NO831472L - Skjermende baand og elektriske kabler som benytter slike - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et skjermende bånd

som består av et blyfolium laminert med plast, og elektriske kabler hvor kabeikjernen er skjermet mot vann ved hjelp av nevnte bånd.

Det er velkjent at man kan ødelegge eller svekke elektriske kabler ved at det trenger inn i isolasjonslaget gjennom et skjermende ytterlag. I forbindelse med elektriske kabler oppstår det problemer i forbindelse med såkalt vann-

trær som utvikler seg i isolasjonslaget, mens dårlig isolerende egenskaper i telefonkabler vil gjøre at det lett oppstår interferens i isolasjonslaget. For å hindre inn-trengning av vann, foreslår publisert japansk patentsøknad nr. 12654/1980 at kabeikjernen omvikles med et blyfolium laminert med en polyester og deretter danne et hylster uten-

på det omviklede båndet. I dette tilfelle vil innerover-

flaten av hylsteret være festet til polyesterlaget i båndet,

og båndet til seg selv i de overlappende deler med et klebemiddel som er påført polyesterlaget. Bruken av et slik bånd medfører imidlertid det problem at mykningsmiddelet kan vandre fra hylsteret av polyvinylklorid, eller ved at vann som passerer gjennom hylsteret svekker bindingsstyrken mellom hylsteret og polyesterlaget, hvorved man får en separasjon mellom båndet og hylsteret. Hvis det skjer en slik separasjon vil det vannimpermeable båndlaget bryte sammen når kabelen bøyes under installasjon, eller vann kan innfanges i et rom som dannes mellom hylsteret og båndlaget.

Det er en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et skjermende bånd som består av et blyfolium laminert med plast.

Videre er det en hensikt ved foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et skjermende bånd som har høy festeevne til polyvinylklorid inneholdende et mykningsmiddel.

Det er videre en hensikt ved foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et skjermende bånd som kan brukes for blokkering av vann.

Ennvidere er det en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en polyvinylkloridskjermet elek-

trisk kabel som er nesten helt ugjennomtrengelig for vann.

I et aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et skjermende bånd som består av et blyfolium som har et lag av vinylkloridpolymer på sin ene overflate, og som på den annen overflate har et lag av vinylkloridpolymer som så igjen er belagt med et klebende lag. I et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en vannugjennomtrengelig elektrisk kabel som består av et hylster av vinylkloridpolymer og et vannugjennomtrengelig lag plassert langsgående under nevnte ytre hylster og sammensatt av et blyfolium og et lag av vinylkloridpolymer på begge sider av blyfoliet, og hvor hylsteret er festet til det underliggende vinylkloridpolymerlaget på det skjermende båndet, og hvor sistnevnte over-

lapper seg selv og hvor dets vinylkloridpolymerlag er festet til hverandre i overlapningssonen.

Fig. 1 er et snitt som viser en utførelse av det skjermende båndet ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 er et snitt som viser en annen utførelse av

et skjermende bånd ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 3 er en perspektivtegning som viser en elek-

trisk kabel ifølge foreliggende oppfinnelse som har et vannug jennomtrengelig lag fremstilt av det skjermende båndet fra fig. 1 eller 2; og

fig. 4 er en fragmentarisk tegning som viser kabelen

i snitt langs linjen X-X<1>på fig. 3.

Som vist på fig. 1 og 2 består det skjermende båndet

1 av et blyfolium ti, lagene t2 og t3 av vinylkloridpolymer plassert på de motsatte sider av blyfoliet ti henholdsvis,

og et klebende lag t4 dannet på vinylkloridpolymerlaget t3.

I den utførelse som er vist på fig. 2, er et lag t5 av en varmeresistent organisk polymer plassert mellom blyfoliet ti og vinylkloridpolymerlaget t3.

Blyet i blyfoliet ti kan være rent bly eller forskjellige blylegeringer med en elastisitetskoeffisient mellom 100 og 500 kg/mm 2, fortrinnsvis mellom 200 og 400 kg/ mm 2. Blyfoliet ti har en tykkelse på fra 10 til 300 ym, fortrinnsvis fra 25 til 100 ym.

Blyfolium som er mer bøyelig enn aluminiumsfolium,

har den fordel at det lett danner et vannugjennomtrengelig lag når det plasseres langsgående på en kabelkjerne eller lignende i intim kontakt med denne. Blyfolium har imidler-

tid den ulempe at den lett går i stykker eller bøyes når kabelen utsettes for ytre krefter. Ifølge foreliggende oppfinnelse er derfor blyfoliet ti understøttet ved hjelp av vinylkloridpolymerlagene t2 og t3 på begge sider av foliet for å unngå nevnte ulempe.

Eksempler på vinylkloridpolymerer som kan brukes for fremstilling av lagene t2 og t3, er vinylkloridhomopolymerer, sampolymerer av vinylklorid og en eller minst to andre komponenter som er sampolymeriserbare med vinylklorid, og disse kan innbefatte a-olefiner såsom etylen, propylen og buten-1, vinylacetat og dets derivater såsom etylenvinyl-acetat, etylenisk umettede karboksylsyrer og deres deri-

vater, såsom akrylsyre, metakrylsyre, metylakrylat, etyl-akrylat, maleinsyre, maleimid og etylmaleimid og vinyletere såsom etylvinyleter og propylvinyleter; og videre ovennevnte homopolymer eller sampolymerer podet med monomerer eller polymerer av komponenter som er sampolymeriserbare med vinylklorid. De vinylkloridpolymerer som brukes i foreliggende oppfinnelse inneholder fortrinnsvis minst 30 vekt-%, mer fordelaktig minst 50 vekt-% av vinylkloridkomponenteh. Spesielt foretrukne vinylkloridpolymerer er homopolymerer av vinylklorid, vinylklorid-vinylacetatsampolymer, vinylklorid-etylenvinylacetatsampolymer, vinylklorid-vinylacetat-maleinsyresampolymer, etc.

To eller flere slike vinylkloridpolymerer kan brukes

i blanding. Videre kan vinylkloridpolymeren brukes i blanding med en eller minst to andre polyolefiner såsom poly-etylen, polypropylen, etylen-vinylacetatsampolymer, etylen-etylakrylatsampolymer og etylen-propylen-diensampolymer,

eller gummi eller plaststoffer som er forskjellig fra de vinylkloridpolymerer som er nevnt ovenfor. I slike tilfeller er det imidlertid foretrukket at blandingen inneholder minst 30 vekt-%, mer fordelaktig minst 50 vekt-% av vinyl-

kloridkomponenten.

Vinylkloridpolymeren, som fortrinnsvis ikke bør inneholde mykningsmidler, kan imidlertid også inneholde et mykningsmiddel. I slike tilfeller er det ønskelig å be-

grense bruken av mykningsmiddel til en mengde på opptil 30 vektdeler, fortrinnsvis opptil 20 vektdeler pr. 100 vekt-

deler av vinylkloridpolymeren. Eksempler på brukbare mykningsmidler er de som allerede brukes for polyvinylklorid,

og disse vil mer detaljert bli beskrevet i det etterfølgende. Når det er ønskelig eller nødvendig kan vinylkloridpolymeren videre inneholde en stabilisator, et smøremiddel, et flamme-retarderende middel, fargestoffer etc.

Det materiale som danner lagene ti eller t2 bør ha

en strekkfasthet på minst 1,5 kg/mm 2 , og minst 1 kg/mm 2 i 100% modulus. Hvis materialet ikke oppfyller disse egen-

skaper er det utilfredsstillende som bærende lag på bly-

foliet ti. Lagene t2 og t3 har en tykkelse på mellom 5 og 500 ym. Hvis de er tynnere enn 5 ym vil lagene ha vanske-ligheter med å bære blyfoliet, men hvis de er tykkere enn 500 ym så vil lagene svekke den forannevnte fordelen for blyfoliet ti på grunn.av sin fleksibilitet. Det er foretrukket at lagene t2 og t3 har en tykkelse på mellom 10 og 200 ym.

Det klebende laget t4 fremstilles fra et materiale

som kan brukes sammen med polyvinylklorid og som har festende egenskaper når det myknes eller smeltes ved hjelp av varme, men som ikke er termoherdende. De foretrukne materialer i så henseende har en oppløselighetsparametér-

verdi på mellom 7 og 12, mer spesielt mellom 8 og 11, og et Vicat-mykningspunkt mellom 70 og 150°C slik dette bestemmes ved hjelp av ASTM D 1525.

Eksempler på foretrukne klebemidler er gitt nedenfor.

(i) Polymerer av estere av akrylsyre eller dets deri-

vater, f.eks. metyl, etyl og butylakrylater eller metakry-later, og med en midlere molekylvekt på fra ca. 1000 til ca.

100 000.

(ii) Vinylklorid-vinylacetatsampolymerer med en midlere

polymerisasjonsgrad på fra 100 til 1000, fortrinnsvis 300

til 600, og inneholdende fra 5 til 50 vektdeler, fortrinns-

vis 10 til 30 vektdeler av vinylacetatkomponenten pr. 100 vektdeler av vinylkloridkomponenten.

(iii) Vinylklorid-vinylacetat-maleinsyresampolymer med en midlere polymerisasjonsgrad på fra 100 til 1000, fortrinns-

vis 300 til 600, og inneholdende fra 5 til 50 vektdeler, fortrinnsvis 10 til 30 vektdeler, av vinylacetatkomponenten og fra 0,1 til 15 vektdeler, fortrinnsvis 0,5 til 5 vekt-

deler av maleinsyrekomponenten pr. 100 vektdeler av vinylkloridkomponenten . (iv) Butadien-akrylonitrilsampolymer med en midlere molekylvekt på fra 20 000 til 200 000 og en Mooney-viskositet

(ML1+4) på fra 40 til 90 og inneholdende fra 10 til 50

vekt-%, fortrinnsvis 20 til 45 vekt-% av akrylonitril-komponenten. (v) En termoplastisk mettet polyester hvor den myke delen f.eks. er dietylenglykol, trietylenglykol, butylen-glykol, glyserin eller lignende, og som fremstilles ved å forestre ftalsyre med minst en av nevnte komponenter og deretter polymerisere esteren, og hvor polyesteren videre inneholder en dibasisk syre, såsom adipinsyre, azelainsyre, sebasinsyre eller trimellitinsyre som en tredje komponent. (vi) Fenolisk harpiks med en midlere molekylvekt på fra 500 til 10 000.

(vii) En epoksyharpiks med en midlere molekylvekt fra 300

til 4000. (viii) En fenoksyharpiks med en midlere molekylvekt fra 20 000 til 40 000.

(ix) En alkydharpiks med en midlere molekylvekt fra 2000

til 5000.

(x) En klorprengummi med en midlere molekylvekt fra 20 000 til 200 000.

(xi) Vinylkloridhomopolymer eller sampolymerer med en midlere polymerisasjonsgrad på fra 100 til 500.

Av de ovennevnte eksempler fra (i) til (xi), er det spesielt foretrukket å bruke forbindelsene fra (i) til (v), og en blanding av en av de nevnte forbindelser og fra 5 til 100 vektdeler av minst en forbindelse valgt fra gruppen fra (vi) til (xi) pr. 100 vektdeler av den førstnevnte. Videre kan man bruke en blanding av forbindelse (ii) eller (iii) og fra 1 til 50 vektdeler av forbindelse (iv) pr. 100 vektdeler av de førstnevnte.

Skjønt det klebende laget t4 kan bestå av et enkelt klebemiddel slik det er nevnt ovenfor, så kan man tilsette en mindre mengde av et mykningsmiddel som vil gi en stabili-sert bindestyrke. Mykningsmiddelet er spesielt effektivt i forbindelse med klebemiddel (ii) eller (iii).

Mykningsmidler man kan bruke er de som allerede brukes i forbindelse med polyvinylklorid. Spesielt godt egnet er de som har en oppløselighetsparameterverdi på fra 7 til 11, et kokepunkt på minst 300°C (ved 760 mm Hg) og et damptrykk på opptil 2,0 mm Hg ved 10 0°C.

Spesifikke eksempler på spesielt foretrukne mykningsmidler er ftalater så som dioktylftalat, dinonylftalat, diisodecylftalat og dibutylftalat, trimellitater så som tri-2-etylheksyltrimellitat og triisooktyltrimellitat, fosfater så som trikresylfosfat, trioktylfosfat og trifenylfosfat, adipater så som diisodecyladipat og diisooktyladipat, epoksyderte oljer fremstilt ved å epoksydere soyaolje, rapsolje og lignende naturlige oljer, fettsyreestere eller klorinerte fettsyreestere så som butyloleat eller metyl-tetraklorstearat, tetrahydroftalater så som di-n-oktyl-tetrahydroftalat og diisodecyltetrahydroftalat etc.

Mykningsmiddelet brukes i en mengde på fra 5 til 6 0 vektdeler, fortrinnsvis 10 til 30 vektdeler pr. 100 vektdeler av klebemiddelet. Det klebende laget t4 trenger bare å ha en tykkelse som effektivt gir den forønskede tilfesting, og denne tykkelse er vanligvis fra 3 til 50 ym. Laget t4 kan påføres klebemiddelet oppløst i et egnet oppløsningsmiddel hvoretter man tørker belegget, eller ved at man ved hjelp av varme fester et flak av klebemiddelet til vinylkloridpolymerlaget t3.

Vinylkloridpolymerlaget t2 eller t3 som vist på fig.

1 kan festes til blyfoliet ti med et klebemiddel som er ikke-reaksjonsherdbart, f.eks. av samme type som brukt i det klebende laget t4, eller fortrinnsvis med et reaksjons-herdbart klebemiddel, f.eks. av epoksy eller polyuretan-typen. Det klebende laget t4 kan festes til vinylkloridpolymerlaget t3 ved hjelp av klebeevnen i selve laget t4.

Når man dekker en kabelkjerne med det skjermende båndet som vist på fig. 1, så kan båndet plasseres langsgående over kjernen med det klebende laget t4 på båndet på yttersiden. Et hylster av vinylkloridpolymer ekstruderes deretter over båndet. Hylsteret festes til båndet ved hjelp av det klebende laget t4 ved hjelp av den høye temperatur ved hvilken vinylkloridpolymeren ekstruderes.

Kabeikjernen kan omvikles det skjermende båndet uten at det blir stor klaring mellom dem når båndet plasseres langsgående over kabeikjernen mens båndet er under spenning. I slike tilfeller vil imidlertid ofte den høye temperaturen på det utdrevne polymermaterialet i hylsteret mykne selve materialene i vinylkloridlagene t2, t3 og det klebende laget t4 på båndet, hvorved man får en eliminasjon av den mekaniske styrken i disse lagene. Resultatet er at hvis en spenning virker på blyfoliet ti, så vil dette forårsake et brudd i båndet.

I den utførelse som er vist på fig.- 2, så er imidlertid et varmeresistent organisk polymerlag t5 plassert mellom blyfoliet ti og vinylkloridlaget t3, noe som hindrer en stor reduksjon av den mekaniske styrken på båndet, selv om lagene t2, t3 og t4 myknes.

Laget t5 er fremstilt av et materiale som ikke vil

gi en markert reduksjon av den mekaniske styrke i laget t5 selv når dette oppvarmes til den høye temperatur (T°C) hvorved vinylkloridpolymeren ekstruderes. Fortrinnsvis har materialet et mykningspunkt eller smeltepunkt som er høyere enn T°C. Man kan generelt bruke materialer med et mykningspunkt eller smeltepunkt på minst 200°C.

Eksempler på foretrukne materialer som kan brukes for fremstilling av laget t5 er polare varmeresistente polymerer med en dielektrisk konstant på minst 2,5 slik dette kan måles ved romtemperatur og ved 60 Hz, og de innbefatter polyetylentereftalat, polybutylentereftalat og lignende polyestere, nylon og lignende polyamider, polyamidoimider, polyimider, polysulfoner, polyfenylenoksyder, polykarbonater etc.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir laget t5 plassert slik det er vist på fig. 2, men det kan også alternativt f.eks. plasseres mellom laget ti og laget t2, eller over laget t2, men ikke over laget t4 eller mellom lag t4 og lag t3.

De polare varmeresistente polymerene kan på grunn

av sin polaritet effektivt festes til blyfoliet ti og også til vinylkloridpolymerlagene t2 eller t3 ved hjelp av ovennevnte reaksjonsherdbare klebemiddel. Med det bånd som er beskrevet i nevnte japanske patentsøknad nr. 12654/1980,

så vil et mykningsmiddel som vandrer fra kabelhylsteret av polyvinylklorid forårsake en separasjon mellom polyesterlaget og hylsteret, med andre ord mellom det vannimpermeable båndet og hylsteret som nevnt tidligere. Til tross for at båndet ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha en struktur som vist på fig. 2, så vil det vannugjennomtrengelige laget som tilveiebringes av båndet, ha en uventet god til-festningsevne til polyvinylhylsteret til tross for et nær-vær av laget t5 av polyester eller lignende varmeresistent polymer.

Det skjermende båndet ifølge foreliggende oppfinnelse er ikke bare brukbart for elektriske kabler, men kan også brukes for forskjellige rør, så som vannrør, gassrør, til-førselsrør for varmt vann, transportrør for petroleum og kjemikalier og kabelkanaler, slanger, rør, staver og lignende forlengede legemer hvorved disse beskyttes mot vann, kjemikalier, organiske oppløsningsmidler, stråling, etc.

Når det er ønskelig elektrisk å forbinde det forlengede legeme som skal omvikles til blyfoliet i det foreliggende skjermende bånd, så kan vinylkloridpolymerlaget t2 fremstilles av en ledende vinylkloridpolymersammensetning og festes til blyfoliet ti med et ledende klebemiddel. Et bånd med en slik struktur inngår også i foreliggende oppfinnelse.

Den ledende vinylkloridpolymersammensetningen kan fremstilles ved å blande kjønrøk, metallpulver eller et annet ledende middel med en av foran nevnte vinylkloridpolymerer, eller en blanding av minst to av disse. Sammensetningen har fortrinnsvis en volummotstand på opptil 7 16 10 fi-cm, mer foretrukket fra ca. 10 til 10 ft-cm ved romtemperatur. Eksempler på brukbare ledende midler er acety-lensot, eller ledende karbonsot f.eks. slik det er nevnt i det etterfølgende, og med et øket overflateareal. Et spesi-fikt eksempel på en sammensetning som kan brukes for fremstilling av lag t2 består av en av de forannevnte vinylkloridpolymerer og fra 10 til 90 vektdeler av et slikt ledende middel pr. 100 vektdeler av polymeren, og hvor denne sammensetning har en ledningsevne i det forannevnte område. Sammensetningen kan også være tilsatt et av de forannevnte mykningsmidler.

Laget t2 av den ledende vinylkloridpolymersammensetningen festes til blyfoliet ti med et ledende klebemiddel som innbefatter minst ett av de forannevnte klebemidler,

for derved å danne det klebende laget t4 og tilsatt minst ett middel som gir laget ledningsevne. Som et ledende klebemiddel kan man fortrinnsvis bruke en sammensetning med lav volummotstand på opptil 10 Sl!-cm, og som innbefatter sampolymeren (ii) eller (iii) slik dette er angitt for de forannevnte klebemidler, og kjønrøk med et øket overflateareal på minst 500 m /g som et BET-overflateareal, og minst 250 ml/100 g i en DBP-oljeabsorpsjon slik dette er målt ifølge JIS K 6221-1970, i en mengde på fra 10 til 30 vektdeler, fortrinnsvis fra 15 til 25 vektdeler pr. 100 vekt-

deler av sampolymeren. Ketzen felack (varemerke) som er et produkt fra Lion Co., Ltd., Japan, er et eksempel på nevnte kjønrøk. Vanligvis vil tilsetningen av sot eller kjønrøk til klebemidlene svekke bindestyrken, mens kjønrøk eller sot med øket overflateevne gir tilstrekkelig ledningsevne uten at man får en reduksjon av bindestyrken når middelet brukes i små mengder på opptil 30 vektdeler. En klebende sammensetning som følgelig inneholder sot eller kjønrøk

har derfor tilfredsstillende bindestyrke og ledningsevne.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli ytterligere beskrevet med henvisning til figurene 3 og 4. Den kabeikjernen som er vist består av en leder 1, et skjermende lag 2 for lederen, et elektrisk isolerende lag 3, et isolerende, skjermende lag 4, et metallskjermende lag 5 fremstilt av wiretråder og et lag 6 av et festende bånd 61 viklet omkring lag 5. Kabeikjernen er omviklet med et vannug jennomtrengelig lag 7 som er fremstilt av et skjermende bånd t med den struktur som er vist på fig. 1 eller 2, ved at dette er plassert langsetter kabeikjernen med sitt klebende lag t4 på yttersiden. Laget 7 er dekket med et hylster 8 av vinylkloridpolymer. Det vannugjennomtrengelige laget 7 er festet på den indre overflate av hylsteret 8 med det klebende laget t4 som er myknet eller smeltet på grunn av den høye temperatur ved hvilken man ekstruderer hylsteret 8.

Når det er ønskelig elektrisk å forbinde blyfoliet

ti i det skjermende båndet t til metallhylsteret 5, så kan det skjermende båndet bestå av et vinylkloridpolymerlag t2 fremstilt av ledende vinylkloridpolymer slik dette er beskrevet og festet til blyfoliet ti med et ledende klebemiddel, og laget 6 kan da fremstilles ved å omvikle et festebånd 61 som har en motstand som er lavere enn 10^ Q- cm med hensyn til volummotstand.

Det ledende festebåndet kan fremstilles av et vevet eller ikke-vevet stoff eller papir av naturlig er syntetisk fiber som er tilsatt sot eller kjønrøk, metallpulver eller et annet middel som gir det ledningsevne, eller kan impreg-neres med en beleggende sammensetning inneholdende et slikt middel og så tørkes, eller kan toppbelegges med uvulkani-sert gummi som inneholder middelet eller nevnte gummi er pålagt på begge sider. Det er også egnet at festebåndet er fremstilt av vevet eller ikke-vevet stoff som har tråder av kobber, aluminium eller et annet ledende metall som er in-korporert under vevingen.

Når laget 6 er fremstilt av et festebånd som omvikles enten med overlapping eller med et visst mellomrom, og nevnte bånd har en relativt stor tykkelse på fra 200 til 1000 ym, så vil det på overflaten av lag 6 på grunn av tykkelsen av båndet bli projeksjoner og forsenkninger. Hvis det på den annen side er en klaring mellom det vannugjennomtrengelige laget 7 og kabeikjernen, så oppstår det et problem ved at det vil opptre en langsgående rynke i lag 7

på grunn av trykket fra den vinylkloridpolymer som ekstruderes for danning av hylsteret 8. For å eliminere denne klaring kan derfor lag 7 fremstilles ved at man langsgående plasserer det skjermende båndet t over kjernen samtidig som båndet strammes langs kjernens periferi. Hvis imidlertid kabeikjernen har de ovennevnte fordypninger og projeksjoner,

så vil slike uregelmessigheter også opptre i laget 7. Når det skjermende lag 8 deretter ekstruderes over laget 7, så

vil laget 8 bli festet til laget 7 effektivt over projeksjonene, men relativt dårlig over forsenkningene. En slik dårlig tilfestning kan man i alt vesentlig unngå ved å ned-sette projeksjonene og forsenkningene på laget 6, f.eks.

ved at båndet omvikles butt-i-butt eller ved at man har en halv omlegning av båndet slik det er vist på fig. 4, noe som vil redusere bredden på forsenkningene i laget 6 til 1 mm eller mindre, eller ved at man vikler et tynt feste-

bånd omkring de nedsenkede deler med større bredde for der-

ved å redusere deres bredde til ikke mer enn 100 ym, fortrinnsvis ikke mer enn 50 ym.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli mer detaljert beskrevet med henvisning til de følgende eksempler og sammenlignende eksempler. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til disse eksempler. I de følgende eksempler og sammenlignende eksempler er alle deler og prosentsatser pr. vekt hvis intet annet er angitt. Tabell 3 viser de begreper som er brukt i form av forkortelse i tabellene 1 og 2.

Eksemplene_213

Tabell 1 viser strukturene på fire-laget skjermende

bånd av samme type som vist på fig. 1, og som alle består av et blyfolium, et vinylkloridpolymerlag som er lagt på

motsatte sider av foliet, og et klebende lag dannet på overflaten av ett av polymerlagene. Symbolene 11 til t4 representerer lagene og er angitt i tabell 1 og tilsvarer de som er brukt på fig. 1. De klebemidler som ble brukt i eksemplene ble oppløst i en oppløsningsmiddelblanding bestående av metyletylketon og toluen (1:1 pr. volum), hvorved man fikk fremstilt 20% oppløsninger. Oppløsningen ble brukt for å

feste vinyikloridpolymerlagene til blyfoliet og for å fremstille det klebende laget. Først ble blyfoliet belagt med oppløsningen på motsatte overflater, og oppløsningsmiddelet ble så fordampet. En film av et vinylkloridpolymermateriale som angitt i tabellen, ble så plassert på de belagte overflater, og det hele ble oppvarmet til 180°C for å oppnå et tre-laget laminat. Deretter ble overflaten av ett av polymerlagene direkte belagt med den klebende oppløsningen, og oppløsningsmiddelet ble fordampet, hvorved man fikk frem-

stilt et klebende lag.

Eksemrjlene_1_4_=_2 9

Tabell 2 viser strukturene i fem-laget skjermende

bånd av samme type som vist på fig. 2. Symbolene ti til t5 representerer lagene og er angitt i tabell 2, og de tilsvarer de som er brukt på fig. 2.

I eksemplene 14 til 19 ble laget ti festet til laget

t2 på samme måte som i eksempel 1, idet man brukte samme klebemiddel som ble brukt for å fremstille laget t4 i de angitte eksempler. I eksemplene 20 til 29 var laget t2

ledende, og man brukte følgende klebemidler for å feste laget t2 til laget ti.

Eksemplene 20 til 24: Det ledende klebemiddelet (volummotstand: 5,1 x 10 2 fl-cm) besto av 100 deler vinylklorid-vinylacetatsampolymer (midlere polymerisasjonsgrad: 800, vinylacetatinnhold: 15%), 40 deler dioktylftalat og 20 deler Ketzen Black w (BET-overflateareal: 1000 m /g, oljeabsorp-(r) 2

sjon: 340 ml/100 g).

Eksemplene 25 til 27: Det ledende klebemiddelet (volummotstand: 2,0 x 10 3 fl«cm) besto av 100 deler vinylklorid-

vinylacetat-maleinsyresampolymer (midlere polymerisasjons-

grad : 400, vinylacetatinnhold: 13%), 40 deler dioktyl-

sebacat og 15 deler av det ovennevnte Ketzen Black.

Eksemplene 28 og 29: Det ledende klebemiddelet (volummotstand: 3,5 x '\ 0~' fi-cm) besto av 100 deler av ovennevnte vinylklorid-vinylacetatsampolymer, 30 deler butadien-akrylonitrilgummi (midlere- molekylvekt: 50 000), 30 deler dioktylftalat og 10 deler av ovennevnte Ketzen Black.

Laget ti ble festet til laget t5 og laget t5 til

laget t3 idet man brukte et polyuretanklebemiddel av forskjellig type (Takelac, A-967/A-7, et produkt fra Takeda Chemical Industries, Ltd.) i eksemplene 14 til 18 og 25 til

29, et epoksyklebemiddel (S-Dine 7^ 3450, produkt fra Sekisui Esdine Co., Ltd.) i eksempel 19, et uretanklebemiddel av estertypen (Takelac, A-310/A-3, produkt fra Takeda Chemical Industries, Ltd.) i eksemplene 20 til 22, og et akrylisk klebemiddel (Threebond, J=£ 3920/^3925, et produkt fra. Threebond Co., Ltd., i eksemplene 23 og 24. For tilfesting

ble klebemidlene herdet ved en reaksjon.

Sammenlignende eksempler 1 og 2

Det ble fremstilt bånd på nøyaktig samme måte som i eksempel 1 bortsett fra at vinylkloridpolymeren ble erstattet med polyetylentereftalat (sammenlign med eksempel 1) eller med 12 nylon (sammenlign med eksempel 2) for fremstilling av laget t3.

Båndene fra eksemplene 1 til 29 og de sammenlignende eksemplene 1 og 2 ble prøvet ved hjelp av følgende fremgangs-måte for tilfesting til vinylkloridpolymerhyIsteret og også for festemiddelets stabilitet.

Tre typer av 2 mm tykke bånd av myk vinylkloridhomopolymer ble fremstilt sammensatt av vinylkloridhomopolymer og 45 deler, pr. 100 deler av homopolymeren, av di-n-oktyl-ftalat (heretter betegnet"bånd A"), diisodecylftalat (bånd B) eller trikresylfosfat (bånd C).

En gummivalse og en valse av rustfritt stål som var justert til en overflatetemperatur på 180°C ble rotert med en perifer hastighet på 46 cm/min. i motsatte retninger. Det 2 mm tykke båndet ble plassert over klebemiddelet på båndet fra hvert av eksemplene i direkte kontakt, og de to båndene ble så ført gjennom gapet mellom valsene og derved festet sammen, idet den nevnte 2 mm tykke båndet var i kontakt med gummivalsen mens laget t2 på båndet fra eksemplene var i kontakt med valsen av rustfritt stål. Det overflatetrykk som ble påført båndet i gapet mellom valsene ble justert til 0,8 kg/ cm 2, og dette er omtrent det samme trykk som utøves på overflaten under ekstruderingen av det ytre hylsteret.

En prøve av de sammenklebede båndene ble så hensatt

i en måned i et kammer med tørr luft ved en konstant temperatur på 70°C eller i vann ved 40°C.

Tabell 4 viser den opprinnelige bindestyrken mellom båndet fra eksemplene og de tre typene av de nevnte 2 mm. tykke båndene, og dessuten bindestyrken mellom dem etter henstand i luft eller vann. For å bestemme bindestyrken målte man avrivningsstyrken ved 180 grader slik dette er beskrevet i ASTM D-9031, og man beregnet avrivningsstyrken (kg/10 mm) pr. 10 mm bredde.

Eksemplene 30 - 43, sammenlignende eksempel 3

En kabelkjerne med en ytre diameter på 63 mm ble brukt og den var fremstilt ved at man lateralt viklet et kobberbånd omkring et isolerende skjermende bånd hvorved man fikk dannet et metallhylsterlag, og deretter tok et bomullsfestebånd med

halv overlapping (kun angitt i tabell 5 som "bomullsbånd")

med en tykkelse på 600 ym og en bredde på 60 mm omkring nevnte metallskjermende lag, eller et ledende bomullsfestebånd (i tabell 5 angitt som "ledende bånd") med en tykkelse på

6 00 ym og en bredde på 60 mm og en volummotstand på

3 x 10J fi-cm omkring metallhylsterlaget for derved å danne et festende lag. Et vannugjennomtrengelig lag ble fremstilt på kabeikjernen fra det skjermende bånd fra hvert av eksemplene og det sammenlignende eksempel, ved at man langsgående plas-serte båndet omkring kabeikjernen med en overlapping og det klebende laget t4 vendt utover, og hvor dette ble varmetil-festet ved overlappingen samtidig som omviklingen fant sted. Deretter ble et hylster med en veggtykkelse på 4 mm dannet over det vannug jennomtrengelige* laget av en sammensetning bestående av 100 vektdeler vinylkloridhomopolymer, 40 vektdeler isodecylftalat, 5 vektdeler tribasisk blysulfat, 2 vektdeler dibasisk blystearat og 2 vektdeler karbonpigment ved å ekstrudere sammensetningen over laget ved 180°C.

Den fremstilte kraftkabelen som hadde nevnte vannugjennomtrengelige lag, ble så gjentatte ganger bøyd 20 ganger til en kurvet form med en diameter på 10 ganger den ytre diameter av kabelen, og så undersøkt for tilfesting mellom det vannugjennomtrengelige laget og hylsteret og for rynker i det vannugjennomtrengelige laget. Et prøvestykke fra hver kabel før bøyeprøven ble så prøvet for 180 graders avrivningsstyrke mellom det ytre laget og det vannugjennomtrengelige laget slik dette er beskrevet i ASTM D-903. Tabell 5 viser strukturene av kabler fremstilt i forannevnte eksempler samt prøve-resultatene .

Claims (9)

1. Skjermende bånd, karakterisert ved å bestå av et blyfolium som har en tykkelse på fra 10 til 300 ym, et vinylkloridpolymerlag med en tykkelse på fra 5 til 500 ym plassert på hver side av blyfoliet og fremstilt av en vinylkloridpolymer med en strekkfasthet på minst 1,5 kg/mm <2> og minst 1 kg/mm 2 i 100% modulus, og et lag av et klebemiddel som er ikke-reaksjonsherdbart og plassert på ett av vinylkloridpolymerlagene.

2. Skjermende bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at et varmeresistent organisk polymerlag med en tykkelse på fra 10 til 3. 00 ym og minst 200°C i mykningspunkt eller smeltepunkt er plassert mellom blyfoliet og minst ett av vinylkloridpolymerlagene.

3. Skjermende bånd ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte varmeresistente organiske polymerlag er plassert mellom blyfoliet og vinylkloridpolymerlaget som er tilveiebragt med et klebende lag.

4. Skjermende bånd ifølge et hvert av kravene 1 - 3, karakterisert ved at klebemiddelet som er ikke-reaksjonsherdbart blir tilfestet når det myknes eller smeltes ved hjelp av varme og at det har en oppløselighets-parameterverdi på fra 8 til 12 og et Vicat-mykningspunkt fra 70 til 150°C.

5. Skjermende bånd ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at vinylkloridpolymerlaget som ikke er tilveiebragt med et klebende lag, er fremstilt av en ledende vinylkloridpolymer med en volummotstand som er mindre enn 10 7 fl-cm og er festet til blyfoliet med et ledende klebemiddel som har en volummotstand på mindre enn 10 7 fi-cm.

6. Skjermende bånd ifølge krav 2, 3 eller 5, karakterisert ved at den varmeresistente organiske polymeren er polyetylentereftalat.

7. Skjermende bånd ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det klebende laget består av vinylklorid-vinylacetatsampolymer eller vinylklorid-vinylacetat-maleinsyresampolymer.

8. Elektrisk kabel, karakterisert ved å bestå av et hylster av vinylkloridpolymer og et vannug jennomtrengelig lag av et skjermende bånd plassert langsgående under hylsteret og sammensatt av et blyfolium og et lag av vinylkloridpolymer på hver side av blyfoliet, og hvor hylsteret er festet til det underliggende vinylkloridpolymerlaget på det skjermende båndet med et klebemiddel som er ikke-reaksjons-herdbart, og hvor det skjermende båndet er overlappende med seg selv og hvor dets vinylkloridpolymerlag er festet til hverandre under overlappingen med samme type klebemiddel som nevnt ovenfor.

9. Elektrisk kabel ifølge krav 8, karakterisert ved at kabeikjernen er omviklet med det vannug jennomtrengelige laget og har et metallskjermende lag, og ved at vinylkloridpolymerlaget umiddelbart inntil kabeikjernen er ledende og festet til blyfoliet med et ledende klebemiddel slik at man elektrisk forbinder det metalledende laget og blyfoliet.