NO831574L - Bjelkeelement - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et bjelkeelement, særlig for fremstilling av gitterformede vegger„

Fra DE-OS 31 21 681 er det kjent et bjelkeelement for dannelse av en gitterformet vegg av ferdigdeler, hvilket bjelkeelement har U- hhv» trauformet tverrsnitte Bjelkene er i nærheten av endene forsynt med hull som går gjennom traubunnene0 Når disse bjelkelementene legges med hullene over hverandre og forbindes med hverandre ved hjelp av staver som stikkes gjennom hullene, fremkommer en gitterformet vegg» Likeledes kan disse bjelkeelementene på vanlig måte forbindes med hverandre ved hjelp av stålbetong-søylero

Som byggemateriale for bjelkeelementene kan man anvende ulike materialer. Vanligvis fremstiller man imidlertid disse bjelkelementer av betong0 Selvfølgelig er det også mulig å fremstille dem av trevirke, kunststoff eller et annet materiale0

En av slike bjélkeelementer oppbygget gitterformet vegg kan anvendes for mange forskjellige formål og funksjoner» Således kan man eksempelvis bygge støttevegger mot skråning-er, støyskjermer, gjerder o.l. Likeledes kan disse bjélkeelementer benyttes for strandkantforsterkninger, elveregu-leringer såvel som for bromotlagre og pilarer» På lignende måte kan bjelkeelementene også anvendes som murbekledninger„

For forbindelsen mellom de enkelte bjélkeelementer ved hjelp av stenger som stikke gjennom hullene har man hittil anvendt tilhørende gjengehylser og trykkplater, som virker mot det øverste bjelkeelement»

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe bjélkeelementer, særlig for fremstilling av gitterformede vegger, særlig bjelkeelemter som har en høy stabilitet og som muliggjør en enkel forbindelse mellom bjelkeelementene

ved hjelp av staver.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at bjelkelementet i hovedsaken har et U- formet tverrsnitt og ved sine ender har hoder med i hovedsaken rettvinklede tverrsnitt.

Hodene tilveiebringer steg som tjener til forsterkning av bjelkelementet. På denne måten kan bjelkeelementene bel-astes mer.

Ved korte bjélkeelementer vil det være tilstrekkelig å anordne hoder ved begge ender, mens man ved lengre bjélkeelementer fortrinnsvis også anordner et ytterligere hode i et midtområde.

Når det for montasjeformål er anordnet utsparinger i hodene, hvilke utsparinger går gjennom hodene, så oppnår man en ytterligere fordel. Montasjestavene vil være bedre be-skyttet av hodene, og monteringen blir enklere. Hodenes anleggsflater kan erstatte en egen trykkplate.

En ytterligere meget fordelaktig utførelsesform består i at utsparingene er utformet som langhull hvis lengdeakse strekker seg på tvers av "bjelkeelementets lengdeakse.

Blir nemlig slike bjélkeelementer lagt over hverandre for dannelse av en gitterformet vegg, med de åpne sider oppad,

idet bjelkeelementene fylles med jord som det settes planter i, så vil man stå overfor det problem at de nederste plantene ikke mottar, regn. Dersom man ifølge oppfinnelsen benytter seg av de nevnte langhull, så kan bjelkeelementene anordnes ter-rasseaktig over hverandre, slik at hver gang et underliggende bjelkeelement kan skyves et stykke frem, slik at det altså rager ut i forhold til det neste, overliggende bjelkeelement. På denne måten vil bjelkeelementet kunne motta regnvann. Allikevel kan man forbinde bjelkeelementene med hverandre, nettopp på grunn av lavhullene.

For å oppnå enhetlighet og for å løse opp konstruksjons-bildet kan de ytre endedelene av hodene sett i tverrsnitt likeledes være U- formet»

Istedenfor den forbindelse mellom de enkelte bjélkeelementer ved hjelp av utsparingene og staver, eller i tillegg dertil, kan bjelkeelementene også forbindes med hverandre ved hjelp av betongsøyler eller andre betoneringsmetoder (eksempelvis utfylling av utsparingene med betong)»

Således kan et bjelkeelement være utført slik at ved en ende hodet bare strekker seg over halve bjelkeelementbredden, idet uttaket utformes som en notaktig utsparing» Plas-seres et andre bjelkeelement speilbilledsymmetrisk i forhold til de .nevnte, så dannes det en allsidig lukket utsparing som kan støpes igjen med betong»

Man kan oppnå en enda bedre forbindelse mellom de enkelte bjélkeelementer dersom utsparingen gis svalehaleform»

På samme måte kan hodene ved en bjelkeelementende bare strekke seg over den halve bjelkeelementhøyde» I så til-felle vil bjelkeelementene overlappe i hodeområdene, idet man for fremstilling av en gitterformet vegg plasserer et bjelkeelement slik at det "halve" hodet vil befinne seg i det øvre område, idet det derunder plasserte bjelkeelement skyves innunder, etter først å ha vært dreiet 180°, slik at det andre "halve" hodet befinner seg i det nedre område»

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig»1 og 2 viser to ulike bjélkeelementer i lengdesnitt,

fig»3 viser, et snitt etter linjen III-III i fig»1 og 2,

fig»4 og. 5 viser grunnriss ifølge fig»1 og 2,

fig»6-14 viser ulike gitterformede veggkonstruksjoner oppbygget med de nye bjélkeelementer,

fig»15 viser veggkonstruksjon av en litt annen type,

fig»16 og 17 viser bjélkeelementer for fremstilling av veggen i fig»15 (fig»16 i grunnriss, fig»17 i sideriss),

figD 18 viser bjélkeelementer som er anordnet terrasse-aktig over hverandre, og

fig» 19 viser et grunnriss (utsnitt) av et bjelkeelement

for fremstilling av en vegg som vist i fig„ 18»

I fig„ 1 er det vist et normalbjelkeelement 1 som ved sine to ender og også i midtområde har hoder 2„som i hovedsaken har et rettvinklet tverrsnitt». Fig» 2 viser en kortbjelke med en lignende utførelse» I fig»er hodene også betegnet med 2» Henvisningstallet 3 viser til utsparinger som går helt gjennom hodene 2»For å danne en gitterformet vegg blir det gjennom disse utsparingene 3 stukket staver 7 som forankres i fundamentblokker 8 (fig»6) og kan spennes ved hjelp av muttere 9» Fig»4 og 5 viser normalbjeiken hhv» kortbjeiken i grunnriss»

Av de i fig»3 viste U-formede tverrsnitt ser man at det inne i tverrsnittet er en konisk fordypning» Følgende dimen-sjoneringer har. vist seg som fordelaktige: høyde og bredde for det U-formede tverrsnitt (ytre mål) 200 mm, bunnen i det indre av bjelkeelementet utføres med en bredde på 90 mm, i-det denne bredden utvides til 100 mm ved den øvre ende, og avfasede kanter ved de fire øvre lengdekanter og ved de korte tverrkanter ligger i størrelsesordnen 6 mm. Krumnings-radiem ved bunnen (innvendig) er 4 mm» Montasjestavene kan også være innstøpt med betong» Normalbjeiken kan eksempelvis være 1600 mm lang, mens kortbjeiken har en lengde på 900 mm» De nevnte hoder utføres ii størrelsesordnen fra 140/140 mm. Utsparingene 3 kan også være koniske, og ligge i størrel-sesordnen fra eksempelvis 40/41 mm. Fig. 6 viser en gitterformet vegg. Her er bjelkeelementene betegnet med 1, og montasjestavere er betegnet med 7. Mon-tas jestavene er som tidligere nevnt forankret i fundamentblokker 8 og er satt under spenning ved hjelp av mutterne 9. For tilveiebringelse av en vegg som i fig. 6 anvendes anvendes det kortbjelkeelementer 1. I motsetning hertil byg-ges den gitterformede vegg i fig. 7 opp av normalbjeiker 1. Fig. 7 er mer skjematisk enn fig. 6. I fig. 7 er montasjestavene også betegnet med henvisningstallet 7. Endestykker er betegnetmed 13. Disse endestykkene gir en glatt avslut-ning av veggen. Som særlig vist i fig. 6 og 7 er bjelkeéler mentene anordnet i åpne forband med hullene over hverandre, og staver 7 er stukket gjennom hullene og forbinder bjelkeelementene. Samme gjelder i prinsippet også for de gitterformede vegger i fig. 8-14. Fig. 8 viser et gjerde i en enkel utførelse. Fig. 9 en skjerm eller avsperring i en dobbelt utførelse. Fig. 10 viser en beskyttelsesskjerm eller- vegg. Det kan eksempelvis dreie seg om en strandkantforsterkning. Fig. 11 viser en vegg eller en støyskjerm som også kan benyttes for militære formål. Fig. 12 viser en mur beregnet for en skråning eller som støttevegg. Fig. 13 viser et betonggjerde. Også fig. 14 viser en gittervegg. Av fig. 14 går det frem at bjelkeelementene kan anordnes slik at U-profilen vender med sin åpning oppad, slik at innerrommet i bjelkeelementene kan fylles med jord hvor det settes planter. På denne måten kan man få et grønnsvær langs gitterveggen. Dette er særlig fordelaktig når. det dreier seg om støyskjermer,langs veier mot bebygg-ede områder. Fig. 15 viser en annen utførelse av en gitterformet vegg hvor bjelkeelementene 1 har knekket form, idet vinkelen er 45°.

I den ene enden er bjelken 1 forsynt med et vanlig hode 2, mens den andre bjelkeenden er forsynt med hode 2' som bare strekker seg over halve bjelkeelementbredden. Uttaket 3' er utformet som en notaktig utsparing. Et slikt bjelkeelement er vist nærmere i fig. 16. Som antydet med stiplede linjer i fig. 16 kan et annet bjelkeelement settes til det første, slik at det tilveiebringes en på alle sider lukket utspar-

ing som kan fylles med betong og/eller hvor en montasjestav 7 kan sette inn. På denne måten kan flere bjélkeelementer forenes til en vegg.

En annen mulighet, som eventuelt lar seg kombinere med ut-førelsen i fig. 16, er vist i fig. 17. Hodet 2 strekker seg der ved den ene bjelkeenden bare over halve høyden av bjelkeelementet. Dette betyr at enden danner et overheng. Dreier man tilsvarende bjelkeelement 180°, slik det er antyde med stiplede linjer i fig. 17, så vil de to hodehalvdelene overlappe hverandre og det dannes således en glatt overgang. Og-så disse hodene er forsynt med en utsparing 3 hvori montasje-stavet 7 kan stikkes.

Av fig. 15 er det vist en veggutførelse oppbygget med bjélkeelementer av den type som er vist i fig. 16 og 17. De med tykke streker antydede bjélkeelementer ligger i et og samme plan, mens de med tynnere streker viste bjélkeelementer ligger i et underliggende plan. De på denne måte dannede seks-kantede mellomrom 2 9 kan fylles med jord eller humus.

I fig. 18 er det vist tre over hverandre anordnede bjélkeelementer 1 med to på tvers og mellom de førstnevnte bjélkeelementer liggende bjélkeelementer. Det fremkommer derved en støttevegg (av samme type som i fig. 6 og 12). For at kreft-ene lettere skal kunne overføres er bjelkeelementene anordnet med lett skråning. Eventuelt kan imidlertid bjelkeelementene anordnes vertikalt over hverandre. For at de to nedre bjélkeelementer skal kunne motta regnvann er de forskjøvet litt i retning fremover. Til tross for dette kan de tre bjelkeelementene forbindes med hverandre og forankres ved hjelp av felles montasjestav 7. Dette skyldes de i fig. 1-5 viste utsparinger som ikke sirkelrunde, men er utformet som langhull 30, med lengdeaksen rettet på tvers av lengdeaksene til bjelkeelementene. Et slikt bjelkeelement er vist i fig. 19, som viser et grunnrissutsnitt. Montasjestaven vil i det øvre bjelkeelement ligge i området ved den ytre runding i langhullet, mens den i det nederste bjelkeelement vil ligge i området ved den bakre runding i langhullet (montasjestaven vist med stiplede linjer).

Regnvann kan således falle ned i de utover stående deler av bjelkeelementen, og kan også sildre ned langs ytterveggen til overliggende bjélkeelementer, slik at planter o.l. i bjelkeelementene forsynes med nødvendig vann.

Claims (10)

1. Bjelkeelement, særlig for fremstilling av gitterformede vegger, karakterisert ved at bjelkeelementet (1) i hovedsaken har et U-formet tverrsnitt og ved sine ender har hoder (2) med i hovedsaken rettvinklede tverrsnitt .

2. Bjelkeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at det i tillegg er anordnet hoder (2) i bjelkeelementets midtområde.

3. Bjelkeelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i hodene (2) forefinnes utsparinger som går gjennom hodene (2).

4. Bjelkeelement ifølge krav 3, karakterisert ved at utsparingene er utformet som langhull (30) hvis lengdeakser går på tvers av lengdeaksene til bjelkeelementet (1).

5. Bjelkeelement ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at hodenes ytre endedeler (6) i tverrsnitt likeledes er U-formet.

6. Bjelkeelement ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det er avvinklet.

7. Bjelkeelement ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at hodet (2 <1> ) ved en ende bare strekker seg over halve bjelkeelementbredden, idet uttaket er utformet som en notaktig utsparing (3').

8. Bjelkeelement ifølge krav 7, karakterisert ved at utsparingen (3 <1> ) har svalehaleform.

9. Bjelkeelement ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at hodet (2) ved en ende bare strekker seg over halve bjelkeelementhøyden.

10. Gitterformet vegg av bjélkeelementer ifølge de fore-gående krav 1-9, karakterisert ved at det i utsparingene (3) er anordnet staver (7) som fortrinnsvis er forankret i fundamentblokken (8) er spent ved hjelp av muttere (9).