammen.

27. Apparat ifølge krav 26, karakterisert ved at låseinnretningen omfatter regulerbare tapp- og spor-elementer hvorav et bæres av rotoren og det andre bæres av rammen, og en innretning for å låse elementene i sammenført stilling.

28. Apparat ifølge ett av kravene 2-27, karakterisert ved at det omfatter en slede som bærer den første seksjon for styrt bevegelse i lengderetningen langs denne, hvilken slede bæres av den andre seksjon, samt en manuell styrbar innretning som er funksjonsmessig forbundet med den første seksjon og sleden og som er manuelt bevegelig for å bevege den første seksjon i lengderetningen langs og i forhold til sleden, idet måledelen bæres av den første seksjon.

29. Apparat ifølge krav 28, karakterisert ved at det omfatter en fjærinnretning som er funksjonsmessig forbundet med sleden og den første seksjon for utøvelse av kraft som søker å tilbakeføre den første seksjon etter dennes frem-føring ved hjelp av den manuelt styrbare innretning.

30. Apparat ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en første-styring som kan betjenes til å bevirke tverrbevegelse av den andre seksjon, og en motvekt som bæres av rotoren for å beveges i tverretningen motsatt den andre seksjon som reaksjon på be-tjening av den første styring.

31. Apparat ifølge krav 30, karakterisert ved at nevnte styring er manuelt regulerbart, og omfatter en tannhjul og tannstang-innretning som er funksjonsmessig koplet mellom den andre seksjon og motvekten for å bevirke nevnte innbyrdes motsatte tverrbevegelse av den andre seksjon og motvekten.

32. Apparat ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en annen styring som kan betjenes til å bevirke tverrbevegelse av den andre seksjon, og en sikkerhetsinnretning som er koplet til den andre styring for å sperre overføring av forutbestemt kraft som virker til å trykke måledelen mot en arbeidsflate.

33. Apparat ifølge krav 32, karakterisert ved at sikkerhetsinnretningen omfatter en slureclutch som er koplet til et tannhjulsdrev som samvirker med en tannstang som virker til å overføre tverrbevegelse til den andre stilling.