NO822479L - Hydraulisk jekk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører hydrauliske jekker, mer særskilt et styresystem for hydrauliske jekker.

Hydrauliske jekker benyttes for løfting av flere typer last, herunder kjøretøy, bygningskonstruksjoner og lignende. En hydraulisk jekk av denne type er vist i US-PS 4 174 095. Det er ikke uvanlig å holde lasten løftet over lengre tidsrom ved hjelp av jekken. Det er derfor ønskelig å kunne ha en anordning som gir sikker låsing av jekken i løftet tilstand i tilfelle av svikt i trykkledningen. Videre gjelder at når hydrauliske jekker holdes i belastet, løftet tilstand vil det hydrauliske fluidum ha en tendens til å ekspandere ved temperaturøkinger i det hydrauliske fluidum. Det må derfor sørges for en anordning som hindrer skade på en belastet hydraulisk jekk når det hydrauliske fluidum utøver det ekstra trykk som følge av termisk ekspandering.

Det er således en hovedhensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et styresystem for en hydraulisk jekk, hvilket system bevirker låsing og holding av den hydrauliske jekk i en løftet lastbær-ende stilling selv når det forekommer en svikt i trykkledningen til jekken.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en hydraulisk jegg med en avlastningsventil-anordning som tillater unnslipping av hydraulisk fluidum inn i en returledning når det hydrauliske fluidum utøver et bestemt trykk som følge av termisk ekspandering.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en hydraulisk

jekk som angitt i krav 1, idet de vesentlige trekk ved oppfinnelsen er angitt i krav l's karakteristikk. Ytterligere for-delaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen og dens fordeler vil bli nærmere belyst under den etterfølgende beskrivelse av et utførelseseksempel av den nye hydrauliske jekk, som vist på tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et oppriss av den nye jekk,

fig. 2 viser et snitt gjennom jekken i fig. 1,

fig. 3 viser et tverrsnitt etter linjen 3-3 i fig. 1,

fig. 4 viser et tverrsnitt etter linjen 4-4 i fig. 3,

fig. 5 viser et skjematisk bilde av det hydrauliske jekksystem,

og

fig. 6 viser et forstørret utsnitt av en sleideventil-aktuator

som benyttes i jekken.

I fig. 1 er det vist en hydraulisk jekk 10. Den nydrauliske jekk har en i hovedsaken rektangulær basis eller fot 11 hvorfra det rager opp en sylindrisk del 12 som er sveiset fast til foten. Videre innbefatter den hydrauliske jekk en bevegbar sylindrisk del 13 hvis diameter er større enn diameteren til den nevnte faste sylindriske del 12. Denne bevegbare sylindriske del er gjenget utvendig over hele sin lengde. Gjengene er betegnet med 13a. Den bevegbare sylindriske del 13 kan beveges vertikalt i forhold til den faste sylindriske del 12 i samsvar med et fluidumtrykk.

Den faste sylindriske del har et ringelement 14 som med innvendige gjenger 15 er skrudd på et tilsvarende utvendig gjengeparti 16 på den øvre enden av den faste sylindriske del 12. Ringelementet 14 rager som vist i fig. 2 radielt ut fra den øvre enden av den faste sylindriske del 12 og er forsynt med en 0-ring 17 som er lagt inn i et ringspor og tetter mot innerveggen i den bevegbare sylindriske del 13.

Den bevegbare sylindriske del 13 er utformet med et sirkulært,

i hovedsaken plant øvre endeelement 18 som er fast forbundet med den sylindriske del 13. Ved sin nedre ende har den bevegbare sylindriske del 13 et ringelement 19 som er skrudd inn på plass. Ringelementet 19 har en sentral åpning 19a hvori-gjennom den faste sylindriske del 12 går. En 0-ring 20 er plassert i et ringspor i elementet 19 og tetter mot ytterflaten på den faste sylindriske del 12. På denne måten har de to sylindriske deler 12 og 13 tetningssamvirke med hverandre.

Av fig. 1 og 2 vil det gå frem at de to sylindriske deler 12 og 13 samvirker med hverandre for begrensning av et kammer 21 og et kammer 22. Kammeret 21 virker som løftekammer, mens kammeret 2 2 virker som senkekammer. Løftekammeret 21 begrenses av den faste sylinder 12 og av den del av den bevegelige sylinder 13 som til en hver tid befinner seg over ringelementet 14. Senkekammeret 22 er et ringkammer som begrenses av den faste sylinder og av den bevegbare sylinder, over ringelementet 14. Når et trykkfluidum føres inn i kammeret 21 vil kammeret ekspandere og tilsvarende vil kammeret 22 bli mindre. Når kammeret 21 trykksettes vil den bevegbare sylindriske del 13 løftes. Under dette vil fluidum gå ut av kammeret 22. Når kammeret 2 2 trykksettes vil kammeret 2 2 ekspandere og den bevegbare sylindriske del 13 vil senkes. Hydraulisk fluidum i kammeret 21 går ut,

i samsvar med senkebevegelsen.

Av fig. 3 vil det går frem at basisen eller foten 11 er forsynt med en passasje 23 og en passasje 24. Passasjen 23 munner utad i en utvidet åpning 25, mens passasjen 24 munner utad i en utvidet åpning 26. I disse utvidede åpninger er det innsatt kuplinger for tilknytning av ledninger. Foten 11 er også forsynt med en styreventilmekanisme 27 som står i forbindelse med passasjene 23 og 24. Styreventilmekanismen 27 har også forbindelse med en passasje 28 og en passasje 29. Passasjen 28 står i forbindelse med løftekammeret 21 gjennom en innsnevret åpning 30. Passasjen 29 er gjennom en innsnevret åpning 31 forbundet med et vertikalt rør 32. Dette rør strekker seg påå gjennom den faste sylindriske del 12 og munner ved 33 ut i senkekammeret 22. De nevnte innsnevrede åpninger 30 og 31 har venturi-utforming og tjener til struping av fluidumstrømmen til og fra de respektive kammere 21 og 22.

Foten 11 er som vist i fig. 3 utformet med en tverrgående boring 34 som stpr i forbindelse med passasjene 23, 24, 28 og 29. Den sentrale del av den tverrgående boring 3 4 danner et kammer 35 for styreventilmekanismen 27. Et tilbakeslagsventilhus 36 er plassert i den ene enden av kammeret 35. Dette huset 36 har et konisk ventilsete 37. Videre har huset 36 en åpning 38 som står i forbindelse med passasjen 28. Den indre enden av huset 36 ligger an mot en skulder 39 i kammeret 35. Denne skulderen begrenser ventilhusets innoverrettede bevegelse. Ventilhusets3 6 ytre ende ligger an mot en ventilstopper 40. Ventilstopperen er plassert i endedelen av den tverrgående boring 34 og holdes der ved hjelp av en plugg 41. Pluggen 41 har en 0-ring 42 for fluidumtetning.

En kuleventil 43 er plassert inne i ventilhuset 36 og presses mot ventilsetet 37 under påvirkning av en skruefjær 44 som er plassert i en aksial utsparing 40a i ventilstopperen 40. Fjæren 44 holder ventilkulen 43 mot ventilsetet slik at ventilen normalt er lukket. Ventilhuset 36 har videre som vist et ringspor med en O-ring 45 og en støttering 46. 0-ringen tetter mellom ventilhuset og boringen 34 og hindrer at fluidum går rundt og forbi ventilhuset.

Styreventilmekanismen 27 innbefatter også et tilbakeslagventil-hus 47 ved den andre enden av kammeret 35. Også dette ventilhus 47 har et ventilsete 48. Ventilhuset 47 har videre en åpning 49 som står i forbindelse med passasjen 29. Den ene enden av ventilhuset 47 ligger an mot en skulder 50 i boringen 34, mens den andre enden av ventilhuset ligger ano mot en ventilstopper 51. Ventilstopperen 51 holdes på plass med anlegg mot ventilhuset 47 ved hjelp av en plugg 52. Pluggen 52 har en egnet O-ring 53.

En ventilkule 54 er plassert i ventilhuset 47 og presses mot ventilsetet 48 ved hjelp av en skruefjær 55 som er plassert i en aksial utsparing 51a i ventilstopperen 51. Det skal her spesielt gjøres oppmerksom på at ventilhuset 47 ikke har en tetning utvendig, slik at altså hydraulisk fluidum kan sige rundt og forbi ventilhuset under visse betingelser.

Som følge av at ventilkulene 43 og 54 vanligvis holdes stengt under påvirkning av de respektive fjærer, vil trykkfluidum ikke kunne returneres gjennom passasjene 28 og 29. Hver av tilbakeslagsventilene 43 og 54 kan imidlertid bringes til åpning når fluidum under trykk går gjennom passasjene 23 eller 24 og til kammeret 35. Det fluidumtrykk som tilveiebringes av fluidumstrømmen fra trykkilden vil være trilstrekkelig til å overvinne den motstand som de respektive skruefjærer 44 og 55 utøver.

Ventilmekanismen innbefatter en anordning for selektiv skifting av ventilen 43 eller ventilen 54 fra lukket til åpen stilling, for derved å muliggjøre en selektiv retur av trykkfluidum fra enten løftekammeret eller senkekammeret. Anordningen innbefatter en ventilaktuator 80 som er plassert i kammeret 35 og kan bevege seg aksialt der. Ventilaktuatoren 80 har et utvidet midtparti 81 som er utformet i ett med et par mellom-partier 82 som rager ut fra midtpartiet. Mellompartiene 82

har en diameter som er mindre enn diameteren til midtpartiet 81, og hvert mellomparti er utformet i ett med et endeparti 83 som rager ut i fra tilhørende mellomparti. Disse endeparti-ene 83 har som vist redusert tverrsnitt sammenlignet med mellompartiene 82. Aktuatorens midtparti har et tverrsnitt som bare er litt mindre enn tverrsnittet til kammeret 35. Ventilaktuatoren 80 er som vist forsynt med motstående ringflater 84 som danner stempelflater. Når fluidum under trykk tilføres enten gjennom passasjen 23 eller gjennom passasjen 24 vil trykkfluidet åpne den tilhørende tilbakeslagsventil og utøve et trykk mot en av flatene 84, hvorved ventilaktuatoren 80 påvirkes for aksial forskyvning i kammeret 35. Tilføres eksempelvis et trykkfluidum gjennom passasjen 23 så vil fluidet gå inn i kammeret 35 og utøve en trykkpåvirkning på ventilen 36. Ventilkulen vil løftes fra setet og trykkfluidet vil kunne strømme inn i passasjen 28. Trykkfluidet vil også virke på flaten 84 og forskyve ventilaktuatoren 8 0 mot høyre i fig. 3. Derved åpnes tilbakeslagsventilen 54 og det muliggjøres således en fluidumretur gjennom passasjen 29 og inn i passasjen 24. På

lignende måte vil ventilaktuatoren 80 forskyves aksialt i kammeret 35 mot virkningen til skruefjæren 85 når trykkfluidum til-føres gjennom passasjen 24„ Derved åpnes tilbakeslagsventilen 43 og det muliggjøres en retur av fluidum fra passasjen 28 og ut gjennom passasjen 23.

Jekken 10 har også et par avlastningsventiler for å hindre skader på jekken og/eller operatøren når det forekommer feil i systemet. Således har løftekammeret 21 en avlastningsventil 56. Avlastningsventilens ventilhus er betegnet med 56a,og dette ventilhuset er skrudd inn i en gjengeboring 57 i foten

11. Ventilhuset 56a har en åpning 58 som danner et ventilsete og som står i forbindelse med løftekammeret 21. Et ventilelement 59 er plassert inne i ventilhuset 56a og presses til lukking av åpningen 5 8 ved hjelp av en fjær 60. En trang passasje 29a forbinder det indre av ventilhuset 56a med passasjen 29. Ventilelementet 59 vil åpne seg mot kraften til fjæren 60 ved forekomsten av et bestemt trykk, slik at derved trykkfluidum kan unnslippe fra løftekammeret og inn i passasjen 29.

Jekken 10 har også en avlastningsventil 61 for senkekammeret

22. Avlastningsventilen 61 er utformet med et kammer 62 i foten 11, hvilket kammer gjennom en port 63 står i forbindelse med passasjen 29. Kammeret 62 er forsynt med et ventilsete 64 som samvirker med et ventilelement 65. En skruefjær 66 presser ventilelementet 65 til setesamvirke med ventilsetet 64. En settskrue 67 danner mothold for fjæren 66. Settskruen kan stillingsreguleres slik at man derved kan stille inn fjær-kraften etter behov. Ventilelementet 65 vil åpne seg når trykket i senkekammeret 2 2 overskrider en bestemt verdi. Når ventilelementet 65 er løftet fra setet vil hydraulisk fluidum kunne trenge ut og operatøren vil både kunne se og høre lekk-asjen.

Av fig. 1 og 3 vil det gå frem at det på den med utvendige gjenger 13a forsynte bevegbare sylindriske del 13 er skrudd på et ringformet løfteelement 68. Dette ringformede løfteelement har en løftefinger 69 som rager radielt ut. Det ringformede løfteelement er også forsynt med en brakett 70 som er sving-bart montert ved hjelp av en svingeforbindelse 71.

Den hydrauliske jekk 10 har også en med utvendig gjenge utført løfteskrue 72 som er skrudd inn i en gjengeboring i det øvre endeelement 18 på den bevegbare sylindriske del 13. Øverst har skruen 72 et hode 73. Man vil forstå at løfteslaget til jekken på denne måten kan innstilles ved å forstille løfte-elementet 68 i forhold til sylinderen 13 eller ved forstilling av skruen 72 i forhold til sylinderen 13. Lasten kan således etter valg enten bæres av løftefingeren 79 eller av skruen 72.

Passasjen 23 og den tilhørende kupling er ved hjelp av en ledning 74 tilknyttet en styreventil V, hvorfra det går en ledning til en pumpe 75. Pumpen 75 er ved hjelp av en ledning 76 knyttet til et reservoar 77. Reservoaret 77 er gjennom en ledning 78 tilknyttet passasjen 24 via styreventilen V. Pumpen 75 er reversibel, slik at man altså etter valg kan få den ønsk-ede strømningsretning for det hydrauliske fluidum.

I bruk kan den hydrauliske jekk løftes med eller uten last.

Den hastighet hvormed den hydrauliske jekk løfter, styres

av diameteren til åpningen 30 og diameteren til åpningen 31. Eksempelvis vil ved en hydraulisk enhet med en løftekraft på 25 tonn og et trykk på 228,5 kg/cm , åpningsdiameterne være 0,8 mm. Når den hydrauliske jekk løfter, tilføres hydraulisk trykkfluidum til passasjen 23 fra pumpen 75, og det trykk som utøves i styreventilkammeret 25 vil åpne tilbakeslagsventilen 37 og tillate at fluidet går inn i passasjen 28 og inn i løfte-kammeret 21. Fluidet vil påvirke den ene ringflaten 84 og vil skyve ventilaktuatoren mot høyre i fig. 3. Ventilaktuatoren 80 vil da åpne tilbakeslagsventilen 54, slik at det muliggjøres en retur av trykkfluidum fra passasjen 29, inn i passasjen 24 og tilbake til reservoaret 77. Hver av ventilene 43 og 54 har et areal som utgjør omtrent 1/9 av arealet til en av ringflatene 84 på ventilaktuatoren 80. Ventilaktuatoren vil holde seg i den nevnte stilling under hele løftingen. Når løftingen er ferdig og trykket senkes vil fjæren 55 bevirke en lukking av tilbakeslagsventilen 54.

Under senking av jekken tilføres hydraulisk fluidum under trykk gjennom passasjen 24 og inn i kammeret 35. Fluidumtrykket vil åpne tilbakeslagsventilen 5 8 slik at trykkfluidet kan gå inn i passasjen 29 og deretter inn i senkekammeret 22. Under trykk-settingen av senkekammeret går samtidig trykkfluidum ut i fra løftekammeret 21. Fluidumtrykket i passasjen 24 og i kammeret 35 vil bevirke at ventilaktuatoren 80 går til venstre i fig.

3, mot kraften til fjæren 85. Derved åpnes tilbakeslagsventilen 43 og det tillates derved en fluidumretur gjennom passasjen 23 til reservoaret 77. Forholdet mellom løftearealet og senkearealet ligger på ca. 2,5:1. I tilfelle returledningen er blokkert, f.eks. ved at en hurtigkopling ikke er tilknyttet, vil avlastningsventilen 61 for senkekammeret på synlig og hørbar måte gi avlastning når løftetrykket når 40% av innstillingen på senkekammerets avlastningsventil. Åpningen 31 for senkekammeret 22 sikrer et tilfredsstillende trykk ved lav strømning, slik at ventilaktuatoren 80 holdes forskjøvet under senkingen. Åpningen 30 for løftekammeret 21 struper løftetrykket slik at det reduseres til en verdi som er til-strekkelig for å returnere fluidet til revervoaret.

Et abv de problemer man står overfor i forbindelse med hydrauliske jekker er termisk ekspansjon. Når den hydrauliske jekk er i løftet eller helt utkjørt tilstand og trykket i løfte-kammeret øker som følge av termisk ekspandering, vil det økede trykk kunne skade jekken og man vil kunne få en farlig situasjon. Når slik trykkøkning finner sted vil imidlertid avlastningsventilen 56 åpnes og fluidet vil kunne slippe ut gjennom avlastningsventilen og inn i passasjen 29. Selv om tilbakeslagsventilen 54 er stengt kan fluidum stige rundt i ventilhuset 47 og gå tilbake til reservoaret 74. Tilbake slagsventilen 48 tillater således en utligning av trykket i løfte- og senkekammeret i tilfelle av termisk ekspansjon av fluidet. Noe av det fluidum som går inn i passasjen 29 kan slippe ut gjennom avlastningsventilen 61, og da operatøren vil bli oppmerksom på dette, kan denne jekktilstand lett korrigeres. Er imidlertid en operatør ikke tilstede så vil fluidumtrykket kunne avlastes gjennom ventilhuset 47, slik at det oppnås en trykkutligning mellom de to kammere.

Det nye styre- og låsesystem er særlig godt egnet for hydrauliske jekker, men det kan naturligvis også anvendes i andre trykkfluidumsysterner, eksempelvis i dobbeltvirkende hydrauliske arbeidssylindre.

Claims (6)

1. Fluidumtrykkinnretning, karakterisert ved at den innbefatter et hus (12), et bevegbart element (13) som samvirker med huset (12) og kan beveges i forhold til huset i to motsatte retninger i samsvar med fluidumtrykket, idet huset (12) og elementet (13) samvirker med hverandre for dannelse av et par ekspanderbare og kontrakterbare kammere (21, 22), idet et av de nevnte kammere vil ekspandere når det andre kammer kontrakterer og omvendt, en anordning som danner et par passasjer (23, 24) som hver står i forbindelse med et av de nevnte kammere (21, 22), idet hver passasje er tilknyttet en trykkfluidumkilde slik at trykkfluidet selektivt kan tilføres hver passasje (23, 24), hvorhos fluidum som under trykk tilføres en passasje, returneres gjennom den andre passasje, en anordning mellom hver passasje og tilhørende kammer, hvilken anordning danner en innsnevret åpning (30,31) for struping av fluidumstrø mmen derimellom, en styreventilmekanisme (27) som innbefatter et kammer (35) som står i forbindelse med de nevnte passasjer (23, 24), hvilken mekanisme (27) innbefatter et par tilbakeslagsventiler (43, 54) som hver er plassert i strø mningsstyrende stilling i en av de nevnte passasjer (23, 24) og hver kan beveges mellom en åpen og en lukket stilling, hvorhos ettergivende midler (44, 55) vanligvis presser hver tilbakeslagsventil (43, 54) til lukket stilling for derved å hindre en retur av fluidum gjennom tilhørende passasje (23, 24), idet hver tilbakeslagsventil (43, 54) presses til åpen stilling i samsvar med det fluidumtrykk som utøves fra den nevnte fluidumkilde, og en ventilaktuator (80) som er plassert i kammeret (35) og kan forskyves i en retning under påvirkning av trykk fra fluidum som går gjennom en av de nevnte passasjer (23) i fra den nevnte kilde, for derved å bevirke at aktuatoren (80) påvirker tilbakeslagsventilen (54) i den andre passasje (24) og forskyver denne ventil til åpen stilling, og aktuatoren (80) kan forskyves i motsatt retning under påvirkning av trykket i fluidet som går gjennom den nevnte andre passasje (24) fra den nevnte kilde, hvorved aktuatoren (80) tvinges til å påvirke tilbakeslagsventilen (43) i den nevnte ene passasje (23), for bevegelse av denne ventil til åpen stilling.

2. Hydraulisk jekk, karakterisert ved at den innbefatter en basis (11), en avlang, vertikalt anordnet, sylindrisk og fast del (12) som er montert på basisen (11) og har en åpen øvre ende, idet et ringformet element (14) er festet til den nevnte faste del (12) ved delens øvre ende, hvilket ringelement rager radielt ut fra den nevnte del, en avlang, sylindrisk, vertikalt anordnet, bevegbar del (13) med en diameter større enn diameteren til den nevnte faste del (12), og plassert rundt sistnevnte, samt er forsynt med en lukket øvre ende, idet et ringelement (19) er festet til den nedre ende av den nevntebevegbare del (13) for avtetting mot den faste del (12), hvorhos det nevnte ringformede element (14) på den faste del (12) tetter mot den bevegbare del (13), et volumvarierbart løftekammer (21) som begrenses av inner-rommet i den nevnte faste del (12) og av den del av den bevegbare del (13) som befinner seg over det ringformede element (14) på den faste del (12), et volumvarierbart senkekammer (22) som begrenses av den innvendige del av den nevnte bevegbare del (13) som befinner seg under det nevnte ringformede element (14) på den faste del (12), et par passasjer (23, 24) i den nevnte basis (11), idet hver passasje er tilknyttet en trykkfluidumkilde og en av passasjene (23) kan bringes i forbindelse med løftekammeret (21) mens den andre passasje (24) kan bringes i forbindelse med senkekammeret (22), slik at når fluidum styres inn i løftekammeret vil den nevnte bevegbare del (13) forskyves vertikalt oppover, mens fluidum går ut fra senkekammeret (22), og når fluidum rettes inn i senkekammeret vil den bevegbare del (13) forskyves vertikalt nedover, idet dluidum da går ut fra løftekammeret, et par åpninger (30,

31) plassert mellom en respektiv passasje og et av de nevnte kammere, idet hver åpning har et tverrsnittsareal som er ves entlig mindre enn tverrsnittsarealet i tilhørende passasjer, slik at volumstrømmen av trykkfluidum mellom passasjen og tilhørende kammer reduseres, en styreventilmekanisme (27) i den nevnte basis (11), innbefattende et kammer (35) som står i forbindelse med de nevnte passasjer (23, 24), et par tilbakelslagsventiler (43, 54) som bevirker strømnings-styring av en respektiv passasje (23, 24) og hver kan beveges mellom åpen og lukket stilling, idet ettergivende midler vanligvis holder hver av tilbakeslagsventilene i lukket stilling for derved å hindre en retur av trykkfluidum gjennom tilhør-ende passasje, og hver ventil kan åpnes under påvirkning av fluidumtrykket som utøves fra trykkfluidumkilden, og en for-skyvbar ventilaktuator (80) som er anordnet i de^ nevnte passasjer og kan forskyves i samsvar med det fluidumtrykk som ut-øves av fluidum som strømmer gjennom en av de nevnte passasjer (23, 2 4) i fra trykkfluidumkilden, for derved å bevirke at ventilaktuatoren (80) samvirker med og åpner tilbakeslagsventilen i den andre passasjen, slik at det tillates en retur av trykkfluidum fra sistnevnte passasje, og tillater en åpning av den andre ventil i samsvar med trykket i trykkfluidet fra trykkfluidumkilden.

3. Hydraulisk jekk ifølge krav 2, karakterisert ved en avlastningsventilport (58) som forbinder løfte-kammeret (21) med den passasje (24) som forbinder senkekammeret (22) med trykkfluidumkilden, idet et ventilelement (59) er anordnet i styreforhold med porten og kan beveges mellom åpen og lukket stilling, idet ventilelementet ved hjelp av ettergivende midler (60) holdes i normalt lukket stilling og kan beveges til en åpen stilling når det hydrauliske trykk i løfte-kammeret (21) overskrider en bestemt verdi.

4. Hydraulisk jekk ifølge krav 2, karakterisert ved at den forskyvbare ventilaktuator (80) har avlang utførelse og er forsynt med sideveis avstandsplasserte flater som hver reagerer på utøvet fluidumtrykk når fluidum strømmer gjennom en av de nevnte passasjer (23, 24), hvorved ventilaktuatoren (80) kan forskyves i den ene eller andre retning i samsvar med det herskende fluidumtrykk.

5. Hydraulisk jekk ifølge krav 4, karakterisert ved at hver av de nevnte flater på ventilaktuatoren (80) har et areal som er vesentlig større enn arealet til hver av de nevnte tilbakeslagsventiler (43, 54).

6. Hydraulisk jekk ifølge krav 2, karakterisert ved en avlastningsventil (61) som står i forbindelse med den passasje (24) som står i forbindelse med senkekammeret (22), idet løftekammeret (21) har et tverrsnittsareal som er i hovedsaken 2,5 ganger større enn tverrsnittsarealet til senkekammeret (22), slik at når løftekammeret (21) er ekspandert, og passasjen fra senkekammeret er blokkert, vil hydraulisk fluidum kunne unnslippe gjennom avlastningsventilen når løftekammertrykket når omtrent 40% av innstillingen til senkekammerets avlastningsventil.