NO823470L - Fremgangsmaate til fremstilling av en stort sett askefri olje - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av en stort sett askefri olje

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til reduksjon av askeinnholdet i smøreolje inneholdende askedannende bestanddeler. En annen side ved oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til behandling av brukte smøreoljer for å oppnå renset olje som er egnet til bruk som fyringsolje, i smørefett-sammen-setninger eller i fremstillingen av smøreolje-sammensetninger.

Det er anslått at der i USA produseres brukt motor-olje i en mengde på 4,2 millioner m 3 pr. år. En del av denne brukte olje er blitt anvendt som fyringsolje, og noe er blitt brukt på landsens grusveier til støvkontroll. Mye av oljen er ganske enkelt blitt dumpet i kloakk, på søppelfyllinger og bort-gjemte smug. Etter hvert som verdens petroleumreserver avtar, blir det mer og mer viktig at denne brukte olje tas hånd om og anvendes så lenge som mulig.

En viktig hindring i å benytte brukt olje om igjen i mange anvendelser, omfatter nærværet av forskjellige askedannende urenheter som forblir dispergert i oljen på grunn av de meget effektive dispergerende egenskaper av tilsetnings-stoffene i moderne smøresystemer.

Materialer som foreligger i en typisk brukt veivkasseolje som anses å bidra til askeinnholdet av oljen, omfatter karbonpartikler med en størrelse på under 1 pm, uorganiske materialer såsom atmosfærisk støv, metallpartikler, bly og andre metallforbindelser som har sin opprinnelse i forbrenningen av brensel. Foruten bly som generelt foreligger i konsentra-sjoner på 1,0-2,5 vektprosent, foreligger der også betydelige mengder zink, barium>kalsium, fosfor og jern i den brukte veivkasseolje. Undersøkelse av den brukte olje under et optisk mikroskop med en forstørrelse på 600 ganger viser de meget effektive dispersjonsegenskaper av moderne smøreoljer. Partikkel-størrelsen av det partikkelformede materiale er fra denne mikro-skopiske undersøkelse anslått å være 0,1-1 pm med praktisk talt ingen forekomst av agglomerater i oljen.

Nærværet av askedannende bestanddeler i brukt olje begrenser utstrekningen i hvilken materialet kan anvendes økonomisk uten økologisk skade. F.eks. dersom man bruker den brukte olje om igjen som brenselolje, kan dette gi opphav til alvorlig atmosfærisk forurensning når oljen inneholder mer enn 1% bly. Dessuten resulterer slik brenselolje ofte i vedlikeholds-kostnader på brenner og ildfast materiale som oppveier for-skjellen i innkjøpspris på brukt olje og vanlig fyringsolje.

Det er åpenbart i nasjonens interesse å skaffe økonomiske måter-til" fjerning"" av urenhetene fra brukt olje, slik at den kan brukes om igjen på en praktisk måte.

I det siste er der utviklet en teknikk til rensing

av brukt olje hvor den brukte olje omsettes med en vandig opp-løsning av et ammoniumsalt som behandlingsmiddel, den vandige fase blir deretter fjernet, og den resulterende masse som inneholder oljefasen, separeres ved filtrering. En slik teknikk er beskrevet i US-PS 4.151.072.

En forbedring av fremgangsmåten ifølge US-PS

4.151.072 er angitt i US-PS 4.247.389, hvilken forbedring omfatter et spesielt varmebløtingstrinn som fører til forbedret separasjon av de askedannende komponenter fra oljen.

I begge de ovenfor nevnte fremgangsmåter er det funnet at det ofte er ønskelig at i det minste deler av den avaskede olje underkastes avfargings- og luktfjerningstrinn. Avfargings-

og luktfjerningstrinnet har typisk innbefattet en hydrogenbehandling. Den foreliggende oppfinnelse er basert på den opp-dagelse at der oppnås en forbedring av den integrerte prosess dersom hydrogenbehandlingen utføres i to trinn med hurtigfordampning mellom trinnene for å fjerne hydrogensulfid og ammoniakk som foreligger i utløpsstrømmen fra det første trinn før denne føres til det andre trinn.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er der skaffet en fremgangsmåte til fremstilling av et stort sett askefritt olje-utgangsmateriale fra smøreolje inneholdende askedannende bestanddeler hvor smøreoljen bringes i berøring med en vandig oppløs-ning av et behandlingsmiddel som reagerer med de askedannende bestanddeler for dannelse av faststoffer som kan separeres fra oljen, mesteparten av vannet fjernes fra olje/vann-blandingen, faststoffene fjernes fra oljen, og i det minste en porsjon av oljen underkastes hydrogenbehandling idet hydrogenbehandlingen utføres i to trinn med mellomliggende hurtigfordampning for fjerning av hydrogensulfid og ammoniakk som foreligger i utløps-strømmen fra det første trinn før denne utløpsstrøm føres til det andre trinn . Fig. IA er et skjematisk prosessdiagram av en av-metalliseringsprosess som kan anvendes i tilslutning til den foreliggende oppfinnelse. Fig. IB er et skjematisk prosessdiagram for en fremgangsmåte til hydrogenbehandling av avmetallisert olje i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen er anvendelig til avasking av olje hvor

de askedannende bestanddeler ved hjelp av behandlingsmiddelet kan bringes på en form hvor de kan fjernes. Oppfinnelsen er særlig anvendelig til rensing av oljer som er blitt brukt til smøring av forbrenningsmotorer, f.eks. veivkasseoljer i bensin-

motorer eller dieselmotorer. Andre kilder til brukte oljer omfatter dampturbinoljer, transmisjons- og giroljer, dampmaskin-oljer, hydrauliske oljer, varmeoverføringsoljer og lignende.

De oljer som generelt anvendes til fremstilling av smøremidler for forbrenningsmotorer, er raffineri-smøreolje-fraksjonene fra alkanske, blandede eller naftenske råoljer. Deres viskositet ligger generelt i området 100-1.800 SUS ved 38^C. 01 jene inneholder også forskjellige tilsetningsstoffer såsom oksydasjonsinhibitorer (f.eks. barium-, kalsium- og zinkalkyltiofosfater, di-t-butyl-p-kresol, etc), antislite-midler (f.eks. organiske blyforbindelser såsom blydiorganofos-forditioater, zink-dialkylditiofosfater, etc), rustinhibitorer (f.eks. kalsium- og natriumsulfonater, etc), dispergeringsmid-ler (f.eks. kalsium- og bariumsulfonater og -fenoksyder etc), viskositetsforbedrende midler (f.eks. polyisobutylener, poly-(alkylstyrener) etc), vaskemidler (f.eks. kalsium- og barium-salter av alkylbenzensulfonsyrer) og vaskemidler av askfri type, f.eks. alkylsubstituerte succinimider etc.

Om ønskelig kan vannet som er innesluttet i den ubehandlede brukte smøreolje, fjernes før denne brukes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En slik separasjon kan lett utføres ved fjerning av vannfasen som kan foreligge i lagrings-tankene for den brukte smøreolje.

De ammoniumsalt-behandlingsmidler som er nyttige i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er de som er valgt fra gruppen ammoniumsulfat, ammoniumbisulfat, ammoniumfosfat, diammoniumhydrogenfosfat, ammoniumdihydrogenfosfat, ammonium-tiosulfat, ammoniumpolyfosfater såsom ammoniummetafosfat, ureasulfat, guanidinsulfat, ureafosfat og guanidinfosfat og blandinger derav. De nevnte behandlingsmidler kan dannes in situ omønskelig, f.eks. ved å kombinere ammoniakk og/eller ammoniumhydroksyd med svovelsyre og/eller fosforsyre og/eller et ammoniumhydrogensulfat eller -fosfat, dvs. ammoniumbisulfat, diammoniumhydrogenfosfat og/eller ammoniumdihydrogenfosfat.

Når behandlingsmiddelet dannes in situ, kan de anvendte reak-sjonsmidler innføres samtidig eller det ene etter det andre.

Skjønt konsentrasjonen av behandlingsmiddel i den vandige oppløsning av behandlingsmiddelet ikke er kritisk og mer fortynnede oppløsninger kan anvendes, blir lønnsomheten av prosessen fremmet ved bruk av relativt konsentrerte oppløs-ninger for at mengden av vann som senere skal fjernes, ikke skal bli for stor. Generelt ligger konsentrasjonen av behandlingsmiddel i den vandige oppløsning i området 30-95 vektprosent, typisk ca. 80 vektprosent regnet på en vandig oppløsning som er mettet med behandlingsmiddelet ved 25°C. Ofte vil der finnes noe vann i brukt olje, og i disse tilfeller kan konsentrasjonen av behandlingsmiddelet justeres i henhold til dette.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bør behandlingsmiddelet fortrinnsvis anvendes i en mengde som i det minste er tilstrekkelig til å reagere med stort sett alle metallbestand-delene i den brukte olje. Skjønt vektforholdet mellom behandlingsmiddel og olje kan variere over vide områder avhengig delvis av beskaffenheten og konsentrasjonen av de metallholdige bestanddeler i oljen og de spesielle behandlingsmidler som skal anvendes, vil det generelt ligge i området 0,002:1-0,05:1, som regel i området 0,005:1-0,015:1, og typisk er det ca. 0,01:1. Skjønt større mengder behandlingsmiddel kan anvendes, vil dette

i de fleste tilfeller være en sløsing med behandlingsmiddel.

Vann kan fjernes fra den blanding som fås ved kombi-nasjon av den vandige oppløsning og olje på en hvilken som helst egnet måte. Destillering er den foretrukne metode for fjerning av vann. Generelt utføres destilleringen ved en temperatur i området 100-140°C og et trykk i området 34,5-172 kPa i et tidsrom som er tilstrekkelig til å bevirke fjerning av en større del av vannet. Lette hydrokarboner som foreligger i oljen som koker under destillasjonsbetingelsene, f.eks. bensin, vil selvsagt separeres fra oljen sammen med vannet.

Faststoffene separeres fra den behandlede olje fortrinnsvis ved filtrering. Generelt er detønskelig å anvende en filterhjelp i separasjonsprosessen. Filterhjelp som er nyttig i utførelsen av oppfinnelsen, omfatter de som velges fra gruppen bestående av diatoméjord, perlitt og cellulose-fiber. Den for tiden foretrukne filterhjelp er diatoméjord.

Varmebløtingstrinnet som beskrevet i US-PS 4.247.

389 utføres ved en temperatur i området 320-420°C i et tidsrom som er tilstrekkelig til å forbedre filtreringshastigheten av

oljen. Varmebløtingstrinnet utføres fortrinnsvis ved en temperatur på 340-370°C. Generelt ligger det tidsrom under hvilket oljen utsettes for varmebløting i området 5 min - 1 time, helst ca. 15-30 min.

I noen tilfeller, særlig ved håndtering av oljer som har usedvanlig store mengder av tunge fraksjoner, er det ønskelig å anvende en destillasjon mellom filtreringstrinnet og hydrogen-behandlingstrinnet. Alle eller bare en del av destillasjons-fraksjonene kan underkastes hydrogenbehandlingen. Ofte vil noen av de lettere fraksjoner være tilstrekkelig klare til at hydrogenbehandling ikke vil være nødvendig. Dessuten kan det i noen tilfeller bli besluttet at den endelige anvendelse av den tunge fraksjon er slik at hydrogenbehandling av den tunge bunnstrøm-fraksjon ikke er nødvendig.

En ytterligere forståelse av den foreliggende oppfinnelse og dens fordeler vil fås fra fig. IA og IB som angir en typisk prosess som anvender trekkene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

På fig. IA blir brukt olje fra en lagringstank 101 ført via en ledning 102 til et varmeapparat 103 og en kontaktor 106. Vandig behandlingsmiddel, f.eks. diammoniumhydrogenfosfat fra en påfyllingstank 105 føres inn via en ledning 104. Om ønskelig kan forløpere for behandlingsmiddelet i form av ammoniakk, fosforsyre og vann innføres i den oppvarmede olje på nedstrømssiden av varmeapparatet 103, hvorved behandlingsmiddelet dannes in situ i ledningen 102 og kontaktoren 106. Oljen fra varmeapparatet 103 føres i blanding med behandlingsmiddelet inn i den første omrørte kontaktor 106 hvor blandingen holdes under omrøring i en tid som er tilstrekkelig til å reagere med i det minste en del av de askedannende bestanddeler i oljen. Fortrinnsvis blir en resirkuleringsstrøm ført gjennom en ledning 152 til en pumpe 153 og deretter gjennom et varmeapparat 154 før den returneres til kontaktoren 106, hvilket skaffer varme og omrøring til innholdet i kontaktoren. Omrøringsorganer kan også anvendes.

Deretter blir blandingen ført via en ledning 107 til en andre kontaktor 109 som holdes på en temperatur i området 110-140°C i et tidsrom som er tilstrekkelig til å bevirke destillasjon av en større del av vannet og i det minste noen av de lette hydrokarboner som foreligger. Således blir mens de holdes i kontaktoren 109, stort sett alt vannet og minst en del av de lette hydrokarbonkomponenter i blandingen fjernet via en ledning 110 og ført til en separator 111 hvor et hydrokarbonlag og et vannlag tillates å dannes. Hydrokarbonfasen kan deretter overføres via en ledning 112 til lagring 113. Vannlaget kan fjernes og avhendes eller anvendes til et hvilket som helst ønskelig formål. Fortrinnsvis blir en resirkuleringsstrøm ført gjennom en ledning 155 til en pumpe 156 og deretter gjennom et varmeapparat 108 før den returneres til kontaktoren 109, hvilket skaffer varme og omrøring til innholdet i reaktoren. Omrøringsorganer kan også anvendes.

Den resulterende blanding omfattende en varm olje-fase som er stort sett fri for vann, føres via en ledning 114 til en tredje kontaktor hvor den underkastes omrøring og en temperatur i området 140-200°C for å fjerne ytterligere vann og lettere komponenter. Fortrinnsvis blir en resirkulerings-strøm ført gjennom en ledning 157 til en pumpe 158 og deretter gjennom et varmeapparat 115 før den returnerer til en kontaktor 116, hvilket skaffer varme og omrøring til innholdet i kontaktoren. Eventuelt resterende vann og lette hydrokarboner fjernes fra kontaktoren 116 via en ledning 159.

Dersom det er ønskelig kan en hvilken som helst eller to eller alle kontaktorene 106, 109, 116 forsynes med mantler oppvarmet med damp eller en annen varmekilde for å bidra til å holde innholdet i kontaktorene på de ønskede temperaturer.

En hvilken som helst eller to eller alle kontaktorene 106, 109, 116 kan utstyres med oirrøringsorganer for å skaffe ytterligere agitasjon. I et praktisk mulig, men for tiden mindre foretrukket arrangement kan et røreorgan i en hvilken som helst eller flere av de tre kontaktorer anvendes istedenfor det resirkulerings-system som anvendes med den tilsvarende ene eller flere av de tre kontaktorer, idet eventuell ytterligere oppvarming skaffes ved varmeapparater i rørledningen foran kontaktorene og/eller oppvarmede mantler rundt kontaktorene. Videre kan om ønskelig en eller to eller alle ledningene 102, 107 og 114 mate inn i resirkuleringsstrømmen for kontaktorene 106 resp. 109 og 116, dvs. inn i ledningene 152 resp. 155 og 157, istedenfor direkte inn i den respektive kontaktor som vist. I en foretrukket teknikk blir matestrømmen i ledning 102 istedenfor å føres direkte inn i kontaktor 106, ført inn i ledning 152 på innløpssiden av pumpen 153. I en enda mer foretrukket teknikk er pumpen 153 en høyt-volums-pumpe som vil bevirke at oljen strømmer i det turbulente område for å fremme varmeoverføring og redusere avsetning av belegg i ledningen 152.

Den oppvarmede olje fra kontaktor 116 føres via ledning 117 gjennom et varmeapparat 163 til en fjerde kontaktor 164 hvor blandingen underkastes omrøring ved en temperatur i området 320-420°C i en periode som er tilstrekkelig til å resultere i et produkt som når det senere filtreres, vil inneholde mindre aske enn det ville ha inneholdt dersom det ikke var blitt oppvarmet på en slik måte. Fortrinnsvis blir en resirkuleringsstrøm ført gjennom en ledning 165 til en pumpe 166 og deretter gjennom et varmeapparat 167 før den returneres til en kontaktor 164, hvorved der skaffes varme og omrøring til innholdet av kontaktoren 164. Eventuelt resterende vann eller lette bestanddeler kan fjernes fra kontaktoren 164 via ledning 168.

Behandlet olje fra kontaktor 164 føres gjennom en ledning 169 gjennom et kjøleapparat 170 hvor oljen avkjøles til en temperatur i området 150-180°C og deretter inn i en femte kontaktor 171 hvor den blandes med filterhjelp som skaffes via en ledning 118, fortrinnsvis som en oppslemming i lette hydrokarboner skaffet fra en påfyllingstank 119. I en for tiden foretrukket utførelsesform, ikke vist, blir oljen fra kontaktor 164 avkjølt i det minste delvis som et resultat av passasje i indirekte varmeveksling med matningsmaterialet som passerer gjennom ledning 102, hvorved varmen i oljen i ledning 169 anvendes til oppvarming av olje-matningsmaterialet i ledning 102.

Etter blanding med filterhjelp blir den resulterende blanding ført via en ledning 172 til et filter 121 som valgfritt kan for-belegges med filterhjelp. Anvendelsen av varmebløtings-trinnet i den foreliggende oppfinnelse kan i mange tilfeller føre til en reduksjon i mengden av filterhjelp som er nødvendig for en egnet filtreringshastighet.

Filterkake fra filter 121 fjernes via en ledning 147 og føres valgfritt til en ovn 148 fra hvilken etter brenning eller kalsinering, i det minste eri del av den resulterende aske som inneholder filterhjelp, kan føres til dumping via en ledning 149 eller resirkuleres via ledninger 120 og 160 til en oppslemming-påfyllingstank 119 for videre bruk i systemet. Ny filterhjelp tilsettes gjennom ledningen 160. Lette hydrokarboner til anvendelse i fremstilling av oppslemmingen kan gjenvinnes fra den integrerte prosess og kan føres til tanken 119 via en ledning 151.

Den filtrerte olje føres til en lagringstank 200 via en ledning 122. (Se fig IB.) Dersom fraksjonering av oljen er ønskelig på dette stadium av prosessen, føres den filtrerte olje til en destillasjonskolonne 202. Kolonnen kan drives slik at den gir et hvilket som helstønskelig antall fraksjoner. På tegningen er der vist bare tre fraksjoner, dvs., en lett fraksjon, en mellomliggende fraksjon og en bunnfraksjon. Bunnfraksjonen inneholder typisk stort sett alle de bestanddeler i den filtrerte olje som har kokepunkter høyere enn 566°C.

Hver av fraksjonene føres fra destillasjonssonen til lagrings-tanker. På tegningen er det vist at den lette fraksjon føres til en tank 204, den mellomliggende fraksjon til en tank 205

og bunnfraksjonen til en tank 206. Ved hjelp av riktig plasserte ventiler kan de forskjellige fraksjoner hver for seg føres til hydrogenbehandlingssonen. Alternativt kan en eller flere av fraksjonene kombineres og deretter underkastes hydrogenbehandling. I et annet alternativ kan alle eller deler av de enkelte fraksjoner gjenvinnes for bruk uten hydrogenbehandling.

Dersom der ikke anvendes noen destillasjon, kan den filtrerte olje føres direkte inn i hydrogenbehandlingsseksjonen fra lagringstanken 200. Den foreliggende oppfinnelse er særlig nyttig i slike operasjoner, da det er oppdaget at de mer høyt-kokende bestanddeler av oljen inneholder en rekke forbindelser som ved hydrogenering fører til E^ S - og/eller ammoniakk-mengder som har en betydelig ugunstig innvirkning på effektiviteten av hydrogeneringen.

Uansett om destillasjon anvendes eller om det er udestillert olje som føres til hydrogenbehandling i den viste utførelsesform, blir oljen som skal hydrogenbehandles kombinert med hydrogen som skaffes via en ledning 208 og den kombinerte strøm føres gjennom et varmeapparat 210. Den resulterende varme olje inneholdende det tilførte hydrogen føres deretter til en kontaktor 212 hvor nedbrytning av sulfonatene som inneholdes i,oljen, utføres.

Skjønt det for tiden foretrekkes at kontaktoren 212 inneholder et lag av bauxitt eller aktivkull som adsorpsjonsmiddel, kan denne enhet anvende andre adsorpsjonsmidler såsom de som velges fra gruppen silikagel, leire, aktivert aluminiumoksyd, kombinasjoner derav og lignende. Adsorpsjonsmiddelet tjener til å bevirke nedbrytning og ødeleggelse av ammonium-saltene av sulfonsyrer og de askefrie vaskemidler i oljen. Adsorpsjonsmiddelet tjener ytterligere til å samle en liten

del av de resulterende produkter og forhindrer derved passasje av slike uønskede nedbrytningsprodukter til hydrogenbehandlingsapparatet. Slike adsorpsjonsmidler kan regenereres på vanlig måte og brukes om igjen.

Adsorpsjonsmiddelet inneholder fortrinnsvis 0,2-20 vektprosent av minst ett metall valgt fra gruppe VIB- og gruppe Vlll-metaller, denne vektprosent er regnet på den samlede vekt av modifisert adsorpsjonsmiddel. Dette modifiserte adsorpsjonsmiddel kan være fremstilt ved impregnering av adsorpsjonsmiddelet med en vandig oppløsning av en vannoppløselig forbindelse av et gruppe VIB- eller gruppe Vlll-metall fulgt av fordampning av vannet. Vannoppløselige forbindelser som for tiden foretrekkes for dette formål, er jernforbindelser, såsom jern(III)ammonium-oksalat, jern(III)ammoniumcitrat, jern(III)sulfat og jern(II)-ammoniumsulfat.

Den resulterende behandlede olje føres deretter fra kontaktoren 212 til den første hydrogenbehandlingsreaktor 214. Dersom det er ønskelig kan ytterligere hydrogen tilsettes til oljen etter at den er blitt behandlet i kontaktoren 212.

I hydrogenbehandlingsapparatet 214 blir oljen underkastes hydrogeneringsbetingelser egnet til hydrogenering av umettede materialer og bevirke nedbrytning av restmengder av svovel, oksygen og nitrogen. En hvilken som helst egnet hydro-generingskatalysator kan anvendes. Eksempler på egnede kataly-satorer til bruk i hydrogenbehandlingsapparatet 214 omfatter metaller valgt fra gruppe VIB- og gruppe Vlll-metaller og kombinasjoner derav på bærere av ildfaste oksyder slik som de som vanligvis anvendes i hydrogenavsvovlingsprosesser. Et typisk eksempel på en egnet katalysator er Filtrol RHPC, til-gjengelig fra Filtrol Corporation.

Etter at den kommer ut av hydrogenbehandlingsapparatet 214 blir oljen ført til en faseseparator 216 hvor hydrogensulfid, ammoniakk og lette hydrokarboner hurtigfordampes og fjernes som toppstrøm. Oljen fra separatoren føres deretter til et varmeapparat 218, fortrinnsvis etter å ha blitt kombinert med mer hydrogen. Den oppvarmede olje inneholdende hydrogen føres deretter til en andre hydrogenbehandlingsreaktor 220. Den katalysator som anvendes i reaktoren 220 kan være den samme eller for-skjellig fra den som anvendes i reaktoren 214.

Oljen som kommer ut av hydrogenbehandlingsapparatet 220 føres til en faseseparator 222 hvor på nytt hydrogensulfid, ammoniakk og lette hydrokarboner hurtigfordampes og fjernes som toppstrøm.

Toppstrømmene fra separatorene 216 og 222 blir fortrinnsvis kombinert og underkastet behandling i et vaskeapparat 224 som kan fjerne HC1, NH^ og r^S fra gassene. Toppstrømmen fra vaskeapparatet kan deretter luftes ut eller underkastes ytterligere behandling for gjenvinning av en hvilken som helst av de ønskede bestanddeler.

Oljen som kommer ut av separatoren 222 føres deretter til en stripper 226 hvor lette hydrokarboner separeres fra dem som ligger i oljens kokeområde. Fortrinnsvis utføres strippingen med damp, skjønt andre gasser kan anvendes.

Toppstrømmen fra stripperen 226 føres til en bunn-fellingstank 228 hvor dannelsen av en hydrokarbonfase og en vann-fase tillates. Hydrokarbonlaget fjernes via en ledning 230 og lagres for videre anvendelse i prosessen etter behov.

Den varme olje fra stripperen kan deretter behandles videre etter ønske. Dersom det opprinnelige oljematningsmateriale inneholdt betydelige mengder tunge fraksjoner og der ikke var noen separasjon av tungfraksjonene fra oljen før hydrogenbehandlingen, ville oljen typisk bli underkastet en destillasjon for oppnåelse av et produkt som var egnet til å danne en ny sammen-setning sammen med vanlige tilsetningsstoffer for å gi den

ønskede vekt og kvalitet av smøreolje.

Anvendelsen av totrinns-hydrogenbehandling med mellomliggende hurtigfordampning resulterer i en integrert prosess som er meget mindre tilbøyelig til å bli ugunstig påvirket av variasjoner i sammensetningen av den brukte olje som utgjør matningsmaterialet. Således kan man ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse drive prosessen med matningsmaterialer med store variasjoner i mengden av høymolekylære nitrogenforbindelser som foreligger, uten at det er nødvendig å foreta store forandringer i driftsbetingelsene av de forskjellige trinn i prosessen. Oppfinnelsen fører dessuten til forbedret hydrogenbehandling og forlenget levetid av hydrogenbehandlingskatalysatoren.

Som en ytterligere illustrasjon av den foreliggende oppfinnelse er det nedenfor angitt typiske og foretrukne områder for driftsbetingelsene for de forskjellige komponenter i en prosess av den type som er vist på fig. 1. Selvsagt vil beting-elsene variere, avhengig av type matningsmateriale, type behandlingsmiddel og de ønskede resultater.

Det skal bemerkes at kommentarene ovenfor er rettet på de viste utførelsesformer av oppfinnelsen. Det tør være åpenbart at der kan gjøres mange variasjoner og modifikasjoner uten at der avvikes fra oppfinnelsens ånd og omfang.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et stort sett askefritt olje-utgangsmateriale fra smøreolje inneholdende askedannende bestanddeler, hvor smøreoljen bringes i berøring med en vandig oppløsning av et behandlingsmiddel som reagerer med de askedannende bestanddeler for dannelse av faststoffer som kan separeres fra oljen, mesteparten av vannet fjernes fra olje/vann-blandingen, faststoffene fjernes fra oljen og i det minste en porsjon av oljen underkastes hydrogenbehandling for å gi oljen en lysere farge, karakterisert ved at hydrogenbehandlingen utføres i to trinn med mellomliggende hurtigfordampning for fjerning av hydrogensulfid og ammoniakk som foreligger i utløpsstrømmen fra det første trinn før denne utløps-strøm føres til det andre trinn.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at oljen som underkastes hydrogenbehandling omfatter bestanddeler som har kokepunkt høyere enn 566°C.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at oljen som underkastes hydrogenbehandling omfatter stort sett alle de bestanddeler av den filtrerte olje som har kokepunkt hø yere enn 56 6°C.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at behandlingsmiddelet velges fra minst en av ammoniumsulfat, ammoniumbisulfat, ammoniumfosfat, diammonium-hydrogenf osf at og ammoniumdihydrogenfosfat.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den filtrerte olje før den underkastes hydrogenbehandling varmes opp til en temperatur i området 200-480°C og den oppvarmede olje bringes i berøring med minst ett adsorpsjonsmiddel valgt fra aktivkull, silikagel, leire, bauxitt og aluminiumoksyd.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at oljen som underkastes hydrogenbehandling består stort sett av bestanddeler med kokepunkt lavere enn 566°C.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at oljen som underkastes hydrogenbehandling omfatter bestanddeler som har kokepunkt høyere enn 566°C.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at oljen som underkastes hydrogenbehandling omfatter stort sett alle de bestanddeler av den filtrerte olje som har kokepunkt høyere enn 566°C.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at oljen som underkastes hydrogenbehandling omfatter stort sett alle de hydrokarboner i smøreoljeområdet som foreligger i den filtrerte olje som koker ved temperaturer lavere enn 566°C.

10. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at behandlingsmiddelet omfatter diammoniumhydrogenfosfat.