NO830081L - Fremgangsmaate til behandling av tre og trematerialer med vandig behandlingsmiddel - Google Patents

Abstract

Ved en fremgangsmåte til behandling av tre og trematerialer med vandige behandlingsmidler anvendes der midler som inneholder et vannopplselig eller vanndispergerbart, oksydativt trkende, organisk bindemiddel, nærmere bestemt et lavmolekylært, eventuelt modifisert 1,3-butadienpolymerisat som inneholder kvaternære ammoniumgrupper. Det fås ved omsetting av et epoksydgruppe-holdig-polymerisat med et sekundært og/eller primært alifatisk amin og omsetting av amineringsproduktet med et lavmolekylært monoepoksyd, idet 0,05-0,5 mol kvaternerbare aminogrupper pr. 100 g amineringsprodukt kvaterneres. Behandlingsmidlene kan dessuten inneholde trebeskyttelsesmidler og .tilsetningsstoffer som er vanlige innen impregnerings-og lakkeringsteknikken.

Description

Fremgangsmåte til behandling av tre

og trematerialer med vandig behandlingsmiddel

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte som angitt i inn-ledningen til patentkrav 1.

Ved trebeskyttelsesmidler skal forstås trebeskyttende stoffer med biocid virkning.

Oppfinnelsen angår impregneringsteknikk for tre og beslektede teknikker. Således forsøker man å oppnå en virksom og holdbar trebeskyttelse. I denne sammenheng er det ansett som viktig å transportere bindemiddelet og eventuelt også trebeskyttelsesmiddelet, som kan være en trebeskyttelsesmiddel-blanding med et bredt virkningsspektrum, i tilstrekkelig høy konsentrasjon dypt inn i de deler av treet som skal beskyttes (penetrasjon), og her eventuelt fiksere trebeskyttelsesmiddelet. Samtidig kan der undertiden i tillegg oppnås en dekorativ funksjon i overflaten av treet.

Oppfinnelsen angår ikke lakkeringsteknikk for treverk.

Ved lakking tilstrebes utelukkende en dekorativ funksjon i tre-overflaten og i alle fall ingen dybdevirkning. Typiske tilsetningsstoffer er derfor pigmenter og ikke trebeskyttelsesmidler. I låkkeringsteknikken for tre er det vanlig før på-føring av et lakkeringsmiddel som for fagmannen åpenbart inne-bærer en risiko for gjennomslag, å lukke treets porer ved en egnet forbehandling eller gripe til andre forholdsregler, f.eks.

i lakkeringsmiddelet å anvende porelukkende tilsetningsstoffer som er egnet til å lukke porene tilstrekkelig. Slike forholdsregler faller bort ved impregneringsteknikken.

I denne situasjon må fremgangsmåter til lakkering av tre med vandige lakkeringsmidler, også når disse inneholder et bindemiddel som svarer til det bindemiddel som anvendes ifølge oppfinnelsen (se DE-OS 29 11 243), anses som en irrelevant.teknikkens stand.

Til teknikkens stand på oppfinnelsens område hører derimot DE-PS 28 38 930. Det der beskrevne vandige behandlingsmiddel for tre og trematerialer har den ulempe at dets evne til å oppta de uorganiske syrer og salter med biocid virkning som vanligvis an vendes som vannoppløselige trebeskyttelsesmidler, er utilstrekkelig, enten oppløseligheten av disse tilsetningsstoffer i behandlingsmiddelet er utilstrekkelig eller der ved innstilling av den ønskede konsentrasjon av tilsetningsstoffene i behandlingsmidlene finner sted koagulering av bindemiddelet (se tysk patent-søknad P 30 26 300.4-44, s. 15, tabell 3 impregneringsmiddel A og B). Der er således behov for å forbedre den oppnåelige trebeskyttende virkning.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en fremgangsmåte til behandling av tre og trematerialer med vandige behandlingsmidler som tillater bindemiddelet og eventuelt også trebeskyttelsesmiddelet ved vanlige behandlingsmetoder å trans-porteres i tilstrekkelig mengde dypt inn i de deler av treet som skal beskyttes, og trebeskyttelsesmiddelet å fikseres der, dvs. en fremgangsmåte som gir forbedret trebeskyttelse.

Oppgaven er ifølge oppfinnelsen løst ved den fremgangsmåte

som er angitt i patentkrav 1.

De epoksidgruppeholdige 1,3-butadienpolymerisater er kjent.

De lar seg fremstille f.eks. fra butadien<ko)polymerisater slik de f.eks. er beskrevet i DE patentskriftene 11 86 631, 12 12 302, 12 41 119, 12 51 537, 12 92 853, 20 29 416, 21 22 956 og DE-OS

23 61 782, ved epoksidering.

Epoksideringen av disse polymerisater finner sted på i og for seg kjent måte, f.eks. som beskrevet i DE-PS 28 38 930, spalte 7, siste avsnitt, idet eventuelt også vinylgrupper blir epoksidert.

En annen kjent metode til oppnåelse av egnede epoksidgruppeholdige 1,3-butadienpolymerisater utgjøres av den terminale funksjonalisering med f.eks. epiklorhydrin av polymerer som fås ved den såkalte living-polymerisation-prosessen. Slike 1,3-butadienpolymerisater med på enden anordnet epoksidgrupper er tilgjengelige i handelen.

Innholdet av titrerbart epoksidoksygen (DIN 16 94 5) i polymerisatene beløper seg til 3-9 masseprosent, fortrinnsvis 4-8 masseprosent.

Som basispolymerer som ligger til grunn for de epoksidgruppeholdige 1,3-butadienpolymerisater for behandlingsmidlene ifølge oppfinnelsen er slike polymerer egnet som er bygget opp av minst 70 molprosent 1,3-butadien. Som komonomerer kommer kopolymeriserbare 1, 3-dialkener såsom isopren og 1,3-pentadien på tale. Videre kan kopolymeriserbare a-umettede monoalkener såsom styren anvendes som komonomerer. De er imidlertid mindre foretrukket som komonomerer.

Kopolymerisatene er fortrinnsvis bygget opp av minst 90 molprosent 1,3-butadien samt maksimalt 10 molprosent av komono-meren. Særlig foretrukket er homopolybutadien.

I de epoksidgruppeholdige mono- eller kopolymerisater foreligger fortrinnsvis minst 40% av de alkeniske dobbeltbinding-er i trans-struktur. Det samlede dobbeltbindingsinnhold skal svare til et jodtall på minst 100, fortrinnsvis >^250 g jod pr. 100 g, for å gi de fremstilte bindemidler ifølge oppfinnelsen selvherdnende egenskaper, f.eks. via oksidativ tørking.

Den antallsmidlere molekylvekt (relativ molekylmasse, M ) av de epoksidgruppeholdige 1,3-butadienpolymerisater som egner seg til fremstilling av behandlingsmidlene ifølge oppfinnelsen, er 500-6000, ' fortrinnsvis 1000-2500. Bestemmelsen av M nutføres damptrykkosmometrisk.

Amineringen av det epoksidgruppeholdige 1,3-butadienpolymerisat er kjent og beskrevet i f.eks. DE patentskriftene 27 32 736, 27 34 413, 28 28 014, 28 38 930 og 29 11 243. For amineringen er alifatiske sekundære og/eller primære aminer med formelen (I):

1 2

hvor R og R har den i krav 1, punkt 4.1 angitte betydning, egnet. Anvendelsen av sekundære aminer foretrekkes, særlig når der anvendes statistisk epoksiderte.1,3-butadienpolymerisater. Ved den etterfølgende kvaternering og den videre bearbeiding har det vist seg å være gunstig at summen av C-atomene i begge rest-1 2

ene R og R £ 8.

Eksempler på egnede aminer er:

metylamin, etylamin, propylaminer, butylaminer, pentylaminer, heksylaminer, heptylaminer, oktylaminer f.eks. n-oktylamin eller 2-etylheksylamin; dimetylamin, dietylamin, dipropylamin, di-n-butylamin; monoetanolamin, dietanolamin, 2-hydroksypropyl amin, 3-hydroksypropylamin, diisopropanolamin; 2-metoksyetyl-amin, 3-metoksypropylamin, bis-/2-metoksyetyl/-amin, bis-/"3-metoksypropyl7-amin.

Dietanolamin foretrekkes.

Mengden av samlede aminer som står til disposisjon kan være ekvimolar mht. innholdet av epoksidgrupper i det epoksiderte polymerisat. Det er også mulig å anvende et overskudd av amin og fjerne den ikke-omsatte aminandel etter omsettingen. Aminet kan også tilføres i underskudd, slik at enkelte av epoksid-ringene forblir uforandret.

Innholdet av kvaternerbare aminogrupper må være tilstrekkelig til å gi 0,05-0,5, fortrinnsvis 0,07-0,25 mol kvartære ammoniumgrupper pr. 100 g bindemiddel. Fortrinnsvis er innholdet av kvaternerbare aminogrupper 0,075-0,30 mol pr. 100 g.

Kvaterneringen av de aminerte polymerisater som er i og for seg kjent (DE-AS 28 31 785, DE-OS 28 47 600, eksempel 2, DE-PS

29 11 243) skjer ifølge oppfinnelsen med lavmolekylære monoepoksider i nærvær av vann og syre, slik det f.eks. er beskrevet av Houben-Weyl i Methoden der organischen Chemie, vol.. 11/2

(1958), s. 610 ff, og vol. 14/2 (1963), s 444.

Lavmolekylære monoepoksider som er egnet til kvaternering av amineringsproduktet, har den generelle formel II.

hvor R 3 og R 4 uavhengige av hverandre betyr et hydrogenatom eller en alkylrest med 1 eller 2 C-atomer, eventuelt substituert med en hydroksygruppe eller et kloratom.

Egnede monoepoksider er f.eks..etenoksid, propenoksid, epiklorhydrin eller glycid. Etenoksid.foretrekkes.

En tilsetning r av vannforenlige, inerte, organiske opp-løsningsmidler såsom lavere alkoholer er i alminnelighet ikke nødvendig ved omsetningen. Den letter eventuelt, særlig ved høyt fettstoffinnhold, fremstillingen av en vandig dispersjon av amineringsproduktet for. forberedelse av kvaterneringen.

For partiell kvaternering av de kvaternerbare aminogrupper blir monoepoksidet anvendt i underskudd, for kvantitativ kvaternering blir det som regel anvendt i et lite overskudd.

Den syre som er nødvendig for kvaterneringen med monoepoksider kan være uorganisk aller organisk. Egnede syrer er f.eks. : HF, HC1, HC104, HN03, H2S04, H3P04, karbonsyre;

maur-, eddik-, propion-, benzoe-, salicyl-, oksal-, rav-, malein-, ftal-, tereftal-, melke-, vin- og p-toluensulfonsyre.

pH-verdier i et område på 8-1 kan innstilles alt etter mengden av tilsatt syre. I denne forbindelse kan også de ikke-kvaternerte aminogrupper overføres til saltform slik at opp-løseligheten av polymerisatet i vann blir høyere.

Som regel har de kvaternerte polymerisater en tilstrekkelig oppløselighet eller dispergerbarhet i vann når minst 0,05 mol tertiære aminogrupper er kvaternert pr. 100 g amineringsprodukt.

Polymerisater som inneholder 0,07-0,25 mol kvaternerte aminogrupper pr. 100 g, foretrekkes.

Polymerisater inneholdende kvartære aminogrupper ifølge oppfinnelsen er ubegrenset blandbare med vann, særlig i pH-området 2-6. En tilsetning av vannforenlige organiske opp-løsningsmidler såsom lavere alkoholer er derfor som regel ikke nødvendig.

De således fremstilte behandlingsmidler kan anvendes for forskjellige formål. De egner seg pga. sin gode penetrasjons-evne særlig som dypttrengende, dyptvirksomme, vandige behandlingsmidler for tre og trematerialer.

For anvendelse av behandlingsmidlene ifølge oppfinnelsen for tre eller trematerialer blir pH-verdien av den vandige opp-løsning eller dispersjon fortrinnsvis innstilt.på .2-6. Til dette blir der fortrinnsvis anvendt slike syrer som har en biocid virkning, såsom fluss-, fosfor-, fosfon-, arsen-, benzoe-, eller salicylsyre, eller som danner komplekser med metallioner, f.eks. vinsyre eller etendiamintetraeddiksyre.

Ved trebeskyttelsesmiddel skal forstås

1) et vanlig vannoppløselig trebeskyttelsesmiddel eller en blanding av slike, 2) et ikke-vannoppløselig, organisk trebeskyttelsesmiddel

eller en blanding av slike eller

3) en blanding av 1) og 2).

Egnede vannoppløselige trebeskyttelsesmidler er vannopp-løselige, uorganiske salter og syrer med biocid virkning, eksempelvis alkalifluorider, alkaliarsenater, silisiumfluorider, hydrogenfluorider, borforbindelser (borsyre, borater) og salter eller forbindelser av bly, tinn, kadmium, nikkel, kobolt, mangan, kobber, kvikksølv, krom og zink.

Egnede ikke-vannoppløselige trebeskyttelsesmidler er f.eks. 2,5-dimetylfuran-3-karboksylsyre-N-metoksy-N-cykloheksylamid, tributyltinnbenzoat, tributyltinnnaftenat, y-heksaklorcyklo-heksan, pentaklorfenollaurat, 2-merkaptobenztiadiazol-2, metoksykarbonyl-amino-benzimidazoe og N,N-dimetyl-N'-fenyl-N<1->fluor-diklormetyltiosulfamid. Ved utilstrekkelig oppløselighet av disse kan organiske, vannforenlige oppløsningsmidler såsom lavere alkoholer og .ketoner tilsettes.

Egnede tilsetningsstoffer ifølge punkt 3 i krav 1 er f.eks. pigmenter, snerkhindrende midler, stabilisatorer, sikkativer, overflateaktive stoffer, viskositetsregulerende midler og organiske, vannforenlige oppløsningsmidler.

Tilsetningsstoffer av den type som er beskrevet, blandes

inn i mengder som er vanlige i faget. Typen og mengden av slike tilsetninger retter seg alltid etter det.materiale som til enhver tid skal behandles, dets anvendelsesformål samt behandlingsfrem-gangsmåten, og er lett å fastlegge ved noen få orienterende for-søk. Under de porelukkende tilsetningsstoffer som i henhold til punkt 3 i patentkrav 1 skal holdes utenfor, skal det bare forstås slike som når de.foreligger i tilstrekkelig høy konsentrasjon, ved påføring av behandlingsmiddelet bevirker porelukning hos treet.

Behandlingsmidlene ifølge oppfinnelsen har i alminnelighet et bindemiddelinnhold på 1-30, fortrinnsvis 5-15, masseprosent og kan påføres ved alle de kjente fremgangsmåter iht. teknikkens stand (se DIN 68 800, blad 3). Samtidig er den oppnåelige beskyttelsesvirkning - slik det er kjent for fagmannen - nøye knyttet til behandlingsmetoden.

Særlig virksom og derfor foretrukket er en impregnerings-metode hvor treet og trematerialet, eventuelt under trykk eller

vakuum, underkastes en full impregnering.

De følgende eksempler tjener til å belyse oppfinnelsen.

Ved deler skal der forstås massedeler og ved prosent skal der forstås masseprosent med mindre noe annet er angitt.

Eksempler

For fremstilling av det bindemiddel som brukes i behandlingsmiddelet ifølge oppfinnelsen, ble de i tabell 1 beskrevne epoksider anvendt.

Aminering

For aminering ble de epoksidgruppeholdige 1,3-butadienpolymerisater på kjent måte omsatt med de primære og/eller sekundære aminer (DE-PS 28 38 930 eksempel 3-7).

Aminaddukt 1

94,2 deler epoksidert 1,3-butadienpolymerisat (epoksid) ble blandet med 17,5 deler dietanolamin under nitrogen og under om-røring bragt til å omsettes ved 190°C. Etter 6 timer var aminet praktisk talt kvantitativt omsatt. Produktet inneholdt 145 mg-atom nitrogen pr. 100 g addukt og 2,5% rest-epoksidoksygen. Det høyviskøse produkt hadde en blekgul farge.

Aminaddukt 2

Fremstillingen av aminaddukt 2 fant sted analogt med fremstillingen av aminaddukt 1.

Aminaddukt 3

59,7 deler epoksid 3 ble ved 30°C blandet med 16,7 deler av en 4 2,3 prosents vandig dimetylaminoppløsning og 13,6 deler THF. Blandingen ble fyllt på en stålautoklav. Etter økning av trykket til 1,0 MPa med ^ ble blandingen i løpet av 2,5 timer varmet opp til 150 C og holdt på denne temperatur i 10 timer. Som reaksjonsprodukt ble der oppnådd en hvit emulsjon. Oppløsnings-middelet ble fjernet under vakuum. Det således isolerte aminaddukt 3 inneholdt 180 mg-atom nitrogen pr. 100 g addukt og hadde et restepoksid-innhold på 0,9%.

Kvaternering

Produkt 4

200,7 deler aminaddukt 2 ble omrørt ved 20°C med 71,1 deler av en 73 prosents vandig melkesyre svarende til en nøytralisa-sjonsgrad på ca. 100% og utblandet, med 666 ,4 deler vann. Det ble oppnådd en homogen blanding. Deretter ble der ved denne temperatur innrørt 33,2 deler propenoksyd og varmet opp til 70°C i en time. Der ble oppnådd en reaksjonsblanding som lot seg fortynne med vann til en klar gul oppløsning, og som hadde de følgende egenskaper:

Tørrest (2 timer ved 120°C):

29,3 pr. 100 g reaksjons<p>rodukt

Aminnitrogen: 5 mmol pr. 100 g reaks jonsprodukt

Produkt 5

Fra 100 deler aminaddukt 3 og 771 deler vann ble der ved 15°C under omrøring og gjennomstrømning av C02oppnådd en lav-viskøs, melkeaktig, homogen væske, som en oppløsning med 23,8 deler etenoksid i 105 deler vann ble innrørt i. Den oppnådde blanding ble anbragt i en stålautoklav, satt under et trykk på I, 0 MPa med CO 2 og varmet opp i 3 timer til 80°C, idet der inn-stilte seg et trykk på ca. 2,0 MPa. Etter avkjøling og av-lastning av trykket ble der oppnådd en blekgul gjennomskinnelig oppløsning med følgende egenskaper:

Tørrest (2 timer ved 120°C):

II, 5 g pr. 100 g reaksjonsprodukt

Aminnitrogen: < 4 mmol pr. 100 g reaksjonsprodukt.

. Produkt 6

162 deler aminaddukt 1 ble omrørt ved 40°C med 29,4 deler vandig 73 prosents melkesyre til der ble oppnådd en homogen blanding. Etter tilsetning av 250 deler vann ble der ved denne temperatur innrørt 13,8 deler propenoksid og varmet opp til 70°C i 3 timer. Der ble oppnådd.en reaksjonsblanding som kan fortynnes med 200 deler vann til en klar, gul oppløsning.

Tørrest (2 timer ved 120°C):

30,0 g pr. 100 g reaksjonsprodukt

Aminnitrogen: < 2 mol pr. 100 g reaksjonsprodukt.

Anvendelsestekniske forsøk med behandlingsmidler

ifølge oppfinnelsen

Fremstilling av behandlingsmidlene

Behandlingsmiddel I

50 deler produkt 4 ble fortynnet med 96,5 deler vann. Det oppnådde behandlingsmiddel I hadde et faststoffinnhold på 10%.

Behandlingsmiddel II

100 deler produkt .5 ble fortynnet med 15 deler vann. Der ble oppnådd en klar, gul oppløsning med et faststoffinnhold på 10%.

Behandlingsmiddel III

137 deler produkt 4 ble fortynnet med.244 deler.vann. I den oppnådde klare oppløsning ble der oppløst

20,2 deler CuS04• 5H20. Der ble oppnådd en klar, blå oppløsning (pH-verdi 4,4, faststoffinnhold 13,2).

Behandlingsmiddel IV

139 deler produkt 6 ble fortynnet med 257 deler vann. Der ble oppnådd en klar, gul oppløsning som 20,7 deler KHF2(tekn.) ble oppløst i (pH-verdi 3,9, faststoffinnhold. 15 ,0) .

Sammenligningsoppløsning A

29,3 deler, aminaddukt 1 ble omrørt med 4 deler kalium-hydrogenfluorid (tekn.) (svarende til en nøytralisasjonsgrad på ca. 100%) ved 60°C og fortynnet med 300 deler vann. Der ble oppnådd en klar, gul oppløsning med vannlignende viskositet (pH-verdi 3,7).

Sammenligningsoppløsning B

31,5 deler aminaddukt 3 ble omrørt med 7 deler av en 73 prosents vandig melkesyre (svarende til en nøytralisasjonsgrad på ca. 100%) ved 60°C og fortynnet med 278 deler vann. Der ble oppnådd en klar oppløsning som inneholdt 10% faststoff Sammenligningsoppløsning C

65,0 deler aminaddukt 1 ble omrørt med.16,3 deler av en ca. 52 prosents vandig melkesyre (svarende til en nøytralisasjons-grad på ca. 100%) ved 60°C og fortynnet med 631 deler vann. Til den vandige oppløsning ble satt 22 deler CuS04• Sr^O. Den klare blå sammenligningsoppløsning hadde et faststoffinnhold på ca. 12%.

Behandlingsmidlenes evne. til å oppta uorganiske salter og syrer

De i tabell 3 angitte tilsetninger (angitt i gram ved 20°C) ble porsjonsvis innrørt i hver 100 g behandlingsmiddel til opp-løselighetsgrensen ble oppnådd, det polymere bindemiddel koagu-lerte eller tilsetningen ble avbrutt (angitt ved +^ ).

Tabell 3 viser at opptagelsesevnen av de med bindemidlene ifølge oppfinnelsen fremstilte behandlingsmidler mht. uorganiske salter og syrer tydelig er forbedret på en ikke-forutsebar måte når man sammenligner med de behandlingsmidler som ikke er fremstilt med bindemidler ifølge oppfinnelsen.

Impregneringsforsøk

Impregneringsforsøkene ble utført med klosser av furu-splintved (14 x 22 x 50 mm) i henhold til fullimpregnerings-metoden (DIN 52 160 s 2 og 3). Resultatene er angitt i tabell 4.

Bestemmelsen av tørrstoffopptak resp. det relative tørrstoff-opptak foregikk i henhold til ligningene:

hvor W = vekten av impregnert tørket tre

T = vekten av ubehandlet tørket tre

I = vekten av impregnert tre uten tørking.

For beregning av beskyttelsesmiddel-tørrstoffopptak (kolonne 3) ble W bestemt indirekte ved bestemmelse av mengden av det tiloversblevne beskyttelsesmiddel i behandlingsmiddelet etter impregneringen.

Som det kan sees av tabell 4 stemmer de relative tørrstoff-opptak (kolonne 4) for behandlingsmiddel III og IV meget godt

overens med deres faststoffinnhold. På den annen side viser den analytiske undersøkelse av den for impregnering av prøvestykkene benyttede oppløsning som ble tilovers, at sammensetningen av behandlingsmiddelet ikke forandrer seg ved behandlingen. Herav vil det sees at både bindemiddelet og det biocidvirkende trebeskyttelsesmiddel trenger inn i prøvestykket.

Hvis de med behandlingsmiddel III og IV behandlede.tre-klosser stables oppå hverandre, kleber de seg ikke sammen ved berøringsflatene, dvs. bindemiddelet oppviser den nødvendige penetrasjonsoppførsel og blir ikke utskilt på overflaten av prøvestykket.

Dersom en med behandlingsmiddel III impregnert prøvekloss deles, viser det seg at den biocidvirkende tilsetning (her CuSO^) har trengt fullstendig gjennom prøvestykket.

Et lignende bevis kan føres for et prøvestykke impregnert med det fluoridholdige behandlingsmiddel IV (Fargereaksjon med ZA-reagens; Lit.: H. Becker: "Ober den Nachweis und die Bestimmung von Holzschutzmitteln im Holz"., Seif en-Ole-Fette-Wachse, 23. årgang,, nr. 26/1967, s. 1010). For prøvestykker impregnert.med sammenligningsoppløsning C ble der observert

Claims (2)

1. dårligere penetrasjonsdybder. Videre er det fra tabell 4 åpenbart at der ifølge oppfinnelsen kan bringes langt større andeler trebeskyttelsesmiddel inn i prøvestykket enn ved bruk av den til sammenligning anvendte sammenligningsopplø sning C (kolonne 3). 1. Fremgangsmåte til behandling av tre og trematerialer som oppviser åpne porer, med vandige behandlingsmidler under anvendelse av kjente impregneringsmetoder, idet behandlingsmiddelet inneholder 1 et vannopplø selig eller vanndispergerbart, oksidativt tø rkende, organisk bindemiddel på basis av et lavmolekylært, eventuelt modifisert 1,3-butadienpolymerisat, 2 eventuelt et trebeskyttelsesmiddel, og 3 eventuelt tilsetningsstoffer som er vanlige innen im-pregnerings- og lakkeringsteknikken og beslektede teknikker, idet porelukkende tilsetningsstoffer utelukkes, karakterisert ved at der anvendes et 4 bindemiddel som oppfyller det videre kriterium at det er et polymerisat som bærer .kvaternære ammoniumgrupper og er fremstilt ved den følgende kjente fremstillingsmetode:4.1 omsetting av et epoksidgruppeholdig polymerisat, idet basispolymerisatet er bygget opp av 70 molprosent 1,3-butadien, med et sekundært og/eller primært alifatisk amin med formel I

   1 2 hvor R og R er uavhengige av hverandre og betyr et hydrogenatom eller en alkyl-, hydroksyalkyl- eller alkoksyalkylrest med 1-7 C-atomer, idet a-stillingen er utelukket for oksyfunksjonen, og 4.2 omsetning av amineringsproduktet med et lavmolekylært monoepoksid slik at 0,05-0,5 mol kvaternerbare aminogrupper pr. 100 g amineringsprodukt kvaterneres.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der anvendes en fullimpregneringsmetode.