NO814416L - Fremgangsmaate og anordning for bearbeiding av avsmalnende toemmerstokker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte av den art

som er angitt i innledningen av vedføyde patentkrav 1, samt av anordning for utførelse av en sådan fremgangsmåte. Med et planredusering- og saganlegg menes herunder såvel en reduksjonssagmaskin, hvor reduksjons- og sagefuksjonen er forenet i en maskin, som en separat planreduseringsmaskin og en separat (av-grenset) sagmaskin anordnet langs samme senterlinje som redu-seringsmaskinen. Håndtering av bord i et sagverk er en meget arbeidsintensiv prosess. Bord som ikke er fullgode, f.eks. uformelige bord med spisse ender eller bord med såkalte "midjer"

(ikke tilfredstillende midtområder på flatsiden av et bord, det såkalte bleket) volder herunder særlige problem, blandt annet arbeidstans. Stans i transportanleggene i et sagverk antas å

gi årsak til tap på omkring 5 - 10% av arbeidstiden, og mange sådanne stans beror på at først og fremst bord med spisse ender eller med midjer havner skjevt på transportører og i mateinn-retninger. Det er derfor meget viktig at sådanne bordemner med feil snarest mulig fjernes fra produksjonsprosessen og kasseres, hvilket vil si hugges opp til flis. Men da flis er meget mindre verdt enn bearbeidet trevirke, er det samtidig viktig at bare det trevirke opphugges som er absolutt nødvendig.

Det er likevel hovedsakelig to årsaker til at forholdsvis store mengder bordemner likevel må kasseres.

a) Råmaterialet, hvilket vil si tømmerstokker, sorteres etter stokkenes diameter i såkalte centimeterklasser, hvilket vil si

at alle stokker med diameter innefor visse grenser angitt i hele centimeterverdier inngår i en centimeterklasse. Postings-programmet (innstilling av sagbladenes stilling sideveis) er tilpasset til dem øvre grense i vedkommende klasse, således at det ved bearbeiding av stokker med diameter ved den nedre grense for klassen nødvendigvis fremstilles en stor andel uformelige trevirkestykker. b) Krokete stokker, kraftige kvister og ovalitet medfører at øket andel av trevirkestykkene må kasseres.

Ved innføring av reduksjonssagemetoden, som vil bli nærmere forklart i det følgende, er det oppnådd betraktelig forbedring i sagverksteknikken ved at stokkene planfreses i redusereren, således at deres ytterleder, som ellers ville danne såkalt bakved, umiddelbart reduseres til flis. På tross av dette forblir imidlertid en del problemer uløste, da ca. 50 - 70% av de ytterbord som fremstilles i sagen etter planfresningen i redusereren på grunn av sin uformelighet må kasseres innen de når kantverket, eller senest i dette. En utsortering etter planfresningen i redusereren krever imidlertid ekstra arbeidskraft.

I tysk patentansøkning P 29 47 993.4 samt i tilsvarende svenske patentansøkni,ng 80.08297 er det allerede foreslått ved bearbeiding av tømmerstokker i en reduksjonssagmaskin å ta hensyn til stokkenes koniske form som smalner av fra rot- til toppenden, ved at stokkenes bredde under innføringen avføles kontinuerlig av to avfølingsstifter som samarbeider med en hydraulisk eller pneumatisk anordning på sådan måte at når sideavvirkningen ved hjelp av de sponfraskillende verktøy blir så stor under be-arbeidingsprossesen at et ekstra sidebord kan oppnås på hver side av stokken, økes avstanden mellom de sponfraskillende verk-tøy eller passasjen gjennom bearbeidingsanordningen tilsvarende det dobbelte av bordtykkelsen og det dobbelte av snittfugens tykkelse. Derved oppnås at trevirkematerial som ellers ville ha blitt forvandlet til midreverdig flis, istedet blir til et ekstra sidebord på hver side av den stokk som reduseres. Alle sådanne ekstra sidebord kan imidlertid ikke utnyttes, da noen av dem må kasseres og denne prosses faktisk er mer komplisert og omkostningskrevende enn om vedkommende trevirkevolum fra begynnelse av hadde blitt opphugget av de sponfraskillende verk-tøy (reduksjonsskivene). For at et bord skal godtas er det nemlig ikke tilstrekkelig at det har den foreskrivende minste tykkelse, men bordet må også oppvise en foreskrevet minste lengde og bredde. Ved hjelp av den nevnte fremgangsmåte oppnås således tre slags produkter av tømmerstokkenes sidepartier, nemlig flis, godtagbare ekstra sidebord samt undermålige ekstra sidebord (f.eks. bare 10 cm lange og/eller 2 cm brede i bleket) som må sorteres ut, fjernes fra produksjonslinjen og separat hugges opp til flis i en annen anordning enn redusereren. Dessuten kan det hende at en stokk, f.eks. på grunn av sin uregel-messige form, kan gi et lengre ekstra sidebord på den ene side enn på den annen, hvilket imidlertid ikke er tatt i betraktning ved denne fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å angi en fremgangsmåte samt frembringe en anordning som gjør at bare to slags produkter kan oppnås fra stokkenes sidepartier, nemlig flis og godtagbare ekstra sidebord, samtidig som det på hver side av stokkene oppnås et ekstra sidebord av størst mulig lengde, uav-hengig av hva som er mulig på stokkens motsatte side. Derved blir det unødvendig å sortere de oppnådde ekstra sidebord og hugge opp de undermålige ekstra sidebord til flis ved en spesiell arbeidsoperasjon. Dessuten oppnås maksimalt utbytte da det ekstra bord som tas ut på hver side av stokken har maksi-mal mulig lengde.

Dette formål oppnås i samsvar med de vedføyde patentkrav. I henhold til oppfinnelsen fastlegges først en stokks ytterkontur, sett i planprojeksjon samt dens stilling i forhold til en referanselinje. Flere anordninger, for sådan profilopptagning av en trevirkeenhet er kjent og beskrevet i patentlitteraturen.

En enkel måleanordning for dette formål vil bli omtalt senere i foreliggende beskrivelse. Reduksjonsskivene innstilles derpå

så tett inntil hverandre at de allerede fra første innhugg ved stokkens smalende på hver sin side begynner å planfrese en sideflate som ut etter hele sin lengde er fult godtagbar plan sideflate av et bord, hvilket vil si at den er fri for midjer og ikke på noe sted ligger under fastlagt minimal bredde av bleket.

Etter hvert som stokkens diameter gradvis øker fra den smalere toppende til bredere rotende, kan det imidlertid hende at så meget material ligger an til å bli frest bort henimot stokkens rotende, at dette material ville være tilstrekkelig til et ektra ytterbord, som imidlertid vil være kortere enn stokkens hele lengde. Det finns en standarisert minstelengde for bruk-bare bord, f.eks. 1,8 m, mens stokkene selv har betraktelig større lengde, f.eks. 4 m. Hvis det ekstra ytterbord ville bli kortere enn minstelengden, er det angitt at den skal freses bort, hvilket vil si hugges til flis av reduksjonsskivene.

Hvis den imidlertid skulle tilsvare minstelengden eller mer, så vil i henhold til foreliggende oppfinnelse reduksjonsskiven på vedkommende side bli flyttet utover en forut bestemt avstand (den valgte tykkelse av det ekstra sidebord pluss sagfugens bredde), og stokken for en sideflate med en avtrapping eller avsats. Det ytterste sagblad fraskiller så på vamlig måte det kortere ekstra bord fra resten av stokkens langs etter avsatsen. Denne prosess kan eventuelt gjentas.

Alle de nødvendige beregninger for den ovenfor angitte arbeids-prosess utføres på vanlig måte i en elektronisk databehandlings-og styreenhet på grunnlag av tilførte data, med det resultat at det enten ikke frembringes noe styresignal for omstilling av den ene eller annen reduksjonskive, eller at et sådant styresignal frembringes når en strekning tilsvarende minstelengden gjenstår å planredusere på vedkommende side av stokken. Derved er alle de ytre partier av stokken som tilslutt likevel må

hugges opp, blitt forvandlet til flis direkte ved planredusering-en, mens alle de ytre stokkdeler som kan avgi et godtagbart ytterbord med minst den fastlagte minste lengde, bredde og tykkelse, er blitt tatt vare på. Den avstand som reduksjonsskiven forskyves utover kan også bestemmes under beregningsfasen i databehandlings- og styreenhenten, hvor en optimalisering av lengde-, bredde- og tykkelsedimensjonen for et eventuelt ekstra ytterbord er utledet ved hjelp av et forut innført program for dette formål.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart under henvisning til de vedføyde skjematiske tegninger, hvorpå:

Fig. 1 viser en planskisse av en del av en vanlig reduksjonssagmaskin hvor en tømmerstokk bearbeides. Fig. 2a og 2b viser to typiske ytterbord med feil som kan fore-komme på disse. Fig. 3 viser ved hjelp av et stokk-tversnitt og en skjematisk angitt reduksjonssagmaskin de geometriske størrelse som er av betydning for foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser et flytskjema for fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen . Fig. 5 viser en planskisse i mindre skala av en maskin i henhold til fig. 1 men utstyrt med en anordning i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser funksjonsskjema for elektronikkenheten i den viste anordning i fig. 5.

I fig. 1 er det vist en reduksjonssagmaskin i henhold til svensk patentskrift nr. 338.497, og som omfatter en reduksjonsdel 50

og en sagdel 40 med felles senterlinje CL. En stokk med en senterlinje CS skal planreduseres på begge sider og derpå sages opp i flere deler. Stokken 10 føres frem på en transportør 13

i retning av pilen A mellom to flisopphugnings- eller reduksjonsskiver 11, 12, som er anordnet for å frese bort og hugge opp til flis de ytterte stokkpartier 10', 10'', som ellers, hvilket vil si ved bearbeiding bare i sagdelen, vil danne bakved som måtte skilles ut og hugges opp.

Reduksjonsskivene 11, 12 sitter på hver sin drivaksel lia, 12a som drives av en ikke vist elektromotor. Reduksjonsskivene 11, 12 er på kjent måte innstillbare i lengderetningen av driv-akslene lia, 12a (dobbeltpilene B), f.eks. for å fjernes fra hverandre når en ny stokk skal tas imot, hvoretter de umiddelbart tilbakeføres til et forut bestemt indre avstand I, som holdes uforanderlig under hele reduseringsprosessen. Mellom reduksjonsskivene 11, 12 og saganlegget 14 er det anordnet plane styreorganer 23, 24 som også kan føres bort fra og mot hverandre.

Etter å ha forlatt reduksjonsskivene 11, 12 og passert forbi styrorganene 23, 24, trenger stokken 10a som er blitt redusert til bredden I, med sin innmatningsende 10i inn i den påfølgende sagdel 40, som i det viste eksempel er et båndsaganlegg med fire konvensjonelle båndsagmaskiner, hvorav det i fig. 5 er vist sagbånd, 14, 15, 18, 19 som løper over ruller 14a, 15a,

18a, 19a anordnet på hver sin aksel 14b, 15b, 18b, 19b, mens i det i fig. 1 bare er angitt de indre avsnitt 14', 15', 18^

19' av disse båndsager.

I saganlegget 40 sages stokken 10a opp til et såkalt sentrumsutbytte 22, to indre bord 20, 21 og to ytre bord 16, 17, som er innbyrdes adskilt av sagspor (sagfuger) 20a, 21a, 22a, 22b.

Ytterbordene har herunder fått et utseende i samsvar med fig. 2a eller 2b, hvor det med stiplede konturlinjerer vist deler som i henhold til foreliggende oppfinnelse vil bli frest bort, mens de i et konvensjonelt reduksjonssaganlegg ville bli igjen.

Ved stokkens og bordets bredere rotende 10r er som regel et ytterbord fullgodt, men inntil toppenden 10i oppviser bordet ofte områder b hvor foreskrevet minste blekebredde h underskrides,

— mm

eller området c med såkalt midje. På en måte som senere vil bli nærmere beskrevet,freses i henhold til foreliggende oppfinnelse bort de undermålige deler, og etter en avtrapping eller avsats 52 hvor bredden.1 øker sprangvis, oppnås området a_ hvorav det kan fremstilles et ekstra ytterbord, hvis det bare av stokkens hele lengde.1 gjenstår et fullgodt stykke av forut bestemt minste lengde ™min • Foreliggende oppfinnelse løser således den oppgave at bare fullgode ytterbord skal fremstilles, mens sådanne deler b, c_ av stokken som ville gi feilaktige ytterbord, hugges opp til flis innen de forlater reduksjonssaganlegget, hvilket vil si på samme måte som det hittil i de konvensjonelle reduserere

har funnet sted med bakveden, hvilket vil si stokkdelene 10

og 10''.

I fig. 3 er det vist et tverrsnitt gjennom stokken 10 langs plantet III - III i fig. 1. Dette tverrsnitt er for oversiktens skyld dreiet 90° således at det ligger i tegningsplanet',

og alle blivende snittlinjer er inntegnet i tverrsnittet. Reduksjonssagmaskinen er vist i en noe modifisert uførelse, hvor sagdelen 40 ligger tett inntil, henholdsvis inne i reduksjonsdelen 50, hvorved anleggets byggelengde forkortes og spesielle styreorganer 23, 24 (fig. 1) mellom disse to deler kan utgå.

Avstanden fra sentrumslinjen CL for bearbeidingsmaskinene 40, 50 til stokkens to ytterkanter er avstandene x-^ og målt opp i ovenfor angitte anordning for opptak av stokkens profil. Stokkens senterlinje CS faller vanligvis ikke nøyaktig sammen med bearbeidingsmaskinenes senterlinje CL. Blekets bredde er h^, henholdsvis , mens s^og er avstandene fra senterlinjen CL til innerkant ytterste sagblader 14', 15'. Avstandene sn, s^bestemmes av det såkalte posisjonsprogrammet. Verdiene t^og t 9 er tykkelsen av ytterbordene 16, 17 sammen med de innerforliggende sagfuger 20a, 21a. Ved y^ og y ? angis tykkelsen av den bakved 10', 10''(fig. 1) som freses bort av reduksjonsskivene 11, 12. Av fig. 3 vil det fremgå at følgende ligninger gjelder mellom de nevnte størrelser:

Av fig. 4 vil det fremgå at i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte måles først verdiene x1og x2, som finner sted i en eller annen kjent anordning for dette formål. Måleresultatende føres inn i en elektronikkenhet som likeledes er av i og for seg kjent type. Dene elektronikkenhet er programmeret til å gjennomføre de beregninger som er angitt i fig. 4, og for dette formål er det i enheten innført verdier h mi. ni , og h mi. n2„ for minste tillate blekebredde (vanligvis gjelder herunder h . , =

^ ^J mini h mi. n2 „). Når den ene eller annen reduksjJonsskive skal trinnforskyves utover, innebærer dette at den forflyttes bort fra senterlingen CL til en stilling ll'eller 12' (fig. 3).

Når en av måleverdiene x^, x^ overskrider en viss-verdi blir stokkens planreduserte ytterflate, som samtidig utgjør ytter-bordets yJ tre sideflate, smalere enn minstemålet h mi. ni, for blekebredden (f.eks. 75 mm). Reduksjonsskiven 12 forblir i sin indre stilling og alt trevirke som 'eventuelt kunne danne et feilaktig ytterbord, vil bli redusert bort. Når reduksjonsskivens avstand fra senterlinjen CL kommer under den nevnte klitiske verdi (måleverdiene x^, x^øker med stokken frem£øring etter hvert som stokkens diameter (x^+ x^) tiltar mot stokkens rotende) og samtidig den resterende, ureduserte stokklengde rn i henhold til fig. 2a i det minste tilsvarer det fastlagte mistemål m mm . (fig^. 2b) som er innført i elektronikkenheten, trinnforskyves reduksjonsskiven 12 utover, hensiktsmessig etter en hvis forprogrammert forsinkelse, og det oppnås da emne til et ekstra ytterbord. Det samme forhold gjelder også verdiene

t„, s„, h . „ og reduksjonsskiven 12. Den resterende stokk-

2 2 min2 ^ J

lengde utledes i elektronikkenheten ved en subtraksjon

hvor JL, 1' og m angir de størrelser som vil fremgå av fig. 2b og hvorav 1 er lest inn i elektronikkenheten 100 før arbeids-prosessen, og 1'er beregnet ved hjelp av signaler som er til-ført over ledningene d^, d^ (fig. 3) og gjelder henholdsvis toppendens passasje forbi den optiske sperre 38, 29 og bevegelse-hastigheten for transportøren 13.

Hvis det foreligger en midje c (fig. 2b) i kortere avstand

fra rotenden 10r enn det som tilsvarer minstemålet m . , for- mm

blir reduksjonsskiven hele tiden i sin innerste stilling. Følgende tre tilfeller kan inntreffe:

A) Ved en hvis lengdeavstand 1<_>1fra toppenden 10i oppviser

den reduserte stokk 10a tilstrekkelig blekebredde h og denne opprettholdes i det minste langs hele minstelengden m ..

mm

B) Blekebredden er tilstrekkelig stor ved toppenden 10i, men ikke i midtområdet nærmere rotenden, hvor minsteverdien h mm. ln underskrides.

C) Blekebredder er tilstrekkelig stor langs hele lengden 1,

men en midje c forekommer nærmere rotenden 10r enn tilsvarende minstelengden m ..

min

I alle tre tilfeller forblir reduksjonsskivene 11, 12 i sin indre stilling når stokken 10 føres inn i reduksjonsanlegget.

I tilfellen B) og C) forblir de i denne stilling i hele plan-reduksjonsprosessen, mens de i tilfellet A) i et gitt øyeblikk flyttes utover. Det bør bemerkes at stokkens profil fastlegges for seg på hver side av referanselinjen CL . Hvis denne profil er usymmetrisk, og dette er særlig tilfelle ved krumme stokker, vil kanskje en forskyvning av reduksjonsskiven utover bare finne sted på den ene side, eller eventuelt ved forskjellige tidspunkter på de to sider.

I fig. 5 er det skjematisk vist en utførelsesform av anordningen for å gjennomføre oppfinnelsens fremgangsmåte-. Denne anordning omfatter en tranportør 13 hvorpå en stokk 10 føres frem og fastholdes av holderuller 29, 30. Herunder avføles stokken 10 av to følerorganer som er anbragt foran anordningens reduksjonsskiver 11, 12. Disse følerorganer danner den tidligere omtalte innretning for profilmåling og utgjøres hver av et par slepesko 27, 28, henholdsvis 27', 28'. Disse følere har til oppgave å fastlegge ytterkonturene av stokken 10 i lengderetningen samt konturenes stilling i forhold til referanselinjen, som i det viste utførelseseksempel utgjøres av anlegget senterlinje CL (måleverdiene x1, x,,) . Prinsippielt er det tilstrekkelig med et av de to viste følerorganer og en annen kjent mekanisk '• eller optisk følerinnretning kan naturligvis også anvendes.

Utgangsignalene fra følerne føres overfor ledninger d 2 og d,(henholdsvis å^' og d^', inn i en elektronisk databehandlings-

og styreenhet som er av vanlig type (datamaskin) og hvis arbeidsfunksjon vil bli nærmere beskrevet senere.

Mellom stillingsfølerne 27, 28 og reduksjonsskivene 11, 12 er det anordnet en optisk sperre som omfatter et lysfølsomt ele-ment 38 samt en lyskilde 39, og som over ledningen d^ tilfører elektronikkenheten 100 et signal som angir passasjen av hver stokks innmatningsende 10i. Ved kjent fremføringshastighet kan stokkens stilling i lengderetningen tidsmessig beregnes på dette grunnlag.

Over ledningen d^føres videre fra en giver 13a en signalrekke tilsvarende transportørens bevegelse inn i elektronikkenheten 100. På grunnlag av de data som er ført inn over ledningene c^_^ kan på kjent måte profilen av stokken 10 "gjenskapes" i elektronikkenheten 100. Fortrinnsvis avføles stokken 10 på en avstand foran reduksjonsskivene 11, 12 som tilsvarer en valgt andel (halvparten, en tredjedel eller lignende) av stokklengden, hvilket imidlertid av plasshensyn ikke er vist i fig. 5. Dette kan naturligvis også kombineres med den avføling like foran reduksjonsskivene som er vist på tegningen. Når det gjelder en stokklengde 1 på f.eks. 4 mm bør således slepeskoene 27, 28 ligge minst to meter foran reduksjonsskivene 11; 12 for at en eventuell midje c. (fig. 2b) med sikkerhet skal kunne detekteres. Reduksjonsskivene er med sine aksler lia, 12a opplagret i lagre som ikke er vist og som på ikke angitt måte drives i rotasjons-bevegelse. Ved hjelp av hvert sitt innstillingsorgan, slik som f.eks. en dobbeltvirkende sylinder/stempel- enhet 31, 32 , kan reduksjonsskivene fjernes fra eller nærmes til hverandre.

Styreorganene mellom reduksjonsskivenene 11, 12 og sagbladene

14, 15, hvilket vil si styreplatene 23, 24 i det viste ut-førelseseksempel, må naturligvis også kunne forskyves på samme måte som reduksjonsskivene. Dette kan enten finne sted slik at de automatisk deltar i reduksjonsskivenes forskyvnings-

bevegelser ved at de påvirkes av reduksjonsskivenes innstilling-organer 31, 32, eller fortrinnsvis ved at de manøvreres av egne innstillingsorganer 23A, 24A som over separate ledninger ff og gg styres fra elektronikkenheten 100. Organene 2 3A og 24A kan med fordel også være dobbeltvirkende sylinder/stempel-enheter. Elektronikkenheten 100 programmeres da slik at styre-flåtene 23, 24 på samme måte som ellers utfører en forskyvning-bevegelse i samme retning og i samme grad som reduksjonsskivene, men med en forut bestemt forsinkelse av trinnforskyvningen. Derved oppnås at stokken 10 styres av disse styreorganer også under tidsintervallet før avsatsen z_ (fig. 2) , som ved trinnforskyvning av en reduksjonsskive dannes med skivens motstrøms-kant, når frem til styreplatens motstrømskant, hvilket vil si at forsinkelsen velges slik at den ved gitt fremføringshastig-het hovedsakelig tilsvarer den strekning som representeres av reduksjonsskivenes indre diameter d.

Elektronikkenheten 100 kan videre med fordel programmeres slik at den ved mottagning av signaler som tyder på en krum stokk fra føleranordningen, f.eks. med en senterlinje C ', forskyver begge reduksjonsskiver 11, 12 og styreplatene 23, 24 samtidig i like stor avstand i samme retning, således at de bringes til å følge stokkens krumning. Denne samordnede forskyvning over-lagres eller eventuelt kombineres med den forskyvning av den ene eller annen reduksjonsskive som forårsakes av stokkens tiltagende diameter, nøyaktig på samme måte som ved rette .stokker. Derved oppnås at også krumme stokker kan bearbeides rasjo-nelt i samsvar med foreliggende oppfinnelse. I det angitte eksempel i fig. 5 ville således de to reduksjonsskiver 11, 12 og styreplatene 23, 24 samordnet bli forskyvet mor høyre tilsvarende forskjellen mellom senterlinjene C L og C S'.

Hele avfølingsanordningen, uansett hvor mange steder langs stokkens lengde avfølingen finner sted, kan også ligge på

annet sted enn i tett tilslutning til selve bearbeidingsmaskinen for trevirket, samt være tilsluttet elektronikkenheten 100 ved hjelp av tilstrekkelig lange ledninger istedet for de

forholdsvis korte ledninger d2, d^og lignende som er vist i fig. 5

Etter anleggets reduksjonsdel 50 er det anordnet en sagdel 40. Hver og en av de fire båndsager i sagdelen 40, hvorav det for oversiktens skyld bare er vist sagbladene 14, 15, 18, 19 som omslutter hver sin øvre ombøyningsvalse 14a, 15a, 18a, 19a på hver sin aksel 14b, 15b, 18b og 19b, er montert på en flytt-bar grunnplate 14c, 15c, 18c.og 19c som kan flyttes mot og fra senterlinjen CL. Grunnplatenes bevegelse frenbringes ved hjelp av innstillingsorganer, f.eks. dobbeltvirkende hydrau-liske sylinder/stempel-enheter 34 -37, som ved sin ene ende er fast forankret og ved sin annen ende er forbundet med sin til-ordede grunnplate.

Ved hjelp av organene 34 - 37 kan således sagbladene innstilles hver for seg i forhold til senterlinjen CL, og denne innstilling kalles postning. Hvis så ønskes kan dette "postningsprogram" automatisk innføres i elektronikkenheten 100 over ledninger d^.

Innstillingsorganet 31, 32 for reduksjonsskivene 11, 12 er over ledninger f_, g_ tilsluttet elektronikkenheten 100 for å motta styresignaler som frembringes i denne enhet.

Fig. 5 viser forholdene kort etter det øyeblikk hvor reduksjonsskivene 11, 12 er flyttet utover, således at ekstra ytterbord, 16', 17' kan frembringes, slik det er antydet med stiplede linjer 20a', 21a' som angir de sagspor som vil bli dannet av sagbladene 14, 15.

Det bør bemerkes at disse sagblad 14, 15 på forhånd har strøket forbli, nemlig langs de ytre bladreduserte flater av bordene 20, 21 samt derved pusset av disse således at bordene 20, 21 ikke oppviser ytre sideflater som delvis, innen reduksjonsskivene 11, 12 er flyttet ut, har en overflatestruktur som skriver seg fra reduseringsprosessen, mens de over en annen del, nemlig etter at reduksjonsskivene 11, 12 er flyttet ut, har en overflatestruktur som skriver seg fra sagningen.

Tykkelsen av det ekstra ytterbord kan naturligvis velges blandt passende standardiserte bordtykkelser, delvis med hensyn til den dimensjon (fig. 3) som vedkommende halvdel av stokken har, og til dels med hensyn til den gjenstående lengde m av stokken. Det kan således tas ut et tynnere bord enn den bordtykkelse som prioriteres for øyeblikket, hvis det inses at grensen for den såkalte stuage vil bli overskredet med den prioriterte tykkelse.

Ut i fra fig. 3 kan det oppstilles følgende ligninger som gir verdiene på h^, henholdsvis .h • Reduksjonsskivene 11, 12 trinnforskyves utover når vilkårene i ligningene (6a), (6b) og (7) er oppfylt.

hvilket gir: hvilket gir :

Måleverdien m fremgår herunder av fig. 2b og verdien m . er

— ^ ^ mm

denne måleverdis forut bestemte (inprogrammerte) minste verdi.

Den del av elektronikkenheten 100 hvor disse beregnings- og sammenligningsprosesser utføres, vil fremgå av blokkskjemaet i fig. 6. For oversiktens skyld er bare bearbeidingen av signalene fra den viste venstre føler 28 i fig. 5 vist, samt innstillingen av den venstre reduksjonsskive 11. Tilsvarende skjema gjelder naturligvis også for føleren 27 og reduksjonsskiven 12.

Signalet som tilsvarer verdien x^ (fig. 3) føres inn i en pro-sessor 101 hvorfra det avgis et signal som representerer verdien u^,som angir den bordtykkelse som kan tas ut ved gitt minstebredde h . , . Over en bryter 101a føres signalet u, inn

mml2^ __1

i en første sammeligner 102 som også tilføres en verdi u^for foreslått bordtykkelsei henhold til postningsprogrammet (postningsprogrammet er ikke noe datamaskinprogram, men angir sagbladenes innbyrdes stilling i sagdelen 40) fra sammenlignerens 102 avgis til en derivator 103 et signal e som tilsvarer diffe-ransen mellom u^ og u ? = u^- u^) • Signalet e føres inn parallelt i en annen sairmenligner 104 og dens deriverte é, føres inn i en tredje sammenligner 105. Avhenging av det oppnådde sammenligningsresultat føres dette fra de to sammenlignerne 104, 105 enten inn i en OG-port 106 eller til en ELLER-port 107. OG-porten 106 tilføres videre et signal v. Utgangene for portene 106 og 107 er tilsluttet til omstillingsorganet 31

(fig. 5) for reduksjonsskiven.

I den annen sammenligner 104 fastslås således om e^0, og når dette er tilfelle går signalet til OG-porten 106. Den deriverte é av e viser om e tiltar eller avtar, slik som antydet med tegnene + og - ved den første sammenligner 102. Hvis 0, øker e_ og signalet går til OG-porten 106, mens det i motsatt tilfelle går til ELLER-porten 107. Sammenligningen utføres i den tredje sammenligner 105. Når såvel e"^ 0 og é^O, og OG-porten 106 har signal på begge tilsvarnde innganger, liksom og-så på en tredje inngang, forskyves reduksjonsskiven 11 utover. Den nevnte tredje inngang er tilsluttet til en fjerde sammenligner 108, hvori det fastslås om lengden av et eventuelt ekstra ytterbord er lik eller overskrider den fastlagte minstelengde (m z& m . ) . Når dette er tilfelle, går signalet v til den

' mm ' y ^ —

tredje inngang på OG-porten 106.

Verdien m fastlegges i en subtraksjonenhet 110, hvor den tidligere omtalte regneoperasjon (2) utføres. Hvis så ønskes kan elektronikkenheten 100 videre være utstyrt med en forsinkelse-enhet 109 etter OG-porten 106 med tre innganger.

Da det vanligvis ikke behøves noe spesielt signal for å holde reduksjonsskiven 11 i uforandret silling, kan ELLER-porten 107"samt dens forbindelse med omstillingsorganet 31 også utelates.

Bearbeiding av signalet fra stillingsføleren 27 for innstilling av reduksjonsskiven 12 finner natuligvis sted på analog måte. Enheten 100 kan også være oppbygd på enklere måte, idet det f.eks. anvendes en algoritme som tar hensyn til avstanden fra stokkens rotende 10r for å velge hensiktsmessig tykkelse og bredde for det boremne 16, 17 som tas ut mellom reduksjonsskiven 11, 12 og det ytterste sagblad 14', 15'.

Det vil være åpenbart at oppfinnelsen også kan anvendes i et reduksjonssaganlegg med bare to sagblad, hvor valget står mellom å oppnå bare et sentrumsutbytte 22 eller et sådant utbytte 22 pluss et eller to ytterbord 20, 21 med eventuell mindre lengde.

Avhengig av tømmerstokkens lengde og koniske form kan trinnforskyvningen av den ene eller begge reduksjonsskiver gjentas-en eller flere ganger.

Til forskjell fra alle andre kjente metoder kan det i henhold til foreliggende oppfinnelse ikke oppstå undermålige ekstra sidebord, således at bort-sortering og opphugging av disse i et separat opphuggingsanlegg bortfaller. Videre oppnås ennu bedre råmaterialutbytte, idet et ekstra sidebord fremstilles så snart det foreligger muligheter for dette, idet minste på den ene side av stokken.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved bearbeiding av like lange tømmerstokker (10) som har avsmalnende form og hvis tverrsnitt således avtar langs stokkens lengdeakse (CS) fra rotenden (10r) til toppenden (10i), idet stokken med toppenden først mates gjennom en virkebearbeidingsmaskin, som langs sin senterlinje (CL) i matningsretningen først oppviser en planreduksjonsdel (50) som omfatter et par innstillbare reduksjonsskiver (11, 12) som ved hjelp av hvert sitt innstillingsorgan (31, 32) kan forskyves på tvers av stokkens lengdeakse, samt derpå en sagedel (40) med minst to sideveis innstillbare sagblad (14, 15, 18, 19) anordnet for å fraskille minst et sidebord (16, 17, 20, 21) på hver side av den planreduserte tømmerstokk (10a), mens stokkens tiltagende bredde (x^ + x^ ) fra toppenden mot rotenden måles kontinuerlig før stokken trer inn i planreduksjonsdelen (50), og reduksjonsskivenes innbyrdes avstand (I) trinnvis økes ved ethvert tidspunkt når det fremgår av måle-resultatet at minst et ekstra sidebord med fastlagt minstetykkelse (t^ , t^ ) kan oppnås mot rotenden, karakterisert ved at: a) i tillegg til nevnte minste bordtykkelse bestemmes som konstanter stokkenes totallengde (1) samt et godtagbart side- bords minstelengde (1 . ) og minste blekebredde (h . ), ^ min ^ min ' b) en gjennommatet stokks tiltagende bredde utledes ved separat på hver side av stokken å avfø le avstanden (x^ , x2 ) mellom bearbeidingsmaskinens senterlinje og hver av stokkens ytterste sidekanter, c) ut ifra den konstante totallengde fastlegges kontinuerlig den gjennommatede stokks gjenstående lengde (m) som ennu ikke er innført i bearbeidingsmaskinen, d) på grunnlag av den fastlagte minstetykkelse samt de av-følte avstander fra bearbeidingsmaskinens senterlinje til stokkens ytterste sidekanter på begge sider beregnes for hver gjenstående lengde blekebredden (h^ , ) for et mulig ekstra sidebord ved hjelp av formlene:

hvor h^ , er blekebreddene på henholdsvis den ene og den annen side, x^ , x,, er stokkens breddeandel målt fra bearbeidingsmaskinens senterlinje til stokkens respektive ytterste sidekontur på begge sider, s^ , s2 er avstanden fra nevnte senterlinje til de ytterste av nevnte sagblader (14 <1> , 15') og t^ , t2 er tykkelsene av ytterbordene (16,17), innbefattet en sagfugebredde (20a, 21a), og e) den gjenstående lengde (m) og den beregnede blekebredde (h-^, h2 ) sammenlignes med den tilsvarende fastlagte minsteverdi, og når begge sammenligninger viser at vedkommende minsteverdi er overskredet, trinnforskyves reduksjonsskiven utover på den side av stokken hvor nevnte sammenligningsresultat gjeldes, således at reduksjonsskivenes innbyrdes avstand øker.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at tø mmerstokkens sidekonturer avføles i lengderetningen i minst to forskjellige avstander foran reduksjonsdelen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, hvor dét mellom planreduksjonsdelen og sagdelen samt i forbindelse med hver reduksjonsskive er anordnet et sideforskyvbart føringsorgan for stokkene, karakterisert ved at nevnte føringsorgan forskyves utover med en forut bestemt forsinkelse i forhold til reduksjonsskivens nevnte utoverrettede forskyvning.

4. Anordning for bearbeiding av tømmerstokker ved en fremgangsmåte som angitt i krav 1-^ 3, og som omfatter en virkes-bearbeidingsmaskin som langs en felles senterlinje (CL) omfatter en planreduksjonsdel (50) med to innstillbare reduksjonsskiver (11, 12) som ved hjelp av hvert sitt instillingsorgan (31, 32) kan forskyves på tvers av maskinens senterlinje, samt en sagedel (40) med minst to sideveis innstillbare sagblad (14, 15, 18, 19) anordnet for å avskille minst et sidebord (16, 17, 20, 21) fra den planreduserte stokk, en transport-anordning (13) for fremfø ring av stokkene gjennom bearbeid-ingsanlegget, en måleanordning (27, 28, 27', 28') for avføling av vedkommende stokks sidekonturer i lengderetningen samt deres avstand fra bearbeidingsmaskinens senterlinje, og på dette grunnlag kontinuerlig utledning av stokkens tiltagende bredde (x-^ + x^ ) fra toppenden mot rotenden, samt en elektronisk beregningsenhet (100) for mottagelse av de utledede måleresultater og innrettet for på dette grunnlag å frembringe styresignaler til innstillingsorganene for trinnvis forskyvning av disse når det fremgår av måleresultatene at minst et sidebord med fastlagt minstetykkelse (t^ , t^ ) kan oppnås mot rotenden, karakterisert ved at elektronikkenheten (100) omfatter en sammenligningskobling som tilfø res de målesignaler som avgis fra måleanordningen (27, 28, 27', 28'), samt målesignaler som avgis fra en måleenhet som med utgangspunkt fra stokkens fastlagte totallengde kontinuerlig utleder den gjennommatede stokks gjenstående lengde (m) før innføringen i bearbeidingsmaskinen, og er anordnet for å sammenligne de angitte målesignaler med lagrede eller tilførte dataverdier, som henholdsvis tilsvarer minste leng^ de (1 mm ) minste blekebredde (h . ) og nevnte minste tykkelse (t,, min ^ * 1' t^ ) for et godtagbart ekstra sidebord på minst en side av tømmerstokken, samt er innrettet for når samtlige sammenligninger viser at nevnte minsteverdier er overskredet, å avgi fra elektronikkenheten (100) til innstillingsorganet (31, 32) på vedkommende side av tø mmerstokken et styresignal for utlø sning av utoverrettet trinnforskyvning av reduksjonsskiven (11, 12) på denne side, således at reduksjonsskivenes innbyrdes avstand øker.

5. Anordning som angitt i krav 4, og hvor det mellom planreduksjonsdelen (50) og sagdelen (40) er anordnet et forskyv-bart sidefø ringsorgan (23, 24) for stokkene, karakterisert ved at hvert sideføringsorgan er tilordnet et separat innstillingsorgan (23a, 24a) for side-forskyvning av vedkommende føringsorgan med forut bestemt forsinkelse i forhold til vedkommende reduksjonsskives trinnforskyvning utover.