NO814351L - Apparat for aa frembringe en roterende magnetisk boerste - Google Patents

Abstract

En anordning for å danne en roterende magnetisk børste (7) omfatter et hult sylinderformet legeme (11) med permanentmagnet-strimler (111) anordnet aksialt langs legemets omkretsflate.Disse strimler har utoverrettede magnetpoler i et mønster hvori nordpoler og sydpoler forekommer avvekslende langs legemets omkretsflate. Et rør (13) av ikke-magnetisk material omgir legemet uten å berøre det. Dette rør er anordnet for å motta partikler av magnetisk pulver på sin ytre overflate, idet disse partikler bringes i rotasjon ved rotasjonsbevegelse av sylinderlegemet (11). Dette bringer et roterende skikt eller en "børste". (7) av magnetiske partikler til å dannes på nevnte rør. Sylinderlegemet (11) og røret (13) som omgir legemet har større lengde -. utstrekning enn børsten. Et endeparti av disse komponenter rager nemlig ut utenfor børsteområdet og omgis av en elektrisk stator (14) som driver legemet (11) i rotasjon under utnyttelse av de magnetpoler som danner børsten. Oppfinnelsegjenstande anvendes for å frembringe latente elektrostatiske avbildninger.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår utstyr for å frembringe en roterende magnetisk børste. Dette utnyttes særlig ved dannelse av en latent elektrostatisk avbildning i en elektrostatisk eller elektrofotografisk trykningsapparat, og særlig apparater for dokumentkopiering, slik som en dupli-

kator eller teleduplikator.

I det elektrostatiske eller elektrofotografiske avbildningsutstyr i et apparat for(dokumentkopiering, kopieres dokument-ene valigvis ved å utnytte data som er utledet ved analyse av et sådant dokument til å danne en elektrostatisk av-

bildning av dokumentet på en bærer ved hjelp av en elektrostatisk eller elektrofotografisk trykkemetode som avhenger av den foreliggende type av avbildningsutstyr, idet denne latente avbildning fremkalles ved hjelp av et fremkallings-middel og fikseres direkte på nevnte bærer eller overføres til et annet underlag (f.eks. papir), hvorpå det bilde som er utviklet og overført, fikseres.

I forskjellige slags avbildningsutstyr av disse typer, fremkalles det latente bilde i det som vanligvis kalles en frem-kallingsenhet ved at farvepartikler (f.eks. sorte partikler)

av en pulverfremkaller bringes tett inntil bæreren av det latente bilde som skal fremkalles, således at de elektrostatiske krefter fra de ladninger som utgjør det latente bilde trekker fremkallerpartiklene mot bæreren og holder den fast ved bæreroverflaten på de steder hvor billedladningene befinner seg, således at den latente avbildning derved gjøres synlig.

Fremkallingsmetoder som vanligvis benyttes og er kjent under betegnelsen den "magnetiske børste"-metode, slik som den fremgangsmåte som er beskrevet i US-patentskrift nr. 2,786.439, benytter for fremkalling et pulvermaterial av magnetiske partikler. Fremkallermateriale kan være av den type som omfatter to komponenter, og i dette tilfelle utgjøres vedkommende material av en blanding av fine farvede ikke-magnetiske _ partikler samt større magnetiske partikler, vanligvis jernpulver. Alternativt kan f remkallermaterialet utgjøres av en eneste komponent, som utgjøres av farvede partikler som inneholder en magnetisk forbindelse, slik som f.eks. magnetitt.- I samsvar med en kjent fremgangsmåte som er -beskrevet i US-patentskrift nr. 4.155.328, frembringes under påvirkning fra magnetiske drivkrefter et bestemt pulvermønster som minner om en roterende børste, av fremkallerpulver som trekkes ut fra en forhånds-tank. Bæreren av den latente avbildning beveges forbi den således dannede "børste",som strekker seg over hele bredden av bæreren i en retning vinkerett på bærerens bevegelse, således at hele bæreoverflaten sveipes av pulverbørsten som derved avgir farvede partikler av fremkallerpulver til de steder hvor billedladningene befinner seg, mens den magnetisk frem-bragte eller magnetiske børste stadig oppbygges på nytt for å kompensere for de avgitte partikler.

I samsvar med nevnte US-patentskrift nr. 4.155.328 er det kjent en fremkallerenhet som arbeider etter en sådan fremgangsmåte og benytter en fremkallerrnaterial av bare en enkelt komponent.

I denne fremkallerenhet er det apparat som anvendes for å

danne den magnetiske børste utstyrt med en kompakt stang med syrrmetriakse i lengderetningen, idet denne stang er montert slik at den kan dreie seg om nevnte akse og bære permanentmagneter på sin omkrets-flate. Et sylinderformet aluminiumrør omgir stangen som er utstyrt med magneter, og en motor montert i fremkallerenheten i satt stilling dreier stangen ved hjelp av en kobling om motoren og stangen. Hver magnet strekker seg parallelt med stangens akse over hele stangens lengdeutstrekning, bortsett fra dens ytterender som er smalere en resten av stangen. Disse ytterender en montert i to lagre og et av disse er koblet til motoren ved hjelp av koblingsutstyret. Magnetene er anordnet med jevne mellomrom rundt stangens omkrets-flate samt er anbragt slik at hver magnet på den side som ligger nærmest røret danner en magnetpol med motsatt polaritet i forhold til nabomagneten på hver side.

En jforrådstank forskyner røret med pulverfremkaller og under påvirkning av de nevnte magneter som roterer i et stykke med stangen, danner fremkallermaterialet et lag av pulverpartikler omkring røret, idet dette lag roterer i motsatt retning av stangen og herunder dannes den nevnte "børste" med omtrent samme lengdeutstrekning som magnetene.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å frembringe lettere, mindre omfangsrikt og billigere utstyr for å danne en sådan magnetisk børste.

Oppfinnelsen gjelder således et apparat for å danne en roterende magnetisk børste, idet apparatet omfatter en hovedsakelig sylinderformet legeme med symetriakse i lengderetningen og montert for rotasjonsbevegelse om denne akse, mens magnetiske poler på legemets ytre omkretsflate strekker seg parallelt med aksen med samme innbyrdes mellomrom og anbragt med nord- gg sydpol avvekslende rettet utover, og et rør av ikke-magnetisk material omgir nevnte legeme uten å berøre det samt er anordnet for å få sin ytre overflate dekket med magnetiske pulverpartikler over i det minste en del av sin lengdeutstrekning, idet drivut-styret er anordnet for å bringe legemet til å rotere inne i nevnte rør med det formål å danne et roterende partikkellag av det magnetiske pulver på rørets utside under påvirkning av de magnetiske poler som roterer innvendig i røret, således at det roterende lag av magnetiske partikler utgjør nevnte magnetiske børste.

På denne bakgrunn av kjent teknikk har anordningen i henhold

til foreliggende oppfinnelse som særtrekk at det sylinderformede legeme strekker seg utover det børstedannende område hvor det magnetiske partikler befinner seg i rotasjon, og har ved en ytterende et drivområde som ikke er beregnet på å dekkes av laget av magnetiske partikler, idet de magnetpoler også strekker seg over drivområdet samt er anordnet for å sam-arbeide med en elektromagnetisk stator med en indre sylinderflate dannet av magnetiske poler som er anordnet slik at sylinderlegemet kan bringes i rotasjon ved samvirke mellom polene i den elektromagnetiske stator og polene på legemet i nevnte drivområde, for derved å utgjøre nevnte drivutstyr.

Sylinderlegemet er fortrinnsvis innhult, og det rør som omgir legemet strekker seg fortrinnsvis over hele dets lengdeutstrekning, idet røret forløper mellom sylinderlegemetspoler

■ og polene i statoren som omgir legemets drivområde. Fortrinnsvis er statoren ringformet.

Særtrekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli bedre fortstått utifrå den følgende beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser skjematisk en enhet av magnetisk "børste" -type for fremkalling av en latent elektrostatisk avbildning i forbindelse med en billedbærer. Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom en anordning i henhold til oppfinnelsen og innrettet for anvendelse i den ovenfor nevnte fremkallerenhet. Fig. 3 viser et delsnitt langs en knekklinje III - III i fig. 2 av anordningen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 er en perspektiv-skisse av en delvis bortskåret ytter-ligere komponent av den anordning i henhold til oppfinnelsen .

som er vist i fig. 2./

Latente elektrostatiske avbildninger påføres en bærer 1 slik som en strimmel av det elektriske papir, hvilket vil si papir med et elektrisk ledende substrat dekket med et tynt dielektrisk skikt. De latente avbildninger dannes på det dielektriske skikt og de fremkalles i en fremkallerenhet som er vist i fig.

1. Det latente billedbærende dielektriske skikt på papirstrimmelen 1 løper gjennom en såkalt fremkallersone D, som strekker seg på langs tvers over hele strimmelens bredde og sørger for at. den latente avbildning fremkalles. Papiret drives trinnvis ved hjelp av en drivvalse 2 i samvirke med en drevet valse 3, idet papirstrimmelen kommer i inngrep mellom de j to valser 2 og 3 på et sted nedstrøms for fremkallersonen i retning av papirets bevegelse. Papiret holdes inntil frem kallersonen T ved hjelp av en faststående halvsylinderformet komponent 4. Mellom fremkallersonen og valseparet 2 og 3 passerer papirstrimmelen 1 gjennom en enhet for fiksering av det fremkalte bilde, men denne enhet er hverken vist eller beskrevet her, da den ikke har noen direkte forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Komponentene i fig. 1 er skjematisk vist i tverrsnitt i et vertikalplan perpendikulært på de horisontale rotasjonsakser for valsene 2 og 3.

Fremkallerenheten omfatter en tank 5 som' inneholder et billedfremkallerpulver som er betegnet med A og består av magnetiske partikler av enkeltkomponent-typen. Forrådstanken 5 er ut-ført i et ikke-magnetisk material og den:; lengdeutstrekning er meget lite større en bredden av papirstrimmelen. Tanken fylles fra oversiden og i dens bunn er en sliss 510 som billedfrem-kallerpulveret A passerer gjennom. Lengden av slissen 510 er hovedsakelig lik papirbredden og slissen forløper i sin lengderetning parallelt med rotasjonsaksene for valsene 2 og 3. Som vist har forrådstanken 5 f.eks. en flat bunn betegnet med 520, idet slissen 510 er anordnet mellom bunnen 520 av tanken og en langstrakt skråstilt tankvegg 530. Bunnen 520 og veggen 530 er med andre ord ikke sammenhengende. Den andre langvegg av forrådstanken, som kan være utført i et stykke av bunnen 520, er betegnet med henvisningstallet 540.

Forrådstanken 5 avgir fremkallerpulver A gjennom slissen 510 til en børstedannende anordning 6 i fremkallerenheten, hvorpå en roterende børste 7 av magnetiske fremkallerpartikler dannes. Etter at pulveret er mottatt fra tanken 5, bringer den børste-formede anordning 6 pulveret til å rotere om en sylinderflate som forløper parallelt med valsene 2 og 3, ved hjelp av roterende magnetiske krefter som opprettes av anordningen 6. Dette har den virkning at den roterende børste 7 frembringes i form av en slags roterende pulvermuffe, hvis lengdeutstrekning er hovedsakelig lik lengden av slissen 510, som i sin tur til-svarer bredden av papirstrimmelen 1. Børsten 7 sveiper over overflaten av de dielektriske skikt på papirstrimmelen 1, nett-opp der hvor den passerer gjennom fremkallersonen D. Denne fremkallersone utgjøres med andre ord av en del av børsten 7 som kommer i kontakt med papiret.

Mens den sveiper forbi papiret, etterlater børsten 7 partikler av billedfremkallerpulver A på papiret over de områder hvor latente- billeddannende elektriske ladninger befinner seg.

Det latente billedmønster gjøres således synlig på grunn av

det forhold at disse partikler, når de lades med en polaritet som er motsatt av de billeddannende ladninger (f.eks. som følge av turbulens i skiktet 7), trekkes de til og fastholdes på vedkommende steder, da de elektrostatiske krefter lokalt er sterkere enn de magnetkrefter som frembringes av anordningen 6. Den mengde fremkallerpulver som tapes av børsten 7 i fremkallersonen D kompenseres av det pulver som tilføres børsten fra tanken 5, og en mekanisk innstillings-innretning (ikke vist) som er anordnet for å konpensere den pulvermengde som tapes

av børsten 7 temmelig nøyaktig, hvorved kvaliteten av det fremkalte bilde vil bli bedre. Den pulvermengde som tapes er natur-ligvis en funksjon av ladningstettheten i det latent billed-mønster .

Den børstedannende anordning 6 er ikke vist i detalj i fig. 1, men er ganske enkelt angitt symbolsk som en sylinder, hvis sideflate utgjør den sylinderflate hvorpå børsten 7 dannes og roteres.

Den børstedannende anordning i henhold til oppfinnelsen er nærmere vist i figurene 2 til 4. Fig. 2 er et lengdesnitt gjennom den børsteanordning 6 som er montert i nevnte fremkallerenhet, og viser endeflater 10 og 10'i fremkallerenheten, som tanken 5 (ikke vist i fig. 2) strekker seg mellom. Snitt-planet i fig. 2 er ført gjennom fremkallersonen D, og viser

den papirstrimmel som sveipes av den magnetiske børste 7 som dannes av anordningen 6. Figurene 3 og 4 viser hver sin del av 'jden anordning 6 som vil bli nærmere beskrevet nedenfor

-under henvisning til figurene 2 til 4.

Anordningen 6 omfatter et hovedsakelig sylinderformet legeme symetrisk anordnet om en lengdeakse XX' samt utstyrt med permanente magnetpoler, som foreligger i et antall på 8 i det viste utførelseekesempel og er jevnt fordelt rundt sylinderlegemets omkretsflate.

Disse poler strekker seg parallelt med aksen XX'og er anordnet med jevn deling samt med nord- og sydpoler vekselvis motsatt rettet omkring omkretsflaten av nevnte sylinderlegeme, som er vist i tverrsnitt i fig. 3. Legemet 11 er lengre enn bredden av papirstrimmelen 1 og utgjøres av hul sylinderformet stålstav 10 med sirkulært tverrsnitt omkring aksen XX' samt utstyrt med magnetiske elastomer-strimler 111, som i et antall på 8 i foreliggende tilfelle er fast forbundet med utsiden av den hule stav 110. Disse strimler 111 strekker seg parallelt med aksen XX' og er anordnet på ensartet måte rundt omkretsflaten av staven 110 således at hver strimmel 111 har en utoverrettet magnetpol (nordpol eller sydpol), og hver sådan utoverrettet magnetpol har motsatt- polaritet av de utoverrettede magnetpoler på nabostrimlene på hver side. Nevnte utoverrettede poler på strimmelen 111 utgjør magnetpolene på det ovenfor nevte sylinderlegeme 11.

Fortrinnsvis er strimlene 111 avbrutt ved et første ringformet strimmelfritt parti på staven 110. Dette strimmelfrie parti er ganske enkelt oppnådd ved å skjære bort et avsnitt av hver strimmel, som således oppdeles i to deler. Den første av disse deler, som er angitt ved henvisningstallet Illa har hovedsakelig samme lengde som bredden av papirstrimmelen 1

og strekker seg fra den ene side av nevnte første ringformede parti til et punkt som ligger kort avstand fra den ene ytterende av staven 110, som således ender i et annet ringformet strimmelfritt parti. De andre deler som nevnte magnetiske strimler er oppdelt i, og som er betegnet med 111b, er meget kortere enn de første deler og befinner seg på den annen side av det første.ringformede strimmelfrie parti av staven 110 og strpkker seg hovedsakelig frem til den annen ytterende av staven.

De lengdeavsnitt av legemet 11 som de respektive deler 111 a og 111b av strimmelen 111 strekker seg over er henholdvis betegnet med lia og 11b, mens de ringformede strimmelfrie parti-

er av legemet 11 er betegnet med lic og lid, hvor lid betegner det nevnte strimmelfrie parti ved stavens ene ytterende.

Bortsett fra dets to ringformede strimmelfrie partier lic og

lid har legemet 11 ensartet tverrsnitt over hele sin lengdeutstrekning. ■

Det hule legemet 11 er montert på "to lagertapper 12 og 12'(ut-

ført f.eks. i polyamid), således at legemet kan rotere om aks-

en XX'. Lageret 12 er anbragt ved den ytterende som ligger nærmest avsnittet 11b, mens lageret 12' er plassert ved den ende som er nærmest partiet lid.

Et sylinderformet rør 13 omgir legemet 11 uten å komme i kon-

takt med dette og forløper koaksialt med legemet. Dette rør er utført i et ikke-magnetisk material, f.eks. aluminum og har meget liten veggtykkelse mens rørets innerdiameter ikke er meget større en ytterdiameteren av den hule stav 110 pluss tykkelsen av strimlene 111. Røret dekker legemet 11 langs hele sin lengdeutstrekning og er festet, f.eks. ved liming,

med lagrene 1-2 og 12', som også tjener som endeplater for anordningen 6.

Endeplatene 10 og 10' er utført med hver sin sirkelformede åp-

ning som røret 13 er ført gjennom. Røret 13 er litt lenger enn legemet 11 og strekker seg fra et sted lite utenfor endeplaten 10' gjennom området mellom endeplatene og videre uten-

for endeplaten 10. Inne i røret 13 strekker legemet 11 seg over nesten samme området med sine strimmelfrie ringformede partier 11b og lic plassert i nærheten av endeplatene, således at legemets langstrakte strimmelavsnitt lia strekker seg over størstedelen av avstanden mellom endeplatene, mens det kortere strimmelavsnitt 11b rager ut utenfor endeplaten 10.

I

Den magnetiske børste 7 som består av billedfremkallerpulver som avgis fra forrådstanken 5 (fig. 1), dannes på den måte som er angitt i det følgende rundt røret 13 over avsnittet Ila av legemet 11.

En ringformet elektromagnetisk stator 14 er anordnet rundt avsnittet 11b av legemet 11 og omgitt av legements sylinderrør 13. Dette vil si at statoren 14 er montert rundt det avsnitt av legemet 11 som rager ut utenfor endeflaten 10,.slik som beskrevet ovenfor. Statoren 14 er koblet til en vekselstrøm-kilde som ikke er vist. Dens arbeidsfuksjon er å bringe legemet 11 til å rotere inne i røret 13 om aksen XX'.

Statoren 14 er en enkelt-faset stator og er utstyrt med en magnetisk krets som består av tre komponenter med henvisnings-tallene 140, 141 og 142, som i det følgende vil bli kalt åket 140, åkplaten 141 og den ekstra åkplate 142, samt en magneti-seringsvikling 143 og en faseforskyverring 144.

En mer detaljert beskrivelse av statoren 14 vil nu bli gitt under nærmere henvisning til fig. 4.

Åket 140 og åkplaten 141 er hovedsakelig utformet av to partier, henholdvis 140a og 141a med sirkulær symetri og hver sin rør-formede del samt en innoverrettet ringformet del, hvilket vil si at hver av partiene 140a og 141a har hovedsakelig L-form-

et tverrsnitt med noe avrundet hjørnevinkel. Åket 140 og åkplaten 141-omfatter også flate tunger 140b og 141b som, slik det vil fremgå av den følgende beskrivelse, danner henholdsvis et første og et annet sett statorpoler samt derfor i det følg-ende vil bli henvist til som poldeler. Delen 140a passer inn i delen 141a således at de tilsammen danner en sammenstilling som er ringformet og har hovedsakelig U-formet aksialt tverrsnitt med U-formens åpning vendt mot innsiden av sammenstillingen. Fotpartiet av det L-formede tverrsnitt av åkplaten 141 danner foring på innsiden av et endeavsnitt av det L-formede tverrsnitt av åklegemet 140. Ved hjelp av korte festelengder

uten særlig betegnelse på tegningen er poltungene 140b og 141b forbundet med henholdsvis delene 140a og 141a samt rager ut innover fra disse for å danne sett av polstykker i innbyrdes fingerinngrep omkring aksen XX'.

De korte festelengder er bøyd hovedsaklig i 90° med flensene i det U-formede tverrsnitt av nevnte sammenstilling og lukker delvis U-formen. Poltungene i hver sammenstilling befinner seg således jevnt fordelt rundt en sylinderflate med diameter d som er mindre enn innerdiameteren av flenskant.ene på sammenstillingen 140, 141, men meget lite større enn ytterdiameteren av røret 13. Tungene 140b er innbyrdes like, liksom tungene 141b, og i det foreliggende eksempel er det ialt fire tunger av hvert slag, skjønt bare to tunger 140d og to tunger 141b er vist i fig. 4.

Den ekstra åkplate 142 utgjøres hovedsakelig av et flatt ringformet parti 142a med fire innbyrdes like flate tunger 142b (hvorav bare to er synlige i fig. 4) som danner et tredje polsett på statoren, slik det vil bli nærmere forklart senere, og omtales derfor også som poldeler. Det flate ringformede parti 142a er anordnet under det ringformede parti 141a av åkplaten 142 og er skilt fra dette parti av faseforskyvningsringen 144, idet partiet 142a er vesentlig smalere enn det ringformede parti 141a, men med hovedsakelig samme indre diameter. Hver av poltungene 142b er forbundet med den sirkelformede indre kant av det ringformede parti 142a over en kort festelengde som ikke bærer noen betegnelse, men er helt lik på alle poltunger 142b, således at tungene 142b tillates å danne 90° med det flate parti 142a. Disse poltunger er også jevnt fordelt rundt nevnte sylinderflate med diameter d, idet poltungene er anordnet i fingerinngrep mellom de to øvrige sett av poltunger.

Åket.140, åkplaten 141 og den ekstra åkplate 142, som f.eks. kan være utført i bløtt stål, har i dette tilfelle konstant tykkelse som er lik for alle de tre deler.

Faseforskyveringen 142 er utført i et ikke-magnetisk, elektrisk ledende material slik som f.eks. aluminium eller kobber, samt foreligger i form av en ring hvis innerdiameter er litt større enn diameteren d med tillegg av poltungenes tykkelse, idet ytterdiameteren er litt mindre enn innerdiameteren av det ringformede parti 141a av åkplaten.

Magnetiseringviklingen 143 utgjøres for det første av et iso-lerende hylster 1430 som hovedsakelig har form av en hul ring med rektangulært tverrsnitt og montert inne i den sammenstilling som dannes av partiene 140a og 141a, henholdsvis av åket og åkplaten, samt for det annet av en vikling 1421 innesluttet i nevnte hulring. Det ringformede hylster 1430 har aksiale ribber på utsiden av dens indre sylindervegg. Poltungene 140b og 141b og 142b er hver for seg anbragt mellom disse aksiale ribber og summen av poltungenes bredde overskider ikke 10d.

De forskjellige komponenter av statoren 13 er derfor sammenstilt på sådan måte at viklingen 143 befinner seg innesluttet i et slags ringformet bur som er avgrenset av de ringformede partier er delene 140a og 141a av henholdvis åket 140 og åkplaten 141,

av det sylinderformede parti av delen 140a av åket 140 samt endelig av en indre delvis åpen sidevegg som dannes av poltungene 140b, 141b og 142b. Det sylinderformede parti av delen 141a av åkplaten 141, det flate ringformede parti 142a av den ekstra åkplate 142 samt faseforskvyeren 144 i kontakt med partiet 142a befinner seg således alle innesluttet i nevnte ringformede bur.

Viklingshuset 1430 og f.eks. partiet 140a av åket 140 er utstyrt med åpninger (ikke vist) for gjennomføring av tilførselsledning-er mellom den tidligere nevnte vekselstrømkilde og viklingen.

I denne sammenstillingen er tungene på åket, åkplaten og den ekstra åkplate ført inn mellom hverandre for å avgrense en sylinderformet indre passasje med diameter d og en .-.midtakse som sammenfaller med aksen for viklingen 143 og faseforskyverringen 14 4, mens mellomrommene mellom tungene rundt omkretsen av det indre hulrom er utfylt av viklingsribber samt har konstant liten bredde. Det vil bemerkes at disse ribber ikke bare tjener til å korrigere den innbyrdes plassering av de komponenter som danner magnetkretsen i statoren 14, men og-

så fastholder disse forskjellige komponenter som presspasset i innbyrdes stilling.

Poltungene 140b og 141b strekker seg over omtrent to tredje-deler av viklingens aksiale lengdeutstrekning, mens poltungene 142b bare strekker seg over omtrent halvparten av denne lengde.

For enkelthets skyld er alle de nevnte tunger vist med samme bredde i fig. 4. I praksis er imidlertid fortrinnsvis tungene 142b smalere enn tungene 141b som i sin tur er smalere enn tungene 140b. Poltungene 140b har således en overflate som er omtrent lik summen av overflaten av poltungene 140b og overflaten av poltungene 142b. Tungene 140b danner et første sett av hovedpoler i statoren 14", mens poltungene 141b og 142b

(som strekker seg aksialt i motsatt retning av poltungene 140b)

danner henholdvis et annet sett av hovedpoler og et sett ekstra poler tilordnet det annet sett av hovedpoler. Når statoren magnetiseres vil det foreligge en liten faseforskjell mellom den magnetiske flux i det annet sett av hovedpoler og magnetfluxen i ekstrapolene, på grunn av faseforskyverringen 144, mens det samtidig foreligger en faseforskjell på omtrent 180° mellom magnetfluxen i det første sett av hovedpoler og den magnetiske flux i de øvrige to polsett.

Som angitt ovenfor er statoren 114 anbragt rundt delen 11b av legemet 11, idet denne del befinner seg hovedsakelig inne i det indre hulrom som avgrenses av poltungene. Det sylinderformede rør 13 av ikke-magnetiske material strekker seg også inn i hulrommet mellom polene i statoren 14 og polene på legmet 11.

Åket 140 i statoren 14 ligger an mot en 0-ring 15 som er friksjonstilpasset utenpå røret 13 og selv ligger an mot utsiden

av endeplaten 10, mens en avstandsplate 16 omgir nevnte O-ring. For å feste statoren 14 på endeplaten 10, er statoråket for-skynt .med festefingre DF (vist bare i fig. 2 hvor to fingre DF er angitt). Disse fingre strekker seg radialt utover fra

det flate ringformede parti av delen 140a idet statoren er festet ved hjelp av skrue som er ført gjennom hver finger DF

og avstandsplaten 16 samt står i gjengeinngrep med platen 10. Dette arrangement tjener ikke bare til å feste statoren 15

til endeplaten 10, men også til å holde fast den ene ende av røret 13 og således også lagret-12 og legemet 11. Det annen ende av røret 13 og legemet 11 er forbundet med endeplaten 10' ved hjelp av et lignende arrangement som omfatter en O-ring 15 friksjonstilpasset utenpå røret 13 i anlegg mot utsiden av endeplaten 10', en avstandsplate 16' som omgir O-ringen 15'

samt en festeskive 17 som holdes mot utsiden av sammenstillingen innbefattet lagret 12' ved hjelp av skruer som er ført gjennom avstandsplaten 16' og står i gjengeinngrep med endeplaten 10'. Videre er åkplaten 141 på statoren 14 utstyrt med stoppefingre DB (bare vist i fig. 2, hvor faktisk bare en eneste finger er angitt). Disse fingre strekker seg radialt innover mot aksen XX' fra det flate par 10 på delen 141a samt er innført i hakk som er anorndet for dette formål i lagret 12, som på denne måte hindres i å bevege seg aksialt i retningen X'X, men lagret hindres i aksial bevegelse i den motsatte retning XX' av skiv-en 17 .

I drift forskynes statoren 14 med vekselstrøm for å bringe legemet 11 til å rotere ved at statorpolene samarbeider med -polene på legemet 11, idet de strekker seg over delen 11b av legemet. Faseforskyverringen 144 sørger for en liten faseforskyvning

av magnetfluxen idet det annet sett av hovedpoler på statoren 14 i forhold til den magnetiske flux i statoren ekstrapoler,

for derved å muliggjøre selvstarting av den børstedannende anordning 6, som således starter asynkront og etter hvert går over til synkronrotasjon. Legemet 11 roterer da om aksen XX' med et omdreiningstall på f/4 i det omtalte utførelse-eksempel, hvor f er frekvensen av vekselstrømmen til statoren.

Det vil observeres at rotasjonsretningen for legemet 11 er bestemt av den rekkefølge hvori hovedpolene i det annet sett og statorens ekstrapoler er anordnet mellom hovedpolene i det første sett.

Billedfremkallerpulver er påført røret 13 som er anordnet langs slissen 510 i tanken 5 (fig. 1) over delen lia av legemet 11 samt i meget kort avstand fra slissen. Under påvirkning av de permanente magnetpoler på legemet 11 som roterer om aksen XX' inne i røret og drevet av statoren 14, vil billedfremkaller-pulveret danne et skikt eller en muffe av partikler langs delen lia på rørets utside. Dette skikt eller lag roterer motsatt av omdreiningsretningen for legemet 11 og danner en roterende magnetisk børste 7 som sveiper over strimlen 1 der hvor denne passerer like inntil røret 13. Det vil bemerkes at utsiden av røret 13 langs delen lia av legemet 11 danner den sylinderflate som er nevnte ovenfor under henvisning til fig. 1.

Det vil også bemerkes at O-ringene 15 og 15' ikke bare er anordnet for å holde røret 13 i stilling, men også for å gi god tetning og utelukke den mulighet at fremkallerpulveret lekker ut fra den sone som er. avgrenset av endeplatene 10 og 10'. En sådan lekkasje er allerede i det foreliggende eksempel begrenset av de polfrie partier av legemet 11 på hver side av dele lia som strekker seg langs slissen 510 i tanken 5 for fremkallerpulver.

Oppfinnelsen er ovenfor blitt beskrevet ved hjelp av en spesiell utførelse, men det er helt åpenbart at denne utførelse kan være gjenstand for modifikasjoner og/eller at visse komponenter kan erstattes med annet, tekniske likeverdig utstyr. Skjønt det ofte er mindre fordelaktig i praksis, kan særlig de permanenete magnetpoler på det legeme som befinner seg inn i det sylinderformede rør strekke seg kontinuerlig langs hele legemets legndeutstrekning, mens det sylinderformede rør eventuelt bare omgir permanentmagnetene over det område av anordingen 6 hvor den magnetiske børste skal dannes. Videre kan den elektromagnetiske stator være forskjellig fra den som er beskrevet, Statoren kan f.eks. ha en magnetkrets av den type som består av en laminat-pakke med polstykker. I- alle tilfeller må imidlertid statoren være innrettet slik at den bringer legemet med permanentmagneter til å rotere ved samvirke mellom statorens poler, som omgir et sylinderformet hulrom, med magnetpolene på sylinderlegemet over et lengdeavsnitt av dette legemet som rager utover det magnetiske børste-område og er ført inn i statorens indre hulrom.

Videre er det helt åpenbart at oppfinnelsen ikke er begrenset til det spesielle utførelseeksempel som er beskrevet ovenfor, men har en langt mer omfattende ramme.

Claims (5)

1. Anordning for å danne en roterende magnetiske børste, idet apparatet omfatter et hovedsakelig sylinderformet legeme med en symetriakse i lengderetningen og montert for rotasjon om denne akse samt utstyrt med magnetpoler som strekker i sylinderlegemets lengderetning på dets omkretsflate parallelt med aksen med en ensartet innbyrdes mellomrom samt med avvekslende utoverrettet nprd- og sydpoler, et rør utført i ikke-magnetisk material og som omgir legemet uten å berøre det samt er anordnet for å få sin overflate dekket med magnetiske pulverpartikler over i det minste en del av rørets lengdeutstrekning, samt drivutstyr for å bringe legemet til å rotere inn i nevnte rør med det formål å danne et roterende partikkelskikt av det magnetiske pulver på rørets overflate, således at dette roterende magnetiske partikkelskikt utgjør den tilsiktede magnetiske børste over nevnte del av rørets lengdeutstrekning, karakterisert ved at legemet (11) strekker seg utenfor det børstedannende område (lia) hvor de magnetiske partikler roterer, samt har en drivende endedel (11b) som er anordnet for ikke å dekkes av nevnte skikt (7) av magnetiske partikler, idet nevnte magnetpoler (111) strekker seg over den drivende del som samarbeider med en elektromagnetiske stator (14) som på sin innside har magnetiske poler som er anordnet slik at sylinderlegemet bringes i rotasjon ved sam-arbeide mellom statorens magnetpoler og magnetpolene på legemet over den drivende del, for dannelse av nevnte drivutstyr.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivelegemet (11) er hult.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte rør (-13) omgir sylinderlegemet (11) over hele dets lengdeutstrekning, idet røret strekker seg mellom magnetpolene på legemet og statorens poler i nevnte drivende del av legemet.

4. Anordning som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at statoren (14) er ringformet .

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at statoren (14) har en magne-tiseringsvikling (143), en magnetiske krets bestående av tre komponenter (140, 141, 142) sammenstilt til å danne et ringformet bur som omslutter,viklingen samt også en faseforskyverring (144), mens de elektromagnetiske poler dannes av tunger (140b, 141b, 142b) som danner en sylinderformet, delvis gjennom-brutt innervegg av statorburet som omgir nevnte sylinderformede hulrom hvori den drivende del (11b) av sylinderlegemet (11) er anordnet, idet nevnte tunger tilhører hver sin av magnetkretsens tre komponenter og danner to sett hovedpoler og et sett e.ktra poler. \